NYNORSK UTGÅVE. Karriererettleiing og vaksne

Transkript

1 NYNORSK UTGÅVE Karriererettleiing og vaksne

2

3 Karriererettleiing og vaksne

4 ISBN 10: ISBN 13: Oslo, 2008 Trykk: Lobo Media

5 Forord Vox har ansvar for å ta vare på vaksne sine behov og rettar til læring i arbeidslivet og i utdanningssystemet. I denne undersøkinga har vi sett på korleis vaksne blir tekne vare på i det arbeidet fylkeskommunane gjer innafor karriererettleiing. Vi har kartlagt kor langt fylkeskommunane er komne i arbeidet med å etablere partnarskapar for karriererettleiing, og i kva grad vaksne er inkluderte i tilbodet fylkeskommunane etablerer innan karriererettleiing. Prosjektgruppa har vore samansett av seniorrådgivar Bente Søgaard, som har leidd prosjektet og skrive rapporten, og prosjektmedarbeidar Marita Nodland. Dokumentasjonseininga i Vox har hatt ansvaret for prosjektet. Referansegruppa har vore samansett av seniorrådgivar Ingunn Hagen frå Arbeids- og velferdsdirektoratet, seniorrådgivar Lone Lønne Christiansen frå Utdanningsdirektoratet og underdirektør Vigdis Haugerud. Vi takkar fylkeskommunane for at dei har stilt opp til intervju og velvillig gitt informasjon. Takk også til Arbeids- og velferdsdirektoratet og Utdanningsdirektoratet for at dei har delteke i referansegruppa og komme med nyttige innspel og tilbakemeldingar undervegs i prosjektet. Oslo, desember Turid Kjølseth 1 Karriererettleiing og vaksne

6 Innhald Forord Innhald Innleiing Målsetjing, planlegging og gjennomføring av prosjektet Grunnlagsmateriell, omgrepsavklaringar og situasjonsskildring Føringar frå Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet Karriererettleiing Eksisterande tilbod for vaksne i fylkeskommunane Lovforankring Oppbygning av rapporten Resultat Tilbod om karriererettleiing for vaksne Fylkeskommunar som opplyser at dei ikkje har tilbod Fylkeskommunar som opplyser at dei har eit tilbod Omfang av partnarskapar for karriererettleiing Lokale partnarskapar Styringsgruppe Regionale partnarskapar Oppsummering av omfanget av partnarskapar og tilbod om karriererettleiing for vaksne Andre funn og opplysningar Omfanget av og behovet for karriererettleiing Deltakarar i partnarskapane Er tiltaka eit resultat av eige initiativ eller eit resultat av sentrale føringar? Organisering av tilbodet Prosjekt eller permanent tilbod? Innhald og lokalisering Planlagde tiltak Kompetansekrav og kompetanseutvikling for tilsette som har karriererettleiing som arbeidsfelt Oppsummering Vurderingar og tilrådingar Omgrepsavklaringar Nasjonale føringar Vaksne og karriererettleiing Utdanning innan karriererettleiing Registrering av førespurnader Vedlegg Vedlegg Vedlegg Karriererettleiing og vaksne 2

7 1 Innleiing Vox har i tildelingsbrevet for 2006 frå Kunnskapsdepartementet fått i oppdrag å ta del i arbeidet med å styrkje karriererettleiing i eit livslangt perspektiv. Arbeidet skal gjerast i samarbeid med Utdanningsdirektoratet og Aetat (no Arbeids- og velferdsetaten). 1 Vox har kartlagt fylkeskommunane sitt arbeid med å organisere regionale partnarskapar for karriererettleiing og tilbodet om karriererettleiing for vaksne. Denne rapporten gir eit bilete av statusen på dette området i fylkeskommunane per august Vox har i denne rapporten teke utgangspunkt i dei opplysningane informantane våre gav i intervjua. Det er ikkje henta inn informasjon på andre måtar. Det er heller ikkje gjort oppdateringar på eventuelle endringar i fylkeskommunane i månadene mellom intervjutidspunktet og fullføringa av rapporten. Ein må difor ta høgd for at det kan liggje føre informasjon om aktivitetar som ikkje er skildra i rapporten. 1 NAV og Arbeids- og velferdsetaten blei oppretta i den perioden informasjonen blei innhenta og rapporten skriven. Vi har valt å bruke dei noverande namna jamvel om grunnlagsdokumenta og fylkeskommunane har brukt nemninga Aetat. 3 Karriererettleiing og vaksne

8 2 Målsetjing, planlegging og gjennomføring av prosjektet Dette prosjektet har som målsetjing å kartleggje omfanget av og innhaldet i karriererettleiinga for vaksne, og utvikle kunnskap om kor langt fylkeskommunane har kome i arbeidet med å etablere regionale partnarskapar for karriererettleiing. Vidare har vi sett på i kva grad vaksne er inkluderte i den innsatsen fylkeskommunane gjer på feltet, og kva for konkrete tilbod som finst for vaksne. For å syte for eit samarbeid mellom Utdanningsdirektoratet, Arbeids- og velferdsetaten og Vox blei det oppretta ei referansegruppe med representantar frå dei tre organisasjonane. Referansegruppa har hatt to møte. I tillegg har det vore kontakt i form av telefonar og e-post. Referansegruppa har hatt prosjektmandatet, spørjeskjemaet 2 og rapporten til gjennomsyn og vurdering. Vox arrangerer nettverksmøte med koordinatorane for vaksenopplæring i fylkeskommunane to gonger i året. På nettverksmøtet i april 2006 informerte Vox om prosjektet og bad om å få namn og kontaktinformasjon på personar i fylkeskommunane med ansvar for karriererettleiing. Vox sende i juni 2006 brev til fylkeskommunane der vi informerte om spørjeundersøkinga og opplyste om når vi ville kontakte dei. 3 I brevet nemnde vi den kontaktpersonen vi hadde fått oppgjeve, og bad om å få tilbakemelding viss dette ikkje var den korrekte personen. Gjennomføringsperioden for spørjeundersøkinga blei sett til veke 26 og 27, med høve til å supplere med intervju i august/september. Då vi ringde kontaktpersonane i denne perioden, spurde vi om det passa å bli intervjua. Viss det ikkje passa, avtala vi nytt tidspunkt. På grunn av ferieavvikling og sjukemeldingar fekk vi i den første intervjurunden ikkje tak i kontaktpersonane i sju fylkeskommunar. Seks av desse fekk vi kontakt med i den andre runden. Det blei gjennomført tolv intervju i veke 26 og 27 og seks intervju i veke 36 og 37. Det har ikkje lykkast å få gjennomført intervju med Nord-Trøndelag fylkeskommune. Under intervjua har ein person i prosjektgruppa hatt ansvaret for å stille spørsmåla, og ein annan har notert svara. Ved eitt av intervjua var det berre éin frå Vox som gjennomførte intervjuet. Informantane har vore den personen i kvar fylkeskommune som har hovudansvaret for arbeidet med karriererettleiing. Intervjua tok mellom 20 og 60 minutt, avhengig av kor mykje den einskilde hadde å fortelje om karriererettleiing i eigen fylkeskommune. I innleiinga til kvart intervju definerte vi omgrepet karriererettleiing slik det blir brukt i denne rapporten. Alle informantane gav uttrykk for at dei delte denne oppfatninga av karriererettleiing. Det blei innleiingsvis også vist til det brevet Vox i forkant av intervjuet hadde sendt til fylkeskommunen, til St.meld. nr. 30 ( ) Kultur for læring, St.prp. 1 ( ) og brev av frå Utdanningsdirektoratet til fylkeskommunane. 4 2 Vedlegg 1 3 Vedlegg 2 4 Vedlegg 3 Karriererettleiing og vaksne 4

9 3 Grunnlagsmateriell, omgrepsavklaringar og situasjonsskildring 3.1 Føringar frå Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet I St.meld. nr. 30 ( ) Kultur for læring står det: 5 Etter departementets vurdering vil et koordinerende organ for utdannings- og yrkesrådgivning på regionalt nivå kunne styrke rådgivningstjenesten ved at den kan bistå skoleeiere og skoler med oppdatert informasjon. Det koordinerende organet kan videre tilby skolering, initiere forsøk og iverksette strategier for å bidra med rådgivning av høy kvalitet. For at et slikt organ skal fungere godt, bør skole, Aetat, arbeidslivets organisasjoner, næringsliv, høyere utdanning og andre offentlige og private instanser involveres. Det vil kunne ivareta behovet for en koordinert veiledningstjeneste for voksne, jf. omtalen av voksne i kap. 10. Etter departementets vurdering kan et regionalt partnerskap være en god måte å ivareta samarbeidsoppgavene og involvere partene på. Departementet vil derfor, i samarbeid med berørte parter, ta initiativ til etablering av regionale partnerskap for utdannings- og yrkesrådgivning på fylkesplan og bistå med nødvendig støtte som skolering mv. Fylkeskommunen får ansvar for at slike partnerskap blir etablert, og avgjør selv hvordan dette skal gjøres. Departementet vil bidra økonomisk til å etablere noen utvalgte forsøksprosjekter av denne typen for å vinne erfaring med ulike modeller. Departementet føreslo i meldinga: Det tas initiativ til etablering av regionale partnerskap for utdannings- og yrkesrådgivning på fylkesnivå. Vi forstår det slik at departementet i meldinga seier at det ønskjer høgare kvalitet på karriererettleiinga, at vaksne skal vere ein del av dette, og at partnarskapane skal etablerast på fylkesnivået. Hausten 2005 løyvde Kunnskapsdepartementet 1,5 millionar kroner til eit forsøksprosjekt som Utdanningsdirektoratet fekk forvaltningsansvaret for. I brev av informerte direktoratet om at fylkeskommunane har høve til å søkje om midlar. Direktoratet sette ned ei referansegruppe med representantar frå Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Arbeids- og velferdsetaten, KS, NHO, LO, Utdanningsforbundet og Utdanningsdirektoratet. Referansegruppa behandla dei innkomne søknadene, og midlane blei fordelte likt mellom tre fylkeskommunar: Akershus, Telemark og Nordland. Desse tre pilotfylka har også i 2006 motteke prosjektmidlar tilsvarande det dei fekk i Prosjektperioden er sett til Det er førebels ikkje sett av meir midlar korkje til prosjekt eller til anna generell støtte for å stimulere til etablering av regionale partnarskapar for karriererettleiing eller anna styrking av karriererettleiinga i fylkeskommunane. 5 Kap. 5.5, side Karriererettleiing og vaksne

10 Utdanningsdirektoratet sende den eit brev til fylkeskommunane der det står at dei [ ] forventer at fylkeskommunene tar ansvar for å styrke karriereveiledningen i et livslangt perspektiv ved å organisere partnerskap for karriereveiledning i fylkene. Vidare skriv direktoratet: Målet for partnerskap for karriereveiledning er å utvikle et forpliktende partnerskap for koordinering og samarbeid om karriereveiledning i et livslangt perspektiv i hvert fylke. Partnerskap for karriereveiledning bør omfatte flest mulig av de aktuelle aktørene i et reelt forpliktende samarbeid og partnerskap. Det forutsettes at Partnerskap for karriereveiledning er forankret i fylkeskommunen. Fylkeskommunen bør kunne bidra med egne midler, samtidig som tiltaket skal bidra til bedre utnyttelse av eksisterende ressurser, nettverk og kompetanse. Utdanningsdirektoratet seier i det same brevet: Utdanningsdirektoratet vil kunne tilby veiledning og støtte til de fylkene som ikke er tatt ut som forsøksfylker, og være en diskusjonspartner for fylkene gjennom egne møter. Direktoratet vil også bistå med nødvendig støtte som skolering, dersom det er behov for det. Utdanningsdirektoratet presenterer resultatmåla for partnarskapane slik: tilby en bedre og mer helhetlig karriereveiledning i et livslangt perspektiv gjøre det enklere å finne fram i tilbudet om veiledning styrke den regionale koordineringen og samordningen av karriereveiledning på tvers av aldersgrupper fremme samordning og løsninger som ivaretar de ulike brukergruppenes interesser og behov lokalt og regionalt tydeliggjøre roller og oppgaver mellom etater og samarbeidsparter på karriereveiledningsfeltet styrke arbeidet med karriereveiledning i grunnskolen og videregående opplæring styrke arbeidet om karriereveiledning som virkemiddel inn mot arbeidslivet og arbeidsmarkedspolitikken Slik vi tolkar brevet frå Utdanningsdirektoratet, blir fylkeskommunane pålagde å opprette partnarskapar for karriererettleiing uavhengig av om fylka har fått prosjektmidlar eller ikkje. Slik vi ser det, gjev ikkje direktoratet nokon føringar på om partnarskapane skal vere regionale eller lokale, medan St.meld. nr. 30 seier at partnarskapane skal vere regionale. Vi ser likevel at bruken av lokal og regional kan forståast ulikt avhengig av kven som bruker omgrepa. Når omgrepet regionalt blir brukt på nasjonalt nivå, meiner ein på fylkesnivået. Når fylkeskommunane bruker omgrepet regionalt, tilsvarar dette omgrepet lokalt hos nasjonale/sentrale styresmakter. Til liks med dei meiningane departementet gjev uttrykk for i St.meld. nr. 30, seier Utdanningsdirektoratet i brevet sitt at vaksne skal reknast som ein inkludert del av satsinga når direktoratet understrekar at ein skal sjå karriererettleiinga i eit livslangt perspektiv. Vidare er det klart at partnarskapar for karriererettleiing er eit fylkeskommunalt ansvar. Utdanningsdirektoratet har ikkje gjeve direkte føringar på andre tiltak enn partnarskapar for karriererettleiing. Men måla er blant anna at slike partnarskapar skal bidra til ei heilskapleg karriererettleiing og resultere i eit tilbod som det er enklare å finne fram i for brukarane. Karriererettleiing og vaksne 6

11 3.2 Karriererettleiing Med karriererettleiing forstår vi både yrkes- og utdanningsrettleiing. Rettleiinga skal ikkje berre gjelde utdanning, men også yrkesval. Vidare er rettleiing noko meir enn informasjon, og det skal innebere ein prosess der refleksjon og motivasjon er viktige faktorar ved sida av informasjon. Når det gjeld karriererettleiing i eit livslangt perspektiv, forstår Vox det slik at tilbodet om rettleiing skal gjelde heile befolkninga, og ikkje bli knytt opp mot avgrensa grupper, til dømes ungdom og vaksne som har rett på opplæring. Tilbod som berre omfattar vaksne som har rett på opplæring i til dømes norsk, grunnskole eller vidaregåande skole, er etter Vox oppfatning ei avgrensing av målgruppa som medfører at målsetjinga om karriererettleiing i eit livslangt perspektiv ikkje er godt nok sikra. Dessutan meiner vi at innhaldet i rettleiinga må vere noko meir enn informasjon om rettar, prosedyrar og eit eige fylkeskommunalt tilbod om opplæring. Vi meiner vidare at det ikkje er i samsvar med intensjonane i St.meld. nr. 30 og føringane frå Utdanningsdirektoratet dersom vaksne som søkjer råd om anna enn vidaregåande opplæring, berre får informasjon om kor dei kan vende seg. Tilvising er ikkje rettleiing. 3.3 Eksisterande tilbod for vaksne i fylkeskommunane Som eit resultat av innføringa av rettar for vaksne innan vidaregåande opplæring og systemet med å få vurdert og verdsett realkompetanse opp mot læreplanane i den vidaregåande skolen, har fylkeskommunane organisert tilbod for å ta hand om dei rettane og behova vaksne har. Alle fylkeskommunane har eitt eller fleire senter som vaksne kan vende seg til for å få informasjon og hjelp i samband med vidaregåande opplæring. Desse sentra er i all hovudsak lagde til opplæringssenter for vaksne eller i tilknyting til vidaregåande skolar. Sentra har opparbeidd seg kompetanse på tilbod innafor vidaregåande opplæring i eige fylke, og mange stader finn ein også kompetanse om den lokale arbeidsmarknaden. Fylkeskommunane bruker ulike namn og nemningar på sentra sine. I denne rapporten har vi valt å kalle alle sentra vaksenopplæringssenter, uavhengig av om den korrekte nemninga i den einskilde fylkeskommunen er ressurssenter, OPUS, servicesenter eller godkjenningssentral. 3.4 Lovforankring Opplæringslova 9-2 gjev elevar i grunnskole og vidaregåande skole rett til nødvendig rettleiing om utdanning, yrkestilbod, yrkesval og sosiale spørsmål. Opplæringslova 4A-8 gjev vaksne som har rett til opplæring etter 4A-1 og 4A-2, rett til rådgjeving for å kartleggje kva for tilbod dei har behov for. Tidlegare var Aetat/Arbeidsdirektoratet gjennom sysselsetjingslova 1 pålagde å samordne all offentleg verksemd i samband med yrkes- og utdanningsrettleiing i Noreg. Dette pålegget er no fjerna frå lovverket. 7 Karriererettleiing og vaksne

12 4 Oppbygging av rapporten Vi har valt å handsame svara frå fylkeskommunane i to hovudbolkar, og vi har då skilt mellom dei fylkeskommunane som har stadfesta at dei har eit tilbod om karriererettleiing på den eine sida, og dei som ikkje har det på den andre. Først omtalar vi dei fylkeskommunane som på intervjutidspunktet opplyste at dei ikkje hadde noko tilbod innan karriererettleiing for vaksne. Her har vi valt å leggje fram ei individuell oppsummering av den informasjonen kvar einskild fylkeskommune gav under intervjuet. Deretter ser vi på dei fylkeskommunane som opplyser at dei har eit tilbod om karriererettleiing for vaksne. I denne delen ser vi spesielt på innhaldet i tilbodet, og om det er etablert partnarskapar for karriererettleiing. Til slutt ser vi på kva for planar fylkeskommunane har framover, forventa omfang av karriererettleiing, og kompetansekrav og skolering av tilsette innan karriererettleiinga. Føremålet med denne undersøkinga og rapporten har vore å få eit bilete av kor langt fylkeskommunane har kome i arbeidet med å etablere partnarskapar for karriererettleiing, og i kva grad vaksne blir tekne vare på i arbeidet med å opprette tilbod innan karriererettleiing. Rapporten er meint som ein nasjonal tilstandsrapport med fagleg søkjelys på karriererettleiingsfeltet. Føremålet har ikkje vore å vise kor langt den einskilde fylkeskommunen har kome, og kva for tilbod som finst i dei ulike fylkeskommunane, og vi har difor valt å ikkje bruke namna på fylkeskommunane. Dei atten fylkeskommunane som er med i undersøkinga, blir omtala som Fk 1, Fk 2 og så vidare. Karriererettleiing og vaksne 8

13 5 Resultat 5.1 Tilbod om karriererettleiing for vaksne På spørsmålet om dei har eit tilbod om karriererettleiing for vaksne, svarar tolv av atten fylkeskommunar at dei har eit slikt tilbod, medan seks fylkeskommunar seier at dei per i dag ikkje har eit slikt tilbod. Dei svara fylkeskommunane gjev på spørsmål om innhaldet i tilbodet og kva målgrupper det er retta mot, syner eit meir nyansert bilete. Vi vil difor kome tilbake til omfanget av tilbod om karriererettleiing for vaksne seinare i rapporten. Når det gjeld spørsmålet om kven tilbodet er retta mot, syner dei andre svara i undersøkinga at dette i stor grad er prega av korleis den einskilde fylkeskommunen har organisert tilbodet sitt, kor i systemet informanten arbeider, og kva arbeidsoppgåver denne personen har i tillegg til karriererettleiing. Vidare viser det seg at fleire fylkeskommunar som har svara at dei har eit tilbod, i realiteten har utarbeidd planar, men førebels ikkje kome så langt i arbeidet at det er eit operativt tilbod. Også dette vil vi kome nærmare tilbake til i avsnittet om dei som har sagt at dei har eit tilbod. Først vil vi sjå nærmare på dei seks fylkeskommunane som har opplyst at dei ikkje har noko tilbod Fylkeskommunar som opplyser at dei ikkje har tilbod Det er seks fylkeskommunar som seier at dei ikkje har eit konkret tilbod om karriererettleiing til vaksne på intervjutidspunktet. Vi gjer her greie for kva som er gjort, og kva dei har planlagt å setje i gang i desse seks fylkeskommunane. Fk 1 har kome godt i gang med å etablere ein partnarskap for karriererettleiing. Dette arbeidet blei sett i gang i mai 2005, og utanom fylkeskommunen er deltakarane i partnarskapen NHO, KS, NAV, høgskole og universitet, fylkesmannen og ein lærarorganisasjon. LO er blitt invitert inn, men har førebels ikkje vore med på nokon møte. Partnarskapen ønskjer å sjå på karriererettleiing i eit livsløpsperspektiv, og målgruppa er ikkje avgrensa av alder eller rettar til opplæring. Partnarskapen ønskjer å vere ein ressurs for både ungdomsskolar og vidaregåande skolar, bedrifter og organisasjonar. Det er laga ei eiga heimeside for partnarskapen der medlemmene kan gå inn og hente informasjon som gjeld partnarskapen. Fylkeskommunen har ikkje planar om å opprette eit karrieresenter som det er mogleg å oppsøkje fysisk, eller etablere andre tiltak innan karriererettleiing utover den regionale partnarskapen. Fk 2 opplyser at dei har laga planar for karriererettleiing for ungdom, men fylkeskommunen har ikkje planar om å formalisere tiltak for vaksne. Vaksne har høve til å oppsøkje skolane og rådgivarane deira og få rettleiing der. I tillegg kan vaksne få rettleiing i samband med realkompetansevurdering på vaksenopplæringssentra. Informanten seier likevel at dei ønskjer å ha karriererettleiing også for vaksne. Fylkeskommunen har ikkje nokon etablert partnarskap for karriererettleiing, men har uformelle planar om eit samarbeid mellom skolar, bedrifter og opplæringskontor. Dei opplyser også at dei har ein partnarskap mellom vaksenopplæringa, NHO og LO i samband med samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunen og arbeidslivet om læring for vaksne. Fk 3 seier at dei har brukt mykje tid og ressursar på å lage ein plan for karriererettleiing. Ein partnarskap for karriererettleiing er politisk behandla og vedteken i hovudutvalet for utdanningssektoren i mai I 9 Karriererettleiing og vaksne

14 vedtaket står det at dei ønskjer eit betre samarbeid innan karriererettleiing i fylket, og fylkesutdanningssjefen får i oppdrag å ta initiativ til å opprette ein partnarskap for karriererettleiing. Det er nedsett ei styringsgruppe samansett av fylkesutdanningssjef, NAV og høgskolen, og det er planar om å innkalle partane i arbeidslivet til eit møte hausten Fk 3 opplyser at arbeidet med å realisere planane som blei utarbeidde i samband med søknaden om prosjektmidlar til Utdanningsdirektoratet, har stoppa opp. Dette blir grunngjeve med at søknaden om nasjonale midlar til prosjektet fekk avslag, og at det ikkje er sett av midlar korkje nasjonalt eller fylkeskommunalt til å få i gang dette arbeidet. Fk 4 har tilsett ein person i ei heil stilling for å ha ansvaret for rettleiingsfeltet i fylket, men søkjelyset er i hovudsak retta mot ungdommen. Det er eit ønske om å få dei vaksne med i fylkeskommunens planar innan karriererettleiing. Men dette er eit ressursspørsmål, og det er i dag vanskeleg å sjå ei økonomisk løysing på dette, med mindre det skulle kome statlege midlar som er sette av til føremålet. Det blir likevel peika på at dei vaksne indirekte er med når det gjeld vidaregåande opplæring, fordi tiltak som blir sette inn her, også vil kunne kome dei vaksne til gode. Vidare blir det opplyst at det som ligg inne i systemet for realkompetansevurdering, også grensar opp mot karriererettleiing. Fylkeskommunen har ikkje bestemt seg for nokon modell for arbeidet med karriererettleiing og difor heller ikkje sett i gang arbeidet med å etablere ein partnarskap for karriererettleiing. Fk 5 opplyser at dei har kome godt i gang med planlegginga. Fylkestinget er orientert om at fylkeskommunen arbeider med ein plan, og planen vil bli lagd fram i samband med behandlinga av budsjett og økonomiplan hausten Planen går mellom anna ut på å etablere ein fysisk rettleiingsarena. I tillegg er det ønskjeleg å lage ein informasjonskanal på nettet. Det er førebels ikkje teke stilling kor karrieresenteret skal lokaliserast, men dei tek sikte på eitt senter som skal dekkje heile fylket. Senteret og nettsida skal vere eit tilbod til alle innbyggjarane, uavhengig av alder, rettar og arbeids- og livssituasjon. I første omgang vil ein kjøre eit forprosjekt i 2007, deretter eit hovudprosjekt over to år, for så å gå over i ein driftsfase det tredje året. Det blei ikkje opplyst om det er planlagt å organisere ein partnarskap for karriererettleiing, men dei ser for seg eit samarbeidsorgan samansett av rådgivarar frå skolen, fagopplæring, bransjane gjennom opplæringskontora og NAV. Fk 6 opplyser at fylkeskommunen er godt i gang med å planleggje tiltak på karriererettleiingsfeltet. Dei ønskjer å ta utgangspunkt i den tilbodsstrukturen som allereie finst for vaksne gjennom dei vidaregåande skolane i fylket, og leggje tilbodet om karriererettleiing dit. Det vil vere rektor på den einskilde skolen som får ansvaret for tilbodet. Fylkeskommunen har planar om å omdisponere ressursar som allereie er sette av til vaksne. Saka vil bli lagd fram for den politiske leiinga i fylket på seinhausten 2006, og viss planane får tilslutning, vil arbeidet bli sett i gang Denne fylkeskommunen har formelt sett enno ikkje etablert nokon partnarskap for karriererettleiing, men fylkeskommunen har vore i kontakt med NAV og partane i arbeidslivet, og presentert saka for dei. Det er innkalla til eit drøftingsmøte i slutten av september Fylkeskommunen ønskjer at ei partnarskapsavtale skal liggje til grunn for arbeidet som skal gjerast innan karriererettleiing Fylkeskommunar som opplyser at dei har eit tilbod Tolv fylkeskommunar svarer at dei har eit tilbod om karriererettleiing for vaksne. Vi har valt å handsame desse fylkeskommunane samla og sjå kva dei tematisk har svara. På bakgrunn av dette vil vi gje ei vurdering av innhaldet i svara og sjå på om dei fylkeskommunane som har svara at dei har eit tilbod, faktisk har det. Vi stilte spørsmål om kva fylkeskommunen har gjort for å organisere partnarskap for karriererettleiing. Svara på dette spørsmålet blei langt meir omfattande og samansette enn vi hadde venta. Dei fleste fylkeskommunane gav så mykje informasjon på dette spørsmålet om fylkeskommunens tilbod, planar framover og organisering at mange av dei resterande spørsmåla meir fungerte som ein kontroll av allereie gjeven informasjon. Samstundes gav svara på dette spørsmålet, saman med spørsmålet om målgruppe for karriererettleiing, god informasjon om det faktiske tilbodet i fylkeskommunane, og dermed Karriererettleiing og vaksne 10

15 også eit godt høve til å samanlikne desse fylkeskommunane med dei seks fylkeskommunane som svara at dei ikkje hadde eit tilbod om karriererettleiing for vaksne. 5.2 Omfang av partnarskapar for karriererettleiing På spørsmålet om kva fylkeskommunen har gjort for å organisere partnarskap for karriererettleiing, svarar to (Fk 7 og Fk 8) at dei ikkje har nokon partnarskap, og at dei heller ikkje har planar om å setje i gang eit slikt tiltak. Ein fylkeskommune (Fk 9) opplyser at dei har ei partnarskapsavtale knytt til eit prosjekt som blei sett i gang for nokre år sidan, og at dei ikkje ser nokon grunn til å organisere partnarskap utover det som er naturleg i prosjekt som dette. Denne fylkeskommunen har også eit anna lokalt prosjekt som handlar om rettleiing ved eit vaksenopplæringssenter som blir avslutta i 2006, der det er oppretta ein lokal partnarskap. Desse tre fylkeskommunane opplyser altså at dei korkje har eller planlegg å organisere ein partnarskap for karriererettleiing på permanent basis. Når vi ser på svara på spørsmåla som handlar om dei andre tiltaka og målgruppene for tiltaka, viser det seg at dei tilboda desse tre fylkeskommunane har for vaksne, er knytte opp til opplæringstilbod innan vidaregåande opplæring og/eller språkopplæring for minoritetsspråklege. Rettleiinga blir knytt opp til informasjon og samtaler i samband med realkompetansevurdering for vaksne med rett til vidaregåande opplæring og/eller til inntakssamtaler med minoritetsspråklege som skal ha norskopplæring. Når det gjeld kven som får rettleiing, seier Fk 8 at berre vaksne med rett til vidaregåande opplæring er i målgruppa. Fk 9 nemner også andre målgrupper, men kommenterer at dette i hovudsak vil skje i situasjonar der fylkeskommunen kan gje tilbod om opplæring viss det er ledige plassar eller dei har prosjekt eller samarbeid med andre som har desse målgruppene som satsingsområde. Slik vi forstår det, er tilbodet Fk 7 viser til, knytt opp til informasjon og rettleiing til vaksne som planlegg opplæring i norsk, på grunnskole eller vidaregåande skole. Gjennom tilsendte skriftlege planar og Internettsida det blei vist til, finn vi ikkje at vaksne i dette fylket har tilbod om karriererettleiing i høve til det som går på yrkesval, og målgruppa for Internettsida er minoritetsspråklege, flyktningar og innvandrarar. Alle tre fylkeskommunane opplyser at dei tilboda dei har, var sette i gang før regional partnarskap for karriererettleiing blei initiert, og at måla for tilboda dei har, er knytte opp til andre satsingsfelt enn karriererettleiing. Det er lite i dei svara disse fylkeskommunane gjev, som tyder på at dei har planar om å setje i gang ytterlegare tiltak innan karriererettleiing retta mot vaksne. Ut frå dei opplysningane fylkeskommunane gjev, stiller vi spørsmål ved om Fk 7, Fk 8 og Fk 9 faktisk kan seiast å ha eit tilbod om karriererettleiing for vaksne, som dei sjølve opplyser at dei har. For oss kan det verke som om desse fylkeskommunane har ei anna forståing av karriererettleiing enn St.meld. nr. 30 og brevet frå Utdanningsdirektoratet. Når vi samanliknar tilbod og planar i Fk 7, Fk 8 og Fk 9 med tilbod og planar i dei seks fylkeskommunane (Fk 1 Fk 6) som opplyser at dei ikkje har noko tilbod, finn vi blant desse fleire døme på fylkeskommunar som har kome lenger i prosessen både med å etablere partnarskap for karriererettleiing og med å etablere eit operativt tilbod om karriererettleiing for den vaksne delen av befolkninga, enn vi finn hos Fk 7 Fk 9. Fk 10 opplyser at vaksne har tilgang til rådgivarteneste på dei vidaregåande skolane og i samband med realkompetansevurdering på vaksenopplæringssentra. Dette er tilbod vaksne har hatt uavhengig av initieringa av nye tiltak innan karriererettleiing. Men denne fylkeskommunen er på intervjutidspunktet i ferd med å innleie eit treårig prosjekt med sikte på å modernisere rådgjevingstenesta i grunnopplæringa, samarbeide med NAV og setje i gang både partnarskap for karriererettleiing og entreprenørskap. Det blir 11 Karriererettleiing og vaksne

16 opplyst at denne satsinga også skal inkludere vaksne. Fylkeskommunen har allereie sett i gang eit forprosjekt med tanke på både partnarskap, entreprenørskap og etablering av eit fysisk karriererettleiingstilbod. Viss vi ser på det reelle tilbodet innan karriererettleiing, kan heller ikkje denne fylkeskommunen seiast å ha eit tilbod per i dag. Den informasjonen som blir gjeven om planar og tilbod, samsvarar etter vår vurdering med situasjonen i fylkeskommunar som har sagt at dei ikkje har noko tilbod på intervjutidspunktet, men har planar om å etablere og setje i gang tilbod om karriererettleiing. Etter vår vurdering høyrer dei fire fylkeskommunane Fk 7, Fk 8, Fk 9 og Fk 10 til i same gruppe som dei seks fylkeskommunane som på intervjutidspunktet opplyser at dei ikkje har eit operativt tilbod om karriererettleiing for vaksne, jamvel om FK 10 skil seg ut frå dei tre andre ved å ha konkrete planar. Vi meiner difor at det på intervjutidspunktet er minst ti fylkeskommunar som ikkje har organisert ein partnarskap for karriererettleiing slik det er forventa frå Utdanningsdirektoratet, og at desse heller ikkje har eit operativt tilbod om karriererettleiing for vaksne som er i samsvar med dei føringane og definisjonane som det er gjort greie for i kap. 3.1 og 3.2 i denne rapporten. Seks av desse fylkeskommunane korkje har eller har planar om å organisere ein partnarskap for karriererettleiing slik det er forventa frå Utdanningsdirektoratet Lokale partnarskapar Tre fylkeskommunar (Fk 11, Fk 12 og Fk 13) opplyser å ha etablert lokale partnarskapar. Fk 11 har éin lokal partnarskap, medan Fk 12 og Fk 13 har fire lokale partnarskapar kvar. Vi har tidlegare kommentert at lokalt og regionalt kan oppfattast ulikt ut frå kva for forvaltningsnivå ein ser det. 6 St.meld. nr. 30 bruker omgrepet regional partnarskap i tydinga partnarskap på fylkeskommunalt nivå. Utdanningsdirektoratet skriv at fylkeskommunane skal ta ansvar for å organisere partnarskap for karriererettleiing, utan å bruke termane lokalt eller regionalt. Når nokre fylkeskommunar har valt å etablere lokale partnarskapar, kan dette difor tenkjast å vere innafor dei føringane som direktoratet har gjeve. Når fylkeskommunane sjølve omtalar desse partnarskapane, bruker dei ofte omgrepet regional partnarskap av di partnarskapane er plasserte i fylkeskommunane sine regionar. Når det gjeld målgruppa for satsinga på karriererettleiing og innhaldet i rettleiingstilbodet hos desse tre fylkeskommunane, viser det seg at det så langt i hovudsak er satsa på ungdom i ungdomsskole og vidaregåande skole. Fk 11 opplyser at målgruppa deira er ungdom og vaksne med rett til vidaregåande opplæring. Vaksne med rett til opplæring får informasjon og rettleiing gjennom systemet og dei tilboda som er bygde opp rundt realkompetansevurdering og opplæring på vaksenopplæringssentra og sentralt i opplæringsavdelinga i fylket. Fylkeskommunen går ut frå at behovet for karriererettleiing er stort også for andre grupper vaksne enn dei som har rett på vidaregåande opplæring, men dei meiner at denne gruppa får hjelp gjennom NAV. Fylkeskommunen har oppretta ei stilling for ein koordinator som jobbar mot rådgivartenesta i grunnskole og vidaregåande skole. Mange skolar bruker mykje tid på vaksne, og ser behovet for eit samarbeid. Fylkeskommunen ønskjer på sikt å få til ei open teneste for heile befolkninga i eit livslangt perspektiv. Fk 12 opplyser at dei i fleire år har satsa på karriererettleiing, og at det blei sett i gang prosjekt før føringane kom frå sentralt hald. Fylkeskommunen opplyser at satsinga har vore retta mot skole, og at det i liten grad har vore fokusert på vaksne. Men fylkeskommunen seier at dei bruker mykje tid på vaksne som tek kontakt med skolane, og at dei vil ta tak i denne problematikken i samarbeid med vaksenopplæringssentra. Fylkeskommunen ønskjer på sikt å få til ei open rettleiingsteneste i livslangt 6 Kapittel 3.1 Karriererettleiing og vaksne 12

17 perspektiv i alle regionane i fylket og kople dette opp til det regionale arbeidet som allereie er godt i gang innan karriererettleiing for ungdom i regionane. Fk 13 har også kome godt i gang med å etablere eit system for karriererettleiing, spesielt på systemnivået, men også denne fylkeskommunen har i første omgang satsa på ungdommen. Fylkeskommunen har eit veletablert system for vaksne og vidaregåande opplæring, og meiner at vaksne får informasjon og rettleiing på vaksenopplæringssentra. Fylkeskommunen vurderer på sikt å inkludere desse sentra i systemet dei byggjer opp for karriererettleiing. Desse tre fylkeskommunane har karriererettleiing som eit uttrykt satsingsområde. Alle har oppretta eigne stillingar for å ta vare på fagfeltet i fylkeskommunen, og det operative arbeidet er kome godt i gang med ungdomsgruppa. Men det er lite tilbod til dei vaksne utover det som blir ytt i samband med retten til vidaregåande opplæring, og det systemet som er etablert rundt dette. Vaksne er i liten grad integrerte i det tilbodet og systemet som fylkeskommunane har etablert og er i ferd med å utvikle. Men alle desse tre fylkeskommunane ser behovet for på sikt å inkludere vaksne i det tilbodet dei har eller er i ferd med å utvikle for ungdommen Styringsgruppe Tre fylkeskommunar opplyser at dei har ei styringsgruppe for området karriererettleiing. I styringsgruppene sit det representantar frå opplæringskontor, NAV og partane i arbeidslivet (LO, NHO, KS). Éin stad er også universitetet representert, éin stad Utdanningsforbundet og éin stad elevorganisasjonen. Vi forstår av opplysningane og det som blir sagt om føremål og funksjon, at desse styringsgruppene har den same rolla og funksjonen som det ein har ønskt å ha med partnarskap for karriererettleiing. Fk 14 opplyser at fylkestinget har bede om at det blir lagt fram ei sak der ein vurderer å etablere to karrieresenter i fylket med planlagd oppstart i byrjinga av Det er meininga å bemanne sentra med rådgivarar frå dei vidaregåande skolane, men tilbodet skal rette seg mot alle innbyggjarane uavhengig av alder, rettar innan opplæring og situasjon i arbeidslivet. Fk 15 har etablert eit senter som har vore i drift sidan 2005, og som for tida er bemanna med tre stillingar. Senteret er prosjektbasert. Tilbodet er retta mot ungdom, vaksne med og utan rett til vidaregåande opplæring og vaksne i og utafor arbeidslivet, men det er ikkje eit ope senter som alle kan kome til. Senteret skal ikkje prioritere einskildpersonar, men desse kan få rettleiing over Internett. Senteret arbeider med yrkesrettleiing på systemnivået, og har som eit hovudsatsingsområde å hjelpe ungdomsskolane med å etablere kontakt mellom bedrifter og ungdomsskoleelevar. Vidare arbeider dei med å styrkje yrkesrettleiingskompetansen internt i NAV-systemet, og dei arrangerer fagkonferansar for rådgivarane i ungdomsskole og vidaregåande skole. Fylkeskommunen trekkjer også fram realkompetansesentra i fylket, som handterer mange vaksne, og seier at det er behov for rettleiing av denne gruppa. Det er ønskjeleg med ei styrking av den faglege ressursen, og det er ønske om auka samarbeid mellom rettleiingssenteret og realkompetansesentra. Fk 16 arbeider med planar om å etablere ein karrieresenterstruktur i fylket. Dei har søkt økonomisk støtte for å gjere dette arbeidet, og dei har førebels planar om å nå alle målgruppene med det tilbodet som skal utarbeidast. Men per i dag har dei ikkje noko anna tilbod til vaksne enn den informasjonen og rettleiinga som blir gjeven i samband med realkompetansevurdering og vidaregåande opplæring. Desse tre fylkeskommunane har etter vår oppfatning etablert regionale partnarskapar for karriererettleiing, jamvel om desse blir omtala som styringsgrupper. Når det gjeld det faktiske tilbodet om karriererettleiing, er det store variasjonar mellom desse tre fylkeskommunane. Fk 15 har allereie etablert eit senter, men det arbeider i hovudsak på systemnivået og tilbyr ikkje personleg, individuell rettleiing. Det er i liten grad noko samarbeid mellom rettleiingssenteret og vaksenopplæringssentra. Fk 14 er godt i gang 13 Karriererettleiing og vaksne

18 med planlegging av eit tilbod, og det står att politiske vedtak før planane kan materialiserast. Etter planen vil dette skje i byrjinga av Fk16 er i startfasen når det gjeld å planleggje ein struktur for arbeidet, og vi forstår opplysningane slik at dette er avhengig av at fylkeskommunen får økonomisk støtte, og at det er usikkert når eit tilbod vil kunne vere operativt Regionale partnarskapar Dei to siste fylkeskommunane (Fk 17 og Fk 18) opplyser at dei har etablert partnarskapar på fylkeskommunalt nivå. Deltakarane i partnarskapane er NAV, NHO, LO, KS og fylkesmannen. I tillegg nemner Fk 17 også høgskolen, studentrepresentant og opplæringskontor, medan Fk 18 har med Vaksenopplæringsforbundet. Fk 17 har etablert fem karriererettleiingssenter som skal kunne tilby rettleiing på ulike nivå til heile befolkninga uavhengig av alder og livssituasjon. Det eine senteret blei etablert i 2004, tre senter kom til i 2005, og det siste er planlagt å skulle vere på plass og operativt i løpet av hausten Tiltaka og etableringa av sentra er eit prosjekt som skal vare ut 2007, og det er i prosjektperioden valt ulike modellar for sentra. Fylkeskommunen har ønske om å utvide tilbodet med fleire senter for at dei betre skal kunne dekkje heile fylket, men vil vente med dette til etter evalueringa av det noverande prosjektet. Dei fem karriererettleiingssentra er etablerte som ein direkte konsekvens av satsinga på karriererettleiing i fylket og i samband med St.meld. nr. 30 og Utdanningsdirektoratets føringar. Fylkeskommunen opplyser at dei før denne satsinga også hadde eit avgrensa tilbod om karriererettleiing til vaksne i samband med realkompetansevurdering, og informasjon og rettleiing om dei rettane vaksne har til opplæring. Fk 18 har etablering av eit system for karriererettleiing for heile befolkninga som eit prosjekt i perioden Prosjektet vil rette hovudinnsatsen mot grunnopplæringa og karriererettleiing sett i samanheng med Kunnskapsløftet, overgangen mellom grunnskole og vidaregåande skole, karrieresenter for vaksne og rettleiing om høgskolesystemet. Det er i løpet av våren og sommaren 2006 blitt tilsett ein person som skal ha ansvar for koordinering av karriererettleiinga i skolen, og ein leiar for karriererettleiingssenteret. I tillegg er det eller vil det bli tilsett karriererettleiarar og kunderettleiarar. Til saman er det førebels avsett 7,5 stillingar i fylkeskommunen for å styrkje arbeidet med karriererettleiing. Målgruppa for prosjektet er heile befolkninga. Etter planane skal karrieresenteret opnast for publikum i november Desse to fylkeskommunane har saman med FK 15 valt å organisere tilbodet om karriererettleiing utafor det etablerte opplæringssystemet, der vi tradisjonelt er vane med at det blir gjeve råd og rettleiing om utdanning og yrkesval. Dei nyttar kompetansen i systemet for grunnopplæringa for ungdom, i systemet for vaksne sin rett til vidaregåande opplæring og realkompetansevurdering, og i NAV-systemet, men har også oppretta nye stillingar og tilsett personar med kompetanse og røynsle frå andre arenaer enn rådgivartenesta i opplæringssystemet. Dei har som målsetjing å byggje opp kompetanse hos dei tilsette som kan hjelpe heile befolkninga på eit breitt tematisk felt Oppsummering av omfanget av partnarskapar og tilbodet om karriererettleiing for vaksne Intervjua med dei 18 fylkeskommunane syner at tre fylkeskommunar (Fk 1, Fk 17 og Fk 18) har etablert regionale partnarskapar for karriererettleiing, og tre fylkeskommunar (Fk 14, Fk 15 og Fk 16) har styringsgrupper som vi forstår har same funksjon og rolle som ein partnarskap. Tre fylkeskommunar (Fk 3, Fk 6 og Fk 10) planlegg å etablere regionale partnarskapar i løpet av hausten 2006, og tre fylkeskommunar (Fk 11, Fk 12, Fk 13) har lokale partnarskapar. Éin fylkeskommune (Fk 9) har ein lokal partnarskap som er prosjekttilknytt, og dermed tidsavgrensa, kanskje med avvikling i løpet av Fem fylkeskommunar (Fk 2, Fk 4, Fk 5, Fk 7, Fk 8) har ikkje konkrete planar om å etablere partnarskapar for karriererettleiing. Dette talet vil auke til seks ved årsskiftet viss partnarskapen knytt til eit lokalt prosjekt Karriererettleiing og vaksne 14

19 blir avvikla. Dette betyr at ein ved årsskiftet 2006/2007 vil ha etablert partnarskapar for karriererettleiing i tolv av dei atten (dvs. 2/3) fylkeskommunane vi har intervjua, under føresetnad av at planane blir følgde. To fylkeskommunar (Fk 15, Fk 17) har på intervjutidspunktet eit tilbod om karriererettleiing for vaksne. Ein fylkeskommune (Fk 15) har eit tilbod til vaksne, men rettleiing av einskildpersonar skjer primært ved hjelp av Internett. Ytterlegare ein fylkeskommune (Fk 18) vil i løpet av hausten opne eit karrieresenter, og tre (Fk 5, Fk 6 og Fk 10) håpar å ha på plass eit tilbod i Ein fylkeskommune (Fk 1) seier at dei ikkje har planar om konkrete rettleiingstilbod, og viser til at NAV vil kunne gje vaksne rettleiing. FK 11 trekkjer også fram NAV som ein ressurs når det gjeld å møte dei behova vaksne har for karriererettleiing, og viser elles til den rettleiinga vaksne som søkjer vidaregåande opplæring kan få på vaksenopplæringssentra. Det er ein gjennomgåande tendens i svarmaterialet at fylkeskommunane viser til den rettleiinga vaksne får på vaksenopplæringssentra, og det er med få unntak lite som tyder på at fylkeskommunane har planar om å sjå karriererettleiing for vaksne i samanheng med satsinga på karriererettleiing for ungdom. 5.3 Andre funn og opplysningar Hovudmålsetjinga med denne undersøkinga var å kartleggje kor langt fylkeskommunane er komne i arbeidet med å etablere partnarskapar for karriererettleiing, og dessutan å finne ut av i kva grad vaksne er inkluderte i planar om karriererettleiing i fylkeskommunane. For å få eit heilskapleg bilete av tilbod og planar blei det også stilt ein del andre spørsmål om organisering og innhald. Vi refererer her nokre av hovudfunna. Vi har tidlegare i rapporten gjort greie for at mange har svara på spørsmåla på bakgrunn av dei samla tilboda og tiltaka innan karriererettleiing i fylkeskommunane. Vi har peika på at hovudtyngda av tiltak er retta mot ungdom, og at styrkinga av karriererettleiingsfeltet i all hovudsak har gått føre seg innafor opplæringssystemet for ungdom. I det føregåande har vi vurdert informasjonen vi har fått inn, for å synleggjere i kor stor grad tilbodsstrukturen inkluderer vaksne. Med mindre det er nemnt spesielt, har vi ikkje gjort tilsvarande vurdering for dei områda som blir omtala i dette kapitlet (5.3). Vi har likevel grunn til å tru at svara på dei andre spørsmåla er gjevne ut frå dei same føresetnadene som tidlegare er nemnde. Presentasjonen av dei påfølgjande tiltaka og situasjonen i fylkeskommunane kan difor i hovudsak sjåast på som informasjon om heile karriererettleiingsfeltet og ikkje situasjonen for vaksne spesielt Omfanget av og behovet for karriererettleiing Vi spurde både kor mange fylkeskommunane ville hatt til karriererettleiing i 2005 viss tilbodet deira var operativt då, og om dei har gjort seg nokon tankar om kor mange førespurnader dei venta i Det siste spørsmålet blei stilt fordi vi ønskte å få vite korleis fylkeskommunane hadde dimensjonert tilbodet sitt. Elleve fylkeskommunar svarar at dei ikkje kan gje nokon tal korkje for 2005 eller for Dei andre fylkeskommunane legg fram tal som varierer frå 700 til Dei som har dei høgaste tala, opplyser at dette tilsvarar summen av alle ungdommar som årleg søkjer vidaregåande opplæring, vaksne og privatistar. Andre fylkeskommunar gjev opp tal som tilsvarar talet på vaksne som årleg begynner opplæring i fylkeskommunal regi, medan andre igjen seier at alle elevar skal få tilbod om karriererettleiing i samband med overgang frå ungdomsskole til vidaregåande. 15 Karriererettleiing og vaksne

20 Det er berre éin fylkeskommune som fører statistikk over talet på førespurnader dei har. Denne statistikken omfattar ikkje førespurnader dei får over telefon, berre samtaler som oppstår etter oppmøte på kontoret som gjev rettleiing. Her blir det opplyst at fylkeskommunen har hatt 616 personar som har fått karriererettleiing første tertial 2006, og dei ventar at talet vil kome opp i mellom 1500 og 2000 i løpet av dette året. Denne fylkeskommunen presiserer at elevar (ungdommar) i skolen er skilde ut frå denne statistikken, slik at det oppgjevne talet berre gjeld vaksne. Det er tydeleg at innhaldet i dette spørsmålet blei oppfatta ulikt i fylkeskommunane, og for dei fleste fylkeskommunane annleis enn det Vox hadde i tankane. Vox ønskte å finne dokumentert og/eller forventa omfang av behovet for karriererettleiing hos den vaksne delen av befolkninga, medan vi i dei fleste tilfella meiner å ha fått svar på kor mange menneske, uavhengig av alder, fylkeskommunen har vore i kontakt med i samband med eit opplæringstilbod. Noko av årsaka til dette kan vere manglande sams forståing av omgrepet karriererettleiing, slik vi tidlegare har vore inne på. Vi går ut frå at mange av dei personane som fylkeskommunane seier har motteke karriererettleiing, berre har fått rettleiing innan eit avgrensa område og/eller informasjon om tilbod og organisering innan vidaregåande opplæring og informasjon om realkompetansevurdering, og ikkje karriererettleiing i den tydinga av omgrepet som var lagd til grunn for spørjeundersøkinga. Sidan vi meiner at det ligg ulike vurderingar og oppfatningar bak dei tala fylkeskommunane legg fram, finn vi det vanskeleg å trekkje nokon konklusjonar om omfanget av karriererettleiing som blir gjeve til vaksne. Det er også vanskeleg å seie noko om kva for vurderingar fylkeskommunane har gjort av framtidige behov for karriererettleiing både for vaksne og for ungdom Deltakarar i partnarskapane Når det gjeld partar som er involverte i partnarskapane, er det få variasjonar mellom fylkeskommunane. I tillegg til fylkeskommunen sjølv er partane i arbeidslivet, ved NHO, LO og KS, og NAV med i partnarskapen. Fylkesmann, kommunar, høgskolar og/eller universitet går igjen i mange av partnarskapane, og fleire har også med opplæringskontor og/eller bedrifter. På dette området ser det ut til at det er ei felles forståing av breidda på samarbeidet som ligg i dei sentrale føringane Er tiltaka eit resultat av eige initiativ eller eit resultat av sentrale føringar? Fylkeskommunane blei spurde om dei hadde tilbod innan karriererettleiing før dette blei initiert frå nasjonalt hald. Overraskande nok er det berre to av dei tolv fylkeskommunane som svarar nei på dette. Dette betyr at heile ti fylkeskommunar meiner dei har hatt eit tilbod om karriererettleiing for vaksne allereie før Desse svara må nok også sjåast i samanheng med det vi tidlegare har kommentert når det gjeld forståinga av omgrepet karriererettleiing Organisering av tilbodet Prosjekt eller permanent tilbod? Elleve fylkeskommunar svarar at det tilbodet dei har eller vil etablere, er prosjektbasert. Dei fleste av desse seier at intensjonen er at prosjektet skal gå over i permanent drift når prosjektperioden er over. To fylkeskommunar svarar at nokre delar av tilbodet er permanent og andre delar eit prosjekt. Fire fylkeskommunar opplyser at tilbodet deira eller planane om tilbod er på permanent basis, medan den siste fylkeskommunen ikkje svarar på dette spørsmålet. Vi forstår svara frå fylkeskommunane slik at karriererettleiing er eit område fylkeskommunane vil satse på, og ikkje eit tidsavgrensa krafttak. Karriererettleiing og vaksne 16