Nasjonalt råd for teknologisk utdanning. Referat fra møte i UHRs Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (NRT-møte 2/13) Saksliste

Transkript

1 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Deltagerliste: Se vedlegg 1. Program: Se vedlegg 2. Referat fra møte i UHRs Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (NRT-møte 2/13) Tid: kl kl Arrangør: Høgskolen Stord/Haugesund Sted: Campus Haugesund Rådsmøtet startet med et bedriftsbesøk hos Norsk Hydros anlegg på Karmøy. Praktisk informasjon ble gitt på siste side i innkallingen. Saksliste NRT-sak 22/13 Godkjenning av innkalling og saksliste NRT-sak 23/13 Referat fra NRT-møte 1/13, mai 2013 på Krigsskolen NRT-sak 24/13 Rapportering fra arbeidsutvalget siden 1/13 NRT-sak 25/13 Orientering om Høgskolen Stord/Haugesund NRT-sak 26/13 Samarbeid med NFmR NRT-sak 27/13 Forkurs, realfagskurs, TRESS, Y-vei og innpassing av teknisk fagskoleutdanning NRT-sak 28/13 Det nye opplegget for publiseringskanaler NRT-sak 29/13 Studentenes kvarter NRT-sak 30/13 Siste nytt fra Kunnskapsdepartementet NRT-sak 31/13 Maritim Utdanning, AGSjø NRT-sak 32/13 Bruk av karakterbeskrivelser/ karaktersetting NRT-sak 33/13 Valg: Valgkomiteen legger frem sitt forslag og presentasjon av kandidater NRT-sak 34/13 Siste nytt fra Forskningsrådet NRT-sak 35/13 Langtidsplan for forskning og utdanning NRT-sak 36/13 Prosjektene: Kvalitet og relevans i MNT-fag NRT-sak 37/13 Nasjonalt senter for realfagsrekruttering NRT-sak 38/13 Workshop - Prosjektene i relasjon til arbeidsplanen. NRT-sak 39/13 NRTs Arbeidsplan status, erfaringer og innspill til nytt arbeidsutvalg NRT-sak 40/13 Sikkerhet og dens næringsrelevans i teknologiutdanning NRT-sak 33/13 Valg: Gjennomføring NRT-sak 41/13 Eventuelt Forslag til referat sendt ut Referatet godkjent

2 Saksnr NRT 22/13 Godkjenning av innkalling og saksliste Rådets medlemmer, varamedlemmer og observatører ble varslet om møtet på forrige rådsmøte, NRT-1/13. Nye datoer for møtet ble varslet i mail av Påminnelse med overordnet program ble sendt på e-post , med lenke til påmelding, og informasjon om hotellbestilling. Innkallingen og sakspapirene var lagt ut på UHRs hjemmeside og kunne lastes ned av hver enkelt. Alle rådsmedlemmer, varamedlemmer og observatører skal ha fått tilgang til dokumentene ved bruk av brukernavn og passord som er oppgitt i utsendt e-post. Nasjonalt råd for teknologisk utdanning godkjenner innkalling og saksliste. Saksnr NRT 23/13 Referat fra NRT-møte 1/13, mai 2013 på Krigsskolen Utkast til referat fra NRT-møte 1/13 ble sendt ut for kommentar 26. juni 2013, og svarfrist var 14. august Innkommende merknader er innarbeidet og referatet er dermed godkjent. Referatet er lagt ut på UHRs hjemmesider: Feltkode endret Nasjonalt råd for teknologisk utdanning tar til etterretning at referatet fra NRT- møte 1/13 er godkjent og lagt ut på UHRs hjemmesider. Saksnr NRT 24/13 Rapportering fra arbeidsutvalget siden 1/13 Leder ga en kort orientering om saker som leder, arbeidsutvalget, grupper og administrasjon har arbeidet med siden siste rådsmøte og som ikke er egne saker. Det ble gitt eksempler på saker som har vært diskutert i arbeidsutvalget og i samarbeid med NFmR. Nasjonalt råd for teknologisk utdanning takker for orienteringen. 2

3 Saksnr NRT 25/13 Orientering om Høgskolen Stord/Haugesund Dekan Monika Metallinou Log orienterte om Høgskolen Stord/Haugesund. Arbeidsutvalget hadde signalisert ønske om å høre om følgende: Strategi for videreutvikling av de teknologiske utdanningene med relasjon til SAK Visjonene og utfordringene for de tekniske utdanningene Samarbeidet med næring i regionen og nasjonalt Temaene ble godt belyst. Samarbeidet med regional næring var god, og videreutvikling av de teknologiske utdanningene ble gjort i nært samarbeid med regionens behov. Det var lagt inn en omvisning på Norsk Hydros anlegg på Karmøy (Karmøy Primary Production) som start på programmet. Etter avslutning av møtet var det mulig å besøke brannlaboratoriet. Nasjonalt råd for teknologisk utdanning takker for interessante orienteringer og omvisninger. Saksnr NRT 26/13 Samarbeid med NFmR Samarbeidet mellom NRT og NFmR, med både felles møter, felles arbeidsutvalgsmøter, felles seminarer og samarbeid om saker som er aktuelle for MNT-feltet oppleves som nyttig, og bidrar til å gi MNT-feltet et godt omdømme. Arbeidsutvalgene har diskutert frekvens på møtene. Forslag er at neste fellesmøte holdes våren I tillegg ble et mulig felles seminar våren 2014 diskutert. Seminaret under felles råds- og fakultetsmøte mai 2013 hadde til hensikt å være et ledd i en mer aktiv kommunikasjon rundt fagfeltet. Også UHR sitt styre har kommunikasjonsstrategi på agendaen. Fra UHR sin side, er det viktig at all kommunikasjon fra underutvalg og råd også er tydelig i å vise at de ligger under UHR. Dette er med på å styrke UHRs strategiske og politiske posisjon. Referat fra behandling av saken i styret: 050/13: Kommunikasjonsstrategi/-plan Det fremlagte utkastet til kommunikasjonsstrategi var basert på styrets diskusjoner i strategimøtet i Helsinki, kommentarer fra rapporten om UHRs rolle, oppgaver og organisering og diskusjoner under representantskapsmøtet i Sogndal. Styret definerte målgruppene til være sektorinterne og eksterne. Ulike kommunikasjonsmål krever ulike kanaler ut. Det er behov for å være enda tydeligere på koblingen mellom målgruppe og budskap. Alle saker kan ikke gå via styret. Det vil ikke gi en fleksibel og dynamisk organisasjon. Autonome enheter i UHRs understruktur, som for eksempel de nasjonale rådene, må ha fullmakt til å uttale seg i debatter innenfor eget område så lenge sakene ikke har politiske/strategiske konsekvenser utover dette området. Dette kan være en utfordrende balansegang som krever løpende vurdering. Det kan være et alternativ å innhente ekstern hjelp til arbeidet med å utforme et godt budskap/rød tråd. Sekretariatet bes om å se på ulike alternativer og kostnader knyttet til dette til første styremøte etter sommerferien. UHRs styre ber sekretariatet arbeide videre med en kommunikasjonsstrategi i henhold til styrets diskusjoner. 3

4 Arbeidsutvalgene har diskutert metode og innhold for hvordan NRT/NFmR kan bli mere aktive i sin kommunikasjon. I forbindelse med seminaret om samfunnssikkerhet ble det skrevet relevante kronikker. Disse ble ikke antatt, men kan være relevante å sende ut på et annet tidspunkt. Kronikker bør skrives under av flere ledere. Dette kan gjøre det lettere å nå frem til politikere med budskapet. Det er også viktig å arbeide for at NRT og NFmR blir bedre kjent som underorganer av UHR. Det kom forslag om å utarbeide en felles nasjonal strategi for MNT-kommunikasjon. Vellykket kommunikasjon er krevende og tiltakene som kan iverksettes bør ha som grunnlag at en kommunikasjonsstrategi vil måtte stå på mange bein og med mange aktører involvert, inklusive institusjonenes egne kommunikasjonsrådgivere. UHRs kommunikasjonsansvarlige eller en representant for styret bør inviteres til et møte i arbeidsutvalgene når styret har sin kommunikasjonsstrategi på plass. Det bør så lages en kommunikasjonsstrategi under UHR for MNT. Et seminar med kommunikasjon som tema kan være et ledd i et slikt arbeid. Noen andre punkter fra diskusjon om kommunikasjon på felles arbeidsutvalgsmøte: Fattigdomskrise, eldrebølge, energikrise, samfunnssikkerhet, helse og velferd - teknologi spiller en viktig rolle for å løse dagens og fremtidens store utfordringer. På vegne av fagfeltene må vi kommunisere dette bedre. Vi trenger bedre omdømme. Hva kan vi slå igjennom med? Vi må kommunisere bedre det vi jobber med. God ekstern kommunikasjon koster. Norsk industri brukte 3 mill. på et prosjekt for å nå ut på sosiale medier til ungdom mellom 15 og 25 år, se Feltkode endret Journalister og politikere er på sosiale medier bør eller må NFmR og NRT også være der? På sosiale medier har du ikke kontroll på spredningen, men du når fort og bredt ut. Det var blandede meninger i arbeidsutvalgene om hvorvidt og hvordan disse kanalene bør tas i bruk. Vi må skrive for ulike målgrupper. Det er lettere å nå ut lokalt - bør det skrives kronikker etc. som hver enkelt dekan bidrar til å prøve å få publisert lokalt? På denne bakgrunnen foreslo arbeidsutvalgene et felles kommunikasjonsseminar for dekaner, prodekaner og administrative ledere etc. om hvordan bli bedre på kommunikasjon, som et ledd i en bredere satsning på MNT-kommunikasjon. Rådsmedlemmene ble bedt om å gi innspill til samarbeidet med NFmR generelt, og forslaget om et felles kommunikasjonsseminar spesielt. Ingen negative signaler fremkom. På møte i NFmR november 2013 kom det frem ønske om i fellesskap å komme i kontakt med ny politiske ledelse. Et seminar våren 2014 ble foreslått med mål om å få frem hva den nye regjeringen forventer og ønsker seg av MNT og hva institusjonene kan bidra med av utdanning, forskning og formidling innen MNT. Et slik seminar må holdes i vårsemesteret 2014, for eksempel i uke 20. UiB har signalisert at UiB kan påta seg det praktiske arrangørarbeidet. Kommunikasjonsseminar bør i så fall utsettes. Det fremkom ønsker om at vårens rådsmøte 2014 legges i forbindelse med et eventuelt felles seminar. 4

5 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning, NRT bør fortsette sitt gode samarbeid med det nasjonale fakultetsmøte for realfag, NFmR. Fellesmøter bør holdes hvert annet år, og felles seminarer i mellomårene. Et viktig mål er sammen å bidra til et godt omdømme for MNT-feltet. Det bør lages en kommunikasjonsstrategi under UHR for MNT. Denne bør konkretiseres av NFmR og NRT i fellesskap. Som et ledd i en økt satsning på ekstern kommunikasjon, bør det arrangeres et kommunikasjonsseminar for MNT-feltets dekaner, prodekaner, administrative ledere og andre relevante deltakere. NRT støtter ideen fra NFmR om et seminar hvor den nye politiske ledelsen i Kunnskapsdepartementet blir bedt om å gi tydelige signaler om forventinger til MNT-feltet. NRT ber AU fortsette samarbeidet med NFmR for å få til dette. Saksnr NRT 27/13 Forkurs, realfagskurs, TRESS, Y-vei og innpassing av teknisk fagskoleutdanning De tre gruppene som har vært nedsatt for å arbeide med forkurs, realfagskurs, TRESS Y-vei og innpassing av teknisk fagskoleutdanning har alle arbeidet godt. Endelig ferdigstillingstidspunkt for gruppene varierte med noen få dager. Rapportene ble sendt ut fredag 15. november i egen e-post til rådet. Høringsversjonen av rapportene fra arbeidsgruppene ble sendt på høring fredag 11. oktober med frist for å sende inn høringssvar 6. november. Et fagmøte avholdt 17. og 18. oktober med over 70 deltagere var ledd i høringsprosessen. På fagmøtet ble høringsversjonen av rapportene presentert og det var gruppearbeid. Gruppearbeidet på fagmøtet bidro til konstruktive faglig innspill til rapportene. De tre gruppene har ikke hatt en sammensetning med fokus på detaljene i kvalifiseringsfag som matematikk, fysikk og norsk. Sammensetning har vært gjort ut fra et arbeid som måtte gjøres på et mer overordnet plan. Gruppene på fagmøtet ble sammensatt ut fra faglige interesser. Det er mottatt flere høringssvar som ble sendt til rådets medlemmer sammen med rapportene. Gruppene har gått gjennom og vurdert innspillene på fagmøtet og i de mottatte høringssvarene. De aktuelle justeringer eller endringer er innarbeidet i rapportene. Disse bearbeidede versjonene av de tre rapportene dannet grunnlaget for rådets behandling av saken. For at de nye planene skal kunne tas i bruk fra høsten 2014 var det nødvendig å få vedtak på dette møtet. På grunnlag av rapportene og NRTs vedtak kan ny tekst til vedlegg i retningslinjene utformes. Det var foreslått at AU gis ansvar for at så skjer. De læringsutbyttebeskrivelser som er i vedlegg eller i retningslinjene selv, er førende. De SAKtiltak rådet anbefalte bør institusjonene i samarbeid med AU/NRT få på plass. Fra diskusjonen: Som en innledning til diskusjon ble hovedpunkter fra arbeidsgruppenes rapporter lagt frem. Erfaringer fra forkurset og andre alternative opptaksveier fra ulike institusjoner ble lagt frem Felles eksamen og felles sekretariatsfunksjon vurderes som nødvendig fra noen. 5

6 Nasjonal (særskilt) finansiering av alternativene i form av studiepoengproduksjon spesielt for Y-veisemner ble etterspurt. Det ble pekt på at nå skjer tildelingen til institusjonene ikke i form av øremerkede midler. Studentene skal kunne det samme, ha samme læringsutbytte, når de går ut av de kvalifiserende ordningene, at arbeidet oppfordrer til felles læringsutbytte oppfattes som positivt. Nivellering av karakterer er viktig, og det at det nå er karakterkrav i matematikk for opptak til masterstudiet ved NTNU forsterker behovet for en nasjonal standard på vurderingen. Forslaget om at søkere fra fagskoler skal omfattes av en egen kvoteordning eller få tilleggspoeng ble tatt opp av en institusjon. Ved flere institusjoner fremstår søkere fra fagskolen som en svært liten gruppe, og det er usikre tall. Arbeidet med opptak er komplisert og resurskrevende og det er viktig at opptaket til høyere utdanning ikke blir mer komplisert og med flere kvoter enn i dag. Engelsk er etter høringsuttalelsene lagt inn i emnet Kommunikasjon og norsk. Ingeniører og ingeniørstudenter har behov for gode ferdigheter i engelsk, særlig teknisk engelsk. Flere i debatten påpekte betydningen av engelsk i ingeniørutdanningen og som eget fag i forkurset, Omfanget av engelsk i yrkesutdanningen og kravet til generell studiekompetanse er likt og forkurs skal kvalifisere for opptak til ingeniørutdanning på en likeverdig måte som studieforberedende med tillegget i matematikk og fysikk. Viktigheten av engelsk ble trukket fram, men det ble ikke fremmet forslag til vedtak om at engelsk skal være et eget obligatorisk fag i forkurset. Rådet var imidlertid tydelig på at engelsk i Kommunikasjon og norsk er en viktig del av faget. Innholdet i TRESS-tilbudet varierer nå mye, også i forhold til den opprinnelige TRESSmodellen. På grunnlag av erfaring er et karaktersnitt på 4 fra fagutdanningene (VG1 og Vg2) foreslått av gruppen for Y-vei. Det var forslått å arbeide videre for å få til et karakterkrav for opptak til Y- vei. Ingen høringssvar eller noen i debatten gikk mot arbeidsgruppens forslag til nødvendige forutsetninger for å få til gode Y-veier. Det ble pekt på at relevant fag- /svennebrev er viktig, noe som også gjelder for praksis. Dette taler for lokalt opptak. Det fremkom at både ordinært løp og Y-vei oppleves som særløp, ordinært løp fordi disse ikke har noe teknisk/praktisk bakgrunn, og Y-vei fordi disse har svak teoretisk bakgrunn. Tilbakemeldingen fra næringslivet er at Y-vei studentene har en veldig god bakgrunn. Det ser ut til å være ulik praktisering av hvordan Y-vei finansieres; fra høyskolers strategiske midler til at tilbudene godkjennes og får økonomisk støtte som samsvarer med uttelling fra studiepoeng. Karakterkrav for studenter som kommer via ordinære opptak ble foreslått dersom det skal være karakterkrav i Y-vei. For Y-vei bør det gjøres noe med forskriften: Fritaket skal etter denne skje på tekniske spesialiseringsemner og valgfag. Dette oppleves som uheldig. 6

7 Når det gjelder finansieringen av forkursene, er det usikkert om institusjonenes ledelse husker at de i sin tid fikk det og at beløpet nå er med i grunnbevilgningen.. Det fremkom et klart ønske om at Læringsutbyttebeskrivelsene må ut på høring igjen. Skal det bli en nasjonal standard på vurdering av forkurs og kvalifiseringsfagene er det nødvendig å få utarbeidet retningslinjer som for det enkelte fag er mer detaljert enn læringsutbyttebeskrivelsene. Noen hevdet at 2014 er for tidlig for å implementere forslagene. Det må skrives en rammeplan en nasjonal plan med nasjonale retningslinjer for de alternative opptaksveiene. Hvilken institusjon som vil ta fellessekretariatet må avklares, samt hvilke oppgaver og hvilke rammer for felleseksamen som bør inngå. Det finnes i dag ingen sammenhengende vurdering av norsk teknologisk utdanning fra fagbrev til ph.d.). Det er behov for å se sammenhengen. Nasjonalt råd for teknologisk utdanning takker gruppene for godt utført arbeid og anbefaler at gruppenes rapporter sammen med kommentarene som framkom på rådsmøtet er grunnlaget for både institusjonenes og NRT/UHRs videre arbeid med alternativene i høyere teknologisk utdanning. I tillegg ble følgende vedtatt: Basert på diskusjonen i rådsmøtet gjennomgås de foreslåtte læringsutbyttebeskrivelsene før de sendes på en ny kort høringsrunde. AU avgjør etter bearbeidelse av høringssvarene om AU selv ønsker å fastsette dem eller om de skal vedtas på sirkulasjon via e-post av NRT. AU bør i så fall legge vekt på omfanget av merknader. Rådet ber AU sørge for at det utarbeides nytt vedlegg til de nasjonale retningslinjene. Vedlegget skal inneholde læringsutbyttebeskrivelser. Teksten for øvrig skal bygge på rapportene og tilbakemeldingene som framkom på rådsmøtet og være tilpasset retningslinjene i form og innhold. Rådet anbefaler at de foreslåtte SAK-tiltakene følges opp. SAK-tiltakene kan bare gjennomføres av institusjonene, men rådet ber om at AU utfører den koordineringen og det arbeid som i så måte må gjøres nasjonalt. Rådet ber AU sørge for at departementet via UHR får oversendt, med en klar anbefaling, de forslag som krever endring i forskrift eller annen form for oppfølging av departementet. Saksnr NRT 28/13 Det nye opplegget for publiseringskanaler På rådsmøtet høsten 2012 vedtok NRT blant annet dette: «Nasjonalt råd for teknologisk utdanning takker gruppen for godt utført arbeid. NRT gir sin tilslutning til gruppens forslag, herunder: 7

8 Inndelingen av teknologiområdet i de angitte undergrupper Forslag bør behandles av «fagråd» med medlemmer som alle er aktive forskere Eksisterende nivå 2 kanaler må gås gjennom med hensyn til innplassering, nivå og mht overlapp mot andre fagområder. NRT ber AU eventuelt med bistand av gruppen å beholde tverrfaglighet som undergruppe og å vurdere pedagogikk/fagdidaktikk som en ekstra undergruppe. Gruppen bes også om å foreslå engelske betegnelser for områdene, samt beskrive tekstlig de ulike undergruppene. Leder får fullmakt til å ha kontakt med Publiseringsutvalget slik at den nye inndelingen kommer på plass. Leder får også fullmakt til å få fagrådene på plass.» Inndelingen som ble vedtatt er: Anvendt geologi og petroleumsfag Bioteknologi Bygg og konstruksjons-teknikk Datateknikk og datavitenskap Elektronikk og kybernetikk Elkraft og elektrotekniske fag Energi Industriell økonomi Kjemisk teknologi (Kjemiteknikk) Marin og maritim teknologi Maskinteknikk Material-teknologi Miljøteknologi og industriell økologi Nett og nettverks-funksjonalitet Teknologi tverrfaglighet Basert på vedtatt inndeling er det arbeidet videre i henhold til vedtaket. Det er utarbeidet beskrivelse av hver enkelt undergruppe samt en oversettelse av navnene til engelsk. Arbeidet med å få på plass deltagere i undergruppene som i fremtiden skal vurdere endringsforslag, er i god fremdrift. Disse gruppene vil som sin første og store oppgave få å fordele de publiseringskanaler som i dag er i de 11 gamle undergruppene på de nye og å fastlegge hvilke kanaler som skal være på nivå 2 i de nye undergruppene. Teknologiområdet har godt over 20 % på nivå 2. Dette gjelder også undergruppene. Undergruppene skal fremme forslag til hvilke kanaler som skal være på nivå 2, en oppgave som vil være utfordrende når en må fremme forslag som kan ha negative virkninger for enkelte miljø. Som en konsekvens av at teknologi ligger over 20 % fikk NRT ikke gjennomslag for noen av forslagene om flytting til nivå 2 fremmet i Grunnen var at vi ikke samtidig hadde forslag om hvilke kanaler som skulle justeres ned til nivå 1 i samme undergruppe. I 2013 har det kun fra ett fakultet kommet forslag som inneholder endring både opp til nivå 2 og ned til nivå 1 innen samme undergruppe. Andre forslag går bare på heving til nivå 2. Det er derfor lite sannsynlig at de sist nevnte forslag vil bli godtatt av Publiseringsutvalget. 8

9 Når det gjelder evalueringen av systemet med publiseringspoeng så forventes resultatet av den å foreligge slik at det vil være kjent i I debatten fremkom det som ønskelig av avtroppende leder deltar videre i dette arbeidet inntil saken er fullført. Det kom ingen innsigelser til det. Nasjonalt råd for teknologisk utdanning tar til orientering at fremdriften med det nye opplegget følges og ser det som viktig at arbeidet fullføres. Saksnr NRT 29/13 Studentenes kvarter Fag- og forskningspolitisk komite i NSO har utarbeidet et forslag til ny politisk plattform om organisering og dimensjonering av norsk høyere utdanning. Faglig komite for teknologiutdanning (FKT) ga sine innspill til fristen 14. oktober. Det ble orientert om hvordan FKT jobbet med dette. FKT jobber også sammen med Faglig komite for realfagsutdanning (FKR) med gjennomstrømning og frafall. Det jobbes med å identifisere årsaken til frafall og identifisere gode tiltak på forskjellige institusjoner. Arbeidet som gjøres spilles inn til Nasjonalt senter for realfagsrekruttering. Det ble orientert om fremgangen i arbeidet og hvilke funn man har gjort. I denne sammenheng var stilte studentrepresentantene følgende spørsmål: Hvordan rekrutterer institusjonene sine studenter og hvordan få dem til å fullføre? Studentenes undersøkelse viser at frafall (og dårlig rekruttering) blant annet skyldes: Misforhold mellom skapte forventninger og opplevd virkelighet Tap av motivasjon som kan føre til frafall Manglende faglige forberedelser Rennomme Mer enn hver fjerde student oppgir at de har vurdert å slutte. 34 % oppgir at innholdet i studiet ikke var som forventet. Institusjonenes rammevilkår for rekruttering Konkurransesituasjonen nasjonalt og internasjonalt om de beste studentene Endringer i sammensetning av studiene Økt krav til relevans og innhold både fra studentene og næringen Nasjonalt råd for teknologisk utdanning tar orienteringen til etterretning med følgende kommentarer: Det er positivt at studentene arbeider med gjennomstrømming og rekruttering og rådet ønsker å få innblikk i resultater fra dette arbeidet. Saksnr NRT 30/13 Siste nytt fra Kunnskapsdepartementet 9

10 UHR har sendt sine gratulasjoner til den nye Kunnskapsministeren og ønsker lykke til med de nye utfordringene som ny minister for høyere utdanning og forskning. UHR ved styreleder Ole Petter Ottesen og generalsekretær Ola Stave har allerede vært i møte med Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen for å diskutere hvordan man kan samarbeide på en best mulig måte slik at de investeringer som legges ned i universiteter og høgskoler kan bli til best mulig nytte for samfunnet og samfunnsutviklingen på kort og lang sikt. UHR ønsker at regjeringen skal gjøre et krafttak for kunnskap, og har merket seg at utvikling av kunnskapssamfunnet er ett av de 8 viktigste prosjektene for denne regjeringen. UHR merker seg at regjeringsplattformen nettopp benytter begrepet et krafttak for kunnskap. NRT har tidligere i samarbeid med NFmR sendt inn dokumentet «Krafttak for MNTkunnskap». Der pekes det på MNT-fagene som bærebjelker i kunnskapssamfunnet: «MNfagene representerer og er en forutsetning for langsiktig utvikling og konkurransekraft. T- fagene representerer og er en forutsetning for innovasjon og anvendelse. Til sammen utgjør MNT-fagene bærebjelkene i kunnskapssamfunnet og bærekraftig utvikling.» I «Den blå bok 2014», Orientering om forslag til statsbudsjettet 2014 for universiteter og høyskoler står følgende: Innenfor sektormålene legger regjeringen i 2014 særskilt vekt på at sektoren prioriterer: økt kapasitet og kvalitet i høyere utdanning, særlig i MNT-utdanning og profesjonsutdanning økt forskningsinnsats i MNT-fag og profesjonsfag økt samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon Departementet vil vurdere nasjonale styringsparametre til disse særskilte prioriteringene. Rådet hadde stor interesse av å høre om den nye regjeringsplattformen og oppfølgingen av den. KDs representant på møtet ga en nærmere orientering om ny statsråd og regjering sine forventninger til teknologiutdanning. Det fremkom at det satses på MNT-området i 2014 og at regjeringen har et høyt ambisjonsnivå til høyere utdanning. Videre ble noen viktige setninger fra regjeringsplattformen ble trukket frem. Institusjonene må forvente økt konkurranse for at de beste skal vinne. Dette vil vi nok merke mer av. Det vil bli satset på fremragende utdanningstilbud. Regjeringen har vedtatt å fryse strukturen i høyere utdanning inntil effekten av ny universitetsstruktur er evaluert. Duckert-utvalget er terminert. Øke opptakskapasiteten i ingeniør og realfag: Flere studieplasser og ph.d.-stillinger Mer Y-vei Mer internasjonalisering Forventninger: Mer faglig samarbeid og klar arbeidsdeling 10

11 Mer samarbeid med nærings- og samfunnsliv Mer internasjonalt samarbeid Satsning på fremragende spissmiljøer Realfagsatsning etter 2014 Nasjonalt forum for realfag Nasjonalt senter for realfagsrekruttering ENTER, rollemodell.no, Alfa Spørsmål/kommentarer som kom opp i diskusjonen: - Vil det ikke bli tildelt SAK-midler til annet enn sammenslåinger? - Insentivsystemet premiering av akademisk produksjon. Trenger mer mangfold enn bare studiepoengproduksjon. - Skjevhet i kategorier - det er et behov for å se på finansieringssystemet. - Hvordan få tak i etnisk norske stipendiater og hva vil departementet gjøre med det? - Næringsph,d. må prioriteres innenfor ph.d.-satsningen. - MNT- fag er kostbare fagfelt. - Norske kandidater er spesielt flinke til å jobbe sammen med andre. - Er det endringer i politikken i forhold til å øke kvinneandelen i MNT-fagene? - Laboratorier er utrolig viktig i ingeniørutdanning og de midlene som nå gis til dette er for små i forhold til kostnadene. Det er vanskelig å få beholde alle slike midler internt i avdelingene/instituttene/fakultetene. Kan det opprettes en laboratorieforsterkningsordning? Nasjonalt råd for teknologisk utdanning tar orienteringen til etterretning. Saksnr NRT 31/13 Maritim Utdanning, AGSjø Etter ønske fra aktuelle høyskoler opprettet NRT en arbeidsgruppe relatert til maritim høyere sertifikatgivende utdanning. NRT gjorde på vårmøtet i 2009 følgende vedtak i saken: Nasjonalt råd for teknologisk utdanning beslutter å inkludere høyere maritim utdanning i NRT. Nasjonalt råd for teknologisk utdanning vedtar å opprette en arbeidsgruppe for høyere maritim utdanning under NRT som rapporterer til rådet. Siden den gangen har det vært lite dialog mellom NRT som råd, NRT-AU og AGsjø. Administrasjon har hatt noe kontakt. I forbindelse med arbeidet med læringsutbyttebeskrivelser for bygg, data, elektro, kjemi og maskin, ble det også utført et arbeid med læringsutbyttebeskrivelser for maritim høyere utdanning (sertifikatgivende). Forslaget ble sammen med forslagene til læringsutbyttebeskrivelser for de fem andre fagfeltene lagt frem for rådet på møtet høsten På samme rådsmøte ble det gitt en kort rapport fra arbeidsgruppen AGsjø. Senere ( ) har AGsjø søkt UHR om å få opprettet et eget nasjonalt profesjonsråd for den maritime høyere utdanning. Profesjonsrådene er på nivå 2 i UHR systemet samme nivå som NRT. Det ble gitt tilbakemelding om at det på det aktuelle tidspunkt ikke var aktuelt å 11

12 vedta et nytt profesjonsråd, med hovedbegrunnelse av at UHR sin struktur var under vurdering på den tiden. På nivået under fakultetsmøtene er det fagråd, for eksempel for matematikk, kjemi og engelsk. I februar i år ble holdt et møte med representanter fra AGsjø og UHRs administrasjon. Det vises til vedlagte oppsummering som lederen i AGsjø har utarbeidet. Her nevnes spesielt at maritim utdanning er uoversiktlig og det nå har dukket opp en ny variant av bachelorgraden i nautikk. I denne graden inngår ett år med ledelsesfag og økonomi ved aktuell institusjon og to år fagskoleutdanning i nautikk. I oppsummeringen fra møtet, står det: «På møtet ble det også antydet begrepsrydding slik at man unngår usikkerhet om hva en bachelor i nautikk er. En måte å gjøre dette på er å omdefinere strukturen i høgere maritim utdanning ved for eksempel å ta utgangspunkt i ulike maritime utdanningsveier i høgskole/universitet. I en slik struktur vil ulike bachelorutdanninger i høgskole/universitet gå under fellesbetegnelsen Bachelorutdanning i maritime fag. Dette kan så gi ulike fordypninger. To av slike fordypninger, nautikk og skipsmaskineri, vil være spesielle ved at de også inkluderer sertifikater. Denne strukturen vil åpne for andre maritime bachelorutdanninger som for eksempel: Bachelorutdanning i maritime fag økonomi og ledelse Denne saken fikk ikke noen konklusjon, men NRT ønsket å komme med en forespørsel til AG SJØ om å utarbeide konkret innhold i basisfag og kriterier for å kunne inneha betegnelsen bachelor i nautikk. Dette ønskes også gjort for bachelor i skipsmaskineri. STCW konvensjonen (The International Convention on Standards of Training, Certification and Watchkeeping for Seafarers) er en internasjonal konvensjon som setter kvalifiseringskrav for skipsførere, offiserer og annet vaktgående personell på handelsfartøy. Den er utarbeidet av Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen IMO, FNs sjøsikkerhetsorganisasjon. Det er Sjøfartsdirektoratet som forvalter den i Norge og det er dermed gitt temmelig spesifisert hva en sjøoffisers utdanning må inneholde og krav til lærere og utdanningsinstitusjon. Det er vanskelig å få tilsatt lærere som tilfredsstiller både Sjøfartsdirektoratets krav og krav til forskningskompetanse. Feltkode endret Feltkode endret Hvis det skal bli en avklaring på hva er en bachelorgradsutdanning i nautikk er, må det gjøres et arbeid med å karakterisere denne utdanningen. En mulighet er å utarbeide et dokument som i oppbygning og struktur er noe liknede dokumentet som karakteriserer en sivilingeniørutdanning. Det er bedt om at et slikt forslag utarbeides. Når det gjelder AGsjøs tilknytting til NRT så ønsker de fortsatt å være tilknyttet. Nå er det fem institusjoner som er medlem i NRT som er med i AGsjø: Høgskolen Stord/Haugesund, Høgskolen i Vestfold, Høgskolen i Ålesund, Sjøkrigsskolen og Universitetet i Tromsø. AGsjø ønsker også et nytt navn blant annet for at arbeidsgruppe ikke hører permanent ut. 12

13 UHRs struktur er etter gjennomgang tilnærmet uendret. Det arbeides imidlertid med en større omlegging av strukturen innenfor helsefagene. Ingen av de nasjonale rådene har fagråd under seg slik som fakultetsmøtene. Driften av fagråd dekkes av de deltagende institusjoner og de har ikke midler fra UHR. NRT har selv av og til sett behov for å ha noen mer permanente undergrupper for spesifikke fagfelt. Ikke alle fagråd bruker betegnelsen fagråd, men de har alle observatørstatus i det fakultetsmøtet de er under. Arbeidsutvalget kan be noen fra rådet (representant eller observatør) eller fra institusjonene om å delta som observatør når arbeidsutvalget møtes og behandler spesifikke saker. Det fremkom ingen motforestillinger på at AGSjø gis observatørstatus i NRTs rådsmøter. Hva et eventuelt endret navn skal være er ikke gitt, men må sees på i forhold til navnebruk ellers i UHR systemet. Betegnelsen utvalg i UHR systemet brukes oftest om grupper direkte under styret, som for eksempel forskningsutvalget, utdanningsutvalget og administrasjonsutvalget. For de fagstrategiske organene under fakultetsmøter brukes som oftest fagråd. AGSjø har selv kommet med forslag til nytt navn: Utvalg for maritim høgere utdanning, MHU. Rådet tok ikke et klart standpunkt til en eventuell navnendring. Et spørsmål som naturlig reiser seg når det gjelder et fagstrategisk organ for maritim høyere utdanning, er om det skal ses smalt på; kun utdanning som tilfredsstiller teorikravet til sertifikatene, eller om det skal sees vidt på; også andre utdanninger enn offisersutdanningen. Det vil si utdanninger til hele den maritime næringen: konstruksjon og bygging av fartøy og maritime installasjoner, befraktning, sjørett, utstyrsproduksjon, maritim IT, drift - operasjoner av skip eller plattformer etc. En mellomløsning er også mulig der en fokuserer på alle relevante tekniske fagmiljøer. Velger en det smale synet så blir det bare fem institusjoner, alle med medlemmer i NRT, samt en eventuelt sjette, og da med fokus på en utdanning som også fagskolene tilbyr. Å holde god kontakt med Sjøfartsdirektoratet vil være naturlig om en velger en slik modell. Rådet var klar på at god kontakt med Sjøfartsdirektoratet er viktig uavhengig av modell. Ser en vidt på det, vil institusjoner som ikke har medlemmer i NRT også være aktuelle. For flere av disse fagene er det stor forskningsaktivitet. Ved en slik enhet kan en kanskje få stimulert til noe SAK- aktivitet på tvers av miljøene. Det finnes også andre møteplasser for maritim utdanning, blant annet finnes Maritimt utdanningsfora, med medlemmer fra videregående skoler, fagskoler og bachelorutdanninger samt arbeidsliv og andre interesseparter. Det er få steder, hvis noen, der aktuelle institusjoner som gir forskningsbasert utdanning for hele bredden i den store norske maritime næringen, treffes. Både Kunnskapsdepartementet og Næringsdepartementet har gitt midler til prosjektet MARKOM2020. Ledelse og sekretariat for dette prosjektet er lagt til Høgskolen i Vestfold. Utdanningsinstitusjoner som er invitert med i dette prosjektet er HSH, HiVe, HiÅ, UiT og 14 fagskoler. MARKOM2020 har satsningsområdene: Utdanning, SAK innen maritim profesjonsutdanning, rammevilkår og maritim profesjonsrettet FoU. En mulighet er at AGsjø bes om, i samarbeid med administrasjonen til UHR, å se mer nøye på problemet, både tilknytningsform, navn og hvilke utdanninger som bør med. 13

14 Fra diskusjonen i rådet: Det ble påpekt AGSjø var involvert i NRTs arbeid med kvalifikasjonsrammeverket. Når det gjelder et fagstrategisk organ for maritim høyere utdanning må en bestemme seg for om det skal bare gjelde bare sertifikatgivende utdanning eller utdanninger relatert til hele den maritime næringen, eller som rådet påpekte muligheten til noe midt i mellom i det NTNU har et miljø som er svært aktuelt i forsknings- og utdanningssammenheng innen maritim utdanning. Det er uklart hva en bachelorgrad i nautikk er. Hva er maritime fag, er det mer enn sertifikatfagene slik de fremkommer i konvensjonen? Tromsø har ingeniørutdanning, andre (bare) bachelor, og hvor mye kreves i forhold til fagbrev eller fagskole? Det ble foreslått at AGSjø fortsetter denne diskusjonen og at de institusjonene som gir relevant høyere teknisk utdanning må være med. NTNU som har hatt en egen mastergrad i nautikk må med. Den maritime utdanningen vil tjene på å se oppover, og ikke bare nedover og mot sertifikatkravene. En utdanning som skal dekke teorikravene til sertifikater er en detaljstyrt utdanning, med krav både fra sjøfartsdirektoratet og den internasjonale konvensjonen.. Det fremkom et ønske om at denne type utdanning går fra et urent farvann til et renere farvann! Nasjonalt råd for teknologisk utdanning ber AU i samarbeid med AGSjø og UHRs administrasjon om å arbeide videre med en ny mulig strategisk enhet hvor de av UHRs/NRTs medlemsinstitusjoner som tilbyr høyere teknisk utdanning relatert til fagområdene nautikk og/eller skipsteknisk drift er med. NRT ber AU i samarbeid med AGSjø og UHRs administrasjon om å ut arbeide et forslag til hva en bachelorgrad i nautikk skal være. Saken bør følges opp på vårens rådsmøte. Saksnr NRT 32/13 Bruk av karakterbeskrivelser/ karaktersetting Det norske karaktersystemet er fastsatt i Lov om universiteter og høyskoler ( 3-9), med skalaene A-F og bestått/ikke-bestått. Dagens karaktersystem ble innført for å få en nasjonal karakterskala som kunne være felles for all høyere utdanning i Norge. UHR arbeider for en felles forståelse for bruken av dette karaktersystemet. UHRs rapport Karakterbruk i UH-sektoren 2012 er nå publisert på UHRs nettsider: Feltkode endret Samme sted finnes lenke til rapporten fra Senter for økonomisk forskning: Karakterbruk og kvalitet i høyere utdanning, som fikk stor medieomtale. 14

15 Begge rapportene ble presentert på UHRs karaktersamling 24. oktober. Mer informasjon om samlingen: Feltkode endret Noen av rådets medlemmer meddelte sine erfaringer med de nye karakterbeskrivelser for masteroppgaver i MNT-fag og bacheloroppgaver i ingeniørfag (oppgaver er foreløpig ikke gjennomført i henhold til disse, men beskrivelsene bør være godt kjent ved institusjonene). På UHR sine temasider finnes også informasjon om karakterundersøkelser , og skisse til opplegg for dette. MNT-feltet har frist til I skisse til opplegg fremkommer følgende forslag: Følgende problemstillinger bør kunne inngå i undersøkelsene: Valg av karakterskala, bokstavkarakterskalaen eller bestått ikke bestått Forholdet mellom bokstavkarakterskalaen og bestått ikke bestått (gjelder særlig helsefag, men også en god del andre områder), særskilt vurdering av karakteren F i forhold til minstekravet for bestått Bruken av karakterskalaen på masterarbeid. Undersøkelse av inntil 10 masterarbeider Erfaringene med fagspesifikke karakterbeskrivelser for masterarbeider Vurdering av veileders plass i eksamenskommisjonen Bruken av karakterskalaen på bachelorarbeid eller tilsvarende innleveringsarbeid. Undersøkelse av inntil 15 oppgaver Bruken av karakterskalaen på skoleeksamen. Inntil 15 oppgaver Bruken av karakterskalaen i forhold til kvalifikasjonsrammeverket Oppfølging ved institusjonene og i de nasjonale rådsorganene Andre aktuelle problemstillinger innen faget/fagområdet Rådet hadde en første diskusjon om dette uten at det kom frem noen helt konkrete forslag i forhold til det detaljerte opplegget som må utarbeides. I debatten fremkom det klart at karakterbruk skal skje i forhold til læringsutbyttebeskrivelser og at det er viktig med felles forståelse av bruken av skalaen. Nasjonalt råd for teknologisk utdanning påpeker at det må gis god informasjon til studentene og gjerne også til næringslivet. NRT setter pris på at karakterundersøkelsen gjøres, og at det ses spesielt på bruken av karakterskalaen i forhold til læringsutbyttebeskrivelser. Saksnr NRT 33/13 Valg Leder og nestleder for både NRT og arbeidsutvalget er valgt for to år og funksjonstiden for sittende leder og nestleder utgikk etter dette møtet. Ved flere av institusjonene er det dekanskifte i Valgkomiteen hadde blitt gjort kjent med liste over medlemmer i rådet for kommende periode. Listen ble først gjort kjent for rådets daværende 15

16 medlemmer, og ble oppdatert basert på institusjonenes egen tilbakemelding om endringer, eller bekreftelse på rett liste. På rådsmøtet NRT 1/13 ble følgende vedtak gjort: NRT oppnevner følgende personer som valgkomité og ber dem forberede valget som skal foretas på rådets møte høsten 2013: Geir Anton Johansen, UiB Eli Nummedal, HiSF Marianne Bevum, NITO Jon Mikkel Haugen, NSO AU skal ha god bredde i kompetanse og erfaring, god miks mellom universiteter og høgskoler, og det er hensiktsmessig at kontinuitet i AU ivaretas. Valgkomiteen foreslo videre at leder bør komme fra en institusjon som har både bachelor og masterutdanning. Valgkomiteen la fram sitt forslag til kandidater for neste to-års periode på rådsmøtets første dag. Foreslåtte kandidater ble present og presenterte seg selv. Det ble påpekt at det var mulig å komme med benkeforslag. Valget ble gjennomført på rådsmøtets andre dag. Valgkomiteens forslag: Leder: Førsteamanuensis Roger Midtstraum, leder av forvaltningsutvalget for siving ved NTNU Nestleder: Prodekan for Utdanning, Universitetslektor Inger Johanne Lurås, UiT Norges arktiske universitet, som har erfaring fra både høyskole og universitet Nytt medlem i AU til erstatning for Inger Johanne Lurås (foreslått som nestleder): Dekan, Førsteamanuensis i fysikk Geirmund Oltedal, HiÅ, som også har erfaring som rektor. Nasjonalt råd for teknologisk utdanning valgte enstemmig ved akklamasjon: Roger Midtstraum, NTNU, som sin leder. Inger Johanne Lurås, UiT Norges arktiske universitet, som sin nestleder Geirmund Oltedal, HiÅ, som medlem i Arbeidsutvalget etter Inger Johanne Lurås. Saksnr NRT 34/13 Siste nytt fra Forskningsrådet Harald Holm Simonsen fikk sykdomsforfall i siste øyeblikk. Basert på hans innsendte presentasjon, gikk Leder gjennom den mottatte powerpoint-presentasjonen. Den ga en kort orientering om siste nytt som er aktuelt for NRT fra Forskningsrådet. Følgende 3 saker ble nevnt spesielt: 1. Utkast til ny Policy for FoU ved høgskolene. Rådet ble minnet om at det ennå var mulighet for å kommentere. 16

17 2. Ny utlysning av strategiske høgskoleprosjekter. Søknadsfrist 12. februar 2014 ble påpekt. 3. Ny evaluering av ingeniørfagene. Nasjonalt råd for teknologisk utdanning takker for orienteringen og tar saken til orientering. Saksnr NRT 35/13 Langtidsplan for forskning og utdanning I lys av Forskningsmeldingen har KD startet arbeidet med å utvikle en langtidsplan for forskning og utdanning. Dette har blitt meget godt mottatt i sektoren og det arbeides nå for å få en god dialog mellom UHR og KD om arbeidet fremover. I den sammenheng vedtok UHRs styre 6. juni 2013 å etablere en egen LTP-arbeidsgruppe som nå er i gang med sitt arbeid. KD inviterte i denne sammenheng UH-institusjonene, sammen med en rekke andre instanser, til å gi innspill til denne planen. Svarfristen på innspill var For å drøfte institusjonenes og UHRs tilbakemelding på KDs invitasjon arrangerte LTP-arbeidsgruppa en workshop 9.oktober. NRT har deltatt i dette arbeidet. Basert på arbeidsgruppens forslag og innspill på workshop vedtok UHRs styre et høringssvar fra UHR. Lenke til dette finnes på UHR sine sider. Feltkode endret Feltkode endret Som et resultat av at ny regjering har tiltrådt kan det bli endringer i videre prosess rundt, og mål for, dette arbeidet. Tildelingsbrevet og målet om økt forskningsinnsats i realfag og teknologi tas opp i dialogmøtene med institusjonene. Vi oppfatter det slik at oppfølgingen av Etatsstyringsmøtene er viktig. KDs anmerkninger er at de forventer at institusjonene følger opp MNT-satsinger. På fakultetsmøtet i NFmR november innledet NFmRs leder Morten Hald om dette. En ny nasjonal styringsparameter kommer f.o.m. 2014: Forskningsinnsats i MNT-fag og profesjonsfag. Dette blir en av totalt 15 nasjonale styringsparametre i målstrukturen, under fem sektormål; utdanning, forskning, omverdenen, forvaltning, museene. Forskningsrådet har utarbeidet et utkast til høyskolepolicy «Forskningsrådets policy for FoU ved høyskolene ». Policyen har vært behandlet i Divisjonsstyret for Vitenskap, og den er vedtatt sendt ut på høring. Høringsfristen vil bli 14. desember. Saken behandles i UHRs styre 4. desember, og i forskningsutvalget 20. november. De nasjonale rådene ved arbeidsutvalgene er bedt om innspill til UHRs høringssvar, og NRT-AU 6-13 hadde saken på agendaen og ønsket at rådet fikk mulighet til å komme med innspill. I lys av en eventuell langtidsplan, føringene i institusjonenes tildelingsbrev, forskningsrådets høyskolepolicy og målet om økt forskningsinnsats i realfag og teknologi, samt orientering fra forskningsrådet ble rådets medlemmer bedt om å diskutere tiltak som kan gjøres i fellesskap for å bidra til dette. Fra diskusjonen: Arbeidet med langtidsplan for forskning blir fulgt opp av ny regjering. 17

18 Penger som øremerkes ingeniørutdanning kommer ikke alltid disse fagmiljøene til gode i institusjonenes videre prioriteringer. Det er behov for en helt tydelig tildeling knyttet til studier som følger forskrift for rammeplan. Nasjonalt råd for teknologisk utdanning har følgende innspill til arbeidet med økt forskningsinnsats i realfag og teknologi: Langsiktighet er viktig. Store institusjoner må dra med seg regionale høyskoler ved etablering av sentre. NRT og AU bør stimulere til tematiske eller geografiske nettverk som grunnlag for felles søknader om forskningsmidler. Saksnr NRT 36/13 Prosjektene: Kvalitet og relevans i MNT-fag Rapporten Teknologi og realfag- bærebjelker i kunnskapssamfunnet, rapport om Samarbeid, Arbeidsdeling og Faglig konsentrasjon i ingeniørutdanning ble sendt KD innen fristen 1. juni. Rådet ble orientert om arbeidet med rapporten på møte nr 1/13 og rådsmedlemmene ble oppfordret til å komme med innspill. De innspill som kom ble innarbeidet i rapporten. Rapporten ble sendt NRTs medlemmer samt institusjonsledelsen for de aktuelle institusjonene. I UHR diskuteres det hvordan rapporten skal brukes i UHRs videre arbeid med utdanningskvalitet og SAK. Det har vært møte i departementet angående oppfølging av rapporten. Rapporten ble presentert på møte i Kunnskapsdepartementets team for realfag 25.10, der også Nærings- og handelsdepartementet er representert. Arbeidsutvalgene i NRT og NFmR er i fellesskap styringsgruppe for prosjektene, og har gitt sin tilrådning til prosjektenes videre fremdrift og justering av planer. Basert på dette sendes et oppfølgingsbrev til Kunnskapsdepartementet. Brevet kommuniserer prosjektenes konkrete resultater og foreslår en revidert tids- og aktivitetsplan for prosjektene. Om prosjektene: NRT, delvis i samarbeid med NFmR har fått midler til ulike prosjekter knyttet til MNT-feltet: 1. Aktivitetsplan for ny ingeniørutdanning 2. SAK-ingeniørutdanning 3. MNT-SAK 4. Økt gjennomstrømming i teknologi- og realfagsutdanning Et av prosjektene er fortsatt i oppstartfasen (4), for tre av prosjektene er det sendt inn rapporter, blant annet den omfattende samlede rapporten på implementering av ny rammeplan for ingeniørutdanning og SAK i ingeniørutdanning. For to av prosjektene, 2 og 4, ble UHR/NRT tildelt midler uten å ha søkt om dem. Prosjektene har det til felles at de alle har som formål å bidra til økt utdanningskvalitet innenfor MNT-feltet. Noen av aktivitetene i et prosjekt kan også være relevante i forhold til de andre prosjektene. Prosjektene representerer en utfordrende, men samtidig en spennende 18

19 koordinering av en felles innsats for å heve kvalitet og relevans. Det er helt nødvendig å jobbe på flere områder og nivåer for å nå dette. Rapporten gir både utfordringer til departementet og til institusjonene og dermed NRT som fellesorgan. Den dokumenterer en pågående prosess, og legger frem både resultater og forslag til videre arbeide. Flere av de dokumenterte utfordringene er koblet til aktiviteter i ett eller flere av prosjektene. Dette samlede kvalitetsarbeidet på nasjonalt nivå for å oppnå nasjonalt robuste fagmiljøer med høy kvalitet og relevans ville ikke vært mulig uten prosjektmidler. En nasjonalt koordinert prosess og samarbeid om implementering av ny rammeplan for 3-årig ingeniørutdanning er en viktig forutsetning for at potensialet i ny rammeplan tas ut, og prosjektet har vært uvurderlig i denne sammenheng. Frafall er nært knyttet til blant annet matematikk i begynnerundervisningen, og innføring av kvalifikasjonsrammeverket er nært knyttet til utvikling av didaktikk og forskningsbasert undervisning. I videreføringen av arbeidet er det fra NRT sin side ønske om en tettere kobling mellom prosjektene, både i forhold til aktiviteter og milepæler. Prosjektet Gjennomstrømning i realfag og teknologi skal etter planen være gjennomført og rapportert innen 15. juli Dette prosjektet er det som etter planen har hatt lengst tidshorisont. De andre prosjektene har vært årlige. Prosjektene involverer store grupper av ansatte som i utgangspunktet har full arbeidsbelastning, og det har vist seg vanskelig å gjennomføre fagmøter på fagfelt og tverrgående områder hyppigere enn det som er gjort. En fullgod implementering av rammeplan for treårig ingeniørutdanning med tilhørende retningslinjer og tilpasning av alternative opptaksveier krever store organisasjonsendringer, kulturendring og utvikling av fagdidaktikk, noe som også fremkom av departementets brev angående rammeplanen. Først våren 2015 har alle institusjonene uteksaminert første kull studenter etter rammeplanen. Implementeringsprosessen må være aktiv så lenge at man vinner erfaring fra minimum 2 års gjennomføring av hvert årskurs. For «innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder» har evalueringene for de to første årene vist et betydelig bedre resultat det andre året og det er også gjort forbedringer når det blir gitt tredje gang (gjelder de institusjoner som startet opp tidlig). Implementeringsprosessen bør også innebære en revisjon av de nasjonale retningslinjene, etter tilstrekkelig erfaring med disse. Evaluering av implementering av ny rammeplan og retningslinjer bør tidligst starte høst Da har to kull gjennomført hele studieprogrammet. På denne bakgrunnen utarbeides et forslag om en justert og koordinert langsiktig plan for prosjektene, med en tidshorisont som også ivaretar behovet for å opparbeide erfaring med de nasjonale retningslinjene for ingeniørutdanning og revidering av disse, samt et mer langsiktig samarbeid med NFmR og Nasjonalt senter for realfagsrekruttering angående kvalitet, gjennomstrømning, utvikling av fagdidaktikk og nasjonalt robuste fagmiljøer innenfor MNTfagene. Forslaget skal også gi tilbakemelding på konkrete resultater så langt. Hva har vi oppnådd som resultater av satsningene så langt? Felles nasjonale retningslinjer for rammeplan i ingeniørutdanning etter bred involvering av fagmiljøene. Felles arbeid med implementering av rammeplanen og de nasjonale retningslinjene på tvers av institusjoner. Felles nasjonale retningslinjer for ulike opptaks- og utdanningsveier til bachelorgrad i ingeniørfag. Felles nasjonale retningslinjer for overgang mellom de ulike nivåene i utdanningene. Felles nasjonale karakterbeskrivelser for bacheloroppgaver i ingeniørfag, i henhold til rammeplan og kvalifikasjonsrammeverket. 19

20 Felles nasjonale karakterbeskrivelser for masteroppgaver i MNT-fag, i henhold til kvalifikasjonsrammeverket. Godt arbeid med kvalitet og nasjonalt robuste fagmiljøer. Gode eksempler på integrerte og helhetlige studieprogrammer. Tett og godt samarbeid mellom nasjonalt råd for teknologisk utdanning og det nasjonale fakultetsmøtet for realfag (sammen representerer disse all høyere MNT utdanning), gjennom felles prosjekter, aktiviteter og møteplasser. Tydelig økt interesse for og engasjement for didaktikk og alternative undervisningsformer i fagene. Økt søkning til MNT-studiene. Nasjonal undersøkelse (faglærere og studenter) i forhold til overgangen mellom videregående skole og høyere utdanning innenfor matematikk. Nasjonal undersøkelse om institusjonenes arbeid med frafall og gjennomstrømning. I utarbeiding av undersøkelsene har norsk matematikkråd og nasjonalt senter for realfagsrekruttering vært involvert. Støtten til arbeidet med UHRs prosjekter har vært gitt til faktiske utgifter for det nasjonale arbeidet (dugnad), ikke til lønn eller honorarer for deltagelsen for de personene som har deltatt fra institusjonene, men dekning av reiser, arrangementer etc. Det har vært gitt støtte til ekstra arbeid med forberedelser for ansvarlige personer, studentdeltagere har fått lønn for sine bidrag, og for enkelte aktiviteter (blant annet arbeid med alternative opptaksveier) har det vært nødvendig å benytte eksterne deltakere i arbeidsgruppene og leie inn ekstern sekretær. UHRs sekretariat har hatt et betydelig arbeid med planlegging, koordinering og bidrag i prosessene, samt økonomi og administrasjon knyttet til gjennomføring av disse. Prosjektmidlene er allerede øremerket ulike aktiviteter, men ikke alle midlene er utbetalt fra UHR pr. dags dato. Presentasjon av resultater fra enkelte aktiviteter: Strykprosentene på innføringskursene i matematikk er høye. For å øke andelen studenter som fullfører disse emnene har et delprosjekt innen MNT-SAK som mål å belyse ulike sider ved undervisningen både fra lærestedets og studentenes side. En kartleggingsundersøkelse av forskningsbasert grunnutdanning i matematikk blant faglærere og aktuelle studenter i MNT ble gjennomført i oktober. Fristen for å svare var satt til 1. november, men ble forlenget til 11. november med mål om å få tilstrekkelig antall svar fra alle institusjoner. Institusjoner som hadde få svar ble purret opp før fristens utløp. En første presentasjon av en overordnet rapport ble gitt på møte i NFmR og på rådsmøtet. I tiden fremover vil det bli gjort ytterligere analyser av dataene. I forbindelse med prosjektet gjennomstrømning i teknologi og realfag har det vært gjennomført en kartlegging av institusjonenes aktiviteter og ønsker. Denne har som mål å bidra til å gi en oversikt over de viktigste arbeider og erfaringer med å bedre gjennomstrømmingen og redusere frafallet. Resultater fra spørreundersøkelsen ble kort presentert på møtet. Blant annet er matematikk av flere trukket frem som en årsak til manglende gjennomføring. Det er ønske om å få en best mulig nasjonal oversikt, og institusjonene som enda ikke har svart oppfordres til å gjøre dette. Resultatene så langt skal gjøres tilgjengelige for de aktuelle miljøene i en egnet form. Dette forventes å gi inspirasjon både til videre arbeide og til de miljøene som så lagt ikke har bidratt i kartleggingen. Videre fremdrift 20