Hvordan få flere funksjonshemmede og kronisk syke ungdommer i jobb

Transkript

1 Hvordan få flere funksjonshemmede og kronisk syke ungdommer i jobb Et notat fra Unge funksjonshemmede

2 Om Unge funksjonshemmede Unge funksjonshemmede er et samarbeidsorgan for landsdekkende ungdomsorganisasjoner, samt grupper, lag og utvalg for funksjonshemmet ungdom i Norge. Unge funksjonshemmede ble stiftet i 1980 og er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon. Unge funksjonshemmede er i stadig vekst og representerer i dag til sammen 31 ungdomsorganisasjoner med et vidt spekter av funksjonshemminger og diagnoser. Unge funksjonshemmedes overordnede mål er full deltakelse og likestilling for funksjonshemmet ungdom. Mai

3 Innholdsfortegnelse Om Unge funksjonshemmede... 2 Innholdsfortegnelse... 3 Innledning og situasjonsbeskrivelse... 3 Utfordringer... 4 Lav yrkesdeltakelse blant funksjonshemmede... 4 Flere unge uføre... 5 Forslag til tiltak... 6 Forbedret og tilpasset studiefinansiering... 6 Lønnsgaranti for ungdommer... 6 Garantert lærlingplass... 7 Kvotering til intervju... 7 Trainee-ordning og sommerjobb... 8 Tilretteleggingsgarantien... 8 Yrkes- og karriereveiledning... 8 Forskning... 9 Kompetansekartlegging for unge med funksjonsnedsettelser... 9 Holdninger Tilskudd til arbeids- og utdannelsesreiser Frys av uføretrygd, samt fastholde eller øke friinntekt Bostøtteordningen reduserer arbeidsinsentiver Styrking av funksjonsassistentordningen Jobbressurs.no Innledning og situasjonsbeskrivelse 3

4 Unge med funksjonshemninger møter mange utfordringer knyttet til det å få arbeidserfaring og komme i jobb. I Soria Moria II står det at regjeringen vil gjennomføre en sysselsettingsstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne. Regjeringen setter nå i gang arbeidet med denne strategien, og det er viktig at vi kommer med våre innspill til denne prosessen. I dette dokumentet skisserer vi tiltak vi tror vil være med på å øke sysselsettingen blant unge med funksjonshemninger og med kronisk sykdom. En hovedutfordring for mange unge med funksjonsnedsettelser som sliter med å etablere seg i arbeidslivet er at mange har lite tidligere arbeidserfaring. I motsetning til andre ungdommer har våre medlemmer i mange tilfeller liten mulighet til å skaffe seg erfaring og referanser gjennom sommerjobb eller deltidsarbeid ved siden av skole eller utdanning, som følge av kronisk sykdom eller nedsatt funksjonsevne. Utfordringer Våre medlemmer opplever at mange arbeidsgivere ikke har tilstrekkelig kjennskap til hva det innebærer å ha en funksjonshemning eller kronisk sykdom og at de derfor vegrer seg for å ansette dem på grunn av frykt for store tilretteleggingskostnader, høyt sykefravær eller generelt lite produktiv arbeidskraft. Mange arbeidsgivere opplever også stor uvitenhet rundt hva disse arbeidstakerne kan, og hvilke tilrettelegginger de trenger i en arbeidssituasjon. På den annen side opplever mange unge med nedsatt funksjonsevne at arbeidsgiver synes synd på dem og at de ikke blir tatt med i avgjørelser på arbeidsplassen fordi arbeidsgiver er usikker på hva de kan takle. Mange opplever også stakkarsliggjøring, der sykdommen blir altoverskyggende og arbeidsgiver ikke ser mennesket og dets plikter og muligheter. Noen arbeidsgivere gir inntrykk av å ville hjelpe den ansatte heller enn å se på henne som en ressurs. Lav yrkesdeltakelse blant funksjonshemmede Funksjonshemmede ønsker i like stor grad som andre å få utdannelse og jobb 1. Å ha en jobb er en viktig forutsetning for å kunne leve et selvstendig og selvforsørgende liv. Å stå utenfor arbeidslivet fører ofte til både sosial og økonomisk marginalisering. Unge med funksjonshemninger møter i dag mange utfordringer knyttet til det å få arbeidserfaring og komme i jobb. Yrkesdeltakelsen blant folk med nedsatt funksjonsevne og kroniske sykdommer er langt lavere enn blant befolkningen som helhet. Mens sysselsettingen for befolkningen som helhet i finanskriseåret 2009 gikk ned med 3,5%, sank den med 5% for folk med nedsatt funksjonsevne. 2 Sysselsettinga blant folk med nedsatt funksjonsevne har nå gått ned til 43,1 %. 1 Grue, L Motstand og mestring: Om funksjonshemmede og livsvilkår, NOVA- rapport nr. 1/01 2 Arbeidskraftundersøkelsen. Tilleggsundersøkelse om funksjonshemmede, 4. kvartal

5 Av de funksjonshemmede som ikke var i jobb i 2009, var det om lag , eller 23 %, som oppga at de ønsket arbeid i følge SSB av dem regnes som arbeidsledige, etter kriteriene om aktiv jobbsøkning og tilgjengelighet for arbeidsmarkedet. Resten er ikke formelt arbeidsledige, men ønsker seg likevel en jobb. Det finnes tre måter man blir holdt utenfor arbeidslivet på: utestenging, utstøting og innlåsning. 3 Med utestenging menes prosesser som fører til at personer eller grupper ikke kommer inn på arbeidsmarkedet. Utsøting kaller man det når personer forsvinner ut av arbeidslivet. Innlåsing vil si at man havner permanent i dårlige jobber uten karrieremuligheter og med lave lønninger, for eksempel deltid. For eldre funksjonshemmede er den største faren utstøting fra arbeidslivet, at man mister jobben man tidligere har hatt. For de unge derimot er det utestenging, dvs. at de aldri får komme inn på arbeidsmarkedet. 4 Andelen som jobber deltid er dobbelt så stor blant funksjonshemmede som for resten av befolkningen 5. Mange jobber ufrivillig deltid. Dette kan være en måte som gjør det mulig for arbeidsgiver å slippe å gjennomføre andre tilpasninger eller tilrettelegginger for den ansatte. Resultatet blir at arbeidstakeren med nedsatt funksjonsevne får lavere inntekt og mindre muligheter for å klatre i arbeidslivet. Flere unge uføre Tallet på unge uføre har steget de siste årene. Bleknesaune peker i en rapport fra NOVA på at en del av den historiske økningen i uførepensjonister kan forklares med en forskyvning mellom uførepensjon og andre helserelaterte ytelser. Det vært en jevn og ganske sterk økning i antall unge (20 34 år) uførepensjonister fra 2,1% i 1996 til 3,3% i En undersøkelse fra NOVA peker på at unge uførepensjonister er mindre tilfreds med trygdetilværelsen enn eldre uførepensjonister 7. En vanlig argumentasjon dreier seg om at vekst i antall uføre skyldes dårlig arbeidsmoral i kombinasjon med gunstige uføreytelser som gjør at det lønner seg å motta trygd fremfor å jobbe. Disse påstandene bør ses i lys av at Norge har høyere sysselsetting enn snittet for resten av Europa, tross (relativt sett) høye trygdeordninger. Det er også verdt å merke seg at svært få arbeidstakere vil kunne oppnå samme inntekt ved uførepensjon som ved arbeid. I følge Finansdepartementet vil samtlige personer med inntekt mellom tape på uføretrygd 8. Manifest analyse anslår at kun 2 promille av Norges befolkning (rundt personer) vil kunne tjene på eller oppnå lik inntekt ved overgang til uførepensjon. 3 Øverbye & Hammer 2006 i Arbeidsrettede tiltak for unge med funksjonsnedsettelser en kunnskapsoversikt. Ingrid Rusnes. AFI-noptat 2/ Arbeidsrettede tiltak for unge med funksjonsnedsettelser. Ingrid Rusnes. AFI-noptat 2/ Hansen & Svanlund 2007 i Arbeidsrettede tiltak for unge med funksjonsnedsettelser en kunnskapsoversikt. Ingrid Rusnes. AFI-noptat 2/ Bleknesaune, Morten. 05. Unge uførepensjonister: Hvem er de og hvor kommer de fra. NOVA 8/05. 7 Bleknesaune og Øverbye Levekår og livskvalitet hos uførepensjonister og mottakere av avtalefelstet pensjon. NOVA 22/ NOU 2007:4 s

6 Forslag til tiltak Forbedret og tilpasset studiefinansiering Funksjonshemmede med høyere utdannelse har dobbelt så stor sjanse enn de uten høyere utdannelse for å komme i jobb. Studenter med funksjonshemninger møter mange utfordringer knyttet til dagens studiefinansieringssystem. Lavere studieprogresjon grunnet en funksjonsnedsettelse resulterer enten i redusert utbetalt støtte hver måned, eller i større gjeldsbyrde enn hva andre studenter belastes med. Sysselsettingen for mennesker med funksjonsnedsettelser ligger under 45 prosent. For tilsvarende gruppe med høyere utdanning ligger sysselsettingen på 70 prosent. Det har vist seg at sysselsettingstallene er svært stabile, uavhengig av konjunkturene. Høyere utdanning er det virkemiddelet som vil gi flest med funksjonsnedsettelser tilgang til arbeidslivet. I plattformen til den sittende regjeringa står det at regjeringen vil styrke utdanningsstøtten for studenter med funksjonsnedsettelser. Dette er svært positivt, og dersom det følges opp vil det føre til økt yrkesdeltakelse blant unge med nedsatt funksjonsevne. Unge funksjonshemmede har gjennomført en utredning om hvordan studiefinansieringsordningen kan dekke de funksjonshemmedes behov bedre. Basert på denne vi tre forslag til å bedre studiefinansieringen for studenter med nedsatt funksjonsevne eller kronisk sykdom: Studiestøtte 12 måneder i året, tilsvarende månedssats som for andre studenter Eget tilleggsstipend på 3209 kroner per måned for å dekke manglende mulighet for tilleggsinntekter ved siden av studiene og ekstrakostnader knyttet til funksjonsnedsettelsen Lån tilsvarende normert studietid, deretter fullstipendiering gjennom forsinkelser som skyldes funksjonsnedsettelsen. Lønnsgaranti for ungdommer Unge funksjonshemmede ønsker en garanti for lønnstilskudd til ungdommer under 35 år. Ordningen skal fungere slik at arbeidstakeren får en legeerklæring med vurdert arbeidsevne, legen sender det videre til NAV og som sender ut en garanti på bakgrunn av legeerklæringa til arbeidstakeren. Da blir man for eksempel ansatt i en 50%-stilling, men med vanlig 100%-kontrakt. Mellomlegget refunderes så til arbeidsgiver fra NAV. Det er viktig at arbeidsevnen kan revurderes etter ønske fra den ansatte. Poenget er at man i strategien garanterer unge under 35 år retten til lønntilskudd og rask saksbehandling. En slik garanti vil sikre at møtet med NAV blir kort, eller i beste tilfelle kun foregå gjennom lege. Denne garantien bør utstedes raskt, slik at den arbeidssøkende selv kan velge om hun vil bruke NAV sin arbeidsformidling eller om hun vil søke jobb selv. 6

7 En slik ordning bygger på de eksisterende lønnstilskuddsordningene til NAV,noe som gjør innføringen lettere. Et hovedformål med denne ordningen vil være å fjerne grunnlaget for arbeidsgiverens frykt for at det å ansette en med redusert arbeidsevne vil medføre økonomisk tap. Garantert lærlingplass Unge med funksjonsnedsettelser og kronisk syke unge er ofte de som havner bakerst i køen for å få en lærlingplass. Vi mener derfor at man bør se nærmere på to tiltak for å få flere lærlingplasser, nemlig lovfestet rett til lærlingplass og toårig løp i skole med tett tilknytning til arbeidslivet. Tusenvis av ungdommer står hvert år uten læreplass. Det finnes få alternativ for en elev som står i kø for å få læreplass. Valget står mellom å påta seg arbeid som ikke krever fagutdanning, eller å gå allmennfaglig påbygning (VG3). Strykprosenten på VG3 er høy, og det er uheldig at elever som ønsker en yrkesfaglig utdanning skal gå mer på studieforberedende skolegang uten å være motivert for det. Å få flere ungdommer ut i lære kan dermed også bidra til å få ned prosenten på frafall i videregående opplæring, som i dag er alt for høy. Det er vanskeligere å få lærlingplass dersom man har mye fravær. Dette er en aktuell problemstilling for mange med kroniske sykdommer, som må være borte fra skolen på grunn av behandlingsopphold og lignende. Unge funksjonshemmede erfarer at frafall kan være et stort problem for enkelte diagnosegrupper som ADHD og unge med lærevansker som dysleksi og dyskalkuli. Vi vil derfor foreslå: Lovfesting av retten til lærlingplass. En lovfesting av retten til lærlingplass vil gjøre det enklere for alle å få lærlingplass, også unge med funksjonsnedsettelser og kronisk syke. I 2010 satte regjeringa i gang en utredning om dette. Toårig løp i skole med tett tilknytning i arbeidslivet. Mange funksjonshemmede får ikke lærlingplass. Karlsen-utvalget foreslo at ungdommer som ikke får læreplass etter Vg2, må få rett til to års opplæring som et alternativ til ordinær læreplass. 9 Dette forslaget går ut på å erstatte dette ene året i skole med to år, og opplæringstilbudet bør være praksisnært, og så langt som mulig foregå i bedrift. Kvotering til intervju For mange funksjonshemmede og kronisk syke ungdommer med liten eller ingen arbeidserfaring er det å komme til intervju oftest ganske vanskelig, da de ikke har 9 NOU 2008: 18. Fagopplæring for framtida /8.html?id=

8 noen referanser å vise til. Unge funksjonshemmede vil derfor anbefale at det åpnes for bruk av radikal kvotering ved inntak til intervju. Dersom det gjøres en slik åpning, må det også informeres tydelig om dette i stillingsutlysningen, fordi noen funksjonshemmede og kronisk syke i utgangspunktet ikke ønsker å opplyse om skjulte funksjonshemninger. Trainee-ordning og sommerjobb Både statlige og private organisasjoner har hatt forsøk med trainee-ordning eller sommerjobbprosjekter for funksjonshemmede for å bidra til økt sysselsetting. Likevel har flere av prosjektene slitt med få søkere. Unge funksjonshemmede ønsker at fremfor å lage egne trainee-ordninger eller sommerjobbprosjekter direkte rettet mot denne gruppen, bør en fokusere på prosjekter som er åpne for alle søkere, men der en gjennomfører positiv kvotering av funksjonshemmede og kronisk syke søkere. For å sikre søkning fra målgruppen bør tiltakene markedsføres spesielt mot funksjonshemmedes organisasjoner gjennom utlysninger sendt ut via medlemsutsendelser og formidlet på nettsidene til disse organisasjonene. Ordningen bør profilere seg med garantert tilrettelegging. Tilretteleggingsgarantien Ordningene med tilretteleggingsgaranti og garantibevis for tilrettelegging har eksistert parallelt siden Formålet med begge har vært å sikre rask tilrettelegging av arbeidsplassen for personer med nedsatt funksjonsevne, med utgangspunkt i den enkelte brukers rettigheter i eksisterende lovgivning og tiltak. I revidert nasjonalbudsjett for 2008 [1], ble disse to garantiene slått sammen til én ordning kalt Tilretteleggingsgarantien. Sammenslåingen er, i følge forslaget, forventet å bidra til å skape en bedre forståelse av hva tilretteleggingsgarantien innebærer av virkemidler og bistand til den enkelte bruker både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Unge funksjonshemmede finner at denne ordningen er svært positiv, men ønsker likevel å utvikle ordningen med en garantidel som sikrer arbeidstakeren tilrettelegging innen en definert tidsperiode. I tillegg må ordningen gjøres mer kjent, både blant arbeidsgivere og arbeidstakere som trenger tilrettelegging. Yrkes- og karriereveiledning Rådgivingstjenesten skal veilede elevene i deres valg av videre utdanning eller arbeid. Noe av grunnen til at mange elever slutter på videregående skole kan være dårlig rådgiving eller feil valg av utdanningsprogram. Dagens rådgivingsressurs er på et halvt årsverk per 250 elever. Dette er altfor lite og det bør økes. Vi mener det er viktig å: [1] St. prp. nr. 59 ( ). 8

9 Jobbe for å bedre oppfølging av ungdomsskoleelever med særskilte behov i forbindelse med valg av studieretning på videregående. Dette fordi mange elever med nedsatt funksjonsevne faller fra i videregående skole. Bevisstgjøre rådgivere i ungdomsskolen og i videregående på hvilke råd de gir til ungdom med funksjonsnedsettelser om yrkesvalg. I dag er det for lite kunnskap blant rådgiverne om hvilke yrker folk med ulike funksjonsnedsettelser kan ha. Det er en utbredt holdning at folk med funksjonsnedsettelser bare kan ha visse yrker og at man har mer begrensede jobbmuligheter som funksjonshemmet enn det man faktisk har i dag. Opprette en egen rådgiverutdanning som blant annet inkluderer opplæring i rådgivning til ungdom med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom. Forskning Utfordringene med å få funksjonshemmede i arbeide er mange. Prosessen med å øke andelen av funksjonshemmede arbeidstakere en lang prosess der det oftest må prøves og feiles underveis. Likevel må man arbeide systematisk med vitensinnsamling og systematisering av eksisterende kunnskap. Unge funksjonshemmede mener i den forbindelse at følgende bør være prioriterte innsatsområder på forskningsfronten: Holdningsendrende tiltak: Det bør undersøkes hvilke holdningsendrende tiltak, rettet mot arbeidsgivere, som har reel effekt. Holdninger og motforestillinger: Undersøke hvilke utfordringer arbeidsgivere ser ved å ansette folk med nedsatt funksjonsevne. Tilgang til lærlingplasser: Det eksisterer lite kunnskap om sammenhengen mellom det å få eller ikke få lærlingplass og det å være funksjonshemmet eller kronisk syk. Oppfattelser og opphevelser mellom arbeidstaker, arbeidssøker og hjelpeapparat: Samsvar mellom virkelighetsoppfattelser mellom disse tre aktører er essensiell for å få flere i jobb, derfor et det interessant å undersøke de ulike oppfattelsene i dette samspillet. Generelt mener Unge funksjonshemmede at der må settes inn med større og mer målrettede forskningsprogrammer innen dette feltet, spesielt med fokus på god evaluering og vurdering av ulike tiltak. Kompetansekartlegging for unge med funksjonsnedsettelser Unge funksjonshemmede ønsker et prøveprosjekt i NAV, der NAV tar kontakt med et utvalg kronisk syk og funksjonshemmet ungdom som er på arbeidsmarkedstiltak i NAV. Målsetningen er å sikre rask kompetansevurdering og arbeidsevneavklaring, og på den måten gi grunnlag for raskt å komme i jobb. Basert på denne kompetansevurderingen kan ungdommene som er med i forsøket bli oppfordret til å søke på, i første omgang, spesifikke IA-plasser. IA- plassene har i liten grad fått søkere da NAV i hovedsak har informasjon om tilretteleggingsbehov og ikke kompetanse og arbeidsevne. 9

10 Målsetningen med prosjektet er få en dreining i NAVs oppfølging av unge med kronisk sykdom og funksjonshemning fra fokus på diagnose til fokus på hvilke typer arbeidsoppgaver personene har forutsetninger for å klare. Holdninger Funksjonshemmede og kronisk syke blir ofte fremstilt som personer som det skal tas vare på, og ikke som ressurspersoner. Det er viktig å snu denne retorikken og se på funksjonshemmede og kronisk syke ungdommer som ressurser. Unge funksjonshemmede mener derfor at det må iverksettes et større og mer målrettet informasjonsarbeid rettet mot arbeidsgivere og offentlig sektor som helhet. Tilskudd til arbeids- og utdannelsesreiser Denne ordningen må gjøres permanent (lovfestes) slik flere kan få dette tilbudet, eventuelt kan man aktivt prioritere ungdommer eller førstegangsarbeidstakere. Frys av uføretrygd, samt fastholde eller øke friinntekt Å fastholde eller skape koblinger til arbeidsmarkeder er viktig for å få flere funksjonshemmede i jobb. Derfor må systemet innrettes slik flere kan få en kobling til arbeidsmarkedet. Bostøtteordningen reduserer arbeidsinsentiver Man har rett til å tjene opp til 1 G ved siden av trygd. Dette insentivet for å utnytte restarbeidsevne ved siden av trygd er kraftig redusert for unge som mottar bostøtte. Da denne blir avkortet eller bortfaller fullstendig ved økt inntekt. Spesielt for unge uføre og folk med lav trygd, er bostøtten ofte en forutsetning for å få økonomien til å gå rundt. Vi mener at man bør ha mulighet til å jobbe opp til 1 G ved siden av trygd uten bortfall av bostøtte. Styrking av funksjonsassistentordningen Ordningen med funksjonsassistenter sikrer funksjonshemmede med assistansebehov den nødvendige oppfølgingen i arbeidshverdagen. Denne ordningen har, som ordningen med arbeids- og utdannelsesreiser, vært en prøveordning i mange år, og er underfinansiert i forhold til sitt potensial og behov. Unge funksjonshemmede ønsker at denne ordningen styrkes og gjøres permanent. Jobbressurs.no Dette er en stillingsportal på nett som skal være et bindeledd mellom arbeidsgivere som ønsker å ansette folk med nedsatt funksjonsevne, og folk med nedsatt funksjonsevne som er på utkikk etter en ny jobb. Stillingsannonsene er en viktig del av nettsida. Jobbene som lyses ut her lyses også ut gjennom andre kanaler. Det er altså snakk om ordinære jobber, ikke egne stillinger for folk med nedsatt funksjonsevne. I tillegg til stillingsannonsene inneholder siden en del tips og informasjon om arbeidslivet generelt. 10

11 Unge funksjonshemmede har gode erfaringer med nettsiden, og tiltaket har blitt møtte med positiv respons fra ulike kanaler. Unge funksjonshemmede har imidlertid ikke finansiering til å opprettholde driften av nettsiden i de kommende år, og anbefaler derfor at staten overtar prosjektet, eller at staten blir med å finansiere prosjektet som så driftes av Unge funksjonshemmede. 11

12 Dette notatet tar for seg Unge funksjonshemmedes forslag til hvordan man kan få flere funksjonshemmede og kronsik syke ungdommer i jobb. Spesielt fokuserer vi på hvordan man kan sikre at ungdommer får den nødvendige arbeidserfaringen. Notatet skisserer blant annet følgende tiltak: Forbedret og tilpasset studiefinansiering Lønnsgaranti for ungdommer Garantert lærlingplass Kvotering til intervju Trainee-ordning og sommerjobb Tilretteleggingsgarantien Unge funksjonshemmede Besøksadresse: Mariboesgate 13, Oslo Postadresse: Mariboesgate 13, 0183 Oslo Telefon: E-post: post@ungefunksjonshemmede.no URL: 12