Animal Science (Bachelor)

Transkript

1 >> Studie-/fagplan uten emnebeskrivelse Animal Science (Bachelor) Grad Bachelor Studiepoeng 180 Varighet Tre år Heltid/deltid Heltid Studieprogramansvarlig Grete Lysfjord E-postadresse Telefon Studieveileder Jeanett Kreutzmann Opptakskrav Opptakskrav er generell studiekompetanse og spesielle opptakskrav i realfag: matematikk R1 eller S1+S2 (2MX eller 3MZ før kunnskapsløftet) og Kjemi (3 KJ før kunnskapsløftet). Realkompetanse Opptak på bakgrunn av realkompetanse etter gjeldende norske regler. Programevaluering Studentene trekkes aktivt inn i evalueringen av emnene i studiet gjennom midtveisevaluering og sluttevaluering av emner. Det gjennomføres også dialogmøter mellom studenter og studiumsansvarlig hvert semester. Eksamen og vurderingsformer Vurderingsformer er skoleeksamener, mappeevaluering, praktisk og muntlig eksaminering. Eksamensbestemmelser, vurdering og karakterfastsetting Eksamensbestemmelser finnes i Forskrift om studier og eksamen for Universitetet i Nordland (UiN) samt eget Reglement for eksamenskandidater ved UiN. Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Karakter kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent. Aktuelle forskrifter og sentrale bestemmelser Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Nordland (UiN) og lokale reglement og retningslinjer på Kostnader Det kan påregnes kostnader inntil kr. 1000,- i feltarbeid ved UiN. I tillegg betales semesteravgift hvert semester. For de tre siste semestrene av bachelorgraden (4.-6. semester) som tas ved UVMP, Kosice, må du betale skolepenger. Studenter på dette studiet betaler en lavere skolepengesats på bachelorstudiet enn øvrige studenter ved UVMP; euro per semester (ca NOK ,-). For de resterende tre årene av veterinærstudiet (Doctor of Veterinary Medicine, semester) betaler du euro per semester. Lånekassen gir lån og stipend for å finansiere skolepengene og studieoppholdet i utlandet. Avsluttende eksamen Studiet avsluttes med en bacheloroppgave ved UVMP. Bacheloroppgaven kan etter avtale skrives med veiledere fra UiN. Introduksjon av studiet Vil du bli veterinær? Vi er det eneste universitetet som tilbyr deg å starte veterinærstudiene i Norge, for deretter å avslutte i utlandet! Dermed får du starte studiene i det norske utdanningssystemet, for så å få et spennende utenlandsopphold! Joint Bachelor Degree in Animal Science omfatter første del av veterinærstudiet. I studiet inngår basisemner i biologi og kjemi (UiN), samt introduksjon i veterinærmedisin (UVMP, Slovakia). Beskrivelse av studiet Fellesgraden Bachelor in Animal Science gir deg en grunnleggende biologisk utdanning. De tre første semestrene (1,5 år) av bachelorgraden tar du ved Universitetet i Nordland, og det omfatter emner i basale biologiske tema som cellebiologi, fysiologi, mikrobiologi og økologi. Deretter fortsetter studiet ved vår partnerinstitusjon University of Veterinary Medicine and Pharmacy (UVMP) i Kosice, Slovakia hvor du gjennomfører de tre siste semestrene (1,5 år). I denne delen av studiet får du en innføring i de veterinærmedisinske emnene. Etter fullført Bachelor in Animal Science kan du fortsette studiene ved UVMP i Kosice, og du vil etter tre år være utdannet EU-godkjent veterinær. Les mer om studiet på våre nettsider.

2 Kandidaten skal ha bred kunnskap om sentrale teorier, verktøy og metoder innen biologi ha grunnleggende biologisk kunnskap med veterinærmedisinsk tilnærming forstå de etiske utfordringene innen forskning og stell av dyr Kandidaten skal kunne anvende generell biologisk kunnskap til å vurdere enkle fysiologiske resultater innen dyrehelse, hygiene og avl finne, vurdere og henvise til vitenskapelig informasjon fra et bredt spekter av kilder og foreta begrunnede valg reflektere over etiske problemstillinger, har en etisk handlingsplan og behandle dyr på en etisk forsvarlig måte gjøre rede for dyrevelferdsloven, og kunne arbeide for å fremme god helse og god velferd for dyr Kandidaten skal kjenne til sentrale områder i biologi og veterinærmedisin være kjent med en rekke grunnleggende metoder og sikkerhetsrutiner i biologisk forskning kunne formidle biologisk kunnskap som teorier, problemstillinger, forskningsresultater både muntlig og skriftlig være i stand til å utveksle synspunkter og kunnskap med andre biologer og veterinærer Studiemodell 2013 Høst 2014 Vår 2014 Høst 2015 Vår 2015 Høst 2016 Vår Joint Bachelor Degree in Animal Science Obligatoriske emner (90 studiepoeng) Kjemi og biofysikk Biokjemi og cellebiologi Histologi og embryologi Økologi og biodiversitet Genetikk og evolusjon Mikrobiologi Oppdrett av laksefisk Zoofysiologi Molekylær cellebiologi Klikk på emnekode for å se emnebeskrivelse, eller trykk "Studieplan med emnebeskrivelse" (øverst på siden) for å se komplett studieplan med alle emnebeskrivelser. Utenlandsopphold: Ettersom dette er en fellesgrad med UVMP i Slovakia, er utenlandsopphold hos vårt samarbeidsuniversitet en obligatorisk del av graden. Videre utdanning Studiet kvalifiserer for følgende: Doctor of Veterinary Medicine ved UVMP i Kosice, Slovakia Master i havbruk ved Universitetet i Nordland (du må ta 10 sp matematikk/statistikk før opptak til mastergraden) Master i marin økologi ved Universitetet i Nordland (du må ta 10 sp matematikk/statistikk før opptak til mastergraden) Jobbmuligheter Etter endt bachelorgrad vil du ha en grunnleggende biologisk utdannelse med veterinærmedisinsk vinkling. Du vil være en kompetent medarbeider på dyreklinikker både nasjonalt og internasjonalt. Dersom du fullfører det seksårige veterinærstudiet, vil du kunne arbeide som veterinær på private dyreklinikker. Mange veterinærer jobber i Mattilsynet med forvaltning, matkontroll og dyrehelse, mens andre jobber med rådgivning og forebyggende helsearbeid. Oppnådd kvalifikasjon Bachelor in Animal Science. Sist oppdatert av: Jeanett Kreutzmann, :58 «Tilbake Emner årstrinn 1 Oppdrett av laksefisk - AK203F Nivå Bachelornivå (videregående) Type emne Obligatorisk: Bachelor i havbruksdrift og ledelse

3 Bachelor i havbruksdrift og ledelse Y-vei Undervisningssemester Høst 2013 Hvilket år i studieprogrammet 2.studieår Undervisningsspråk Norsk Emneansvarlig Martin Haugmo Iversen E-postadresse Martin.Haugmo.Iversen@uin.no Kostnader Eventuell egenandel for ekskursjon(er). Emneevaluering Hvert semester foretas minst én muntlig midtevaluering (dialogmøte med referat) og en elektronisk sluttevaluering i henhold til universitetets kvalitetssikringssystem. Tilbakemeldingene fra disse evalueringene legger grunnlaget for eventuelle endringer. Gjennomgang av alle stadier i produksjon av laksefisk, fra befruktning, yngel og smolt til matfisk og stamfisk. Sentrale biologiske prosesser som osmoregulering, smoltifisering, respirasjon, stress respons og kjønnsmodning vektlegges. Styring av disse prosessene ved bruk av miljøparametre som lys og temperatur og produksjonsmetoder. er Ha oversikt hvordan en produserer laks fra egg til ferdig slaktefisk Kunne redegjøre for de metoder som brukes for å produsere smolt Kunne redegjøre for hvilke metoder som brukes for å produsere en matfisk Ha forståelse for hvilke prinsipper som brukes for oppdrett av laksefisk Ha grunnleggende kunnskap om hvordan oppdrettsnæringen produserer en laksefisk Kunne redegjøre for prinsippene som brukes i oppdrett av laksefisk Ha oversikt over de produksjonsmetoder som brukes i settefisk- og matfiskoppdrett Studenten skal kunne forstå: Hvordan laksefisk produseres fra egg til slaktefisk Aktuelle problemstillinger i oppdrett av laks Åpent Bestått AK103F Havbruk/AK108F Havbruksforvaltning eller tilsvarende. Ansikt-til-ansikt-undervisning. Undervisningen foregår som forelesninger: Forelesninger: 2 timer x 2 dager pr. uke i ca 14 uker = 56 timer. Obligatorisk ekskursjon til settefiskanlegg samt en lab. Det tas forbehold om at undervisningen kan gjennomføres som blokk, avhengig av undervisningssituasjonen. Studentene blir vurdert på grunnlag av: Skriftlig skoleeksamen (5 timer). Teller 100% av karakteren. Det benyttes bokstavkarakterer (A-F). Arbeidskrav: Ekskursjon til settefisk- og matfiskanlegg. Godkjent/ikke godkjent. Pensum vil bli annonsert når det foreligger. AK120F Introduksjon til akvakultur, 5 studiepoeng AK223F Oppdrett av laksefisk, 10 studiepoeng

4 Økologi og biodiversitet - BI133F Nivå Bachelornivå (grunnleggende) Undervisningssemester Høst 2013 Hvilket år i studieprogrammet 1.studieår. Emneansvarlig Galice Hoarau E- postadresse Galice.Hoarau@uin.no Kostnader Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur Emneevaluering Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem Dette kurset vil gi studenten kunnskap om grunnleggende økologi og biodiversitet, inkludert økologiske prosesser, økologiske konsekvenser av global oppvarming, fylogeni, zoologi og systematikk. : 1. Introduksjon til økologi 2. Biosfæren og økosystemene 3. Populasjoner og samfunnsøkologi 4. Bevaringsbiologi 5. Fylogenetikk 6. Systematikk 7. Fylogeni 8. Biodiversitet Studenten skal ha grunnleggende kunnskap om og forståelse for: - sentrale økologiske prosesser - samspillet mellom organismer og deres miljø - sentrale miljømessige og økologiske utfordringer i vår tid - viktige dyregrupper innenfor lavere og høyere ordens systematikk - de sentrale livsformenes økologiske rolle og det evolusjonære slektskapet mellom dem Studenten skal være i stand til å: - anvende et vidt spekter av grunnleggende metoder til bruk innen forskning på økologi og biodiversitet Studenten bør: - ha utviklet en forståelse for hvilke rammer man opererer innenfor når det gjelder dagens forskning innen økologi og biodiversitet - kunne demonstrere en bevissthet for menneskets samspill med naturlige populasjoner og økosystem, slik som endringer i habitat, forurensning, utnytting og bevaring. Forelesninger, datalab (hjemme). Skriftlig eksamen (4t), 90% av total karakter Datalab ("multiple choice"-spørsmål), 10% av total karakter Campbell, N.A. & Reece, J.B. Biology, Pearson, San Francisco (9 utg.), s , Kjemi og biofysikk - KJ103F

5 Nivå Bachelornivå (grunnleggende) Type emne Obligatorisk: Joint Bachelor Degree in Animal Science Undervisningssemester Høst 2013 Hvilket år i studieprogrammet 1.studieår. Undervisningsspråk Norsk Emneansvarlig Einar Skarstad Egeland E-postadresse einar.skarstad.egeland@uin.no Kostnader Ingen spesielle. Emneevaluering Hvert semester foretas en midtevaluering og en elektronisk sluttevaluering i henhold til universitetets kvalitetssikringssystem. Grunnleggende generell/uorganisk kjemi, grunnleggende biofysikk, grunnleggende organisk kjemi, utvalgte temaer innen grunnleggende biokjemi. Studenten skal ha kunnskap om egenskaper til grunnstoffer (inkl. periodesystemet), salter og molekyler i uorganisk og organisk kjemi, inkludert de viktigste biokjemiske stoffklasser regler for navnsetting av forbindelser innen organisk og uorganisk kjemi de viktigste reaksjonstypene innen uorganisk kjemi (hovedsaklig vannløsninger) og organisk kjemi modellering av transportprosesser inkludert blodsirkulasjon og respirasjon ikke-ioniserende og ioniserende stråling og deres interaksjon med biologiske systemer Studenten skal kunne beregne reaksjonsutbytter, konsentrasjoner og ph (både sterke og svake syrer og baser, samt blandinger av syrer og baser inkl. buffere) utføre enkelt laboratoriearbeid forstå fysiske prinsipper av eksperimentelle metoder med fokus på bildediagnostikk Studenten skal forstå at kjemi er et vidtomfattende fag kjemi er et viktig grunnlag for å forstå biologiske prosesser biofysikk gir forklaring på fysiske fenomener i biologiske systemer Adgang for studenter på Bachelor in Animal Science. For andre studenter ved ledig kapasitet. Alle teoritimer undervises samlet, mens laboratoriekapasiteten betinger at studentene deles inn i grupper. Kjemidelen undervises på både norsk og engelsk. Biofysikkdelen undervises utelukkende på engelsk. Forkunnskapskrav Kjemi 2 (tidl. 3KJ) fra videregående skole. Ingen. Ansikt-til-ansikt-undervisning. Kjemidelen: Forelesninger kombinert med oppgaveløsning, og laboratorieøvelser. Biofysikkdelen: To uke med konsentrert undervisning fra vårt samarbeidsuniversitet i Slovakia. Undervisningen vil foregå utelukkende på engelsk. To skriftlige skoleeksamener (2 x 3 timer, bokstavkarakter), en i biofysikk, en i kjemi. Mappe: mappen består av 4 elementer sammensatt av laboratorierapporter (2 stk.) og obligatoriske innleveringsoppgaver (2 stk.) (bestått/ikke bestått). Kjemidelen:

6 John McMurry, David S. Ballantine, Carl A. Hoeger & Virgina E. Peterson: Fundamentals of general, organic and biological chemistry, 7. utgave, Pearsons/Prentice Hall, 2013, hele eller deler av kapitlene 1-10, 11-19, 21, 23, 25. Detaljert pensumliste deles ut på første forelesning. John McMurry & Robert C. Fay: General chemistry - atoms first, 2. utgave, Pearsons/Prentice Hall, 2014, hele eller deler av kapitlene 7, 10, 14, 15, 17, 21. Detaljert pensumliste deles ut på første forelesning. Til begge lærebøkene anbefales bok med løsninger på en god del av oppgavene fra læreboka. Fluck & Heumann: Periodic table of the elements, 4. utgave, Wiley For labundervisningen i emnet benyttes boka "Laboratory Manual for General, Organic, and Biological Chemistry" av Karen Timberlake, 3.utgave, Prentice Hall, Denne boka gir både forskrift for utførelse av laboppgavene samt rapportskjema som skal fylles ut og leveres innen en uke etter labøvelsen. Biofysikkdelen: Jana Staničová: Biophysics for Veterinary Medicine, UVM, Košice, Støttelitteratur; Rodney M. J. Cotterill: Biophysics. An Introduction ISBN KJ100F Grunnleggende kjemi, 5 studiepoeng Zoofysiologi - BI105F Nivå Bachelornivå (grunnleggende) Type emne Obligatorisk: Bachelor i biologi Joint Bachelor degree in animal science Valgemne: Årsstudium i biologi og kjemi Undervisningssemester Vår 2014 Hvilket år i studieprogrammet 2.studieår Emneansvarlig Grete Lysfjord E-postadresse grete.lysfjord@uin.no Kostnader Ingen spesielle Emneevaluering Hvert semester foretas minst én muntlig midtevaluering (dialogmøte med referat) og en elektronisk sluttevaluering i henhold til universitetets kvalitetssikringssystem. Tilbakemeldingene fra disse evalueringene legger grunnlaget for eventuelle endringer. Respirasjon og sirkulasjon, metabolisme og temperaturregulering, osmoregulering og ekskresjon, bevegelse, integrasjon og kontroll hos invertebrater og vertebrater tilpasset sitt miljø. er utvikle grunnleggende kunnskap om de ulike dyregruppers oppbygning og funksjon kunne beskrive strukturen til sentrale organer i kroppen, og forklare hvordan de fungerer kunne forstå sentrale fysiologisk fagtermer kunne forklare hvordan ulike dyregrupper er tilpasset til å fungere optimalt i sitt miljø kunne tolke og presentere enkle fysiologiske resultater, og skrive rapport etter gjennomført laboratorieøvelse. kunne bruke sentrale fysiologiske fagtermer få øvelse i muntlige og skriftlige framlegging kunne finne, vurdere og henvise til relevant litteratur og framstille det slik at det belyser en problemstilling Studenter som har emnet som obligatorisk i sin studieplan har fortrinnsrett til undervisningen.

7 Forkunnskapskrav Ingen. Ansikt-til-ansikt-undervisning. Forelesning og gruppearbeid: totalt 58 timer. Laboratorieundervisning: 3 laboratorieøvelser á 3 timer Skriftlig skoleeksamen (5 t) teller 100 % av samlet karakter. Bokstavkarakter. Mappe (bestått/ikke bestått). Mappen består av 3 laboratorierapporter fra studentens egne laboratorieøvelser, samt 2 "multiple choice"-tester. Studenten velger selv ut fire av disse fem elementene for vurdering. Begge deleksamener må være bestått for at studenten skal få bestått i emnet. Campbell Biology, kapittel th Edition Authors: Jane Reece, Lisa Urry, Michael Cain, Steven Wasserman, Peter Minorsky & Robert Jackson I tillegg vil bli brukt eksempler fra Physiology of domestic animals, second edition Sjaastad, Sans and Hove AK223F Oppdrett av laksefisk, 5 studiepoeng BI105F-007 Zoofysiologi, 10 studiepoeng BI105F-008 Zoofysiologi, 4 studiepoeng Genetikk og evolusjon - BI122F Nivå Bachelornivå (grunnleggende) Type emne Obligatorisk: Master i havbruk Bachelor i biologi Årsstudium i biologi og kjemi Joint Bachelor Degree in Animal Science Undervisningssemester Vår 2014 Hvilket år i studieprogrammet 2.studieår Emneansvarlig Jarle Tryti Nordeide E-postadresse jarle.tryti.nordeide@uin.no Kostnader Ingen. Emneevaluering Hvert semester foretas minst én muntlig midtevaluering (dialogmøte med referat) og en elektronisk sluttevaluering i henhold til universitetets kvalitetssikringssystem. Tilbakemeldingene fra disse evalueringene legger grunnlaget for eventuelle endringer. Sex og livssyklus. Mendels lære om arv. Former for dominans. Kromosom. DNA, RNA. Hardy-Weinberg. Populasjonsgenetikk. DNA-teknologi. Evolusjon av genom. Darwin og historikk, naturlig seleksjon og evolusjon, mikro- og makro-evolusjon. Laboratorieøvingar: blodtyping og mono-, dihybrid, kjønnsbunden arv og genkartlegging vha kryssing av bananfluer. Ha en oversikt over grunnleggende temaer og problemstillinger i faget genetikk og evolusjon Ha kjennskap til hovedtrekka i historien til genetikk og evolusjon og dei viktigast teoretiske retningane innan faget Studenen skal: Kunne gjera greie for genetikk og evolusjon som fag Kunne gjera greie for dei viktigaste teoretiske retningane som har gjort seg gjeldane i løpet av historia til genetikk og evolusjon Kunne kommunisere med andre om faglige tema med bakgrunn innanfor fagområdet

8 Utvikle forståelse for omfanget av moderne vitenskapelige undersøkelser innenfor genetikk og evolusjon Fortrinnsrett for studentar på Bachelor i biologi, Bachelor in Animal Science og Årsstudium i biologi og kjemi. Andre får delta i den grad det er ledig kapasitet. Forkunnskapskrav Ingen. Emnet må takast samtidig med BI124F Cellebiologi og biokjemi eller tilsvarande, dersom du ikkje har forkunnskap tilsvarande BI124F Cellebiologi og biokjemi fra før. Forelesingar, kollokvier og obligatorisk lab-kurs. Ansikt-til-ansikt-undervisning. Mappe som består av to lab-rapportar. "Bestått" eller "Ikkje bestått". Skriftleg eksamen 5 timar (som tel 100 % av karakter). Bokstavkarakter. Reece, NA & al Campbell Biology, 9 th ed. Pearson Benjamin Cummings, San Francisco, USA. Chapter (p ), Chromosom structure: Chap. 16 (p ), chap. 17 (p ), chap. 18 (p ), chap. 20 (p ), chap. 21 (p ), chap. 22 (p ), chap. 23 (p ), chap. 24 (p ), chap. 25 (s ). BI122F-001 Genetikk og evolusjon - skriftlig skoleeksamen, 10 studiepoeng BI122F-002 Genetikk og evolusjon - mappe, 3 studiepoeng Biokjemi og cellebiologi - BI132F Nivå Bachelornivå (grunnleggende) Type emne Obligatorisk: Årsstudium i biologi og kjemi, Bachelor i biologi, Joint Bachelor Degree in Animal Science Undervisningssemester Vår 2014 Hvilket år i studieprogrammet 1.studieår. Emneansvarlig Monica Fengsrud Brinchmann E-postadresse monica.brinchmann@uin.no Kostnader Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur Emneevaluering Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem Biokjemi: detaljert kunnskap om biologiske makromolekylers struktur, respirasjon, fermentering og hovedtrekk i fotosyntese. Cellers membraner og intracellulære strukturer (organeller). Vekt vil bli lagt på forståelse av celler og organellers funksjoner. Dannelse av organeller sett med evolusjonsbriller. Cellen er den minste levende enhet (diskusjon av hva "liv" og "levende" er). Mitose, meiose og cellesyklus. Signalveier. Laboratorieøvelser. Kandidaten skal: ha bred kunnskap om begrepet celler som den minste levende enheten, deres struktur og funksjon ha kunnskap om grunnleggende biokjemi, med hovedvekt på respirasjon og biologiske makromolekyler ha kunnskap om grunnleggende forskningsfelt i cellebiologi, utvalgte verktøy og metoder for å studere celler Kandidaten skal:

9 Kunne anvende cellebiologiske og biokjemiske kunnskaper i analyse og forståelse av biologiske problemer Være i stand til å utføre grunnleggende eksperimenter, forstå biologien bak observasjoner og kunne skrive rapporter Kunne bruke sentral cellebiologiske og biokjemiske faguttrykk Kandidaten skal: Være i stand til å finne, evaluere og sitere relevant litteratur Være i stand til å bruke sine egne ord muntlig og skriftlig for å diskutere et cellebiologisk problem Ja KJ100F Grunnleggende kjemi eller tilsvarende 60 timer fordelt på forelesninger, gruppediskusjoner og labøvelser 4 timer fordelt på forelesninger og gruppediskusjoner hver uke i ca 13 uker 3 x ca 4 timer labøvelser Ansikt-til-ansikt-undervisning. Skriftlig skoleeksamen (4 timer) med bokstavkarakter. Teller 100% av samlet karakter for emnet. Bokstavkarakter A-F. Mappe bestående av laboratorierapporter, samt obligatorisk "multiple choice"-test. Mappen må bestås Campbell, NA & Reece, JB Biology. 9. utgave. Pearson Benjamin Cummings, San Francisco, USA, ISBN: / Kap.1 (s.47-48, s52-57, s59-60 ), kap. 2-9, kap. 10 (s ; , generelle trekk), kap 11-13, kap. 16, kap. 17 (s ), kap. 25 (s ), kap (som referanse litteratur til lab), kap 47 (s ). Støttelitteratur: -Bruce Alberts et al.: Essential Cell Biology 2nd ed. New York: Garland Science, 2003; ISBN BI115F Cellebiologi - skoleeksamen, 5 studiepoeng BI115F Cellebiologi, 5 studiepoeng BI116F-001 Innføring i kjemi og cellebiologi - Kjemi labøvelser, 5 studiepoeng BI124F Cellebiologi og biokjemi, 10 studiepoeng årstrinn 2 Molekylær cellebiologi - BI210F Nivå Bachelornivå (videregående) Type emne BSc i Biologi: Spesialisering i bioteknologi MSc: Valgemne Varighet 1 semester Undervisningssemester Høst 2014 Hvilket år i studieprogrammet 3.studieår Emneansvarlig Monica Fengsrud Brinchmann E-postadresse monica.brinchmann@uin.no Kostnader

10 Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur Emneevaluering Hvert semester foretas minst én muntlig midtevaluering (dialogmøte med referat) og en elektronisk sluttevaluering i henhold til universitetets kvalitetssikringssystem. Emnet tar opp eukaryot cellebiologi med utgangspunkt i moderne molekylærbiologi. Sentrale tema er: 1. Lagring og uttrykk av genetisk informasjon 2. Struktur og funksjon av cellulære membransystemer 3. Cellulære interaksjoner og ekstracellulær matriks 4. Cytoskjelett og cellulær bevegelse 5. Cellesyklus 6. Cellesignalering 7. Utvikling fra zygote til individ Laboratoriekurset gir en innføring i PCR-teknologi og proteomikk Kandidaten skal: Ha bred kunnskap om struktur og funksjon av celler på et molekylært og organellenivå Ha kunnskap om grunnleggende forskningsfelt i cellebiologi, utvalgte verktøy og metoder for å studere celler Kandidaten skal: Kunne anvende molekylære cellebiologiske kunnskaper i analyse og forståelse av biologiske problemer Være i stand til å gjennomføre molekylære cellebiologiske eksperimenter, forstå biologi bak observasjoner og kunne skrive rapporter Bruke sentral molekylær cellebiologisk terminologi Kandidaten skal: Kunne finne, evaluere og sitere relevant litteratur Være i stand til å bruke sine egne ord muntlig og skriftlig for å diskutere et cellebiologisk problem Fortrinnsrett for studenter som har emnet som obligatorisk del av sin studieplan. Ellers basert på ledig kapasitet. Forkunnskapskrav Ingen. Emnet bygger på kunnskaper tilsvarende BI124F Cellebiologi og biokjemi. Undervisning "ansikt til ansikt" Forelesninger: 28 t Studentseminar: 10 t Laboratorieøvelser: 2 øvelser x 6 t Skriftlig eksamen (4 timer) som teller 100% av karakteren. Bokstavkarakter. 2 laboratorieøvelser med rapportinnlevering som vurderes med bestått/ikke bestått. Begge eksamensdeler må være bestått for at emnet skal være bestått. Julian Lewis, Martin Raff, Keith Roberts, Alexander Johnson, Peter Walter, Bruce Alberts ( nov 2007) : Molecular Biology of the Cell. Fifth Edition. ISBN: ISBN-10: Publisher: Garland Science Kap 1, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 12, 13, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 24, 25. BI210F-001 Molekylær cellebiologi, 10 studiepoeng BI210F-002 Molekylær cellebiologi, 2 studiepoeng Mikrobiologi - BI217F

11 Nivå Bachelornivå (videregående) Type emne Obligatorisk: Bachelor i biologi Joint Bachelor degree in animal science Undervisningssemester Høst 2014 Hvilket år i studieprogrammet 2.studieår Emneansvarlig Ioannis Vatsos E- postadresse ioannis.n.vatsos@uin.no Kostnader Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur Emneevaluering Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. Kurset dekker følgende hovedtemaer: Generell og spesifikk mikrobiologi Generell mikrobiologi: Introduksjon til mikrobiologi, hovedgrupper av mikroorganismer, metabolistk diversitet, mikrobiell vekst og kultur, elementer av mikrobiell genetikk, mikrobielle mekanismer for smitte, elementer av immunologi, diagnostisk mikrobiologi, enerig nyttig mikrober. Spesifikk mikrobiologi: hovedgruppene av mikrober av medisinsk interesse med vekt på virulens faktorer og patogenitet mekanismer. Grunnleggende laboratorie metoder for deres isolering og identifikasjon er presentert Praktiske øvelser: Laboratoriekurset inneholder generelle øvelser i metoder og teknikker for å arbeide med mikroorganismer. Det foretas kultur, fargeteknikker og identifisering av mikroorganismer. Miljøprøver fra jord og vann anvendes i de ulike protokoller. Når emnet er fullført skal studenten ha: ha oversikt over den historiske utviklingen av faget mikrobiologi som funksjon av den teknologiske utviklingen og økte kunnskapen innen cellebiologien kunne redegjøre for metabolsk og strukturell diversitet hos eukaryote og prokaryote mikroorganismer og den økologiske og anvendte betydningen dette har har grunnleggende kjennskap til dagens metoder for isolering og identifisering av de forskjellige grupper av mikroorganismer forstå de grunnleggende begrepene for infeksjoner og sykdommer hos mennesker og dyr lære virulens faktorer som de ulike mikrobielle patogener bruker for å invadere og spre innenfor sine verter, samt forsvar som vertene benytter. kunne utføre rutinemessige arbeidsprosedyrer på et mikrobiologisk laboratorium innenfor sikre rammer kunne studere bakterier fra både renkulturer og miljøprøver ved bruk av oljeimmersjon og fargeteknikker kunne utføre anriking og diagnostisering av bakterier ut fra økologiske og biokjemiske kriterier Studenten skal kunne forstå mikroorganismer som: smittestoffer fremtidige industrielle elementer og verktøy Fortrinnsrett for studenter som har emnet som obligatorisk i sin studieplan. Adgang for andre ut fra ledig laboratoriekapasitet og tilfredsstillende forkunnskaper. Forkunnskapskrav Ingen KJ100F Grunnleggende kjemi, BI124F Cellebiologi og biokjemi eller tilsvarende Ansikt-til-ansikt-undervisning Forelesninger (50 timer) Laboratorieøvelser (24 timer) og rapporter.

12 Studenten får grunnleggende kunnskaper om mikroorganismenes store metabolske mangfold, deres sentrale rolle i kretsløpet av næringsstoffer i naturen, hygieniske betydning, patogenese og teknisk / industrielle rolle. I laboratoriekurset lærer studenten klassisk bakteriologisk laboratorieteknikk. Sammensatt vurdering. Alle deleksamener og arbeidskravet må være bestått for å få bestått i emnet. Det gis bokstavkarakter A-F. 1. Skriftlig skoleeksamen (3 timer) med bokstavkarakter. Teller 60% av samlet karakter i emnet. 2. Arbeidskrav bestående av literaturstudie og muntlig presentasjon av literaturstudiet. Teller 0% av samlet karakter for emnet, men må bestås. 3. Mappe med bokstavkarakter A-F. Teller 40% av samlet karakter i emnet. Mappen må være bestått for å ta skriftlig skoleeksamen ved slutten av semesteret. Mappen består av: 2 multiple choice- tester 5 labrapporter Studenten leverer og må bestå 6 av disse 7 elementene for å bestå mappevurderingen. Bauman R.W. Microbiology with Diseases and Taxonomy 4 TH Edition. Pearson Parts of Cappucino J.G.N. Sherman MICROBIOLOGY A LABORATORY MANUAL are used together with a compendium for the laboratory course. The reading list is subject to amendments at semester start. BI217F Mikrobiologi - laboratoriejournaler og flervalgsprøve, 10 studiepoeng BI217F Mikrobiologi - skoleeksamen, 6 studiepoeng Histologi og embryologi - BI231F Nivå Bachelornivå (videregående) Type emne Obligatorisk: Joint Bachelor degree in animal science Valgemne f.eks. for Bachelor i biologi Undervisningssemester Høst 2014 Hvilket år i studieprogrammet 2.studieår Emneansvarlig Ioannis Vatsos E- postadresse ioannis.n.vatsos@uin.no Kostnader Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur Emneevaluering Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. Kurset dekker følgende hovedtemaer: Histologi (generell og spesifikk) og embryologi Generell histologi : struktur og organisering av grunnleggende vevtyper: epitel-, binde- og muskelvev. Spesiell histologi : Struktur og organisering av alle organer og systemer: integument, fordøyelsessystemet, immunsystemet, urinsystemet, reproduksjonssystemet og sirkulasjonssystemet. Embryologi: spermiogenese, oogenese, befruktning, blastogenese, implantering, placenta og organogenese Praktiske øvelser: studie av vevssnitt av ulike vev og organer Ved vellykket gjennomføring av kurset skal studenten kunne følgende:

13 Studenten skal kunne: forstå ulike metoder for vevspreparering og -undersøkelser forstå og beskrive strukturen i normale animalske vev og organsystemer forstå de viktigste hendelsene i normal embryologiske utvikling Studenten skal kunne: håndtere histologiske snitt og undersøke dem ved hjelp av lysmikroskop identifisere og beskrive de strukturelle egenskapene til de fire grunnleggende vevstypene identifisere, differensiere og beskrive grunnleggende histologisk struktur i alle organer og systemer identifisere ulike blodlegemer i blodutstrykk Studenten skal kunne: få en forståelse av sammenhengen mellom struktur og funksjon utvikle ferdigheter for visuell identifisering av histologiske strukturer Ja. Fortrinnsrett for studenter som har emnet som obligatorisk i sin studieplan. Adgang for andre når det er ledig kapasitet. Forkunnskapskrav Ingen Cellebiologi og fysiologi Ansikt-til-ansikt-undervisning. Forelesninger/seminarer totalt 44 timer Laboratorieøvelser og mikroskopistudier totalt 24 timer. Emnet har sammensattvurdering, der begge må være bestått for å få avsluttende karakter i emnet: 1. Skriftlig skoleeksamen (3 timer) som teller 60% av karakteren i emnet. Bokstavkarakter. 2. Mappe. Teller 40% av karakteren i emnet. Bokstavkarakter. Mappen består av: 8 laboratorierapporter 2 Multiple choice tester 9 av de 10 bestanddelene i mappen må være bestått for å ta avsluttende eksamen. Minst en av bestanddelene må være lab.-rapport i embryologi. Jo Ann Eurell and Brian L. Frappier. Dellamann s Textbook of Veterinary Histology. Blackwell Publishing McGeady T. A., Quinn P. J., FitzPatrick E. S. Veterinary Embryology. Blackwell Publishing, Oxford, UK, BI130F Histologi og embryologi, 10 studiepoeng