Biologi og kjemi (Årstudium)

Transkript

1 >> Studie-/fagplan uten emnebeskrivelse Biologi og kjemi (Årstudium) Grad Årsstudium Studiepoeng 60 Varighet Ett år Heltid/deltid Heltid Studieprogramansvarlig Prof. Ketil Eiane E-postadresse Telefon Studieveileder Trine Åsheim Bernhardsen Undervisningsspråk Norsk Opptakskrav Generell studiekompetanse med Matematikk R1 eller Matematikk S1 og S2 og i tillegg ett av følgende fag: Matematikk (R1 og R2) Fysikk (1 og 2) Kjemi (1 og 2) Biologi (1 og 2) Informasjonsteknologi (1 og 2) Geofag (1 og 2) Teknologi og forskningslære (1 og 2) Studenter kan også tas opp på grunnlag av realkompetanse etter gjeldende regler. For søkere med eksamen fra videregående skole før sløftet: Generell studiekompetanse med følgende fag: 2MX/2MY/3MZ og 3MX/3FY/3KJ/3BI/3NA(2KJ og 3BT)/(2BI og 3BT). Realkompetanse Opptak på bakgrunn av realkompetanse etter gjeldende norske regler. Programevaluering Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. Eksamen og vurderingsformer Skriftlige skoleeksamener, mappevurderinger f.eks. etter laboratorieøvelser, oppgaver og artsprøve. Eksamensbestemmelser, vurdering og karakterfastsetting Eksamensbestemmelser finnes i Forskrift om studier og eksamen for Universitetet i Nordland (UiN) samt eget Reglement for eksamenskandidater ved UiN. Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Karakter kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent. Aktuelle forskrifter og sentrale bestemmelser Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Nordland (UiN) og lokale reglement og retningslinjer på og Reglement. NB i tillegg: Skriv inn dersom egne rammeplaner gjelder. Kostnader I tillegg til semsteravgift og utgifter til pensumlitteratur kan det påregnes kostnader på ca NOK i forbindelse med feltarbeid Introduksjon av studiet Vil du ha en smakebit på naturfaglige studier? Ta Årsstudium i biologi og kjemi og skaff deg grunnleggende kunnskaper i økologi, biodiversitet, genetikk, evolusjon, cellebiologi og kjemi. Biologi er læren om alle levende organismer, fra de enkleste molekyler som utgjør cellenes byggesteiner, til hele økosystemer. Biologi kan gi deg forklaringen på hvordan global oppvarming forandrer vår fauna, flora og økosystem i årene som kommer, hvordan livskvalitet avhenger av at vi forvalter naturen og naturressursene riktig. Laboratoriekurs, ekskursjoner og feltarbeid inngår som del av studiet. Beskrivelse av studiet

2 GENERELT Årsstudiet gir grunnleggende kunnskap i kjemi og innen biologiske fag som evolusjon, cellebiologi, genetikk og økologi. I mange emner kreves deltakelse og godkjent laboratorie- eller feltkurs/ekskursjoner. Årsstudiet tilsvarer første studieår av Bachelor i biologi og man kan derfor gå direkte over på bachelorstudiet uten tap av tid. Studentene fortsetter da på andre året av Bachelor i biologi (3 år) og kan deretter starte på en master, f.eks Master i havbruk eller Master i marin økologi. Studiet er lagt opp med undervisning både på norsk og engelsk (tre emner undervises på norsk og tre emner undervises på engelsk). HVALSAFARI og ANDRE FELTEKSKURSJONER Nordlandsnaturen byr på en rekke kvaliteter som resten av verden bare kan drømme om. Vi har sjeldne og spektakulære arter som f. eks. spekkhuggere, spermhval, havørn, lundefugl, selarter som steinkobbe og havert, for ikke å glemme alle mer eller mindre merkelige arter i sjøen. Feltobservasjoner av slike arter inngår som obligatorisk del av studiet, f. eks. skal vi på hvalsafari utenfor Andøya. Blir du med? ha noe kunnskap om sentral teori og problemstillinger innenfor kjemi og biologifaget. ha noe kunnskap om verktøy og metoder innenfor kjemifaget og biologifaget kjenne til noen grunnleggende forskningsresultater innenfor biologifaget ha noe kunnskap om biologifagets utvikling, egenart og plass i samfunnet kunne lokalisere, anvende og henvise til faglig informasjon for å belyse biologiske problemstillinger kunne justere faglig utøvelse under veiledning kunne formidle fagstoff både skriftlig og muntlig kunne utveksle vitenskapelige kunnskaper og synspunkter Studiemodell 2014 Høst 2015 Vår Årstudium i biologi og kjemi Obligatoriske emner (60 studiepoeng) Grunnleggende kjemi Matematikk/Statistikk for biologer Exam Philosophicum - Novo Biokjemi og cellebiologi Examen philosophicum Genetikk og evolusjon Biodiversitet Klikk på emnekode for å se emnebeskrivelse, eller trykk "Studieplan med emnebeskrivelse" (øverst på siden) for å se komplett studieplan med alle emnebeskrivelser. Videre utdanning Årstudiet er spesielt beregnet som grunnlag for videre studier i biologi. Det tilsvarer første studieår av Bachelor i biologi, og du kan derfor fortsette direkte på bachelorstudiet uten tap av tid. Etter fullført Bachelor i biologi kan du søke deg videre til Master i havbruk eller Master i marin økologi ved UiN. Jobbmuligheter Årsstudiet i biologi og kjemi kombinert med andre studier til bachelorgrad og eventuelt mastergrad gir gode yrkesmuligheter i undervisning, forskning og forvaltning. Sist oppdatert av: Trine Åsheim Bernhardsen, :48 «Tilbake Emner årstrinn 1 Biodiversitet - BI125F Type emne Obligatorisk: Bachelor i biologi og Årsstudium i biologi og kjemi Varighet Ett semester Undervisningssemester Høst 2014

3 Undervisningsspråk Engelsk Emneansvarlig Ketil Eiane E-postadresse Kostnader Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur Emneevaluering Hvert semester foretas minst én muntlig midtevaluering (dialogmøte med referat) og en elektronisk sluttevaluering i henhold til universitetets kvalitetssikringssystem. Tilbakemeldingene fra disse evalueringene legger grunnlaget for eventuelle endringer. Grunnleggende om fylogeni og systematisk organisering av: bakterier, archaea, protister, planter, sopp, evertebrater og vertebrater. Introduksjon til studiet av biodiversitet: Mål på biodiversitet, variasjoner i biodiversitet i tid og rom, hvordan biodiversitet påvirker økosystem, effekter av menneskelig aktivitet, forvaltning av biodiversitet. Inneha grunnleggende kunnskap om utviklingen av og statusen til biodiversiteten Kunne identifisere ulike teorier og metoder innen studiet systematikk og fylogeni Kjenne til grunnleggende metoder og trekk ved forskning innenfor emnet Kjenne til sentrale forskningsresultater i emnet Kunne anvende faglige kunnskaper i studier av biodiversitet Evne å oppdatere sin faglige kunnskap innen emnet Kunne reflektere over problemstillinger og treffe faglig begrunnede valg ha innsikt i relevante faglige problemstillinger ha grunnleggende taksonomisk innsikt med vekt på regionalt vanlig forekommende organismer kunne utveksle kunnskap og synspunkter med andre innenfor fagfeltet Fortrinnsrett for studenter som har emnet som obligatorisk del av sin studieplan. Ellers basert på ledig kapasitet. Forkunnskapskrav Ingen. BI123F Økologi. Undervisning ansikt til ansikt. Undervisningen gis som: forelesinger, ca 4 t i uka i 10 uker, samt ekskursjoner og feltkurs. Oppgave (leveres i løpet av semesteret). Bestått/ikke bestått Artsprøve, 2 timer. Bokstavkarakter A-F. Skriftlig skoleeksamen, 4 timer. Bokstavkarakter A-F. Campbell, Reece, Urry, Cain, Wasserman, Minorsky, Jackson (2011) Biology, s (kap ). Pearson, San Francisco (9 utg.) Gaston, Spicer (2004) Biodiversity: An Introduction. Blackwell Science Ltd. 208 pps. (2 utg.) BI125F-001 Biodiversitet - skoleeksamen 1, 10 studiepoeng BI125F-002 Biodiversitet - skoleeksamen 2, 6 studiepoeng Examen philosophicum - EX120E-2

4 Type emne Obligatorisk Varighet 1 semester Undervisningssemester Høst 2014, Helgeland Ansvarlig fakultet Handelshøgskolen i Bodø Undervisningsspråk Norsk Emneansvarlig Ove Jakobsen E-postadresse Ove.Jakobsen@uin.no Kostnader Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur Emneevaluering Årlig evaluering i tråd med UiN's kvalitetssikringssystem. UiN versjonen av Examen Philosophicum - også kalt Ex phil Novo - har som målsetning å gi studentene en innføring i sentrale ideer og problemstillinger innenfor vestlig filosofi. Filosofiske tradisjoner knyttet til asiatiske, afrikanske og søramerikanske kulturer blir trukket inn og belyst for å gi grunnlag for forståelse av globale likheter og forskjeller. Forståelse for sammenhengen mellom filosofi, kunst og vitenskap har også en sentral plass i kurset. Med forankring i filosofisk kunnskap og forståelse får studentene trening i å håndtere aktuelle nasjonale og globale problemstillinger i tilknytning til politikk, miljø, samfunnsutvikling, massemedia og religion. Studentene skal gjennom arbeidet med lærestoffet i Ex Phil Novo utvikle teoretiske kunnskaper, praktiske ferdigheter, evne til kritisk refleksjon over og forståelse for tverrvitenskapelige og tverrkulturelle spørsmål. Lærestoffet er valgt ut slik at temaene skal ha relevans for videre studier innenfor alle fagfelt. om vitenskapenes tenke- og arbeidsmåter har derfor en sentral plass i kurset. Kompetansen studentene utvikler gjennom kurset skal være relevant og overførbar til ulike studier og til aktiv deltakelse i samfunnsdiskursen. Det blir fokusert på sentrale problemstillinger innenfor filosofihistorie, vitenskapsfilosofi, etikk og kunst. Filosofihistorie med vitenskapsteori tar for seg ulike tanketradisjoner og filosofer som har bidratt til å forme samfunnsutviklingen og utviklingen av den vestlige vitenskap. Innenfor etikk presenteres og diskuteres sentrale begreper, teorier og modeller som undersøker forutsetningene for moralsk riktig handling. En rekke problemstillinger i koblingen mellom filosofi og ulike kunstarter blir belyst gjennom praktiske eksempler. Lærestoffet blir presentert og diskutert i ulike moduler der filosofien blir knyttet opp mot dagsaktuelle problemstillinger innenfor for eksempel; Virkelighetsoppfatning og vitenskapelig forståelse Ekspertise og kunnskap Evolusjon, diversitet og etikk Økonomi, natur og samfunn Religion, kunst og frihet Massemedias rolle i det moderne samfunnet : Studentene skal ha inngående kunnskap om sentrale begreper, teorier og modeller som beskrevet og definert i læreplanen, forelesninger og undervisningsmateriell (bøker, artikler og filmer). : Økt bevissthet om filosofisk begrunnede sammenhenger mellom livssyn, vitenskapelig kunnskap, demokrati, frihet og økonomisk og miljømessig ansvar. : Studentene skal være i stand til å gjennomføre en evaluering av sentrale spørsmål i det moderne samfunn basert på erfaring, teori og empirisk informasjon. Være i stand til å identifisere, analysere og komme opp med velbegrunnede løsningsforslag på viktige samfunnsspørsmål. Kunne reflektere kritisk over sin egen stilling som forvalter og produsent av vitenskapelig kunnskap. Spesielt anbefalte valgfag Ingen spesielle Ja Forkunnskapskrav Ingen spesielle

5 Ingen spesielle "Ansikt til ansikt" Undervisningen er en blanding av forelesninger, dialoger, praktiske øvelser og film. I forelesningene vil studentene møte forelesere fra ulike fagområder. Studentene forventes å ta ansvar for egen læring gjennom aktiv deltakelse i de ulike undervisningsaktivitetene. Vurderingsformen består i en 2 ukers oppgave (grupper på 2-3 studenter) med gitte problemstillinger som studentene kan velge mellom (Karakterer fra A-F). Praksis Ingen Studieprogresjonskrav Ingen "Filosofi for vår tid", redigert av David Papineau. ISBN10: /ISBN13: EX121E-2 Examen philosophicum, 10 studiepoeng EX130S Examen philosophicum, 10 studiepoeng EX140L, menneskesyn og etikk, 10 studiepoeng Exam Philosophicum - Novo - EX124E Type emne Obligatorisk Varighet 1 semester Undervisningssemester Høst 2014 Ansvarlig fakultet Handelshøgskolen i Bodø Undervisningsspråk Engelsk Emneansvarlig Ove Jakobsen E-postadresse Ove.Jakobsen@uin.no Kostnader Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur Emneevaluering Årlig evaluering i tråd med UiN's kvalitetssikringssystem. Målet med Examen Philosophicum Novo er å gi studentene en innføring i sentrale ideer og problemstillinger innenfor vestlig filosofi. Filosofiske tradisjoner knyttet til asiatiske, afrikanske og søramerikanske kulturer blir trukket inn og belyst for å gi grunnlag for forståelse av globale likheter og forskjeller. Forståelse for sammenhengen mellom filosofi, kunst og vitenskap har også en sentral plass i kurset. Med forankring i filosofisk kunnskap og forståelse får studentene trening i å håndtere aktuelle nasjonale og globale problemstillinger i tilknytning til politikk, miljø, samfunnsutvikling, massemedia og religion. Studentene skal gjennom arbeidet med lærestoffet i Examen Philosophicum Novo utvikle teoretiske kunnskaper, praktiske ferdigheter, evne til kritisk refleksjon over og forståelse for tverrvitenskapelige og tverrkulturelle spørsmål. Lærestoffet er valgt ut slik at temaene skal ha relevans for videre studier innenfor kunstfag, humanistiske, samfunns- og naturvitenskaper. om vitenskapenes tenke- og arbeidsmåter har derfor en sentral plass i kurset. Kompetansen studentene utvikler gjennom kurset skal være relevant og overførbar til ulike studier og til aktiv deltakelse i samfunnsdiskursen. Det blir fokusert på sentrale problemstillinger innenfor filosofihistorie, vitenskapsfilosofi, etikk og kunst. Filosofihistorie med vitenskapsteori tar for seg ulike tanketradisjoner og filosofer som har bidratt til å forme samfunnsutviklingen og utviklingen av den vestlige vitenskap. Innenfor etikk presenteres og diskuteres sentrale begreper, teorier og modeller som undersøker forutsetningene for moralsk riktig handling. En rekke problemstillinger i koblingen mellom filosofi og ulike kunstarter blir

6 belyst gjennom praktiske eksempler. Lærestoffet blir presentert og diskutert i ulike moduler der filosofien blir knyttet opp mot dagsaktuelle problemstillinger innenfor for eksempel; Virkelighetsoppfatning og vitenskapelig forståelse Ekspertise og kunnskap Evolusjon, diversitet og etikk Økonomi, natur og samfunn Religion, kunst og frihet Massemedias rolle i det moderne samfunnet : Studentene skal ha inngående kunnskap om sentrale begreper, teorier og modeller som beskrevet og definert i læreplanen, forelesninger og undervisningsmateriell (bøker, artikler og filmer). : Studenten skal : få en økt bevissthet om filosofisk begrunnede sammenhenger mellom livssyn, vitenskapelig kunnskap, demokrati, frihet og økonomisk og miljømessig ansvar. Studentene skal: være i stand til å gjennomføre en evaluering av sentrale spørsmål i det moderne samfunn basert på erfaring, teori og empirisk informasjon. være i stand til å identifisere, analysere og komme opp med velbegrunnede løsningsforslag på viktige samfunnsspørsmål. kunne reflektere kritisk over sin egen stilling som forvalter og produsent av vitenskapelig kunnskap. Ja Undervisningen er en blanding av forelesninger, dialoger, praktiske øvelser og film. I forelesningene vil studentene møte forelesere fra ulike fagområder. Studentene forventes å ta ansvar for egen læring gjennom aktiv deltakelse i de ulike undervisningsaktivitetene. Evalueringen består av en oppgave (60% av karakter) og en muntlig presentasjon (40% av karakter). Oppgaven har en varighet på to uker (individuelt eller en gruppe på 2-3 elever) med spesifikke problemstillinger som studentene kan velge mellom, som til slutt presenteres muntlig. Alle metoder er tillatt, tekst, tale, film, dans, musikk. Studentene gis individuelle karakterer (A-F) på presentasjonen. David Papineau (ed.) Philosophy ISBN-13: ISBN-10: Grunnleggende kjemi - KJ100F Type emne Obligatorisk: Grunnstudium Årsstudium i biologi og kjemi Bachelor i biologi Bachelor i havbruksdrift og ledelse Bachelor i havbruksdrift og ledelse Y-vei Varighet Ett semester Undervisningssemester Høst 2014

7 Undervisningsspråk Norsk og engelsk Emneansvarlig Einar Skarstad Egeland E-postadresse Kostnader Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. Emneevaluering Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. Grunnleggende generell/uorganisk kjemi, grunnleggende organisk kjemi, utvalgte temaer innen grunnleggende biokjemi. Studenten skal ha kunnskap om egenskaper til grunnstoffer (inkl. periodesystemet), salter og molekyler regler for navnsetting av forbindelser innen organisk og uorganisk kjemi de viktigste reaksjonstypene innen uorganisk kjemi (hovedsaklig vannløsninger) og organisk kjemi de viktigste biokjemiske stoffklasser Studenten skal kunne beregne reaksjonsutbytter, konsentrasjoner og ph (både sterke og svake syrer og baser, samt blandinger av syrer og baser inkl. buffere) utføre enkelt laboratoriearbeid Studenten skal forstå at kjemi er et vidtfavnende fag kjemi er et viktig grunnlag for å forstå biologiske prosesser Emnet er forbeholdt studenter på studieprogrammene Grunnstudium, Årsstudium i biologi og kjemi, Bachelor i biologi og Bachelor i havbruksdrift og ledelse. Åpent for andre ved tilgjengelig kapasitet. Forkunnskapskrav Ingen Ingen Ansikt-til-ansikt-undervisning. Forelesningstimer kombinert med oppgaveløsning (60 timer totalt i semesteret) Laboratorieøvelser (4 trippeltimer). Kollokvier ledet av student-assistenter (26 timer totalt i semesteret). OBS! Før studenten får ta del i den obligatoriske lab.undervisningen, må studenten gjennomgå sikkerhetskurs for lab.arbeid i forkant. Sikkerhetskurset er et krav for å kunne delta på lab.øvelsene. I tillegg til sikkerhetskurset er det obligatorisk oppmøte på minst tre av de fire lab.øvelser. Skriftlig skoleeksamen (4 timer, bokstavkarakter). Mappe (bestått/ikke bestått): består av minst 3 laboratorierapporter. Allan Blackman, Steven E Bottle, Siegbert Schmid, Mauro Mocerino, Uta Wille, James E Brady, Fred Senese, William H Brown, Thomas Poon, John Olmsted, Gregory M Williams: Chemstry, 2. utgave, John Wiley & Sons, Milton, Queensland, Australia Hele eller deler av kapitlene 1 (hele), 2 (hele), 3 (hele), 4 (kapitlene 4.5, 4.6, 4.7, 4.9), 5 (kapitlene ), 6 (kapitelet 6.8), 7 (kapitlene , ), 8 (kapitlene 8.1, 8.2, 8.4, 8.5, 8.6, 8.8), 9 (kapitlene 9.1, 9.2, 9.4, 9.5), 10 (kapitlene ), 11 (kapitlene , ), 12 ( , ), 13 (kapitelet 13.6), 14 (hele), 15 (kapitelet 15.7), 16 (hele), 17 (kapitlene 17.1, 17.2, 17.6), 18 (hele), 19 (hele), 20 (kapitlene 20.1, ), 21 (kapitlene ), 22 (hele), 23 (hele), 24 (kapitlene ), 25 (kapitlene 25.1, 25.2), 26 (hele) Fluck & Heumann: Periodic table of the elements, 4. utgave, Wiley 2007.

8 KJ100F-001 Grunnleggende kjemi - skoleeksamen, 8 studiepoeng KJ100F-002 Grunnleggende kjemi - laboratorieøvelser, 2 studiepoeng KJ100F-002 Grunnleggende kjemi - laboratorieøvelser og teoriøvelser, 2 studiepoeng KJ103F Kjemi og biofysikk, 5 studiepoeng Genetikk og evolusjon - BI122F Type emne Obligatorisk: Bachelor i biologi Årsstudium i biologi og kjemi Joint Bachelor Degree in Animal Science Varighet Ett semester Undervisningssemester Vår 2015 Undervisningsspråk Engelsk Emneansvarlig Jarle Tryti Nordeide E-postadresse jarle.tryti.nordeide@uin.no Kostnader Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. Emneevaluering Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. Sex og livssyklus. Mendels lære om arv. Former for dominans. Kromosom. DNA, RNA. Hardy-Weinberg. Populasjonsgenetikk. DNA-teknologi. Evolusjon av genom. Darwin og historikk, naturlig seleksjon og evolusjon, mikro- og makro-evolusjon. Laboratorieøvingar: blodtyping og mono-, dihybrid, kjønnsbunden arv og genkartlegging vha kryssing av digitale bananfluer. Ha en oversikt over grunnleggende temaer og problemstillinger i faget genetikk og evolusjon Ha kjennskap til hovedtrekka i historien til genetikk og evolusjon og dei viktigast teoretiske retningane innan faget Studenen skal: Kunne gjera greie for genetikk og evolusjon som fag Kunne gjera greie for dei viktigaste teoretiske retningane som har gjort seg gjeldane i løpet av historia til genetikk og evolusjon Kunne kommunisere med andre om faglige tema med bakgrunn innanfor fagområdet Utvikle forståelse for omfanget av moderne vitenskapelige undersøkelser innenfor genetikk og evolusjon Fortrinnsrett for studentar på Bachelor i biologi, Bachelor in Animal Science og Årsstudium i biologi og kjemi. Andre får delta i den grad det er ledig kapasitet. Forkunnskapskrav Ingen. Emnet må takast samtidig med BI124F Cellebiologi og biokjemi eller tilsvarande, dersom du ikkje har forkunnskap tilsvarande BI124F Cellebiologi og biokjemi fra før. Forelesingar, kollokvier og obligatorisk lab-kurs. Ansikt-til-ansikt-undervisning. Mappe som består av to lab-rapportar. "Bestått" eller "Ikkje bestått". Skriftleg eksamen 5 timar (som tel 100 % av karakter). Bokstavkarakter.

9 Reece, NA & al Campbell Biology, 9 th ed. Pearson Benjamin Cummings, San Francisco, USA. Chapter (p ), Chromosom structure: Chap. 16 (p ), chap. 17 (p ), chap. 18 (p ), chap. 20 (p ), chap. 21 (p ), chap. 22 (p ), chap. 23 (p ), chap. 24 (p ), chap. 25 (s ). BI122F-001 Genetikk og evolusjon - skriftlig skoleeksamen, 10 studiepoeng BI122F-002 Genetikk og evolusjon - mappe, 3 studiepoeng Biokjemi og cellebiologi - BI132F Type emne Obligatorisk: Årsstudium i biologi og kjemi, Bachelor i biologi, Joint Bachelor Degree in Animal Science Varighet Ett semester Undervisningssemester Vår 2015 Undervisningsspråk Engelsk Emneansvarlig Monica Fengsrud Brinchmann E-postadresse monica.brinchmann@uin.no Kostnader Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur Emneevaluering Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem Biokjemi: detaljert kunnskap om biologiske makromolekylers struktur, respirasjon, fermentering og hovedtrekk i fotosyntese. Cellers membraner og intracellulære strukturer (organeller). Vekt vil bli lagt på forståelse av celler og organellers funksjoner. Dannelse av organeller sett med evolusjonsbriller. Cellen er den minste levende enhet (diskusjon av hva "liv" og "levende" er). Mitose, meiose og cellesyklus. Signalveier. Laboratorieøvelser. ha bred kunnskap om begrepet celler som den minste levende enheten, deres struktur og funksjon ha kunnskap om grunnleggende biokjemi, med hovedvekt på respirasjon og biologiske makromolekyler ha kunnskap om grunnleggende forskningsfelt i cellebiologi, utvalgte verktøy og metoder for å studere celler Kunne anvende cellebiologiske og biokjemiske kunnskaper i analyse og forståelse av biologiske problemer Være i stand til å utføre grunnleggende eksperimenter, forstå biologien bak observasjoner og kunne skrive rapporter Kunne bruke sentral cellebiologiske og biokjemiske faguttrykk Være i stand til å finne, evaluere og sitere relevant litteratur Være i stand til å bruke sine egne ord muntlig og skriftlig for å diskutere et cellebiologisk problem Ja KJ100F Grunnleggende kjemi eller tilsvarende 60 timer fordelt på forelesninger, gruppediskusjoner og labøvelser 4 timer fordelt på forelesninger og gruppediskusjoner hver uke i ca 13 uker 3 x ca 4 timer labøvelser

10 Ansikt-til-ansikt-undervisning. Skriftlig skoleeksamen (4 timer) med bokstavkarakter. Teller 100% av samlet karakter for emnet. Bokstavkarakter A-F. Mappe bestående av laboratorierapporter, samt obligatorisk "multiple choice"-test. Mappen må bestås Campbell, NA & Reece, JB Biology. 9. utgave. Pearson Benjamin Cummings, San Francisco, USA, ISBN: / Kap.1 (s.47-48, s52-57, s59-60 ), kap. 2-9, kap. 10 (s ; , generelle trekk), kap 11-13, kap. 16, kap. 17 (s ), kap. 25 (s ), kap (som referanse litteratur til lab), kap 47 (s ). Støttelitteratur: -Bruce Alberts et al.: Essential Cell Biology 2nd ed. New York: Garland Science, 2003; ISBN BI115F Cellebiologi - skoleeksamen, 5 studiepoeng BI115F Cellebiologi, 5 studiepoeng BI116F-001 Innføring i kjemi og cellebiologi - Kjemi labøvelser, 5 studiepoeng BI124F Cellebiologi og biokjemi, 10 studiepoeng Matematikk/Statistikk for biologer - MA116F Type emne Obligatorisk: Grunnstudium Bachelor i biologi Valgemne: Bachelor i eksportmarkedsføring Årsstudium i biologi og kjemi Varighet Ett semester Undervisningssemester Vår 2015 Undervisningsspråk Norsk Emneansvarlig Petter Pettersen E-postadresse Petter.Pettersen@uin.no Kostnader Ingen særskilte utover pensumlitteratur og kalkulator. Emneevaluering Hvert semester foretas minst én muntlig midtevaluering (dialogmøte med referat) og en elektronisk sluttevaluering i henhold til universitetets kvalitetssikringssystem. Tilbakemeldingene fra disse evalueringene legger grunnlaget for eventuelle endringer. I matematikkdelen gis en elementær innføring i funksjoner av en variabel. Kurvedrøfting og maksimums- og minimumsproblemer. Eksponensialfunksjoner, logaritmer og trigonometriske funksjoner blir studert. Derivasjon I statistikkdelen gis det en innføring i analyse av data, sannsynlighetsregning og kombinatorikk, diskrete og kontinuerlige sannsynlighetsfordelinger, estimering og hypotesetesting og regresjonsanalyse. Anvendelse av statistikk på biologiske problemstillinger ha kjennskap til de vanligste funksjonene av en variabel forstå forskjellen på gjennomsnittlig vekstrate og øyeblikkelig vekstrate til en funksjon ha kjennskap til de vanligste deskriptive målene for et datasett, sannsynlighetsfordelinger og inferensteknikker forstå forskjellen mellom parameteren i en populasjon og utvalgsestimatet av den samme parameteren kunne utføre elementære algebraiske manipulasjoner og løse likninger kunne bruke den deriverte for å analysere funksjoner av en variabel kunne bruke elementær sannsynlighetsregning kunne bruke elementær estimeringsteori og utføre elementær hypotesetesting

11 kunne utføre den nødvendige problemløsningen ved arbeid med oppgaver i matematikk kunne utføre den nødvendige problemløsningen ved arbeid med oppgaver i statistikk Åpen for alle interesserte. Forkunnskapskrav Ingen. Basiskunnskaper tilsvarende grunnkurset i matematikk fra videregående skole. Studenter med manglende forkunnskaper må påregne ekstra arbeidsinnsats utover det som normalt kreves av et 10-studiepoengsemne. Undervisning ansikt til ansikt Forelesing og oppgaveløsning Øvelsesgrupper Individuelle innleveringsoppgaver Skriftlig skoleeksamen (6 timer) i slutten av semesteret.bokstavkarakter A-E. Nytt pensum vil bli lansert høsten MA107E Innføring i økonomisk matematikk, 5 studiepoeng