Havbruk, 3+2 år (Master)

Transkript

1 Havbruk, 3+2 år (Master) Grad Master Studiepoeng 300 Varighet Fem år Heltid/deltid Heltid Studieprogramansvarlig Ketil Eiane E-postadresse Telefon Studieveileder Tone Rove Nilsen Opptakskrav Generell studiekompetanse med Matematikk R1 eller matematikk S1 og S2 og i tillegg ett av følgende fag: Matematikk (R1 og R2) Fysikk (1 og 2) Kjemi (1 og 2) Biologi (1 og 2) Informasjonsteknologi (1 og 2) Geofag (1 og 2) Teknologi og forskningslære (1 og 2) Studenter kan også tas opp på grunnlag av realkompetanse etter gjeldende regler. For søkere med eksamen fra videregående skole før sløftet: Generell studiekompetanse med følgende fag: 2MX/2MY/3MZ og 3MX/3FY/3KJ/3BI/3NA(2KJ og 3BT)/(2BI og 3BT). Realkompetanse Opptak på bakgrunn av realkompetanse etter gjeldende norske regler. Programevaluering Studentene trekkes aktivt inn i evalueringen av emnene i studiet gjennom midtveisevaluering og sluttevaluering av emner. Det gjennomføres også dialogmøter mellom studenter og studiumsansvarlig hvert semester. Eksamen og vurderingsformer Vurderingsformer er skoleeksamener og i noen tilfeller hjemmeeksamen, muntlig eksamen og mappeevaluering. Sensurordningen består av intern og i noen emner ekstern sensur. Eksamensbestemmelser, vurdering og karakterfastsetting Eksamensbestemmelser finnes i Forskrift om studier og eksamen for Universitetet i Nordland (UiN) samt eget Reglement for eksamenskandidater ved UiN. Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Karakter kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent. Aktuelle forskrifter og sentrale bestemmelser Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Nordland (UiN) og lokale reglement og retningslinjer på og Reglement. Kostnader Det kan påregnes kostnader inntil kr. 4000,- i feltarbeid. Avsluttende eksamen I tredje studieår er det mulig (og anbefalt) å ta en bacheloroppgave, mens det etter femte studieår er innlevering av masteroppgave med påfølgende offentlig prøveforelesning, og muntlig eksamen. Introduksjon av studiet Har du interesse for biologi eller havbruk, kan vi tilby deg et spennende masterstudium i et internasjonalt miljø. Du kan fordype deg innen fysiologi, fiskevelferd, reproduksjon, sjømatkvalitet eller molekylærbiologi.

2 Beskrivelse av studiet Er du interessert i en bærekraftig havbruksnæring? Vil du være med å løse problemet med lakselus? Er du interessert i å jobbe med spennende oppdrettsarter? Den raskt voksende og kunnskapsintensive havbruksnæringen har økende behov for personer med høy kompetanse. Dette femårige studiet gir deg en god biologisk basis samt havbruksrelevante fordypningsemner. De første tre årene av studiet er lagt opp som biologistudier ved andre universiteter og gir grunnleggende kunnskap i kjemi og innen biologiske fag som evolusjon, cellebiologi, genetikk, økologi og biodiversitet, i tillegg til fordypning i havbruk. Undervisningen består av forelesninger, laboratoriumsarbeid og kollokvier. I emner der bare norskspråklige studenter deltar kan undervisningen bli gitt på norsk. I mange emner kreves deltakelse og godkjent laboratorie- eller feltkurs/ekskursjoner. Du kan ta et semester ved et utenlandsk universitet, og du kan inkludere 15 ukers praksis ved en norsk eller utenlandsk bedrift i ditt studium. Som masterstudent i havbruk blir du en del av et internasjonalt forskningsmiljø med mulighet for spennende masteroppgaver innen akvahelse, sjømatkvalitet, marin molekylærbiologi/genomikk og reproduksjonsbiologi. Masteroppgaver gjennomføres ofte i samarbeid med næringslivet. er Ha generell kunnskap om havbruk på verdensbasis, inkludert biologien til de viktigste store oppdrettsarter og oppdrettsteknologi Ha ferdigheter innen ulike segmenter av akvakultur verdikjeden reproduksjon, oppdrett, ernæring, helse, sykdoms kontroll og kvalitet på oppdrettsarter Ha utviklet kompetanse innen utvalgte aspekter av havbruk, basert på forskningsarbeidet utført som en del av master programmet. Dette programmet vil gi studenten ferdigheter innen akvakultur vitenskap Definere og bruke sentrale begreper innen havbruk, anvende biologi for å tolke og kritisk vurdere problemstillinger innen havbruk Intellektuelle og praktiske ferdigheter - innhente, analysere, tolke og forstå biologiske, fysiske og kjemiske data. Bruke vitenskapelig informasjon, forskningsstrategier og metoder i akvakultur vitenskap og anvende dem for å gjennomføre forskning Studenten vil kunne Kommunisere om bestemte biologiske problemstillinger både innen havbruk, vitenskapelig miljø og med allmennheten Arbeide i oppdrettsnæringen eller relaterte bransjer som fôr eller bioteknologiske bedrifter, administrative eller rådgiver stillinger innen statlige eller ideelle organisasjoner Bygge opp en vitenskapelig karriere, forsette til ph.d.-studier som profesjonell akvakulturbiolog/teknolog. Studiemodell 2012 Høst 2013 Vår 2013 Høst 2014 Vår 2014 Høst 2015 Vår 2015 Høst 2016 Vår 2016 Høst 2017 Vår Master i havbruk, 3+2 år Obligatoriske Emner (140 studiepoeng) Grunnleggend kjemi Matematikk/St for biologer Vitenskapelige metoder Evolusjonær atferdsøkolog Vitenskapelig kommunikasj og forskningsme Examen Cellebiologi philosophicum og biokjemi Mikrobiologi Marinbiologi Akvakultur Økologi Genetikk og evolusjon Biodiversitet Zoofysiologi Profilering Profilering 1 (30 studiepoeng) Molekylær cellebiologi Organisk kjemi Fiskefysiologi Oseanografi Molekylær økologi

3 Profilering 2 (30 studiepoeng) Fiskehelse og velferd Oppdrett av marin fisk Valgfrie emner (60 studiepoeng) Bacheloroppga i biologi Marine pattedyr Molekylær cellebiologi Reproduksjons og genetikk hos fisk Fiskemuskelut og -vekst Kromatografi Akvakulturern Akvagenomikk og bioinformatik Individuelt spesialpensu Akvatisk økofysiologi Praksis i utlandet i biologi Fiskehelse og velferd Evolusjonær atferdsøkolog Helse hos akvatiske oppdrettsorga Praksis i Norge i biologi Molekylær økologi Fiskeernæring og foring Bacheloroppga i biologi Internasjonal akvakulturøko Masteroppgave (60 studiepoeng) Masteroppgave i havbruk Masteroppgave i havbruk

4 Klikk på emnekode for å se emnebeskrivelse, eller trykk "Studieplan med emnebeskrivelse" (øverst på siden) for å se komplett studieplan med alle emnebeskrivelser. Utenlandsopphold: Studentene oppfordres til å tilbringe ett eller flere semester ved et av våre utenlandske samarbeidsuniversitet. Dette passer best å gjøre i tredje studieår og/eller 8. semester. Videre utdanning Studiet gir grunnlag for opptak til doktorgrad i akvakultur ved Universitetet i Nordland eller ved andre læresteder. Jobbmuligheter Masterstudiet i havbruk kvalifiserer for mange ulike stillinger i næringslivet og offentlig sektor, f.eks. som produksjonsrådgiver ved fôrindustri- eller oppdrettsanlegg, kvalitetsleder eller produktutvikler innen oppdretts-, foredlings-, eller næringsmiddelbedrift, avdelingsingeniør, forskningstekniker, vitenskapelig assistent eller salgsrepresentant for salg av utstyr til havbruksnæringa, Du har også muligheten for videre forskningsarbeid som stipendiat eller forsker ved forskningsinstitutt/større bedrifter. Ved i tillegg å ta praktisk-pedagogisk utdanning kan du bli lektor i videregående skole. Oppnådd kvalifikasjon Master i havbruk Sist oppdatert av: Gøril Frømyr Borgen, :15 «Tilbake Emner årstrinn 1 Økologi - BI123F Nivå Bachelornivå (grunnleggende) Type emne Obligatorisk: Årsstudium i biologi og kjemi Bachelor i biologi Undervisningssemester Høst 2012 Hvilket år i studieprogrammet 1.studieår. Emneansvarlig Galice Hoarau E-postadresse Galice.Hoarau@uin.no Kostnader Ingen. Emneevaluering Hvert semester foretas minst én muntlig midtevaluering (dialogmøte med referat) og en elektronisk sluttevaluering i henhold til høgskolens kvalitetssikringssystem. Tilbakemeldingene fra disse evalueringene legger grunnlaget for eventuelle endringer. Emnet gir en innføring i generelle økologiske prinsipper, i norsk og nordnorsk kystøkologi, samt i økologiske problemstillinger ved global oppvarming. Studenten skal ha kunnskap og forståelse av: Viktige økologiske prosesser Interaksjoner mellom organismer og deres miljø Viktige økologiske og miljømessige utfordringer for samfunnet grunnleggende metoder for økologisk forskning (feltarbeid og dadaanalyse) gi en kort muntlig presentasjon om økologiske tema utvikle forståelse foromfanget av moderne vitenskapelige undersøkelser innenfor økologifaget Kunne kommunisere sentrale kunnskaper som teorier, tema og utfordringer innenfor økologifaget; bade skriftlig og muntlig Kunne redegjøre for forståelse av menneskelig påvirkning på naturlige populasjoner og økosystem, inkludert habitatendringer, forurensning, utnyttelse og konservering

5 Spesielt anbefalte valgfag Ingen. Fortrinnsrett for studenter som har emnet som obligatorisk del av sin studieplan. Ellers basert på ledig kapasitet. Ingen. Ingen. Ansikt-til-ansikt-undervisning. Forelesinger, labøvelser (obligatorisk) og feltkurs (obligatorisk). Skriftlig skoleeksamen, teller 40 % av samlet karakter. Bokstavkarakter. Gjøres på norsk eller engelsk. Mappe nr 1: 2 X multiple choice tester, teller 40% av samlet karakter. Bokstavkarakter. Må gjøres på engelsk. Mappe nr 2: Feltarbeid (ekskursjon, datalab og muntlig eksamen). Teller 20% av samlet karakter. Bokstavkarakter. Må gjøres på engelsk. Alle deleksamener må være bestått for at studenten skal få bestått i emnet. Praksis Ingen. Studieprogresjonskrav Ingen. Campbell, N.A. & Reece, J.B. (2008) Biology, Pearson, San Francisco (8 utg.), cap BI115F Cellebiologi - skoleeksamen, 5 studiepoeng BI131F Økologi med jord- og plantekunnskap, 8 studiepoeng Examen philosophicum - EX130S Nivå Bachelornivå (grunnleggende) Type emne Obligatorisk/Valgbart Varighet 1 semester Undervisningssemester Høst 2012 Hvilket år i studieprogrammet 1.studieår. Ansvarlig fakultet Fakultet for samfunnsvitenskap Undervisningsspråk Norsk Emneansvarlig Kjartan Koch Mikalsen E-postadresse kjartan.koch.mikalsen@uin.no Kostnader Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. Emneevaluering Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis -evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Det blir gitt en innføring i den vestlige tenkningens historie fram til våre dager. Det legges særlig vekt på utviklingen innenfor ontologi, epistemologi, etikk og politikk. Innføringen er konsentrert omkring noen sentrale historiske perioder, spesielt antikken, den vitenskapelige revolusjon, opplysningstiden og det 20. århundre.

6 om vitenskapenes tenke- og arbeidsmåter gis en sentral plass i kurset. Studentene skal også gjøre seg kjent med spørsmål som knytter seg til menneskelig erkjennelse og til moralsk og politisk praksis. Det vektlegges at studentene gjennom arbeidet med lærestoffet skal utvikle teoretiske kunnskaper og analytiske ferdigheter som grunnlag for videre studier. Ved endt emne skal studenten ha: Bred kunnskap om viktige begrep, epoker og problemstillinger i filosofiens historie. Grunnleggende kjennskap til filosofihistoriens sentrale tenkere. Evne til å sette seg inn i nye og ukjente problemstillinger. Evne til kritisk refleksjon over grunnleggende spørsmål og verdier. Et godt grunnlag for fordypning innenfor ulike fagdisipliner. Spesielt anbefalte valgfag Ingen spesielt anbefalte valgfag. Ja. Emnet er åpent for alle studenter med generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Ingen. Ingen. Forelesninger og seminarer. Undervisningen består av forelesninger og seminarer. På seminarene blir studentene oppfordret til å delta aktivt i diskusjoner omkring temaene som presenteres på forelesningene. Seminarene vil også tjene som eksamensforberedelser. Skoleeksamen på 4 timer som gis karakteren A-F. Skriftlig skoleeksamen teller 100 % av karakteren. Praksis Ingen. Studieprogresjonskrav Ingen. Bøker: Dybvig, D. D. & Dybvig M. (2003): Det tenkende mennesket. Tapir Akademisk Forlag. Trondheim. EX120E-2 Examen philosophicum, 10 studiepoeng EX121E-2 Examen philosophicum, 10 studiepoeng EX150S Dannelsessemester - menneske, samfunn og vitenskap, 10 studiepoeng Grunnleggende kjemi - KJ100F

7 Nivå Bachelornivå (grunnleggende) Type emne Obligatorisk: Grunnstudium Årsstudium i biologi og kjemi Bachelor i biologi Bachelor i havbruksdrift og ledelse Bachelor i havbruksdrift og ledelse Y-vei Undervisningssemester Høst 2012 Hvilket år i studieprogrammet 1.studieår. Undervisningsspråk Norsk Emneansvarlig Arvind Yegambaram Meenakshi Sundaram E-postadresse arvind.sundaram@uin.no Kostnader Ingen spesielle. Emneevaluering Hvert semester foretas minst en midtevaluering og en elektronisk sluttevaluering i henhold til universitetets kvalitetssikringssystem. Tilbakemeldingene fra disse evalueringene legger grunnlaget for eventuelle endringer. I tillegg til dette vil også tilbakemelding i undervisningstimene gi grunnlag for løpende justeringer av emnet. Tilbakemeldingene kan også føre til endringer av emnet neste gang det undervises. Grunnleggende generell/uorganisk kjemi, grunnleggende organisk kjemi, utvalgte temaer innen grunnleggende biokjemi. Studenten skal ha kunnskap om egenskaper til grunnstoffer (inkl. periodesystemet), salter og molekyler regler for navnsetting av forbindelser innen organisk og uorganisk kjemi de viktigste reaksjonstypene innen uorganisk kjemi (hovedsaklig vannløsninger) og organisk kjemi de viktigste biokjemiske stoffklasser Studenten skal kunne beregne reaksjonsutbytter, konsentrasjoner og ph (både sterke og svake syrer og baser, samt blandinger av syrer og baser inkl. buffere) utføre enkelt laboratoriearbeid Studenten skal forstå at kjemi er et vidtfavnende fag kjemi er et viktig grunnlag for å forstå biologiske prosesser Emnet er forbeholdt studenter på studieprogrammene Grunnstudium, Årsstudium i biologi og kjemi, Bachelor i biologi og Bachelor i havbruksdrift og ledelse. Åpent for andre ved tilgjengelig kapasitet. Ingen. Ingen. Ansikt-til-ansikt-undervisning. Forelesningstimer kombinert med oppgaveløsning. Laboratorieøvelser. Emnet inneholder flere undervisningstimer enn det som er normert for emner ved Universitetet i Nordland. Dette er tildelte "støttetimer" som skal gi ekstra tid til fordypning og gi mulighet for å få repetert viktige deler av pensum. Skriftlig skoleeksamen (4 timer, bokstavkarakter). Mappe: mappen består av 8 elementer sammensatt av laboratorierapporter (minimum 3 stk) og obligatoriske innleveringsoppgaver (bestått/ikke bestått).

8 John McMurry, David S. Ballantine, Carl A. Hoeger & Virgina E. Peterson: Fundamentals of general, organic and biological chemistry, 6. utgave, Pearsons/Prentice Hall, 2010, hele eller deler av kapitlene 1-9, 12-19, 22, 24, 26. Detaljert pensumliste deles ut på første forelesning. John McMurry & Robert C. Fay: General chemistry - atoms first, 1. utgave, Pearsons/Prentice Hall, 2010, hele eller deler av kapitlene 7, 10, 14, 15, 17, 21. Detaljert pensumliste deles ut på første forelesning. Til begge lærebøkene anbefales bok med løsninger på en god del av oppgavene fra læreboka. Fluck & Heumann: Periodic table of the elements, 4. utgave, Wiley For labundervisningen i emnet benyttes boka "Laboratory Manual for General, Organic, and Biological Chemistry" av Karen Timberlake, Prentice Hall, Denne boka gir både forskrift for utførelse av laboppgavene samt rapportskjema som skal fylles ut og leveres innen oppgitt dag, om lag en uke etter labøvelsen. KJ100F-001 Grunnleggende kjemi - skoleeksamen, 8 studiepoeng KJ100F-002 Grunnleggende kjemi - laboratorieøvelser, 2 studiepoeng KJ100F-002 Grunnleggende kjemi - laboratorieøvelser og teoriøvelser, 2 studiepoeng KJ103F Kjemi og biofysikk, 5 studiepoeng Genetikk og evolusjon - BI122F Nivå Bachelornivå (grunnleggende) Type emne Obligatorisk: Master i havbruk Bachelor i biologi Årsstudium i biologi og kjemi Joint Bachelor Degree in Animal Science Undervisningssemester Vår 2013 Hvilket år i studieprogrammet 2.studieår Emneansvarlig Jarle Tryti Nordeide E-postadresse jarle.tryti.nordeide@uin.no Kostnader Ingen. Emneevaluering Hvert semester foretas minst én muntlig midtevaluering (dialogmøte med referat) og en elektronisk sluttevaluering i henhold til universitetets kvalitetssikringssystem. Tilbakemeldingene fra disse evalueringene legger grunnlaget for eventuelle endringer. Sex og livssyklus. Mendels lære om arv. Former for dominans. Kromosom. DNA, RNA. Hardy-Weinberg. Populasjonsgenetikk. DNA-teknologi. Evolusjon av genom. Darwin og historikk, naturlig seleksjon og evolusjon, mikro- og makro-evolusjon. Laboratorieøvingar: blodtyping og mono-, dihybrid, kjønnsbunden arv og genkartlegging vha kryssing av bananfluer. Ha en oversikt over grunnleggende temaer og problemstillinger i faget genetikk og evolusjon Ha kjennskap til hovedtrekka i historien til genetikk og evolusjon og dei viktigast teoretiske retningane innan faget Studenen skal: Kunne gjera greie for genetikk og evolusjon som fag Kunne gjera greie for dei viktigaste teoretiske retningane som har gjort seg gjeldane i løpet av historia til genetikk og evolusjon Kunne kommunisere med andre om faglige tema med bakgrunn innanfor fagområdet Utvikle forståelse for omfanget av moderne vitenskapelige undersøkelser innenfor genetikk og evolusjon Fortrinnsrett for studentar på Bachelor i biologi, Bachelor in Animal Science og Årsstudium i biologi og kjemi. Andre får delta i den grad det er ledig kapasitet.

9 Ingen. Emnet må takast samtidig med BI124F Cellebiologi og biokjemi eller tilsvarande, dersom du ikkje har forkunnskap tilsvarande BI124F Cellebiologi og biokjemi fra før. Forelesingar, kollokvier og obligatorisk lab-kurs. Ansikt-til-ansikt-undervisning. Mappe som består av to lab-rapportar. "Bestått" eller "Ikkje bestått". Skriftleg eksamen 5 timar (som tel 100 % av karakter). Bokstavkarakter. Reece, NA & al Campbell Biology, 9 th ed. Pearson Benjamin Cummings, San Francisco, USA. Chapter (p ), Chromosom structure: Chap. 16 (p ), chap. 17 (p ), chap. 18 (p ), chap. 20 (p ), chap. 21 (p ), chap. 22 (p ), chap. 23 (p ), chap. 24 (p ), chap. 25 (s ). BI122F-001 Genetikk og evolusjon - skriftlig skoleeksamen, 10 studiepoeng BI122F-002 Genetikk og evolusjon - mappe, 3 studiepoeng Cellebiologi og biokjemi - BI124F Nivå Bachelornivå (grunnleggende) Type emne Obligatorisk: Årsstudium i biologi og kjemi Bachelor i biologi Bachelor i havbruksdrift og ledelse (inklusiv Y-vei) Joint Bachelor Degree in Animal Science Master i havbruk Undervisningssemester Vår 2013 Hvilket år i studieprogrammet 1.studieår. Emneansvarlig Monica Fengsrud Brinchmann E-postadresse monica.brinchmann@uin.no Kostnader Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. Emneevaluering Hvert semester foretas minst én muntlig midtevaluering (dialogmøte med referat) og en elektronisk sluttevaluering i henhold til universitetets kvalitetssikringssystem. Tilbakemeldingene fra disse evalueringene legger grunnlaget for eventuelle endringer. Grunnleggende biokjemi (biologiske makromolekylers kjemi). Cellers membraner og intracellulære strukturer (organeller). Vekt vil bli lagt på forståelse av celler og organellers funksjoner. Dannelse av organeller sett med evolusjonsbriller. Cellen er den minste levende enhet (diskusjon av hva "liv" og "levende" er). Energiforhold og enzymer. Reguleringsmekanismer. Grunnleggende kunnskap om mitose, meiose og cellesyklus. Laboratorieøvelser. Kandidaten skal: ha bred kunnskap om begrepet celler som den minste levende enheten, deres struktur og funksjon ha kunnskap om grunnleggende biokjemi ha kunnskap om grunnleggende forsknings felt i cellebiologi, utvalgte verktøy og metoder for å studere celler Kandidaten skal: Kunne anvende cellebiologiske kunnskaper i analyse og forståelse av biologiske problemer Være i stand til å utføre grunnleggende eksperimenter, forstå biologien bak observasjoner og kunne skrive rapporter Kunne bruke sentral cellebiologiske faguttrykk

10 Kandidaten skal: Være i stand til å finne, evaluere og sitere relevant litteratur Være i stand til å bruke sine egne ord muntlig og skriftlig for å diskutere et cellebiologisk problem Fortrinnsrett for studenter som har emnet som obligatorisk i sin studieplan. Adgang for andre ut fra ledig laboratoriekapasitet og nødvendige forkunnskaper. Ingen KJ100F Grunnleggende kjemi eller tilsvarende 60 timer fordelt på forelesninger, gruppediskusjoner og labøvelser. 4 timer fordelt på forelesninger og gruppediskusjoner hver uke i ca 13 uker 3 x ca 4 timer labøvelser Ansikt-til-ansikt-undervisning. Skriftlig skoleeksamen (4 timer) med bokstavkarakter. Teller 100 % av samlet karakter for emnet. Bokstavkarakter A-F. Mappe bestående av laboratorierapporter, samt obligatorisk "multiple choice"-test. Mappen må bestås Campbell, NA & Reece, JB Biology. 8. utgave. Pearson Benjamin Cummings, San Francisco, USA, ISBN: / Kap.1 (s.2-11), kap. 2-4, kap. 5-13, kap. 16, kap. 17 (s ), kap. 25 (s ), kap , kap 47 (s ). Støttelitteratur: -Bruce Alberts et al.: Essential Cell Biology 2nd ed. New York: Garland Science, 2003; ISBN Terje B. Christensen, Ruth Kleppe Aakvaag, Jens G. Hauge. Biokjemi : en grunnbok. 4.utg. Universitetsforlaget, ISBN: BI124F-001 Cellebiologi - mappe, 10 studiepoeng BI124F-002 Cellebiologi - skoleeksamern, 6 studiepoeng BI132F Biokjemi og cellebiologi, 10 studiepoeng Matematikk/Statistikk for biologer - MA116F Nivå Bachelornivå (grunnleggende) Type emne Obligatorisk: Grunnstudium Bachelor i biologi Valgemne: Bachelor i eksportmarkedsføring Årsstudium i biologi og kjemi Undervisningssemester Vår 2013 Hvilket år i studieprogrammet 1.studieår. Undervisningsspråk Norsk Emneansvarlig Petter Pettersen E-postadresse Petter.Pettersen@uin.no Kostnader Ingen særskilte utover pensumlitteratur og kalkulator. Emneevaluering Hvert semester foretas minst én muntlig midtevaluering (dialogmøte med referat) og en elektronisk sluttevaluering i henhold til universitetets kvalitetssikringssystem. Tilbakemeldingene fra disse evalueringene legger grunnlaget for eventuelle endringer.

11 I matematikkdelen gis en elementær innføring i funksjoner av en variabel. Kurvedrøfting og maksimums- og minimumsproblemer. Eksponensialfunksjoner, logaritmer og trigonometriske funksjoner blir studert. Derivasjon I statistikkdelen gis det en innføring i analyse av data, sannsynlighetsregning og kombinatorikk, diskrete og kontinuerlige sannsynlighetsfordelinger, estimering og hypotesetesting og regresjonsanalyse. Anvendelse av statistikk på biologiske problemstillinger ha kjennskap til de vanligste funksjonene av en variabel forstå forskjellen på gjennomsnittlig vekstrate og øyeblikkelig vekstrate til en funksjon ha kjennskap til de vanligste deskriptive målene for et datasett, sannsynlighetsfordelinger og inferensteknikker forstå forskjellen mellom parameteren i en populasjon og utvalgsestimatet av den samme parameteren kunne utføre elementære algebraiske manipulasjoner og løse likninger kunne bruke den deriverte for å analysere funksjoner av en variabel kunne bruke elementær sannsynlighetsregning kunne bruke elementær estimeringsteori og utføre elementær hypotesetesting kunne utføre den nødvendige problemløsningen ved arbeid med oppgaver i matematikk kunne utføre den nødvendige problemløsningen ved arbeid med oppgaver i statistikk Åpen for alle interesserte. Ingen. Basiskunnskaper tilsvarende grunnkurset i matematikk fra videregående skole. Studenter med manglende forkunnskaper må påregne ekstra arbeidsinnsats utover det som normalt kreves av et 10-studiepoengsemne. Undervisning ansikt til ansikt Forelesing og oppgaveløsning Øvelsesgrupper Individuelle innleveringsoppgaver Skriftlig skoleeksamen (6 timer) i slutten av semesteret.bokstavkarakter A-E. Marc M. Triola & Mario F. Triola: Biostatistics for the Biological and Health Sciences, Pearson Higher Education ISBN-10: ISBN-13: og Claudia Neuhauser, Calculus For Biology and Medicine: International Edition, 3/E Pearson Higher Education ISBN-10: ISBN-13: MA107E Innføring i økonomisk matematikk, 5 studiepoeng årstrinn 2 Biodiversitet - BI125F Nivå Bachelornivå (grunnleggende) Type emne Obligatorisk: Bachelor i biologi Joint Bachelor Degree in Animal Science Valgemne: Årsstudium i biologi og kjemi

12 Undervisningssemester Høst 2013 Hvilket år i studieprogrammet 1.studieår. Emneansvarlig Ketil Eiane E-postadresse Ketil.Eiane@uin.no Emneevaluering Hvert semester foretas minst én muntlig midtevaluering (dialogmøte med referat) og en elektronisk sluttevaluering i henhold til universitetets kvalitetssikringssystem. Tilbakemeldingene fra disse evalueringene legger grunnlaget for eventuelle endringer. Grunnleggende om fylogeni og systematisk organisering av: bakterier, archaea, protister, planter, sopp, evertebrater og vertebrater. Introduksjon til studiet av biodiversitet: Mål på biodiversitet, variasjoner i biodiversitet i tid og rom, hvordan biodiversitet påvirker økosystem, effekter av menneskelig aktivitet, forvaltning av biodiversitet. Inneha grunnleggende kunnskap om utviklingen av og statusen til biodiversiteten Kunne identifisere ulike teorier og metoder innen studiet systematikk og fylogeni Kjenne til grunnleggende metoder og trekk ved forskning innenfor emnet Kjenne til sentrale forskningsresultater i emnet Kunne anvende faglige kunnskaper i studier av biodiversitet Evne å oppdatere sin faglige kunnskap innen emnet Kunne reflektere over problemstillinger og treffe faglig begrunnede valg ha innsikt i relevante faglige problemstillinger ha grunnleggende taksonomisk innsikt med vekt på regionalt vanlig forekommende organismer kunne utveksle kunnskap og synspunkter med andre innenfor fagfeltet Fortrinnsrett for studenter som har emnet som obligatorisk del av sin studieplan. Ellers basert på ledig kapasitet. Ingen. BI123F Økologi. Undervisning ansikt til ansikt. Undervisningen gis som: forelesinger, ca 4 t i uka i 10 uker, samt ekskursjoner og feltkurs. Oppgave (leveres i løpet av semesteret). Bestått/ikke bestått Artsprøve, 2 timer. Bokstavkarakter Skriftlig skoleeksamen, 4 timer. Bokstavkarakter Campbell, Reece, Urry, Cain, Wasserman, Minorsky, Jackson (2011) Biology, s (kap ). Pearson, San Francisco (9 utg.) Gaston, Spicer (2004) Biodiversity: An Introduction. Blackwell Science Ltd. 208 pps. (2 utg.) BI125F-001 Biodiversitet - skoleeksamen 1, 10 studiepoeng BI125F-002 Biodiversitet - skoleeksamen 2, 6 studiepoeng Mikrobiologi - BI217F

13 Nivå Bachelornivå (videregående) Type emne Obligatorisk: Bachelor i biologi Joint Bachelor degree in animal science Undervisningssemester Høst 2013 Hvilket år i studieprogrammet 2.studieår Emneansvarlig Ioannis Vatsos E-postadresse ioannis.n.vatsos@uin.no Kostnader Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur Emneevaluering Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Introduksjon til mikrobiologien, hovedgrupper av mikroorganismer og strukturelle karakteristika (inkl. eukaryote mikroorganismer), ernæring og metabolisme, mikrobiell vekst, metoder i mikrobiologien, industriell mikrobiologi, ekstremprokaryoter, autotrofe mikroorganismer og metabolsk diversitet, biogeokjemiske sykler, metoder for kontroll av mikrobiell vekst, vert-parasittforhold og immunologi, innføring i virologi, klinisk og diagnostisk mikrobiologi og immunologi, prinsipper for mikrobiell molekylær biologi, matbårne sykdommer og matkonservering og litt om industriell mikrobiologi og bioteknologi. Laboratoriekurset inneholder generelle øvelser i metoder og teknikker for å arbeide med mikroorganismer i laboratorier og industrien. Det foretas isolering, dyrking og identifisering av mikroorganismer, så vel som hygieneanalyser og mikrobiologiske analyser av vannprøver. ha oversikt over den historiske utviklingen av faget mikrobiologi som funksjon av den teknologiske utviklingen og økte kunnskapen innen cellebiologien kunne redegjøre for metabolsk og strukturell diversitet hos eukaryote og prokaryote mikroorganismer og den økologiske og anvendte betydningen dette har kjenne til struktur og mekanismer for virusformering i bakterier og høgere organismer kunne redegjøre for mikroorganismenes betydning i ulike samfunnsområder som medisin, landbruk, bioteknologi og vannrensning ha grunnleggende kunnskap om gjeldende metoder for identifisering av bakterier og virus kunne utføre rutinemessige arbeidsprosedyrer på et mikrobiologisk laboratorium innenfor sikre rammer kunne mikroskopere bakterier fra både renkulturer og miljøprøver ved bruk av oljeimmersjon og fargeteknikker kunne utføre anriking og diagnostisering av bakterier ut fra økologiske og biokjemiske kriterier Studenten skal kunne forstå mikroorganismenes: rolle i oppbygging og nedbryting av organisk materiale i naturen industrielle rolle helsemessige betydning Fortrinnsrett for studenter som har emnet som obligatorisk i sin studieplan. Adgang for andre ut fra ledig laboratoriekapasitet og tilfredsstillende forkunnskaper. Ingen KJ100F Grunnleggende kjemi, BI124F Cellebiologi og biokjemi eller tilsvarende Forelesninger og laboratorieøvelser med rapporter. Studenten får grunnleggende kunnskaper om mikroorganismenes store metabolske mangfold, deres sentrale rolle i kretsløpet av næringsstoffer i naturen, hygieniske betydning, patogenese og teknisk / industrielle rolle. I laboratoriekurset lærer studenten klassisk bakteriologisk laboratorieteknikk. Sammensatt vurdering bestående av: Skriftlig skoleeksamen (5 timer) med bokstavkarakter. Teller 100% av samlet karakter for emnet Mappe bestående av 4 rapporter som velges ut av studenten for vurdering, samt en obligatorisk "multiple choice" test. Mappen teller 0% av samlet karakter for emnet, men har karakteren bestått/ikke bestått. Begge deleksamener og arbeidskravet må være bestått for å få bestått i emnet. Det gis bokstavkarakter.

14 Madigan, M.T, J. M. Martinko, D.A.Stahl & D.P. Clark ed. Brock - Biology of Microorganisms. Prentice Hall. Ca. 630 utvalgte sider med temaer som vist under "". For laboratoriekurset: Utvalgte deler av Cappucino J.G.N. Sherman MICROBIOLOGY A LABORATORY MANUAL i tillegg til kompendium. BI217F Mikrobiologi - laboratoriejournaler og flervalgsprøve, 10 studiepoeng BI217F Mikrobiologi - skoleeksamen, 6 studiepoeng Vitenskapelige metoder - BI224F Nivå Bachelornivå (videregående) Type emne Obligatorisk: Bachelor i biologi Årsstudium i biologi og kjemi Undervisningssemester Høst 2013 Hvilket år i studieprogrammet 2.studieår Emneansvarlig Henning Reiss E-postadresse henning.reiss@uin.no Kostnader Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. Emneevaluering Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Emnet fokuserer på grunnleggende forståelse av vitenskapelig metodikk i biologifaget fra hypoteseformulering, datainnsamling og statistisk dataanalyse til presentasjon av vitenskapelige resultater. Sentralt i undervisningsopplegget er flere studentprosjekter hvor et spekter av vitenskapelige metoder utføres av studentene basert på egne data. Grunnleggende dataanalyse gjennomgås på datalab ved bruk av analyseverktøyet R. Kandidaten vil: Ha grunnleggende kunnskap om sentrale teorier og metoder for vitenskapelige undersøkelser Ha kunnskap om grunnleggende dataanalyse Ha forståelse for etiske utfordringer involvert i vitenskapelig analyse Kandidaten vil: Være i stand til å finne, vurdere og referere til vitenskapelig informasjon fra et specter av kilder og gjøre begrunnede vurderinger Være i stand til å reflektere over egen akademisk utførelse samt å justere denne under veiledning Kandidaten vil: Demonstrere forståelse for sentrale aspekter ved vitenskapelig forskning Være i stand til å kommunisere biologisk kunnskap som teorier, forskningsspørsmål og resultater muntlig og skriftlig Ja, men studenter på bachelorprogrammet i biologi har forrang. MA116F Matematikk/statistikk for biologer eller tilsvarende. Ansikt-til-ansikt-undervisning. Forelesning, seminarer, veiledet studentprosjekt, lab

15 Mappe (teller 40% av samlet karakter for emnet) med bokstavkarakter. Skriftlig skoleeksamen (4 timer) med bokstavkarakter (teller 60% av samlet karakter for emnet). Bernard C, Gilbert F, McGregor P (2011) Asking Questions in Biology (4th ed.) 250p. Benjamin Cummings Videre literature som tilpasses studentprosjektene og som tilkommer etter kursstart. BI135F 000 Biostatistikk, 5 studiepoeng Zoofysiologi - BI105F Nivå Bachelornivå (grunnleggende) Type emne Obligatorisk: Bachelor i biologi Joint Bachelor degree in animal science Valgemne: Årsstudium i biologi og kjemi Undervisningssemester Vår 2014 Hvilket år i studieprogrammet 2.studieår Emneansvarlig Grete Lysfjord E-postadresse grete.lysfjord@uin.no Kostnader Ingen spesielle Emneevaluering Hvert semester foretas minst én muntlig midtevaluering (dialogmøte med referat) og en elektronisk sluttevaluering i henhold til universitetets kvalitetssikringssystem. Tilbakemeldingene fra disse evalueringene legger grunnlaget for eventuelle endringer. Respirasjon og sirkulasjon, metabolisme og temperaturregulering, osmoregulering og ekskresjon, bevegelse, integrasjon og kontroll hos invertebrater og vertebrater tilpasset sitt miljø. er utvikle grunnleggende kunnskap om de ulike dyregruppers oppbygning og funksjon kunne beskrive strukturen til sentrale organer i kroppen, og forklare hvordan de fungerer kunne forstå sentrale fysiologisk fagtermer kunne forklare hvordan ulike dyregrupper er tilpasset til å fungere optimalt i sitt miljø kunne tolke og presentere enkle fysiologiske resultater, og skrive rapport etter gjennomført laboratorieøvelse. kunne bruke sentrale fysiologiske fagtermer få øvelse i muntlige og skriftlige framlegging kunne finne, vurdere og henvise til relevant litteratur og framstille det slik at det belyser en problemstilling Studenter som har emnet som obligatorisk i sin studieplan har fortrinnsrett til undervisningen. Ingen. Ansikt-til-ansikt-undervisning. Forelesning og gruppearbeid: totalt 58 timer.

16 Laboratorieundervisning: 3 laboratorieøvelser á 3 timer Skriftlig skoleeksamen (5 t) teller 100 % av samlet karakter. Bokstavkarakter. Mappe (bestått/ikke bestått). Mappen består av 3 laboratorierapporter fra studentens egne laboratorieøvelser, samt 2 "multiple choice"-tester. Studenten velger selv ut fire av disse fem elementene for vurdering. Begge deleksamener må være bestått for at studenten skal få bestått i emnet. Campbell Biology, kapittel th Edition Authors: Jane Reece, Lisa Urry, Michael Cain, Steven Wasserman, Peter Minorsky & Robert Jackson I tillegg vil bli brukt eksempler fra Physiology of domestic animals, second edition Sjaastad, Sans and Hove AK223F Oppdrett av laksefisk, 5 studiepoeng BI105F-007 Zoofysiologi, 10 studiepoeng BI105F-008 Zoofysiologi, 4 studiepoeng Marinbiologi - BI206F Nivå Bachelornivå (videregående) Type emne Obligatorisk. Bachelor i biologi Valgemne: Master i havbruk Undervisningssemester Vår 2014 Hvilket år i studieprogrammet 2.studieår Emneansvarlig Ketil Eiane E-postadresse Ketil.Eiane@uin.no Kostnader Egenandel på opp til 3000,- til feltarbeid/ekskursjoner. Emneevaluering Hvert semester gjennomføres det minst en muntlig evaluering + elektronisk evaluering ved slutten av emnet. Kurset er en innføring marine biologiske prosesser, systemer og trusler med vekt på nordlige farvann. Studentene introduseres til vanlige arter i regionen og grunnleggende felt- og laboratoriearbeid. Ha bred kunnskap om grunnleggende teorier for prosesser knyttet til biologisk produksjon og energiflyt i havet Kunne identifisere ulike økosystemer og redegjøre for de viktige biologiske prosesser i disse Kjenne til grunnleggende metoder og trekk ved forskning innenfor emnet Kjenne til sentrale forskningsresultater i emnet Kunne anvende faglige kunnskaper i feltstudier Evne å oppdatere sin faglige kunnskap innen emnet Kunne reflektere over problemstillinger på faglig grunnlag Ha innsikt i relevante faglige problemstillinger Ha grunnleggende økologisk innsikt i nordlige økosystem Kunne utveksle kunnskap og synspunkter med andre innenfor fagfeltet Studenter på andre og tredje år av studiet Bachelor i biologi med bakgrunn som tilsvarer BI123F Økologi og BI125F Biodiversitet. BI125F Biodiversitet, BI123F Økologi eller lignende.

17 Ansikt-til-ansikt-undervisning. Forelesninger og seminar (totalt ca 60 h) Lab- og feltarbeid ca 10 d feltkurs i april og mai Obligatorisk rapport som inkluderer Skriftlig rapport og muntlig presentasjon fra deler av pensum. En felles rapport basert på felt og labarbeid. Rapportene må leveres inn og godkjennes før avsluttende eksaminasjon. Endelig evaluering av studentene baseres på avsluttende muntlig eksamen (100% av karakteren). Bokstavkarakter. Kaiser et al. (2005) Marine Ecology: Processes, systems, and impacts. Oxford University Press, Oxford. BI206F-001 Marinbiologi - muntlig, 10 studiepoeng BI206F-002 Marinbiologi - innleveringsoppgave, 2 studiepoeng Evolusjonær atferdsøkologi - BI216F Nivå Bachelornivå (videregående) Type emne Obligatorisk: Bachelor i biologi Valgemne: Master i havbruk (inklusiv deltid) Master i marin økologi Undervisningssemester Vår 2014 Hvilket år i studieprogrammet 2.studieår Emneansvarlig Jarle Tryti Nordeide E-postadresse jarle.tryti.nordeide@uin.no Kostnader Ingen. Emneevaluering Hvert semester foretas minst én muntlig midtevaluering (dialogmøte med referat) og en elektronisk sluttevaluering i henhold til universitetets kvalitetssikringssystem. Tilbakemeldingene fra disse evalueringene legger grunnlaget for eventuelle endringer. Atferden sin historie, genetikk og evolusjon, beite og antipredator atferd, sosial atferd og organisasjon, seksuell atferd, seksuell seleksjon, kommunikasjon, parbindingssystem, foreldreomsorg, samarbeid mellom individ, individuelle forskjeller, valg av levested og vitenskapsteori. er og forståelse Ha en oversikt over temaer og problemstillinger i faget evolusjonær atferdsøkologi på et vidaregåande nivå Ha kjennskap til hovedtrekka i historien til evolusjonær atferdsøkologi og dei viktigast teoretiske retningane innan faget. Ferdigheiter Studenen skal: Kunne gjera greie for dei viktigaste teoretiske retningane som har gjort seg gjeldane i løpet av historia til evolusjonær atferdsøkologi Kunne gje en evolusjonær forklaring til atferd til dyr. Kompetanse Kunne kommunisere med andre om faglige tema med biologer Utvikle forståelse for omfanget av moderne vitenskapelige undersøkelser innenfor atferdsøkologi.

18 Alle, men sjå "Anbefalte forkunnskapskrav" (under). Ingen. BI122F Genetikk og evolusjon, BI123F Økologi, BI124F Cellebiologi og biokjemi, BI125F Biodiversitet. Ansikt-til-ansikt-undervisning. Forelesingar og gruppeøvingar. Presentasjon bestått/ikkje bestått. Vi gjennomfører ein muntleg eksaminering i deler av pensum (Dawkins). Dette for at studenten skal vera kjend med muntleg eksamen før endeleg muntleg eksamen i læreboka til Alcock. Muntleg eksamen i læreboka til Alcock bokstavkarakter Davies, N.B., Krebs, J.R. & West, S.A An Introduction to Behavioural Ecology (4 th ed). Wiley-Blackwell, Sussex, U.K. ISBN (Entire book is syllabus). Alcock, J Animal Behavior 10 th. edition. Sinauer Ass. Inc., Sunderland, Massachusetts. ISBN Chap.14 The Evolution of Human Behavior. Dawkins, R The Selfish Gene. Oxford University Press, Oxford, Chapters 1,2,3,4, and 7,8,9,10,11. BI216F-001 Evolusjonær atferdsøkologi - muntlig eksamen, 10 studiepoeng BI216F-002 Evolusjonær atferdsøkologi - presentasjon, 3 studiepoeng årstrinn 3 Fiskehelse og velferd - AK205F Nivå Bachelornivå (videregående) Type emne Obligatorisk: Bachelor i havbruksdrift og ledelse (inklusiv Y-vei) Valgemne: Master i havbruk Undervisningssemester Høst 2014 Hvilket år i studieprogrammet 3.studieår Undervisningsspråk Norsk Emneansvarlig Kjetil Korsnes E-postadresse Kjetil.Korsnes@uin.no Kostnader Ingen spesielle. Emneevaluering Hvert semester foretas minst én muntlig midtevaluering (dialogmøte med referat) og en elektronisk sluttevaluering i henhold til universitetets kvalitetssikringssystem. Tilbakemeldingene fra disse evalueringene legger grunnlaget for eventuelle endringer. Sykdomslære, sykdommer, behandling og profylakse. Velferdsdelen kjøres separat av Labora AS, og gir sertifikat på godkjent opplæring som krevd av Mattilsynet for alle som jobber med oppdrett. er Ha oversikt de viktigste sykdommene i norsk oppdrettsnæring Kunne redegjøre for hvilke forebyggende tiltak som kan gjøres Kunne redegjøre for hvilke behandlinger som kan gjøres

19 Ha forståelse for hvordan sykdomsorganismer blir overført og spredt Ha grunnleggende kunnskap om hvordan oppdrettsnæringen bekjemper sykdom Kunne identifisere når det er risiko for sykdomsutbrudd og gjøre tiltak for å motvirke dette Kunne iverksette spesifikke og generelle tiltak for å forebygge sykdom Bidra til å bedre fiskehelse på anleggsnivå Studenten skal kunne forstå: Betydning av god fiskehelse i oppdrettsnæringen Hvordan sykdom forebygges og bekjempes Alle. Ingen. AK203F Oppdrett av laksefisk, AK204F Oppdrett av marin fisk, BI124F Cellebiologi og biokjemi og BI205F Fiskefysiologi. Ansikt-til-ansikt-undervisning. Forelesninger og obligatorisk oppgave Muntlig eksamen. Teller 70% av karakteren i emnet. Bokstavkarakter. Semesteroppgave. Teller 30% av karakteren i emnet. Bokstavkarakter. Begge eksamener må være bestått for å få bestått i emnet. Poppe, T. (ed.) Fiskehelse og fiskesykdommer. Universitetsforlaget. ISBN Døving, K., Reimers, E. (red) Fiskens fysiologi, John Grieg Forlag AS, s Pensum på velferdsdelen deles ut på kurset. AK205F-008 Fiskehelse - semesteroppgave, 10 studiepoeng AK205F-009 Fiskehelse - muntlig eksamen, 7 studiepoeng Fiskefysiologi - BI205F Nivå Bachelornivå (videregående) Type emne Valgemne: Master i havbruk Bachelor i biologi Undervisningssemester Høst 2013 Hvilket år i studieprogrammet 3.studieår Emneansvarlig Martin Haugmo Iversen E- postadresse Martin.Haugmo.Iversen@uin.no Kostnader Ingen spesielle Emneevaluering Hvert semester foretas minst én muntlig midtevaluering (dialogmøte med referat) og en elektronisk sluttevaluering i henhold til universitetets kvalitetssikringssystem.

20 Bevegelse, fordøyelse og energiomsetning, sirkulasjon og respirasjon, osmoregulering og ekskresjon, integrasjon og kontroll, smoltifisering og kjønnsmodning, immunsystem, stress. er utvikle grundig kunnskap om fiskens fysiologi kunne beskrive strukturen til sentrale organer i kroppen, og forklare hvordan de fungerer kunne forstå sentrale fysiologisk fagtermer kunne forklare hvordan ulike grupper fisk er tilpasset til å fungere optimalt i sitt miljø kunne tolke og presentere enkle fysiologiske resultater, og skrive rapport etter gjennomført laboratorieøvelse kunne bruke sentrale fysiologiske fagtermer få øvelse i muntlige og skriftlige framlegging kunne finne, vurdere og henvise til relevant litteratur og framstille det slik at det belyser en problemstilling Studenter som har emnet som obligatorisk i sin studieplan har fortrinnsrett. Ingen. Emnet bygger på forkunnskaper tilsvarende emnene: KJ100F Grunnleggende kjemi (10 sp) BI124F Cellebiologi og biokjemi (10 sp) BI105F Zoofysiologi (10 sp) Ansikt-til-ansikt-undervisning. Forelesninger og seminarer: 50 timer Laboratorieundervisning: 3 laboratorieøvelser à 4 timer. Emnet vurderes på grunnlag av: Skriftlig skoleeksamen (4 timer) teller 60% av endelig karakter. Bokstavkarakter. Mappe som teller 40% av endelig karakter. Bokstavkarakter. Elementer som inngår i mappa er 3 laboratorierapporter fra studentens egen laboratorieøvelse, samt to "multiple choice"-tester. Begge deleksamener må være bestått for at studenten skal få bestått i emnet. Evans, D and Claiborne J. B Physiology of fishes, third edition, section I-IV, 498 pages. ISBN BI205F-005 Fiskefysiologi, 10 studiepoeng BI205F-006 Fiskefysiologi, 4 studiepoeng Molekylær cellebiologi - BI210F Nivå Bachelornivå (videregående) Type emne BSc i Biologi: Spesialisering i bioteknologi MSc: Valgemne Varighet 1 semester Undervisningssemester Høst 2014 Hvilket år i studieprogrammet 3.studieår