MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE

Transkript

1 Gáivuona suohkan Sak 0103/08 Kåfjord kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0103/08 08/00349 SØKNAD OM TILSKUDD TIL KJØP AV FISKEKVOTE 0104/08 05/00847 SØKNAD/ANMODNING OM TILBAKEFØRING AV INNVILGET LÅN 0105/08 08/00569 ANSKAFFELSESREGLEMENT FOR KÅFJORD KOMMUNE 0106/08 08/00526 SØKNAD OM TILSKOT TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET 0107/08 08/00413 SØKNAD OM TILSKUDD TIL OPPFØRING AV DRIFTSBYGG 0108/08 06/00330 KLAGE PÅ VEDTAK OM BO- OG DRIVEPLIKT PÅ EIENDOMMEN GNR. 34 BNR. 37, 38, 41 I KÅFJORD 0109/08 07/00263 KLAGE AVGJØRELSE SØKNAD OM BO OG DRIVEPLIKT GNR. 3 BNR /08 06/00088 SØKNAD OM FRITAK FRA BO- OG DRIVEPLIKT PÅ EIENDOMMEN 37/17 M.FL. 0111/08 06/00418 SØKNAD OM FRITAK FRA BO-/OG/ELLER DRIVEPLIKT - GNR.28/2, /08 06/00754 SØKNADER OM FRITAK FRA BO-OG/ELLER DRIVEPLIKT GNR.23/9, GNR.24/ /08 08/00542 ENDRING AV MINSTEAREAL FOR ELGTILDELING I KÅFJORD KOMMUNE KLAGE PÅ VEDTAK I F.SAK 74/ /08 08/00541 UTVIDELSE AV MANNDALEN- SKARDALEN ELGVALD - KLAGE PÅ VEDTAK I SAK 0074/ /08 07/00620 KÅFJORD KOMMUNES ÅRSREGNSKAP OG REVISJONSBERETNING FOR /08 08/00528 LØNNSUTGIFTER - VIKARER, OVERTID, EKSTRAHJELP 0117/08 08/00091 ANSKAFFELSE MATERIELL KÅFJORD BRANNVESEN 0118/08 08/00290 STRØMSITUASJON HELSESENTER Side 1 av 67

2 Sak 0103/ /08 08/00425 KLAGE PÅ VEDTAK OM ENDRINGER INDEKSBESTEMMELSER I KONTRAKTER OM VINTERVEDLIKEHOLD 0120/08 04/00889 SØKNAD OM DEKNING AV UTGIFTER I FORBINDELSE MED SKREDFAREVURDERING ANKERLIA TURISTANLEGG 0121/08 08/00565 NY REGULERINGSPLAN LØKVOLL 3 - FØRSTE GANGS BEHANDLING 0122/08 08/00567 REGULERINGSPLAN DJUPVIK SJØCAMPING OG UTLEIEHYTTER FØRSTE GANGS BEHANDLING 0123/08 08/00338 KULTURMIDLER - SAMFUNNSHUS /08 08/00386 BEREGNING AV ARBEIDSTID 0125/08 08/00532 VEDTEKTSENDRING VEDRØRENDE FERIEAVVIKLING VED BARNEHAGENE I KÅFJORD KOMMUNE 0126/08 08/00536 ØKONOMISKE KONSEKVENSER AV NYE VEDTEKTER FOR SFO 0127/08 08/00598 FORSIKRINGSSUM ØVERVN OVERFØRING TIL UNGBO BA 0128/08 08/00126 SØKNAD OM DRIFTSSSTØTTE - REGIONALT BRUKERSTYRE SENTER BIKUBEN 0129/08 08/00505 SØKNAD OM STØTTE TIL FESTMIDDAG OG STØTTE TIL ARRANGEMENT BESØK FRA PAJALA 0130/08 08/00548 SØKNAD OM TRYKKESTØTTE- DET HUMANISTISKE FAKULTET, TROMSØ 0131/08 08/00591 SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE TIL NORSK FOLKEHJELPS HUMANITÆRE ARBEID 0132/08 08/00578 REFERATSAK: HØRINGSUTTALELSE - OFFENTLIG INNKREVING Ettersendes: - BUDSJETTRAMMER ØKT STILLINGSRESSURS UTVIKLINGSAVDELINGEN B-SAK legges frem på møtet. Kåfjord kommune, 9148 Olderdalen, For Bjørn Inge Mo, ordf. Emma Vik, e.f. Side 2 av 67

3 Sak 0103/08 SØKNAD OM TILSKUDD TIL KJØP AV FISKEKVOTE Saksbehandler: Einar Eriksen Arkiv: Arkivsaksnr.: 08/00349 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0103/08 Formannskapet Henvisning til lovverk: Kåfjord kommunes prinsipper og retningslinjer for bruk av næringsfondet. Næringsstyrevedtak 0025/03 Støtte tilkjøp av melkekvote Bilag: Søknader/anker Tilsvar/forespørsel fra Kåfjord kommune F-Sak 0040/08 Saksutredning: P/R Nordnesfisk ANS, Nordnes, 9144 Samuelsberg anker på vedtaket i sak 0040/08 og fremmer søknad om tilskudd på beregnet fiskekvote kostnaden i anken/søknaden av Kåfjord kommune har i brev av bedt om tilleggsopplysninger til anken/søknaden. Kommunen mottok disse opplysningene fra søker i brev av Bakgrunn: Søker hadde i utgangspunktet søkt om tilskudd kr ,- til kjøp av fiskebåt med kvote, denne søknaden ble behandlet i sak 0040/08 i formannskapet den Det ble i denne saken fattet følgende vedtak; Søknad til Kåfjord kommune fra P/R Nordnesfisk ANS om tilskudd kr ,- til investering i fiske båt med kvote avslås. Avslaget begrunnes med at søker har fullfinansiert investeringen med innvilget lån fra Innovasjon Norge og bruk av egenkapital og eller et evt. tilskudd fra SUF. Det vises også til kommunens prinsipper og retningslinjer for bruk av næringsfondet pkt. 3. der det heter sitat; næringsfondet skal primært være et toppfinansieringsorgan. Det vises for øvrig til vedlagt saksfremlegg i overnevnte sak. I hht. begrunnelsen i avslaget ble dette gitt på grunnlag av at båten var å anse som fullfinansiert, med lån kr ,- fra Innovasjon Norge og tilskudd kr ,- fra SUF. Når det gjelder selve kjøpet inngikk søker kontrakt på kjøp av båten i 2005, med en kjøpesum som da var på kr ,-. Videre står det i kontrakten at kjøper skal leie båten inntil den er 5 år gammel (år 2008) og kjøper (Nordnesfisk) skal betale leie til selger. Leien som kjøper betaler skal i hht. kontrakten gå til fratrekk i kjøpesummen på kr ,- og betales inntil båten formelt overdras til ny kjøper (år 2008). Søker har etter forespørsel opplyst at de i perioden 2005 til 2008 har innbetalt kr ,- i leie for båten og at dette har gått som fratrekk på kjøpesummen som i 2005 var på kr ,-. Kjøper betaler i 2008 når båten formelt overtas kr ,-, i tillegg søkes det om ombygging kr ,-. Total utlegg for kjøper på tidspunktet når båten formelt overtas fra selger (2008) er kr ,-. Med den innvilgede finansieringen fra Innovasjon Norge Side 3 av 67

4 Side 4 av 67 Sak 0103/08 og SUF, mangler søker kr ,- før båten er fullfinansiert, på dette grunnlaget ble F-sak 0040/08 avslått. Anken/ny søknad: Når det gjelder anken på dette vedtaket vedgår søker at overstående vurdering og avslag medfører en viss grad av riktighet, men mener at et evt. tilskudd fra Kåfjord kommune ville gjort at Nordnesfisk ANS kunne redusert lånesummen fra Innovasjon Norge tilsvarende. Søker mener videre i anken at deres kjøp vil styrke deres virksomhet og tilfører kommunen en ny fiskekvoterettighet, noe som de mener vil ha ringvirkninger ut over deres virksomhet. Søker tar også i anken opp ordningen med tilskudd til kjøp av melkekvoter i landbruket, og mener dette kan sammenstilles med deres fiskekvotekjøp. De mener at kjøp av fiskekvote tilfører kommunen samme verdi som kjøp av melkekvote. Søker argumenterer med at denne ordningen også burde gjelde for kjøp av fiskekvoter og at fiskerinæringen også burde styrkes. Videre sier søker at verdien som en fiskekvote tilfører fiskenæringen, er like stor som den verdien som en melkekvote tilfører landbruksnæringen. I anken/ny søknad har de benyttet Innovasjon Norge sin beregningsmetode for kvote som ved kondemnering av fartøy som er satt til kr ,- pr lengdemeter. Verdien av kvoten på deres investering i ovenfor nevnte båt, er beregnet til (8,41 m x ,-) kr ,- Søker fremmer derfor en ny søknad om tilskudd til fiskekvote på lik linje med ordningen for melkekvote med ( x 30%) kr ,-. I tilleggsopplysningen til anken har søker bekreftet at kvoten det nå søkes tilskudd på, inngår i kjøpsprisen til båtkjøpet denne saken dreier seg om. Vurdering: Nordnesfisk ANS har i sin anke/ny søknad av , anket på vedtaket i sak 0040/08 og fremmer i tillegg en ny søknad om tilskudd til kjøp av fiskekvote. Når det gjelder kjøp av fiskebåter med kvote, har kommunen muligheter til å gi lån eller tilskudd. Som nevnt ovenfor sier søker seg delvis enig i at båten er fullfinansiert. Men mener at leien som de har betalt til selger fra 2005 og som har gått til fratrekk i kjøpesummen, er å beregne som deres egenandel i dette kjøpet. Når det gjelder leiekostnaden som bedriften allerede har hatt, er denne å regne som en driftskostnad etter normale regnskapsregler, samt at dette er en kostnad som bedriften allerede har betalt. I hht punktet om at leien er å regne som en driftskostnad sier kommunens prinsipper og retningslinjer for bruk av næringsfondet pkt. 13 sitat; Det ytes ikke støtte til ordinære driftskostnader. Samt i forhold til at dette også er kostnader som søker allerede har betalt heter det i pkt. 15 sitat; Det gis normalt ikke støtt til tiltak etter at de er gjennomført eller investering er foretatt. Disse punktene tilsier at leiekostnaden ikke er en investeringskostnad og skal dermed ikke tas med i investeringsbeløpet. Det fremkommer ikke noen andre momenter i anken som tilsir at vedtaket burde endres. Som nevnt ovenfor fremmer også søker i anken en ny søknad om tilskudd til kjøp av fiskekvote. Dette tilskuddet søkes på samme kriterier og grunnlag som kommunens ordning med tildelig av tilskudd til kjøp av melkekvoter i landbruket. Når det gjelder ordningen med tilskudd til kjøp av melkekvoter i landbruket er dette en egen/særordning som i utgangspunktet kun er vedtatt for landbruket. Denne ordningen er vedtatt av næringsstyret for å styrke landbruket i Kåfjord. Når det gjelder argumentasjonen som søker fremmer i forhold til søknad om tilskudd til kjøp av fiskekvote, er denne i utgangspunktet relevant å vurdere. Men slik ordningen er i dag gjelder den kun for kjøp av melkekvoter i landbruket. Formannskapet bør derfor vurderes om denne ordningen også skal gjelde for kjøp av fiskekvoter. Hvis denne ordningen blir utvidet

5 til også å gjelde kjøp av fiskekvoter, vil søker i utgangpunktet være støtteberettiget for andelen av investeringen som gjelder kvotekjøp. Sak 0103/08 Rådmannens innstilling: 1. Formannskapets vedtak i sak 0040/08 opprettholdes, dette begrunnes med at det i anken ikke fremkommer momenter som tilsier at vedtaket bør enders. Søknad til Kåfjord kommune fra P/R Nordnesfisk ANS om tilskudd kr ,- til investering i fiske båt med kvote avslås. Avslaget begrunnes med at søker har fullfinansiert investeringen med innvilget lån fra Innovasjon Norge og bruk av egenkapital og eller et evt. tilskudd fra SUF. Det vises også til kommunens prinsipper og retningslinjer for bruk av næringsfondet pkt. 3. der det heter sitat; næringsfondet skal primært være et toppfinansieringsorgan. 2. Søknaden om tilskudd til kjøp av fiskekvote etter samme regler som kjøp av melkekvoter i landbruket avslås. Dette begrunnes i at ordningen for kjøp av melkekvoter i landbruket ikke gjelder for kjøp av fiskekvoter, men er vedtatt som en ordning for kjøp av melkekvoter i landbruket. Side 5 av 67

6 Gáivuona suohkan Sak 0104/08 Kåfjord kommune SØKNAD/ANMODNING OM TILBAKEFØRING AV INNVILGET LÅN Saksbehandler: Einar Eriksen Arkiv: FOND Arkivsaksnr.: 05/00847 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0083/05 Næringsstyret /08 Formannskapet Henvisning til lovverk: Kåfjord kommunes prinsipper og retningslinjer for bruk av næringsfondet. Bilag: Søknad av Bilag i saksmappen: N-sak 0083/05 og 0007/07 Diverse skriv og søknader Saksutredning: Birtavarre husflidslag, 9147 Birtavarre søker om tilbakeføring av frasagt lån som ble innvilget dem i næringsstyresak 0083/05 den Søknaden er registrert inn hos oss Husflidslaget fikk i overnevnte sak innvilget tilskudd kr ,- og rentefritt lån kr ,- til byggetrinn 2, som bestod av innvendig arbeide/endringer, rør og elektrisk installasjon. Totalt kosnadsoverslag på dette byggeprosjektet var kr ,- u/mva. I hht. vedtaket kunne det søkes om forskuddsutbetaling av tilskuddet og lånet, men godkjent byggeregnskap skulle innsendes når prosjektet var avsluttet. Søker anmodet om utbetaling av tilskuddet på kr ,- i brev av , de ga også beskjed at innvilget rentefritt lån på kr ,- ble sagt opp. Med begrunnelse om at de ikke hadde behov for dette lånet. I hht. vedtaket og deres anmodning ble tilskuddet utbetalt, samt at lånet ble tilbakeført næringsfondet. Husflidslaget søker nå om å få det ovenfor nevnte lånet som var innvilget, tilbakeført og utbetalt til dem i hht. vedtaket i sak 0083/05. Noe av bakgrunnen for at de frasa seg det innvilgede rentefrie lånet, var at de gjennom Sparebanken Nord Norge hadde fått innvilget et lån til ombyggingen. De mente da at lånet fra Sparebanken og tilskuddet fra Kåfjord kommune ville dekke deres kapitalbehov, samt at de ønsket minst mulig lån. Lånet fra sparebanken er et rentebærende lån. Etter flere renteøkninger den siste tiden, har utgiftene til deres lån i Sparebanken økt kraftig, og deres merutgifter er blitt mye større enn tidligere beregninger. De håper derfor at deres søknad blir innvilget og vil da bruke det rentefrie låne fra kommunen til nedbetaling på det rentebærende lånet de har i Sparebanken NN. Noe som vil redusere deres rentekostnader/driftsutgifter. Vurdering: Kåfjord kommune innvilget som ovenfor nevnt et rentefritt lån på kr ,- til husflidslaget og i hht. dere brev ble dette tilbakeført til næringsfondet i slutten av år Søker mener deres kostnader på det private rentebærende lånet har økt kraftig pga. stor renteøkning i det Side 6 av 67

7 Sak 0104/08 private lånemarkedet. Renten i det private lånemarkedet har de siste årene økt kraftig, noe som medfører økte rentekostnader for lånetakere. Husflidslaget er en ideell organisasjon og slike organisasjoner har ofte litt begrensede inntektsmuligheter. En stor renteøkning vil derfor ha stor betydning for driften av husflidslaget. De vil med en innvilgelse av deres søknad, kunne nedbetale en del av deres rentebærende lån og dermed begrense deres renteutgifter. Når det gjelder lån eller tilskudd som er innvilget og som blir tilbakeført næringsfondet, går disse tilbake til styrkning av fondet. Dette er midler som blir stående i fondet og danner grunnlaget for tildelinger fra fondet. En evt. tilbakeføring av innvilget rentefritt lån, vil ikke ha noen påvirkning på årets avsatte næringsfonds ramme. Men vil normalt gå på det aktuelle året de ble innvilget, i dette tilfellet på avsatt næringsfondsmidler for år Kommunen er positiv til husflidslagets satsinger de siste årene. De har vært med i kommunens småsamfunnssatsing og har et ønske om å øke deres aktivitet, samt kunne utvikle nye salgsprodukter. Rådmannens innstilling: 1. Søknaden fra Birtavarre husflidslag, om tilbakeføring av innvilget lån i N-sak 0083/05 den innvilges. Lånet tildeles på samme kriterier som det var innvilget i N- sak 0083/ Innvilget rentefritt lån kr ,- skal gå til del nedbetaling av Husflidslagets rentebærende lån i Sparebanken Nord Norge. Lånets gebyrer og lignende trekkes fra lånet før utbetaling og lånet utbetales når lånepapirene er underskrevet. 3. Som sikkerhet for lånet tas 2. prioritet i husflidslagets bygg og eiendom. 4. Lånet er rentefritt med 1 års betalingsutsettelse og nedbetales i månedlige rater over 5 år. 5. Tilbakeført lånetilsagn er gyldig til Side 7 av 67

8 Gáivuona suohkan Sak 0105/08 Kåfjord kommune ANSKAFFELSESREGLEMENT FOR KÅFJORD KOMMUNE Saksbehandler: Einar Eriksen Arkiv: Arkivsaksnr.: 08/00569 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0105/08 Formannskapet Henvisning til lovverk: Lov om offentlige anskaffelser Bilag: Anskaffelsesreglement for Kåfjord kommune, del I Saksutredning: Bakgrunn: Lov om offentlige anskaffelser ble revidert Kommunene i Nord-Troms er i samarbeid med næringslivet i regionen deltakere i Leverandørutviklingsprosjektet i 2007 og Ett av målene med prosjektet har vært å lage utkast til et felles anskaffelsesreglement for alle kommunene som er i tråd med den reviderte loven. Arbeidsgruppa som har jobbet med dette hadde utkastet ferdig like før jul i 2007 og det er nå ønskelig å få gjort nødvendige politiske vedtak i første kvartal Basert på utkastet fremmes med dette forslag om reglement for Kåfjord kommune. Reglementet er bygd opp av to deler der del I tar for seg de overordnede retningslinjer inkl miljøpolicy og etikk. Det er tenkt at denne delen skal vedtas av kommunestyrene og bør bli veldig lik i hele regionen. Del II tar for seg anskaffelsesrutinene i den enkelte kommune og det er tenkt at dette er rådmannens ansvar å få på plass når del I er vedtatt. Del II vil grunnet ulik organisering bli noe mer ulik kommunene imellom. Reglementet er blitt til gjennom inspirasjon fra tilsvarende reglement i andre kommuner og da først og fremst Harstad, Tromsø og Sarpsborg. Litt om loven og reglementet: Offentlige innkjøp har fått stadig større fokus de senere år og dette er bakgrunnen for lovendringen. Kommunen må sørge for å ha orden på dette området for å unngå beskyldninger og mistanke om graverende feil og ileggelse av gebyrer. Lovteksten er vedlagt og de viktigste bestemmelsene å fokusere på i denne omgang er 1 og 5. De sier noe om formålet og en del grunnleggende krav som skal innfris. Reglementet sier hvordan det er ønskelig at dette skal gjøres i kommunen og for å sikre tvers gjennom ryddige forhold er det utarbeidet egne etiske retningslinjer for innkjøp. Hovedbestemmelsene i loven vil bli nærmere belyst gjennom en innledning om dette temaet i kommunestyrets møte 25. februar. En viktig årsak til at rådmennene har sett det nyttig å lage et felles reglement for Nord-Troms er at de innser at dette arbeidsområdet er blitt stadig mer krevende og mer påkrevet å ha fokus på og det ligger godt til rette for å tenke på interkommunalt samarbeid. Hvilken form samarbeidet skal eller kan ha er det for tidlig å si noe konkret om, men like regler vil gi økte muligheter framover. Alle kommuner må ha noe grunnleggende kompetanse på området og det er der vi starter nå og så får tiden vise hva som kan komme ut av det. Det som imidlertid er mulig å gjøre i en tidlig fase er å gå sammen om anskaffelser for derigjennom å kunne få Side 8 av 67

9 Sak 0105/08 bedre betingelser. Mange av kommunene er i dag med bl.a. i innkjøpssamarbeidet som Troms Fylkeskommune er ansvarlig for. Dette vil vi fortsette med, men erfaringsmessig er det ikke alle varegrupper som ivaretas der og da kan vi gjøre noe i Nord-Troms i stedet hvis vi ønsker. Utarbeidelse av reglement er del av leverandørutviklingsprosjektet og Nord-Troms næringsforum har deltatt i arbeidet. Signalene fra næringslivet i regionen er at de hilser et felles reglement velkommen fordi det også vil bli lettere for dem når alle kommunene gjør ting på samme måte. En felles målsetning i prosjektet er at lokalt næringsliv i større grad skal være med på leveranser til kommunene. I denne sammenheng må presiseres at med lokalt så menes Nord-Troms. Alle må være opptatt av at det er bedre at en bedrift i en annen Nord- Troms kommune vinner et anbud enn at det havner utenfor regionen hvis ikke kommunens eget næringsliv når opp. Samtidig med at kommunene nå vil bli litt mer proffe er det viktig at næringslivet gjør nødvendige tiltak for å kunne være med i konkurransen. Dette er et av de forholdene det vil bli jobbet videre med i prosjektet. Det er ikke lov å velge en lokal leverandør bare fordi han er lokal og det er slett ikke lov å handle direkte hos en lokal leverandør bare fordi han er lokal. Dette er det viktig å være klar over. Det som da blir viktig er at de lokale leverandørene blir i stand til å konkurrere med og vinne over andre leverandører altså at vi kan handle lokalt på den lovlige måten. For loven er helt klar på at kommunale innkjøp ikke skal være lokal næringspolitikk. En viktig konsekvens av det nye reglementet blir at det på litt sikt blir mer samordning av innkjøp, eksempelvis i form av flere rammeavtaler. Dette vil både gjøre det enklere og billigere å handle, men inntil vi får noe erfaring med dette vil det ikke være noe grunnlag for å ta noen økonomisk besparing i form av reduserte budsjetter. Det vil nok heller være snakk om at det vil bli noe lettere å holde de allerede knappe budsjettrammene. Etter at kommunestyret har vedtatt del I vil rådmannen starte arbeidet med å innføre det i alle virksomheter i kommunen, herunder utarbeide innkjøpsrutinene. Samtidig vil det bli jobbet med å lage en oversikt over områder det vil være hensiktsmessig å inngå rammeavtaler og lage en plan for dette. En viktig del av dette vil være samkjøring med de andre kommunene. Vurdering: Rådmannen ser det som nyttig at det nå kommer et felles reglement for alle kommunene i Nord-Troms og det er spesielt gledelig at dette er resultat av samarbeid med næringslivet. Det er å håpe at framtiden vil vise at en større andel av innkjøpene til kommunene kan gjøres hos det lokale næringsliv i regionen samtidig som overholdelsen av regelverket blir større. Rådmannens innstilling: 1. Anskaffelsesreglement for Kåfjord kommune del I vedtas i tråd med vedlagt ukast til forslag datert Rådmannen bes utarbeide del II anskaffelsesrutiner i hht. vedtatt anskaffelsesreglement for Kåfjord kommune, når del II anskaffelsesrutiner er utarbeidet tas disse opp som referatsak i formannskapet. Side 9 av 67

10 Gáivuona suohkan Sak 0106/08 Kåfjord kommune SØKNAD OM TILSKOT TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET Saksbehandler: Viggo Johansen Arkiv: GNR/B 20/10 Arkivsaksnr.: 08/00526 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0106/08 Formannskapet Henvisning til lovverk: Saksutredning: Anja Vickie Olsen, 9147 Birtavarre søker om tilskudd høsting av gammel brattlendt kultureng med tohjulstraktor/ljå for hesjing. Tiltaket skal gjennomføres på eiendom Aspeli, gnr. 20 bnr. 10 i Birtavarre. Kostnadsoverslaget på disse tiltak er beregnet til kr ,-. Det søkes om et engangstilskudd på kr ,-. Tilskuddet ligger innenfor de regler som kommunen har vedtatt. Søknaden behandles på delegasjon. På grunn av mange søknader er det bestemt at det i år gis inntil 60 % tilskudd. Kostnadene til skjøtsel og stell av gammel kulturmark varierer fra gårdsbruk til gårdsbruk, alt etter arealenes beskaffenhet og nødvendig type innsats. Rådmannens innstilling: 1. Anja Vickie Olsen, 9147 Birtavarre innvilges kr ,- eller 50 % av beregnet utgifter til slått, hesjing og høyberging av 21 dekar gammel kulturmark i Birtavarre. 2. Tilskuddet utbetales når tiltaket er gjennomført og godkjent. 3. Tilsagnet bortfaller dersom utbetalingsanmodning ikke er fremmet innen Side 10 av 67

11 Gáivuona suohkan Sak 0107/08 Kåfjord kommune SØKNAD OM TILSKUDD TIL OPPFØRING AV DRIFTSBYGG Saksbehandler: Birger Olsen Arkiv: GNR/B Arkivsaksnr.: 08/00413 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0107/08 Formannskapet Henvisning til lovverk: Prinsipper og retningslinjer for bruk av kommunalt næringsfond Bilag: Søknad med tegninger og forretningsplan med driftsbudsjett Bilag i saksmappe: Selvangivelse fra 2006 og 2007 for Rita og Helge Myrvoll Bekreftelse fra Sparebanken Nord-Norge Saksutredning: Rita Myrvoll, 9147 Birtavarre søker Kåfjord kommune om kr ,- i tilskudd til bygging av driftsbygning. Rita Myrvoll og ektefelle Helge Myrvoll, eier bolig på 1,5 dekars tomt på gnr. 20 bnr. 42 og tilgrensende 7,7 dekars tomt gnr. 20 bnr. 58 (5,5 dekar jordbruksareal og 2,2 dekar skogsmark) i Birtavarre. Det planlegges ført opp en driftsbygning på 305 m2, som skal påbegynnes til høsten å stå ferdig i løpet av Kostnadsoverslag kr ,- eks. mva. Finansieringsplan: Kåfjord kommune, 10 % tilskudd Kr ,- Sametinget, 30 % tilskudd Kr ,- Lån* Kr ,- Egenkapital i form av eget arbeid Kr ,- * Søker har fått bekreftelse på lån inntil kr ,- fra Sparebanken Nord-Norge. Driftsbygningen skal romme plass til 90 vinterfôra sauer, en hest, en melkeku, kontor med wc og bad mv., og evt. noen høns og gris. I tillegg vil det hugges ved, drevet med potet og jordbær mv. Gården skal brukes til mange meningsfylte aktiviteter for barn og voksne koblet mot arbeidstrening, avlastning, helse, skole og fritid. For å sikre driftsgrunnlaget er det inngått noen og det arbeides med å inngå langsiktige jordleieavtaler, som vil være en forutsetning for å kunne forsvare omsøkt investering. Søker er kommet i gang med produksjon av brenselsved. Det vil bli kjøpt inn lam til høsten som skal ales opp i leid driftsbygning. Det er kjøpt inn firehjulstraktor og noe utstyr av søker. Kommunen er positive til at det etableres og startes opp med jordbruk, også i en tid med stadig nedleggelse av jordbruksforetak. Nedleggelse av foretak vil konkurranseutsette (gi tilgang på) mer areal til eksisterende og evt. til nye foretak. Side 11 av 67

12 Sak 0107/08 Investeringen er nøktern og planlagt produksjon og tjenesteyting vil kunne gi tilfredsstillende økonomi og spennende allsidige arbeidsplasser på foretaket og andre arbeidsplasser tilknyttet foretaket, samt skape godt omdømme (status) for jordbruket. Gårdsbruk i kombinasjon med annet arbeid vil gi flere bein å stå på å fylle ut familiens arbeidskapasitet (årsverk) og inntektsgrunnlag. Næringskombinasjoner og andre inntektskilder (lønna arbeid), er det lang tradisjon for også i vår kommune. Rådmannens innstilling: Rita Myrvoll, 9147 Birtavarre, innvilges 10 % eller inntil kr ,- i tilskudd til bygging av driftsbygning. Tilskuddet belastes post kommunalt næringsfond. Tilskuddet utbetales når dokumentasjon på medgåtte kostnader foreligger. Ved nedleggelse av drifta innen 5 år fra utbetalingsdato, kan hele eller deler av tilskuddet kreves tilbakebetalt av kommunen. Tilsagnet bortfaller dersom anmodning om utbetaling ikke er fremmet innen Side 12 av 67

13 Gáivuona suohkan Sak 0108/08 Kåfjord kommune KLAGE PÅ VEDTAK OM BO- OG DRIVEPLIKT PÅ EIENDOMMEN GNR. 34 BNR. 37, 38, 41 I KÅFJORD Saksbehandler: Jarle Bruvold Arkiv: GNR/B 34/37,38,41 Arkivsaksnr.: 06/00330 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0108/08 Formannskapet Henvisning til lovverk: Odelsloven Bilag: 1 klagebrev datert tilleggsopplysningere, datert vedlagt jordleiekontrakt og salgsavtale. 1 sak nr. 0022/06 fra næringsstyret Kommentar til klagebrevets innhold: (datert ) Klageren peker først på en del formelle forhold vedr. lovhjemmel. Eiendommen er en odelseiendom og da skal saken behandels i samsvar med odelslovens 27 a. Ellers fremgår en del retningslinjer i rundskriv M-2/2004. Klageren kommenterer flg. avsnitter: Bosetting, tilknytning, livssituasjon,driveplikt, og tilleggsareal. Bosetting: Klageren har vært bosatt på eiendommen i perioden , hvorav de 21 første år sammen med mine foreldre og de siste 11 år i egen bolig. Tilknytning: Klageren mener å ha sterkt tilknyting til eiendommen på bakgrunn av at hun har tilbrakt hele oppveksten og en stor del av sitt voksne liv på eiendommen. Det skal vektlegges. Livssituasjon: Klageren og ektefelle er bosatt og etablert i Trondheim. Begge har fast arbeid. Fam.barn er for tiden i utdanningssituasjon. Livssituasjon skal vektlegges. Driveplikt/tilleggsareal: Klageren har til hensikt å inngå langsiktig jordleieavtale slik at driveplikten oppfylles med skriftlig jordleiekontrakt av minst 10 års varighet. Det er stor etterspørsel etter tilleggsarealer. Klagebrev datert (tilleggsopplysninger) Her opplyser klageren flg.: Det er inngått 10 års skriftlig jordleieavtale med en bruker i Manndalen. Det er inngått salgsavtale med Halvard Oppervoll om salg av eiendommen 34/41. Eiendommen ligger ca. 10 km fra Vatne på Vallas og har totalt 46 dekar, herav 16 dekar dyrka, 10 da. produktiv skog, 7 dekar annen skog og 13 dekar annen utmark/fjell. Avtalen er undertegnet av partene med forbehold om at boplikten frafalles av kommunen.. Etter dette blir eiendommene 34/37,38 til sammen på 8 dekar dyrka jord og 6 dekar gjødsla beite og 60 dekar produktiv skog. Side 13 av 67

14 Sak 0108/08 Vurdering: Av odelslovens 27 a fremgår det at søkers tilknytning, bosetting og livssituasjon har større vekt enn avkastning, bruksstørrelse og husforholdene. Da klagerens ektefelle eier ideell ½ del av 34/37 og 41 innebærer dette at eiendommene vanskelig kan selges uten at ektefellene er enige i dette. Ektefellene er enige om å selge 34/41 og det er opprettet en salgsavtale. Resteiendommen 34/37,38 få etter dette så lite dyrka jord at den neppe kan betegnes som en eiendom som kan gi lønnsom drift Den blir best egnet til eget bruk og hobbydrift. Ut fra en samla vurdering tilrås det at boplikten frafalles og klagebrevet tas tilfølge. Rådmannens innstilling: Jfr. klage datert den og tilleggsopplysninger den om salg av bnr. 41, innvilges varig fritak fra bo- og driveplikt på eiendommene gnr. 34 bnr. 37, og 38. jfr. odelslovens 27 a. Fritaket gis med forutsetning om at gnr. 34 bnr. 41 selges som tilleggsjord til aktivt gårdsbruk innen Ellers begrunnes vedtaket i søkers tilknytning til eiendommen og arbeids- og livssituasjon. Man ser positivt på at eiendommen 34/41 selges som tilleggsjord til bruk i aktiv drift det er opprettet salgsavtale som er undertegnet av partene. Driveplikten oppfylles ved bortleie på langtidskontrakt. Evt. utmarksgjerder og gjerder med nyttefunksjon må vedlikeholdes, inntil noe annet er godkjent. Søker må ikke motsette seg fellestiltak på eiendommen, slik som bygging av skogsbilveg mv. og felles utnytting av utmarksarealer ved grunneierorganisering. Side 14 av 67

15 Gáivuona suohkan Sak 0109/08 Kåfjord kommune KLAGE AVGJØRELSE SØKNAD OM BO OG DRIVEPLIKT GNR. 3 BNR. 3 Saksbehandler: Jarle Bruvold Arkiv: Arkivsaksnr.: 07/00263 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0109/08 Formannskapet (Saksutredningen er dessverre falt ut i den elektroniske versjonen, kan få kopi ved henvendelse til servicekontoret, tlf ) Rådmannens innstilling: Ut fra en samla vurdering av klagebrevene finner en at det ikke er framlagt nye opplysninger som ikke har vært kjent før og som tilsier at vedtak som er fattet i saken bør omvurderes. Vedtak næringsstyresakene 0010/07, 0011/07, 0014/07, 0015/07 og 0016/07 opprettholdes. Klagebrevet tas ikke tilfølge, jfr. odelslovens 27 a og konsesjonsloven 5 Side 15 av 67

16 Gáivuona suohkan Sak 0110/08 Kåfjord kommune SØKNAD OM FRITAK FRA BO- OG DRIVEPLIKT PÅ EIENDOMMEN 37/17 M.FL. Saksbehandler: Jarle Bruvold Arkiv: G/BNR 36/17 Arkivsaksnr.: 06/00088 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0110/08 Formannskapet (Saksutredningen er dessverre falt ut i den elektroniske versjonen, kan få kopi ved henvendelse til servicekontoret, tlf ) Rådmannens innstilling: Side 16 av 67

17 Gáivuona suohkan Sak 0111/08 Kåfjord kommune SØKNAD OM FRITAK FRA BO-/OG/ELLER DRIVEPLIKT - GNR.28/2, 25 Saksbehandler: Jarle Bruvold Arkiv: Arkivsaksnr.: 06/00418 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0111/08 Formannskapet Lovhenvisning Odelslovens 27 a og konsesjonsloven 5. Bilag: Kart. Kåfjord kommune, velger å behandles disse søknadene samla - som en sak. Bare Jan Ole Olsen, hadde søkt 3 års utsettelse fra bo- og driveplikt, innen fristens utløp. PARTER: Eier: Jan Ole Olsen, Sørlivg. 7, 9018 Tromsø Berit Johanne Olsen, Søstergt. 39, 2550 Os i Østerdalen Ivar Edvin Olsen, Skjelnanvg. 18, 9022 Krokelvdalen Mikal Karlsen, Vatne, Postboks 72, 9144 Samuelsberg EIENDOM: Gnr/ bnr.: 28/2,25 Ideell andel: Eiendomsnavn: Skardal 2 Formål: Totalt bruket: Totalt bruket: Fulldyrka jord: 1 Overflate dyrka/ Gjødsla beite: 5 Kilde: Skog+landskap (nijos) - avrundet til nærmeste dekar. Skog S og H: Skog M: Skog L: 499 Annet areal: 361 Areal i alt: 866 EIENDOMMENS BYGNINGSMASSE: Bygningstype: Byggeår: Grunnflate: Etasjer: Teknisk tilstand: Bolighus ,0 Bra Driftsbygning ,0 Mindre bra FAKTISKE OPPLYSNINGER: Eiendomstype: Landbruk Jordbruksvilkår: Mindre bra Sameie/eneeie: Sameie Skogbruksvilkår: Middels Type drift på bruket: Nedlagt bruk SØKNADSOPPLYSNINGER. Type drift i området: Småfehold (beite) Side 17 av 67

18 Sak 0111/08 Overtakelsesdato Tidsbegrenset til dato: Tidsbegrenset til dato: Boplikt: 2011 Driveplikt: 2001 Tidligere gitt fritak: Søkeren bor på bruket: Nei Jorda er bortleid: Nei Bolig for søkeren på bruket: Ja Driveplikten oppfylles ved bortleie: Nei Eiendommen er løst på odel: Nei Saksutredning: Eiendommen ligger i Skardalen med 9 parseller se kart. Eiendommen er relativ stor i areal. Bolighus egner seg som helårsbolig. Vurdering: Saker om fritak fra bo- og driveplikt skal behandles etter odelslovens 27a og konsesjonsloven 5. Eiendommen er i grenseland for å kunne betegnes som odelseiendom. Kåfjord kommune beklager lang saksbehandlingstid. Ved avgjørelse av søknad om fritak fra boplikt skal det legges særlig vekt på ønsket om å styrke eller opprettholde bosettingen i området der eiendommen ligger, på hvor nær tilknytning søkeren har til eiendommen og på eierens livssituasjon. Videre skal det blant annet tas hensyn til bruksstørrelsen og husforhold på eiendommen. Ved avgjørelse av søknad fra driveplikten skal det tas hensyn til om det i området der eiendommen ligger er bruk for jordbruksarealet som tilleggsareal. Det må også tas hensyn til hvor viktig det er å holde det aktuelle jordbruksarealet i hevd. Kommunen håndhever fritakssøknader om bo- og driveplikt strengt. Dette ut fra hensynet om å opprettholde eller styrke bosettingen i området eller i kommunen forøvrig. Folketallet har de siste 10 år vært synkende. Det er et økende problem at jordbrukseiendommer i kommunen blir overtatt av folk utenom næringen og dette påfører ofte landbruket usikre driftsforhold. Ofte blir eiendommene også overtatt i sameie noe som er uheldig landbruksmessig sett, bla vil fremtidig drift og vedlikehold av eiendommen kunne vanskeliggjøres. Av den grunn bør eneeie etableres på sikt. Bruksstørrelsen Eiendommen er relativs stor med totalt 866 dekar. Derav 499 dekar produktiv skog med låg- /middelsbonitet. Jordbruksareal utgjør ca. 6 dekar fulldyrket/overflatedyrker/innmarksbeite. Storparten av skogsarealet er brattlendt og ikke maskinelt drivbart. Søkere har beregnet et uttak på m3 per år (300 dekar x 150 liter). Bruksstørrelsen er i grenseland til å kunne gi positiv næringsinntekt selvstendig, men kan egne godt seg til fast bosetting og som kombinasjonsbruk. Side 18 av 67

19 Sak 0111/08 Husforholdene Bolighus tilfredsstiller kravet som helårsbolig, og vil være et godt utgangspunkt for utbygging. Avkastningsevnen Samla mulig omsettingsverdi av brenselsved, jakt, fiske mv. og noe tradisjonelt jordbruk vil kunne gi en årlig bruttoomsetting rundt kr ,- Søkerens tilknytning til eiendommen Berit Johanne, Jan Ole og Ivar Edvin er barn til avdøde og er oppvokst på eiendommen, og bruker eiendommen i fritid. Mikal er sønn etter avdød bror til 3 medsøkere. Bosettingshensyn Det er etterspørsel etter fast bosetting i kommunen. Befolkningstallet i Skardalen avtar, og stadig flere av nabohusa disponeres som fritidsboliger. Behov for tilleggsjord Det er etterspørsel etter tilleggsjord i kommunen. Gjeldende eiendom er brattlendt og har småe jordbruksressurser, og egner seg lite til høsting utenom beiting/hagebruk. I bygda Skardalen er pt. ingen som driver aktivt jordbruksforetak. Rådmannens innstilling: Søknad om utsetting av bo- og driveplikt fra til innvilges for; Berit Johanne Olsen, Jan Ole Olsen, Ivar Edvin Olsen og Mikal Karlsen, jf. Odelslovens 27 a og Konsesjonslovens 5. Utsettelsen gis for at søkere skal ha tilstrekkelig med tid for å bestemme seg for hva som skal gjøres med eiendommen. Innen fristens utløp må eiendommen overføres til den som kan oppfylle vilkårene om fast bosetting. Det innvilges ikke fritak for driveplikten i skogen. Utmarksgjerder og gjerder med nyttefunksjon må vedlikeholdes, til annet er godkjent. Søkere må ikke motsette seg leieavtale for jordbruksareal eller fellestiltak på eiendommen slik som evt. bygging av skogsbilveg mv. og felles utnytting av utmarksarealer som ved grunneierorganisering, hvis dette skulle bli aktuelt. Side 19 av 67

20 Gáivuona suohkan Sak 0112/08 Kåfjord kommune SØKNADER OM FRITAK FRA BO-OG/ELLER DRIVEPLIKT GNR.23/9, GNR.24/10 Saksbehandler: Karin Karlsen Arkiv: GNR/B 23/9, 24/10 Arkivsaksnr.: 06/00754 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0112/08 Formannskapet Henvisning til lovverk: Odelslovens 27 a og konsesjonsloven 5. Bilag: Kart Bilag i mappe: Søknad Saksutredning: Emma Vik, m.fl. søker om fritak fra bo- og driveplikten på eiendommen 24/10 og 23/9. Søknadene behandles sammen som en søknad. PARTER: Eier: Henry Olai Myrbakken, Emmaveg. 30 A Orkanger Anna Lovise Solli, Skjelnanvg Krokelvdalen Nelly Kaspara Nilsen, Våge Spangereid Emma Vik, Kåfjorddalen Birtavarre Lisbeth Syrdal Våge Spangereid Bodil Marie Pedersen Birtavarre EIENDOM: Gnr/ 23/9 bnr.: 24/10 Ideell andel: 1/6 1/12 Eiendomsnavn: Bergli Lavarbakken Formål: Totalt bruket: Totalt bruket: Fulldyrka 40 Overflate dyrka/ 6 jord: Gjødsla beite: Skog S og H: Skog M: 332 Skog L: Annet areal: 200 Areal i alt: 578 EIENDOMMENS BYGNINGSMASSE: Ingen bygninger på eiendommen FAKTISKE OPPLYSNINGER: Eiendomstype: Land/fritids/industri Jordbruksvilkår: Middels jordbruksvilkår Side 20 av 67

21 Sak 0112/08 Sameie/eneeie: Skogbruksvilkår: Middels skogbruksvilkår Type drift på Jorda høstes Type drift i Småfehold bruket: området: SØKNADSOPPLYSNINGER. Overtakelsesdato Tidsbegrenset til dato: Boplikt: Fritak Driveplikt: Fritak Tidligere gitt fritak: Tidsbegrenset til dato: Søkeren bor på bruket: Nei Jorda er bortleid: Ja Bolig for søkeren på bruket: Nei Driveplikten oppfylles ved bortleie: Eiendommen er løst på odel: Nei Søkerne har ervervet eiendommen den med 1 års frist for bosetting og drift (fra Søknad om fritak er journalført i kommunen den , og godkjennes innen 3 ukers fristen. Eiendommen gnr/bnr 24/10 ligger ca. 3 km sør øst for Birtavarre på Holmen. Denne eiendom har 4 parseller i alt, med en avstand på ca. 2,0 km fra Holmen og til Jorbagieddi. 23/9 ligger oppe ved Ankerlia ca. 1,3 km fra Ankerlia (elva.) Nærmere beskrivelse av parsellene: Kilde: Økonomisk kartverk m/arealregister. 24/10. Parsell Holmen - I Parsellens totalareal er på 124 dekar, herav er 14 dekar fulldyrka jord, 11 dekar overflatedyrka/ beite, 49 dekar produktiv skog middelsbonitet lauvskog og 50 dekar anna areal (utmark). Dyrka marka er i hovedsak lettbrukt og maskinvennlig jord. En del av overflatedyrka/beite drives ikke, Trolig på grunn av tørkesvak morenejord. Parsell II: Parsell II ligger ca. 300 m sør øst for parsell I og har 8 dekar totalareal, herav er 1 dekar dyrka jord og resten produktiv skog middels bonitet lauvskog. Dyrkingsreserve 6,0daa.(tvilsom dyrkingsjord p.g.a. jordforhold morenejord-tørkesvak) Parsell III: Side 21 av 67

22 Sak 0112/08 Parsellen ligger ca. 800 m sør øst for parsell I og har et totalareal på 345 dekar, herav 332 dekar produktiv skog og 202 dekar anna areal (utmark). Av skogsmarka er 68 dekar høybonitet, 164 dekar middelsbonitet 97 dekar er anna skog. Dyrkingsreserve: 75 dekar kl. A. Endel steinrik mark. Stortsett dreneringsfri jord.(trenger ikke grøfting) Parsellen inneholder også betydelige sandreserver. Det blei inngått en sandkontrakt i 1980 på 20 år. Denne er ikke fornyet. Parsell IV: Denne parsell Jorbagieddi ligger ca. 2 km sør øst for parsell I og er på 101 dekar totalt, herav er 11 dekar fulldyrka jord og 9 dekar beite. Videre 44 dekar produktiv skog, -3 dekar høybonitet lauvskog og 41 dekar middelsbonitet lauvskog.- ellers 26 dekar anna skog. Dyrkingsreserve: 4 daa. B-jord. Med en del stein, dreneringsfri. Denne parsell er ikke høstet i de siste to år. Deler av 24/10 kan være rasutsatt.. Eiendommen er ikke bebygd. Parsellen Bergli 23/9: Parsellen ligger ca. 5 km sør øst for Vallasbakken boligfelt og ca. 1 km til Ankerlia. Totalarealet er på 39 dekar, herav er 9 dekar produktiv skog middelsbonitet lauvskog og 30 dekar anna areal. 27 da. anna skog.(utmark) Ingen dyrkingsreserve. Ubebygd. Det er foretatt befaring for å undersøke om hvor mye av eiendommen er høstet. VURDERING: Saker om fritak fra bo- og driveplikt skal behandles etter odelslovens 27 a som lyder slik sitat Departementet kan etter søknad gi fritak frå bu- og driveplikta etter 27 anten heilt ut eller for ei viss tid. Ved avgjerd av søknad om fritak fra buplikta skal det leggjast særlig vekt på ønske om å styrkje eller opprettholde busetjinga i området der eigedomen ligg, på kor nær tilknytning søkjaren har til eigedomen og på søkjaren sin livssituasjon. Vidare skal det mellom anna takast omsyn til bruksstorleiken, avkastningsevna og hustilhøve på eigedomen. Ved avgjerd av søknad om fritak frå driveplikt skal det og takast omsyn til om det i området der eigedomen ligg er bruk for jordbruksarealet som tilleggsareal. Det må og takast omsyn til kor viktig det er å halda det aktuelle jordbruksarealet i hevd. -sitat slutt. Eierforhold: Kilde: GAB-registret. Historikk: Side 22 av 67

23 Side 23 av 67 Sak 0112/08 Opprinnelig arvet søskenparet Nils B. Henriksen og Hanna B.Johansen eiendommen 24/10 etter sin far Anton Pedersen. med ½ idell andel hver. I tillegg eide Nils B. Henriksen 22/9 og Hanna B. Johansen 22/28 bebygd med bolig og driftsbygning. Arvingene etter Hanna B. Johansen var flg.: Mildrid A. Johansen, Djupvik- Olderdalen Elna K. Olsen, Bakkeby Haldis Carstensen, Mehamn. Disse arvingene overtok Heimstad 22/28 og Lavasbakken 24/10 idell ½ del i Egenerklæring om konsesjonfritt erverv blei mottatt av landbrukskontoret den Søknad om fritak fra bo-og driveplikt blei mottatt den I Fylkeslandbruksstyret blei flg. vedtak fattet: Fylkeslandbruksstyret er enig med landbruksnemnda om at sameieformen er uheldig for en landbrukseiendom av denne størrelse, og at eieransvaret er fordelt på flere personer bosatt langt fra eiendommen. Dette særlig med henblikk på at eiendommen ligger i et godt jordbruksområde i Kåfjorddalen. Fylkeslandbruksstyret finner ikke å kunne innvilge fritak fra-og driveplikten for eiendommen 22/28. På 24/10 innvilges fritak for boplikt. For de arealer som på 24/10 er bortleid på 10 års kontrakt, innvilges fritak fra driveplikten fra til utløpet av leieperioden, dvs. til For skogbruksarealene på 24/10 finner fylkeslandbruksstyret ikke å kunne innvilge fritak for driveplikta, jf. odelslovens 27 sitat slutt. Senere har Elna K Olsen overtatt 22/28 i eneeie og idell ½ andel av 24/10. De øvrige 6 eiere (etter Nils B. Henriksen/Lavine E. Myrbakken, Henriksen) - er spredt over deler av landet og eier idell andel med 1/12 del hver. To av medeiere er bosatt i Kåfjorddalen fra 1 til 4 km fra 24/10. I tillegg har de overtatt Bergli 23/9 med idell 1/6 andel hver. Bergli 23/9 ligger ca. 5 km sør øst for Vallasbakken i Kåfjorddalen og ca. 1 km til Ankerlia. Denne eies av 6 søsken med idell andel på 1/6 hver. Henry Olai Myrbakken har best odelsrett han er født den Drift av 24/10: Siden 1982 er ½ idell andel av 24/10-eid av Elna K. Olsen bortleid til Finn Vik som driver geitbruket på Sommarbakk 25/25 beliggende ca. 4 km sør øst for 22/28 med ca. 1,5 årsverk geithold. Han er ektefelle til Emma Vik som er medeier i 24/10 med idell 1/12 andel. I 1992 blei kontrakten fornyet med nye 10 år med rett til automatisk fornyelse for ett år av gangen - hvis ikke avtalen er oppsagt skriftlig innen 6 mnd.. før den utløper. Lignende avtale blei også inngått med 22/28. Finn Vik høster fortsatt parsell I nedre Holmen. 25/25 har bolig av nyere dato og i god stand. Driftsbygningen er mye nedslitt. Bodil Myrbakken Pedersens andel i 24/10 er 1/12 og hun og hennes ektefelle høstet 24/10 parsell IV sammen med hovedbruket 22/9 hvor det blei drevet geitmelkproduksjon helt til

24 Sak 0112/08 ektefellen blei rammet avhelsesvikt for endel år siden. Senere har parsell IV blitt høstet av andre. 22/9 er bebygd med forholdsvis nye bygninger i bra stand. Potensielt utbyggingsbruk Kommunen håndhever fritakssøknader om bo- og driveplikt strengt. Dette ut fra hensynet om å opprettholde eller styrke bosettingen i området eller i kommunen forøvrig. Folketallet har de siste 10 år vært synkende. Det er et økende problem at jordbrukseiendommer i kommunen blir overtatt av folk utenom næringen og dette påfører ofte landbruket usikre driftsforhold. Ofte blir eiendommene også overtatt i sameie noe som er uheldig landbruksmessig sett, bl.a vil fremtidig drift og vedlikehold av eiendommen kunne vanskeliggjøres. Av den grunn bør eneeie etableres på sikt. Eierne bosatt like i nærheten av eiendommen, kan bo og forvalte eiendommen fra sine respektive boligeiendommer, dette gjelder Bodil M. Pedersen 22/9 og Emma Vik 25/25. Rådmannens innstilling: Søknad om varig fritak fra boplikt av ideell 1/12 andel av 24/10 ved Henry Olai Myrbakken, Anna Lovise Solli, Nelly Kaspara Nilsen, Emma Vik, Lisbeth Syrdal, og Bodil Marie Pedersen, erverv av del av Lavarbakken avslås jf. Odelslovens 27 a., men det innvilges midlertidig fritak i 3 år fra til Det begrunnes med at dette skulle gi tilstrekkelig med tid til å bestemme hva som skal gjøres med eiendommen 24/10 og 23/9. Det innvilges ikke fritak fra driveplikten. Denne må oppfylles ved bortleie av minst 10 års varighet. Det forutsettes at jordleieavtalen er i orden jf. søknad, for at driveplikten skal være oppfylt. For skogbruksarealene på 24/10 innvilges det ikke fritak for driveplikten, jf. odelslovens 27. Utmarksgjerder og gjerder med nyttefunksjon må vedlikeholdes, til annet er godkjent. Søkere må ikke motsette seg fellestiltak på eiendommen slik som evt. bygging av skogsbilveg mv. og felles utnytting av utmarksarealer som ved grunneierorganisering. I henhold til forvaltningslovens 28 og 29 er det anledning til å påklage vedstaket. Side 24 av 67

25 Gáivuona suohkan Sak 0113/08 Kåfjord kommune ENDRING AV MINSTEAREAL FOR ELGTILDELING I KÅFJORD KOMMUNE KLAGE PÅ VEDTAK I F.SAK 74/08 Saksbehandler: Viggo Johansen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 08/00542 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0113/08 Formannskapet Henvisning til lovverk: Bilag: Anke på vedtak, datert Saksutredning: Manndalen-Skardalen elgvald v/jan Ole Olsen klager i brev av på formannskapets vedtak i sak 0074/08. Han sier at utsending av vedtak ble feiladressert til Skardalen og at han av den grunn ikke fikk utskrift av saken før 10. mai. Dersom dette er korrekt beklager kommunen dette. Uten at det får konsekvenser for utfallet av saken, ser saksbehandleren at det skulle vært laget to saker på behandling av søknaden om redusert arealkrav for hver elgtildeling og utvidelse av valdet. Kommunen beklager at det ikke ble opprettet to saker. Av denne grunn blir det laget to saker på denne saken i framtida. Disse søknadene ble behandlet som ekstrasak i formannskapet på grunn av at søknadene ikke kom inn innen tidsfristen for slike saker. Kommunen ser derfor ingen grunn til å beklage at denne saken ble behandlet som ekstrasak. Alternativet ville vært at saken ikke kunne behandles politisk innen tidsfristen for slik behandling på grunn av møteplanen for politiske organ. Klageren hevder at saksbehandleren ikke har den minste peiling på utviklingen av elgbestenden i Kåfjord kommune. Det hevdes at det er langt flere elg i kommunen enn det saksbehandleren kjenner til. Det vises til elgtelling mellom Olderdalen og Kråbukta der en i løpet av 3 dager så 22 elg, herav 5 kalver (resten ukjent kjønn og alder). Valdansvarlig sier at han registrerte 15 elg på strekningen Langnes Birtavarre i februar og at det i tilegg finnes et tosifret antall dyr i Kåfjorddalen, Skardalen og Manndalen-Nordnes. I forbindelse med gaupertelling/merking ble det gått ganske mye i disse områdene uten at en kunne registrere spor etter så mange dyr. I tillegg ser en knapt beiting på selje og rogn i disse områdene. Det er nærmest påfallende at all den seljen som vokser mellom Birtavarre og Langnes ikke er beitet i langt sterkere grad enn det som er tilfelle om det var så mange dyr i dette området. Det er mulig det finnes flere elg en det saksbehandleren legger til grunn, men om en ser på elgtellingen som ble gjennomført, fellingene og sett elg i kommunen de siste årene, kan en forundres over den høye produktiviteten det er i denne unge elgbestanden. Side 25 av 67

26 Sak 0113/08 Endring av minsteareal for elgtildeling er en forskrift som krever en ganske omfattende saksbehandling. Berørte interesser må derfor før vedtak om endring forhåndsvarsles om saken, jf. forvaltningslovens 37. Kommunen må påse at saken er så godt opplyst som mulig før forskrift fastsettes. I 2003 ble det vedtatt en forskrift for elgtildelingen i kommunen. Denne ble allerede i 2005 endret fra til da. Kommunen kunne ønske at en fikk etablert en stabil elgbestand i flere deler av kommunen før en vedtok en ny endring. Dagens arealkrav har ikke ført til den ønskede oppbygging av elgbestanden. Ved nok en reduksjon kan en frykte at det vil ta lang tid før en får en stabil elgbestand i hele kommunen. Fristen for å fastsette en slik endringsforskrift er 1. mai. En konsekvens av denne tidsfristen er at det ikke kan gjennomføres endring av minsteareal som vil gjelde for årets jakt. På bakgrunn av disse forhold foreslås det at formannskapet opprettholder sitt tidligere vedtak og at valdene vurderer forslag til endring av minstearealet umiddelbart etter at årets elgjakt er avsluttet. Formannskapet opprettholder sitt vedtak i sak 74/08 om arealkrav for tildeling av elg i Kåfjord kommune. Saken sendes fylkesmannen for endelig avgjørelse Rådmannens innstilling: Formannskapet opprettholder sitt vedtak i sak 74/08 om arealkrav for tildeling av elg i Kåfjord kommune. Saken sendes fylkesmannen for endelig avgjørelse Side 26 av 67

27 Gáivuona suohkan Sak 0114/08 Kåfjord kommune UTVIDELSE AV MANNDALEN- SKARDALEN ELGVALD - KLAGE PÅ VEDTAK I SAK 0074/08 Saksbehandler: Viggo Johansen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 08/00541 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0114/08 Formannskapet Henvisning til lovverk: Bilag: Anke på vedtak, datert Saksutredning: Manndalen-Skardalen elgvald v/jan Ole Olsen klager i brev av på formannskapets vedtak i sak 0074/08. Han sier at utsending av vedtak ble feiladressert til Skardalen og at han av den grunn ikke fikk utskrift av saken før 10. mai. Dersom dette er korrekt beklager kommunen dette. Uten at det får konsekvenser for utfallet av sakene, ser saksbehandleren at det skulle vært laget to saker på behandling av søknaden om redusert arealkrav for hver elgtildeling og utvidelse av valdet. Kommunen beklager at det ikke ble opprettet to saker. Av denne grunn blir det laget to klagesaker nå. Disse søknadene ble behandlet som ekstrasak i formannskapet på grunn av at søknadene ikke kom inn innen tidsfristen for slike saker. Kommunen ser derfor ingen grunn til å beklage at denne saken ble behandlet som ekstrasak. Alternativet ville vært at saken ikke kunne behandles politisk innen tidsfristen for slik behandling på grunn av møteplanen for politiske organ. Når det gjelder utvidelse av elgvaldets areal sør og vest for Nordnes så klages det på at saksbehandleren har vist en steil holdning til at hjorteviltforskriftenes 8 har et ufravikelig krav om at tellende areal skal være sammenhengende. Kommunen må be om at kritikken rettes til de organ som har vedtatt i saken. Klageren hevder at Direktoratet for naturforvaltning støtter valdets syn på hvilke areal som skal legges til grunn for godkjenninger. Kommunen ser at DN sier at kommunen kan bruke skjønn innen godkjenning av vald. Dette betyr at eiendommer hvor tellende areal ikke er sammenhengende (selv om eiendommene har felles grense) kan godkjennes som et vald. Politisk organ i Kåfjord kommune har bestemt at det tellende arealet ikke er sammenhengende i dette området og gjelder inntil nytt vedtak endrer dette. I svaret fra DN står det også at eiendommer der jaktrettshaverne ikke har stilt sin jaktrett til disposisjon, kan godtas innenfor valdets yttergrense, men ikke som en del av valdets areal. Dersom en eller flere slike eiendommer deler valdet i to, kan imidlertid ikke valdet betraktes Side 27 av 67