BODØ KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskapet Møtested: Rådhuset, Formannskapssalen Dato: Tidspunkt: 10:00

Transkript

1 BODØ KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Rådhuset, Formannskapssalen Dato: Tidspunkt: 10:00 Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat v/vibeke Nikolaisen telefon , e-post: så tidlig at vararepresentant kan innkalles med rimelig varsel. Vararepresentanter møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra Saksliste

2 Saksnr Innhold PS 08/182 Skjenkebevilling i M/S Gamle Salten PS 08/183 Forslag om grense for utskriving av eiendomsskatt i sjøområdet PS 08/184 Idrettslaget Grand - søknad om opsjon på tomt i Bodøsjøen. PS 08/185 Kulturkvartalet - organisering i gjennomføringsfasen PS 08/186 Barnevernloven - uttale til endring PS 08/187 Barne og likestillingsdepartementet - søknad for 2009 PS 08/188 Søknader om økonomisk støtte PS 08/189 Referatsaker RS 08/24 Tiltaksplan vedlikehold og tiltaksplan brann - oppdatering RS 08/25 Kommunalt tilskudd registrerte tros- og livssynssamfunn 2008 PS 08/190 Asylmottak (ettersendes) Bodø, 10. desember 2008 Odd-Tore Fygle (AP) Ordfører Linda K. Storjord formannskapssekretær

3 Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv /08 08/6549 U63 Saksnummer Utvalg Møtedato 08/182 Formannskapet Skjenkebevilling i M/S Gamle Salten Sammendrag Rederiet Saltens AS søker den om skjenkebevilling om bord i Gamle Salten. Under henvisning til delegasjonsreglementet pkt tilrås søknaden imøtekommet. Saksopplysninger M/S Gamle Salten er et vernet veteranskip som blir liggende ved kai i Bodø i høst- og vintermånedene. Skipet har fast kaiplass ved Jakhelln Brygge. I vår og sommermånedene vil fartøyet bli benyttet til fjordturer i Nordland. Når skipet benyttes til passasjertrafikk vil det måtte tildeles bevilling fra fylkesmannen. Under opphold ved kai må det tildeles bevilling fra kommunale myndigheter i hver kommune skipet anløper, jf alkoholloven 5-2. Etter at skipet ankom Bodø har det vært benyttet som selskapslokale ved en rekke anledninger, og rederiet har da fått tildelt ambulerende skjenkebevilling i påvente av behandling om permanent bevilling. For dette har rederiet betalt gebyrer med i alt kr 2.400,-. I hht alkoholloven 7-1 med tilhørende forskrift skal det for en alminnelig bevilling betales et årlig minstegebyr på kr 3.500,-. Kommunen kan i særlige tilfeller bestemme at gebyret skal settes lavere. På det tidspunkt formannskapet eventuelt innvilger søknaden fra Rederiet Saltens AS vil det gjenstå 15 dager av bevillingsåret. På denne bakgrunn, og hensett til at rederiet allerede har betalt inn gebyrer for de arrangementene som har vært avholdt i skipet, tilrås det at bevillingsgebyret for 2008 frafalles. Rederiet søker om bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3. Bevillingen skal utøves i salong og på dekk. Lisbeth Mathisen søkes godkjent som styrer og Ole Normann Alexandersen som stedfortreder. Begge har avlagt kunnskapsprøven. Søknaden er oversendt politiet og skattemyndighetene til uttalelse. Det har ikke innkommet merknader til søknaden, og vandelskravet i alkoholloven 1-7b og 1-7c anses tilfredsstilt.

4 Forslag til vedtak 1. Rederiet Saltens AS tildeles for perioden fram til bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 om bord i M/S Gamle Salten. 2. Lisbeth Mathisen godkjennes som styrer. 3. Ole Normann Alexandersen godkjennes som stedfortreder. 4. Det fastsettes ikke bevillingsgebyr for Saksbehandler: Anne-Marie Aune Svein Blix rådmann Jann Aakre kommunaldirektør

5 Kommunalteknisk kontor Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /7977 Saksnummer Utvalg Møtedato 08/183 Formannskapet Forslag om grense for utskriving av eiendomsskatt i sjøområdet Kort beskrivelse av saken Finansdepartementet har sendt på høring et notat med forslag om at grensen for utskriving av eiendomsskatt i sjøområdet trekkes ved grunnlinjene, jfr. vedlegg. Fakta i saken Eiendomsskatteloven har ikke noen klar bestemmelse om hvor grensen for kommunenes adgang til å skrive ut eiendomsskatt i sjøområdet går. Kommunene har i lengre tid skrevet ut eiendomsskatt ut til territorialgrensen, dvs. ut til 12 nautiske mil. Finansdepartementets forslag om å trekke grensen ved grunnlinjene innebærer en betydelig innskrenkning av kommunens adgang til å skrive ut eiendomsskatt, og medfører et betydelig tap for de kommuner som eksempelvis har skrevet ut eiendomsskatt på olje- og gassledninger. KS har sendt en høringsuttalelse og anmoder alle kystkommuner å sende en uttalelse som går i mot departementets forslag, jfr. vedlegg. Vurdering En begrensning av kommunenes adgang til å skrive ut eiendomsskatt i sjøområdet vil ikke bare ramme eiendomsskatteinntekter fra olje- og gassledninger, men sjøkabler for elektrisk kraft, vindmøller og oppdrettsanlegg. Det er grunn til å anta at lovforslaget er kommet etter initiativ fra Oljeindustriens Landsforening. KS har oppsummert sin høringsuttalelse slik: At høringsforslaget bygger på en uriktig forutsetning om at adgangen til å skrive ut eiendomsskatt i sjøområdet er rettslig usikker At høringsforslaget bygger på en uriktig forutsetning om at praksis om utskriving av eiendomsskatt i sjøen er uentydig At det vil være prinsipielt meget uheldig dersom kommunene kun gis adgang til å skrive ut eiendomsskatt i deler av sitt territorium

6 At hensynet til potensielle grensekonflikter mellom kommunene ikke kan begrunne at eiendomsskatteområdet innsnevres At eiendomsskattens begrunnelse ikke tilsier en avgrensning som foreslått At forslaget vil føre til en skattemessig forskjellsbehandling av næringsvirksomhet i sjøen og kan åpne for skattemotiverte disposisjoner At forslaget vil føre til en vesentlig svekkelse av kommunenes inntektsmuligheter, uten at dette motsvares av en styrking av kommuneøkonomien til andre kystkommuner At ikrafttredelse med virkning for skatteåret 2009 under enhver omstendighet er for tidlig Økonomiske vurderinger Vil kunne få betydelige negative konsekvenser for regionen. Konklusjon Rådmannen slutter seg til KS sin høringsuttalelse. Forslag til vedtak Bodø formannskap kan ikke gi sin tilslutning til Finansdepartementets forslag om å trekke grensen for kommunenes adgang til å skrive ut eiendomsskatt ved grunnlinjene, og støtter KS sin høringsuttalelse. Saksbehandler: Maria Tessem Svein Blix Rådmann Henrik Brækkan Kommunaldirektør Trykte vedlegg: 1. Høringsuttalelse fra KS om avgrensing av adgangen til å skrive ut eiendomsskatt til grunnlinjene 2. Høring fra Finansdepartementet Forslag om grense for utskriving av eiendomsskatt i sjøområdet

7 (Referanse må oppgis) Vår referanse: 08/ Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Arkivkode: 601 Saksbehandler: Deres referanse: Tove Lene Mannes Dato: KS høringsuttalelse om avgrensing av adgangen til å skrive ut eiendomsskatt til grunnlinjene 1. Innledning Det vises til brev av 20. oktober 2008 hvor Finansdepartementet presenterer høringsnotat med forslag om endring av eiendomsskatteloven, slik at grensen for kommunenes adgang til å skrive ut eiendomsskatt i sjøområdet trekkes ved grunnlinjen fra skatteåret Det er satt frist for høringsmerknader til 2. desember KS Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon er sterkt uenig i departementets forslag til avgrensning av eiendomsskatteområdet i sjøen til grunnlinjene. KS er av den oppfatning at gjeldende rett innebærer at eiendomsskatt kan skrives ut på faste anlegg og installasjoner ut til territorialgrensen, og vil motsette seg enhver innskrenking i kommunenes rett til å innkreve eiendomsskatt. Hovedstyret i KS fattet følgende enstemmige vedtak: 1. KS går mot ethvert forsøk på å frata kommunene retten til å beslutte om det skal være eiendomsskatt i kommunen, og om den skal gjelde hele eller deler av kommunen. 2. KS motsetter seg derfor at staten begrenser eiendomsskattens område i sjøen innenfor

8 territorialgrensen og i kystsonen. KS vil i det følgende redegjøre nærmere for sitt syn på høringsnotatet. 2. Departementets begrunnelse for høringsforslaget Forslaget om å trekke en klar grense for adgangen til å skrive ut eiendomsskatt i sjøområdet er begrunnet med at grensen for å skrive ut eiendomsskatt i sjøområdet anses uavklart, at praksis varierer fra kommune til kommune, og at det er en utvikling i retning av økt bruk av sjøområdet. Det er vist til at departementets forslag om innføring av adgang til å skrive ut eiendomsskatt på oppdrettsanlegg forsterker behovet for en avklaring av hvor langt ut i sjøområdet kommunens adgang til å skrive ut eiendomsskatt i sjøområdet strekker seg. Det anføres at en tydelig grense for eiendomsskattelovens virkeområde i sjøen vil bedre forutberegneligheten for skattyterne og sikre at skatteobjektet har en viss kommunal tilknytning. Forslaget om å trekke grensen for skatteplikten på installasjoner i sjøen ved grunnlinjene er begrunnet med at skatteobjekter i territorialfarvannet utenfor grunnlinjene har liten eller ingen tilknytning til kommunen. Videre er det pekt på at en avgrensning til territorialgrensen kan føre til spørsmål om hvilken kommune som er rett skattekreditor, fordi det bare i begrenset grad er omforente kommunegrenser så langt ut i sjøområdet. Dersom grensen trekkes ved marbakken antar departementet at avgrensningsproblemene vil øke og at det vil oppstå forskjellsbehandling av objekter som ligger dels innenfor og dels utenfor marbakken. Derimot vil en avgrensning til grunnlinjene redusere grensetilfellene og konfliktpotensialet sammenlignet med de øvrige alternativer, samtidig som en slik avgrensning vil føre til at kommunene kan skrive ut eiendomsskatt på anlegg og installasjoner som har en tilknytning til kommunen. Departementet peker dessuten på at utenfor grunnlinjen vil begrunnelsen for å skrive ut eiendomsskatt i mindre grad gjøre seg gjeldende. 3. Reglene om eiendomsskatt bør prinsipielt sett være de samme i kommunens landområde og sjøområde KS mener at reglene om eiendomsskatt prinsipielt sett bør være de samme i kommunens landområde og sjøområde.

9 Spørsmålet om kommunenes utstrekning i sjøområdet er blitt drøftet i ulike sammenhenger. Det vises til Ot. prp. nr 3 ( ) om Lov om havner og farvann s. 80: Det er antatt at kystkommuner strekker seg ut til territorialgrensen, men det er ikkje avklart hvordan grenselinjen mellom tilstøtende kommuner skal trekkes ut til denne grensen. Videre vises det til NOU 1988: 16 om Eigedomsgrenser og administrative inndelingsgrenser s. 62: Det synes i praksis å ha festa seg det synet at kommunane strekkjer seg til territorialgrensa. Endelig vises det til Ot. prp. nr. 41 ( ) Om lov om fastsetjing og endring av kommuneog fylkesgrenser avsnitt 4.2.1: Det er rekna som sikker rett at området for kystkommunane strekkjer seg ut til territorialgrensa. (vår understrekning) KS anser det følgelig som sikker rett at kommunene strekker seg ut til territorialgrensen. Etter KS` syn er det vanskelig å se noen prinsipiell begrunnelse for å begrense eiendomsskattelovens anvendelse til en del av kommunens territorium. Det bør følgelig være adgang til å skrive ut eiendomsskatt på verk og bruk i hele sjøområdet i kommunene dvs. ut til territorialgrensen. Departementet anfører på s. 3 i høringsnotatet at en avgrensning av skatteområdet til territorialgrensen er lite forenlig med at eiendomsskatten er kommunal. KS stiller seg undrende til denne argumentasjonen, idet det ikke er tvilsomt at kommunenes territorium strekker seg til territorialgrensen. KS er følgelig også uenig i departementets anførsel om at et skatteobjekt som ligger i territorialfarvannet, men utenfor grunnlinjene har liten eller ingen tilknytning til kommunen. Ved endringslov 16. juni 2006 nr 25 ble det fra og med 2007 innført adgang til å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen. Bakgrunnen for utvidelsen var at avgrensningen av eiendomsskattelovens virkeområde til deler av kommunen ble ansett som svakt begrunnet og førte til en forskjellsbehandling av eiendom i kommunen. En avgrensning av adgangen til å

10 skrive ut eiendomsskatt til kommunens område innenfor grunnlinjene vil føre til en ny avgrensning som fremstår som svakt fundert, og som vil føre til ny forskjellsbehandling av skatteobjektene i kommunene, idet skatteplikt for anlegg i sjøen vil være avhengig av om anlegget ligger innenfor eller utenfor grunnlinjene. 3. Avgrensing av eiendomsskatteområdet til grunnlinjene vil føre til en vesentlig innskrenkning av kommunenes adgang til å skrive ut eiendomsskatt Finansdepartementet legger i høringsnotatet til grunn at grensen for å skrive ut eiendomsskatt i sjøen er uavklart. Spørsmålet om kommunene har adgang til å skrive ut eiendomsskatt i sjøområdet var tema i den såkalte Gulen-saken, Rt s I dommen konkluderte flertallet i Høyesterett med at det er adgang til å skrive ut eiendomsskatt på anlegg og installasjoner i sjøområdet som kvalifiserer som verk og bruk. Selv om Høyesterett ikke hadde konkret foranledning til å ta stilling til beskatning i området mellom grunnlinjene og territorialgrensen, er det ut fra dommens premisser ingen grunn til å skille mellom verk og bruk innenfor og utenfor grunnlinjene. Samtlige kilder som ble fremhevet av flertallet for å begrunne at det er skatteplikt i sjøområdet tilsier at adgangen til å skrive ut eiendomsskatt er den samme i sjøområdet helt ut til territorialgrensen. Det avgjørende etter dommen var altså ikke hvor i sjøen et anlegg befinner seg, men hvorvidt anlegget kvalifiserer som verk og bruk. Etter Gulen-dommen er det så langt KS kjenner til ikke reist søksmål om kommunenes adgang til å skrive ut eiendomsskatt på installasjoner i området mellom grunnlinjene og territorialgrensen. Dette til tross for at det skrives ut eiendomsskatt på en rekke installasjoner knyttet til petroleumsvirksomhet i dette området. Det synes altså å være aksept fra skattyternes side for at kommunenes beskatningsadgang strekker seg helt ut til territorialgrensen. I høringsnotatet er det vist til en fortolkningsuttalelse i Dommer, uttalelser mv i skattesaker og skattespørsmål 1990 s. 542, hvor Finansdepartementet har lagt til grunn at grensen for utskriving av eiendomsskatt går ved marbakken eller to meters dyp. Denne uttalelsen er fraveket ved Gulen-dommen og åpenbart ikke uttrykk for gjeldende rett. KS reagerer derfor på at det henvises til uttalelsen i høringsnotatet, idet dette er egnet til å villede om gjeldende rett og skape et inntrykk av at høringsforslaget er mindre inngripende enn hva det reelt sett er.

11 4. Hva er praksis i kommunene? Departementet har lagt til grunn at praksis med hensyn til utskriving av eiendomsskatt i sjøområdet varierer fra kommune til kommune og at dette skaper usikkerhet for næringsvirksomhet som bruker sjøområdet. Det er ikke redegjort nærmere for denne anførselen, som etter det KS erfarer ikke medfører riktighet. Etter KS` syn vil lovfesting av grensen for adgangen til å skrive ut eiendomsskatt til grunnlinjene medføre en radikal omlegging av kommunenes praksis. I området mellom grunnlinjene og territorialgrensen er det primært rørledninger innenfor petroleumsnæringen som er aktuelle skatteobjekter. Etter våre opplysninger skriver samtlige kommuner som har rørledninger i området mellom grunnlinjene og territorialgrensen ut eiendomsskatt på disse. Én kommune har imidlertid ikke foretatt nødvendig omtaksering etter at territorialgrensen ble utvidet til 12 nautiske mil. Etter det vi kjenner til er altså praksis for beskatning mellom grunnlinjene og territorialgrensen entydig. Kommuner som ikke skriver ut eiendomsskatt på rørledninger i området mellom grunnlinjen og territorialgrensen er kommuner som har valgt å ikke innføre eiendomsskatt. Den formen for usikkerhet for næringsdrivende som skyldes at eiendomsskatten er en frivillig skatteform vil eksistere uavhengig av om det lovfestes en grense for beskatning av sjøområdet eller ikke. Når det gjelder andre anlegg i sjøområdet er det primært snakk om oppdrettsanlegg og kraft- og telekabler. Så langt vi kjenner til skriver ikke kommunene ut eiendomsskatt på frittflytende oppdrettsanlegg fordi det har vært uklart om disse kan anses som stedbundne anlegg som er gjenstand for eiendomsskatt. Når det gjelder kabler i sjøområdet er kommunene i stor grad avhengig av egenrapportering fra skattyterne om mengden/traseen på slike kabler i kommunen. Eventuell ulik praksis i kommunene mht beskatning av kabler må etter KS` syn ses i sammenheng med underrapportering fra skattyternes side. Det kan orienteres om at KS Eiendomsskatteforum har iverksatt arbeid for å kartlegge utbredelsen av kommunikasjonslinjer for å påse at likebehandling finner sted også i tilfeller hvor skattyter ikke vil medvirke til sakens opplysning.

12 KS motsetter seg ikke at grensen for kommunenes adgang til å skrive ut eiendomsskatt i sjøområdet av forutberegnelighetshensyn lovfestes. Dersom slik lovfesting skal skje må imidlertid grensen fastsettes til territorialgrensen. 5. Sammenhengen med Regjeringens øvrige skatterettslige tiltak i sjøområdet I Ot. prp. nr. 1 ( ) varslet Finansdepartementet å ville vurdere om kommunene skulle gis adgang til å kreve betaling for bruk av areal i kystsonen. I St. prp. nr 1 ( ) fremgår det at Regjeringen er kommet til at det ikke bør innføres en arealavgift. Samtidig er det i Ot. prp. nr 1 ( ) fremmet forslag om å innføre eiendomsskatt på flytende oppdrettsanlegg i sjøområdet. Sammenholdt med forslaget om å trekke grensen for adgangen til å skrive ut eiendomsskatt i sjøen ved grunnlinjene, innebærer tiltakene samlet sett en betydelig forringelse av kystkommunenes inntektsmuligheter, noe som neppe var tilsiktet da det ble nedsatt et interdepartementalt utvalg for å vurdere muligheten for å innføre en betalingsordning for sjøområdet. Samlet sett fører tiltakene til at kystkommunene får betydelig mindre igjen enn tidligere for at fellesskapets ressurser stilles til disposisjon for næringslivet. Selv om KS er fornøyd med at det klargjøres at det er adgang til å skrive ut eiendomsskatt på oppdrettsanlegg, vil eiendomsskatteinntektene disse anleggene genererer være svært beskjedne, og er ikke i nærheten av å kompensere de skatteinntekter kommunene mister dersom grensen for å skrive ut eiendomsskatt begrenses til grunnlinjene. 6. Ikke konflikter mellom kommunene som tilsier innsnevring av adgangen til å skrive ut eiendomsskatt i sjøområdet Departementet har vist til at det bare i begrenset grad er omforente kommunegrenser i sjøområdet utenfor grunnlinjene og at dette kan føre til konflikter mellom kommunene som tilsier at territorialgrensen ikke bør angi grensen for eiendomsskattens utstrekning i sjøen. Etter det KS kjenner til har det ikke vært konflikter om hvilken kommune som er rett skattekreditor utenfor grunnlinjene. Hensynet til kommunene kan derfor ikke begrunne en avgrensning av skatteområdet i sjøen som avviker fra dagens praksis.

13 7. Begrunnelsen for å skrive ut eiendomsskatt er ikke svakere i området utenfor grunnlinjene Departementet hevder på side 3 i høringsnotatet at begrunnelsen for å skrive ut eiendomsskatt i sjøområdet i mindre grad gjør seg gjeldende utenfor grunnlinjene. En delbegrunnelse for eiendomsskatten har tradisjonelt vært at den kan fungere som en brukerbetaling for kommunale tjenester. Argumentet er svekket de siste 20 årene ved at stadig flere tjenester er avgiftsbelagt. Således la Høyesterett i Fana-dommen, Rt s 1339 til grunn at eiendomsskatt kan skrives ut selv om kommunen, når eiendomsskatt blir innført, ikke dekker utgifter til fellesgoder i nevneverdig utstrekning. Argumentet om at eiendomsskatten kan tjene som en form for brukerbetaling fremstår som ytterligere svekket ved at det nå er innført adgang til å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen. KS viser også til Ot. prp. nr. 44 ( ) side 7, der det i forbindelse med begrunnelsen for eiendomsskatten heter: Departementet legg elles vekt på at staten ikkje bør ta bort inntektskjelder for kommunane i utrengsmål. Eiendomsskatten fremstår i dag som en skatt på linje med andre skatter, hvor det primære formål er å sørge for inntektskilder til det offentlige. 8. Forholdet til annen lovgivning hvor grunnlinjene har vært brukt som avgrensning av kommunal kompetanse Departementet viser til at grunnlinjene også har vært brukt som avgrensning av kommunal kompetanse i annen lovgivning, som for eksempel plan- og bygningsloven. Avgrensningen av plan- og bygningslovens geografiske virkeområde er imidlertid begrunnet med at det er i de kystnære områder at kommunen har et særskilt planleggingsbehov, jf Ot. prp. nr. 51 ( ) pkt Slike hensyn gjør seg ikke gjeldende på eiendomsskatterettens område, og den løsning som er valgt i plan- og bygningsloven kan ikke ses å være et godt argument for tilsvarende avgrensning av eiendomsskattelovens virkeområde.

14 9. Departementets forslag vil føre til forskjellsbehandling av næringsvirksomhet i sjøen Departementets høringsforslag innebærer reelt sett at en begrenset del av kommunens territorium unntas fra eiendomsskatt. KS mener dette er problematisk ut fra hensynet til likebehandling av skattyterne. Det fremstår ikke som rimelig at virksomhet som kan anlegges utenfor grunnlinjene ikke beskattes på lik linje med andre. I de fleste tilfelle er det også samme type anlegg som etableres innenfor og utenfor grunnlinjene. 10. Departementets forslag åpner for skattemessige tilpasninger KS antar at departementets forslag vil åpne for skattemotiverte disposisjoner ved at for eksempel tele- og kraftlinjer i størst mulig grad legges utenfor grunnlinjene. Etter det KS får opplyst går dessuten utviklingen innenfor havbruksnæringen i retning av at virksomheten på sikt vil kunne drives utenfor grunnlinjene. Følgelig vil grunnlinjene som grense for eiendomsskatten også kunne føre til en uthuling av det nye lovforslaget som åpner for utskriving av eiendomsskatt på oppdrettsanlegg. 11. Økonomiske konsekvenser Departementet har ikke foretatt noe anslag over inntektsvirkningene for kommunene av det fremsatte høringsforslaget. Ut fra de opplysninger KS har innhentet tilsier et grovt anslag at det samlede potensielle skattetap for kommunesektoren er ca 60 millioner kroner. Skatteinntekter fra kraft og kommunikasjonslinjer mellom grunnlinjene og territorialgrensen inngår ikke i dette estimatet. Det er følgelig på det rene at forslaget vil få svært alvorlige økonomiske konsekvenser for en rekke kystkommuner. Enkelte kommuner har finansiert låneopptak gjennom fremtidige skatteinntekter, og frykter økonomiske problemer dersom forslaget blir vedtatt som lov. For kommuner som har installasjoner som dels ligger innenfor og dels utenfor grunnlinjene, vil dessuten kostnadskrevende retaksering bli nødvendig. Departementet har lagt til grunn at det er kommuner som ikke skriver ut eiendomsskatt i sjøområdet som vil få økte skatteinntekter som følge av lovforslaget. KS er ikke kjent med at kommuner som har innført eiendomsskatt har unnlatt å beskatte kjente installasjoner i sjøområdet. Som nevnt ovenfor kan det ha skjedd en underbeskatning av kraft- og

15 kommunikasjonskabler fordi det er vanskelig å skaffe oversikt over slike installasjoner i sjøen. Departementets forslag er imidlertid ikke egnet til å avhjelpe problemer som skyldes underrapportering fra skattyternes side. Etter våre beregninger vil forslaget om å innføre eiendomsskatt på flytende oppdrettsanlegg gi svært beskjedne inntektsmuligheter for kommunene. Dette bildet forsterkes av at oppdrettsanleggene er gjenstand for stadige endringer som vil gjøre det nødvendig med hyppig retaksering. At det åpnes for beskatning av oppdrettsanlegg er derfor ikke egnet til å avhjelpe den betydelige svekkelse av økonomien til en rekke kystkommuner som lovforslaget innebærer. Departementet har pekt på at høringsforslaget kun vil føre til et ubetydelig samlet provenytap for det offentlige. For kommunesektoren er imidlertid de økonomiske konsekvensene like store selv om den foreslåtte lovendring vil komme staten til gode. 12. Ikrafttredelse Under enhver omstendighet vil KS motsette seg at en eventuell lovendring gis virkning fra skatteåret Hensett til de alvorlige konsekvenser forslaget vil få for kommuenøkonomien, har kommunene behov for atskillig lengre tid til å tilpasse seg endringen. 13. Oppsummering Oppsummeringsvis mener KS følgende: At høringsforslaget bygger på en uriktig forutsetning om at adgangen til å skrive ut eiendomsskatt i sjøområdet er rettslig usikker At høringsforslaget bygger på en uriktig forutsetning om at praksis om utskriving av eiendomsskatt i sjøen er uentydig At det vil være prinsipielt meget uheldig dersom kommunene kun gis adgang til å skrive ut eiendomsskatt i deler av sitt territorium

16 At hensynet til potensielle grensekonflikter mellom kommunene ikke kan begrunne at eiendomsskatteområdet innsnevres At eiendomsskattens begrunnelse ikke tilsier en avgrensning som foreslått At forslaget vil føre til en skattemessig forskjellsbehandling av næringsvirksomhet i sjøen og kan åpne for skattemotiverte disposisjoner. At forslaget vil føre til en vesentlig svekkelse av kommunenes inntektsmuligheter, uten at dette motsvares av en styrking av kommuneøkonomien til andre kystkommuner At ikrafttredelse med virkning for skatteåret 2009 under enhver omstendighet er for tidlig Med vennlig hilsen Halvdan Skard Leder av hovedstyret Olav Ulleren Administrerende direktør

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32 Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv /08 07/ Saksnummer Utvalg Møtedato 08/184 Formannskapet Idrettslaget Grand - søknad om opsjon på tomt i Bodøsjøen. Sammendrag Idrettslaget Grand Bodø søker om opsjon i tre år på tomt til fotballhall i Bodøsjøen. (Se vedlagte brev av ) Den aktuelle tomta på ca 7,6 da i enden av Åttringen er regulert for idrettsformål. (Se kartvedlegg). Bystyret vedtok i møte sak PS 08/147 gymsal i tilknytting til Bodøsjøen skole. Idrettslaget Grand ønsker å jobbe videre med fotballhall. De mener at det fortsatt er behov for en slik hall i Bodøsjøen, og ber om at den aktuelle tomta øremerkes idrettslaget i 3 år fra 1. januar 2008, med muligheter til å feste den i 40 år. Vurderinger Saken er drøftet med OK-avdelingen og som har gitt følgende uttalelse; 1. IK Grand bør ideelt sett på ny søke å knytte til seg flere klubber og lag for realisering av en stor flerbrukshall, Dette bør utredes i løpet av opsjonstiden. 2. Det avsettes ikke mer av tomten til formålet enn byggets størrelse 3. Bygget må plasseres og utformes slik at det senere kan påbygges/utbygges. 4. På bakgrunn av ovenstående anbefales en opsjon på 3 tre år. Formannskapet har i lignende sak gitt vederlagsfri tomt til idrettshall. Jfr. F.sak 96/2001 feste til Mørkvedhall og kunstgressbane i Mørkvedlia Idrettspark.

33 Forslag til vedtak Med grunnlag i delegasjonsreglementet kap. 2.5 tilrås formannskapet til å gjøre slikt vedtak 1 Idrettsklubben Grand gis fra 1. januar 2008 vederlagsfri opsjon i 3 år på tomt til idrettshall i Åttringen i Bodøsjøen. 2 I opsjonstida skal Idrettsklubben Grand utrede og søke å knytte seg til flere klubber og lag for realisering av en stor flerbrukshall. 3 Det avsettes ikke mer av tomten til formålet enn byggets størrelse. 4 Bygget må plasseres og utformes slik at det senere kan påbygges/utbygges. Rådmann Svein Blix Thor Arne Tobiassen eiendomssjef Saksbehandler: Torgeir Strand Vedlegg: Kart over tomt i Åttringen i Bodøsjøen som Idrettsklubben Grand søker om opsjon på. Brev av fra Idrettsklubben Grand.

34 Idrettsklubben Grand Bodø Tlf : Postboks 252 Faks : Bodø post@ikgrand.no. Vår dato : wtvw.ikgrand.no Bodø Kommune v/ordfører Odd Tore Fygle kir'ncb. ^ /ln^-^/ 61/ i/,,,o8 Bodø, 4. november 2008 TOMT TIL FOTBALLHALL I BODØSJØEN - SØKNAD OM OPSJON PÅ FESTEAVTALE IK Grand Bodø viser til den senere tids prosess rundt flerbrukshall i Bodøsjøen, og ønsker med dette å vise og utøve videre engasjement for kommunens barn og ungdommer, samt toppsatsning for kvinner. IK Grand Bodø må jevnlig avvise barn som ønsker å spille fotball pga. at klubben ikke har treningstider til rådighet i egnede gymsaler eller idrettshaller. Dette er svært bekymringsfullt i en tid hvor manglende fysisk aktivitet og fedme blant barn og ungdom begynner å bli et sykdomstegn i vårt samfunn. Her har alle som engasjerer seg i frivillige idrettsklubber og det offentlige(stat og kommune) et ansvar for å snu denne utviklingen. I februar 2005 sendte IK Grand Bodø et brev til Bodø kommune v/ok - avdelingens leder hvor klubben foreslo å utrede muligheten for å bygge en 40m x 60m fotballhall på i Bodøsjøen. Klubben foreslo å lokalisere hallen i Bodøsjøen fordi: Det har lenge vært et betydelig problem at Alstad /Grønnåsen/Bodøsjøen - området ikke har en egen "storstue " for idrettsaktiviteter og andre kulturelle aktiviteter for barn og ungdom. Dette området ligger midt mellom de mer sentrumsnære anleggene og anleggene ut på Mørkved. Dette betyr at barn og ungdom som engasjerer seg i organisert idrett og kultur i hovedsak må fraktes ut til disse Områdene. Barn og ungdom på Alstad, Grønnåsen og Bodøsjøen har ikke noe naturlig og positivt samlingspunkt i nærmiljøet. Dette til tross for at disse områdene de siste årene har hatt en betydelig vekst av barnefamilier, og det forventes fortsatt en betydelig vekst i årene fremover. Det foregår en betydelig utbygging av boliger, og det foreligger planer om en fortsatt betydelig utbygging av boliger. Dette er en bekymringsfull utvikling mht. barn og ungdoms oppvekstvilkår i disse områdene. Dette var en sjelden god mulighet til å finne gode løsninger for Bodøsjøen skole, som manglet egen gymsal. Et hallprosjekt er interessant for boligutbyggerne i området. Det vil kunne skapes en god synergi mellom utbygger, nærmiljø og kommunen. Denne hal len vil kunne være starten på å utvikle et godt nærmiljøsenter for Idrett og kultur i denne nye

35 bydelen. En slik utbygging vil kunne skape en vinn -vinn - vinn - vinn situasjon mellom IK Grand, utbygger, nærmiljø og kommunen. Bodø bystyre vedtok i juni 2006: "Det skal vurderes å etablere en fotballhall med 40x60 kunstgressbane ved BddØSjØen skole. Hallen etableres som et spleiselag mellom kommunen og utbyggere l området der kommunen bidrar med tomtegrunn. Hallen skal ha et fleksibelt fast dekke." Kommunen foreslår hallen plassert i området Øverst i dalen mot BodøsjØen vest for ba rnhagenog overfor skolen. Plasseringen krever reguleringsendring. Området gir god plasseringen i forhold til Øvrig bebyggelse og god sa mbru k med skolen og barnehagen. Grunnskole kontoret har et behov foren hall i størrelsesorden 400 m2. Kulturkontoret har interesse for en anvendelig hall med flere bruksområder. l Juni 2007 vedtok bystyret ovennevnte reguleringsendring. Etterat reguleringsendringen ble vedtatt har IK Grand Bodø jobbet med å finne en halløsning som kunne tilfredsstille både skolens og klubben sitt behov. IK Grand Bodø har foreslått at det bygges en fotballhall 40 x 60 mi kombinasjon med en flerbrukshall i håndballhallstørrelse som skolen kan benytte til gymnastikkaktiviteter og andre kulturelle aktiviteter. Da det også ble aktuelt å innlemme en håndballhall i prosjektet, ble Bodø Håndballklubb invitert med i prosjektet. Dessverre, og svært overraskende for oss, valgte skolen å prioritere en gymsal foran en flerbrukshall. Når i tillegg Bodø Håndballklubb nå i sluttfasen valgte å trekke segfra prosjektet, ble det for utfordrende for IK Grand å selge inn det helhetlige prosjektet til utbyggerne og andre potensielle sponsorer i løpet av den tidsrammen klubben har sett for seg. IK Grand Bodø ønsker imidlertid fortsatt å jobbe mot sitt primære mål som er å få bygd en fotballhall i Bodøsjøen. Den aktuelle tomten er ferdig regulert for idrettsformål. IK Grand Bodø søker derfor om å få opsjon på en festkontrakt på denne tomten. Festkontrakten må være på minimum 40 år. VI Ønsker at denne opsjonen gjelder l tre år, fra og med 1. januar 2009.VI har da mulighet til å få til en mer smidig prosess for å få realisert en fotballhall. Vi vil igjen understreke at den underdekning det er på hallkapasitet i Bodø generelt, og spesielt i Bodøsjøen/Alstad/Grønnåsen - området, er bekymringsfull. Derfor håper vi en rask og positiv tilbakemelding på vår søknad. Med veunlg hilsen 1K Grand Bode Rolf Liland Leder av Hovedstyret. HOVEDSPONSORER

36 Bystyret har i møte som sak 07/95 fattet følgende vedtak: "Med hjemmel i plan- og bygningslovens 27-1 og 27-2, vedtar Bodø bystyre reguleringsplan for del av Åttringen i Bodøsjøen, med tilhørende reguleringshestemmelser, sist datert 12. juni " Reguleringsplanen er inntegnet på dette kartet slik som vedtatt av bystyret Bodø, Linda K. Storjord Formannslkapssekretier AREALOPPGAVE Offentlig barnehage Offentlig Idrettshall Allmennyttig barnehage Kjøreveg Gate med fortau Annen veggrunn Gong- /sykkelveg m m m m m2 364 m m2 Parkeringsplass ( OP1-OP3 ) 7 C : -- TEGNFORKLARING PØL. $25. REGULERINGSFCRMAL 1. BYGOEOMRADER P^ lis. I. nr.l) Oil o. if bwrrenap Olle.1J5 ir]relhms - Mh?.e, ylllg bwrca, 2. OFFENTLIGE TRAFIKKOMRAOER ^(ra nr.x) I" 41n'-9 O Gut,.r. rorroe ^ ^ nupxr,f xgreaving mels ^ren --- Brega9rruna ytrlk!cnacmrppe '--"-'-- Ry^e t P^^ v :fc'i P.o»a t t^jen^e e. ea} rt 4 l U EknalwanCe sw".emnryeraw Omr:as w emcsr bebygø Omr:sa eloktteeme beby99^ fpl-(j1 Nuen Øra, Gang-/sykkelveg Parkerin5spms 4. SPESIALOMRÅDER Rw ux,rq rri;ylxcro arlwbl^n,4k: AI: I A3 I 0^ lan 2C, 3 m Im xs m Del ov Åttringen Bodøsjøen 1236 O , Capx:or^ ) IJe I, qn.-x b,+cn rnq I 4 ulvaqe: OKrAIq ellam Ire ]. rpq, UMandeny i panul Or'e",^q elr,r- o : _. BOOØ KOMMUNE UTARB'6ET AV: Nnrrnnclllt

37 Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv /08 07/ Eiendomskontoret Saksnummer Utvalg Møtedato 08/185 Formannskapet Kulturkvartalet - organisering av prosjektet i gjennomføringsfasen. Sammendrag Saken omhandler organisering av kulturkvartalet i prosjekterings- og byggefasen, dvs for: - nytt konsert/ teaterhus og rytmisk senter på kvartal nytt bibliotek med kafeer, blackboks og visningsrom på kvartal parkeringskjeller på kvartalene 100 og 105 og Hålogalandsgate mellom kvartalene, (endelig omfang ikke avklart) - byrom og gater avgrenset til områdene ved kvartal 100 og 105 til og med Sandkaia Det foreslås at formannskapet er driftsstyre /økonomiutvalg for prosjektet og at Rådmannen gis ansvaret for å gjennomføre prosjektet i henhold til vedtatte rammer. Den daglige styring av prosjektet ivaretas av Eiendomskontoret i henhold til vedlagte organisasjonskart. Planlegging av gjennomføringsfasen og bemanning av prosjektorganisasjonen starter når organisasjonsplanen er vedtatt. Saksopplysninger Bakgrunn Prosjektkonkurransen for utforming av konsert / teaterhus, bibliotek ++, parkeringsanlegg og byrom i Nerbyen pågår nå. Bystyret har i PS 08/101 vedtatt rammer for arkitektkonkurransen som definerer plassering av bygg, funksjoner i bygg og anlegg og arealstørrelser. Vedtatt reguleringsplan for Nerbyen med planbestemmelser gir også rammer for utforming av bygg og byrom. Seks utvalgte arkitektfirma skal levere sine forslag til løsninger 12.desember 08. Når resultatet av arkitektkonkurransen er jurybedømt og politisk behandlet i Bystyret 2.april 09, vil også prosjektets arkitektoniske løsninger langt på vei være bestemt. Med saken vil det følge kostnadsvurderinger av utbyggingsalternativ og en plan for videreføring av prosjektet. Hvis Bystyret da vedtar løsninger og rammer for videreføring av prosjektet, vil prosjektet være godt definert. Da skal et stort apparat av arkitekter, rådgivere og etter hvert entreprenører engasjeres i tunge kontrakter for detaljutforming og bygging av hus og anlegg. Byggherre- og brukerorganisasjonen må være på plass for å engasjere, styre og følge opp disse. Det kreves raske avklaringer fra byggherre og en effektiv prosjektorganisasjon med korte beslutningslinjer. Nåværende organisering er ikke tilpasset dette. Vurderinger Prosjektets størrelse og betydning for Bodøsamfunnet tilsier jevnlig informasjon til folkevalgte, ansatte, naboer, brukere, utøvere og allmennheten. Ansatte, brukere og utøvere skal høres og

38 medvirke med erfaring og kompetanse, og folkevalgte skal gis mulighet til ha overordnet kontroll og styring. For å beholde gjennomføringsevnen må det etableres en organisasjon med verktøy og rutiner som kan håndtere dette effektivt. Det er betydelig økonomisk risiko i et prosjekt av denne størrelse og kompleksitet som må håndteres gjennom intern og ekstern kvalitetssikring av økonomi og løsninger. I byggeprosjekt har Rådmannen vanligvis ansvaret for gjennomføring i henhold til vedtatte politiske rammer og for å holde Formannskapet og Bystyret orientert om prosjektets utvikling. I det daglige styres slike prosjekt av Eiendomskontoret gjennom ansatte og innleid personell i dialog med berørte avdelinger og brukere. En slik organisering er robust ved frafall av personell ved at kvalifiserte personer i kontoret er kjent med prosjektet og kan tre inn på kort varsel. Forslag til organisering i gjennomføringsfasen Rådmannen gis ansvaret for å gjennomføre prosjektet i henhold til vedtatte politiske rammer. Som støtte har rådmannen Eiendomssjef og kommunaldirektørene i OK- og teknisk avdeling. Daglig styres prosjektet av Eiendomskontoret gjennom et team av ansatte og innleid personell; Prosjektadministrasjon: - prosjektansvarlig ansatt i eiendomskontoret - prosjektleder (kjøpt tjeneste) - støtte/ sekretærfunksjon (ansatt i eiendomskontoret - senior eller rekrutteringsstilling) - brukerkoordinator (ansatt med forankring i Ok- avdelinga ) - prosjekteringsgruppeleder (kjøpt tjeneste) - hovedbyggeleder (kjøpt tjeneste) Intern kvalitetssikringsgruppe - personale med relevant kompetanse i eiendomskontoret, kommunalteknisk kontor og IKT brukes til intern kvalitetssikring ved behov. Ekstern kvalitetssikring/ prosjektgransking - Eksternt rådgiverfirma utafor prosjektorganisasjonen ( kjøpt tjeneste) foretar økonomiske beregninger og usikkerhetsanalyse. Første kontroll er av arkitektutkast i prosjektkonkurransen. Senere kontrollpunkter er ved ferdigstilt skisseprosjekt, eventuelt også forprosjekt, ferdig anbudsmateriale og før det inngås kontrakt med entreprenører. Mentorer/ faddere - Det etableres dialog med eksterne personer som har erfaring fra denne type prosjekt. Brukergrupper Det opprettes fag-/ brukergrupper for henholdsvis bibliotekbygget og konsert/ teaterhuset. Gruppene skal utdype og kvalitetssikre funksjonskrav, informere brukerorganisasjoner (Nordland musikkfestuke, musikkteateret i nordland m.fl.) og formidle brukerønsker til prosjektet. Gruppene ledes av en brukerkoordinator som inngår i byggherreorganisasjonen. Fag-/ brukergruppa for konsert og teaterhuset: - en representant for teknisk drift kulturhuset - en representant fra musikerne (Bodø Sinfonietta) - en tillitsvalgt for kulturhusansatte - en representant fra Sinus Fag-/brukergruppa for Biblioteket++ : - en-to representanter fra biblioteket - en representant fra kulturkontoret

39 - tillitsvalgt Rutiner og verktøy Politisk kontroll og styring - Bystyret orienteres i tertialrapporter og etter behov ved egne saksframlegg - Formannskapet orienteres rutinemessig i sine møter og for øvrig ved behov Informasjonsstrategi - Informasjon til ansatte i berørte virksomheter, brukere og utøvere skjer via brukerkoordinator/brukergrupper - Informasjon til allmennheten via; o Egen side på internett og intranett- profesjonelt utformet med informasjon om innhold i kulturbyggene, framdrift, tegninger og illustrasjoner av løsninger og nyhetsoppslag. Når byggeriet kommer i gang knyttes også web kamera mot sidene o Prosjekttavle på rådhus og i kulturhuset med tilsvarende informasjon Dialog med berørte naboer - Utbygging av kulturkvartalet vil være krevende for naboer og brukere av Nerbyen. I tillegg til den generelle informasjonen på nettsider og tavler, skal tiltak varsles og planlegges i dialog med berørte naboer for å begrense ulempene. Konklusjon og anbefaling Prosjektet vil, når resultatet av arkitektkonkurransen er politisk behandlet, ha definerte rammer. Det vil da være riktig å bruke velprøvde organisasjonsmodeller for utbygging av kulturkvartalet og bruke kompetanse i den kommunale organisasjon. Det innebærer at formannskap er driftsstyre /økonomiutvalg og gis løpende orientering om status i prosjektet. Bystyret informeres gjennom tertialrapporter og enkeltsaker. Rådmannen gis ansvaret for å gjennomføre prosjektet i henhold til vedtatte rammer. Den daglige styring av prosjektet legges til Eiendomskontoret for å dra nytte av et etablert fagmiljø og for å bli mindre sårbar ved bortfall av personell. Kunnskap som erverves i prosjektet blir i den kommunale organisasjon. Prosjektet brukes til nyrekruttering av kompetente medarbeidere eller til å få seniorer til å stå lengre i sin stilling. Forslag til vedtak 1. Formannskapet vedtar foreslått organisasjonsmodell for utbygging av Kulturkvartalet 2. Planlegging av gjennomføringsfasen og bemanning av prosjektorganisasjonen starter nå. Saksbehandler: Dagfinn Nilsen Svein Blix Rådmann Thor Arne Tobiassen Eiendomssjef Vedlegg; Organisasjonskart for kulturkvartalet gjennomføringsfasen

40

41 * Det kan bli flere arkitektfirma og flere prosjekteringsteam hvis det blir forskjellige vinnere for de to bygg i konkurransen

42 Fellesadministrasjonen, avdeling for oppvekst og kultur Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv /08 04/8237 Saksnummer Utvalg Møtedato 08/186 Formannskapet Barnevernloven - uttale til endring Barne- og likestillingsdepartementet har endringer i barnevernloven ute til høring. Bodø kommune støtter alle endringsforslagene ut fra egne erfaringer om hva som er til barnets beste. Saksopplysninger/vurderinger: Endringsforslagene i loven gjelder: Utvidet krav til begrunnelse i saker om ettervern Regulering av sentre for foreldre og barn (mødrehjemmene) Lovfesting av individuell plan i barnevernet Plikt for barneverntjenesten til å gi tilbakemelding til melder Utvidelse av barneverntjenestens adgang til å gi opplysninger til helsepersonell Tydeliggjøring av barneverntjenestens oppfølgingsansvar og krav om evaluering når det gjelder hjelpetiltak Presisering av kriteriene for oppheving av vedtak om omsorgsovertakelse Praksisendring når det gjelder adopsjon som barneverntiltak Bodø kommune støtter alle disse endringene med følgende begrunnelse: Gjennom Bodø kommunes oppvekstplan har vi arbeidet med å systematisere tilbudene for barn og unge. Kommunens organisering av tilbud skal følge barn og familienes behov på en bedre måte. De systematiseres nå etter tiltak for alle, tiltak for de i risiko, samt tiltak for de som trenger spesiell oppfølging. Vi har iverksatt nye overgangsrutiner mellom de ulike tjenester og nye tverrfaglige systemer med bruker i sentrum. Som en konsekvens av dette har vi sett at ulike lovverk og skjønnsvurderinger burde vært endret og bedre tilpasset barnets beste. På denne bakgrunn ser kommunen svært positivt på endringsforslagene i barnevernloven som etter vår mening vil gi en mulighet for bedre oppfølging av de mest utsatte barn og unge. 1. Utvidet krav til begrunnelse i saker om ettervern Det er i dag lett for at ungdom i barnevernet som passerer 18 år faller ut av systemene selv om det er behov for oppfølging. Dette har kommunen erfart over lang tid, og derfor har vi, i samarbeid med Barne, ungdoms og familieetaten (BUF-etat), satset på å gjøre erfaringer med et tiltak for å motvirke dette: DUE (Der ungdommen er) i Bodø. Erfaringene så langt tilsier at dette kan i en overgangsfase bli riktige, men kostbare tiltak som barnevernet i dag ikke har midler til å dekke. Av samtlige endringer som foreslås i loven så er det dette tiltaket som vil kunne utløse de største kostnadene for kommunen.. For Bodø kommune ville

43 behovet for å gi de ettervernstiltak som burde vært satt inn for 2009 medføre en kostnadsøkning på ca. 2.8 millioner. Det ville imidlertid være en riktig og viktig sikring for målgruppen som vi vet har en stor mulighet for å havne på sosialbudsjettet. 2. Regulering av sentre for foreldre og barn (Mødrehjemmene) Dette punktet går på at kontrollfunksjon og lovverk for disse institusjonene styrkes på lik linje med andre barnevernsinstitusjoner. På denne måten vil barn og unges sikkerhet styrkes. 3. Lovfesting av individuell plan i barnevernet Dette gjelder barn som har behov for langvarige og koordinerte tiltak eller tjenester dersom det ansees nødvendig for å skape et helhetlig tilbud for barnet og det foreligger samtykke. Barneverntjenesten skal samarbeide om planen med andre av de instanser barnet mottar hjelp fra. Dette vil styrke barnets interesser, men her må det ytterligere klargjøring til i forhold til øvrige samhandlingsparter og hvilke grupper dette skal gjelde. 4. Plikt for barneverntjenesten til å gi tilbakemelding til melder. Forslaget vil gjøre det langt lettere for de øvrige kommunale tjenestene å kunne støtte opp om det arbeidet som gjøres i barnevernet, samt at barnevernet får et større spillerom sammen med foresatte og samarbeidspartnere. Dette er en nødvendig og riktig styrking for å kunne gi blant annet alle gode hjelpere i barnehage og skole en bedre mulighet for å tilrettelegge for barnet i hverdagen. 5. Forslag om å utvide barnevernets adgang til å gi opplysninger til yrkesutøvere etter lov om helsepersonell m.v. Forsalget har samme hensikt som punkt nr. 4, og åpner for at barnevernet kan nyttegjøre seg flere samhandlingspartnere på enn lettere måte enn i dag. 6. Tydeliggjøring av barneverntjenestens oppfølgingsansvar og krav om evaluering når det gjelder hjelpetiltak Dette ser vi som en kvalitetssikring som allerede er i gang, men som kan utvides og styrkes. For å bidra til ny kunnskap om dette er kommunen med i prosjektet: Det nye barnevernet hvor brukerne av barneverntjenesten blir intervjuet av forskere om blant annet hvordan de opplever at hjelpetiltakene fungerer for barna. Resultatene fra denne undersøkelsen er snart klar til publisering og vil bli fulgt opp lokalt. 7. Presisering av kriteriene for oppheving av vedtak om omsorgsovertakelse Her foreslås det at det man i lovbestemmelsen inntar et kriterium som strammer inn og nærmere presiserer vurderingstemaet ved tilbakeføring av barnet, Dette for å sikre at omsorgssituasjonen for barnet blir god nok. 8. Forslag om økt bruk av adopsjon som barneverntiltak Bruk av adopsjon som tiltak har minket drastisk, og fra faglig hold tror man at dagens praksis er for restriktiv i forhold muligheter for adopsjon sett i forhold til barnets beste. Dette stemmer med de vurderinger som gjøres lokalt, og vi støtter derfor forslaget.

44 Forslag til vedtak: 1. Bodø kommune støtter de foreslåtte endringer i barnevernloven. 2. Det forventes at økt satsing på ettervern i regi av barnevernet må medføre økte bevilgninger fra statens side. 3. BUF-etat bør gjennomgås med henblikk på om ressursbruk og organisering slik det fungerer i dag, er hensiktmessig. Saksbehandler: Henny Aune Svein Blix Rådmann Arne Øvsthus Kommunaldirektør

45 Fellesadministrasjonen, avdeling for oppvekst og kultur Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv /08 08/ Saksnummer Utvalg Møtedato 08/187 Formannskapet Barne- og likestillingsdepartementet - søknader for 2009 Sammendrag : Som en av 19 bykommuner kan Bodø kommune søke Barne- og likestillingsdepartementet om midler til utsatt ungdom og til miljøtiltak som når denne målgruppen. Bodø kommune har i de senere år benyttet seg av dette for å prøve ut nye tiltak for ungdom. Saksopplysninger Barne- og likestillingsdepartementet gir støtte til ulike tiltak for barn og unge. Bodø kommune har annonsert i lokalavisen slik at det kunne bli en mulighet for å søke på disse midlene fra alle i bysamfunnet. Søkerveiledningsmøte ble arrangert, og følgende søknader er kommet inn til prioritering før politisk behandling. De midlene som her omtales er: Ungdomstiltak i større bysamfunn for 19 bykommuner Målgruppe : Ungdom år med spesielle behov, utsatte ungdomsgrupper og ungdomsmiljø. Tiltakene må bygge på tverrfaglig eller tverretatlig samarbeid, og må inneholde egenandel i finansieringen. Søknadsfrist 10.januar Barne- og likestillingsdepartementet ønsker at kommunen politisk prioriterer mellom søknadene, og etter en vurdering i Oppvekst og Kulturavdelingen er søknadene prioritert i følgende rekkefølge. 1.Hybelstua et sted å være Mål : Utvikle samarbeidet mellom hybelstua og videregående skole for de enkeltelevene som strever. Lage mindre byråkratisk samarbeid rundt disse ungdommene i samarbeid med vertskommunene og fylkeskommunen. Utvikle tiltaket slik at overgangen til andre kommunale innstanser går lettere for målgruppen. Alder: Antall: 30 til 40 unge

46 Søknadssum:kr Ansvar: Oppvekst og kulturavdelingen 2.Motorsportcamp i 2009 Mål: Funksjonshemmede og funksjonsfriske ungdommer møtes for å bli kjent på tvers av landet i en positiv sammenheng Sosialisering, mestring og opplevelser. Alder: år Antall: Ca 100 medregnet ledsagere Søknadssum: kr Ansvarlig: Bratt`n idrettslag 3.SPA i Bodø Mål : Videreutvikle og øke samhandlingen mellom jentene i SPA-tiltaket og skolene i en tverrfaglig dialog. Høste erfaringer fra dette i 2009 slik at tilbudet kan spres i kommunen i en samhandling mellom fritidshusene og ungdomsskolene våre. Få gjennomført evaluering for å se om tiltaket gir jentene større trygghet på eget ståsted og egne valg. Alder: år Antall: ca. 20 Søknadssum: Ansvarlig: Avdeling for Oppvekst og Kultur 4.Utvikling av alternativt tilbud for elever med angst og skolevegring Mål: Øke deltagelse og fungering i sosialt fellesskap Gi mulighet til å prøve aktiviteter i trygge rammer og med den støtte de trenger Gjøre erfaringer som kan brukes i større skala etter hvert Gi ungdommene sosiale mestringsopplevelser. Alder ÅR Antall: 6 ungdommer Søknadssum: kr Ansvar: Oppvekst og kulturavdelingen 5.Arti å velge sjøl Målgruppe/mål: Ungdommer med generelle lærevansker som har store utfordringer i sin ungdomstid med overgangen til voksenlivet. Styrke og myndiggjøre til et sosialt fellesskap. Bidra til at den enkelte får utviklet en god plattform for sitt ungdoms og overgang til voksenliv med tilpasset bistand basert på trygghet, deltagelse og tilhørighet.

47 Alder:16 25 år Antall: 8 Søknadssum: kr kr. Ansvarlig: Helse og Sosialavdelingen 6.Nettkjenning Mål : Forebygge SMS- nettmobbing, grooming og overgrep Oppnå kontakt med utsatt ungdom som vi ikke når gjennom tradisjonell oppsøkende virksomhet Alder : år Antall: stk Søknadssum:kr Ansvarlig: Oppvekst og Kulturavdelingen 7.Dans og sånt: Mål: Å gi enkeltungdom en introduksjon til forskjellige stilarter og kulturer. Hovedfokuset vil ligge på dansstilene. I tillegg fokuserer vi på hvor dansen kommer fra, innflydelse+, historikk, musikk og lignende. Dette for å utvikle kulturforståelse blant ungdommer. Oppfordre til bruk av kroppen. Trene koordinasjon, kondisjon på en morsom måte. Å spre danseglede og mestringsglede. Alder: år Tiltaket vil omfatte: 15 ungdommer Søknadssum: kr Ansvarlig for tiltaket: Oppvekst og Kulturavdelingen 8. Forum for etiske valg i trafikken Mål : Å skape en bevissthet rundt egne og andres valg i trafikken i en utsatt aldersgruppe. Ungdom i alderen år er de som er mest utsatt for ulykker og dette vil derfor være et holdningsskapende og forebyggende arbeid. Å skape en arena for mestring der vi bruker av ungdommens erfaring og kunnskap som utgangspunkt og at de i tillegg i stor grad bestemmer uttrykket. Gjennom å utarbeide en forestilling kan de få bearbeidet og uttrykt tanker og følelser som kommer opp i refleksjonsprosessen, i tillegg til å formidle et budskap til andre, da kanskje spesielt ungdom i samme aldersgruppe som ikke har deltatt i prosjektet. Å utarbeide ett opplegg som kan brukes av andre, for eksempel skoler eller fritidsordninger. Alder: år Antall: 50 deltakere Søknadssum: kr, Ansvarlig: Oppvekst og kulturavdelingen

48 9. Kor i all verden Mål: Å skape en arena hvor ungdom med interesser som musikk, dans, tekstskriving, lyd, lys, media og teater kan samarbeide om felles mål. Å skape et felles møtepunkt for ungdom fra ulike deler av byen, som kan gi ungdom erfaringer med samarbeid/samspill på tvers av kulturell bakgrunn, alder, gruppetilhørighet og sosioøkonomisk status. Å gi ungdom erfaring med at alle kan uttrykke seg musikalsk og kreativitet, og at hver enkelt har noe verdifullt å bidra med i en musikalsk/kunstnerisk sammenheng. Bidra til at ungdom får en mulighet til å oppdage verden på fritida det vil si delta på en aktivitet hvor de kan bli kjent med flere sider av seg selv og omgivelsene. Alder: år Antall: Ca.60 Søknadssum: kr Ansvar: Oppvekst og kulturavdelingen Bodø kommune fått også i år fått kr til fattigdomsforebygging fra BLD for barn i alderen 17 til 23 år i Disse pengene skal sees i sammenheng med de søknadene vi anbefaler sendt fra kommunen vedrørende Ungdomstiltak i større bysamfunn Det er også mulighet for å søke om strakstilskudd dersom uforutsette oppgaver og problemer av akutt karakter i ungdomsmiljøene oppstår. Her er målgruppen år. Her er det ingen søknadsfrist. Vurderinger/anbefalinger: I henhold til de kriterier som er lagt er det de 6 første prosjektene som ligger nærmest BLD`s krav til mål og innhold. Prosjektene sees også i forhold til de behov som er kommet inn og som vi trenger å utvikle videre. Det vedlagte oppvekstkartet viser en del av de tilbud og tiltak vi har / har under utvikling i kommunen. Forslag til vedtak: Bodø kommune søker Barne- og likestillingsdepartementet om prosjektmidler i henhold til den vedlagte prioriteringen. Saksbehandler: Henny Aune Trykt vedlegg: oppvekstkartet Svein Blix Rådmann Arne Øvsthus Kommunaldirektør

49