ST. SVITHUN. Nr 2 april mai juni 2004 AV INNHOLDET: Menighetsblad for St. Svithuns katolske kirke, Stavanger. Påskens messer Side 2

Transkript

1 Nr 2 april mai juni 2004 ST. SVITHUN Menighetsblad for St. Svithuns katolske kirke, Stavanger AV INNHOLDET: Påskens messer Side 2 Den viktigste kristne høytiden Side 3 Ragnar mottar kandidaturet Side 7 Vi trenger ditt personnummer Side 9 Regnskap og balanse for 2003 Side 10 Trang økonomi Side 14 Ecclesia in Europa Side 12 En sommerleir er en levende kirke Side 18 Visitas 7. mai Side 20 Påskehagen gjøres klar 11-årige Barbara Hansen setter en palme i påskehagen i begynnelsen av barnemessen søndag 14. mars. Mange av de fremmøtte barna gikk i prosesjon og festet palmeblader rundt hagen eller la steiner på sanden inne i hagen. 1

2 PALMESØNDAG 2003.: Messen innledes foran kapellet med palmevigsel før prosesjonen går itl kirken. P. Rolf Bowitz er hovedcelebrant. Helt til venstre prestestudent Ragnar Leer Salvesen. Søndag 4. april PALMESØNDAG Vår Herres Jesu Kristi lidelseshistorie etter Lukas ( Luk 22, 14-23, 56.) Vi møter opp i menighetssalen til velsignelse av palmegrener Ekstrakollekt til byggefondet Kl 18.00: Messe på spansk Påsken 2004 Korshyldning og kommunion Kl 17.30: Langfredagsgudstjeneste på vietnamesisk Lørdag 10. april PÅSKEAFTEN Kl 14.00: Velsignelse av påskemat Kl 20.00: Påskevigilie på vietnamesisk Kl 23.00: Påskevigilie Torsdag 8. april SKJÆRTORSDAG Ev: Joh 13, 1-15 kl 17.00: Messe på vietnamesisk Kl 19.00: Messe på norsk Etter messen og til 24.00: Tilbedelse av sakramentet Fredag 9. april LANGFREDAG Faste- og abstinensdag. Kollekt til Det Hellige Land Kl 15.00: Kristi lidelseshistorie etter Johannes. Joh 18, 1-19, 42, Søndag 11. april PÅSKEDAG Ev: Joh 20, 1-9 Kl 9.30: Messe på engelsk Kl 11.00: Høymesse Kl 13.00: Messe på vietnamesisk Kl 18.00: Messe på norsk Mandag 12. april 2. PÅSKEDAG Ev: Mt 28, 8-15 Kl 11.00: Messe på norsk Kl 11.00: Messe i Egersund Kl 16.30: Messe på tamil Kl 18.00: Messe på polsk 2

3 Fra prestens penn.. Påsken - den viktigste av alle kristne høytider Vi nærmer oss liturgien i Den Stille Uke og Påske. Dette er den mest sentrale og viktigste av alle kristne høytider. Derfor har vi forberedt oss gjennom seks uker for å kunne feire Kristi frelsesverk og menneskenes forløsning. Sett med denne verdens øyne, var Jesus en taper. Enda merkeligere er det å tenke over at dette var en rolle han selv valgte å spille. Han valgte å leve, forkynne og dø for et budskap som ble dårlig mottatt av samtiden, og så gjennom senere år er blitt latterliggjort, tatt avstand fra og forsøkt trampet ned. Korset er uforstand for den greske filosofi og ble ansett som anstøtelig for jødene, skriver Paulus (1. Kor 1, 23-24). Men for oss kristne er det nettopp Guds kraft, Guds kjærlighet og Guds visdom som i Kristus skinner frem fra korset. Korset ble til høydepunktet i Guds frelsesverk i menneskenes historie og et symbol på Mesterens seier over synd og død. Derfor er korset blitt et seierssymbol. Påskens liturgi viser dette tydelig for oss. Palmesøndags triumferende inntog inneholder også pasjonen: lesning av Jesu lidelseshistorie. Skjærtorsdags innstiftelse av nattverden, fotvaskingen og omsorgen for disiplene inneholder også Jesu avskjedstale til sine disipler: Elsk hverandre slik som jeg har elsket dere. Dette blir avløst av Langfredags gudstjeneste til minne og Jesu lidelse og død. Og alt dette kulminerer i feiringen av oppstandelsen påskenatt. Kirken fylles igjen av sang, blomster, og klokkeklang som tegn på den jublende glede vi finner i Lysets seier over mørket, livets seier over døden, sorgen som avløses av gleden. Nettopp derfor er påsken en så viktig begivenhet for alle kristne, og nettopp derfor bør det kristne fellesskap samles om feiringen i sin egen menighet og sin egen kirke. La oss med forventning og glede gå påskens feiring i møte, der den oppstandne Kristus er selve tegnet på Guds kjærlighet til og omsorg for oss mennesker. God påske! P. ROLF BOWITZ SOGNEPREST 3

4 SØNDAGSMESSER Lørdag kl norsk Søndag Kl engelsk Kl høymesse Kl høymesse 1. søndag i måneden Kl spansk (ikke juni, juli, august) Lørdag kl 17.00: Messe i Egersund (ikke juni, juli, august) 2. søndag i måneden Kl familie/barnemesse Kl vietnamesisk Kl polsk (ikke juni, juli, august) 3. søndag i måneden Kl Ungdomskatekesemesse (ikke juni, juli, august) 4. søndag i måneden Kl tagalog/filippinsk (ikke juni, juli, august) UKEDAGER Kl : Messe. SAKRAMENTSTILBEDELSE Torsdag etter messen, ca. kl SKRIFTEMÀL Efter hverdagmesser eller efter avtale med prestene. Hva skjer i St. Svithun? Påskens messer: Se side 2. Tirsdag 13. april Kl 18.00: Lærermøte begynnergynner med messe Onsdag 14. april Kl 18.00: Samtalekurs begynner med messe Torsdag 15. april kl 18.00: Spansk korøvelse i peisestuen Lørdag 17. april Kl : Katekese for 1.-8.kl gr. 1 Søndag 18. april 2. søndag i påsketiden år C. Ev: Joh 20, Kl : Konfirmasjonskatekese med messe Kl 18.00: Messe med konfirmantene Kl : Ungdomslag Kl 19.00: Katolsk Forum Klostre og klosterliv i Norge anno 2004 v/sr. Else-Britt Nilsen OP Tirsdag 20. april Kl 19.00: Inspirasjonskveld. Caritasgruppen St. Svithuns tjeneste Onsdag 21. april Kl 18.45: Korøvelse Lørdag 24. april Kl : Katekese for kl. gr. 2. Søndag 25. april 3. søndag i påsketiden år C. Ev: Joh 21, 1-19 Kl 18.00: Messe på tagalog Onsdag 28. april Kl 18.45: Korøvelse Torsdag 29. april Kl 18.00: Spansk korøvelse i peisestuen Kl 19.00: Menighetsrådsmøte Fredag 30. april Kl : Ungdomskafé Lørdag 1. mai Kl 17.00: Messe i Egersund Søndag 2. mai 4. søndag i påsketiden. Ev: Joh 10, Kallssøndag Kollekt til prestestudenter Kl : Konfirmasjonskatekese og 4

5 Hva skjer i St. Svithun? øvelse for konfirmasjon. Kl 18.00: Messe på spansk Onsdag 5. mai Kl 18.45: Korøvelse Lørdag 8. mai Kl 11.00: Ferming ved Biskop Gerhard Schwenzer i Petrikirken. Kl 17.30: Messe på Jørpeland Søndag 9. mai 5. søndag i påsketiden Ev: Joh 13, 31-33a Barnemesse. Ekstrakollekt til byggefondet Kl 9.30: Første kommunion for engelsktalende barn Kl 13.00: Messe på vietnamesisk Kl 16.30: Messe på tamil Kl 18.00: Messe på polsk Tirsdag 11. mai Kl 19.00: Lærermøte Onsdag 12. mai Kl 18.45: Korøvelse Torsdag 13. mai Kl 18.00: Spansk korøvelse i peisestuen Fredag 14. mai Kl 17.30: Rosenkransandakt på vietnamesisk Lørdag 15. mai Kl : Katekese for kl. gr. 1 Søndag 16. mai 6. søndag i påsketiden Ev: Joh 14, Onsdag 19. mai Kl 18.45: Korøvelse Torsdag 20. mai KRISTIHIMMELFARTSDAG år C. Ev: Luk 24, Messe kl og Fredag 21. mai Kl 17.30: Rosenkransandakt på vietnamesisk Lørdag 22. mai Kl : Katekese for kl. gr. 2 Kl 18.00: Messe på tagalog Tirsdag 25. mai Kl 19.00: St. Svithuns tjeneste (Caritasgruppen) har forbønnnstjeneste Onsdag 26. mai Kl : Skriftemål for 1. kommunionsbarn gr. 2 i kirken Kl 18.45: Øvelse for 1. kommunionsbarn gruppe 2 Kl 18.45: Korøvelse Torsdag 27. mai Kl 19.00: Menighetsrådsmøte Fredag 28. mai Kl : Skriftemål for 1. kommunionsbarn gr. 1 i kapellet Kl 17.30: Rosenkransandakt på vietnamesisk Kl 18.45: Øvelse for 1. kommunionsbarn gr. 1 i kirken Lørdag 29. mai Kl 11.00: Førstekommunion for barn i gr. 1 Kl 13.30: Førstekommunion for barn i gr. 2 Søndag 30. mai PINSEDAG år C. Ev: Joh 14, b-26 Onsdag 2. juni Kl 18.45: Korøvelse Torsdag 3. juni Kl 18.00: Spansk korøvelse i peisestuen Lørdag 5. juni Kl : Katekese for kl. gr. 2 JUNI NB! Ingen messe søndag kl i juni, juli og august Søndag 6. juni FESTEN FOR DEN HELLIGE TREENIGHET år C. Ev: Joh 16, Ekstrakollekt til byggefondet Søndag 23. mai 7. søndag i påsketiden Ev: Joh 17, Tirsdag 8. juni Kl 10.00: Eldretreffstur til Høle 5

6 Hva skjer i St. Svithun? Onsdag 9. Juni Kl 18.45: Korøvelse Torsdag 10. juni Kl 19.00: Menighetsrådsmøte Lørdag 12. juni Kl : Sommeravslutning i katekesen Menighetens flerkulturelle fest. Mer informasjon på søndagsarket og oppslag. Kl 17.30: Messe i Egersund Søndag 13. juni FESTEN FOR KRISTI LEGEME OG BLOD Ev: Luk 9, 11b-17 Kl 13.00: Messe på vietnamesisk Fredag 18. juni Jesuhjertefest messe kl Søndag 20. juni 12. søndag i kirkeåret Ev: Luk 9, Døpte 31. januar: Erik Gia Khang Ngoc Tran, 1. februar: Christian Alexander Zwinkels- Valero, 1. februar: Veronica Nhatlan Cat Pham, 7. februar: Thomasan Sebastian, Thomas Thien Tri Tong, 8. februar: Duc Vien Philip Le, 8. februar: Sebastian Alexander Pohl, 6. mars: Maria Huster Wiik, 13. mars: Melvin Brage Sageidet, 20. mars: Sarah Johanne Rodrigues Freire Vårlid. Nytt medlem Vi gratulerer og ønsker velkommen til Sverre Gårdstøl, tatt opp i kirkens fulle felleskap 7. februar. Tjenester i høymessene Dato Verter Lektor Kom. utd. 4. april A. Sanhueza A. Alfsen R. Narum 8. april K. Rochowicz T. Bourrec H. Bærheim 9. april M. Bubiec J. Marszalek T. Lenartowicz 10. april A. Sanhueza L.A. Waraas J. Jørgensen 11. april K. Rochowicz O. Nøsen R. Narum 12. april M. Bubiec M. Berntsen H. Bærheim 18. april A. Sanhueza A. Alfsen T. Lenartowicz 25. april K. Rochowicz T. Bourrec J. Jørgensen 2. mai M. Bubiec L.A. Waraas R. Narum 9. mai A. Sanhueza J. Marszalek H. Bærheim 16. mai K. Rochowicz M. Berntsen T. Lenartowicz 20. mai A. Sanhueza A. Alfsen J. Jørgensen 23. mai M. Bubiec T. Bourrec R. Narum 30. mai A. Sanhueza L.A. Waraas H. Bærheim 6. juni K. Rochowicz O. Nøsen T. Lenartowicz 13. juni M. Bubiec A. Alfsen J. Jørgsensen 20. juni A. Sanhueza J. Marszalek R. Narum 6

7 Måtte Gud selv fullføre det verk han har begynt i deg Jeg tror de fleste ser på det som en ganske stor sak når ens egne meninger blir akseptert av andre, når for eksempel en øvrighetsperson sier til deg ja, jeg tror det du sier er riktig. Slik er det på en måte med kandidaturet. Siden jeg for første gang meldte meg for biskopen og sa at jeg trodde jeg var kalt til å bli prest til den dagen når jeg blir gjort kandidat for ordinasjon, har det vært meg som har hevdet at jeg har et kall til å bli prest. Høsten 2000 reiste jeg til Allen Hall i London, til erkebispedømmet Westminsters seminar (pent plassert i Chelsea), for å begynne mine studier. De to første årene studerte jeg filosofi, samt en del introduksjonsfag, liturgi, kirkehistorie, latin og gresk. Det var i det andre året at jeg på en måte tok første steget på reisen, nemlig å bli utnevnt til lektor. Det er tre slike utnevnelser som gjøres iløpet av studietiden. Disse er ikke ordinasjoner eller vigsler, men kan vel sies å være en rest av det som før het de lavere vigsler. Den første er lektor, nummer to er akolytt og den siste er kandidat. Den første er ganske vanlig også i vanlig menighetssammenheng, at man utnevnes som lekter på årsbasis i sin egen menighet. Det å være akolytt tilsvarer nærmest det å være kirkelig assistent, og er i hovedsak en liturgisk tjeneste. Lektoren mottar et mandat til å lese Guds Ord (unntatt Evangeliet) i liturgiske forsamlinger. Han/hun presenterer intensjonene i forbønnene, leder sangen og deltakelsen av menigheten og underviser menigheten slik at den kan ta imot sakramentene på en verdig måte. En lektor har en spesiell kjærlighet for og kunnskap om Skriften som gjør seg blant annet utslag i omsorg for andre. Akolyttens oppgave kan være å assistere diakonen og prestene ved alteret. Han deler ut kommunion som hvilken som helst annen ekstraordinær kommunionsutdeler. Prestene kan be ham om å stille ut det Hellige Sakrament for tilbedelse, men kan ikke gi en sakramental velsignelse. Høsten 2003 skulle jeg ha mitt praksisår. Det er vanlig at man iløpet av de seks årene utdannelsen tar, bruker ett av årene i en menighet på fulltid. Jeg var så heldig at jeg fikk lov til å komme til Stavanger. I januar ble jeg invitert til å søke biskopen om å bli opptatt som kandidat til ordinasjon. Brevet skal skrives for hånd, slik det også er for lektorat og akolyttat, og biskopen sender skriftlig aksept. Kandidaturet markerer et veiskille. Biskopen tilkjennegir at det kallet jeg har ment å ha er ekte og at jeg nå skal forberede seg til ordinasjonen. I selve seremonien spør biskopen meg om min vilje til å fullføre forberedelsen til ordinasjon samt trofast tjene til Kristus og Kirken. En som er kandidat til ordinasjon, skal nå på en spesiell måte fostre sitt kall. Det neste steget er ordinasjon til diakonatet hvorpå man normalt året etter ber om ordinasjon til prest. AV RAGNAR LEER SALVESEN 7

8 jelder gså 004 8

9 Vi trenger personnummer Fra neste år av en vi pålagt å føre også personnummer i våre medlemslister. Dette har vi tidligere ikke hatt tillatelse til å føre i menighetsregisteret. Fra neste år av forlanges det at vi har medlemslister med navn, korrekt adresse og personnummer når vi søker om refusjon av kirkeskatten. Dette betyr i realiteten at de katolikker vi ikke har korrekte opplysninger på, ikke vil kunne telles med på listene våre. Deres kirkeskatt vil da egentlig bli et tilskudd til statskirken. Opplysninger om familien: (familienavn) Adresse; Postnr: Poststed: Telefon: Mobil: e-post: Følgende katolikker i familien: Vi har laget noen gule lapper som kan benyttes for å sende inn opplysningene. Disse er utlagt i kirken. Dersom en familie har flere medlemmer som er katolikker, kan opplysningene for resten av familien føres på baksiden av lappene. Opplysningene kan også ringes inn til menighetskontoret mandag til fredag kl til Nederst på denne siden finner dere et skjema som kan fylles ut og sendes eller leveres til kontoret, St. Svithuns gt 8. Navn: Personnummer; Navn: Personnummer; Navn: Personnummer; Navn: Personnummer; Navn: Personnummer; Navn: Personnummer; 9

10 Regnskap 10

11 Balanse 11

12 Menighetens årsmelding fortsetter Trang økonomi til tross Regnskapet for året 2003 viser et overskudd på kr Menighetsrådet har vedtatt at overskuddet skal avsettes til bilkjøp, EDBfornyelse og oppussing av tredje etasje i St. Svithuns gate 6. I St. Svithuns gate 6 regner vi med å kunne innrede to leiligheter som kan leies ut for å hjelpe til med nedbetalingen av den gjeld som menigheten har pådratt seg ved huskjøpet. Dette forutsetter godkjennelse fra kommunale myndigheter. I første omgang er det meningen å bruke vel kr til oppusningen, men vi regner med at det kan bli bruk for adskillig mer enn det. Den økonomiske utviklingen i 2004 vil vise hvor mange penger vi kan bruke til dette formål. Regnskapet viser ellers at der er liten økning i inntektene. Økningen er på ca. kr En del av dette, ca. kr , er økning i offentlige tilskudd. Allikevel er det et lyspunkt at faste gaver viser en god økning, fra litt under kr til kr Det viktigste med regnskapet er allikevel at vi har holdt budsjettpostene meget godt, noe som viser en korrekt budsjettering og god budsjettdisiplin. For 2004 kreves det at vi fortsatt er forsiktige i pengebruken, slik at vi kan forsøke å tilbakeføre penger til de byggefond vi lånte fra for å skaffe egenkapital i kjøpet av St. Svithuns gate 6. Kannikgt. 9 A/S Kannikgt. 9 A/S eies av Oslo Katolske Bispedømme. Selskapet eier og forvalter eiendommene Kannikgt. 9, 9A og Kannikgt. 11, og forvalter på vegne av menigheten Kannikgt. 9 B. Selskapet sørget i 2002 for fullstendig oppusning utvendig, inkludert nye takrenner. På grunn av disse store utgifter har selskapet for tiden en anstrengt økonomi. Et fellesmøte mellom styret og Oslo Katolske Bispedømme (OKB) representert ved kansellist Ulrik Sverdrup-Thygeson resulterte i nye vedtekter og en del nyttige avklaringer i forholdet mellom selskapet, menigheten og bispedømmet. Sproggruppene Den engelsktalende gruppen er organisert gjennom English Speaking Community i St. Svithuns menighet. Denne gruppen er relativt selvhjulpen med egen økonomi. Gruppen bidrar ved viktige og store gaver til menigheten gjennom sitt overskudd. Den har et eget styre ( ESC Board ) som møtes ca. hver måned. Den vietnamesisktalende gruppen er organisert gjennom Thomas Thien, der medlemskap er frivillig og gratis. Styret for Thomas Thien sørger for liturgi ved messen søndager kl , arrangerer fester og liturgier ved religiøse høytider, og fungerer som kontaktledd mellom prestene og de vietnamesisktalende i menigheten. Den filippinsktalende gruppen har en egen sanggruppe, og forbereder de store tradisjonelle liturgier blant annet gjennom novenaer i kirken, i tillegg til de månedlige feiringer med messe, kirkekaffe og møter. De øvrige sproggruppene har sin største aktivitet i forbindelse med messene på nasjonalsproget. U T V A L G E N E Menighetens utvalg har arbeidet godt i fjor, men bygningsutvalget er ikke kommet i gang. 12

13 for overskudd i 2003 Undervisningsutvalget har arbeidet spesielt med samordning av katekesen på norsk og engelsk, samt iverksatt sammenslåingen av den vietnamesiske og norske katekesen. Dette har krevd stor innsats ikke minst for å finne tilstrekkelig antall lærere til undervisningen. Det er også undervisningsutvalget som er ansvarlig for klasseturer og for evangelieforklaringen under høymessene Bygningsutvalget har fått ny leder, og skal påta seg arbeidet med å organisere ombygning av St,. Svithuns gt. 6, tredje etasje. De tidligere tannlegekontorer skal ombygges til leiligheter for utleie. Det er søkt kommunen om tillatelse til dette, men slik tillatelse en ennu ikke gitt. Caritas Stavanger har fortsatt sitt arbeide med forbønnstjeneste. I 2004 er Caritas Stavanger blitt bedt om å hjelpe til med organiseringen av kirkekaffen. Reidun (t.v.) og Stella hadde kirkekaffen 14. mars. Menighetsrådet har også bedt gruppen eventuelt påta seg ett eller to eldretreff i året i tillegg til de fire som nå arrangeres. Utvalget for barne- og ungdomsarbeide har arbeidet med OKB og Norges Unge katolikkers (NUK) barne- og ungdomsseminar, og vil forsøke å sette ut i livet intensjonene fra rapporten i samarbeide med prestene og menighetsrådet. Dette arbeidet pågår. Menighetens egen handlingsplan for barne- og ungdomsarbeidet er også oppe til revisjon. Økonomiutvalget organiserer menighetens budsjett og regnskap, og følger opp vedtak i menighetsrådet på dette område. Økonomiutvalget presenterer også de årlige budsjetter for menighetsrådet og holder kontakt med kommunen for tilskudd til aktiviteter. Liturgiutvalget er et rådgivende organ for sognepresten i liturgiske spørsmål. Utvalget har også som oppgave å organisere Domkirkemessene og andre liturgiske handlinger som foregår utenfor kirken. Avslutning Året 2003 har vært preget av forandringene i omlegningen av katekesen gjennom sammenslåingen av norsk og vietnamesisk katekese, og av arbeidet med å bygge opp ungdomsaktiviteter. Disse to området har menighetsrådet prioritert i Arbeidet har vært preget av god planlegning og dyktig gjennomføring, og er nå kommet inn i et positivt spor som bør fortsette. Menighetsrådet benytter anledningen til å takke ansatte, gjesteprester og de mange frivillige hjelpere for all innsats i dette året. Uten denne innsatsen hadde vi ikke kunnet klare å drive menigheten med all undervisning og alle andre aktiviteter. Stavanger, den 29. januar ROLF K. P. BOWITZ KÀRE BREMNES SOGNEPREST MENIGHETSRÀDETS LEDER 13

14 ECCLESIA IN EUROPA Del 3/3 6. Håpets Evangelium for et nytt Europa Det europeiske kontinents historie er merket av den livgivende innflytelse den har hatt av Evangeliet og det kan ikke være tvil om at den kristne tro tilhører, på en radikal og bestemt måte, fundamentet av europeisk kultur. Det moderne Europa, som har gitt det demokratiske ideal og menneskerettighetene til verden, har sine verdier fra sin kristne arv. Dagens Europa, der det er i en prosess for å styrke og bygge sin økonomiske og politiske union, lider av en verdikrise. Kontinentet har økte resurser, men gir inntrykk av at det mangler den energi som trengs for å underholde et felles prosjekt og for å gi sine innbyggere grunn til håp. Europa kalles til å gjenoppdage sin sanne identitet. Den Europeiske Union er under utvidelse. Alle mennesker som har felles arv har et kall til å ta del i den. Man må håpe at denne utvidelsen vil skje på en måte som respekterer alle folk, setter pris på deres historiske og kulturelle særtrekk, deres nasjonale identitet og alt det de nye medlemmene kan tilføre. Europa må bli et synonym til åpenhet. Byggingen av Europa De internasjonale institusjonene er viktige i arbeidet med å skape et nytt ansikt for et kontinent. Jeg vil spesielt nevne Organisasjonen for Sikkerhet of Samarbeid i Europa som arbeider for å sikre fred og stabilitet gjennom å beskytte og fremheve menneskerettigheter og enkeltmenneskets frihet. Andre er Europarådet og den Europeiske Menneskerettsdomstolen. Disse to institusjonene søker, gjennom politisk, sosialt, juridisk og kulturelt samarbeid, å bygge et fritt og solidarisk Europa. Til slutt 14 vil jeg nevne den Europeiske Union, med dets parlament, ministre og kommisjon, som foreslår en integrasjonsmodell som vil fullendes gjennom et eventuelt felles charter. Denne institusjonen har som mål å oppnå større politisk, økonomisk og monetær enhet mellom landene. I sitt mangfold og med tanke på deres egenart arbeider de europeiske institusjoner for kontinentets enhet og ikke minst er de tjenere for menneskeheten. Det er viktig at disse institusjonene og de enkelte stater anerkjenner også de sosiale institusjonene som inkludere Kirkene, de kirkelige grupperinger og andre religiøse organisasjoner. Da mange av disse eksisterte før man i det hele tatt snakket om et Europa, kan man ikke redusere dem til private grupperinger, men må anerkjenne at de handler med en spesiell viktighet. De europeiske institusjoner må sørge for former for sunt samarbeid med Kirkene og religiøse organisasjoner. Jeg appellerer til dem som lager den fremtidige europeiske grunnlov, slik at den vil inneholde en referanse til de religiøse og spesielt til den kristne europeiske fellesarv. Med respekt for den verdslige natur disse institusjonene har, ønsker jeg at tre elementer bør anerkjennes: at Kirkene og religiøse samfunn har selvråderett i forhold til sine statutter og overbevisning; at de spesielle identiteter og forskjellige religiøse konfesjoner respekteres og at det legges til rette for dialog mellom disse og den Europeiske Union; at den juridiske status som Kirkene og religiøse institusjoner allerede har gjennom lovgivning i de forskjellige medlemsland respekteres.

15 Kirken for det nye Europa Europa trenger en religøs dimensjon og dersom Herren ikke bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves (Salme 127,1). For at Europa skal kunne bygges på et solid fundament må man bruke de sanne verdier, grunnlagt i allmenn moralsk lov, som er skrevet i hjertet på enhver mann og kvinne. Den Katolske Kirke, som er Én og Universell, men tilstede i mangfoldet av kirkesamfunn, kan på en unik måte bidra til å bygge et Europa som er åpen mot verden. Den Katolske Kirke har en modell for enhet i et landskap av forskjellige kulturelle uttrykk. Den kan vise hvordan man samvittighetsfullt kan være medlem av et verdensomspennende samfunn med sine røtter i det lokale uten å være begrenset av det. Den kan også bidra med fokus på hva som forener utover det som skiller. Det Europa som må bygges som en union tvinger kristne mot en enhet slik at de kan være håpets sanne vitner. Styrkingen av enhet i Europa motiverer kristne til å samarbeide om integrering og gjenforening gjennom en teologisk, åndelig, etisk og sosial dialog. Kirkens invitt er ikke basert på en utopisk idelologi, men det tidløse frelsesbudskap proklamert av Kristus. Med den autoritet Kirken har fått fra Herren, gjentar hun, til dagens Europa: gi ikke etter for motløshet; gi ikke etter for måter å tenke og leve på som ikke har noen fremtid fordi de ikke bygger på Guds Ord! Europa, du står ved inngangen til det tredje årtusen, åpne dine dører til Kristus! Vær deg selv. Gjenoppdag dine opphav, gjenoppdag dine røtter. Gjennom århundrene har du mottatt den skatt som er den kristne tro. Den har grunnlagt ditt liv som et samfunn basert på prinsipper hentet fra Evangeliet, og spor av dette kan finnes gjennom dine nasjoners kunst, litteratur, tanke og kultur. Men denne arv hører ikke kun fortiden til; den er et prosjekt som skal realiseres, som skal gis videre gjennom fremtidige generasjoner fordi den har merket livet til de individer og folk som sammen har dannet det europeiske kontinent. Prestestudent Ragnar Leer Salvesen har laget denne forkortede utgaven av Ecclesia i Europa. Om Ecclesia in Europa Fire år etter den katolske bispesynoden for Europa i september 1999 har pave Johannes Paul sammenfattet synodens resultater i et sluttdokument, den 152 sider lange skriv Ecclesia i Europa (Kirken i Europa). At det har tatt så lang tid, skyldes delvis at han også har avventet beslutningen om en eventuell EU-utvidelse, og debatten rundt EU-forfatningen. Ecclesia in Europa er å forstå som et manifest for det nye Europa: En fremtidsplan som forplikter kontinentet på dets kristne identitet og som verdifellesskap, en oppfordring til åpenhet, og en påminnelse om det ansvar Europa må føle for sine egne borgere og for verden i sin helhet. (Fra Internett, 15

16 ST. SVITHUNS KATOLSKE MENIGHET ST. SVITHUNS GATE 8, 4005 STAVANGER. BANKKONTO: TLF , FAKS , E-post: HENVENDELSE TIL KONTORET : MANDAG - FREDAG KL PRESTENE TREFFES UTENOM KONTORTIDEN I FORBINDELSE MED HVERDAGS- MESSENE KL Web-side: MENIGHETENS PRESTER Rolf K. Pahle Bowitz, sogneprest Tlf rolf.bowitz@katolsk.no Simon Vo Hoang Phuong Linh Tlf simon.linh@katolsk.no Reidar J. D. I. Voith, kapellan Tlf reidar.voith@katolsk.no Prestestudent Ragnar Leer Salvesen, tlf ragnar.leer.salvesen@ katolsk.no GJESTEPRESTER For fillippinere: P. Nicolas V. Lagumbay Tlf / For de polsktalende: P. Mariusz Lewandowski Tlf For de spansktalende: P. Arne Marco Kirsebom Tlf For tamiler P. Jagath P. Gunapala Tlf SEKRETÆR Stella Skjold UNDERVISN.KOORDINATOR Rosalin Narum ORGANIST Zbigniew Slaby VAKTMESTERE Mietek Bubiec Lieu Van Nguyen MENIGHETSRÀD Kåre Bremnes, leder Tlf Minh Duc Nguyen, nestleder Tlf Kari Berle, sekretær Tlf Astrid Nitter Engen Tlf Jan Kåre Runestad Tlf Isabel Vetrhus Stangeland Tlf Vararepresentanter: Antoni M. Czajkowski Tlf Antoney M. Theophilus Tlf OKBS PASTORALRÀD Monica Ramse, representant Thomasz Lenartowicz, vararepresentant 16 UNDERVISNINGSUTVALG Rosalin Narum Anne Marie Tran Fiona Andvik P. Reidar Voith LITURGIUTVALG Le Van Lai Hans Bærheim Robbert Huster Marcus Marianayagam Violetta Henriksen Astrid Husebø P. Rolf Bowitz P. Reidar Voith ØKONOMIUTVALG Åse Liseth Ormøy Tlf Kåre Bremnes P. Rolf Bowitz BYGNINGSUTVALG Knut Kommedal, leder Turid Huster Wiik Le Van Dung KANNIKGT. 9 AS Mainolf Ramse, leder Tlf Marianne Fredagsvik Mauritz Rossavik Steinar Mæland Kristoffer Kommedal P. Rolf Bowitz Vararepr.: Henning Narum

17 Pavens bønneintensjoner April At det legges særlig vekt på solid forberedelse av prestekandidatene og videreutdannelse av prestene. At det kristne fellesskap må se hedningemisjon som tema til ettertanke og motiv for pastoral innsats. Mai At familien, grunnlagt på ekteskapet mellom mann og kvinne, må bli anerkjent som den grunnleggende enhet i det menneskelige fellesskap. At de troende, ved jomfru Marias moderlige forbønn, må se eukaristien som hjertet og sjelen i kirkens misjonsvirksomhet. Juni At de kristne stadig må være seg bevisst sitt ansvar for å vitne om Guds kjærlighet overfor enkeltmennesker og hele menneskeheten. At religionsfriheten, som er en grunnleggende menneskerettighet, må bli bedre respektert i Asia. ST. SVITHUN Menighetsblad for St. Svithuns katolske menighet, St. Svithuns gate 8, 4005 Stavanger, tlf Ansv. redaktør: Sogneprest Rolf K. Pahle Bowitz rolf.bowitz@katolsk.no Redaktør: Kari Berle, St. Svithuns gate 6, 4005 Stavanger, tlf kari.berle@c2i.net Fotograf: Ole Fredrik Søndenå Bladet sendes alle medlemmer i St. Svithuns menighet. Gis ut ca fem ganger årlig. Grafisk design og produksjon på Indesign: Redaksjonen Bildebehandling og trykking: Omega Trykk as Opplag: ca Ettertrykk tillatt ved kildeangivelse. Redaksjonen av dette nummer ble avsluttet 21. mars Neste nummer: Ca 17. juni. Frist for innlegg: Fredag 28. mai. 17

18 Leir er levende Kirke! Norges Unge Katolikker (NUK) arrangerer hvert år påskeleire og sommerleire for barn og ungdom i Norge. På våre leire står alltid Kristus, vår katolske tro og vårt fellesskap i sentrum. Alle som har vært på leir kjenner igjen følelsen av den levende Kirken. På leir blir vi virkelig ett med hverandre og Kristus. De ulike leirene for barn og ungdom har forskjellige temaer. Disse har som formål å støtte opp om vår vekst i troen og vårt liv som troende. Dette skjer delvis gjennom katekese, men fremfor alt gjennom ulike typer aktiviteter og lek, og gjennom fellesskap med andre unge katolikker en hel uke til ende. NUKs leire ledes alltid av et dyktig team, bestående av en leirsjef, en leirprest, samt ungdommer og voksne (over 18 år). Disse forbereder leiren sammen, innholdsmessig og praktisk, og gir sjenerøst av sin tid for at barna og de unge som kommer på leir skal få en best mulig opplevelse. En dag på barneleir. En dag på barneleir vil vanligvis begynne med morgenbønn, før man spiser frokost. Videre er det rydding av rom det rommet som kommer best ut av inspeksjonene gjennom hele uken får selvsagt en premie! Om formiddagen har man kanskje også en temaøkt, og lærer litt mer om troen. Så er det ut å leke i solen eller regnet. Ofte er fotball, bading, badminton og rød & blå blant de helt store slagerne ute. Etter lunsj fortsetter man kanskje med litt tema-arbeid, men da gjerne i form av gruppearbeid med forming, sang og drama som vanlige ingredienser. Med fritid, bading og uteaktiviteter går ettermiddagen fort. Kanskje man rekker en messe, eller litt vannkrig, og så er det middag. Etter en lang dag er mange slitne, men ikke helt klare for sengen! Da er det fint med noen flere fellesleker, natursti, spill og sang. Dagene rundes alltid av med en aftenbønn, ofte forberedt sammen med barna. Velkommen på leir! NUK arrangerer også leir for ungdom Tilbudet til ungdom består av påskeleire, samt juniorleir og ungdomsleir om sommeren. Juniorleir er for deg mellom 12 og 14 år, mens ungdomsleiren er for deg mellom 15 og 17 år. I år tilbys også en pilegrimsvandring for deg over 18 år; Sequela Christi en pilegrimsvandring i Kristi etterfølgelse. (FRA NUKS HJEMMESIDE) 18

19 Sommeren 2004 arrangerer NUK sommerleire for barn og ungdom: Barn Oslo/Øst 8-11 år 26. juni - 3. juli Mariaholm Barn Sør 8-11 år 19. juni 26. juni Stella Maris Barn Midt 8-11 år 19. juni 26. juni i Trøndelag Barn Nord 8-11 år 19. juni 26. juni i Nord-Norge Vestlandsleir 8-14 år 24. juni 1. juli Fredtun (Haugesund) Juniorleir år 26. juni 3. juli Sørlandet Ungdomsleir år 26. juni 3.juli Sørlandet Ministrantleir 8 år og eldre 8. august 15. august Mariaholm NUK informerer også om følgende tilbud sommeren 2004: Familieleir 30. juni 4. juli For mer informasjon kontakt: torvild.oftestad@katolsk.no eller NUK. Pilegrimsvandring til Nidaros 18 år juli 30. juli NB! Påmeldingsfrist 1. mars! Påmeldingsgebyr 500kr. Informasjon: ktywoniuk@yahoo.com eller egen hjemmeside. PÅMELDING TIL NUKs SOMMERLEIRE 2004: FRIST: 1. mai 2004 Send inn navn, adresse, fødselsdato og telefon nummer og hvilken leir du skal være med på til NUK (eller meld deg på på NUKs internettsider). Påmeldingsgebyr: 250 kr må betales for å bli meldt på leiren. Påmelding til: NUK, Akersveien 16a, 0177 OSLO Kontonummer: (NUK) NB! Merk innbetaling med navn og hvilken leir du skal på! 19

20 Biskopen på visitas i menigheten Biskop Gerhard Schwenzer kommer på kanonisk visitas til St. Svithuns menighet i forbindelse med fermingen 8. mai. Visitasen finner sted fredag 7. mai. Programmet ser slik ut: 08.00: Frokost 08.45: Laudes i kapellet 09.00: Møter med ansatte 12.00: Lunsj Gjennomgang av kirkebøker 14.00: Middag 16.30: Møte med menighetsrådet 17.30: Vesper i kapellet 18.00: Festmesse 19.00: Avslutningsfest i menighetssalen Festen legges opp som en stor fest med kulturelle innslag fra de mange av de nasjonaliteter som er representert i menigheten. Den blir åpen for alle. B-blad Returadresse: St. Svithuns katolske kirke St Svithuns gate Stavanger KATOLSK FORUM Søndag 18. april kl : Klostre og klosterliv i Norge anno 2004 v/dr. theol. Else-Britt Nilsen O.P., fra Sta. Katarinahjemmet i Oslo. Foredraget holdes i menighetssalen, St. Svithuns kirke, inngang fra St. Olavsgaten og kirkens gårdsrom. Entré: Voksne kr. 50,-. Barn, ungdom, pensjonister kr. 25,-. 20