ST. SVITHUN. Nr 3 juni juli august 2005

Transkript

1 Nr 3 juni juli august 2005 ST. SVITHUN Menighetsblad for St. Svithuns katolske kirke, Stavanger Gjør våre hjerter brennende når du taler, slik disiplene opplevde da de møtte Jesus på veien til Emmaus og gjenkjente ham da han brøt brødet, var temaet for barnemessen søndag 10. april klokka 11. Mange barn ville være med til inngangen og bære frem lys som Monica Ramse (bak t.v.) hadde tent for dem. Oppe ved alteret satte barna de tente lysene i hjertefasong på et bord for å bli mint om at også deres hjerter brenner for Jesus, og at vi må være gjestfrie mot alle slik Jesus var.

2 Messefeiring på Jørpeland Lørdag 9. april var det katolsk messe i Jørpeland kirke om ettermiddagen. Omlag 30 deltakere deltok i messen, feiret av sogneprest Bowitz i den vakre kirken. Etter messen serverte de fremmøtte både varm og kald mat, kaffe og brus i siderommet. Elida Marie (11) t.h. og Nora Therese (8) Sageidet og Kine Helland (10) t.v. satt på første benk, og Elida Marie samet inn offerpengene. VALG AV NYTT MENIGHETSRÅD Søndag 4. september blir det avholdt valg av representanter til nytt menighetsråd. Valgurner vil stå bak i kirken de to foregående søndagene, 21. og 28. august. Kandidatene blir presentert i menighetsbladet som kommer ut i august, og ved oppslag. Dersom noen skulle ha forslag til kandidater, taes dette imot med glede. Forslagene gis til valgkommitéen: Margareth Johansen, tlf , Jan Kåre Runestad, tlf , eller Kirsten Johannesen, tlf

3 ST. SVITHUNS MENIGHETSBLAD St. Svithuns gt. 8, 4005 Stavanger INNHOLD NR På Jørpeland Side 2 Sommerferie Side 3 Takk fra Pål Side 7 Råd og tips for et aktivt trosliv Side 8 Phu og Pål innsatt som akolytter Side 10 Mane Nobiscum Domine Side 12 Bønneintensjoner Side 17 Høstens troskurs Side 18 Konfirmasjonen i Petrikirken 7. mai Side 19 Fra prestens penn.. Sommerferie Kjære venner! Sommeren står for døren, og det første halvår av 2005 er tilbakelagt. I siste skoleår har vi hatt et stort kull å undervise, og vi har fortsatt med to grupper som går hver sin lørdag. Jeg takker alle som har bidratt til både den norskspråklige og den engelskspåklige undervisningen. Til sammen har vi hatt omkring 450 barn og mer enn 50 lærere i sving i katekesen. Dette viser at religionsundervisningen uten sammenligning er den største enkeltoppgave i menigheten utenom messefeiringen. Vi er allerede i full gang med å planlegge neste skoleår, og jeg ber alle som kan tenke seg å bidra som hovedlærer, hjelpelærer eller assistent å si ja dersom de blir spurt. Det er også mulig å melde seg til koordinator for katekesen, Rosalin Narum. Mange reiser bort i sommer: på ferie, til hjemlandet eller for å besøke slekt og venner i inn- og utland. Jeg minner om at kirkeplikten gjelder også når man er på ferie, dersom dette er praktisk mulig. Besøk gjerne kirker som ligger litt utenfor allfarvei, eller kirker dere ikke har vært i før. Ikke bare er det interessant å se hvordan andre menigheter fungerer, oppleve messen på andre språk, og vise sin katolske tilhørighet, men det er også en anledning til å stoppe opp i hverdagen og samle seg, sammen med venner og familie, omkring det som er viktig i den kristne kirke: fellesskapet omkring Herrens Ord og Herrens bord. La oss alle bruke ferien i år til å praktisere vår tro og til å utvikle vårt bønneliv. Jeg ber Gud velsigne dere alle. 57 ungdommer reiser til Köln Side 20 God sommerferie! ROLF BOWITZ SOGNEPREST 3

4 SØNDAGSMESSER Lørdag kl norsk Søndag Kl engelsk Kl høymesse Kl høymesse 1. søndag i måneden Kl spansk (ikke juni, juli, august) Lørdag kl 17.00: Messe i Egersund (ikke juni, juli, august) 2. søndag i måneden Kl familie/barnemesse Kl vietnamesisk Kl polsk (ikke juni, juli, august) 3. søndag i måneden Kl Ungdomskatekesemesse (ikke juni, juli, august) 4. søndag i måneden Kl tagalog/filippinsk UKEDAGER Kl : Messe. SAKRAMENTSTILBEDELSE Torsdag etter messen, ca. kl Fredag etter messen (vietnamesisk) SKRIFTEMÀL Efter hverdagmesser eller efter avtale med prestene. Hva skjer i St. Svithun? NB! Ingen messe kl i juni, juli og august. Ingen messe i Egersund eller Jørpeland til august/september. Søndag 12. juni 11. søndag i kirkeåret år A Ev: Matt 9, 36-10,8 Kl 18.00: Messe på polsk (unntak!) Tirsdag 14. juni Kl 9.00: Eldretreffs tur til Høle Søndag 19. juni 12. søndag i det alminnelige kirkeår, år A. Ev. Matt 10, Onsdag 22.juni Rosenkransandakt etter messen Søndag 26. juni Høytid for apostlene Peter og Paulus, år A. Ev. Matt 16, Kl 13.00: Messe på tagalog Onsdag 29. juni Rosenkransandakt etter messen JULI Søndag 3. juli 14. søndag i det alminnelige kirkeår, år A. Ev: Matt 11, Ekstrakollekt til byggefondet Onsdag 6. juli Rosenkransandakt etter messen Søndag 10. juli 15. søndag i det alminnelige kirkeår, år A. Ev: Matt 13, 1-23 (eller 1-9) Kl 13.00: Messe på vietnamesisk Onsdag 13. juli Rosenkransandakt etter messen Søndag 17. juli Høytid for St. Svithun, Ev: Matt 24, Onsdag 20. juli Rosenkransandakt etter messen Søndag 24. juli 17. søndag i det alminnelige kirkeår, Ev: Matt 13, (eller 44-46) 4

5 Hva skjer i St. Svithun? Onsdag 27. juli Kl Rosenkransandakt etter messen Søndag 31. juli Høytid for Olav den Hellige Olsok, Ev: Matt 16, AUGUST Onsdag 3. august Rosenkransandakt etter messen Søndag 7. august 19. søndag i det alminnelige kirkeår, Ev: Matt 14, Ekstrakollekt til byggefondet Mandag 8. august Avreise til verdensungdomsdagene i Köln Onsdag 10. august Rosenkransandakt etter messen Søndag 14. august Høytid for Jomfru Marias Opptagelse i Himmelen, Ev: Luk 1, Onsdag 17. august Rosenkransandakt etter messen Torsdag 18. august Kl Spansk korøvelse Søndag 21. august 21. søndag i det alminnelige kirkeår, Ev: Matt 16, Forhåndsstemming til VALG AV NYTT MENIGHETSRÅD Mandag 22. august Hjemkomst fra verdensungdomsdagene i Køln Onsdag 24. august Rosenkransandakt etter messen Torsdag 25. august Kl Menighetsrådsmøte Lørdag 27. august Kl Flerkulturell fest Katekesen starter, gruppe 1. 5 Søndag 28. august 22. søndag i det alminnelige kirkeår, Ev: Matt 16, Kl Messe på tagalog Kl Messe på engelsk Forhåndsstemming til VALG AV NYTT MENIGHETSRÅD Onsdag 31. august Rosenkransandakt etter messen SEPTEMBER Torsdag 1. september Kl Spansk korøvelse Lørdag 3. september Kl Messe i Egersund Kl Vietnamesisk bønnegruppe i kapellet Søndag 4. september 23. søndag i det alminnelige kirkeår, Ev: Matt 18, Ekstrakollekt til byggefondet VALG AV NYTT MENIGHETSRÅD Den flerkulturelle festen arrangeres i menighetens lokaler lørdag 27. august kl Sett av dagen allerede nå! Mer informasjon i neste menighetsblad og på oppslag. Kirkekaffen i høst Liste for høstens kirkekaffe er satt opp i menighetssalen. Skriv dere på så snart som mulig!

6 Døpte Vi gratulerer med dåpen: 29. januar: Tina Nguyen Moen, 26. mars: Thuy Thi Ngoc Nguyen, 26.mars: Thao Thi Ngoc Nguyen, 26. mars: Thanh Thi Ngoc Nguyen, 26. mars: Ut Sam, 3 april: Christel Kylie Stangeland, 16. april: Sindre Hauken, 21. april: Izabelle Bjermeland, 29.april: Lucas Pham, 30. april: Lillian Le, 8. mai: Hong Nhung Le, 8. mai: Kevin Bao Le. Viede 18. februar: Hue Van Nguyen og Ut Sam, 30. april: Philip Martin McDermott og Beth Marielle Krüger. Førstekommunion Søndag 8. mai Kl Engelsktalende barn Sangini Nissana Weerasinghe, Rohan Muditha Ayoddaya Weerasinghe, Thomas Cuthbert, Anthony Brooks Førstekommunion Lørdag 28. mai Kl 10.30: Gruppe 1 Zeth Nicole Baguio, Dennis Bui, Kim Huyen Bui, Dennis Eikeskog, David Grande, Fredrick Niklas Hansen, Marian Le, Randi Melberg, Sissel Melberg, Mark Bao Nguyen, Tony Huu Phoc Nguyen, Marie Vy Thy Pham, Thomas Phi Bao Pham, Theresa Kristin Pilz, Hertik Santhia, Camilla Sobon, Henning Ta, Elisabeth Tran, Johnny Phi Tran, Khiem Martin Tran, Sandra Ørnholt Kl 13.30: Gruppe 2 Coleen Basubas, Marlen Fjotland, Simona Ghebreiesus, Jason Thue Hoang, Sylvia Jesuthasan, Tonja Joseph, Erik Norvald Kristiansen, Mario Matic, Thomas Molumby, Kim Tan Nguyen, Thi Ngoc Thuy Nguyen, Andreas Ormøy, Kha Lillian Nhi Pham, Nora Therese Sageidet, Hans Eik Sageidet, James Sunde, Huy Truc Erik Truong, Khangi Henry Vu Tjenester i høymessene Dato Verter Lektor Kom. utd. 19. juni K. Rochowicz O. Nøsen R. Narum 26. juni B. Bubiec K. Nes T. Lenartowicz 3. juli S. Gardstøl M. Berntsen H. Bærheim 10. juli A. Sanhueza J. Marszalek J. Jørgensen 17. juli M. Bubiec K. Nes T. Lenartowicz 24. juli K. Rochowicz O. Nøsen R. Narum 31. juli S. Gardstøl A. Alfsen H. Bærheim 7. august A. Sanhueza J. Marszalek J. Jørgensen 14. august S. Gardstøl M. Berntsen R. Narum 21. august M. Bubiec L. A. Waraas H. Bærheim 28. august K. Rochowicz K. Nes J. Jørgensen 3. september A. Sanhueza T. Bourrec T. Lenartowicz Dersom noen er bortreist på grunn av ferie, bes andre om melde seg som vikarer. 6

7 Takk for meg Kjære menighet Min ferd går nå videre til Roma. I juli og september skal jeg være der for å lære italiensk før studiene begynner i oktober. I august skal jeg til Köln på verdensungdomsdagene hvor vi i tillegg til å møte hundretusener av unge katolikker, også skal feire messe sammen med den nye paven. Det blir en stor opplevelse! Det er vanskelig å finne ord for å kunne tilkjennegi den dype takknemlighet jeg føler etter å ha fått leve og jobbe i denne menighet det siste året. Jeg takker Gud for alt han har gitt meg gjennom å kalle meg hit til St. Svithuns menighet. Jeg takker ham fordi han ved å kalle meg hit har gitt meg muligheten til å bli kjent med så mange av mine brødre og søstre fra alle verdens land - mennesker som jeg ikke kjente fra før. Vår Far i himmelen gir oss ikke alltid det vi vil ha, men alltid det vi trenger og det han vet er best for oss. Å få være sammen med dere dette året har styrket min tro på Gud og hans Kirke. Deler av min tro, som tidligere bare har vært mer på begrepsstadiet, har Han i år gjort levende for meg. Det kan av og til være vanskelig å forstå og tro at Kirken virkelig er et synlig tegn på Guds rike midt i blant oss og at en menighet skal være Jesu Kristi ansiktstrekk utad, som biskopen sa i sin konfirmasjonspreken. Men det er ikke tilfellet her i St. Svithuns menighet. Ser man på menigheten her, oppdager man hvordan Gud gjennom sin Kirke kaller alle til å være ett. I Kirken blir vi ett i Kristus uansett hvor vi kommer fra eller hvor gammel vi er. Etter å ha fått vært sammen med så pass mange av dere det siste året er ikke dette lenger tomme ord, for jeg har sett og forstått at dette er en realitet: At menigheten her virkelig er en kanal for Guds kjærlighet til verden må man være blind for ikke å se. Tusen takk for all forbønn, alle oppmuntrende ord og all den kjærlighet jeg har blitt tatt imot med. Dere vil alltid forbli i mine bønner. PÀL BRATBAK Velkommen til katekesestart 27. august Katekesen tar en lang velfortjent sommerferie nå, og starter opp igjen den 27. august med gruppe 1. Brev blir sendt hjem som vanlig i løpet av sommeren. Det er utrolig mange barn som står på listene våre, og antall barn øker stadig. Neste uke blir det sendt ut 64 brev til alle som skal begynne på skolen til høsten. De blir invitert til å komme til messen kl eller kl den 12. juni for å motta et hefte som heter Vi går i kirken. Heldigvis har vi to messer slik at det blir plass til alle som kommer den dagen. Noe annet vi også kan glede oss over, er at det blir mange som skal forberede seg til å motta sakramentene neste vår. Antall barn som skal motta den Første Hellige 7 Kommunion neste år blir nokså likt i år. Når det gjelder konfirmanter som har forberedelse over to år, altså i 9. og 10. klasse, vet vi ikke nøyaktig hvor mange som vil melde seg på undervisning i 9. klasse til høsten, men det vil være et sted mellom 30 og 40, og det er allerede 39 konfirmanter i 10. klasse. Takk Vi vil gjerne takke alle kateketer som har stilt opp gjennom skoleåret. Det er utrolig mye arbeid som blir lagt ned i katekesen, og det er en stor glede å se at så mange barn kommer til undervisning. Ha en god sommer! UNDERVISNINGSUTVALGET

8 ER DU KATOLIKK OG BOR LA RÅD OG TIPS FOR ET AKTIVT TROSLIV (fra brosjyre fra OKB) Det er mange katolikker i Norge som bor langt fra nærmeste sted hvor de kan gå til katolsk messe. Ofte er det store avstander slik at reisen kan ta svært lang tid. Eller det er ikke offentlig kommunikasjon som passer med messetidene. Det er likevel viktig at man prøver å holde troen levende, og at man stadig husker på at enhver familie er en huskirke. Det er mye man kan gjøre sammen med barna, og det er mye voksne kan gjøre ved å organisere enkle møter. Markér søndagen Selv om man er alene katolikk på et lite sted, kan man ha Bibel og messebok tilgjengelig og lese gjennom søndagens messe. Man kan sette av litt tid for seg selv, og ha en åndelig kommunion samtidig som det feires messer i de katolske kirkene langt borte. Enda bedre er det om flere kan møtes på denne måten. Alle årets messetekster står i Broen nr. 6 for hvert år. Har man tilgang til internett, kan man lese gode prekener, for eksempel på (engelsk og spansk) eller (engelske dominikanere). Det finnes utrolig mange steder. Start en kirkelig forening Det flere grunner til å organisere kirkelige foreninger. De kan avlaste sogneprestene for mye av det praktiske arbeidet med å organisere messer på messestedene, ved at lokale lekfolk kan ta seg av det meste, men de kan også oppmuntre lekfolk til å føle samhørighet og kanskje få dem til å organisere andre ting som katekese for 8 barna, foredrag, turer osv. Dette betyr at man kan samle de katolikker man kjenner, velge et styre, gi foreningen et navn (for eksempel St. Josef katolske kirkeforening) velge et program, og arrangere møter, foredrag, rosenkransandakter, novener. Biskopen og sognepresten skal informeres, og sognepresten bør selvfølgelig kunne delta. Man kan undersøke hos kommunen om det er økonomiske midler å søke på, det er det ofte, og vil man arrangere foredrag, kan man få økonomisk støtte ved å bli et lag i Norske kirkeakademier (tverrkirkelige). Du kan: 1. Søke støtte til studiesirkler, foredrag, etc. fra Norske Kirkeakademier, Postboks 1043 Sentrum, 0104 Oslo, Tlf Kulturetaten i kommunen har som regel midler til flernasjonalt arbeid, og katolske grupper er i dag nesten automatisk flernasjonale. 3. Finne fond og legater som støtter arbeid i foreningen eller sosiale arrangementer. Messestedene Egersund og Jørpeland kunne for eksempel egne seg som sentrum for private kirkelige foreninger. Katekese for barna Ofte kan det være praktisk umulig for barna å følge katekesen i kirken. Foreldre kan kanskje også føle seg usikre på å undervise selv. Bispedømmets kateketiske senter har utarbeidet lærebøker i katolsk tro for alle klassetrinn. De fleste har lærerveiledning. Disse kan også brukes av foreldre for sine barn eller for små lokale barnegrupper. Bøkene har disse titlene:

9 NGT FRA SOGNEKIRKEN? Gud kaller meg og Å skrifte, hva er det? (2. klasse) Min første kommunion (3. klasse) Kom og se (4. klasse) Nærmere Deg (5. klasse) Legg ut på dypet (6. klasse) Følg meg (7. klasse) Jeg er Alfa og Omega (8. klasse) Jeg er med dere. Fermingsbok (9. klasse) Mål og mening. Fermingsbok (10. klasse) I tillegg har kateketisk senter en del idéhefter for familier og bøker for barn under skolealder som de kan se på sammen med foreldrene. Det også solide katolske barnesider på engelsk på internett, for eksempel Og Eternal Word Television Network har egne barnesider, se Du kan kontakte: Kateketisk senter, Akersv. 16, 0177 Oslo, Tlf , eller Ministranter Mange barn ønsker å være ministranter, og mange foreldre synes det er hyggelig å se at barna engasjerer seg i messen. Selv om du bor langt fra sognekirken, kan det være at presten holder messe på et messested som ikke er så veldig langt unna. Snakk med presten om barna kan få være ministranter på disse messene. Det finnes også et hefte fra Kateketisk senter: Veiledning for ministranter. Denne er beregnet på steder der det finnes en katolsk kirke, men passer for messesteder også. Ministrantutvalget er en gruppe ministranter fra flere menigheter i Norge som bl.a. reiser rundt til menigheter og holder kurs/helger for ministranter og 9 arrangerer ministrant NM. E-postadressen deres er mu@katolsk.no De har også en hjemmeside, adressen til denne er: http: //ministrant.katolsk.no Sommerleirer for barn Norges Unge Katolikker (NUK) arrangerer hvert år leirer for barn i mange aldersgrupper på ulike steder i Norge. Dette er en god anledning for katolske barn til å bli kjent med andre barn i samme situasjon. Du kan kontakte: NUK, Akersv. 16, 0177 Oslo, Tlf , eller NUK har også barneside hvor bladet Arken ligger der er mye stoff for foreldre i forbindelse katekese: selected=eb&_page_title=ressurser- ARKEN%20-%20for%20barn Messer på tvers av sognegrensene Noen messesteder ligger i utkanten av et sogn og det kan være nærmere for katolikker fra nabosogn å dra dit enn å dra til sin egen sognekirke. Farsund og Egersund er et eksempel på det. Vet du om kommuner med flere katolikker der det kunne etableres nye messesteder? Ta kontakt med sognepresten. Kirkeskyss Hvis du bor ikke altfor langt fra sognekirken, men synes det er for slitsomt å kjøre alene eller for tungvint å bruke offentlig kommunikasjon, kan det være andre katolikker i nærheten som tenker likt. Spør presten om det er andre i din kommune eller med ditt postnummer, så går det sikkert an å finne en ordning med å kjøre sammen og dele på utgiftene.

10 AKOLYTTENE PHU OG PÅL: 6. mai ble prestestudentene Nguyen Thanh Phu og Pål Bratbak innsatt som akolytter av vår biskop, Gerhard Schwenzer SS CC. Begge ble innsatt som lektorer for et år siden. Det var mange fremmøtte i kirken og senere på kirkekaffen som lykkeønsket de to med dette nye skritt på veien mot prestevielsen. På bildet t.v. ser vi Phu sammen med hans far Nguyen Thanh Chau (t.h.) og p. Le Hong Phuc fra Stavanger som nå er sogneprest i Tønsberg. Pål og Phu tok et skritt videre mot prestevielsen Vår prestestudent i praksis, Pål Bratbak og hans medstudent Nguyen Thanh Phu (som har sin praksis i London) ble innsatt som akolytter fredag 6. mai under messen kl Det var biskop Gerhard Schwenzer som feiret denne messen i St. Svithuns katolske kirke dagen før konfirmasjonen i Petrikirken. Det var mange fremmøtte i kirken og senere på kirkekaffen som lykkeønsket de to med dette nye skritt på veien mot prestevielsen. For 40 år siden ble ritualene frem mot prestevielsen sterkt forenklet efter ønske fra konsilfedrene under Det Annet Vatikankonsil. Veien mot prestevielsen bestod inntil da av flere stadier, og de lavere vielser var lektor, akolytt, dørvokter, eksorsist og subdiakon, før man fikk motta de høyere vielser som diakon, prest og eventuelt biskop. Nå er alle vielser frem til diakonvielsen fjernet, og erstattet av en innsettelsesseremoni. Det er denne 10 innsettelse som akolytt som ble foretatt av biskopen fredag 6. mai, her i Stavanger. Hva er en akolytt? En akolytt (eller ministrant) er en som hjelper til under messen. Hans oppgave er å assistere presten og diakonen. Ordet kommer fra et gresk ord som betyr en medhjelper eller en som følger efter (presten). Deres oppgave var opprinnelig å tenne lysene på alteret og så bære dem i prosesjon med evangelieboken. Allerede før år 200 finnes det henvisninger til denne tjenesten i den tidlige Kirke. Blant akolyttenes oppgaver var også å forberede vin og vann til messeofferet og ellers hjelpe dem som feiret messen. I så måte kan man si at ministrantene i dag har overtatt akolyttenes rolle. Enkelte steder kalles også ministranter, særlig de eldste, for akolytter. Akolyttene får på en særlig måte del i Kirkens tjeneste. Denne tjeneste har eukaristien som høydepunkt og livskilde.

11 Påls mor Karin Bratbak, p. Paul McGinn, rektor ved presteseminaret Allan Hall i London, Påls søster Cecilie og Pål Bratbak under kirkekaffen etter akolyttmessen. Det er gjennom eukaristien at Guds folk blir oppbygget, får næring og vokser. Som medhjelper for prestene og diakonene er det derfor en viktig oppgave som utføres av akolyttene. Akolyttene blir av biskopen under innsettelsesmessen oppfordret til å strebe efter å bli likedannet med den korsfestede og oppstandne Herre. De bør oppleve sin tjeneste enda dypere og inderligere ved daglig å ofre seg til Gud som et åndelig offer, Gud velbehagelig gjennom Jesus Kristus. De skal særlig komme ihu det bud Herren selv gav apostlene ved den siste nattverd: Elsk hverandre som jeg har elsket dere! Når der ikke er diakon tilstede, kan akolyttene bringe kommunion til de eldre, syke og fengslede, og andre som ikke kan komme til Kirken. Han kan også hente sakramentet i tabernakelet og sette det tilbake på plass igjen. De oppmerksomme kirkegjengere har allerede sett at prestestudentene allerede utfører en rekke av disse oppgaver. Det er fordi man kan fungere som akolytt uten å være formelt innsatt som det, slik Pål og Phu blir fredag 6. mai i vår kirke. ROLF BOWITZ Pilegrimsreisen i Paulus fotspor utsatt til høsten Pilegrimsreisen i Paulus fotspor er utsatt til tirsdag oktober Turen er gjort litt mindre og kortere og blir til en langt lavere pris enn den planlagte turen i mai/juni i år. Interessen for Pilegrimsreisen i Paulus fotspor var svært stor, men mange syntes den ble for dyr. Vi har tatt bort cruiset i Egeerhavet til Ephesos, men vi beholder alle byene på det greske fastlandet som Paulus besøkte under sin andre misjonsreise: Philippi, Thessaloniki, Beroia, Athen og Korinth, samt klostrene i Meteora. Hoteller og reiseprogram for denne delen av turen blir dermed som før og som vi har 11 beskrevet i nærmere detaljer på våre internett hjemmesider, bergen.katolsk.no/paulus/ Dom Alois vil som før være valfartsprest. Enkelte har gitt uttrykk for skuffelse over at den store reisen med cruiset til Ephesos, Patmos, Santorini, Kreta og Mykonos ikke lot seg gjennomføre. Vi planlegger derfor å ta dette cruiset med et par dagers ekstra besøk i Tyrkiet ved en senere anledning, og dersom vi får det til. Interesserte bes som før henvende seg til Leif Johan Mo, Globe Travel, Olav Kyrresgt Bergen Tel e-post: post@globetravel.no

12 Bli hos oss, Herre! (Lukas 24,29) Mane Nobiscum Domine Foredrag ved Pastoralrådets møte på Mariaholm våren 2005, av p. Arne Kirsebom SS.CC. Kilde: Katolsk.no. Foredraget er noe forkortet og bearbeidet. Flere ganger de senere år har pave Johannes Paul II valgt å utrope tematiske år. Bakgrunnen er hans ønske om å hjelpe oss til å fornye vårt kristenliv og vårt forhold til vår Herre Jesus Kristus. Særlig knyttet til den historiske hendelsen at vi er gått over fra det annet til det tredje kristne årtusen. I forveien for det store jubelåret 2000 utropte han tre spesielle år for å hjelpe oss til å forberede oss til jubileet. Disse hadde som tema de tre personene i treenigheten, Fader, Sønn og Hellig Ånd. Erfaringene av å ha slike spesielle tematiske år i Kirken har vel vært så gode, at paven har vendt tilbake til dette. I forbindelse med sitt 25 års jubileum som pave, utropte han et rosenkransens år i Det er nok et uttrykk for pavens dype tilknytning til Maria og hans takknemlighet for hennes moderlige forbønn i hans tunge embede. Året gikk fra oktober 2003 til oktober Oktober var måneden paven ble innsatt som pave i Etter rosenkransens år besluttet så paven at det neste året skulle være et eukaristiens år, et år som vi snart er kommet halvveis inn i. Man kan forstå eukaristiens år som en klar stigning, men også et høydepunkt, etter rosenkransens år. Det annet Vatikankonsil definerte eukaristien som kilde og høydepunkt i Kirkens liv (Lumen Gentium 11) Som en forberedelse til å leve det eukarisitiske året, gav Paven ut encyklikaen Ecclesia de Eucharistia den 17. april 2003 og det apostoliske brevet Mane Nobiscum Domine den 7. oktober Nytestamentlig bakgrunn 1 Helt siden vår Herre Jesus Kristus tok brødet og vinen i nattverdssalen før sin lidelse og død og sa at dette er hans legeme og blod over dem, før han delte det ut til disiplene med bønnen om at de måtte gjøre det til minne om ham, har nattverden eller eukaristien hatt en sentral plass i Kirken. Fire tekster beretter om innsettelsen av eukaristien i Det nye Testamentet. Disse utgjør to par tradisjoner: Matteus 26,26-29 og Markus 14,22-25 som det ene paret og Lukas 22,15-20 og 1. Korinterbrev 11,23-26 som det andre. Fra Johannes bør man trekke til kapittel 6 om Herren som Livets brød og kapittel 13 om fotvaskingen for å fordype temaet teologisk. I tillegg bør man se på de måltid Herren holdt, fortrinnsvis med syndere, men også mettingen av den store mengden, på sin vei til Jerusalem og de måltid han holdt med disiplene etter oppstandelsen. Intet av dette er tilfeldig, men alt ledd i forkynnelsen av Guds rikes og den nye tids komme. Ved å spise med synderne, understreker Herren Guds barmhjertighet. Måltidet blir et tegn på forsoning. Herren brøt med gjengse forestillinger og førte inn nye verdier. Gud møter mennesket med tilgivelse. Den siste nattverden må forstås i lys av dette, men spesielt i Herrens hengivelse på korset. Den er høydepunktet i Guds rikes komme, både eskatologisk og frelsesmessig. Et måltid til alles frelse. Mer enn noen gang blir Herrens ønske om å søke det fortapte/ synderne tydelig. Samtidig skapes et nytt fellesskap rundt ham hvor fotvaskingen understreker holdningen medlemmene skal ha til hverandre: vi er hverandres tjenere. Måltidene med den oppstandene forteller oss at i eukaristien er den levende oppstandene nærværende. Når de kristne

13 feirer minnet om eukaristien, er det ikke bare minnet om den historiske hendelsen, men også møtet med den levende og nærværende Herre, samt håpet og lengselen etter hans endelige gjenkomst. Eukaristien i de første menigheter og også den siste nattverden har sitt utgangspunkt, ikke bare i Kristi liv og død, men også hans oppstandelse. Eller sagt på en annen måte: Herrens oppstandelse er den definitive kilden for den etterfølgende kirke. Uten oppstandelsen ville det ikke vært noen eukaristi. Kristi liv og død kunne ha vekket disiplenes ønske om å minnes ham, men bare oppstandelsen kan gjøre Herrens nærvær i eukaristien mulig. Apostlenes Gjerninger nevner ikke direkte at brødsbrytelsen er den oppstandenes nærvær. Men den lar oss forstå at brødsbrytelsen skjer i glede over oppstandelsen. Spesielt blir det tydelig når det snakkes om oss som spiste og drakk med ham efter at han var oppstanden (se 10,40-42). Tydeligere blir dette i historien om de to disiplene på vei til Emmaus (Lukas 24,13-35). Den er et bilde på den oppstandenes ledsagelse av det kirkelige fellesskapet. Herren blir gjenkjent i brødsbrytelsen. Den siste nattverden er nær knyttet til påskehendelsen. For den tidlige kirken var det også klart at den forstod eukaristien som en påskefeiring, til minne om den nye pakten der påskelammet ofres til frelse for alle mennesker. Under måltidet tyder Jesus sin død som det tydeligste tegnet på Guds rikes komme. Han visste han ville komme til å gi sitt eget liv. Rikets komme er den endelige dom over verden. Forskjellige elementer fra den siste nattverden indikerer dette: henvisningen til påskelammet, til den lidende tjener, utgydelsen av blodet, skillet av brød og vin, legeme og blod som viser til den voldsomme døden. Nattverden er et avskjedsmåltid like før Guds rike bryter inn. Det er ikke bare minne, men profeti om noe som kommer. Bringer håp om en fullstendig ny begynnelse, en definitiv frigjørelse som når sin fullendelse i Herrens lidelse, død og oppstandelse. Skjedd en gang for alltid, blir den nærværende sakramentalt i eukaristien. Gestene over brødet og vinen sammen med ordene Jesus bruker har en realsymbolsk betydning og foregriper hengivelsen av hans eget liv for sine egne til verdens frelse. I utdelingen av brødet og vinen skjer Kristi hengivelse til den universelle frelse som gjør det mulig for alle mennesker å bli tatt inn i Guds rike. Det nye Testamentet forstår hele Jesu liv som en proeksistens, dvs. som et liv for andre. Sonofferet som Kristus lider ved sin død på korset, åpner for en fullstendig kommunikasjon med en radikal ny mulighet til å bli og være overfor Gud. Allerede i Det gamle Testamentet ble ens egen død forstått som soning for ens egne synder og martyrenes død er forstått som soning for de andres synder. I Det nye Testamentet får tanken om soning en helt ny betydning. Nå er soning åpningen for en ny mulighet til å eksistere foran Gud og forholde seg til Gud på. Dette fordi Kristus har forsonet oss en gang for alltid å gi sitt liv på korset; et offer gitt en gang for alle. Kristi hengivelse til sine disipler i brød og vin er en forhåndshandling av den kommende hengivelse på korset i kjærlighet for å forsone alle mennesker med Gud. Gud Fader ønsker at alle mennesker finner frelse og dette blir virkelig i Herrens hengivelse. Mennesket kan nå tre inn i en ny relasjon til Gud og til hverandre. Eukaristien gjør dette sonofferet nærværende for oss og fornyer vår kommunion med hverandre og med Gud. I feiringen av eukaristien lar Kristus oss delta i den nye og eskatologiske pakten og fornyer vårt kjærlighetsforhold til Gud Fader og Den hellige Ånd. Eukaristien er en permanent gave for forsoningen og den fornyede kommunionen med Gud. Forts. s

14 Også kommende høst vil vi starte kurs for voksne. Det blir tre kurs: Et innføringskurs, et videregående kurs og et teologisk kurs basert på dokumenter fra Det Annet Vatikankonsil. Kurset vil gå hver annen onsdag fra begynnelsen av september 2004 til omkring påske Katolsk tro og kristenliv Innføringskurset i katolsk tro og kristenliv for alle som ønsker grunnleggende innføring i katolsk tro og praksis. Kursleder blir p. Rolf Bowitz, og kurset baserer seg på boken Katolsk tro og kristenliv av Arne Fjeld OP (St. Olav Forlag). Kursavgift kr. 300, som inkluderer kursboken. Kurset er beregnet både for katolikker og andre interesserte ikke-katolikker. Kurset henvender seg til ikke-katolikker som ønsker informasjon om den katolske kirke, ikkekatolske ektefeller gift med katolikker, og utenlandskfødte katolikker som har behov for å oppjustere sitt katolske språk. Kurset forutsetter ingen spesielle kunnskaper hos kursdeltagerne. Kursstart onsdag 1. september etter messen, ca. kl Spørsmål om katolsk tro Det videregående kurset Spørsmål om katolsk tro et er samtalekurs med p. Reidar Voith som kursleder. Kurset er basert på boken 101 spørsmål om den Katolske Kirkes katekisme og Katekisme for Den Katolske Kirke (begge bøker utgitt på St. Olav Forlag). Det forutsettes at deltagerne engasjerer seg aktivt og at de har en del forkunnskaper, for eksempel gjennom tidligere deltagelse på innføringskurset Katolske tro og kristenliv eller på tidligere katekese i kirken. Kurset er i første rekke beregnet på katolikker,

15 Ecclesia de eucharistia (Fra s. 13) Vi vil nå møte noen av tankene til Paven i hans encyklika om eukaristien. Eukaristien er kjernen i Kirkens mysterium. Kirken lever av eukaristien. Den er svar på Herrens løfte: Og selv er jeg med dere alle dager, frem til verdens ende (Matteus 28, 20). Dette løftet blir virkelig på forskjellige måter i Kirken, men spesielt i eukaristien når brødet og vinen forvandles til Herrens legeme og blod. Kirken fødes ut av påskemysteriet. Eukaristien ble innstiftet allerede før angsten i Getsemane for å foregripe sakramentalt det som snart skulle skje. Da Herren svettet blod (Lukas 22,44) begynner det å bli øst ut. På korset på Golgata skjer det fullstendig. I noen innledende tanker fra hans personlige erfaringer, synes jeg én er spesiellt vakker: selv om eukaristien feires på et lite alter i en liten kirke på landet, så feires eukaristien i en spesiell betydning på verdens alter. Eukaristien forener nemlig himmel og jord. Den omslutter og preger hele skaperverket. Troens mysterium Troens mysterium realiseres i eukaristien: verden født av Gud Skapers hender, vender tilbake til Ham, frelst av Kristus. I eukaristien er Herrens lidelse og død nærværende. Offeret på korset blir nærværende gjennom tiden som om tiden er opphørt. Det er én hendelse. Kirken har mottatt eukaristien, ikke bare som en gave blant mange, men som selveste Gaven, fordi det er Kristus selv som gis, hans person i hans hellige menneskelighet og er hans frelses verk. Den sentrale hendelsen i frelsen, Herrens død og oppstandelse blir virkelig nærværende når Kirken feirer eukaristi. Dette offeret er så avgjørende for menneskenes frelse at Jesus Kristius gav oss det før han realiserte offeret på korset og vendte tilbake til Faderen, for at vi skal kunne delta i det som om vi er tilstede. Messen gjør offeret nærværende uten å legge til noe eller øke det. Det er en feiring til minne om ham. Pga den intime nærhet til offeret på Golgata er eukaristien offer. Først og fremst som en gave til Faderen, men også til Kirken. Påsken inkluderer oppstandelse, derfor forkynner vi troen på oppstandelsen i Troens Mysterium etter forvandlingen under messen. Paven bekrefter transsubstansiasjonslæren for å forklare det som skjer i konsakrasjonen. Etter forvandlingen har brødet og vinen opphørt å eksistere, det er virkelig Kristi Legeme og Blod. Offerets frelsende virkning blir fullkommen realitet når en mottar Herrens Legeme og Blod i kommunionen. Det er en intime forening med Kristus. Eukaristien er en sann bankett hvor Kristus ofrer seg som næring. Det er ikke noen symbolsk næring, men en virkelig næring. Med sitt Legeme og Blod styrker Herren Den hellige Ånds gave i oss, som allerede ble senket ned i oss i dåpen og stemplet i oss som segl i fermingens sakrament. Eukaristien gjør oss delaktige i det fremtidige livet. Herrens Legeme, gitt oss til føde, er hans oppstandelseslegeme og det garanterer fremtidig oppstandelse. Denne eskatologiske spenning og forventning i eukaristien bekrefter fellesskapet med den himmelske kirken. Det er på ingen måte tilfeldig at vi ærer jomfru Maria, Kristi mor, englene, de hellige apostler, martyrene og de hellige i kanonbønnene. Sammen, på jorden og i himmelen, lovpriser vi vår Gud i himmelen og Lammet ved Hans side. Blikket mot fremtiden i himmelen inspirerer oss til å være ansvarlige overfor den nåværende jorden. I lys av evangeliet er vi kalt til å bygge en verden som er et hjem for oss og helt i overensstemmelse med Guds vilje. Avsluttes neste nummer Fotnote: 1 Sml. Borobio, Dionisio Eucari-stía. Sapientia Fidei. Serie de Manuales de Teología 23. Biblioteca de Autores Cristianos, Madrid 2000, s

16 ST. SVITHUNS KATOLSKE MENIGHET ST. SVITHUNS GATE 8, 4005 STAVANGER. BANKKONTO: TLF , FAKS , E-post: KONTORTID I SOMMER: MANDAG - FREDAG KL PRESTENE TREFFES UTENOM KONTORTIDEN I FORBINDELSE MED HVERDAGS- MESSENE KL Web-side: MENIGHETENS PRESTER Rolf K. Pahle Bowitz, sogneprest Tlf rolf.bowitz@katolsk.no Simon Vo Hoang Phuong Linh Tlf simon.linh@katolsk.no Reidar J. D. I. Voith, Tlf reidar.voith@katolsk.no Prest for fillippinere: P. Melgabar Enero Tlf melgabar.enero@katolsk.no Prestestudent Pål Bratbak, Tlf pal.bratbak@katolsk.no GJESTEPRESTER For de polsktalende: P. Pawel Piotr Wiech Tlf For de spansktalende: P. Arne Marco Kirsebom Tlf For tamiler P. Jagath P. Gunapala Tlf SEKRETÆR Stella Skjold UNDERVISN.KOORDINATOR Rosalin Narum ORGANIST Zbigniew Slaby VAKTMESTER Lieu Van Nguyen MENIGHETSRÀD Kåre Bremnes,, leder Tlf Minh Duc Nguyen, nestleder Tlf Kari Berle, sekretær Tlf Astrid Nitter Engen Tlf Jan Kåre Runestad Tlf Isabel Vetrhus Stangeland Tlf Vararepresentanter: Antoni M. Czajkowski Tlf Antoney M. Theophilus Tlf OKBS PASTORALRÀD Monica Ramse, representant Thomasz Lenartowicz, vararepresentant UNDERVISNINGSUTVALG Rosalin Narum Anne Marie Tran Fiona Andvik P. Reidar Voith ØKONOMIUTVALG Åse Liseth Ormøy Tlf Kåre Bremnes P. Rolf Bowitz CARITAS STAV ANGER Astrid Nitter Engen, koordinator 16 LITURGIUTVALG Le Van Lai Hans Bærheim Robbert Huster Marcus Marianayagam Astrid Husebø Zbigniew Slaby Ole Fredrik Søndenå P. Rolf Bowitz P. Reidar Voith KIRKEKOR Ole Fredrik Søndenå BYGNINGSUTVALG Knut Kommedal, leder Turid Huster Wiik Le Van Dung KANNIKGT. 9 AS Mainolf Ramse, leder Tlf Marianne Fredagsvik Mauritz Rossavik Steinar Mæland Kristoffer Kommedal P. Rolf Bowitz Vararepr.: Henning Narum UTVALG FOR BARNE- OG UNGDOMSARBEIDE P. Reidar Voith Monica Ramse VEDLIKEHOLDSUTVALGET Sverre Gardstøl, formann Dung Van Le Cuong Duy Pham

17 Pavens bønneintensjoner Juni At vårt samfunn må møte de mange millioner flyktninger som lever i ytterste nød og forlatthet, med konkrete kristne handlinger og brorskap. At nattverdens sakrament i økende grad må bli selve hjertet i kirkens liv. Juli At kristne må være følsomme for enhvers behov, men samtidig aldri legge skjul på evangeliets radikale budskap. At alle døpte, enhver ut fra sine livsforhold, må bidra til at evangeliets mentalitet og lys får gjennomtrenge samfunnet August At Verdensungdomsdagen må vekke og inspirere de unge til å møte Kristus og la ham lede deres liv At prester, ordensfolk, seminarister og legfolk fra misjonslandene som er i Roma for å fullføre sin utdannelse, må oppleve tiden i «den evige stad» som en åndelig berikelse. ST. SVITHUN Menighetsblad for St. Svithuns katolske menighet, St. Svithuns gate 8, 4005 Stavanger, tlf Ansv. redaktør: Sogneprest Rolf K. Pahle Bowitz rolf.bowitz@katolsk.no Redaktør: Kari Berle, St. Svithuns gate 6, 4005 Stavanger, tlf kari.berle@c2i.net Bladet sendes alle medlemmer i St. Svithuns menighet. Gis ut ca. fem ganger årlig. Grafisk design og produksjon på Indesign: Redaksjonen Bildebehandling og trykking: Omega Trykk as Opplag: ca Ettertrykk tillatt ved kildeangivelse. Redaksjonen av dette nummer ble avsluttet tirsdag 31. mai. Neste nummer: Ca 20. august. Frist for innlegg: Tirsdag 2. august. 17

18 Høstens voksen-kurs Til høsten tilbyr St. Svithuns kirke flere kurs og foredragsserier som ledd i voksenkatekesen. TROSKURS I INNFØRINGSKURS Det tradisjonelle innføringskurset i katolsk tro og kristenliv vil gå hver annen uke fra september til påsken Kurset er beregnet på dem som ønsker grunnleggende informasjon om den katolske kirke, og hvordan det er å leve som katolikk. Kurset henvender seg både til katolikker og ikke-katolikker: - De som ønsker å konvertere - De som ønsker mer informasjon fordi de er gift med en katolikk - Lærere som underviser i KRL-faget i skolen - Alle som har interesse av å vite hva Den katolske kirke står for i grunnleggende spørsmål Alle disse er velkommen til å melde seg til kurset. Kursleder er p. Rolf Bowitz Henvendelse til p. Rolf Bowitz eller til kontoret ( , Stavanger@katolsk.no). TROSKURS II SAMTALEKURS er et kurs for dem som er mer enn gjennomsnittlig interessert i Katolsk tro og teologi. Kurset tar for seg blant annet Den katolske kirkes katekisme, og går dypere inn i teologiske spørsmål. Det forutsettes en del kunnskap om Den katolske kirke for å kunne delta. Deltagerne er aktive i kurset. Kursleder er p. Reidar Voith. Henvendelse til p. Reidar Voith eller til kontoret ( , Stavanger@katolsk.no). TROSKURS III SAMTALEKURS er et kurs som legges opp i samarbeide med deltakerne. Teologi, liturgi, kristenliv og bønn er sentrale emner som skal diskuteres, også noen av Kirkens læredokumenter, både konsilsdokumenter og pavelige rundskriv kan bli diskutert. Kurset forutsetter aktive deltakere som også kan bidra til innledninger og diskusjoner. Kursleder er Hans Bjarne Bærheim. Henvendelse til Hans Bjarne Bærheim (tlf. privat ) eller til kontoret ( , Stavanger@katolsk.no.). Alle kursene starter i første, annen eller tredje uke i september. Kursgebyr kr. 300,- som inkluderer kursmateriell. Et år i tjeneste for kirken? Kvinner i alderen 20 til 35 år gis nå mulighet til å gi et år av sitt liv til Kirken som volontør. Søstrene på Sta. Katarinahjemmet tilbyr - kost og losji, samt litt lommepenger - god erfaring fra den katolske kirkes gorskjellige virksomheter - god og bred arbeidserfaring - godt bomiljø - bønnefellesskap Volontørene må gi - et år av sitt liv (10 mndr) - arbeide 18 timer per uke i klosterets gjestehus og studenthjem - minimum 10 timer per uke for andre kirkelige organer, som menighet, NUK, eller Fransiskushjelpen Henvendelse: Sta. Katarinahjemmet, Oslo, tlf eller på e-post: rom.katarinahjemmet@katolsk.no 18

19 Konfirmasjon i Petrikirken 7. mai Petrikirken var fullsatt da menighetens 38 konfirmanter ble fermet av biskop Schwenzer lørdag 7. mai. Oppe på orgelgalleriet hadde det vietnamesiske koret tatt plass, og som vanlig bidro de med vakker sang. Navn på konfirmantene sto i forrige nummer av menighetsbladet, nr

20 B-blad Returadresse: St. Svithuns katolske kirke St Svithuns gate Stavanger Til verdensungdomsdagene på Marienfeld i Köln Den 8. august går disse glade ungdommene ombord i Kronprinsesse Ragnhild med kurs for Hirtshals og verdensundomsdagene i Köln. 18. august skal de møte pave Benedict XVI sammen med mer enn én million andre ungdommer fra hele verden. I alt 57 ungdommer reiser fra Stavanger, og de har med seg p. Reidar, Rosalin Narum og Ole-Fredrik Søndenå som ledere. Fra hele landet reiser ca 250 ungdommer. Bildet er fra vårens forberedelseshelg.