ST. SVITHUN. I bønn for Johannes Paul II. Nr 2 april mai juni 2005

Transkript

1 Nr 2 april mai juni 2005 ST. SVITHUN Menighetsblad for St. Svithuns katolske kirke, Stavanger På liturgiseminaret februar ledet dominikanerinne Ragnhild Bjelland disse glade sangerne. Mange av dem er med i korgruppen som bisto i liturgien i Den stille uke og påsken. F.v. Ruth, Adeleide, Alva, Elisabeth, Olav, Pål, Kåre, Donny, Sverre (bak), Hans, Lai, Ole Fredrik (bak), Jan Henrik, Anne Marie, Reidun, Karl Egil, Astrid og sr. Ragnhild. I bønn for Johannes Paul II Om kvelden 2. april døde pave Johannes Paul II mens hele verden var i bønn, mange på Petersplassen, men de fleste i sine egne katolske kirker verden over. Minneord på side 8-11.

2 ST. SVITHUNS MENIGHETSBLAD St. Svithuns gt. 8, 4005 Stavanger INNHOLD NR Herren er oppstanden Side 3 84 ulike fødeland Side 7 Konfirmantene Side 7 Pave Johannes Paul II - minneord Side 8 Han ønsket å bære Kristi lys til menneskene Side 10 Regnskap og budsjett Side 12 Ministrantene til topps i NM Side var et godt år Side 15 En rykende fresk diakon Side 18 Takk for en fin Palmesøndag Kjære prester, Stella og andre i St. Svithun, ikke minst forsangerne: Jeg var i kirken Palmesøndag. Påskedag var vi i Sokndal på grunn av at vårt tredje barnebarn (første sønnensønn) ble døpt. Siden hans navn ble valgt Tomas, har jeg hatt en god erfaring den siste tiden med å lese både om apostelen og en del av det som finnes av kirkehistorie og om den syriske del av kristenheten og Thomaskirken i India. Jeg har fått et mye klarere bilde av en betydelig personlighet i kirkens historie. Men denne henvendelsen gjelder den gode opplevelsen i St. Svithun på Palmesøndag 2005 (kanskje litt i motsetning til gudstjenesten i Sokndal med en riktignok god preken og trauste medkristne, men der det ble så oppstykket uten noe enhetlig preg med en jevn liturgisk flyt slik vi katolikker kan oppleve). Jeg er så glad for det lille, nye kirkekoret, og jeg har også gitt uttrykk for det direkte. Det er en berikelse for menigheten. Visst nok er dette ikke profesjonelle sangere, og det skal det heller ikke være. Jeg blir langt sterkere rørt av det som kommer fra hjertet fra forsangerne. Ja, jeg vil faktisk mene at noe av skjønnheten ofte ligger i nettopp det ufullkomne. Den digitaliserte fremførelse kan av og til bli så lytefri at den blir upersonlig. Ingen ting blir til av seg selv, heller ikke prestens liturgiske sang eller preken. Det er så mye enklere å kritisere enn å få ting til å fungere. Og selv om jeg i flere sammenhenger har tatt kritikerns rolle og sagt min mening, håper jeg at i det minste pater Rolf som har kjent meg lengst, også vet at jeg samtidig er fullstendig klar over alt det betydelige arbeid som nedlegges. Jeg vil så gjerne takke dere alle sammen. Takk skal du ha for denne søndagen, pater Reidar! Det ble en Palmesøndag med stillferdig flyt av liturgien og med en logisk konsekvens i prekenen fra ende til annen. Jeg ønsker dere alle i staben en GOD PÅSKE. SVEIN ÀTLAND Pilgrimstur til Roma høsten 2006 Det har nå meldt seg så mange som ønsker å delta på turen at vi vil fortsette planleggingen. Vi vil informere om program, priser og tidspunkt for turen så snart som mulig. Som nevnt forutsettes at vi får gjennomført turen i høstferien Palmesøndag Side 20 2 MED HILSEN SVERRE GARDSTØL, TLF

3 Fra prestens penn.. Herren er oppstanden. Halleluja! Han er sannelig oppstanden. Halleluja! Den gamle katolske påskehilsen kan brukes i hele påsketiden, helt frem til pinse. Den gir uttrykk for det mest sentrale i kristen tro, nemlig troen på den oppstandne Herre, Jesus, Guds Sønn og menneskenes frelser. I vår del av verden ligger påsken på våren, og det er nærliggende å se forbindelsen mellom det nye liv i Kristus med det nye liv som spirer i naturen. Trærne i St. Svithuns kirke synliggjør dette, når bjørkeriset springer ut med sin vårgrønne farve. Og atter som eit under nytt liv av daude gror, heter det i vårsangen No livnar det i lundar. Våren er den mest optimistiske av alle årstider. Vi ser i naturen at nytt liv spirer frem. Det begynner med snøklokker, fortsetter med krokus, og snart er liene grønne av trær som får nytt liv. Det er dette som skjer i Kristus. Hans død er blitt til liv for oss alle, et evig liv vi fikk del i gjennom dåpen. Vi ble døpt til Jesu Kristi død for å få del i hans oppstandelse til det evige liv. Vi håper på en dag å følge efter ham inn til Faderens evige rike, der det evige lys vil skinne for oss. Også i dette er våren et godt tegn på våre breddegrader, idet solen stadig får et sterkere tak med sitt lys og sin varme. Kristus vant sin seier over døden gjennom korsets pine. Dette påskemysterium er for oss grunnlaget for det kristne håp. Vi få en gang skue Gud i herligheten, der Herren selv er vårt evige lys. Slik skal vi forkynne påskens budskap til dem rundt oss, med troen og håpet i bakgrunnen og som et solid fundament for den kjærlighet vi gjenspeiler. Det er Guds egen evige kjærlighet til oss mennesker som stråler frem fra hver enkelt katolikks liv når vi i praksis viser kjærlighet og omsorg overfor dem som trenger oss mest. Den kristne tro lærer oss at Kristus frelser oss fra den ondes makt. Det er en yndet metafor i Østligs riter å beskrive frelsen med at Kristus gjenoppretter i oss det guddommelige bilde som ble skadet i syndefallet. Hans frelse gir oss mulighet til å virkeliggjøre de guddommelige muligheter i oss selv. Eller for å si det med kirkefaderen, den hellige Athanasius (omkring 360): Gud ble menneske for at menneskene kunne bli Gud lik. Dersom vi blir lik Gud, vil vi også kunne gi videre til andre noe av den kjærlighet vi selv har mottatt. La oss be om at vi virkelig klarer å gjenspeile påskegleden og Guds kjærlighet på en slik måte at andre når de ser oss, kan forstå hvor uendelig Guds kjærlighet og omsorg er. God påsketid! ROLF BOWITZ SOGNEPREST 3

4 SØNDAGSMESSER Lørdag kl norsk Søndag Kl engelsk Kl høymesse Kl høymesse 1. søndag i måneden Kl spansk (ikke juni, juli, august) Lørdag kl 17.00: Messe i Egersund (ikke juni, juli, august) 2. søndag i måneden Kl familie/barnemesse Kl vietnamesisk Kl polsk (ikke juni, juli, august) 3. søndag i måneden Kl Ungdomskatekesemesse (ikke juni, juli, august) 4. søndag i måneden Kl tagalog/filippinsk (ikke juni, juli, august) UKEDAGER Kl : Messe. SAKRAMENTSTILBEDELSE Torsdag etter messen, ca. kl SKRIFTEMÀL Efter hverdagmesser eller efter avtale med prestene. Hva skjer i St. Svithun? Torsdag 14. april Kl 18.00: Spansk korøvelse i peisestuen Kl : Møte med konfirmantforeldre Kl 18.00: Ministrantmøte med overnatting Fredag 15. april: Pål Bratbak reiser til Drammen med ministrantene april: 7. og 8. kl. tur til Tau Søndag 17. april 4. søndag i påsketiden år A. Ev: Joh 10, 1-10 Kl : Konfimasjonskatekese Kl 16.30: Messe på tamil Kl 18.00: Messe med konfirmantene Kl : Ungdomslag Tirsdag 19. april Kl 11.00: Eldretreff Onsdag 20. april Rosenkransandakt etter messen Kl 18.45: Korøvelse Torsdag 21. april Menighetsrådsmøte Generalforsamling i Kannikgt. 9 AS april: 7. og 8. kl. tur til Tau Lørdag 23. april Kl : Katekese for kl. gr. 1 Søndag 24. april 5. søndag i påsketiden år A. Ev: Joh 14, 1-12 Kl 18.00: Messe på tagalog Onsdag 27. april Kl 18.00: Rosenkransandakt etter messen Torsdag 28. april Kl 18.00: Spansk korøvelse i peisestuen Fredag 29. april kl Filippinsk seminar 29. april-1. mai begynner i menighetssalen Lørdag 30 april Kl : Katekese for kl. gr. 2 Kl 17.00: Messe i Egersund Kl : Ungdomskafé MAI Søndag 1. mai 6. søndag i påsketiden år A. Ev: Joh 14, Ekstrakollekt til byggefondet Kl 18.00: Messe på spansk 4

5 Hva skjer i St. Svithun? Onsdag 4. mai Kl 18.00: Rosenkransandakt etter messen Kl 18.45: Korøvelse Torsdag 5. mai KRISTI HIMMELFARTSDAG år A. Ev: Matt 28, Kl 9.30: Messe på engelsk Messe kl og på norsk, kl på vietnamesisk Fredag 6. mai Kontoret stengt Kl.18.00: Messe med biskopen. Prestestudenter Pål Bratbak og Phu Thanh Nguyen beskikkes som akolytter. Kirkekaffe. Lørdag 7. mai Kl 11.00: Ferming ved Biskop Gerhard Schwenzer i Petrikirken. Feiring for de engelsktalende i menighetssalen etterpå. Kl 17.30: Messe på Jørpeland Søndag 8. mai 7. søndag i påsken Ev: Joh 17, 1-11a Kl 9.30: Førstekommunion for de engelsktalende barn Kl 13.00: Messe på vietnamesisk Kl 18.00: Messe på polsk Onsdag 11. mai Kl 18.00: Rosenkransandakt etter messen Søndag 15. mai PINSEDAG år A. Ev: Joh 20, Mandag 16. mai 2. PINSEDAG Kl 11.00: Messe på norsk Kl 18.00: Messe på vietnamesisk Onsdag 17. mai Kl 18.00: Messe på norsk Onsdag 18. mai Kl 18.00: Rosenkransandakt etter messen Kl 18.45: Korøvelse 5 Torsdag 19. mai Kl 18.00: Spansk korøvelse i peisestuen Fredag 20. mai Kl 18.00: Filippinsk korøvelse i menighetssalen Lørdag 21. mai Kl 10.00: Tur til Utstein kloster for 4. klasse Kl : Katekese for kl. gr. 2 Kl : Ungdomskafé Søndag 22. mai FESTEN FOR DEN HELLIGE TREENIGHET år A Ev: Joh 3, Kl 16.00: Forberedelse for Flores De Mayo (filippinsk fest) Kl 18.00: Messe på tagalog Onsdag 25. mai Kl 18.00: Troskurs 2 begynner med messe Kl og etter messen, skriftemål for 1. kommunionsbarn gr. 1. Øvelse for 1. kommunion gr. 1 Torsdag 26. mai Kl 19.00: Menighetssrådsmøte Fredag 27. mai Kl 17.00: Skriftemål for 1. kommunionsbarn gr. 2. Øving og pynting av menighetssalen gr. 2 Kakene tas imot. Lørdag 28. mai Kl 10.30: Førstekommunion for barn i gr. 1 Kl 13.30: Førstekommunion for barn i gr. 2 Søndag 29. mai FESTEN FOR KRISTI LEGEME OG BLOD år A. Ev: Joh 6, Torsdag 2.juni Kl 18.00: Spansk korøvelse Fredag 3. juni Jesuhjertefest Messe kl Lørdag 4. juni Kl : Fellesavslutning for katekesen

6 Hva skjer i St. Svithun? NB! Ingen messe kl i juni, juli og august. Ingen messe i Egersund eller Jørpeland til august/september. Søndag 5. juni 10. søndag i kirkeåret år A Ev: Matt 9, 9-13 Ekstrakollekt til byggefondet Søndag 12. juni 11. søndag i kirkeåret år A Ev: Matt 9, 36-10,8 Kl 18.00: Messe på polsk (unntak!) Tirsdag 14. juni Kl 9.00: Eldretreffs tur til Høle Døpte 6. februar: Vincent Daniel Zwinkels-Valero. 13. februar: Sindy Thuy Vu. 12. februar: Linda Marie Nordaa 12. februar: Thomas Ahre Magnus Nordaa. 26. februar: Knut Angelius Lund. 5. mars: Thomas Altobrando Ims- Muffo. 5. mars: Silje Jeanette Tjørhom. 12. mars: Nathaniel Rosites Delos Santos. 12. mars: Dalinh Tran Pham. 12. mars: Lilian Hoang Vu. 12. mars: Hendrick Xavier. Døde 19. januar døde Margaret Olsen, 19. februar døde Zenon Mosvær og 4. mars døde Thinh Nguyen. Vi kondolerer familiene og pårørende. RIP Nytt medlem Vi gratulerer og ønsker velkommen Liv- Berit Kristiansen tatt opp i kirkens fulle felleskap 26. februar. Tjenester i høymessene Dato Verter Lektor Kom. utd. 17. april M. Bubiec K. Nes T. Lenartowicz 24. april K. Rochowicz O. Nøsen R. Narum 1. mai S. Gardstøl A. Alfsen H. Bærheim 5. mai A. Sanhueza J. Marszalek J. Jørgensen 8. mai S. Gardstøl M. Berntsen R. Narum 15. mai M. Bubiec L.A. Waraas H. Bærheim 16. mai K. Rochowicz K. Nes J. Jørgensen 22. mai A. Sanhueza T. Bourrec T. Lenartowicz 29. mai S. Gardstøl A. Alfsen R. Narum 5. juni A. Sanhueza J. Marszalek J. Jørgensen 12. juni M. Bubiec K. Nes T. Lenartowicz 19. juni K. Rochowicz O. Nøsen R. Narum 6

7 Mange nasjonaliteter Statistikken viser at vi ved årsskiftet 2004/2005 har 3234 registrerte medlemmer i St. Svithuns menighet. I tillegg er 757 personer registrerte i vårt register som ektefeller uten medlemskap. Medlemmene og deres ektefeller er født i 84 forskjellige land. Norskfødte utgjør den største gruppen med 2144 personer, dernest kommer personer født i Vietnam (449), Filippinene (311), og Polen (296). 165 personer er født i USA, 120 på Sri Lanka, 106 i Storbritannia, og 89 i Chile. Dernest kommer Frankrike med 54 personer, Tyskland med 39, Irland med 30, Italia med 29, Colombia 28, Nederland 26, Bosnia-Herzegovina med 21, og Ungarn med 20. Mellom 10 og 19 personer er født i Australia, Brasil, Canada, Kroatia, Spania, Venezuela og Østerrike. Til sammen 177 Konfirmanter 7. mai i Petrikirken 1. Arriado, Vanja 2. Birkeland, Marie 3. Ekroll, Anne Kristine 4. Francis, Janahi 5. Francis, Vasuhi 6. Fredagsvik, Kristian 7. Gierukas, Patrycia 8. Grande, Daniel 9. Hansen, Filip Niklas 10. Hoang, Thanh Phong 11. Joseph, Dilush Dennis 12. Le, Duc Hai 13. Le Pham Kieu Thanh Van, Rasmus 14. Le Quang Cieu-Peter 15. Le thi Hoang Tram 16. Le Thi Tuyet Suong Marie, Cecilie 17. Le Tram Anh, Vivian 7 personer er født i de resterende 61 land, og 201 personer har ukjent fødeland. Litt over halvparten av medlemmene, 1775 personer, er bosatt i Stavanger, og knapt en firedel i Sandnes, 780 personer. Sola har 222 medlemmer, Time 89, Strand 79, Gjesdal 58, Randaberg 55, og Egersund 50 medlemmer. De resterende 10 kommunene har mellom 43 og 1 medlemmer. 49 barn og tre voksne ble døpt, til sammen 52 nye medlemmer. To konvertitter ble opptatt i menigheten, og to meldte seg ut. Sju av medlemmene er døde i løpet av I fjor flyttet 177 personer inn i menigheten, mens 48 personer flyttet ut. 25 medlemmer meldte seg ut. 360 barn deltar i katekesen, og 27 unge ble fermet i Matic, Ivo 19. Nguyen, Cong Thuc (Marius) 20. Nguyen Nhi Xuan, Sunny 21. Nguyen Phuon Hoang, Diana 22. Nguyen Quoc Vy 23. Nguyen thi Kim Hieu 24. Nguyen Vu Minh Hieu, Thomas 25. Oftedal, Cechell Ann 26. Pedersen, Ellen Pedersen 27. Pham Thi Mong Uyen, Teresa 28. Rochell, Raymond A. 29. Tjelta, Reymond C. 30. Tran, Tommy Vu 31. Usken, Randi 32. Utheim, Christine Joy 33. Wasilewski, Bartosz 34. Ørnholt, Kevin

8 Pave Johannes Paul II Når pave Johannes Paul nå er død, katolikker i hele verden. så er en epoke i den katolske kirke Pave Johannes Paul II var en leder som var over. I mer enn et kvart århundre seg sitt ansvar bevisst når det gjaldt å bevare har pave Johannes Paul II satt sitt preg troen slik den er overlevert oss fra apostlene. på Den katolske kirke og dermed også på Blant de første rundskriv fra hans hånd er tre samfunnet omkring. Ikke minst gjennom pavelige brev som omhandler treenigheten. den siste tids sykdommer og lidelser har han Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd er gitt vidnesbyrd om menneskelig verdighet tema for tre de encyklikaer: Redemptor også i lidelsen. Denne mannen, som hadde Hominis (1979 om Jesus Kristus), Dives ordet i sin makt til de grader mens han in misericordia (1980 om Gud Faderen) hadde sin fulle førlighet, som snakket 17 og Dominum et Vivificantem (1985 språk flytende, denne mannen ble i sine om Den Hellige Ånd). Disse tre pavelige siste dager fratatt evnen til å snakke. Men rundskriv er til dels teologiske refleksjoner fortsatt klarte han å formidle et sterkt og over den treenige Gud og hans forhold til klart budskap til oss alle også uten sprog. menneskene, og ikke minst over menneskets Budskapet er det samme som da han ble uendelige verdi som et speilbilde av Gud selv valgt til pave: menneskets verdighet og og hans uendelige kjærlighet. uendelige verdi i alle situasjoner og under I alt har pave Johannes Paul II utgitt 14 alle forhold, fra unnfangelsen til den pavelige rungskriv (encyclikaer) og 81 andre naturlige død. kirkelige rundskriv. Flere av dem er ikke bare Pave Johannes Paul II gjorde den teologiske og filosofiske, men inneholder katolske kirke høyt respektert, og han også ideologiske og politiske vurderinger. bidro til fred og rettferdighet mange steder Det gjelder spesielt hans tre sosialetiske eller i verden: Slutten på unntakstilstanden og samfunnsmoralske encyklikaer Laborem undertrykkelsen i Polen, utviklingen av exercens, Sollicitudo Rei Socialis og demokrati i hele Øst-Europa, forhindring Centesimus Annus. av krig mellom Argentina og Chile i Hans kritikk av materialismen rammet konflikten om Ildlandet på Sør-Amerikas det kapitalistiske system like meget som sydspiss, tillatelse til igjen å feire kristne det kommunistiske. Han fremstod som høytider som jul og påske på Cuba, - alt en uredd og konsekvent forsvarer for det dette er bare et lite utdrag av merittlisten menneskelige liv og den menneskelige som burde kvalifisere til Nobels fredspris. verdighet. Samtidig ønsket han dialog både Den anerkjennelsen fikk pave Johannes Paul med personer og institusjoner utenfor kirken II aldri. Derimot fikk han anerkjennelse for og innenfor. Han var spesielt opptatt av de sitt arbeide for fred, menneskerettigheter unge. og rettferdighet fra mange andre steder i I 1985 inviterte han unge til å komme verdenssamfunnet. til Roma for å møte paven. Ungdommer Men først og fremst var han Den katolske strømmet på i en slik grad for å møte kirkes åndelige leder. Han har skrevet og paven, at ingen hadde forutsett noe slikt. talt mer enn noen annen pave. Hans skriv, Mange titusener unge strømmet gjennom encyklikaer, apostoliske oppfordringer og Romas gater på vei til Petersplassen for andre dokumenter, vil, sammen med de å møte paven. De snakket, og han lyttet utallige prekener ved messer og andakter, i for det meste. Dette ble opptakten til en mange år fremover være til inspirasjon for verdensungdomsdag som feires hvert annet 8

9 år. I august i år møtes unge fra hele verden i Köln i Tyskland. Tidligere har der vært verdensungdomsdager blant annet i Manila på Filippinene og i Toronto i Canada. I Paris samlet en million unge seg, og i Roma var der 2 millioner unge som møtte paven. Det var samtalen som stod i sentrum, og paven lyttet til de unge og deres budskap. Begeistringen var overveldende. I år drar 60 unge fra Stavanger til Verdensungdomsdagen, og forhåpentlig er det en pave som kommer til å delta på dette møtet. Evnen til å begeistre viste seg også da pave Johannes Paul II kom på besøk til de nordiske land. Mer enn ti tusen mennesker var møtt opp på Akershus festning til messe med paven. Et felles nordisk ungdomsarrangement i Vadstena i Sverige samlet titusener av ungdommer fra hele Norden til pavemesse. Begeistringen ville ingen ende ta, og paven hadde øyensynlig også glede av dette møtet, fordi han forsinket avreisen sin, - til bekymring for både livvakter og arrangører. Pavens siste ord om morgenen lørdag 2. april var vanskelig å forstå. Men man har forsøkt å gi mening til noen enkle ord han fikk frem, Det er kommet mange unge til Roma for min skyld. De skal ha takk! Som pave har Johannes Paul II være på farten mer enn noen av sine forgjengere. Han har reist mer enn én million km. På disse reisene har han besøkt nesten 1000 byer og valfartssteder, og holdt mer enn 3000 taler og prekener. Pave Johannes Paul vil kanskje bli husket best for sin konsekvente kamp for etikk og moral når det gjelder det menneskelige liv. Nettopp derfor ble hans siste uker og dager så viktige for å vise all verden at også lidelsen av del av det menneskelige liv har en verdighet over seg. Vi kommer til å minnes pave Johannes Paul II som en uredd talsmann for de små og underprivilegerte. Han maktet å forene sitt høye embede med en menneskelig nærhet. Han var en pave for alle katolikker, som stod fast i sin egen tro, og som derfor kunne innlate seg i dialog med dem utenfor Kirken, med alle mennesker av god vilje. Nå ber vi Gud ta imot ham i sitt evige rike og la ham få del i den evige glede hos seg. Herre, gi ham den evige hvile. Og la det evige lys skinne for ham. Han hvile i fred. ROLF K. PAHLE BOWITZ SOGNEPREST 9

10 Ved pavens bortgang: Han ønsket å bære Kris Når ett menneske dør er det som oftest et naturlig tidspunkt å stoppe og tenke over noen av livets dypere sider. Mange av oss føler i disse dager en samhørighet med et menneske som vi bare har møtt igjennom media, sett på fjernsyn eller lest om. Likevel var Pave Johannes Paul II ikke noen fjern person for oss. Vi kjente ham, fordi han ønsket å bli kjent med oss. I 26 år har vi fulgt ham, fordi han ønsket å følge oss, delta i våre liv og møte oss. Vi har kunnet lese hans tanker og refleksjoner de mange hyrdebrev, taler og skrifter han har utgitt. Fremfor alt har vi kunnet høre hans ord og sett ham på fjernsyn. Det inntrykk som festet seg, var en hyrde som elsket å være sammen med sin hjord. Pave Johannes Paul II søkte å være tjener, i bønn som i handling. Ofte så vi at det nettopp var i møtet med sin hjord han hentet næring, glede. Denne dype kjærlighet til oss fikk noen få av oss erfare på en helt håndfast måte. Han bad oss om å hjelpe ham, slik at han kunne utføre sin store oppgave. Pave Johannes Paul II søkte å be med de troende, der de var. Han så det som sin oppgave å bære Kristi lys ut til menneskene. Derfor reiste han dit hvor de troende var. Dette førte ham også til Norden. Den første juni 1989 fikk Norge for første gang i historien besøk av den katolske Kirkes overhode. I forkant av dette besøket ønsket han å lære litt av våre tungemål, slik at han kunne hilse de nordiske folk på deres egne språk. Hjelp ble hentet inn, og den språkmektige paven mestret efterhånden vårt språk ganske så godt. I årene efter besøket ønsket han å holde de nyervervede språkkunnskapene ved like, slik at han på den ukentlige generalaudiensen kunne hilse de nordiske romafarere på deres egne språk. I april 1995 kom jeg selv til Roma for å fullføre mitt teologiske studium. Jeg hadde vært i byen mindre enn en uke da jeg fikk et spørsmål om jeg kunne bistå paven med hans dansk. Selv har jeg dansk som førstespråk hjemmefra, og svarte selvfølgelig ja på forespørselen. Slik ble p. Sigurd Markussen (den gang tolk til norsk) og jeg to av de nordmenn som møtte paven svært ofte. Hver gang en norsk eller dansk reisegruppe meldte seg til onsdagens generalaudiens, ble vi kalt inn til paven. Vi skulle skrive hans hilsen på våre språk og hjelpe ham med uttalen av teksten. I disse møtene i årene fikk p. Sigurd og jeg minner for livet. Vi møtte en person som hadde en aura jeg ikke klarer å beskrive på en fyldestgjørende måte. Første gang jeg møtte ham stod jeg stram og klam i min prestekjole. Det er vel unødvendig å nevne at jeg var nervøs. Der stod jeg, prestestudent, og der kom han, selveste paven! Pater Lars Roth S.J. som var sjef for Vatikanradioens skandinaviske avdeling, hadde instruert meg om at jeg skulle stå, ikke knele, når jeg hilste på paven, jeg skulle si: God morgen, Hellige Far, og så tie inntil jeg ble tiltalt. Når så paven endelig kom inn på kontoret, rakte jeg frem hånden, men klarte ikke å si noe. Da tok han tak i hånden min igjen og sa: Slapp av, husk jeg trenger din hjelp. Derefter spurte han hva jeg het, om min familie, bakgrunn og så videre. Da han fikk høre at jeg var nordmann, var neste spørsmål om jeg virkelig kunne dansk, eller om jeg var en vikar slik som p. Roth. Jeg stotret frem at dansk nok var mitt førstespråk 10

11 ti lys til menneskene hjemmefra. Da sukket han bare med et smil og sa: Da blir det jo desto verre for meg! Og ille ble det. Danske vokaler og konsonanter lå ikke helt for ham. En gang en gruppe danske mediafolk var på audiensen, øvde vi lenge forskjellen på media og Herren være med dere Det er kun nyanser som skiller i uttalen, og han fikk det ikke helt til. Da han for fjerde gang spurte om det var bra, svarte jeg ja. Neste spørsmål kom kjapt: Men er det forståelig for de nede på plassen, du vet jo hva jeg skal si! En kunne jo ikke godt lyve for paven, så svaret ble nei. Da sa bare at vi skulle øve videre, mens flere tusen ventet på ham nede på Petersplassen. Siden veide jeg mine ord på gullvekt da jeg skrev tekstene. Det hendte at det var tid til å kaste et blikk ned på Petersplassen fra kontoret hvor vi øvde tekstene. Ofte var han litt forsinket, og da kunne vi igjennom gardinene se alle pilegrimene som ventet. Iblant slo det meg at han lot de mange vente for å glede noen få, kanskje ti-tolv stykker med en hilsen på dansk. Da p. Sigurd reiste hjem efter endt studium i 1996 arvet jeg hans stilling som tolk til norsk. Det førte til at jeg enda oftere hadde min gange opp til Tertia loggia, pavens etasje i det apostoliske palass. Det er mange enkelthendelser som gjorde mine besøk hos paven til et kjært minne jeg i dag tenker tilbake på med glede og takknemlighet. Jeg følte meg varm og velkommen og verdsatt. Nervene som preget de første besøk ble erstattet av en hengiven respekt. Visst var Johannes Paul II pave, men han var også en person som jeg følte meg trygg på, som hadde en stor sans for humor. Mer enn noe annet var han en representant for den virkelighet vi ikke kan se. Han viste oss virkelig hvem Kristus var. Han brakte i sannhet Kristi lys til menneskene. Pater Sigurd og jeg fikk bli kjent med vår kirkes overhode på en helt enestående måte, og pave Johannes Paul gav oss gjennom sin person en skatt som jeg har brukt mange år på å fatte dybden av. Da bildene av den døde paven søndag 3. april kom på fjernsynet, kom også tårene i øyekroken. Av vemod, av takknemlighet og av sorg over et stort menneske, et menneske som viet sitt liv til Kristi tjeneste på en forbilledlig måte Han har nå endelig fått møte sin Herre ansikt til ansikt. For meg vil han alltid være Johannes Paul den store. Han hvile i fred. P. REIDAR J. D. I. VOITH 11

12 Regnskap 12

13 Budsjett 13 Kommentar til regnskap side 15.

14 Også kommende høst vil vi starte kurs for voksne. Det blir tre kurs: Et innføringskurs, et videregående kurs og et teologisk kurs basert på dokumenter fra Det Annet Vatikankonsil. Kurset vil gå hver annen onsdag fra begynnelsen av september 2004 til omkring påske Katolsk tro og kristenliv Innføringskurset i katolsk tro og kristenliv for alle som ønsker grunnleggende innføring i katolsk tro og praksis. Kursleder blir p. Rolf Bowitz, og kurset baserer seg på boken Katolsk tro og kristenliv av Arne Fjeld OP (St. Olav Forlag). Kursavgift kr. 300, som inkluderer kursboken. Kurset er beregnet både for katolikker og andre interesserte ikke-katolikker. Kurset henvender seg til ikke-katolikker som ønsker informasjon om den katolske kirke, ikkekatolske ektefeller gift med katolikker, og utenlandskfødte katolikker som har behov for å oppjustere sitt katolske språk. Kurset forutsetter ingen spesielle kunnskaper hos kursdeltagerne. Kursstart onsdag 1. september etter messen, ca. kl Spørsmål om katolsk tro Det videregående kurset Spørsmål om katolsk tro et er samtalekurs med p. Reidar Voith som kursleder. Kurset er basert på boken 101 spørsmål om den Katolske Kirkes katekisme og Katekisme for Den Katolske Kirke (begge bøker utgitt på St. Olav Forlag). Det forutsettes at deltagerne engasjerer seg aktivt og at de har en del forkunnskaper, for eksempel gjennom tidligere deltagelse på innføringskurset Katolske tro og kristenliv eller på tidligere katekese i kirken. Kurset er i første rekke beregnet på katolikker,

15 Seniorministrantene: Til topps i ministrant- NM Årets seniorministranthelg ble arrangert i Askim helgen april og samlet rundt 40 ministranter. Det ble en spesiell helg på mange måter, sterkt preget av Pavens død lørdag kveld. En annen ting som var spesielt var at Stavanger stakk av med gullmedaljen for første gang. Tema for helgen var sakramentene, og alle lag skulle forbederede noe med utgangspunkt i et sakrament. Vinnerbidraget var en film ministrantene selv hadde laget med utgangspunkt i forsoningens sakrament. Vant NM: F. v.: Mary Marable, Thinh Le, Anna Pham, Jenny Ta Minh Thy. 2. rad: Martin Tran, Tommy Vu (lagleder) og Long Giang Nguyen. 3. rad: Pål Bratbak, Martin Thinh Duy Pham, Christopher Andvik og Pablo Barrera (leder for ministrantutvalget). Martin Andvik var ikke med pga sykdom. Siste rekke: p. Paul Pham Huu Y (landsungdomsprest i NUK) p. Piotr Pisarek (sogneprest i Askim) og en gjesteprest fra England. Et godt år for menigheten Regnskapet for året 2004 viser at St. Svithuns menighet fortsatt har en sunn økonomi og god styring og kontroll med pengestrømmen. Samtidig er det klart at store deler av pengene våre er bundet opp i bygninger og fonds som ikke gir oss tilstrekkelig handlefrihet. Overskuddet i 2004 ble nesten kroner. Men da er det ikke tatt hensyn til nødvendige avsetninger når det gjelder vedlikehold og nybygg. Overskuddet ble derfor avsatt til byggefondet efter at penger til nødvendig oppussing av kirken og St. Svithuns gt. 6 var avsatt. En avsetning til bilfondet på kr ble også gjort. Nesten kr ble avsatt til byggefondet, sammen med de av årets 15 kollekter som var til dette fondet. Vi betaler nå nesten like meget i tilskudd til bispedømmet (kr ) som vi mottar i tilskudd (kr ). Videre fremgår det av tallene at de kommunale tilskuddene utgjør ca. 1/3 av menighetens samlede inntekter. Utfordringen i de kommende år blir å øke inntektene uten at utgiftene øker, slik at vi snart kan planlegge en utvidelse av kriken og et nytt bygg som kan huse søstre. Økonomiutvalget håper at enda flere vil benytte seg av autogiro med skattefradrag, fordi dette trygger menighetens økonomi og øker mulighetene til å begynne å tenke på utvidelse av kirken.

16 ST. SVITHUNS KATOLSKE MENIGHET ST. SVITHUNS GATE 8, 4005 STAVANGER. BANKKONTO: TLF , FAKS , E-post: HENVENDELSE TIL KONTORET : MANDAG - FREDAG KL PRESTENE TREFFES UTENOM KONTORTIDEN I FORBINDELSE MED HVERDAGS- MESSENE KL Web-side: MENIGHETENS PRESTER Rolf K. Pahle Bowitz, sogneprest Tlf rolf.bowitz@katolsk.no Simon Vo Hoang Phuong Linh Tlf simon.linh@katolsk.no Reidar J. D. I. Voith, Tlf reidar.voith@katolsk.no Prest for fillippinere: P. Melgabar Enero Tlf melgabar.enero@katolsk.no Prestestudent Pål Bratbak, Tlf pal.bratbak@katolsk.no GJESTEPRESTER For de polsktalende: P. Pawel Piotr Wiech Tlf For de spansktalende: P. Arne Marco Kirsebom Tlf For tamiler P. Jagath P. Gunapala Tlf SEKRETÆR Stella Skjold UNDERVISN.KOORDINATOR Rosalin Narum ORGANIST Zbigniew Slaby VAKTMESTER Lieu Van Nguyen MENIGHETSRÀD Kåre Bremnes,, leder Tlf Minh Duc Nguyen, nestleder Tlf Kari Berle, sekretær Tlf Astrid Nitter Engen Tlf Jan Kåre Runestad Tlf Isabel Vetrhus Stangeland Tlf Vararepresentanter: Antoni M. Czajkowski Tlf Antoney M. Theophilus Tlf OKBS PASTORALRÀD Monica Ramse, representant Thomasz Lenartowicz, vararepresentant UNDERVISNINGSUTVALG Rosalin Narum Anne Marie Tran Fiona Andvik P. Reidar Voith ØKONOMIUTVALG Åse Liseth Ormøy Tlf Kåre Bremnes P. Rolf Bowitz CARITAS STAV ANGER Astrid Nitter Engen, koordinator 16 LITURGIUTVALG Le Van Lai Hans Bærheim Robbert Huster Marcus Marianayagam Astrid Husebø Zbigniew Slaby Ole Fredrik Søndenå P. Rolf Bowitz P. Reidar Voith KIRKEKOR Ole Fredrik Søndenå, leder BYGNINGSUTVALG Knut Kommedal, leder Turid Huster Wiik Le Van Dung KANNIKGT. 9 AS Mainolf Ramse, leder Tlf Marianne Fredagsvik Mauritz Rossavik Steinar Mæland Kristoffer Kommedal P. Rolf Bowitz Vararepr.: Henning Narum UTVALG FOR BARNE- OG UNGDOMSARBEIDE P. Reidar Voith Monica Ramse VEDLIKEHOLDSUTVALGET Sverre Gardstøl, formann Dung Van Le Cuong Duy Pham

17 Pavens bønneintensjoner April At kristne virkelig gjør søndagen til en Herrens dag, en dag spesielt viet Gud og vår neste. At alle kristne fellesskap må ha en brennende iver etter hellighet, slik at mange misjonskall vekkes. Mai At de som forfølges for troens og rettferdighetens skyld, må erfare den Hellige Ånds trøst og styrke. At de pavelige misjonsorganisasjonene må hjelpe Guds folk til å forstå den betydningsfulle rolle de har i å spre evangeliet blant jordens folk. Juni At vårt samfunn må møte de mange millioner flyktninger som lever i ytterste nød og forlatthet, med konkrete kristne handlinger og brorskap. At nattverdens sakrament i økende grad må bli selve hjertet i kirkens liv. ST. SVITHUN Menighetsblad for St. Svithuns katolske menighet, St. Svithuns gate 8, 4005 Stavanger, tlf Ansv. redaktør: Sogneprest Rolf K. Pahle Bowitz rolf.bowitz@katolsk.no Redaktør: Kari Berle, St. Svithuns gate 6, 4005 Stavanger, tlf kari.berle@c2i.net Bladet sendes alle medlemmer i St. Svithuns menighet. Gis ut ca fem ganger årlig. Grafisk design og produksjon på Indesign: Redaksjonen Bildebehandling og trykking: Omega Trykk as Opplag: ca Ettertrykk tillatt ved kildeangivelse. Redaksjonen av dette nummer ble avsluttet tirsdag 5. april. Neste nummer: Ca 11. juni. Frist for innlegg: Tirsdag 24. mai. 17

18 En rykende fersk diakon Søndag 3. april deltok Ragnar Leer Salvesen for første gang i høymessen som diakon, efter at han dagen før var blitt viet til diakon i Oslo. Han var i praksis i vår menighet et helt år, fra august 2003 til august Ordinasjonens sakramenter, som vielse til diakon, prest eller biskop, feires sjelden eller aldri i en vanlig sognekirke slik som vår. Vanligvis blir slike begivenheter feiret i biskopens egen kirke, katedralen. For oss er dette St. Olavs domkirke i Oslo. Det er naturlig at biskopen foretrekker å ha slike feiringer i sin egen kirke. For vårt bispedømmes vedkommende er vanligvis unntakene diakon- og prestevielser av ordensmedlemmer. Det skjer ofte i vedkommendes egen kirke, som for eksempel tilfellet har vært med de fleste dominikanere og fransiskanere som er blitt ordinert til diakoner og prester de seneste årene. Sekularprester blir vanligvis både diakonviet og presteviet i biskopens kirke, katedralen. Domkirken er biskopens egen kirke, og både diakoner og prester har del i biskopens embede, hver på sin måte og begge innskrenket i forhold til biskopens fullmakter. Men Ragnar hadde selv bedt om å få komme til Stavanger for å delta i messen for første gang som diakon. Hva er så en diakon? I den katolske kirke har vi to former for diakonat, det midlertidige og det permanente. Forskjellen er som begrepene antyder, at den ene form for diakon er foreløpig fordi det er et skritt mot prestevielsen. De fleste diakoner i Norge er denne formen, men vi har tre permanente 18 diakoner. De permanente diakoner skal ikke prestevies. Derfor kan gifte menn ordineres til slik permanent diakontjeneste. Begrepet diakon kommer fra et gresk ord som betyr tjeneste. Diakonen skal i første rekke være biskopens medhjelper, slik som prestene skal være det. Men diakonens oppgaver er litt forskjellige. Diakonen har tre viktige oppgaver, forkynnelse, liturgi og nestekjærlighet. Diakonen kan preke i messer, forrette andakter som ikke er messer, og forrette dåp og ektevielser. Han kan ikke feire messe, høre skriftemål, gi sykesalving eller ferme (konfirmere). Han kan selvfølgelig heller ikke foreta ordinasjoner. Det er diakonen som leser evangeliet i en messe, dersom der er diakon i messen. Han kan også stille ut sakramentet ved sakramental tilbedelse. Det er også diakonen som vanligvis dekker alterbordet, og ved utdelingen av sakramentet er det diakonen som vanligvis holder kalken. Diakonens oppgave er også å duke av alterbordet og rense de hellige kar efter kommunionen. Diakonens karitative oppgaver er å bringe sakramentet til de syke, til dem som ikke kan komme i kirken på grunn av sykdom eller høy alder. Embedet som diakon oppstod allerede i apostolisk tid, altså i det første århundret, og er beskrevet i Apostlenes gjerninger (Ap. gj. 6, 1-6). Her brukes ordet diakon både om tjenesten med å dele ut brød til enkene i Jerusalem, og om tjenesten med bønn og Ordets tjeneste. På denne tid, da tallet på disipler stadig økte, kom de gresktalende jøder med klager mot de hebraisktalende, fordi deres enker ikke ble tilgodesett ved den daglige utdelingen. De tolv kalte da sammen alle disiplene og sa: «Det ville være galt om vi forsømte forkynnelsen av Guds ord for å ta oss av

19 DIAKON: Lørdag 2. april ble Ragnar Leer Salvesen, vår praksiskandidat fra i fjor, viet til diakon av biskop Schwenzer i St. Olav Domkirke i Oslo. Pater Rolf Bowitz og prestestudent Fredrik Hansen deltok i liturgien. Allerede samme kveld var Ragner med å feire messe etter pave Johannes Paul s død. utdelingen av mat. Brødre, velg nå ut blant dere sju menn som har godt ord på seg og er fylt av Ånd og visdom; dem vil vi sette til denne oppgaven. Men vi skal vie oss til bønnen og Ordets tjeneste.» Dette forslaget ble godt mottatt av hele forsamlingen. Med dette regner vi diakonembedet for innstiftet, og siden har diakonene vært medarbeidere til apostlene og deres efterfølgere biskopene i kirken ned gjennom århundrene. I menighetene gjør diakonene også i våre dager en uvurderlig innsats gjennom forkynnelse i katekesen og i messer, i liturgien både i messene, sakramental velsignelse, dåp og begravelser, og i nestekjærlige handlinger som besøkt til syke, eldre og fengslede, omsorg for fattige og marginaliserte gruppen. La oss glede oss over den første diakonvielsen i Norge på flere år, og la oss fortsatt be for Ragnar Leer Salvesen, Pål Bratbak og de andre prestestudentene vi har. P. ROLF BOWITZ SOGNEPREST 19

20 B-blad Returadresse: St. Svithuns katolske kirke St Svithuns gate Stavanger Palmesøndag startet liturgien utenfor kapellet med velsignelse av palmegrener. Siden gikk prosesjonen rundt kirken, anført av p. Reidar, prestestudent Pål Bratbak, ministrantene og korgruppen.