Nr 2 april mai juni 2003 ST. SVITHUN

Transkript

1 Nr 2 april mai juni 2003 ST. SVITHUN Menighetsblad for St. Svithuns katolske kirke, Stavanger AV INNHOLDET: Mer katekese på norsk Side 2 Lidelse og hellighet Side 3 Hanna S. Greve i Katolsk Forum Side 6 Barn i kirken Side 8 Kirken satser på barn og ungdom Side 10 Har du forslag på kandidater til årets MR-valg? Side 12 Årets barne- og undomsleirer Side 14 Dei Verbum, kapittel 3 og 4 Side 16 Kaffe og hjemmebakte boller stod på menyen da menighetens eldre kom sammen til messe i kirken og kos i menighetssalen tirsdag 17. mars. Fremst t. h. Lillemor Kommedal, som var med og stelte i stand, bak henne Gunda Maubach og Marie Solberg som kom sammen med sin ektemann Edvard Solberg.. 1

2 Vietnamesisk- og norskspråklig undervisning slåes sammen Katekesen for vietnamesisktalende og norsktalende barn og ungdom blir samlet i én gruppe fra høsten. Menighetsrådet gav på sitt møte i februar klarsignal til den største omlegning av katekesen i menigheten på mange år. I nærmere 20 år har vietnamesisktalende barn hatt katekese på vietnamesisk. Det har vært svært god oppslutning om katekesen i denne del av menigheten. Men mange er kommet til at de heller ønsker katekese på norsk, siden det også er sproget de bruker på skolen. Undervisningsutvalget skal nå utarbeide de nærmere planene slik at omlegningen kan iverksettes fra høsten av. Katekesen fortsetter på engelsk for de barn som er i Norge bare noen få år, og som derfor ikke har behov for å lære seg norsk. Det blir i alt omkring 330 barn i norsk religionsundervisning, i alderen 1. til 10. klasse. Det blir behov for omkring 35 lærere, med to parallelle klasser på trinnene 1. klasse til 8. klasse. Det er mulig at det blir to klasser også på 8. trinn. På grunn av manglende lokaler til en så stor gruppe til lørdagsundervisning, vil de bli to parallelle undervisningsdager, begge på lørdager. Hver tredje lørdag blir det to timers undervisning. Konfirmantforberedelsen vil fortsette som i dag med undervisning hver annen søndag eftermiddag. Hensikten med omlegningen er å samordne kreftene i menighetens katekese, slik at bispedømmets regler blir oppfylt. Dessuten anser menighetsrådet det som viktig at også vietnamesiske barn blir i stand til å uttrykke og praktisere sin tro på norsk. I inneværende år er undervisningsutvalgets budsjett på kr , men dette beløpet vil måtte økes en god del. Blant andre utgiftsposter er klasseturer. Det er beregnet en tur på hvert klassetrinn. Klasseturer er viktige for å skape samhold og trivsel blant barn og unge i katekesen. Menighetsrådet vil komme tilbake til de økonomiske konsekvensene på et senere møte. PÅ NORSK: Fra høsten av blir katekesen for vietnamesisktalende barn på norsk. (Fra en av fjorårets fester) 2

3 Fra prestens penn.. Lidelse og hellighet Der sies at veien til hellighet går gjennom lidelse. Ikke bare ser vi det når det gjelder Jesu lidelse, korsfestelse og død før han oppstod i herlighet. Også gjennom Kirkens historie finnes der utallige eksempler på hellige som på grunn av sin lidelse av Kirken blir erklært å være nådd frem til den himmelske herligehet. Martyrene som led på grunn av sin tro blir erklært som hellige. I religiøs litteratur ser vi mange eksempler på at helgener lider på grunn av sin nærhet til Gud og sin hellighet. Johannes av Korset, Teresa av Avila, Catharina av Siena og Terese av Lisieux er noen slike eksempler på helgener som har efterlatt oss skriftlig materiale om dette. I fastetiden blir vi minnet om lidelsen som vei til hellighet gjennom den legemlige faste, bønn og nestekjærlige handlinger. Ved å avstå fra en del av vår vanlige mat - kjøtt om fredagen og ellers annet av spesiell god mat - blir vi oppfordret til på en konkret måte å solidarisere oss med dem som har mindre enn oss. En slik moderasjon i matveien vil kunne lede oss til å samle oss et lite overskudd av penger som kan brukes til tjeneste for vår neste. I bønn og liturgi kan vi tenke på alle dem som trenger vår forbønn. Bønnens kraft kan også forsterkes også gjennom faste og abstinens. slik blir vi istand også til å solidarisere oss med - og på en måte forene oss med - Jesu lidelse som blir spesielt aktuell i fastetiden. Da får gleden over å kunne feire oppstandelsen også en ny dimensjon. Det Annet Vatikankonsils dogmatiske konstitusjon om Kirken, Lumen Gentium ( Folkeslagenes lys ) sier om dette blant annet: Herren Jesus, all fullkommenhets guddommelige mester og forbilde, forkynte for alle og for hver enkelt av sine disipler uten forskjell den livets hellighet som han selv er opphav til og fullbyrder av: Vær fullkomne, slik som deres Fader i himmelen er fullkommen. Der heter det videre at de som blir prøvet i fattigdom, skrøpelighet, sykdom og andre sorger, har en spesiell grunn til å forene seg med Kristus i det han led for verdens frelse. Dette gjelder alle kristne, uansett hvilken plass hver enkelt av oss har i Kirken. Det er nemlig slike som Herren i evangeliet har erklært salige. Alle kristne vil altså fra dag til dag stadig mere kunne helliggjøres i den stand, ved de forpliktelser og under de omstendigheter som livet byr dem, ja, helliggjøres gjennom alt dette, dersom de med tro mottar alt av den himmelske Faders hånd, og samarbeider med den guddommelige vilje ved å åpenbare for alle, også i sin jordiske tjeneste, den kjærlighet som Gud har elsket verden med. (Lumen Gentium 41) Kjære troende, jeg ber Gud velsigne deres fasteforsetter, slik at Kirken vokser i hellighet gjennom deres tro, bønn og nestekjærlige handlinger. P. ROLF K. PAHLE BOWITZ 3

4 Hva skjer i St. Svithun? PROSESJON: Palmesøndagsprosesjon for vietnamesisktalende påsken Søndag 13. april PALMESØNDAG Vår Herres Jesu Kristi lidelseshistorie etter Markus (Mark 14,1-15,47) Vi møter opp i menighetssalen til velsignelse av palmegrener. Kl 19.30: Katolsk Forum. Hanne S. Greve. Torsdag 17. april SKJÆRTORSDAG Ev: Joh 13, 1-15 Kl 17.00: Messe på vietnamesisk Kl 19.00: Messe på norsk Etter messen og til 24.00: Tilbedelse av sakramentet Fredag 18. april LANGFREDAG Faste- og abstinensdag. Kollekt til det Hellige land Kl 15.00: Kristi lidelseshistorie, korshyldning og kommunion Kl 17.30: Langfredagsgudstjeneste på vietnamesisk Lørdag 19. april PÅSKEAFTEN Velsignelse av påskemat Kl 20.00: Påskevigilie på vietnamesisk Kl 23.00: Påskevigelie på norsk Søndag 20. april PÅSKEDAG Ev: Joh 20, 1-9 Kl 9.30: Messe på engelsk Kl 11.00: Høymesse Kl 13.00: Messe på vietnamesisk Kl 18.00: Messe på norsk Mandag 21. april 2. PÅSKEDAG Kl 11.00: Messe på norsk Kl 18.00: Messe Tirsdag 22. april Kl 19.00: Lærermøte Lørdag 26. april Kl : Katekese for klasse 4

5 Hva skjer i St. Svithun? Søndag 27. april 2. søndag i påsketiden år B. Ev: Joh 20, Kl : Konfirmant katekese begynner med messe Kl 18.00: Messe på tagalog MAI Lørdag 3. mai Kl 11.00: FERMING v/biskop Gerhard Schwenzer SSCC Kl 17.00: Messe i Egersund Søndag 4. mai 3. søndag i påsketiden år B. Ev: Luk 24, Ekstrakollekt Kl 18.00: Messe på spansk Torsdag 8. mai Kl : Spansk korøvelse i peisestuen Kl 18.00: Menighetsrådsmøte begynner med messe Lørdag 10. mai Kl : Katekese for klasse Kl : Vietnamesisk korøvelse i menighetssalen Kl 17.30: Messe på Jørpeland Søndag 11. mai 4. søndag i påsketiden år B. Ev: Joh 10, Barnemesse Kl 13.00: Messe på vietnamesisk Kl 18.00: Messe på polsk Fredag 16. mai Kl : Caritas har åpent møte i menighetssalen Kl : Familiegruppen i peisestuen Kl : Vietnamesisk korøvelse i menighetssalen Søndag 25. mai 6. søndag i påsketiden år B. Ev: Joh 15, 9-17 Kl 18.00: Messe på tagalog Tirsdag 27. mai Kl 19.00: Lærermøte Torsdag 29. mai KRISTIHIMMELFARTSDAG år B. Ev: Mark 16, Messe kl og Lørdag 31. mai Kl : Katekese for klasse Kl : Vietnamesisk korøvelse i menighetssalen Kl 17.00: Messe i Egersund JUNI NB! Ingen messe søndag kl i juni, juli og august Søndag 1. juni 7. søndag i påsketiden år B. Ev: Joh 17, 11b-19. Ekstrakollekt Torsdag 5. juni Kl 18.00: Menighetsrådsmøte begynner med messe Fredag 6. juni Kl 19.00: Forberedelse til første kommunion Lørdag 7. juni 1. kommunion for barn i norske katekese Kl 17.30: Messe på Jørpeland Søndag 18. mai 5. søndag i påsketiden Ev: Joh 15, 1-8 Torsdag 22. mai Kl : Spansk korøvelse i peisestuen Lørdag 24. mai Kl : Katekese på vietnamesisk Søndag 8. juni PINSEDAG år B. Ev: Joh 15,20-27; 16, Kl 13.00: Første kommunion for barn i vietnamesisk katekese Mandag 9. juni 2. Pinsedag: Messe kl og

6 Tirsdag 10. juni: Kl 19.00: Lærerfest Fredag 13. juni Kl : Caritas har åpent møte i menighetssalen. Flerkulturell fest skal forberedes. Lørdag 14. juni Kl : Katekese på vietnamesisk Kl : Vietnamesisk korøvelse i menighetssalen Søndag 15. juni FESTEN FOR DEN HELLIGE TREENIGHET år B. Ev: Matt 28, Menighetens flerkulturelle fest. Mer informasjon på søndagsarket og oppslag. Torsdag 19. juni Kl 18.00: Menighetsrådsmøte begynner med messen Lørdag 21. juni Kl : Vietnamesisk korøvelse Søndag 22. juni FESTEN FOR KRISTI LEGEME OG BLOD år B. Ev: Mark 14, Fredag 27. juni Jesu Hjertefest Lørdag 28. juni Kl : Vietnamesisk korøvelse i menighetssalen Søndag 29. juni HØYTID FOR PETER OG PAULUS Peterspenger til Vatikanets drift KATOLSK FORUM Søndag 13. april kl i menighetssalen HANNE SOPHIE GREVE holder foredrag om Den Katolske Kirke i verdenspolitikken Hanne Sophie Greve er dommer ved Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg i Frankrike, og var leder for Verdikommisjonens styringsgruppe. Hun har gitt ut en rekke publikasjoner om internasjonale tema. Pris kr 50/25. Kaffepause. Samtale. Døpte 1. februar: Olivia Mae Thomas 15. februar: Chelsea Alexandria Corney 15. februar: Cassandra Gierukas 22. februar: Cameron Kristian Solheim 1. mars: Iona Facturan Ritchie 2. mars: Vivian Vu 15. mars: Steven Høiland 15. mars: Francesca Sofie Weinhold 22. mars: Maren Tanjay Aareskjold 22. mars: Sean Per Blix 6

7 Tjenester i høymessene Dato Verter Lektor Kom. utd. 13. april S. Haga L. A. Waaras R. Narum 17. april K. Rochowicz O. Nøsen T. Lenartowicz 18. april A. Sanhueza A. Alfsen H. Bærheim 19. april M. Bubiec T. Bourrec J. Jørgensen 20. april S. Haga L.A. Waraas R. Narum 27. april A. Sanhueza O. Nøsen T. Lenartowicz 4. mai M. Bubiec A. Alfsen H. Bærheim 11. mai S. Haga L.A. Waraas J. Jørgensen 18. mai K. Rochowicz O. Nøsen R. Narum 25. mai A. Sanhueza A. Alfsen T. Lenartowicz 29. mai M. Bubiec T. Bourrec H. Bærheim 1. juni K. Rochowicz L.A. Waraas J. Jørgensen 8. juni A. Sanhueza O. Nøsen R. Narum 15. juni M. Bubiec A. Alfsen T. Lenartowicz 22. juni K. Rochowicz T. Bourrec H. Bærheim 29. juni A. Sanhueza L.A. Waraas J. Jørgensen Fasteopplegg for barn Som i noen år tidligere har vi et eget fasteopplegg for barn i høymessen. Opplegget er utarbeidet av Kateketisk Senter i Oslo Katolske Bispedømme, og noen småbarnsforeldre er sammen med prestene ansvarlig for opplegget. Forbønnsstjeneste Caritas Stavanger har satt i gang et prosjekt med forbønnstjeneste. Vi vet at det er mange rundt om i hjemmene som ber regelmessig hver eneste dag. For dem som ønsker å ha en intensjon i sitt bønneliv, er det laget et eget hefte med egne temaer for bønn hver eneste dag i løpet av en uke. De som ønsker å delta i denne forbønnstjenesten for menigheten, Kirken og verden, kan henvende seg til Caritas Stavanger, v/astrid Niotter Engen, til kontoret eller til en av prestene. Fotograf søkes Menighetsbladet søker fotograf. Vi har et godt digitalt kamera som er enkelt å bruke. Interesse for fotografering og menighetsarbeide er fordel. Opplæring vil bli gitt. Er du interessert og villig til å stikke innom forskjellige aktiviteter i menigheten, så meld deg til kontoret, eller til menighetsbladets redaktør. 7

8 Barn i kirken Barn er hjertelig velkomne i kirken, både små og store. Det er ønskelig at barn føler seg hjemme i kirken, og at de får en følelse av at St. Svithuns kirke er deres kirke. Men det hender iblant at barn føler at messene og andre gudstjenester kan virke kjedelige og langdryge. Vi har derfor lagt opp til å avhjelpe dette på flere måter: * Vi feirer høymessen som barnemesse 2. søndag hver måned. Da tar vi spesielt hensyn til barns behov når det gjelder en enkel fremstilling av innholdet i lesningene og evangeliet. Prekenen vil da være spesielt innrettet på barn, likeså forbønner og sanger. * I høymessene (for øvrig også messene kl på engelsk og på vietnamesisk) gir vi anledning til at barnene skal få et enklere forklaring av tekstene gjennom evangelieforklaringen i kapellet. * Vanligvis i søndagsmessene lar vi barn frembære offergaver i prosesjon, slik at de slipper å sitte stille så lenge. * De som har mottatt 1. kommunion får anledning til å bli ministranter, noe som gjør messen mer interessant for barn. * Søndagsmessen som feires lørdag kveld er som regel en stille messe uten orgel og sang. Det er gjort for dem som ønsker en stille messe. Prekenen og hovedcelebrant vil vanligvis vær lik søndagens høymesse. Til tross for dette, er det ikke til å unngå at det iblant kan bli litt uro i kirken under messene. For oss alle gjelder det at vi må vise åpenhet og toleranse overfor småbarn og deres foreldre. Dersom barn skal kunne fortsette å gå i kirken som ungdommer og voksne, må de ikke få følelsen av å være uønsket. For småbarnsforeldre kan kanskje noen tips være av interesse: - Ikke tvihold på barn. Barn som får bevege seg litt er ofte mindre urolige enn barn som må skrike for å komme seg løs. - Hold øye med barn som går fritt, og hold deg gjerne nær frittgående barn. Det kan lett bli forstyrrende og litt nervøst dersom barn løper opp i koret. - Foreldre kan sette seg langt fremme i kirken for at barnene kan følge litt mer med i det som foregår. - Sitt gjerne ytterst på benkeraden - mot midtgangen eller mot sidegangene for å kunne gå litt rundt med barn som blir urolige. Handikap- og nødutgangen foran Mariastatuen gir mulighet til å ta med barnevogn inn i kirken. Vennligst la eldre og uføre sitte på første benk på Mariasiden. - Foreldre med barn som kan ilskrike intenst og langvarig kan sette seg nær utgangen bak eller fremme på Maria-siden for lett å komme ut i nødsfall. - Hjelp til med å passe på at ingen barn faller og slår seg, også andres barn. - Ta gjerne med lydløse leker eller bøker til de minste. 8

9 ER MED: Barna med når Elin Ekroll forklarer at skyene nå er festet på himmelen 2. søndag i fasten. - Bak i kirken og i sakristiet finnes bøker og myke leker. Husk å legge dem tilbake efter bruk. Ta gjerne kontakt med sakristanene. Også de minste barnene er velkommen hos oss. De har iblant behov som ikke kan utsettes. La dem for eksempel få stillet sulten dersom de ikke klarer å vente til efter messen. Toalett med stellebord og ammestol finnes i handikap-toalettet bak kjøkkenet til menighetssalen. Skulle intet av dette hjelpe, vil jeg be om at småbarnsforeldre for sin egen skyld og av hensyn til de andre som er i kirken, om å ta med barnet ut en kort stund til de har roet seg litt ned. Ofte er det bare en liten pause eller en liten luftetur som skal til for at barnet skal klare resten av messen. 9 For øvrig kan det være lurt å ta barn med litt rundt i kirkerommet for å gjøre seg kjent med de forskjellige deler av kirkerommet: vievannskar, korsvei, statuene av Maria og St. Svithun, bildet av St. Franciskus Xaverius, og lignende. Det kan man gjøre før eller efter messen. Da kan man også øve seg på korstegn med vievann, tenne votivlys ved Maria eller St. Svithun, og lære barn å knele og be en liten bønn ved messens innledning av avslutning. Jeg håper virkelig at alle føler seg hjemme i kirken og menighetens høymesse, for bare slik kan vi danne et virkelig kristens fellesskap sammen. P. ROLF BOWITZ, SOGNEPREST

10 NYTT FRA PASTORALRÅDET Satser på barn og unge STØTTER UNGDOM: Både sogneprest Bowitz og pastoralrådsrepresentant Monica Ramse vil gjerne stå bak ungdommene i menigheten, her representert ved f.v. Henrik Emil Greve, Joakim Ramse, Siri Kommedal og Bernt Kommedal. Ungdom fra år har i alle år vært den aldersgruppen som har vært minst synlig i menighetenes 10 fellesskap. Hvorfor er det slik, og hva kan vi gjøre for å forandre på dette faktum?

11 Det er blant annet disse spørsmålene som er bakgrunnen for at Pastoralrådet i samarbeid med Norges Unge Katolikker inviterer til et seminar om barne- og ungdomsarbeid august i år. Gjennom tre dager skal ca. 100 personer samles på Mariaholm ved Spydeberg for å forsøke å lage en handlingsplan som skal gi klare vedtak innen områdene - Barn i menigheten - Unge i menigehten - Den sentrale organiseringen av tiltak for barn og unge - Økonomiske støtteordninger - Tiltak for barn og unge i katekesen. I vår menighet er vi så heldige å ha et menighetsråd som vil gi barne- og ungdomsarbeidet prioritet, vi har prester som bruker tid og krefter på samvær og aktiviteter for barn og ungdom, og vi har en del frivillige som er engasjert i det samme. Vi har lokaler og utstyr, og har en egen post på menighetens budsjett. Likevel sliter vi med å få ungdomslaget til å fungere, først og fremst fordi vi mangler voksne ledere som kan hjelpe til med praktiske oppgaver, og som for eksempel kan være med og sikre kontinuiteten når eldre ungdom flytter fra byen for å studere. utformes i årene fremover, eller som har mulighet til å gjøre en innsats i for barn og ungdom i vår menighet, oppfordres til å komme. La oss vise at vi ønsker å satse på barn og ungdom i vår menighet! Hvis du ikke har anledning til å komme, kan du sende dine synspunkter/idèer til: moramse@robin.no HILSEN MONICA RAMSE. Vievannskar for hjemmet Biskop Schwenzer skriver i et nylig utsendt hyrdebrev: At ungdommen er Kirkens fremtid kan også forstås på en riktig måte. Fremtidens Kirke kommer til å være svært avhengig av dem som er unge i dag. Det er derfor jeg ønsker at barne- og ungdomsarbeid blir et satsningsfelt for vårt bispedømme fremover. For å forberede oss til dette seminaret inviterer Utvalget for barne- og ungdomsarbeid i St. Svithun menighet til et møte i menighetssalen lørdag 24. mai kl Alle som har idèer og synspunkter på hvordan barne- og ungdomsarbeidet bør Dette ca 15 cm høye vievannskaret i keramikk, beregnet på hjemmebruk, er utstilt i bokskapet i menighetssalen, og selges derfra eller direkte av Trude Larsen, tlf , som har designet og produsert karet. Det finnes også i terracotta og hvitt. 11

12 12

13 Besøksrekord i Katolsk Forum Katolsk Forum hadde besøksrekord da Janne Haaland-Matlary holdt foredrag i menighetssalen torsdag 13. februar. Det viste seg at folk kom til tross for at både møtetid og dag var skiftet. Med utgangspunkt i sin nyutgitte bok Tyngdepunktet, som hun dels leste fra, dels siterte, snakket Haaland-Matlary seg gjennom temaet Demokrati og Kristendom. På grunn av menneskeverdets absolutthet, mente hun at det ikke alltid er like lett å forene demoktati og kristendom. SIGNERER TYNGDEPUNKTET : Janne Haaland-Matlary signerer et av eksemplarene av sin medbrakte bok Tyngdepunktet, som bl. a. gir en forklaring på hvorfor forfatteren er katolikk Medarbeidere søkes Menighetens aktiviteter vokser jevnt og trutt. Dette krever innsats fra stadig flere. Dersom vi skal kunne gjennomføre det programmet som menighetsrådet ønsker gjennomført, trenges flere medarbeidere. Det gjelder lærere til katekesen, liturgiske oppgaver, voksne til hjelp i ungdomsarbeidet, fotograf til menighetsbladet, frivillige til kirkekaffe og Caritas Stavanger og flere andre oppgaver. Menighetsrådet ber dem som har interesse av å gjøre en innsats på et område i menigheten om å melde seg enten til en av prestene, til kontoret eller til noen av dem som er engasjert på det felt man selv kan tenke seg å jobbe. Fellesskapet er avhengig av innsats fra hvert enkelt medlem for å kunne bli styrket. Valg av nytt menighetsråd - høsten 2003 Til høsten skal det avholdes valg av nytt menighetsråd. I den forbindelse ønsker valgkomiteen forslag til kandidater. Forslagene leveres til menighetskontoret eller til valgkomiteen innen 11. mai Valgkomiteen Kristoffer Kommedal tlf Margareth Johansen tlf Kirsten Johannesen tlf Takk for hjelpen! 13

14 NUKs sommerleirer juni Distriktsbarneleir Oslo/ Øst 1 (Mariaholm) 8-11 år juni Distriktsbarneleir sør (Stella Maris) 8-11 år juni Distriktsbarneleir vest (Søljehaug) 8-11 år juni Distriktsbarneleir Nord 8-11 år 28 juni 5 juli Ungdomsleir 15+ (for årets konfirmanter) (Mariaholm) 28 juni 5 juli Juniorleir år 6 13 juli Familieleir (Mariaholm) 6 13 juli Aktivitetsleir (Juniorleir 2) år 7 21 juli 14 Ministrantvalfart til Polen m.m. 18+ år 9-16 juli Distriktsbarneleir Midt Norge 8-11 år juli Pilgrimstur til Taize 18+ år 26 juli - 2 august Barnefestival 28 juli 3 august Kulturleir 16+ år (Mariaholm) 9 16 august Distriktsbarneleir Midt 8-11 år Generell informasjon (oppdatert 14. januar 2003) PRIS: Alle leirene har en påmeldingsavgift og en deltageravgift (se leiroversikten). PÅMELDING: Bruk blankett for påmelding, før opp kun en deltager per blankett

15 (bruk også elektronisk påmelding på internett). Påmeldingsgebyret betales inn samtidig med påmeldingen. PÅMELDINGSFRIST: Frist for påmelding er 25 mai. Påmeldingsgebyret refunderes ved fulltegnet leir. PÅMELDINGSGEGYR: Gebyret er på kr. 250,- på alle leirer. Plass reserveres ikke på leiren før både blankett og gebyr er NUK i hende. PLASSBEKREFTELSE: Bekreftelse blir sendt når fristen er utløpt. Sammen med bekreftelsen blir det tilsendt et innbetalingskort for deltageravgiften og nærmere opplysninger om leiren. DELTAGERAVGIFT: Avgiften er på kr. 1100,- på alle leirer unntatt Ungdoms, Junior og som er på kr. 1250,-. Familieleir 750,- Ministrantleir 750,- Barneleir Vest 850,- DELTAGERSKJEMA: Sammen med praktiske opplysninger om leiren blir det sendt ut et deltagerskjema for spesielle opplysninger om hver deltager, det er konfidensielt. Dette sendes til leirsjefen og ikke til NUK sentralt. NUK-MEDLEMSKAP: NUK medlemmer betaler vanlig deltageravgift. Deltagere som ikke er medlem av NUK må betale et tillegg på kr. 350,-. (Disse får ikke søskenmoderasjon eller reisestøtte.) SØSKENMODERASJON: For familier som sender flere barn på leir. Full pris betales for den eldste for de andre er det en moderasjon på kr. 300,-. REISESTØTTE: Reiseutgifter med billigste reisemåte over kr. 350,- dekkes av NUKs reisefond. Billettene må sendes NUK innen 14 dager etter leiren. FORSIKRING: Alle leirdeltakere er skadeforsikret under leiren og reisen til og fra leiren. AVBESTILLING: Ved avbestillinger: før 25 mai refunderes påmeldingsgebyret; mellom 25. mai og 7. juni refunderes påmeldingsgebyret, minus kr. 150,-. etter 7 juni refunderes ikke påmeldingsgebyret. 14 dager før leiren refunderes ikke deltageravgiften. FLERE OPPLYSNINGER: Kontakt NUK sentralt eller den enkelte leirsjef. Ved betaling av leire og arrangement bruk denne konto: Kontonummer: (NUK) 15

16 Fra Annet Vatikankonsil: Dei Verbum Kapittel 3: Skriftens Guddommelige inspirasjon og dens tolkning Skriften er inspirert og lærer ikke feil 11. Det som Gud har åpenbart og som den hellige Skrift inneholder og forelegger, er blitt skrevet ned ved Den Hellige Ånds impuls. Den hellige Kirke, vår mor, holder nemlig for hellige og kanoniske, ifølge den apostoliske tro (kfr. Joh. 20, 13; 2. Tim. 3, 16; 2. Pet. 1, 19-20; 3, 15-16), i deres helhet og alle deres deler, bøkene i såvel Det gamle som Det nye testamente, fordi de er blitt skrevet ned under Den Hellige Ånds inspirasjon og dermed har Gud som opphav (egentlig; forfatter, auctor), og fordi de er blitt overgitt til Kirken som sådanne [1]. Men til å forfatte de hellige bøker har Gud utvalgt mennesker som i Hans tjeneste skulle bruke sine evner og gaver [2] slik at Gud virket i dem og gjennom dem [3], og de selv derfor skrev ned alt det, og bare det, som Han selv ville, og gjorde det som forfattere i egentlig forstand [4]. Når altså alt det som de inspirerte forfattere, de såkalte hagiografer, slår fast, bør ansees som fastslått av Den Hellige Ånd, blir konsekvensen den at Skriftens bøker må sies å lære urokkelig, trofast og uten feiltagelse den sannhet som Gud med henblikk på vår frelse, har villet ha nedskrevet i disse hellige skrifter [5]. Derfor «er ethvert Skrift som Gud har inngitt ved sin Ånd gavnlig til å undervise og tale til rette, veilede og oppdra i rettferdighet, slik at Gudsmennesket kan bli fullkomment, i stand til all god gjerning» (2. Tim. 3, 16-17). 16 Skriftens tolkning 12. I og med at Gud i den hellige Skrift har talt gjennom mennesker og på menneskevis [6], bør den som tolker Bibelen, for å erkjenne hva Gud selv har villet meddele oss, nøye undersøke hva hagiografene virkelig har hatt til hensikt å uttrykke, hva Gud har villet tilkjennegi gjennom deres ord. For å få rede på en hagiografs hensikt, bør man blant annet ta hensyn til de «litterære genrer». Sannheten fremsettes og uttrykkes nemlig forskjellig i tekster som i vekslende grad er historiske, profetiske, poetiske, eller også tilhører andre litterære former. Utleggeren av Skriften bør altså søke den mening som hagiografen under egne spesielle omstendigheter og i pakt med sin samtid og sin kultur har villet uttrykke og har gitt uttrykk for ved hjelp av litterære genrer som man brukte på hans tid [7]. For rett å forstå hva hagiografen har villet fastslå i sitt verk, skal der legges den tilbørlige vekt på de vanlige, naturlige følelser, uttrykksformer, fremstillingsmåter som hørte hjemme i hagiografens egen tid og på dem som den gang var vanlige i omgangen mellom menneskene [8]. Men fordi den hellige Skrift bør leses og tolkes i den samme Ånd som den er blitt skrevet i [9], skal der, for rett å utforske de hellige teksters mening, tas like meget hensyn til hele Skriftens innhold og enhet, i pakt med hele Kirkens levende Tradisjon og troens analogi. Det er eksegetenes oppgave å arbeide ut fra disse retningslinjer for til bunns å forstå og utlegge meningen i den hellige Skrift, slik at Kirkens innsikt modnes takket være dette tilretteleggende arbeide. Alt det som har med tolkningen av Skriften å gjøre, underordnes nemlig i siste instans Kirkens avgjørelse, for det er Kirken som har fått det guddommelige oppdrag og den tjeneste å ta

17 vare på Guds ord og tolke det [10]. Gud kommer oss i møte 13. I den hellige Skrift åpenbares, uten noen forringelse av Guds sannhet og hellighet, den evige visdoms imøtekommenhet mot oss «for at vi skal lære å kjenne Guds usigelige godhet og hvordan Han har tatt seg av og hatt omsorg for vår natur ved slik å tilpasse sitt ord» [11]. For Guds ord uttrykt på menneskelig språk er blitt lik den menneskelige tale, likesom den evige Faders Ord en gang iførte seg menneskets skrøpelige legeme og ble menneskene lik. Kapittel 4: Det gamle testamente Frelseshistorien nedskrevet i Det gamle testamentes bøker 14. I sin overveldende kjærlighet og omsorgsfulle vilje til å frelse hele menneskeslekten og for å forberede denne frelse valgte Gud seg, ved en særskilt utvelgelse, et folk som Han skulle betro løftene. Han inngikk nemlig en pakt med Abraham (kfr. 1. Mos. 15, 18) og med folket Israel ved Moses (kfr. 2. Mos. 24, 8), og åpenbarte seg i ord og handling for sitt utvalgte folk som den ene, sanne og levende Gud, slik at Israel fikk erfare Guds veier med menneskene, fikk forstå dem stadig dypere og klarere ved Guds tale gjennom profetene, og i stadig større omfang bære vitnesbyrd om dem for folkeslagene (kfr. Salme 22, 28-29; 96, 1-3; Jes. 2, 1-5; Jer. 3, 17). Frelsesordningen er tilstede som Guds sanne ord i Det gamle testamentes bøker, forutsagt, fortalt og forklart av deres forfattere: Derfor beholder også disse bøker, som er guddommelig inspirert, en vedvarende verdi: «Alt det som er skrevet, er jo skrevet for at vi skal lære av det og for at den trøst og det tålmod Skriftene gir, skal hjelpe oss til å holde fast ved håpet» (Rom. 15, 4). Det gamle testamentes betydning for de kristne 15. Hensikten med Det gamle testamente var først og fremst å forberede, profetere om (kfr. Lk. 24, 44; Joh. 5, 39; 1. Pet. 1, 10) og med forskjellige forbilder å antyde (kfr. 1. Kor. 10, 11) Kristi, den universelle Forløsers, og det messianske rikes komme. Det gamle testamentes bøker legger for dagen en erkjennelse av Gud, av mennesket, av den måte den rettferdige og barmhjertige Gud handler med menneskene på, som svarer til menneskeslektens kår før frelsen var blitt opprettet av Kristus. Selv om disse bøker inneholder enkelte ufullkomne og forgjengelige elementer, åpenbarer de ikke desto mindre Guds sanne oppdragelsesgjerning [1]. De skal altså mottas med andakt av de kristne, for de uttrykker en levende sans for Gud, og de inneholder sublime læresetninger om Gud, en frelsebringende visdom om menneskelivet og en herlig bønneskatt; og endelig ligger mysteriet om vår frelse skjult i dem. Begge testamenters enhet 16. Gud som har inspirert begge testamenters bøker og er deres opphav (auctor), har ordnet alt med en slik visdom at Det nye er skjult i Det gamle, og Det gamle åpnes i Det nye [2]. For selv om Kristus har grunnlagt en ny pakt i sitt blod (kfr. Lk. 22, 20; 1. Kor. 11, 25), er Det gamle testamentes bøker ikke desto mindre i sin helhet opptatt i det evangeliske budskap [3], i Det nye erverver og åpenbarer de sin fulle betydning (kfr. Mat. 5, 17; Lk. 24, 27; Rom. 16, 25-26; 2. Kor. 3, 14-16) på samme tid som Det nye i sin tur belyses og forklares av dem. 17

18 ST. SVITHUNS KATOLSKE MENIGHET TLF , FAKS HENVENDELSE TIL KONTORET: MANDAG - FREDAG KL PRESTENE TREFFES UTENOM KONTORTIDEN I FORBINDELSE MED HVERDAGSMESSENE KL MENIGHETENS PRESTER Rolf K. Pahle Bowitz, sogneprest Tlf E-post: rolf.bowitz@katolsk.no Simon Vo Hoang Phuong Linh Tlf E-post: simon.linh@katolsk.no Reidar J. D. I. Voith, kapellan Tlf E-post: reidar.voith@katolsk.no GJESTEPRESTER For fillippinere: P. Nicolas V. Lagumbay og Eufemio A. Gohetia Tlf / For tamiler: P. Iruth. Pethuruppillai Tlf For de polsktalende: P. Mariusz Lewandowski Tlf For de spansktalende: P. Arne Marco Kirsebom Tlf SEKRETÆR Stella Skjold UNDERVISNINGS- KOORDINATOR Rosalin Narum ORGANIST Zbigniew Slaby VAKTMESTERE Mietek Bubiec Lieu Van Nguyen MENIGHETSRÀD Ole-Martin Hadland, leder Tlf Phuong Than Nguyen, nestleder Tlf Kari Berle, sekretær Tlf Kåre Bremnes Tlf Jan Kåre Runestad Tlf Isabel Vetrhus Stangeland Tlf Vararepresentanter: Astrid Nitter Engen Tlf Antoney M. Theophilus Tlf OKBS PASTORALRÀD Monica Ramse, representant Thomasz Lenartowicz, vararepresentant 18 UNDERVISNINGSUTVALG Rosalin Narum Anne Marie Tran Fiona Andvik P. Reidar Voith LITURGIUTVALG Le Van Lai Hans Bærheim Robbert Huster Marcus Marianayagam Violetta Henriksen Astrid Husebø P. Rolf Bowitz P. Reidar Voith ØKONOMIUTVALG Åse Liseth Ormøy Tlf Kåre Bremnes P. Rolf Bowitz BYGNINGSUTVALG Knut Kommedal, leder Turid Huster Wiik Le Van Dung KANNIKGT. 9 AS Mainolf Ramse, leder Tlf Marianne Fredagsvik Mauritz Rossavik Steinar Mæland Kristoffer Kommedal P. Rolf Bowitz Vararepr.: Sidsel Haga

19 SØNDAGSMESSER Lørdag kl norsk Søndag Kl engelsk Kl og høymesse 1. søndag i måneden Kl spansk Lørdag kl 17.00: Messe i Egersund 2. søndag i måneden Kl familie/barnemesse Kl vietnamesisk Kl polsk 3. søndag i måneden Kl gregoriansk Kl ungdomskatekesemesse 4. søndag i måneden Kl tagalog/filippinsk UKEDAGER Kl : Messe. DRONNINGENSGT. 8, 4005 STAVANGER BANKKONTO: E-post: stavanger@okb.katolsk.no SAKRAMENTSTILBEDELSE Torsdag etter messen, ca. kl TIDEBØNN i kapellet alle hverdager kl og SKRIFTEMÀL Efter hverdagmesser eller efter avtale med prestene. ST. SVITHUN Menighetsblad for St. Svithuns katolske menighet, Dronningensgt. 8, 4005 Stavanger, Tlf Ansv. redaktør: Sogneprest Rolf K. Pahle Bowitz rolf.bowitz@katolsk.no Redaktør: Kari Berle, Kannikgt. 11, 4005 Stavanger Tlf kari.berle@c2i.net Bladet sendes alle medlemmer i St. Svithuns menighet, og gis ut ca fem ganger årlig. Grafisk design og produksjon på Indesign: Redaksjonen Bildebehandling og trykking: Omega Trykk as Opplag: ca Ettertrykk tillatt ved kildeangivelse. Redaksjonen av dette nummer ble avsluttet 31. mars. Neste nummer: Ca 20. juni Frist for innlegg: 30. mai 19

20 B-blad Returadresse: St. Svithuns katolske kirke Dronningensgt Stavanger Pavens bønneintensjoner April: At de som er betrodd et ansvar i Kirken, må være lysende eksempler på et liv i lydighet overfor den Hellige Ånd. At geistlige, legfolk og ordensfolk som arbeider på misjonsmarken, må være modige vitnesbyrd om det allmenne kall til hellighet. Mai At vanskeligstilte barn og de som har viet sitt liv til å hjelpe dem, alltid må finne hjelp og støtte hos Maria, livets Mor. At den Hellige Ånd må fornye iveren hos Asias lokale kirker etter å spre evangeliet over hele kontinentet. Juni At troende med offentlig ansvar alltid må fremme og forsvare respekten for de menneskelige verdier som evangeliene og Kirkens sosiallære rommer. At Indias kristne, ut fra sine ulike tradisjoner, må drives til å vitne om enhet og fellesskap i den ene Ånd. Juli At regjeringer og de ansvarlige for verdensøkonomien klarer å ordne det slik at alle mennesker har de nødvendige midler til å leve et verdig liv. At alle Afrikas syke, alle de som lider av aids og andre alvorlige sykdommer, må oppleve Guds trøst ved den tjeneste som leger og deres hjelpere yter. 20