Nr 1 februar mars april 2003 ST. SVITHUN

Transkript

1 Nr 1 februar mars april 2003 ST. SVITHUN Menighetsblad for St. Svithuns katolske kirke, Stavanger AV INNHOLDET: Familietreff og familiehelg Side 2 Vekst i 2002 Side 3 Caritas er i gang Side 7 Regnskap og budsjett Side 8 Renselse i fasten Side 10 Skattefradrag for kirkebidrag Side : Et godt år Side 14 Pavens fredsbudskap Side 16 I hele vinter har konfirmanter solgt lapper til reisekassen for turer. Her sitter Henrik Emil Greve klar etter elleve-messen, lillesøster ser på. 1

2 FAMILIETREFF Velkommen til familietreff tre lørdager fremover! Vi møtes i peisestuen på lørdager til aktivitet og sosialt samvær, samt en liten matbit. Vi møtes mellom kl. 16 og 18, med mulighet til å gå i messen etterpå. Innholdet er lagt opp med tanke på barn fra ca. 0-8 år, men alle barn og foreldre er hjertelig velkomne. Familietreffet kommer i stand etter ønske fra foreldre som var invitert til to møter i høst, der vi samtalte om hva vi som foreldre Vi inviterer igjen til overnattingstur på Vier ved Hommersåk. Stedet ligger nydelig til ved sjøen og har kapell. Vi skal gå natursti og spille fotball,ha aktivitetsgrupper som forbereder messen, spise sammen og kose oss. Opplegget passer bra for familier, men er åpent for alle i menigheten. TID: fredag 4. april til søndag 6.april. PRIS: kr. 110 pr. person pr. døgn, i tillegg kommer utgifter til mat. Det er begrenset plass; ca. 35 personer, så det gjelder å være snar med å melde seg på. Nærmere informasjon om avreise, program og hva dere skal ha med kommer etter påmelding. Har du ellers spørsmål, kontakt Monica Ramse ( ) 2 ønsker av tilbud for barn i menigheten. En aktivitet der barna kan bli kjent med hverandre og ha det kjekt sammen, ble etterlyst av flere. Å gi barna mulighet for å bli kjent med andre barn, kjenne tilhørighet og trives i menigheten legger et godt grunnlag for deltakelse i katekesen, messen og andre menighetsaktiviteter senere. Datoene for familietreff i vårhalvåret: Lørdag 15. februar, lørdag 22. mars, lørdag 24. mai. Ta med tøfler! Kontaktperson: Marta Palkowska, tlf FAMILIEHELG PÅ VIER PÅMELDINGSBLANKETT Navn: tlf. Antall voksne: Antall barn: Alder på barna: PÅMELDINGSFRIST fredag 28. mars. Sendes: Monica Ramse Høgevollsveien 41 B, 4300 Sandnes

3 Fra prestens penn ble et år i vekst for vår menighet Vi har igjen begynt å feire messer i Strand kommune. Vi har fått leie Jørpeland kirke, istendenfor menighetskontoret på Tau. Vi få også bruke menighetssalen til kirkekaffe. Vi er svært glade for den imøtekommenhet Jørpeland kirke har vist oss. Foreløpig vil vi forsøke å feire messe en gang hver måned, unntatt om sommeren. I så måte blir nå Strandalandet betjent med samme frekvens som Dalanaregionen med månedlige messer i Metodistkirken i Egersund. Forutsetningen for messer både i Egersund og på Jørpeland er at oppslutningen om messene gjør det bryet verdt for en preste å reise såpass langt for å feire messe. Jeg vet at det har vært et savn for våre trosfeller i området at vi ikke har vært istand til å feire messer der, så jeg håper at 2003 i eftertid vil bli det året der messene på Strand ble en fast del av menighetens aktivitet. Aktivitetene i 2002 har vært på et meget høyt nivå. Årsrapporten som ert gjengitt i dette nummer av menighetsbladet viser at menighetens åndelige og materielle drift har vært meget god siste år. Jeg takker alle som har bidratt til dette, ikek minst de mange frivilige medarbeiderne som sørger for å holde hjulene igang, både på det åndelige og på det praktiske plan. Menigheten har vokset, og vil om kort tid passere 3000 medlemmer. Dette gjenspeiles også i aktivi8teter. Mellom 382 barn barn går til religionsundervisning (katekese) i tre sproggrupper: 215 i norsk undervisning, 60 i vietnamesisk undervisning og 107 i engelsk undervisning. Til dette tregnes en omfattende innsats fra mange lærere. I tillegg driver menigheten voksenkatekese både på norsk, vietnamesisk, spansk og tagalog. La oss håpe at 2003 bli stående som året der vi konsoliderte aktivitetene, og der økonomien ble trygget gjennom den store investeringen vi gjorde i 2002 gjennom kjøpet av Dronningens gate 6. De økonomiske utsiktene er ikke så lyse. Bispedømmets bidraqg til menighetens drift er blitt stadig mindre de siste årene, samtidig som vi skal øke vår menighets innbetaling til bispedømmets felles utgifter. Vi er i den heldige situasjon at vi har en god økonomi, og vi må derfor vise solidartet med de mindre menighetene. Jeg håper stadig flere vil bidra med kirkebidrag, enten gjennom bispedømmetsw autogiroordning, ved bidrag tdirekte til menighetens konto eller gjennom innsamlingene i sproggruppene. På forhånd takk for innsatsen i P. ROLF K. BOWITZ 3

4 Hva skjer i St. Svithun? Onsdag 12. februar Kl 18.45: Samtalegruppe om troen Torsdag 13. februar: Kl 18.30: Katolsk Forum i menighetssalen. Janne Haaland Matlary: Demokrati og Kristendom Fredag 14. februar De hellige Kyrillos og Methodius - vernehelgener for Europa februar: Konfirmanttur til Fredtun. Ingen konfirmantkatekse (10. klasse) 16/2. Lørdag 15. februar Kl : Familietreff i Peisestuen Kl : Ungdomskafé Ekstrakollekt: Vietnamprosjekt Thomas Thien/ Caritas Stavanger Kl : Konformantkatekese begynner med messe Kl 18.00: Messe på spansk Onsdag 5. mars Askeonsdag Faste og abstinensdag Kl 18.00: Askeonsdagmesse på norsk Kl 19.00: Troskurs: Kl 19.30: Askeonsdagsmesse på vietnamesisk Fredag 7. mars Kl 18.30: Caritas holder åpent møte i menighetssalen Lørdag 8. mars Kl 17.30: Messe på Jørpeland Søndag 16. februar 6. søndag år B. Ev:Mark 1, Kl 16.30: Konfirmantkatekese for 9. klasse Tirsdag 18. februar Kl 19.00: Lærermøte Onsdag 19. februar Kl 18.00: Troskurs begynner med messe Lørdag 22. februar Apostelen Peters Stol Kl : Katekese for klasse Kl : Filippinsk møte og kirkekaffe Søndag 23. februar 7. søndag år B. Ev: Mark 2, 1-12 Kl 15.30: Filippinsk møte og kirkekaffe Kl 18.00: Messe på tagalog etterfulgt av kirkekaffe Onsdag 26. februar Kl 18.45: Samtalegruppe om troen MARS 1. lørdag Kl : Katekese på vietnamesisk Kl 17.00: Messe i Egersund Søndag 2. mars 8. søndag år B. Ev: Mark 2, Søndag 9. mars 1. søndag i fasten år B Ev: Mark1, Barnemesse Kl 13.00: Messe på vietnamesisk Kl 18.00: Messe på polsk Kl 19.00: Katolsk Forum i menighetssalen Pater Rolf K. P. Bowitz: Katolsk Sosialetikk i et moderne samfunn Tirsdag 11. mars Kl 19.00: Lærermøte Onsdag 12. mars Kl 18.45: Samtalegruppe om troen Lørdag 15. mars Kl : Katekese for kl. Søndag 16. mars 2. søndag i fasten år B Ev: Mark 9, 2-10 Kl : Konfirmantkatekese Onsdag 19. mars - St. Josef - familiens vernehelgen Kl 18.00: Troskurs begynner med messe Lørdag 22. mars Kl : Katekese på vietnamesisk Kl : Familietreff i Peisestuen Søndag 23. mars 3. søndag i fasten år B Ev: Joh 2, Kl 18.00: Messe på tagalog 4

5 Hva skjer i St. Svithun? Tirsdag 25. mars: Herrens bebudelse Onsdag 26. mars Kl 18.45: Samtalegruppe om troen Torsdag 27. mars Kl 19.00: Menighetsrådsmøte Fredag 28/30 mars: 9. klasse reiser til Vier Lørdag 29. mars Kl : Ungdomskafé Klokkene stilles 1 time frem i natt! Søndag 30. mars 4. søndag i fasten år B Ev: Joh 3, Onsdag 2. april Kl 18.00: Troskurs begynner med messe kl Fredag 4. april Kl 19.00: Åpent møte i Caritas. Menighetssalen. Lørdag 5. april Kl : Katekese for klasse med skriftemål Kl 17.00: Messe i Egersund Søndag 6. april 5. søndag i fasten år B Ev: Joh 12, Ekstrakollekt til byggefondet Kl : Konfirmantkatekese begynner med messe Kl 18.00: Messe på spansk Onsdag 9. april Kl 18.45: Samtalegruppe om troen Lørdag 12. april Kl : Katekese på vietnamesisk Kl 17.30: Messe på Jørpeland april: P. Reidar Voith på konfirmantleir på Mariaholm Torsdag 17. april SKJÆRTORSDAG Ev: Joh 13, 1-15 Kl 17.00: Messe på vietnamesisk Kl 19.00: Messe på norsk Etter messen og til 24.00: Tilbedelse av sakramentet Fredag 18. april LANGFREDAG Faste- og abstinensdag. Kollekt til det Hellige land Kl 15.00: Kristi lidelseshistorie, korshyldning og kommunion Kl 17.30: Langfredagsgudtjeneste på vietnamesisk Lørdag 19. april PÅSKEAFTEN Velsignelse av påskemat Kl 20.00: Påskevigilie på vietnamesisk Kl 23.00: Påskevigelie på norsk Søndag 20. april PÅSKEDAG Ev: Joh 20, 1-9 Kl 9.30: Messe på engelsk Kl 11.00: Høymesse Kl 13.00: Messe på vietnamesisk Kl 18.00: Messe på norsk Mandag 21. april 2. PÅSKEDAG Kl 11.00: Messe på norsk Kl 11.00: Messe i Egersund Ingen MESSE kl Tirsdag 22. april Kl 19.00: Lærermøte Lørdag 26. april Kl : Katekese for klasse Søndag 27. april 2. søndag i påsketiden år B Ev: Joh 20, Kl : Konfirmant katekese begynner med messe Kl 18.00: Messe på tagalog Søndag 13. april PALMESØNDAG Vår Herres Jesu Kristi lidelseshistorie etter Markus (Mark 14,1-15,47) Vi møter opp i menighetssalen til velsignelse av palmegrener MAI Lørdag 3. mai Kl 11.00: FERMING v/biskop Gerhard Schwenzer SSCC Kl 17.00: Messe i Egersund 5

6 TRIPPEL-DÅP: 28. desember ble tre barn døpt av pater Reidar: Barnet til venstre er Alan Tharcious båret av sin far Arulrajah Tharcious, moren (til venstre) er Maria Ranjini Tharcious. Far Arvi Sandal holder den ene tvillingen Xuan Tien Nguyen Sandal og moren Trinh Thi Thu Nguyen holder den andre Xuan Mai Nguyen Sanda. Døpte 30. november: Maame Serwaa Konadu Yeboah og Alexander Minh Nhat Dinh 6. desember: Sebastian Strand 25. desember: Alex Thuan Nguyen 28. desember: Lam Diem Xuan Phan 4. januar: Brandon Camama Fjermestad 11. januar: Adrian Christoffer Høiland 25. januar: Jack Cleveland Nytt medlem Vi gratulererer og ønsker velkommen Ola Tjørhom, tatt opp i kirkens fulle felleskap 25. januar. Døde Barbara Maria Schmidt Heger døde 29. november 2002 og ble begravet 5. desember. Vi kondolerer familien. R.I.P. 6 Omorganisert Thomas Thiengruppe Thomas Thien-gruppen har omorganisert seg. Dette er ikke lenger en gruppe der alle katolikker i St. Svithuns menighet er automatisk medlemmer. Gruppen er nu blitt en uavhengig gruppe innenfor menigheten, der alle med vietnamesisk bakgrunn er velkommen til å bli medlem. Ved valget på styret ble disse valgt: Hoang van Dong leder Nguyen van Duc nestleder liturgi Ta van Tuong nestleder organisatorisk Nguyen Thi Kim Ha sekretær Nguyen Thi Kim Oanh kasserer Nguyen Thi Thu Dung sosiale aktiviteter

7 Tjenester i høymessene Dato Verter Lektor Kom. utd. 16. februar M. Bubiec T. Bourrec R. Narum 23. februar K. Rochowicz L.A. Waraas T. Lenartowicz 2. mars A. Sanhueza O. Nøsen H. Bærheim 9. mars S. Haga A. Alfsen J. Jørgensen 16. mars M. Bubiec T. Bourrec R. Narum 23. mars K. Rochowicz L.A. Waraas T. Lenartowicz 30. mars A. Sanhueza O. Nøsen H. Bærheim 6. april M. Bubiec A. Alfsen J. Jørgensen 13. april S. Haga L. A. Waaras R. Narum 17. april K. Rochowicz O. Nøsen T. Lenartowicz 18. april A. Sanhueza A. Alfsen H. Bærheim 19. april M. Bubiec T. Bourrec J. Jørgensen 20. april S. Haga L.A. Waraas R. Narum 27. april A. Sanhueza O. Nøsen T. Lenartowicz 4. mai M. Bubiec A. Alfsen H. Bærheim 11. mai S. Haga L.A. Waraas J. Jørgensen 18. mai K. Rochowicz O. Nøsen R. Narum 25. mai A. Sanhueza A. Alfsen T. Lenartowicz 29. mai M. Bubiec T. Bourrec H. Bærheim ÅRSRAPPORT 2002, CARITAS STAVANGER Caritas Stavanger ble opprettet 12. oktober 2002, og oppnevnt som utvalg av menighetsrådet november samme år. I forbindelse med opprettelsen av Caritas Stavanger ble det invitert til et menighetsseminar arrangert av menighets rådet og Caritas Norge. Det ble sendt ut innbydelser til interesserte, innlegg i menighetsbladet, samt invitasjon som ble lagt ut bak i kirken. Det kom fem personer, og alle ble med i utvalget. Generalsekretær Kari - Mette Eidem holdt innledninger med tema: Caritas i Norge og i menigheten. Diakoni og ansvar. Caritas i verden. Hvordan kan vi bekjempe fattigdom. 7 Caritas Stavanger har siden hatt tre møter, en informasjonsstand under kirkekaffen, og ett innlegg i menighetsbladet. Caritas Stavanger har laget en spørreundersøkelse for å kartlegge diakonale ressurser og behov i menigheten. Spørreundersøkelsen har blitt oversatt til spansk, vietmesisk, engelsk og filippinsk. Svarene kommer inn på nyåret. Ellers har Caritas Stavanger planlagt fem samlinger for våren En av samlingene er planlagt som en fest for menighetens frivillige medarbeidere. Festen arrangeres i samarbeid med menighetsrådet. FOR CARITAS STAVANGER ASTRID NITTER ENGEN

8 Regnskap 8

9 Budsjett 9 Se omtale side 11

10 Fasten - tid for renselse Kjære menighet! Om noen få uker går vi inn i fastetiden. Mange av dere husker sikkert fra tidligere tider mange tradisjoner som omgir denne tiden i kirkeåret; fastelavnsøndag hvor vi slår katten av sekken, karneval, Fasching i Tyskland samt mange andre skikk og bruk som vi kun i meget liten grad finner igjen her i Norge. Slike tradisjoner er verdifulle, fordi de alle på et folkelig sett er med å sette sitt preg på fastetiden. Andre tradisjoner, for eksempel korsveisandakter, nøysomhet i matveien, spise fisk på fredager, almisser og lignende hjelper oss i tillegg til å forstå noe mer av hva fastetiden dreier seg om, nemlig å følge Herren Kristus på hans vei til korset. Fastetiden varer i førti dager, fra Askeonsdag og frem til og med påskeaften. Inne imellom de førti fastedagene finner vi også seks søndager, som alltid regnes som festdager, og hvor vi ikke faster i ordets egentlige forstand. Fastetiden har sitt forbilde i Jesu førti dager i ørkenen: på den tid ble Jesus ført av Ånden ut i ødemarken, for å bli fristet av djevelen. Der fastet han i førti dager og førti netter, og var til sist sulten. Da kom fristeren til ham Matt. 4 kort tid etter sin dåp i Jordan ble Herren ført ut i ørkenen, for å bli fristet. Kirken forstår denne ørkenopplevelsen som en forberedelse til hans gjerning. Før han skulle stå frem som Messias, var det Faderens mening at han skulle gjennomleve en dypt menneskelig erfaring, nemlig kampen mot fristelsene. Han som var født uten synd skulle oppleve hva det vil si å være menneske, nemlig å føle lysten til å synde, lysten til å la seg rive med; - da kom fristeren til ham og sa: Er du Guds Sønn, så si at disse stenene skal bli til brød - Da tar djevelen ham med til den hellige by, og stiller ham på tempelets tind og sier til ham: Er du Guds sønn, så kast deg ned, for det står jo skrevet at Han skal gi 10 sine engler befaling og de skal bære deg på hendene så du ikke støter foten mot noen sten - Endelig tar djevelen ham med seg opp på et høyt fjell, og viser ham alle verdens riker, i all deres herlighet. Han sier til ham: Alt dette vil jeg gi deg, dersom du faller ned og hyller meg. Matt. 4 Kristus ble satt på prøve. Han kunne bruke sin allmakt og skape stenene om til brød, så han kunne spise seg mett. Hadde han latt seg bli båret av engler ned fra tempelets tind, ville han formodentlig ikke hatt noen problemer med av overbevise allverdens fariseere og skriftlærde om at han var Guds sønn Sist men ikke minst ville han ha kunnet opprette et verdensherredømme, hvor han var alt i alle. Det var bare en hake ved det hele, det var ikke etter Faderens vilje, det var ikke slik det skulle skje. Herren Kristus måtte kjempe mot de klassiske ursyndene; grådighet, maktbegjær og hovmod. Forfatteren av Hebreerbrevet skriver senere at enda han var Sønn, lærte han lydighet av det han led. Hebr. 5 Ørkenvandringen ble en seier. Kristus overvant fristelsene og kunne med myndighet vise djevelen fra seg. Det er denne vandring vi forsøker å gjenta i fastetiden. Med Kristus forsøker vi å ta et oppgjør med vår egen synd, vår egen tilkortkommenhet. Like fra den første dag i Kristenhetens historie har vi erfart synden, vår, nesten iboende, trang til å gjøre det som vi vet er galt, sette oss selv foran de andre, la oss rive med -for ikke å si rive ned! Fastetiden er ment å være en renselsestid fra dette, en tid hvor vi målbevisst tar et oppgjør med oss selv, forsøker å gjenopprette vårt forhold til Herren, det forhold som synd og latskap kanskje har klart å ødelegge. Hvordan gjør vi så det? Fra meget gammel tid anbefaler kirken tre remedier mot synden: Det første er bønn. At vi ber. Det å

11 be er det samme som å leve bevisst i Kristi nærhet. Forsøk å be regelmessig; morgenog aftenbønn, gjerne med barna! Be før maten, og forsøk i alle fall å be Fadervår hver morgen og kveld. Med til dette hører også Høymessen på søndag. La Gud få en anstendig del av din tid hver dag, og kom til messen og la deg nære av Kristi Legeme og Blod. Det andre remedium er faste: En overmett mann klarer nesten ikke noe annet enn å hvile middag! Ved å spise enklere enn vi ellers gjør, vil vi øke vår bevissthet om hvorfor vi faster: Fordi vi arbeider med å styrke vårt Gudsnærvær, fordi vi forsøker å fordype vårt forhold til Herren. Det tredje remedium er almisser: At vi gir av vårt overskudd til de som ikke har så mye. En svært god mulighet til dette har vi i Caritas Norge, som i år kaller sin fasteinnsamling Det daglige brød. Caritas er vår kirkes hjelpeorganisasjon, og i år fokuserer de på at vi alle, uansett hvor vi bor har en rett til å kunne spise oss mette. De prosjekter som Caritas støtter vil også i betydelig grad støttes av den norske stat igjennom Norad, slik at våre innsamlede midler virkelig vil kunne hjelpe. Fastebøsser til innsamlingen vil deles ut i Kirken fra og med Askeonsdag. Ved å gi almisser bekjemper vi vår egen egoisme, vår medfødte hang til å sette oss selv fremst. Når vi gir til andre, tvinger vi oss til å gi slipp på noe av det som tilhører oss, og på den måte imiterer vi Herren Kristus selv, han som gav sitt liv for oss. Fastetiden kan ofte føles tung, men da er det viktig å huske på at vi ikke vandrer alene. Han som var førti dager og førti netter i ørkenen vandrer sammen med oss, for å føre oss alle inn til seg i himlenes rike. Med de beste ønsker for fastetiden! REIDAR J D I VOITH KAPELLAN. Svakere resultat - men fortsatt god økonomi Regnskapet for 2002 viser at menigheten har en trygg og god økonomi. Men resultatet av driften gav et halvert overskudd i forhold til regnskapsåret Allikevel har menigheten gjennom forsiktig bruk av penger en god økonomi. Derfor kunne vi investere i et nytt hus for å gi plass til nye undervisningslokaler. Regnskapet viser også en god økning både i kollekter og særlig i kirkebidragene. Men fortsatt er det langt igjen før det er blitt vanlig blant katolikkene i Stavanger å betale én prosent av brutto inntekt i kirkebidrag, slik både biskop og pastoralråd fremholder at alle katolikker vi plikter å gjøre. Menighetsrådet har bestemt at fjorårets driftsoverskudd skal gå til i første rekke å 11 nedbetale gjeld og tilbakeføre kapital til de fonds vi har lånt fra for å finansiere kjøpet av Dronningens gt. 6. Håpet er at utleie av lokaler i b ygget skal finansiere det meste av renter og avdrag menigheten må betale årlig. Det er ellers verdt å merke seg at menigheten årlig samler inn penger i form av særkollekter, ekstrakollekter og andre øremerkede midler på kr Dette er penger som for det meste sendes til formål utenfor menigheten og kommer i tillegg til kollekter og kirkebidrag. Menighetens bidrag til bispedømmets drift vil øke betydlig de kommende år som følge av omlegningen av beregningsmåten for disse bidragene. Stavanger er den menighet i hele bispedømmet som kommer dårligst ut av ordningen.

12 12

13 SKATTEFRADRAG FOR GAVER TIL KIRKEN For en tid siden kom en lov som gir rett til skattefradrag for gaver til kirken. Denne loven er nå endret, og fradragsretten for i år er betydelig utvidet. Fra ligningsåret 2003 er grensen for fradrag hevet til kroner, og beløpet er blitt uavhengig av fagforeningskontingent. Fradragsretten gjelder både for personer og selvstendige bedrifter/virksomheter. (I selvangivelsen for 2002 gjelder fortsatt kr 900, inklusive fagforeningskontingent.) avtalegiro. Ved bruk av ordinær giro eller elektronisk betaling må man passe på at bispedømmet får opplysning om hvem som har betalt og helst også personnummer. Slike opplysninger kan om nødvendig ringes inn eller sendes til Oslo katolske bispedømme, Akersveien 5, 0177 Oslo telefon Vi vil sterkt anbefale bruk av avtalegiro, som er en meget enkel ordning for alle parter og sannsynligvis den billigste betalingsmåten. Fradraget fungerer på samme måte som fradraget for renteutgifter. Det innebærer at skatten blir redusert med 28% av gavens verdi. Er eksempelvis samlede gaver i løpet av et år kroner, blir skatten redusert med kroner, og egentlig betaler du derfor bare kroner. Vær oppmerksom på at for å få fradrag må gaver til sammen være minst kr 500 i løpet av et år, og at kr er et samlet tak for gaver til ideelle formål. Den katolske kirke sees som en enhet; gir du både til en menighet og til et bispedømme, er fradragsretten til sammen kr Ordningen administreres fra Oslo katolske bispedømme for hele landet via en egen konto i Sparebanken Pluss, konto nr Ved innbetalingen opplyses det hvilken menighet og/eller bispedømme gaven skal til, og den blir så sendt dit. Årsaken til en felles ordning for hele landet er at ligningsmyndighetene ved årsslutt krever en samlet oppgave med navn og fødsels- /organisasjonsnummer. Det fungerer slik: - Gaven blir trukket fra egen konto til avtalt tidspunkt; en eller flere ganger i året. - Man får, dersom man ønsker det, en ukes varsel før tidspunktet for kontobelastning. - Du kan når som helst stoppe en utbetaling hvis det ikke passer, eller også stoppe ordningen helt. - Du får melding ved årsskiftet om hvor mye som er gitt. Dette får også ligningsmyndighetene beskjed om, slik at gaven automatisk blir trukket fra på selvangivelsen. Blankett for avtalegiro er utlagt på menighetskontorene, eventuelt også i våpenhus og menighetssal. Blanketten finnes også på internett: Fyll ut blanketten mens du husker det, og send den til Oslo Katolske bispedømme. Gaver kan innbetales med ordinær giro, ved elektronisk overføring eller ved 13 La denne skattefordelen komme din kirke tilgode!

14 Fortsatt vekst i ble et godt og innholdsrikt år for Fremmedspråk St. Svithuns menighet. Både prestene, For å kunne for å hjelpe våre fremmedsprog menighetsrådet, staben, de forskjellige utvalg har prester i Oslo og Kristiansand hjulpet og grupper og alle frivillige medarbeidere oss med messer og sjelesorg på spansk, har bidratt til veksten på det åndelige og tagalog, polsk og tamil. materielle plan. I forbindelse med messer på fremmedsprog, Årsoppgjøret viser at det er for har det ofte vært kirkekaffe i menighetssalen tiden nesten medlemmer fra 71 eller peisestuen. opprinnelsesland. De er bosatt i 18 forskjellige kommuner i Rogaland og Vest- Agder. Liturgi I løpet av året har vi hatt følgende liturgiske feiringer (tall for 2001 i parantes): 53 døpte (51) 52 til førstekommunion (39) 26 ferminger (38) 5 ektevielser (6), (pluss 2 convalidationer) 7 i menigheten er avgått ved døden (6) 7 konversjoner (9) 0 utmeldelser (7) Messefeiringer Vi feirer vanligvis ca. 10 messer ukentlig. Daglig feires medde kl , bortsett fra i månedene juni, juli og august. Søndagen feires messe på engelsk kl , og høymesse på norsk kl Kl er det messe på norsk vanligvis. Men hver andre søndag i måneden feiresw denne messe på vietnamesisk. Søndagsmessene kl feirees på spansk (1. søndag i måneden), poslk (2. søndag i måneden) og tagalog (4. søndag i måneden). Messen søndag kl feires for konfirmantene den 3, søndag hver måned. Dessuten er det messe iblant under undervisningen, både i undervisningen for norsk-talende og for vietnamesisk-talende barn. Efter høymessen søndag kl , kl. 11 og kl er det vanligvis kirkekaffe. Vi har i tillegg hatt messer på italiensk og tamil. 14 Staben I hele 2002 har staben vært uforandret med 3 prester, hvorav en i halv stilling (p. Simon Linh), en sekretær i hel stilling, to vaktmestre har delt en hel stilling, en undervisningsleder i deltidsstilling og en vanskehjelp i deltidsstilling. Menighetsrådet Menighetsrådet har i 2002 bestått av: Ole Martin Hadland, leder Kari Berle, Kåre Bremnes Astrid Nitter Engen Nguyen Phuong, Jan Kåre Runestad Isabel Vetrhus Stangeland Anthony M. Theophilus. Dessuten har PRO-representant Monica Ramse møtt i menighetsrådets møter. I det forløpne år har menighetsrådet hatt 9 møter og behandlet 36 saker. Økonomi Den økonomiske drift av menigheten forestås av sognepresten, menighetsrådet og økonomiutvalget. Den daglige drift tar menighetssekretær og regnskapsfører seg av. I 2002 har den økonomiske drift vært preget av en gledelig økning i antall kirkebidrag. Ikke minst har innsatsen fra nasjonalgrupper gitt et langt bedre grunnlag for budsjettbehandling og regnskapsføring. Det har også vært en økning i kollektene gjennom året. Andre viktige inntekter som

15 tilskudd fra Tyskland til prestenes lønninger og kommunale tilskudd har vist tilbakegang. For å bedre forholdene i katekesen kjøpte menigheten Dronningens gt. 6, som er naboeiendommen til åarkeringsplassen. I den forbindelse måtte menigheten oppta et lån op 2,3 millioner kroner. Låned ble gitt på gunstige vilkår med tilbakebetaling over 20 år. Dette representere en betydlig økonomisk belastning for menighetens økonomi. vi håper åp dekke disse utgiftene gjennom utleie av den del av bygget menigheten ikek selv skal bruke til undervisning. Økonomiutvalget Økonomiutvalget har arbeidet spesielt med utarbeidelse av budsjett og oppfølgning av dette. Den løpende regnskapsføring er iutført av menighetssekretæren og av regnskapsføreren. Økonomiutvalget har møtt i menighetsrådet når det har vært påkrevet, og blant annet presentert de månedlige regnskapsrapporter. På denne måte har menighetsrådet vært oppdatert på utviklingen hele tiden. Økonomiutvalget ble også konsultert og informert fortløpende om huskjøpet og finansieringen av Dronningens gt. 6. Katekesen Menigheten driver katekese på tre sprog: norsk, vietnamesisk og engelsk. Undervisningsutvalget koordinerer kate Jeg benytter anledningen til å takke ansatte, menighetsrådet, og de mange frivillige hjelpere for all innsats i dette året. Uten denne innsatsen hadde vi ikke kunnet klare all undervisning og alle andre aktiviteter i vår menighet. Tilsammen ca. 370 banr og omkring 40 læørere er angasjert i katekesen op tre sprog i menigheten. Liturgiutvalget Liturgiyutvalget har hatt møter spesielt i forkant av de store høytider som påske og HUSKJØP: Før jul gikk menigheten til innkjøp av Dronningensgate 6. jul. Utvalgets oppgave er å bvistå prestene i liturgien og bidra med råd i spørsmål som angår liturgi og kirkens innredning. Utvalget har et spesielt ansvar for gjenonmføringen av liturgien under den årlige messen i Domkirken. Caritas Stavanger En av de viktigste sakene for menigheten var opprettelsen av Caritas Stavanger. Gruppen har vært aktiv i kartlegningen av behovet for karitativt arbeide i menigheten. Den har også planlagt flere aktiviteter for 2003, blant annet medarbeiderfest og aksjon for nødlidnede i Vietnam. Gruppene Blant sprogtgruppene er de vietnamesisktalende og engelsktalende de mest aktive. Den spensktalende gruppen har fått en vitamininnsprøytning gjennom messer poå spansk feiret av p. Arne Marco Kirsebomk som begynte i Kristiansand i februar P. RROLF K. PAHLE BOWITZ, SOGNEPREST 15

16 Budskap fra Hans Hellighet pave Johannes Paul II til markeringen av verdens fredsdag 1. januar 1. For nesten førti år siden, på skjærtorsdag den 11. april 1963, ga pave Johannes XXIII ut sin episke encyklika Pacem in Terris («Fred på jorden»). Han henvendte seg til «alle mennesker av god vilje», og oppsummerte sitt budskap om «fred på jorden» i den første setningen av encyklikaen: «Fred på jorden det mål som til alle tider har vært gjenstand for menneskehetens dypeste lengsler kan verken skapes eller opprettholdes annerledes enn gjennom en absolutt respekt for Guds skaperorden.» (Pacem in Terris I, 1). 2. Den verden som Johannes XXIII skrev til, var da i en tilstand av dyp forvirring. Det tyvende århundre hadde begynt med store forventninger om fremgang. Men i løpet av seksti år hadde dette århundret produsert to verdenskriger, ødeleggende totalitære systemer, enorme menneskelige lidelser og den største forfølgelsen av Kirken i historien. Bare to år før Pacem in Terris var Berlinmuren blitt reist i 1961 for å splitte og sette opp mot hverandre ikke bare to deler av denne byen, men to måter å forstå og bygge den jordiske byen. Både som et verdenssyn og i det virkelige liv skar Muren gjennom hele menneskeheten og gjennomboret menneskers hjerter og sinn og skapte splittelser som syntes å skulle vare i det uendelige. I tillegg hadde verden bare seks måneder før encyklikaen, akkurat da Annet Vatikan_ konsil åpnet i Roma, kommet på terskelen av kjernefysisk krig under Cuba-krisen. Veien til en verden av fred, rettferdighet og frihet syntes blokkert. Man mente at menneskeheten var dømt til å leve uendelig i den usikre tilstanden av «kald krig». De fire søylene for fred 3. Pave Johannes XXIII var ikke enig 16 med dem som hevdet at fred var umulig. Med hans encyklika banket freden i hele sin krevende sannhet på begge sider av Muren og på alle andre splittende murer. Encyklikaen talte til alle om at de tilhørte den ene menneskelige familie, og den kastet lys over de felles aspirasjonene mennesker overalt har om å leve i sikkerhet, rettferdighet og håp for fremtiden. Med den dype intuisjonen som karakteriserte ham, identifiserte Johannes XXIII de essensielle betingelsene for fred i fire presise krav til menneskesinnet: sannhet, rettferdighet, kjærlighet og frihet. Sannhet vil bygge fred hvis hvert individ oppriktig anerkjenner ikke bare sine rettigheter, men også sine egne plikter overfor andre. Rettferdighet vil bygge fred hvis alle i praksis respekterer andres rettigheter og virkelig oppfyller sine plikter mot dem. Kjærlighet vil bygge fred hvis mennesker føler andres behov som sine egne og deler det de har med andre, spesielt de verdiene av tanke og ånd som de besitter. Frihet vil bygge fred som blomstrer hvis menneskene i valg av midler til å nå dette målet handler med fornuft og tar ansvar for sine egne handlinger. 4. Johannes XXIII skrev at menneskeheten hadde tatt fatt på en ny etappe av sin reise. Slutten på kolonialismen og fremveksten av nye uavhengige stater, beskyttelsen av arbeideres rettigheter, det nye og velkomne nærværet av kvinner i det offentlige liv, alt dette vitnet om det faktum at menneskeheten virkelig gikk inn i en ny fase av sin historie, en som var karakterisert av «tanken om menneskenes likeverdighet av naturen» (PiT I, 44). Han var overbevist om at verden til tross for den dramatiske situasjonen i økende grad ble bevisst visse åndelige verdier og ble stadig mer åpen for de fire søylene for fred: sannhet, rettferdighet, kjærlighet og

17 frihet. Når kvinner og menn søkte å bringe disse verdiene inn i det lokale, nasjonale og internasjonale liv, ble de mer klar over at deres forhold til Gud, kilden til alt godt, måtte være det solide fundamentet og det fremste kriteriet i deres liv, både som enkeltmennesker og i samfunnet. Paven var overbevist om at denne utfoldende åndelige intuisjonen ville få store offentlige og politiske konsekvenser. «Grunnlaget for ethvert velordnet og effektivt fungerende samfunn er det prinsipp at hvert menneske er en person; det vil si at det er et vesen utstyrt med intelligens og fri vilje. Derigjennom har det visse rettigheter og visse plikter som alle på en gang og umiddelbart utspringer fra dets natur. Dermed er de også universelle, ukrenkelige og ufortapelige» (PiT I, 9). Som historien snart skulle vise, var dette ikke bare en abstrakt ide, det var en ide med dype konsekvenser. Inspirert av overbevisningen om at alle mennesker er like i verdighet, vokste det snart frem menneskerettighetsbevegelser som ga konkret politisk uttrykk for en av de store dynamikkene i samtidshistorien: søken etter frihet som en uunnværlig komponent i arbeidet for fred. Disse bevegelsene vokste frem i praktisk talt alle deler av verden og var redskaper for å erstatte diktatoriske styringsformer med mer demokratiske og delaktige former. De demonstrerte i praksis at fred og fremgang bare kunne oppnås ved å respektere den universelle moralske loven som er skrevet i menneskehjertet (jf pave Johannes Paul IIs tale til FNs gen.fors. 5. oktober 1995, nr 3). 5. På et annet punkt viste Pacem in Terris seg også profetisk, da den så på den neste fasen i utviklingen av verdenspolitikken. Fordi verden i økende grad ble gjensidig avhengig og global, måtte menneskehetens universelle allmenne vel utarbeides på det internasjonale plan. Pave Johannes XXIII lærte at det var riktig å tale om «et universelt allment vel» (PiT IV, 132). En 17 av konsekvensen av denne utviklingen var det åpenbare behovet for en offentlige autoritet på det internasjonale plan med effektiv kapasitet til å fremme det universelle allmenne vel. En slik autoritet, fortsatte paven straks, kunne ikke etableres med tvang, men bare med nasjonenes tilslutning. Et slikt organ måtte ha som sitt grunnleggende mål «å få anerkjent, respektert, beskyttet og utviklet menneskets rettigheter» (PiT IV, 139). Det er derfor ikke overraskende at Johannes XXIII så med håp og forventning til FN, som var opprettet den 26. juni Han så at denne organisasjonen var et troverdig instrument for å opprettholde og styrke verdensfreden, og han uttrykte en spesiell verdsetting av menneskerettighetser klæringen av 1948, som han betraktet som «et skritt på veien mot en politisk-juridisk organisering av verdensfellesskapet» (PiT IV, 144). Det som han faktisk sa, var at erklæringen etablerte et moralsk fundament for utviklingen av en verden karakterisert av orden i stedet for uorden og av dialog i stedet for makt. Han antydet at FNs sterke forsvar av menneskerettighetene er det uunnværlige grunnlaget for organisasjonens evne til å fremme og forsvare den internasjonale sikkerheten. Det er klart at pave Johannes XXIIIs visjon av en effektiv internasjonal offentlig autoritet i tjeneste for menneskerettigheter, frihet og fred ikke ennå er fullstendig oppnådd, men i tillegg er det fortsatt faktisk mye nøling i det internasjonale samfunnet om forpliktelsen til å respektere og implementere menneskelige rettigheter. Denne plikten berører alle fundamentale rettigheter og utelukker den vilkårlige velging og vraking som kan føre til rasjonaliserte former for diskriminering og urettferdighet. Vi er også vitne til utviklingen av en alarmerende kløft mellom en serie av nye «rettigheter» som fremmes i velutviklede samfunn resultatet av ny velstand og ny teknologi og andre mer Fortsettes side 20

18 ST. SVITHUNS KATOLSKE MENIGHET TLF , FAKS HENVENDELSE TIL KONTORET: MANDAG - FREDAG KL PRESTENE TREFFES UTENOM KONTORTIDEN I FORBINDELSE MED HVERDAGSMESSENE KL MENIGHETENS PRESTER Rolf K. Pahle Bowitz, sogneprest Tlf E-post: rolf.bowitz@katolsk.no Simon Vo Hoang Phuong Linh Tlf E-post: simon.linh@katolsk.no Reidar J. D. I. Voith, kapellan Tlf E-post: reidar.voith@katolsk.no GJESTEPRESTER For fillippinere: P. Nicolas V. Lagumbay og Eufemio A. Gohetia Tlf / For tamiler: P. Iruth. Pethuruppillai Tlf For de polsktalende: P. Mariusz Lewandowski Tlf For de spansktalende: P. Arne Marco Kirsebom Tlf SEKRETÆR Stella Skjold UNDERVISNINGS- KOORDINATOR Rosalin Narum ORGANIST Zbigniew Slaby VAKTMESTERE Mietek Bubiec Lieu Van Nguyen MENIGHETSRÀD Ole-Martin Hadland, leder Tlf Phuong Than Nguyen, nestleder Tlf Kari Berle, sekretær Tlf Kåre Bremnes Tlf Jan Kåre Runestad Tlf Isabel Vetrhus Stangeland Tlf Vararepresentanter: Astrid Nitter Engen Tlf Antoney M. Theophilus Tlf OKBS PASTORALRÀD Monica Ramse, representant Thomasz Lenartowicz, vararepresentant 18 UNDERVISNINGSUTVALG Rosalin Narum Anne Marie Tran Fiona Andvik P. Reidar Voith LITURGIUTVALG Le Van Lai Hans Bærheim Robbert Huster Marcus Marianayagam Violetta Henriksen Astrid Husebø P. Rolf Bowitz P. Reidar Voith ØKONOMIUTVALG Åse Liseth Ormøy Tlf Kåre Bremnes P. Rolf Bowitz BYGNINGSUTVALG Knut Kommedal, leder Turid Huster Wiik Le Van Dung KANNIKGT. 9 AS Mainolf Ramse, leder Tlf Marianne Fredagsvik Mauritz Rossavik Steinar Mæland Kristoffer Kommedal P. Rolf Bowitz Vararepr.: Sidsel Haga

19 SØNDAGSMESSER Lørdag kl norsk Søndag Kl engelsk Kl og høymesse 1. søndag i måneden Kl spansk Lørdag kl 17.00: Messe i Egersund 2. søndag i måneden Kl familie/barnemesse Kl vietnamesisk Kl polsk 3. søndag i måneden Kl gregoriansk Kl ungdomskatekesemesse 4. søndag i måneden Kl tagalog/filippinsk UKEDAGER Kl : Messe. DRONNINGENSGT. 8, 4005 STAVANGER BANKKONTO: E-post: stavanger@okb.katolsk.no SAKRAMENTSTILBEDELSE Torsdag etter messen, ca. kl TIDEBØNN i kapellet alle hverdager kl og SKRIFTEMÀL Efter hverdagmesser eller efter avtale med prestene. ST. SVITHUN Menighetsblad for St. Svithuns katolske menighet, Dronningensgt. 8, 4005 Stavanger, Tlf Ansv. redaktør: Sogneprest Rolf K. Pahle Bowitz rolf.bowitz@katolsk.no Redaktør: Kari Berle, Kannikgt. 11, 4005 Stavanger Tlf kari.berle@c2i.net Bladet sendes alle medlemmer i St. Svithuns menighet, og gis ut ca fem ganger årlig. Grafisk design og produksjon på Indesign: Redaksjonen Bildebehandling og trykking: Omega Trykk as Opplag: ca Ettertrykk tillatt ved kildeangivelse. Redaksjonen av dette nummer ble avsluttet 3. februar. Neste nummer: Ca 11. april Frist for innlegg: 21. mars 19

20 B-blad Returadresse: St. Svithuns katolske kirke Dronningensgt Stavanger Fra side 17 grunnleggende menneskelige rettigheter som fortsatt ikke oppfylles, spesielt i situasjoner med underutvikling. Jeg tenker her for eksempel på retten til mat og drikkevann, husly og sikkerhet, selvbestemmelse og uavhengighet, som fortsatt er langt fra å være garantert og gjennomført. Freden krever at denne spenningen raskt må reduseres og med tiden elimineres. Det internasjonale samfunn, som siden 1948 har hatt i sin besittelse et charter av menneskenes umistelige rettigheter, har generelt mislyktes i å insistere tilstrekkelig på de tilsvarende pliktene. En større bevissthet om universelle menneskelige plikter ville gagne fredens sak stort og plassere den på det moralske fundament av en tingenes orden som ikke er avhengig av viljen til noe enkeltmenneske eller gruppe. Religion spiller en vital rolle i å fremme fredsholdninger og i å konsolidere betingelsene for fred. Den utøver sin rolle desto mer effektivt hvis den konsentrerer seg om det som er riktig for den: oppmerksomhet til Gud, fremme av universelt brorskap og spredningen av en kultur av menneskelig solidaritet. Arven etter Pacem in Terris 10. Den salige pave Johannes XXIII var en mann som ikke var redd for fremtiden. Han ble opprettholdt i sin optimisme av sin dype tillit til Gud og til mennesket, som begge vokste ut av det solide trosklima som han hadde vokst opp i. Beveget av sin tillit til Forsynet, selv i det som syntes som en permanent konfliktsituasjon, nølte han ikke med å kalle lederne i sin tid til en ny visjon av verden. Dette er den arven han etterlot oss. På denne Verdens fredsdag 2003, la oss samle oss om det samme syn: tillit til den nådefulle og medfølende Gud som kaller oss til brorskap, og tillit til menn og kvinner i vår tid fordi de i likhet med menn og kvinner til alle tider bærer bildet av Gud i sine sjeler. Det er på dette grunnlag vi kan håpe å bygge en verden av fred på jorden. Førtiårsjubileet for Pacem in Terris er en velegnet anledning til å vende tilbake til pave Johannes XXIIIs profetiske lære. Katolske samfunn vil vite hvordan de skal feire dette jubileet i løpet av året, med initiativ som jeg håper vil ha en økumenisk og interreligiøs karakter og være åpen for alle dem som har en dyptfølt lengsel om å «rive ned alle de murer som skiller dem, [å] knytte fastere den gjensidige kjærlighets bånd, bringe dem en større gjensidig forståelse og føre dem til å tilgi alle som har gjort dem urett» (PiT V, 171). Jeg lar dette håp ledsages av en bønn til Gud, den Allmektige, kilden til alle våre goder. Måtte han som kaller oss fra undertrykkelse og konflikt til frihet og samarbeid for alles beste, hjelpe mennesker overalt til å bygge en verden av fred stadig mer solid befestet på de fire søylene som ble vist av den salige pave Johannes XXIII i hans historiske encyklika: sannhet, rettferdighet, kjærlighet og frihet. FRA VATIKANET DEN 8. DESEMBER 2002 JOHANNES PAUL II (Fredsbudskapet er noe forkortet. Red.) 20