Vegtrafikkstøy i Tromsø

Transkript

1 Kilde Akustikk AS Rapport Vegtrafikkstøy i Tromsø Støysoner etter T-1442 Området som er støykartlagt i Tromsø kommune. for Statens vegvesen Region nord oktober 07

2 Rapport sider Voss Versjon Vår ref Kilde Akustikk AS Bergen - Voss / /D Deres dato Arkiv Deres ref Sigurd Solberg sigurd.solberg@kilde.no (Tlf ) TIL Statens vegvesen Region nord Dreyfushammarn Bodø KOPI TIL Anne Mette Bjertnæs, Tromsø kommune Carl Henrik Bjørseth, Tromsø kommune Att.: Gunn Schultz Tittel Vegtrafikkstøy i Tromsø Støysoner etter T-1442 Sammendrag Støysoner for vegtrafikk etter T-1442 er vist for Tromsø kommune i prognoseår Det er foreslått bestemmelser om støy i kommuneplanen. Utarbeidet av Internkontroll (Faglig gjennomgang. Metodikk og forutsetninger. Språk og presentasjon) Medforfatternavn, Sigurd Solberg (ansv.) sigurd.solberg@kilde.no (Tlf ) Inge Hommedal Inge.hommedal@kilde.no (Tlf ) Bernt Heggøy Sign. Sign. Rapportorginal med signaturer er arkivert hos Kilde Akustikk AS Denne rapporten skal kopieres komplett Utdrag kan benyttes etter skriftlig samtykke Kilde Akustikk AS - Voss Tvildesvegen 16D Telefon Voss kilde@kilde.no Telefaks NO MVA

3 INNHOLD 1. INNLEDNING STØYSONEKART ETTER T STØYFAGLIGE OG PLANFAGLIGE BEGREP NÆRMERE OM STØYSONER ETTER T ANDRE STØYKRAV FORUTSETNINGER OG METODE BEREGNET STØY BRUK AV STØYKARTET FORSLAG TIL KOMMUNEPLANBESTEMMELSER... 8 REFERANSER VEDLEGG A. Trafikk på veglenker i prognoseår B. Eksempel på støysonekart for ytterdel av kommunen i nordøst C. Eksempel på støysonekart for del av Tromsø sentrum D. Støysonekart Tromsø... 17

4 1. INNLEDNING Kilde Akustikk har fått i oppdrag å utføre kartlegging av vegtrafikkstøy i Tromsø: 1. Støysoner etter T-1442 langs angitt vegnett i kommunen. 2. Kartlegging etter F-loven for angitte kommunalvegstrekninger Denne rapporten gjelder pkt 1. Arbeidet er gjort i dialog og nært samarbeid med Tromsø kommune og Statens vegvesen Region nord. Alt kartarbeid og støyberegninger er utført av cand.scient. Inge Hommedal. 2. STØYSONEKART ETTER T-1442 Planretningslinje T anbefaler at kommunene får utarbeidet støysonekart til kommuneplanen. Støysoner er varsel til planleggere og utbyggere om at støy skal være plantema ved utbygging i sonene. Støysonene som rapporteres her er avgrenset til støy fra vegtrafikk. Støy fra flytrafikk dekkes ikke av oppdraget. Hele Tromsø kommune er i utgangspunktet inkludert i støykartleggingen. I praksis er støykartleggingen begrenset til områder der det finnes veger med årsmiddeltrafikk minst 1000 kjøretøy/døgn i Dette vil si områder på hele Tromsøya, Kvaløya mellom Kvaløy/Eidjordneset i sør og Sigerstad i nord og fastlandet mellom Kaldsletta i sør og Myrland i nord. Det kartlagte området er vist på forsiden av rapporten, i vedlegg og i digitale kart. 3. STØYFAGLIGE OG PLANFAGLIGE BEGREP I rapporten benyttes fire faglige begreper for støy: Døgnekvivalent støynivå (L A,ekv,24h ) er gjennomsnittlig støynivå over et døgn. Ekvivalent støynivå L den, er et døgnekvivalent støynivå der støybidragene i kveldsperioden (19-23) er gitt et tillegg på 5 db og støybidragene i nattperioden (23-07) er gitt et tillegg på 10 db. Maksimalt støynivå (L 5AF, L 5AS ): Høyeste, vanlige topper i varierende støy. Brukes til å vurdere risiko for søvnforstyrrelse der det er stor nattrafikk. Det brukes seks begrep for støy i planlegging: Støysoner etter retningslinje T skal være et varsel til planleggere og utbyggere om at støy skal være plantema ved utbygging i sonene. Dette betyr at støyen skal utredes og vurderes i planer som fremmes i sonene. I gul sone kan det være tilrådelig å bygge ny støyømfintlig bebyggelse (boliger, mv) dersom en tar nødvendige plangrep. I rød sone er det vanligvis uaktuelt å bygge boliger. Støysoner er definert i kap.4. Kart med støysoner er det viktigste innholdet i denne rapporten. Støysoner etter T er vanligvis ikke egnet som dokumentasjon av støy i konkrete prosjekt, de er Rapport Side 4 av 17

5 bare signal til planleggere og utbyggere. Støysonekart etter T-1442 bør gjerne være konservative i den forstand at støysonene heller beskrives litt for store for at forebyggingen skal bli god. Vær likevel klar over at eventuelle planlagte høybygg kan få mer støy enn det et kart etter T-1442 viser: kartet viser støyen i 4 m høyde, støyen i høyde m kan være 1-3 db høyere. Anbefalte støygrenser skal tilfredsstilles ved kritiske punkter i ny støyfølsom bebyggelse og for alle nye støykilder. De kritiske punktene er plasser for utendørs opphold og utenfor vindu for stue og soverom. Anbefalte støygrenser er definert i kap.4. Stille side er en bygningsfasade med støybelastning under anbefalt støygrense (vegtrafikkstøy: L den =55 db). For ny bebyggelse i støysonene vil det vanligvis være et krav at alle eller de fleste stuer og soverom har vindu mot stille side. Rom mot stille side kan ventileres gjennom åpent vindu. Dersom det i en spesiell situasjon blir godkjent at ikke alle stuer og soverom ligger mot stille side, må boligen vanligvis utstyres med balansert ventilasjon. Planbestemmelser skal sørge for at støykvalitet, nødvendige støytiltak og rekkefølge for disse er juridisk sikret i de planene som kommunen godkjenner. Overordnete planbestemmelser er aktuelle i kommune- og kommunedelplaner, mens helt konkrete planbestemmelser er aktuelt i reguleringsplaner. Kommunen kan nyansere og konkretisere støyrestriksjonene ved kommuneplanbestemmelser, for eksempel: definere at i visse (sentrums)områder er utbygging av boliger også tillatt i rød sone. I kapitel 9 er det gitt forslag til kommuneplanbestemmelser. Støyfaglig utredning er i de fleste tilfeller en dokumentasjon av at aktuelle støykrav er tilfredsstilt. Egnethetsvurdering er en grov støyfaglig utredning i tidlig planfase av hvilke grep som er nødvendig for å få en støymessig tilfredsstillende løsning. Egnethetsvurdering kan bli krevet der deler av utbyggingsområdet ligger i rød sone eller langt inn i gul sone. 4. NÆRMERE OM STØYSONER ETTER T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T anbefaler at det blir vist to støysoner rundt viktige støykilder, en gul vurderingssone og en rød restriktiv sone. Sonene skal være et signal til utbyggere om at støy må være tema i planer for ny støyfølsom bebyggelse (boliger, fritidsboliger, skoler, barnehager, mv) i området. Støygrensene for 7 ulike støykilder er vist i tabell 1. Bare vegtrafikkstøy blir vist for Tromsø. Rapport Side 5 av 17

6 Tabell 1: Kriterier for soneinndeling fra T Alle tall oppgitt i dba, frittfeltverdier. Det nye regelverket uttrykker støygrenser i enheter, L den, L night og L 5AF / L 5AS / L AImax. For vegtrafikkstøy er bare L den og L 5AF aktuelle, se kap. 2. I de fleste tilfeller er det L den som bestemmer støysonene. Ytterkant av Gul sone er samtidig anbefalt støygrense for planlegging av ny virksomhet eller ny bebyggelse. Anbefalt støygrense gjelder da på uteplass og utenfor rom for støyfølsom bruk (soverom og stue). 5. ANDRE STØYKRAV TEK, plan- og bygningslovens tekniske forskrift, har i en egen standard NS gitt juridisk bindende krav til støy som kommer utenfra og belaster nye boliger, skoler og ulike institusjoner. Minstekravene i standarden er gitt i en egen lydklasse C, som innebærer at inntil 20 % av berørte personer i boliger kan forventes å bli forstyrret av lyd og støy. For nye boliger er disse minstekravene aktuelle: innendørs døgnekvivalent støynivå skal være høyst 30 dba i oppholdsrom. maksimalt støynivå 45 dba i soverom skal ikke overskrides mer enn 10 ganger pr natt. støynivå på uteplass skal ikke overstige nedre grenseverdi for gul sone i T-1442 (for vegtrafikkstøy: L den =55 db) Den aktuelle bestemmelsen om støy på uteplass (Tab 6 i NS8175) sier også at nedre grenseverdi for gul sone også gjelder utenfor vinduer altså i strid med prinsipper i T-1442 og med planbestemmelser som foreslås her, om å tillate at støysiden for nye boliger har enkelte rom/vinduer med betydelig mer støy enn nedre grenseverdi for gul sone. NS 8175 er under revisjon, og det forutsettes at ordlyden utenfor vinduer går ut eller at bestemmelsen på annen måte endres. Rapport Side 6 av 17

7 6. FORUTSETNINGER OG METODE SOSI-kart i format EUREF89 for kommunen, ajourført til er oversendt fra Tromsø kommune Det er brukt 5 m høydekoter. Vegnett og trafikkvolum i 2007 er definert av Tromsø kommune og Statens vegvesen. Tungtrafikkandel i Tromsø sentrum er i stor grad også fastsatt av oppdragsgiverne. Forøvrig er skilthastigheter og tungtrafikkandeler tatt fra Vegdatabanken i den grad veglenkene er definert der (Ev-, Rv- og Fv-nettet, skilthastighet også på Kv-nettet). På kommunalvegnettet er det også brukt en del skjønn for å bestemme tungtrafikkandeler. Trafikken er definert på i alt 152 veglenker, med lengder mellom ca 50 m (i Tromsø sentrum) og 5000 m (Fv 8 Tromsøsundvegen). Trafikken er framskrevet til prognoseår 2018 i samråd med oppdragsgiver. Det er valgt en tilnærming med høyt anslått vekst for ikke å undervurdere støybelastningen. I en sone innenfor tunnelene og Tromsøbrua (47 lenker) er volumveksten fra 2005 til 2018 regnet til 15%. På det øvrige vegnettet er volumveksten regnet til 30%. Trafikken på lenkene er beskrevet i vedlegg A. Lenkene er vist på separat kartvedlegg i A0.pdf-format. Støyen er beregnet etter gjeldende nordiske beregningsmetode for vegtrafikkstøy 3 med verktøy NoMeS Støysonene er beregnet i et rutenett med oppløsning 20 m og supplert med ca tilleggspunkt ved fasader og i andre karakteristiske punkt. Punktene er interpolert til et nytt rutenett med 5 m oppløsning som er basis for presentasjonen. Beregningsverktøyet og produksjonsmåten gjør at rød sone ved lenker med lav trafikk eller lav oppløsning kan bli vist som røde bobler og ikke sammenhengende. Beregnet støykote ved bebyggelsen i sentrum følger ikke alltid fasadelivet, men er ekstrapolert et stykke inn i kvartalet og over bygninger. Forholdet gjør at sonene i sentrum er blitt litt større enn om større oppløsning hadde vært brukt. Disse manglene vurderes som estetiske og uten bruksmessig betydning. Støybidraget fra de 6 tunnelmunningene med definert trafikk er ikke beregnet, og dette gjør at sonene i den retning tunnelåpningene peker - er litt for små i utstrekning. Fordi de aktuelle områdene ligger i eller ved sjø eller sonene er begrenset av bygninger vurderes mangelen som uten praktisk betydning for bruk av kartet. For 25 lenker (nr 153, , ) i Tromsø sentrum er beregnet støy gitt et tillegg på 1 db fordi NoMeS ikke håndterer gateromsrefleksjoner automatisk. Det er kontrollert mot manuelle beregninger i 18 punkter som både dekker sentrumsgater og ytre gater at støyen etter det brukte beregningsopplegget de fleste steder beregnes med under 1 db avvik. Det er funnet ett unntak fra dette: Ved bebyggelsen nord i den bratte delen av Grønnegata (nr og ) er avviket oppe i 2 db. Feilen skyldes trolig at bruken av 5 m høydekoter gir opp til 4-5 m avvik mellom virkelig og regnet markhøyde ved bygningene, slik at disse feilaktig betraktes som delvis skjermet av terrenget. Forholdet er kontrollert ved andre bratte bakker der støysonene går ut i ubebygd terreng (for eksempel ved Kongsbakken og St.Hanshaugen), men det er ikke funnet tilsvarende avvik. Overgang til 1 m høydekoter i sentrumsområdet ville hatt store konsekvenser for beregningstid og arbeidsomfang og er foreløpig ikke vurdert. Avviket er vurdert til å være akseptabelt fordi det er så begrenset i geografisk omfang. Rapport Side 7 av 17

8 Støysonene beregnes bare i enheten L den. Den sekundære enheten L 5AF slår ikke ut i noen praktiske situasjoner, og presentasjoner i denne enheten er derfor ikke foretatt. 7. BEREGNET STØY Støysoner er vist i oversiktskart (vedlegg D) og som eksempler for et ytterområde : Tromsøysundvegen nord (vedlegg B) og for et sentrumsområde (vedlegg C). Digitale koter for støysonene blir også sendt oppdragsgiver elektronisk, for direkte implementering i kommunekartet. 8. BRUK AV STØYKARTET Støy skal være plantema i alle planer/prosjekter om utbygging av støyømfintlig formål dersom planen har områder innenfor gul/rød sone for vegtrafikkstøy (eller berøres av flystøysonene for Langnes, som ellers ikke er tema her). Når støysonene er lagt inn på kommuneplankartet, bør alle kartutsnitt som kommunen gir ut vise eventuelle støysoner ikke som farget område, men med oppgitt kode for eksempel for ytterkant gul støysone. Støykartet kan brukes til å håndtere enkeltsaker straks kartet er operativt. Mest effektivt er det å lage kommuneplanbestemmelser som kan overstyre gamle planer uten innarbeidet støyhensyn slik som for eksempel Bergen kommune nettopp har gjort, se 9. FORSLAG TIL KOMMUNEPLANBESTEMMELSER Forslaget er laget slik at boligutbygging er tillatt selv med betydelig støy på én side dersom hver bolig får både uteplass (privat, felles) og noen soverom/stuer på en side som tilfredsstiller kravene til anbefalt støygrense. Det legges vekt på at nødvendige plangrep og tilfredsstillende støyforhold skal være dokumentert, og at alle betingelser skal være kjente for utbyggerne Kvalitetskrav til ulike typer uteområder (privat, felles, offentlig) bør være særskilt definert med hensyn til størrelse, lysforhold, tilgjengelighet, topografi og antall boliger i prosjektet. Forslag til bestemmelser: 1. Melding om oppstart av reguleringsplanarbeid for støyømfintlig bebyggelse i gul eller rød sone skal følges av egnethetsvurdering knyttet til støy. 2. Reguleringsplan med forslag om utbygging i gul eller rød sone må dokumentere gjennom støyfaglig utredning at støybestemmelsene tilfredsstilles. Planen skal vises som bebyggelsesplan dersom egnethetsvurderingen konkluderer med dette. Nødvendige skjermingstiltak skal være vist med plassering på kartet og med lengde/høyde i bestemmelsene. Alle skjermer skal vurderes estetisk. Reguleringsbestemmelser med konkret støynivå og rekkefølge for utbygging og avbøtende tiltak skal innarbeides. Rapport Side 8 av 17

9 3. Alle boligenheter skal ha privat uteplass med kvaliteter i samsvar med særskilte krav. Uteplassen kan være utformet som vinterhage (innglasset balkong). Støynivå på privat uteplass skal ikke overstige anbefalt støynivå. 4. Alle boligenheter skal ha tilfredsstillende adgang til felles uteareal med kvalitet i samsvar med særskilte krav. Hele arealet skal ha støynivå høyst som anbefalt støygrense. 5. Boliger som får støy over anbefalt støynivå på mest utsatte fasade, må lages gjennomgående, slik at de får en stille side. Mer enn halvparten av soverommene i hver bolig skal ha vindu mot stille side, med støy høyst tilsvarende anbefalt støynivå. 6. Det kan bygges boliger med støy opptil ca 15 db over anbefalt støygrense (som for vegtrafikkstøy betyr opp til ca L den =70 db), dersom luftkvaliteten i boligrom og på utearealer blir tilfredsstillende og kravene til innendørs støy i NS8175 kan tilfredsstilles. 7. Boliger med støy høyere enn 5 db over anbefalt støygrense, som for vegtrafikkstøy betyr over L den = 60 db, ved minst ett soverom eller én stue, skal ha balansert ventilasjon (etter at Teknisk Forskrift er revidert er det i praksis påbudt med balansert ventilasjon i alle nye boliger). (Dersom boliger blir tillatt med stuer eller soverom mot støysiden, må slike støyutsatte rom med solbelastning (vindu mot sør og vest) vanligvis utstyres med solavskjerming eller kjøling for at vinduene skal kunne holdes lukket). 8. Søknad om rammetillatelse for utbygging i gul eller rød sone må enten ha fått støyfaglig utredning i reguleringsplanen, eller ha fullt tilfredsstillende slik utredning som følge til rammesøknaden. Dersom den støyfaglige utredningen viser at saken har vesentlige avvik i forhold til kravene til støy, blir rammesøknaden avvist og saken må fremmes som plansak. På rammesøknadsnivå må i tillegg innestøy og andre støykrav etter NS8175 dokumenteres. 9. For fortettingsprosjekter gjelder at: tilfredsstillende felles uteareal inngår for prosjekter over 5 boliger, prosjektet har tilfredsstillende private uteplasser, og nye boliger har mer enn halvparten av soverommene på stille side. Støy fra anleggsarbeid i byggeprosjekt til eksisterende naboskap og tidlig innflyttede boliger skal utredes minst 3 måneder før byggestart. Tiltak som er økonomisk og teknisk rimelige for å overholde støygrensene for BA-arbeid i støyretningslinje T-1442 (kap 4) skal brukes ved utførelsen (metode, skjermende strukturer, arbeidstid, mv) og det skal varsles om støy i naboskapet etter rådene i retningslinjen. Dersom støybelastningen vil overskride anbefalte støygrenser for BA-arbeid i T-1442 med mer enn 5 db i mer enn 2 uker, skal det holdes samrådningsmøte med beboerne i god tid før anleggsstart. Her skal det informeres om framdrift i prosjektet og om hvordan utbygger/entreprenør skal kommunisere med naboene slik at det blir lettere for beboerne å leve med støyen. Rapport Side 9 av 17

10 REFERANSER 1 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. T Miljøverndepartementet, NS 8175 Lydforhold i bygninger lydklasser for ulike bygningstyper. Standard Norge, 2.utgave Road Traffic Noise Nordic Prediction Method. TemaNord 1996:525, Nordisk Ministerråd, København. 4 NoMeS, versjon 4. Kilde Akustikk Rapport Side 10 av 17

11 VEDLEGG

12 VEDLEGG A. Trafikk på veglenker i prognoseår Lenkene er dokumentert i separat vedlegg i A0.pdf format. Lenke Nr Vk Vn Vnavn ÅDT-2018 Hastighet TA (%) vekst 1Ev 8sør Ev Ev Ev 8 mot rundkjør Rv Ev 8 Tromsøsundv Ev 8 Tromsøsundv Ev 8 Tromsøsundv Fv 53 Tromsøsundv Fv 53 Tromsøsundv Fv 53 Tromsøsundv Fv 53 Tromsøsundv Fv 53 Tromsøsundv Kv Anton Borschsv Kv 6400 Diamantv Kv Planetv Pv Tomasjordneset Pv Huseby avkjør Kv Evjev Kv Evjev -sør Ev 8 Rampe til T-brua Kv Solstrandv Kv Turistv - nord Kv Th.Widdingsv Kv Turistv Kv Turistv - sør Rv 862 Tromsøbrua, mv % 31 Rv Rv 862 vest Rv Rv Rv Rv 862 mot Kvaløybrua Kv Kobbøyrv Kv Storelvbk Kv Blåselv Kv Kobbev Kv Blåmannsv Pv Rv 863 mot Kvaløybrua Rv Rv 863 nord Kv Karveslettv Kv Karveslettv Rv 862 Kvaløybrua Rv 862 Kvaløybrua Rv 862 Langnes Fv 63 nord Fv 63 sør Rv 862 mot Ringv Rv 862 Erling Kj.v - vest Rv 862 Erling Kj.v - øst Kv Rypev Kv Heilov Kv Karlsøy Kv Ørnev Kv Ringv Kv Ringv Kv Ringv Rapport Side 12 av 17

13 VEDLEGG Lenke Nr Vk Vn Vnavn ÅDT-2018 Hastighet TA (%) vekst 68 Kv Ringv Kv Ringv Kv Ringv Kv Ringv Kv Årev Kv Ringv Kv Skattørv Kv Skattørv Kv Nordbyv Kv 2450 Bergv Kv Ringv Kv Nordbyv Kv Nordbyv Kv Stakkevollv Fv 59 Stakkevollv Kv Sykehusv Kv 5270 Klokkardgårdsbk Ev 8 Tunnel-Tromsøya Ev 8 Mellom tunnelrundkjør Rv 862 Tunnel - mot E Kv Veslefrikkv Kv Stakkevollv - mot Breivika Kv Stakkevollv Kv Stakkevollv Kv Stakkevollv Kv Stakkevollv Kv Stakkevollv - sør Kv Hansjordnesg Kv Grøholtv Kv 7000 Damsv Kv Søren Z, m.fl Kv Kvaløyv Kv Kvaløyv Kv Kvaløyv Kv Strandv Kv Strandv Kv Strandv Kv Mellomv Kv 4000 Bjørnøygt, mv Kv Vesterliv Kv Røstbk Kv Senjav, m.fl Kv Holtv m.fl Kv Kirkegårdsgt % 124 Kv Langnesv Kv Langnesv Kv Langnesv Kv Langnesv Kv Håkon 7.gt % 131 Kv Strandv Kv Strandv Kv Strandv Rapport Side 13 av 17

14 VEDLEGG Lenke Nr Vk Vn Vnavn ÅDT-2018 Hastighet TA (%) vekst 134 Kv Jens Ols.g Kv Mellomv Kv Musegt Rv 862 Tunneltilfart Polaria Kv Mackbr. M.fl % 142 Kv Th.Øiensgt m.fl % 143 Kv Pettersborggt % 144 Kv Pettersborggt % 145 Kv Sommerfeldtsg % 146 Kv 7000 Dramsv % 147 Kv St.Hanshaugen % 151 Rv 862 Tunneltilfart P.Bjørviksgt Rv 862 Storgt % 153 Kv Skippergt % 154 Kv F.Nansens plass % 155 Rv 862 Elvegt % 156 Rv 862 Skippergt % 157 Rv 862 Storgt % 158 Kv Storgt % 159 Kv Storgt % 160 Kv Skippergt % 161 Kv Skippergt % 162 Kv Havnegt % 163 Kv Kirkegt % 164 Kv Strandgt % 165 Kv Storgt % 166 Kv Fr.Langesgt % 167 Kv Kongsbakken % 171 Kv Nordre Tollbodg % 172 Kv Nordre Tollbodg % 173 Kv Bispegt % 174 Kv Bispegt % 175 Kv Bispegt % 176 Kv Tunnelinnfart P-hus Fjellet (Grønn % 181 Kv Grønnegt % 182 Kv Grønnegt % 183 Kv Grønnegt % 184 Kv Vestregt % 185 Kv Vestregt % 186 Kv Vestregt % 187 Kv Strandskillet % 188 Kv Storgt % 152 lenker totalt 47 lenker med + 15% Rapport Side 14 av 17

15 VEDLEGG B. Eksempel på støysonekart for ytterdel av kommunen i nordøst Kartutsnitt ved Fv 53 Tromsøsundvegen Støysonekart etter T Gul sone: L den = db Rød sone: L den over 65 db Støyen er vist 4 m over terreng, ved trafikkprognose for Ytterligere forklaringer er gitt i kap. 6. Rapport Side 15 av 17

16 VEDLEGG C. Eksempel på støysonekart for del av Tromsø sentrum Støysonekart etter T Gul sone: L den = db Rød sone: L den over 65 db Støyen er vist 4 m over terreng, ved trafikkprognose for Kartet kan bare brukes til oversikt. Yttergrensene for gul og rød sone oversendes oppdragsgiver digitalt for innlegging på kommuneplankartet, der sonene kan leses med ønsket oppløsning. Ytterligere forklaring, se kap 6. Rapport Side 16 av 17

17 Vegtrafikkstøy i Tromsø. Støysoner etter T-1442 VEDLEGG D D. Støysonekart Tromsø Støysonekart etter T Gul sone: Lden = db Rød sone: Lden over 65 db Støyen er vist 4 m over terreng, ved trafikkprognose for Kartet kan bare brukes til grov oversikt. Yttergrensene for gul og rød sone oversendes oppdragsgiver digitalt for innlegging på kommuneplankartet, der sonene kan leses med ønsket oppløsning. Ytterligere forklaring, se kap Rutestørrelse 1x 1 km Rapport Side av