Vegtrafikkstøy i Alta

Transkript

1 Kilde Akustikk AS Rapport Vegtrafikkstøy i Alta Støysonekart etter T-1442 for Statens vegvesen Region nord februar 10

2 Rapport sider Voss Versjon Vår ref Kilde Akustikk AS Bergen - Voss / /D doc Deres dato Arkiv Deres ref Sigurd Solberg TIL Statens vegvesen Region nord pb ALTA Att.: Maria Haga Tittel Vegtrafikkstøy i Alta Støysonekart etter T-1442 Sammendrag Støysoner for vegtrafikk etter gjeldende retningslinje T-1442, er vist for Alta kommune i prognoseår Det er foreslått bestemmelser om støy i kommuneplanen. Disse er gitt som vedlegg. Utarbeidet av Sigurd Solberg (ansv) Sigurd.solberg@kilde.no tlf Inge Hommedal inge.hommedal@kilde.no tlf Internkontroll (Faglig gjennomgang. Metodikk og forutsetninger. Språk og presentasjon) Bernt Heggøy Sign. Sign. Rapportorginal med signaturer er arkivert hos Kilde Akustikk AS Denne rapporten skal kopieres komplett Utdrag kan benyttes etter skriftlig samtykke Kilde Akustikk AS - Voss Tvildesvegen 16D Telefon Voss kilde@kilde.no Telefaks NO MVA

3 INNHOLD 1. INNLEDNING STØYSONEKART ETTER T STØYFAGLIGE OG PLANFAGLIGE BEGREP NÆRMERE OM STØYSONER ETTER T ANDRE STØYKRAV FORUTSETNINGER OG METODE BEREGNET STØY BRUK AV STØYKARTET... 7 REFERANSER... 8 VEDLEGG... 9 A. Lenkeregister Alta B. Støysonekart Alta C. Støysonekart Alta, sentrale deler D. Forslag til kommuneplanbestemmelser... 13

4 1. INNLEDNING Kilde Akustikk har fått i oppdrag å utføre kartlegging av vegtrafikkstøy i Alta: 1. Støysoner etter T-1442 langs angitt vegnett i kommunen. 2. Kartlegging etter Forurensingsforskriftens kap 5 1. for boliger langs angitt vegnett i kommunen med utendørs støy over ca L den =64 db. Denne rapporten gjelder pkt 1. Arbeidet er gjort i dialog med oppdragsgiver. Alt kartarbeid og støyberegninger er utført av cand.scient. Inge Hommedal. 2. STØYSONEKART ETTER T-1442 Planretningslinje T anbefaler at kommunene får utarbeidet støysonekart til kommuneplanen. Støysoner er varsel til planleggere og utbyggere om at støy skal være plantema ved utbygging i sonene. Det er eier av støykilden som skal utarbeide støysonekart etter T Statens vegvesen skal som eier av riks- og fylkesvegene lage støysonekart for disse. Støysonene som rapporteres her er avgrenset til støy fra vegtrafikk. Støy fra andre typer støykilder dekkes ikke av oppdraget. Alle Europa- riks- og fylkesveger i Alta kommune er i utgangspunktet inkludert i støykartleggingen. I praksis er støykartleggingen begrenset til angitte strekninger, vist av oppdragsgiver. I tillegg er de kommunale vegene Løkkeveien, Bjørn Wirkolasv og Markveien lagt inn. Detaljert informasjon om inkluderte veglenker og kartleggingsområdet er vist i vedlegg A-C og i digitale kart. 3. STØYFAGLIGE OG PLANFAGLIGE BEGREP I rapporten benyttes fire faglige begreper for støy: Døgnekvivalent støynivå (L A,ekv,24h ) er gjennomsnittlig støynivå over et døgn. Ekvivalent støynivå L den, er et døgnekvivalent støynivå der støybidragene i kveldsperioden (19-23) er gitt et tillegg på 5 db og støybidragene i nattperioden (23-07) er gitt et tillegg på 10 db. Maksimalt støynivå (L 5AF, L 5AS ): Høyeste, vanlige topper i varierende støy. Brukes til å vurdere risiko for søvnforstyrrelse der det er stor nattrafikk. Det brukes seks begrep for støy i planlegging: Støysoner etter retningslinje T skal være et varsel til planleggere og utbyggere om at støy skal være plantema ved utbygging i sonene. Dette betyr at støyen skal utredes og vurderes i planer som fremmes i sonene. I gul sone kan det være tilrådelig å bygge ny støyømfintlig bebyggelse (boliger, mv) dersom en tar nødvendige plangrep. I rød sone er det vanligvis uaktuelt å bygge boliger. Støysoner er definert i kap.4. Kart med støysoner er det viktigste innholdet i denne rapporten. Støysoner etter T er vanligvis ikke egnet som dokumentasjon av støy i konkrete prosjekt, de er Rapport Side 4 av 14

5 bare signal til planleggere og utbyggere. Støysonekart etter T-1442 bør gjerne være konservative i den forstand at støysonene heller beskrives litt for store for at forebyggingen skal bli god. Vær likevel klar over at eventuelle planlagte høybygg kan få mer støy enn det et kart etter T-1442 viser: kartet viser støyen i 4 m høyde, støyen i høyde m kan være 1-3 db høyere. Anbefalte støygrenser skal tilfredsstilles ved kritiske punkter i ny støyfølsom bebyggelse og for alle nye støykilder. De kritiske punktene er plasser for utendørs opphold og utenfor vindu for stue og soverom. Anbefalte støygrenser er definert i kap.4. Stille side er en bygningsfasade med støybelastning under anbefalt støygrense (vegtrafikkstøy: L den =55 db). For ny bebyggelse i støysonene vil det vanligvis være et krav at alle eller de fleste stuer og soverom har vindu mot stille side. Rom mot stille side kan ventileres gjennom åpent vindu. Planbestemmelser skal sørge for at støykvalitet, nødvendige støytiltak og rekkefølge for disse er juridisk sikret i de planene som kommunen godkjenner. Overordnete planbestemmelser er aktuelle i kommune- og kommunedelplaner, mens helt konkrete planbestemmelser er aktuelt i reguleringsplaner. Kommunen kan nyansere og konkretisere støyrestriksjonene ved kommuneplanbestemmelser, for eksempel: definere at i visse (sentrums)områder er utbygging av boliger også tillatt i rød sone. Støyfaglig utredning er i de fleste tilfeller en dokumentasjon av at aktuelle støykrav er tilfredsstilt ved konkret bebyggelse: utenfor aktuelle fasader/etasjer og på uteplasser. Egnethetsvurdering er en grov støyfaglig utredning i tidlig planfase av hvilke grep som er nødvendig for å få en støymessig tilfredsstillende løsning. Egnethetsvurdering kan bli krevet der deler av utbyggingsområdet ligger i rød sone eller langt inn i gul sone. 4. NÆRMERE OM STØYSONER ETTER T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T anbefaler at det blir vist to støysoner rundt viktige støykilder, en gul vurderingssone og en rød restriktiv sone. Sonene skal være et signal til utbyggere om at støy må være tema i planer for ny støyfølsom bebyggelse (boliger, fritidsboliger, skoler, barnehager, mv) i området. Støygrensene for 7 ulike støykilder er vist i tabell 1. Bare vegtrafikkstøy blir vist for Alta. Rapport Side 5 av 14

6 Tabell 1: Kriterier for soneinndeling fra T Alle tall oppgitt i dba, frittfeltverdier. Regelverket uttrykker støygrenser i enheter, L den, L night og L 5AF / L 5AS / L AImax. For vegtrafikkstøy er bare L den og L 5AF aktuelle, se kap. 2. I de fleste tilfeller er det L den som bestemmer støysonene. Her er kartet i sin helhet laget på grunnlag av L den. Ytterkant av Gul sone er samtidig anbefalt støygrense for planlegging av ny virksomhet eller ny bebyggelse. Anbefalt støygrense gjelder da på uteplass og utenfor rom for støyfølsom bruk (soverom og stue). 5. ANDRE STØYKRAV TEK, plan- og bygningslovens tekniske forskrift, har i en egen standard NS gitt juridisk bindende krav til støy som kommer utenfra og belaster nye boliger, skoler og ulike institusjoner. Minstekravene i standarden er gitt i en egen lydklasse C, som innebærer at inntil 20 % av berørte personer i boliger kan forventes å bli forstyrret av lyd og støy. For nye boliger er disse minstekravene aktuelle: innendørs døgnekvivalent støynivå skal være høyst 30 dba i oppholdsrom. maksimalt støynivå 45 dba i soverom skal ikke overskrides mer enn 10 ganger pr natt. støynivå på uteplass skal ikke overstige nedre grenseverdi for gul sone i T-1442 (for vegtrafikkstøy: L den =55 db) Den aktuelle bestemmelsen om støy på uteplass (Tab 6 i NS8175) sier også at nedre grenseverdi for gul sone også gjelder utenfor vinduer altså i strid med prinsipper i T-1442 og med planbestemmelser som foreslås her, om å tillate at støysiden for nye boliger har enkelte rom/vinduer med betydelig mer støy enn nedre grenseverdi for gul sone. NS 8175 er under revisjon, og det forutsettes at ordlyden utenfor vinduer går ut eller at bestemmelsen på annen måte endres. Rapport Side 6 av 14

7 6. FORUTSETNINGER OG METODE SOSI-kart i koordinatystem EUREF89 for kommunen er mottatt fra oppdragsgiver Det er brukt 1 m høydekoter nær vegene, 5 m lenger borte. Trafikkvolum, skilthastighet og andel tunge (lange) biler i 2008 er tatt fra Statens vegvesen sin vegdatabank innenfor det aktuelle kartleggingsområdet. Trafikken i 2030 er i samråd med oppdragsgiver satt 30% større enn i Vegnettet er definert i 46 ulike lenker etter sprang i hastighet eller ÅDT. Lenkene er beskrevet i vedlegg A med vegnummer, navn, kilometrering, skilthastighet, tungandel, ÅDT-2008 og ÅDT Innholdet i lenkeregisteret er godkjent av oppdragsgiver. Støyen er beregnet etter gjeldende nordiske beregningsmetode for vegtrafikkstøy 4 med verktøy NoMeS Støysonene er beregnet i et rutenett med oppløsning 10 m (20 m i enkelte områder). Beregningsverktøyet og produksjonsmåten gjør at rød sone ved lenker med lav trafikk eller lav oppløsning kan bli vist som røde bobler og ikke sammenhengende. Støykote ved bebyggelsen kan i visse tilfeller gå litt ut fra bygningen og indikere litt for lavt støynivå. Dette skyldes interpolasjonsmetoden. Manglene vurderes først og fremst som estetiske og uten betydning for vanlig bruk av kartet (til å vise hvilke nye planer som må ha støy som tema). Det er kontrollert mot manuelle beregninger i 10 punkter som både dekker sentrumsgater og ytre gater at støyen etter det brukte beregningsopplegget de fleste steder beregnes med under 1 db avvik. Støysonene beregnes bare i enheten L den. Den sekundære enheten L 5AF slår ikke ut i noen praktiske situasjoner, og presentasjoner i denne enheten er derfor ikke foretatt. 7. BEREGNET STØY Støysoner er vist i oversiktskart (vedlegg B) og for et sentrumsområde (vedlegg C), samt egne PDF-filer for plotting i papirformat A1. Digitale koter for støysonene blir også sendt oppdragsgiver elektronisk, for direkte implementering i kommunekartet. 8. BRUK AV STØYKARTET Støysonekartet er først og fremst informativt, og skal vise hvor støy skal være plantema i senere detaljplaner/prosjekter om utbygging av støyømfintlig formål (boliger, skoler, barnehager, mv). Nye planer bør sammenliknes med støysonekartet, slik at en ser om de har områder innenfor gul/rød sone for vegtrafikkstøy (eller berøres av støysonene for andre typer støy, f.eks. flystøy eller industristøy). I denne rapporten er bare vegtrafikkstøy behandlet. Støysonekartet utløser i seg selv ingen tiltaksplikt for noen. Støysonene bør legges inn på kommuneplankartet eller lages som temakart eller på annen måte knyttes formelt til kommuneplanen. Når støysonene er lagt inn på kommuneplanen bør alle kartutsnitt som kommunen gir ut vise eventuelle støysoner ikke som farget område, men med oppgitt kode for eksempel for ytterkant gul støysone. Rapport Side 7 av 14

8 REFERANSER Den lokale planmyndigheten vil i noen tilfeller åpne for et kompromiss i grensene for utendørs støy - ved for eksempel å tillate bygging med én støybelastet side dersom leilighetene er gjennomgående og har en stille side der flere av de støyfølsomme rommene (soverom og stuer) ligger. T-1442 åpner eksplisitt for slike kompromisser på steder der det av ulike grunner er ønsket en høy arealutnyttelse. Det er ulik lokal praksis ved håndheving av anbefalingene i T Ytterlighetene pr dato representeres av disse standpunktene: 1. Aksept av at boliger har en støyside med støynivå opptil L den =65 db, og at et mindretall av de støyfølsomme rommene kan ha eneste vindu der. Dette er i samsvar f.eks. med kravene for Bergen kommune 6. Dette kalles i det videre for liberal praksis, og antas også å tillate at privat uteplass eventuelt kan etableres i form av vinterhage (innglasset balkong). 2. Aksept bare av løsninger med støynivå opptil L den =55 db utenfor støyfølsomme rom. Dette kalles i det videre streng praksis, og er f.eks. i samsvar med praksis f.eks. i Buskerud fylke, utenom Drammen sentrum. Denne praksisen vil innebære begrensninger i adgangen til å bruke visse bygningstyper i støysonene, blant annet vanlige rekkehusprosjekter og boligblokker med leiligheter med mer enn 2 rom. Støykartet kan brukes til å håndtere enkeltsaker straks kartet er operativt. Mest effektivt er det å lage kommuneplanbestemmelser som kan overstyre gamle planer uten innarbeidet støyhensyn slik som for eksempel Bergen kommune har gjort. Det er laget forslag til kommuneplanbestemmelser i vedlegg D. 1 FOR nr 931: Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). Miljøverndepartementet. Del 2: Støy kartlegging, tiltaksplikt, mv for eksisterende virksomhet. Gjelder fra Erstatter Grenseverdiforskriften. 2 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. T Miljøverndepartementet, NS 8175 Lydforhold i bygninger lydklasser for ulike bygningstyper. Standard Norge, 2.utgave Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy. Revidert Håndbok 064, Statens vegvesen, NoMeS, versjon 4.0, Kilde Akustikk Kommuneplanen for Bergen kommune. Bestemmelser og retningslinjer , revidert Rapport Side 8 av 14

9 VEDLEGG

10 VEDLEGG A. Lenkeregister Alta Alta Lenke Vk Vn Vnavn fra til Hast(km/t) TA(%) ÅDT08 vekst08 30 ÅDT30 1 E 6.3 Altaveien % E 6.4 Altaveien E 6.4 Altaveien E 6.4 Altaveien E 6.4 Altaveien E 6.4 Altaveien E 6.4 Altaveien E 6.4 Altaveien E 6.4 Altaveien E 6.4 Altaveien E 6.4 Altaveien E 6.4 Altaveien E 6.4 Altaveien E 6.4 Altaveien E 6.4 Altaveien E 6.5 Altaveien E 6.5 Altaveien E 6.50 Betongveien R 93 Kautokeinov R 93 Kautokeinov R 93 Kautokeinov R 93 Kautokeinov R 93 Kautokeinov R 93 Kautokeinov R 93 Kautokeinov R 93 Kautokeinov R 93 Kautokeinov R 881 Ny flyplassv F 12 Buktaveien F 12 Amtmann.nv F 13 Aronnesveien F 13 Aronnesveien F 13 Aronnesveien F 13 Aronnesveien F 14 Elvestrand F 15 Raipassveien F 15 Raipassveien F 15 Raipassveien F 15 Raipassveien F 15 Raipassveien F 26 Tverrelvdalsv F 26 Tverrelvdalsv F 27 Strandveien F 27 Bossekopv F 27 Bossekopv F 27 Bossekopv k Løkkev k B.Wirkolasv k Markv Rapport Side 10 av 14

11 VEDLEGG B. Støysonekart Alta Rapport Side 11 av 14

12 VEDLEGG C. Støysonekart Alta, sentrale deler Rapport Side 12 av 14

13 D. Forslag til kommuneplanbestemmelser Forslaget er laget etter liberal praksis slik at boligutbygging er tillatt selv med betydelig støy på én side dersom hver bolig får både uteplass (privat, felles) og noen soverom/stuer på en side som tilfredsstiller kravene til anbefalt støygrense. Det legges vekt på at nødvendige plangrep og tilfredsstillende støyforhold skal være dokumentert, og at alle betingelser skal være kjente for utbyggerne Kvalitetskrav til ulike typer uteområder (privat, felles, offentlig) bør være særskilt definert med hensyn til størrelse, lysforhold, tilgjengelighet, topografi og antall boliger i prosjektet. Forslag til bestemmelser: 1. Melding om oppstart av reguleringsplanarbeid for støyømfintlig bebyggelse i gul eller rød sone skal følges av egnethetsvurdering knyttet til støy. 2. Reguleringsplan med forslag om utbygging i gul eller rød sone må dokumentere gjennom støyfaglig utredning at støybestemmelsene tilfredsstilles. Planen skal vises som bebyggelsesplan dersom egnethetsvurderingen konkluderer med dette. Nødvendige skjermingstiltak skal være vist med plassering på kartet og med lengde/høyde i bestemmelsene. Alle skjermer skal vurderes estetisk. Reguleringsbestemmelser med konkret støynivå og rekkefølge for utbygging og avbøtende tiltak skal innarbeides. 3. Alle boligenheter skal ha privat uteplass med kvaliteter i samsvar med særskilte krav. Uteplassen kan være utformet som vinterhage (innglasset balkong). Støynivå på privat uteplass skal ikke overstige anbefalt støynivå. 4. Alle boligenheter skal ha tilfredsstillende adgang til felles uteareal med kvalitet i samsvar med særskilte krav. Hele arealet skal ha støynivå høyst som anbefalt støygrense. 5. Boliger som får støy over anbefalt støynivå på mest utsatte fasade, må lages gjennomgående, slik at de får en stille side. Mer enn halvparten av soverommene i hver bolig skal ha vindu mot stille side, med støy høyst tilsvarende anbefalt støygrense L den =55 db. 6. Det kan bygges boliger med støy opptil ca 15 db over anbefalt støygrense (som for vegtrafikkstøy betyr opp til ca L den =70 db), dersom luftkvaliteten i boligrom og på utearealer blir tilfredsstillende og kravene til innendørs støy i NS8175 kan tilfredsstilles. 7. Boliger med støy høyere enn 5 db over anbefalt støygrense, som for vegtrafikkstøy betyr over L den = 60 db, ved minst ett soverom eller én stue, skal ha balansert ventilasjon (etter at Teknisk Forskrift er revidert er det i praksis påbudt med balansert ventilasjon i alle nye boliger). (Dersom boliger blir tillatt med stuer eller soverom mot støysiden, må slike støyutsatte rom med solbelastning (vindu mot sør og vest) vanligvis utstyres med solavskjerming eller kjøling for at vinduene skal kunne holdes lukket). 8. Søknad om rammetillatelse for utbygging i gul eller rød sone må enten ha fått støyfaglig utredning i reguleringsplanen, eller ha fullt tilfredsstillende slik utredning som følge til rammesøknaden. Dersom den støyfaglige Rapport Side 13 av 14

14 utredningen viser at saken har vesentlige avvik i forhold til kravene til støy, blir rammesøknaden avvist og saken må fremmes som plansak. På rammesøknadsnivå må i tillegg innestøy og andre støykrav etter NS8175 dokumenteres. 9. For fortettingsprosjekter gjelder at: tilfredsstillende felles uteareal inngår for prosjekter over 5 boliger, prosjektet har tilfredsstillende private uteplasser, og nye boliger har mer enn halvparten av soverommene på stille side. Støy fra anleggsarbeid i byggeprosjekt til eksisterende naboskap og tidlig innflyttede boliger skal utredes minst 3 måneder før byggestart. Tiltak som er økonomisk og teknisk rimelige for å overholde støygrensene for BA-arbeid i støyretningslinje T-1442 (kap 4) skal brukes ved utførelsen (metode, skjermende strukturer, arbeidstid, mv) og det skal varsles om støy i naboskapet etter rådene i retningslinjen. Dersom støybelastningen vil overskride anbefalte støygrenser for BA-arbeid i T-1442 med mer enn 5 db i mer enn 2 uker, skal det holdes samrådningsmøte med beboerne i god tid før anleggsstart. Her skal det informeres om framdrift i prosjektet og om hvordan utbygger/entreprenør skal kommunisere med naboene slik at det blir lettere for beboerne å leve med støyen. Rapport Side 14 av 14