Strategiske utfordringer for torskeoppdrett

Transkript

1 Strategiske utfordringer for torskeoppdrett av Harald Skuseth Torskeoppdrett er i krise. Finanskrisen har gitt lave torskepriser, mens enormt svinn og dårlige driftsrutiner gir skyhøye driftskostnader. Kapitaltørken skaper store utfor dringer for videre vekst. Konkursene florerer og produksjonen stagnerer. Den eneste veien ut av uføret er å få kontroll over biologien for å utnytte stordriftspotensialet. Samtidig må man satse mer på produktutvikling og nisjer i markedet. Finanskrisen har resultert i lavere etterspørsel, fallende tors kepriser og likviditetsslakting. Det har videre ført til svekket lønnsomhet for aktørene innenfor torskeoppdrett. Negative margin er som følge av lave salgspriser og høye produksjonskostnader har svekket lønnsomheten, likviditeten, soliditeten og kapitaliserin gen av selskapene i næringen. Flere aktører i ulike deler av verdikjeden er enten nedlagt, lagt i møllpose, gått konkurs, blitt solgt eller har redusert aktivi teten det siste året. Det hevdes at totale investeringer i tors keoppdrett de siste 10 årene har vært i størrelsen 2 til 4 mil liarder kroner. Næringen er kapitalintensiv, og den økonomiske utviklingen i 2009 har tømt de fleste selskapene for kapital. Behovet for mer kapital er presserende. Risikovillige investorer og banker er imidlertid restriktive. Innovasjon Norge har hatt møte med sentrale næringsaktører og krevd at næringen må samar beide bedre før det blir gitt løfte om mer offentlig kapital. Næringen står med andre ord overfor flere strategiske utfordring er i tiden fremover. Håndtering av biologiske utfordringer, kapitaltilgang, lønnsomhet og markedsadgang vil være sentralt. Konkurransesituasjonen Torskeoppdrett er en ung og fragmentert bransje med mange små aktører uten dominerende innflytelse. Det er lave inngangsbar rierer, ledig kapasitet, full informasjon, homogene produkter og god markedsadgang. Næringen opererer i et råvaremarked hvor tilbudet har stor betydning for prisfastsettelsen. Konkurransesituasjonen er preget av makt i kundeleddet, trusler fra substi tutter og potensielle inntrengere samt høy konkurranseintensitet i bransjen. Nye oppdrettsarter som pangasius og tilapia vil dominere Oppdrettstorsk eller villtorsk? Det er det ingen som vet. En av årsakene til de lave prisene på oppdrettstorsk er at næringen ikke har klart å differensiere sine produkter fra villfisk for å øke marginene, skriver Harald Skuseth. (Foto: Thv jr.) 76 "Norsk Fiskerinæring" nr

2 hvitfiskmarkedet i fremtiden. Økt produksjon, lave produksjonskostnader og god tilgang til distribusjonskanaler gjør disse artene svært konkurransedyktige. Alt dette kan gi press på fortjenestemarginene i norsk torskeoppdrett. På toppen har fi nanskrisen påvirket tilgangen på kapital, og resultert i fallende markedspriser. Fôr, forsikring, leasing, brønnbåt, slakting og dykkertjenester er blant de viktigste leverandørene til torskeoppdrett. Økt konsentrasjon av fôrleverandører og færre slakterier, som har stor innvirkning på pris, kan gi disse økt forhandlingsmakt og medføre ytterligere press på marginene. Store super- og hypermarkedskjeder setter krav til sine leverandører hva gjelder logistikk, volum, produktegenskaper, produktbredde, leveringsdyktighet, leveringsbetingelser og spor barhet. Kundenes forhandlingsmakt er stor på grunn av konsentras jon og muligheter til å differensiere produkter. Det vil også være utfordringer relatert til å differensiere og posisjonere produkter av oppdrettstorsk, som kunden vil betale merpris for. I dagens marked har mye av volumet blitt solgt til industrisegmen tet, og næringen har ikke klart å differensiere sine produkter fra villfisk for å øke marginene. I 2009 fikk vi en avskalling i næringen. Torskeoppdrett beveger seg kanskje inn i en fase hvor det blir færre og større selskap er. De store aktørene Mange har prøvd, nesten ingen har tjent penger. Norsk torskeop pdrett befinner seg i en dyp bølgedal, og det er ikke gitt at det finnes en vei ut av uføret. Når det koster 20 kroner mer pr. kilo å produsere torsken på dette bildet enn oppdretteren kan få når han selger den, må man ikke være rakettforsker for å skjønne at det går ad dundas. vil ha kontroll over alle ledd i verdikje den. Flere selskaper er i ferd med å bevege seg fra venture mot større industrielle selskaper med muligheter for å utnytte stor driftsfordeler. Denne utviklingen har medført at selvstendige yngel- og settefiskanlegg har fått problemer. Mange av dem har ikke faste leveringsavtaler. De mest sentrale rammebetingel- "Norsk Fiskerinæring" nr

3 Kvalitet er alfa og omega, understreker artikkelforfatteren. Men det er en mager trøst å bli Norgesmester i torskeoppdrett når man ikke får betalt for kvalitetsjobben. De smiler på dette bildet, som ble tatt i februar I dag er det ingen grunn til å smile, heller ikke for folkene bak Storfjord Torsk AS. Fra ven stre daglig leder Are Angell og styreleder Steinar Eliassen i Storfjord Torsk AS og Dag Hansen fra Lofitorsk AS. sene er knyttet til kapitaltilgang, biologi, markedsutvikling, offentlige reguleringer, handelshin dringer, valuta og rente. Offentlige reguleringer skjer gjennom akvakulturloven, havbeiteloven, matloven, dyrevernloven, plan- og bygningsloven, forurensningsloven og havne- og farvannsloven. Ved slakting gjelder kvalitetsforskriftene for fisk og fiskevarer. Internkontrollen skjer gjennom HACCP, produksjonskontroll, spor barhet, sykdomsforebygging, ISO standardisering eller Euro Gap og teknisk standard NS 9415:2003. Verdidrivere Den viktigste verdidriveren er kontroll med produksjonsprosessen. Denne gir opphav til produktivitetsvekst, kostnadsreduksjoner og bedre konkurransedyktighet. Økt kostnadseffektivitet og utnyttelse av stordriftsfordeler for å redusere produksjonskostnaden pr. kilo er også sentrale verdidrivere. Økningen i verdens befolkning og økt levestandard er også en sentral verdidriver. Dette fører nemlig til økt etterspørsel etter mat og fisk. Verdens fiskerier er fullt utnyttet, og frem tidig volumvekst må komme fra oppdrettsfisk. Færre og større aktører som kan utnytte skalafordeler og redusere produksjonskostnadene ned mot 15 kroner pr. kilo vil være en viktig verdi driver i fremtiden. Næringen må ha fokus på bedre utnyttelse av hele torsken og biprodukter, og satse på mer differensiering av produktene. Aktørene må også ha større fokus på biologi for å redusere dødelighet og svinn, og fokusere på økt kvalitet. Stabilitet, kontinuitet og kvalitet i tilførselen av produkter og fokusere på konkurransefortrinnene til oppdrettstorsken er sen trale drivere for å øke salget og styrke konkurranseevnen. Utvik lingen i rammebetingelser som rente, valuta, reguleringer, kjøpekraft og handelshindringer er også sentrale verdidrivere. 78 "Norsk Fiskerinæring" nr

4 I 2009 ble det satt ut millioner torskeyngel, mot ca. 20 millioner året før. Produksjonen er altså på vei ned, og utgjør nå bare en brøkdel av den samlede produksjonskapasiteten i nærin gen. Industristruktur Det har vært en kraftig reduksjon og konsolidering av antall aktører, både innenfor yngel, settefisk og matfisk. Dette har skjedd ved at selskaper har gått konkurs, blitt solgt, nedlagt virksomheten eller havnet i «møllpose». Flere vil følge etter om ikke rammebetingelsene endrer seg i løpet av fremtiden. Marine Harvest og Fjordlaks Marine har lagt ned. Grieg Cod Farming har solgt virksomheten til Atlantic Cod Farms, og Sponfish er solgt til Nordlaks. Nærøysund, Nor Cod og Branco er gått konkurs. Ifølge tall fra Fiskeridirektoratet er det i dag 466 akvakultur tillatelser for torskeoppdrett i Norge, inkludert klekkeri og yngeltillatelser. Dette er en reduksjon på 67 i forhold til for ett år siden. Produksjonskapasiteten tidlig i 2009 var beregnet til ca tonn. Yngelutsett i 2009 var ca millioner mot ca. 20 millioner i Selskapene innenfor torskeoppdrett har valgt ulike posisjonering er i verdikjeden. Bortsett fra små selskaper med liten aktivitet, består bransjen av 2 avlselskaper, 4-5 rognprodusenter, 6-7 yngel- og settefiskprodusenter og 6 matfiskprodusenter. Nofima Marin og MarineBreed er de to sentrale aktørene innen avl. Disse er også de største leverandørene av rogn til yngelprodusen tene i Norge. Flere av de øvrige rognprodusentene som Sagafjord og Havlandet har et samarbeid med disse to. Profunda og Lofilab produserer også rogn. Yngelproduksjonen har historisk vært den største flaskehalsen for oppskalering av torskeoppdrett til kommersiell størrelse. Yngel produksjonen har vært ujevn og uforutsigbar, og er i dag preget av overkapasitet. I fremtiden må man i større grad lykkes med intensiv yngeloppdrett. Næringen trenger yngeltilgang gjennom hele året for å få best mulig utnyttelse av anleggene og best mulig lønnsomhet. Ved inngangen til 2009 var det 13 yngelprodu senter, og dette antallet er nå snart halvert. I løpet av fjorår et har Marine Harvest, Frengen og Raunes nedlagt sin virksomhet. Sagafjord vurderer nedlegging eller om de skal satse på oppdrett av leppefisk. Torsken Marin Yngel er solgt til Norsk Marin Settefisk på Senja var en del av SponFish. 23. april i år gikk selskapet konkurs. Norsk Marin Settefisk var et påvek stanlegg for torskeyngel med forretningsadresse i Vangsvik på Senja. Hva som nå skjer er uklart. Her fra en av produksjonshal lene. "Norsk Fiskerinæring" nr

5 Nordlaks, og Grieg har solgt sin virksomhet til Atlantic Cod Farms. Flere av de eksisterende aktørene har nedskalert produksjonen på grunn av markedssituasjonen. Produksjonskapasiteten i yngelleddet er for stor, og det er overkapasitet i denne delen av verdikjeden. Flere yngelprodusenter foretar selv oppfôring fra yngel til settefisk i størrelsen gram, og går over til leveranse av stor settefisk med større overlevelsesevne. Også blant settefi skaktørene har det vært en viss avskalling. Bortfallet av sel skaper som Grieg, Raunes, Marine Harvest og Holstad Marine (møllpose) har ført til redusert produksjon. Matfiskproduksjonen tar i dag ca. 2-2,5 år. Slaktevekten varierer mellom 2 og 4 kg. Likviditetsslakting og slakting av mindre fisk på grunn av sykdom og økonomiske problemer foregikk i stor skala i Dette påvirket prisene. Også innenfor matfiskproduksjonen har det som nevnt innledningsvis skjedd en avskalling. Næringen har blitt mer konsolidert i løpet av De to største verti kalt integrerte aktørene er Codfarmers og Atlantic Cod Farms. Andre større integrerte oppdrettere er Nordlaks (Sponfish), Fjord Marin, Skei Marin Fisk og White Ocean. Det er relativt få slak terier i forhold til det volumet som skal slaktes og i forhold til hvordan aktørene er geografisk lokalisert. Strategiske utfordringer Det er fortsatt utfordringer knyttet til å kontrollere den biolo giske produksjonsprosessen for torsk. Bedre kontroll vil føre til økte stordriftsfordeler i form av kostnadsreduksjoner og produk tivitetsvekst. Kontinuerlig avlsarbeid er svært viktig for å bedre yngelkvalite ten. Målet med avlsarbeidet er å bedre vekstraten og fôrutnyttel sen, redusere antallet deformiteter (nakkeknekk med mer), oppnå seinere kjønnsmodning, gi bedre slakteog filetutbytte, redusere leverindeksen og produksjonstiden og gjøre torsken mer motstand sdyktig mot sykdommer. F0 er første generasjons avl på villfisk. I år og neste år vil det være mulig å få tilgang til rogn fra F2 generasjonen. Se figur 1. Vinningen oppnådd på avl fra F0 til F2 er bedre tilvekst på ca. 34 prosent, og en økt slaktevekt fra 2,8 kilo til forventet 3,8 kilo. I tillegg er det oppnådd bedre resistens mot vi brose, økt filetutbytte og mer robusthet mot deformiteter. Dette vil bidra til lavere produksjonskostnader. Den viktigste innsatsfaktoren i torskeoppdrett er fôret. Opp drettstorsk får fôr med et høyere marint innhold enn f.eks. laks. En av utfordringene for bransjen er å finne frem til et fôr med høyere vegetabilsk innhold. Tilpasning av fôringsregimet i for hold til årstid og fiskestørrelse er viktig for å unngå stress og overfôring. 80 "Norsk Fiskerinæring" nr

6 Figur 1: Genetisk vinning i at avlsprogram. Optimalisering av fiskens miljø er en viktig suksessfaktor innen for torskeoppdrett. Fiskens velferd påvirker fôrfaktor, tilvekst, dødelighet og svinn, og påvirker størrelsen på produksjonskostna dene. Innenfor matfiskoppdrett er det flere operasjonelle utfor dringer. Sykdom er en av dem. Oppdrettstorsk kan være eksponert for sykdommer som IPN, nodavirus, furunkulose, fransicella og vibriose. De tre sistnevnte har hatt flest utbrudd de siste årene. Torsken blir tidlig kjønnsmoden, og ofte flere ganger før den slaktes. Næringen har med vekslende hell forsøkt lysstyring for å forhindre tidlig kjønnsmodning. Noen har lykkes bedre enn andre. Tidlig kjønnsmodning er et problem i og med at fisken mister 1/3-del av vekten etter modning. Rømming har også vært en stor utfor dring. Torsken beiter på bunnen, og gnager ofte over notlinen slik at det blir hull i nøtene. Kontrollen med yngelproduksjonen er fremdeles ikke god nok. Dårlig yngelkvalitet har vært en av de største utfordringene i næringen, og har medført høy dødelighet og mye svinn. Dette gjør yngelproduksjonen kostbar, skaper mindre forutsigbarhet og vans keliggjør Oppdrettstorsk får fôr med høyere marint innhold enn f.eks. laks. Det bidrar til å heve fôrkostnadene. En viktig utfordring fremov er må være å redusere fôrfaktoren. Her fra virksomheten til Codfarmers. Over 90 prosent av SponFish ble tidligere i år solgt til Nordlaks Oppdrett og Inge Berg. Deretter ble minoritetsaksjonærene tvang sutløst. Vi får håpe Nordlaks får bedre kontroll over svinnet enn de tidligere eierne. De lyktes nemlig ikke. Her fra en av lokali tetene til SponFish, som disponerte 30 konsesjoner for oppdrett av torsk. "Norsk Fiskerinæring" nr

7 avl. Dårlig kvalitet på yngel medfører at mange prob lemer forplanter seg i produksjonssyklusen. Dårlig yngelkvalitet kan også medføre at veksten går saktere. Ofte kommer fisken aldri opp i riktig størrelse. Dette kan blant annet resultere i en høyere svinnprosent, og at torsken må slaktes i mindre vektklass er. Det siste gir dårligere pris. Det har ofte vært operert med en registrert dødelighet og svinn på ca. 30 prosent. I en artikkel om Sponfish på Intrafish i november 2009 ble det omtalt uregistrert svinn på to lokaliteter på 21 og 26 prosent. Et registrert svinn på 30 prosent og et uregistrert på f.eks. 21 prosent gir et totalt svinn på 51 pro sent. Om over halvparten av fisken blir borte underveis, sier det seg selv at lønnsomheten svikter. Modellberegningene av hvor mye oppdrettsfisk som befinner seg i mærdene, tar selvfølgelig utgangspunkt i hvor mange settefisk som blir levert med brønnbåt. Fôring og vekst på fisken følger van ligvis veksttabeller fra Akvaforsk. Dødfisk og tapere blir ruti nemessig utsortert og rapportert elektronisk, f.eks. i modeller og programvare levert fra Mercatus. Dødelighet og svinn kan oppstå ved leveranse fra brønnbåt, rømming, unormalt høye vanntemperaturer, dårlig yngelkvalitet, sykdom og kannibalisme. Torsken er som kjent kannibal. Videre kan fisk gå tapt som følge av stress og utsortering under slakting. Andre typer svinn kan være dødfisk som ikke blir fanget opp av dødfisk-systemet, predatorer som hegre og skarv og utsett av flere ulike generasjoner på samme lokalitet. Fisk i merdene telles to ganger gjennom livssyklusen når den veier 0,5 kilo og 2,5 kilo. Det kan være opp mot 30 Hittil har man primært satset på ubearbeidet, blankpakket fisk. Harald Skuseth er klar på at man må utvide produktspekteret. Pre-rigor filet bør være et aktuelt alternativ, og gjerne markedsført som fra oppdrettet og ikke villfanget fisk. 82 "Norsk Fiskerinæring" nr

8 prosent dødelighet fra fisken blir levert som 100 grams settefisk til den veier 500 gram. Hvis man ikke rutinemessig gjennomfører telling ved 0,5 kilo og justerer antallet blir biomassetallene og fôrfaktoren feil, og produksjonskostnadene øker. I perioder med høye sjøtemperaturer kan det oppstå oksygenstress som følge av høy fisketetthet, groe på nøter og støy. Dette vil også øke sannsynligheten for utbrudd av sykdom mer, f.eks. francisella. Bruk av toppnot og doble nøter, undervannskamera, dykkerkontroll, prosedyrer for bedre fôringskontroll og hyppige rutiner for vasking av nøter er tiltak for å redusere svinnet. Figur 2: Eksportkvantum og eksportpris for hodekappet og sløyd oppdrettstorsk, 2006 til Prisutviklingen Prisen på oppdrettstorsk fra Norge har gått kraftig ned siden man oppnådde en toppnotering på rundt 40 kroner pr. kilo i andre kvartal Se figur 2. I 2009 ble det slaktet mye småfisk som følge av sykdom og stram likviditet, noe som også bidro til prisfall. I en lang periode har faktisk markedsprisen vært lavere enn produksjonskostnaden. Alle har tapt penger. Heldigvis er det nå tegn som tyder på at markedet har tatt ut mesteparten av den forventede prisnedgangen som følge av økningen i villfiskkvoten i Det kan derfor komme en prisoppgang i Salgsvolumet av torsk har gått opp fra 2007 til Samtidig har prisene både på villfisk og oppdrettsfisk gått kraftig ned. Se figur 3. Den totale biomassen av oppdrettstorsk ved utgangen av 2009 var ca tonn. Denne er ventet å gå noe ned i I 2009 ble det slaktet i overkant av tonn oppdrettstorsk i Norge, mot ca tonn i Hvitfiskmarkedet er i endring. På tross av mer villfisk øker andelen fra oppdrett. Markedsveksten vil derfor hovedsakelig være knyttet til oppdrett. Oppdrettstorsken utfordres hovedsakelig fra oppdrett av andre arter som tilapia, pangasius, kobia og catfish. Det meste av disse artene selges som frossen filet. Lave produks jonskostnader og lite smak på fiskekjøttet gjør disse produktene svært konkurransedyktige. Den sterke produksjonsøkningen av disse artene har gjort det vanskelig å differensiere torsken fra annen hvitfisk. Torsken kan risikere å tape i konkurransen. Men fortsatt er det et potensial i hvitfiskmarkedet til å posisjonere og differensiere fersk oppdrettstorsk som et produkt med spesielt god kvalitet og til høy pris. For oppdrettstorsken vil det være viktig å vinne markedsandeler i eksisterende markeder, samtidig som det skapes nye. Hittil har slakting, foredling og markedsarbeid hatt liten fokus i torskeoppdrett. Næringen har primært satset på ubearbeidet, blankpakket fisk. Pre-rigor Figur 3: Produksjon av oppdrettstorsk og snitt eksportpris for villfanget og oppdrettet torsk, Harald Skuseth lanserer to fremtidsscenarier, og tror det bør være mulig å lykkes med lønnsom produksjon i stor skala i løpet av 2-3 år. Ledelsen i Marine Harvest bestemte seg alt i 2008 for å kutte ut satsingen på oppdrettstorsk. De var ikke like optimister som Skuseth. (Foto: Marine Harvest) "Norsk Fiskerinæring" nr

9 84 "Norsk Fiskerinæring" nr

10 filet har vært et godt betalt pro dukt, som nå også er omfattet med interesse av oppdrettsaktørene. Markedet for hel blankfisk vurderes å være begrenset, og fremti dig vekst må skje i filet-segmentet. Aktørene har ikke vært flinke til å samordne markedsarbeidet. Det har også vært vanskelig å differensiere oppdrettstorsken fra villfisken i supermarkedskjedene. Dette har resultert i lav bearbeidingsgrad og mye salg i spotmarkedet. I fremtiden blir det viktig å optimalisere verdikjedene. Det blir også viktig å bygge opp store nok markeder og skape prisstabilitet. Å differensiere oppdrettstorsken mot andre marine arter som pangasius og villtorsk er viktig. Differensiering kan være å fokusere på oppdrettstorskens fortrinn, og bygge markeds- og produktkonsepter. Kontinuitet, forutsigbarhet, kvalitet og stabi litet i leveransene vil være viktige konkurransefaktorer. Om produksjonen går ned og det langsiktige markedsarbeidet gir resultater, kan næringsaktørene oppnå en prispremie. For de tålmodige kan det muligens vente en superprofitt om noen år. Figur 4: Eksportpris og pris ved not for oppdrettstorsk, sammenlignet med produksjonskostnader pr. kilo. Januar mars Figur 5: Dagens økonomiske situasjon og to fremtidsscenarier for oppdrett av torsk. Alle tall kroner pr. kilo. Økonomi og finans Finanskrisen skapte økonomisk nedgang. Fallet i torskeprisene og høye produksjonskostnader har gitt negative dekningsbidrag og svekket lønnsomhet, likviditet og soliditet. Denne utviklingen preger samtlige aktører i verdikjeden. Ingen tjener penger. Selv om årsregnskapene for 2009 ennå ikke foreligger, er ikke spørsmålet om selskapene har tapt penger, men hvor mye. Regnskapene vil imidlertid gi svar på hvilke økonomiske og finansielle tiltak som må iverksettes. Det antas at flere selskaper har tapt egenkapitalen, og at mange vil ha handleplikt i henhold til aksjelovens regler. Figur 4 viser prisutviklingen på oppdrettstorsk fra januar 2009 til mars Estimert pris pr. kilo rund fisk ved not er bereg net med bakgrunn i fob eksportpriser. For å komme frem til op pdretters pris ved not er det benyttet en standardkalkyle med fratrekk av fraktkostnader, dokumentavgifter, salgsomkostninger, pakkeog slaktekostnader samt kostnader til brønnbåt. Videre er det foretatt en omregning (sløyesvinn) for å komme frem til rund vekt. Oversikten viser at markedsprisen har vært svært lav i 2009, og betydelige under produksjonskostnaden pr. kilo. En priskalkyle kan illustrere utviklingen i dag, og kalkulere hvilke resultatbidrag det kan være mulig å oppnå i fremtiden. Dagens situasjon: Produksjonskostnaden pr. kilo rund torsk ved not ligger i dag på ca. 23 kroner. I denne kalkylen er det tatt utgangspunkt i en pris pr. set- tefisk på ca. 10 kroner pr. stk, 30 prosent dødelighet/svinn og en gjennomsnittlig slaktevekt på ca. 2,5 kilo. Fôrkostnaden er beregnet til 8 kroner pr. kilo ut fra en fôrfaktor på 1,3. Øvrige driftskostnader er lønn, forsikring, leasing, avskrivninger og andre kostnader. Det er ikke tatt hensyn til eventuelle merverdier for filet og salg av biprodukt er. Resultatet pr. kilo sløyd og hodekappet fisk er negativt med ca. 18 kroner. Med andre ord produserer oppdretterne i dag med store tap. Det genereres ikke kapital til vekst. Se figur 5. Fremtidsscenario 1: Vi forutsetter at dødelighet og svinn blir redusert til 25 prosent, at gjennomsnittlig slaktevekt øker til 3 kilo, at fôrfaktoren reduseres til 1,2 og at slakte- og pakke kostnadene reduseres til 3,50 kroner pr. kilo. Gjennomsnittspri sen pr. kilo fortsettes å øke til 38 kroner. Da har vi gått ut ifra et større innslag av fisk i størrelsen 2-3 og 3-4 kilo, samt en andel filet som vil ha høyere gjennomsnittspris. Vi har også regnet inn en forventet prisoppgang i markedet. Fob-prisen til anlegg vil øke relativt mye til 34,20 kroner pr. kilo, og det vil være et positivt resultat pr. kilo på 0,32 kroner. Dette scenario kan skje i løpet av et par år hvis etterspørselen i markedet bedrer seg og produksjonskostnadene blir redusert. Fremtidsscenario 2: I dette scenariet forutsettes en fôrfaktor på 1,1, slakte- og pakkekostnaden reduseres til 3 kroner pr. kilo og gjennomsnittsprisen øker til ca. 40 kroner pr. kilo. Forutsetnin gen for prisoppgang er den samme som i scenario 1, samt at op pdrettstorsken har klart å posisjonere seg bedre i markedet. Resultatet målt pr. kilo vil da være positivt med 4,25 kroner. Etter min mening bør det være mulig å komme hit i løpet av de neste 2-4 årene. Finansiell restrukturering For å styrke lønnsomhet og verdiskapning kreves det langsiktig planlegging og prioriteringer fra ledelse og styre. Oppdrettssel skapet kan gjennom flere faser gjennomføre finansiell restruktur ering for å bedre kontantstrømmen. I første fase må man få frem selskapets problemstillinger, finansielle status og muligheter for likviditetsfrigjøring. Neste fase er en operasjonell restruk turering med fokus på detaljert finansiell, operasjonell og strategisk analyse av selskapet. Det må utarbeides ulike scenari er med priorite- "Norsk Fiskerinæring" nr

11 Gode lokaliteter er viktig. Man kan sikkert diskutere hvor langs norskekysten de naturgitte forholdene for oppdrett av torsk er best, men kan man presentere bilder som dette for importørene nedover i Europa, skader det neppe. Her fra en av lokalitetene til Codfarmers i Nordland. ringer av kortsiktige tiltak for å redusere kost nader og likviditetsfrigjøring, f.eks. i form av arbeidskapital forbedringer. I en finansiell restruktureringsprosess kan selskapet gjennomføre ulike tiltak for å utnytte synergier og bedre konkurranseevnen. Selskapet og aksjonærenes verdier kan økes gjennom interne og eksterne forbedringer, samt ved å bedre den finansielle strate gien. Interne forbedringer vil i hovedsak være tiltak rettet mot økte marginer, økt effektivitet, kostnadsreduksjoner og kapital frigjøring. Eksterne forbedringer består i å vurdere og skape synergieffekter gjennom lønnsomme oppkjøp, salg, fusjoner, fis joner, likvidasjon og management buy-outs. I tillegg til å bedre konkurranseevnen kan aksjeverdien økes gjennom en veldefinert finansiell strategi. En ny verdi vil etter gjennomføring av finansiell restrukturering fremkomme som summen av interne og eksterne forbedringer og forbedret finansiell strategi. Eksempel på synergier ved intern 86 "Norsk Fiskerinæring" nr

12 forbedring kan være tiltak for å øke inntektene og marginene, redusere kostnadene, bedre likvidi tetsstyringen (cash managent), bedre effektiviteten og kapital frigjøringen gjennom reduksjon av varelager, redusere utestående fordringer gjennom raskere innbetalinger fra kunder, refinansier ing, forbedre økonomi- og styringssystemer og benchmarking samt salg av ikke driftsrelaterte aktiva. Økt effektivitet og koordin ering av innkjøp, produksjon, salg og markedsføring for å redu sere kostnader og øke differensieringen er viktig for å være konkurransedyktig. Et sentralt utgangspunkt er å ha gode lokaliteter å drive på, samt god kvalitet på yngel og settefisk. For et torskeoppdrettsselskap vil det i tillegg være viktig å ha «hands on» på tiltak for å bedre den biologiske produksjonsprosessen. Det vil gi lavere produksjonskostnader og produktivitetsvekst. Dette vil i første omgang si å anskaffe best mulig yngel til lavest mulig pris. Yngelen fra godt avlsmateriale vil ha bedre forutsetninger for vekst og utbytte, og lavere dødelighet og svinn. Man må også fokusere på gode driftplaner, styrke kompetansen på merdkanten og innføre målstyring og styringssystemer (ISO/ Global GAP) for å redusere dødelighet og svinn. I krisetider vil det også være behov for å vurdere bemanningsreduksjoner, outsourcing av økonomi og administrative oppgaver for å redusere kostnadene. Det er også viktig å ha en aktiv dialog med underleverandører som f.eks. fôrleverandører for å få best mulig avtaler. Har man god finansplanlegging er det viktig å forhandle seg frem til gunstige covenants og trekk på driftskreditten i gode tider med bankfor bindelsen. Kvalitetssikring av avtaleverk er ofte undervurdert og kan bli dyrt i trange økonomiske tider hvis man ikke har kvali tetssikret avtaleverket tilstrekkelig. Leasing av utstyr fremfor kjøp kan også i mange tilfeller være gunstig for å redusere bruken av likviditet. Dagens markedssituasjon er preget av spotsalg. For å øke inntek tene kan det være riktig å inngå avtale med et salgsselskap for å sikre avsetning av produktene. Her er det viktig at man også får commitment fra salgsselskapet om at produktene selges til fast pris eller minimumspris i et best mulig prissegment (pre-rigo filet). I dagens marked er slakte- og pakkekostnader alt for høye. Disse kostnadene er ofte 5-6 kroner pr. kilo. I tillegg kommer brønnbåt, salgs-, dokument- og fraktekostnader. Disse kostnadene må ned. For å få best mulig dekningsbidrag er det også viktig at det er gode salgs- og slakteplaner for å optimalisere logistikkløsninger. Synergier fra eksterne forbedringstiltak kan f.eks. være en del av vekststrategien for å øke lønnsomheten og verdiskapningen. Det kan også være en del av konsolideringen og industrialiseringen av næringen for å utløse stordriftsfordeler og konkurransefortrinn. Vekst gjennom oppkjøp og fusjoner kan gi gode lokaliteter, bedre logistikk, økte volum, stordriftsfordeler, produktivitetsvekst og lavere produksjonskostnader. Kapitaltilførsel gjennom refinansiering av gjeld og emisjon, samt en bedre aksjonærstruktur kan være en del av en «forbedret finan siell strategi». Sammensetningen av finansieringen og økt kapi talgrunnlag er viktige beslutningsparametere ved utviklingen av en forbedret finansiell strategi. Innovasjon Norge stiller krav Torskeoppdrett er en kapitalkrevende næring. Oppdrettsselskapene har i stor grad vært egenkapitalisert. Det hevdes at næringen har tapt 3 milliarder kroner de siste 10 årene. Bankene har vært forsiktige med å finansiere nye arter, og oppdrett av torsk er intet unntak. Finanskrisen gjorde at bankene tapte penger på torskeoppdrett. Det nye statlige investeringsselskapet Investinor AS har også vært forsiktig med å tilføre kapital. Risikovillige investorer er borte. De har kanalisert kapital til mer likvide plasseringer fremfor å investere penger i torskeoppdrett. Innovasjon Norge har tilført næringen både risikokapital og risikolån. I dagens situasjon er det kapitaltørke for mange oppdrettsselskaper, og mange har henvendt seg til Innovasjon Norge for å få hjelp til å overleve. Det ryktes at Innovasjon Norge har innkalt sentrale aktører som Codfarmers, White Ocean, Atlantic Cod Farms, Fjord Marin Cod, Skei Marin Dagens slakte- og pakkekostnader for oppdrettstorsk er alt for høye. Vi snakker om 5-6 kroner pr. kilo, hvilket betyr kroner for fisk som dette. Harald Skuseth fremholder at disse kostnadene må ned. "Norsk Fiskerinæring" nr

13 Skei Marin Fisk er ett av de selskapene som har vært innkalt til møte med Innovasjon Norge for å diskutere vilkårene for mer offentlig satsing på torskeoppdrett. Her fra en av lokalitetene til selskapet. Fisk og Nordlaks for å diskutere situasjonen i næringen. Innovasjon Norge skal visstnok ha kommet med krav til næringen for å medvirke med kapital. Innovasjon Norge krever at næringsaktørene må samarbeide bedre før staten vil bidra med ytterligere lån og garantier. i form av større mulighet til å differensiere produksjonen og dermed prisene. Det blir stadig færre og større supermarkedskjeder som setter stadig strengere krav til sine leverandører. Det gjelder logis tikk, volum, produktegenskaper, produktbredde, leveringsdykti ghet, leveringsbetingelser og sporbarhet. Handel med denne kun degruppen krever forutsigbarhet, kontinuitet og stabilitet i leveransene, og konkurransedyktige kvalitetsprodukter. Trenden i dag er økt foredling for å øke verdiskapningen på produktene. Næringen bør fokusere på nisjemarkeder for å betjene spesielle kjøpergrupper, segmenter eller geografiske markeder med utvalgte produkter. Fokus på økt videreforedling, biprodukter og kvalitet kan være faktorer som markedet er villig til å betale mer for. Kritiske suksessfaktorer for å øke lønnsomheten i torskeoppdrett vil være bedre kontroll med biologiske produksjonsprosesser, avl og kapitaltilgang, samt god salgs- og markedstilgang, optimalisering av verdikjeden og et handlekraftig styre. Konkurransefortrinn og strategiske veivalg Torskeoppdrettsnæringen har muligheter til å posisjonere og differensiere sine produkter i nisjesegmenter. Her tenker jeg f.eks. på godt betalte produkter som pre-rigo filet. Næringen må imidlertid få bedre kontroll og forutsigbarhet på den biologiske produksjonsprosessen for å bedre konkurransesituasjonen. Det må være en prioritert oppgave å forbedre den operasjonelle effek tiviteten for å redusere produksjonskostnadene. Kostnadseffektiviteten i hele verdikjeden bestemmer konkurran seevnen. Det er behov for sterkere vertikal integrasjon for å få kontroll med alle ledd fra rogn til matfatet. Vertikal inte grasjon kan gi høyere pris på produktene, lavere kostnader og risiko samt muligheten for å øke inngangsbarrierer for nye kon kurrenter. Det er også viktig å fokusere på integrasjon nedstrøms mot markedet gjennom allianser. Større integrasjon nedstrøms kan ha sine fordeler Når fisken ligger på tallerkenen som her, er det umulig å si om den er vill eller oppdrettet. I hvilken grad forbrukerne bryr seg om hvor fisken kommer fra, er vel noe uklart. Det vil dessuten variere over tid, alt etter hvordan situasjonen er for de ville bestandene. 88 "Norsk Fiskerinæring" nr