Rapport. Erfaringer ved innføring av aromamus med lavendel som støttetiltak for demente pasienter med uro og/eller forstyrret søvnmønster.

Transkript

1 Rapport. Erfaringer ved innføring av aromamus med lavendel som støttetiltak for demente pasienter med uro og/eller forstyrret søvnmønster. Et praksisprosjekt i samarbeid mellom UiA og omsorgssentre i 3 kommuner. 2009/2010 1

2 Innhold: 1.0 Innledning og bakgrunn.. s Bakgrunn...s Tidligere forskning.s Problemstilling...s Teori..s Omsorg og holistisk sykepleie s Behov for søvn og hvile.s Organiseringskompetanse..s Metode og jennomføring. s Planlegging..s Bruk av aromamus...s Resultat..s Resultat fra pasientdeltagerne...s Erfaringer fra prosjektmedarbeiderne..s Avslutning s.20 Litteraturliste 2

3 1.0 Innledning og bakgrunn 1.1 Bakgrunn Søvnforstyrrelser og uro er vanlig blant sykehjemsbeboere og øker med alder og grad av demens. Medikamenter har ikke alltid den ønskede effekt. Dette gir sykepleierne og de ansatte store utfordringer: hvordan kan de best bidra til at pasienter får dekket sitt behov for søvn og hvile på en kvalitetsmessig god måte? Erfaringer gjort av ansatte ved Feviktun omsorgssenter. med bruk av lavendel i aromamus viste at dette hadde en positiv effekt på demente med forstyrret søvnmønster og uro. Noen hadde også redusert bruk av beroligende medikamenter og sovepiller etter at dette tiltaket ble innført. Med dette som utgangspunkt ble det iverksatt et endrings- og utviklingsarbeid ved fire sykehjemsposter (Songdalstunet, Valhalla, Frivolltun og Feviktun) våren Tidligere forskning Bruken av essensielle oljer fra planter er brukt i aromaterapi i tusenvis av år, men inntil nylig har det vært få vitenskapelige undersøkelser som understøtter effekten av disse på mennesker med søvnproblemer. De siste årene derimot er det gjennomført noen studier, men det er allikevel behov for flere og større undersøkelser for at bruk av essensielle oljer som for eksempel lavendel eventuelt kan erstatte medikamenter (Holmes og Ballard,2004, Block, Gyllenhaal og Mead 2004).Undersøkelsene som er gjennomført har ulike design. Lavendel kan påføres huden (som massasje eller i badevann) eller som duft og inhalasjon. Når det påføres huden som massasje eller i badevann vil det også bli påført som lukt og bli inhalert. Dessuten er det slik at det finnes ulike typer av lavendel (fra ulike steder på kloden), kanskje med ulikt innhold av virkestoffer, dette kan ha betydning for effekten. I vår sammenheng er det effekten av duft/inhalasjon av lavendel som er av spesiell interesse, derfor er det først og fremst forsking på dette som vi har søkt etter. I 1995 ble det gjort forsøk med bruk av lavendel for pasienter med søvnproblemer (Hardy, Kirk-Smith 1995). Dette var en case studie (n=4) fra en psykogeriatrisk avdeling i England og den viste at hver av pasientene økte sovetiden og reduserte uro under søvn. En annen undersøkelser viste hvordan lavendel påvirket stemningsleie i positiv retning samtidig som det hadde en beroligende effekt (Diego,Jones,Field 1998). 3

4 Lavendel kan ha positiv effekt på depresjon og på søvnproblemer. I en studie ble det gjort en sammenligning av lavendel sammen med imipramine i forhold til effekten av bare imipramine (Akhondzadeh, Kashani,Fotouhi et.al 2003). Forsøket viste at depresjonen lettet mer hos pasientene som fikk en kombinasjon. Snow, Hovanec og Brandt (2004) ønsket å finne ut om lukten av lavendel kunne ha en beroligende effekt på demente med utagerende adferd. De festet en lapp med lavendeldråper (2 dråper 3 ganger om dagen) ved kraven til 7 utagerende demente. Konklusjonen bygger på det faktum at demente kan ha nedsatt luktesans, og viste at når man kun brukte lavendel som duft på denne måten hadde den liten effekt. De foreslår bl.a. å teste ut om det er annerledes hvis lavendel påføres huden i form av massasjeolje. Den kanskje viktigste undersøkelsen i vår sammenheng er gjennomført i Hong Kong. Wan-ki Lin,Chan,Fung-leung Ng og Chiu-wa Lam ( 2007) gjennomførte en større randomisert dobbelblind undersøkelse blant 70 utagerende demente. 35 fikk lavendel inhalasjon i 3 uker mens kontrollgruppen fikk inhalasjon med solsikkeolje. Etter 3 uker byttet gruppene. Atferden ble målt ved hjelp av Cohen-Mansfield Agitation Inventory (CCMAI) and Neuropsychiatric Inventory (CNPI). Konklusjonen var positiv og viste en klar statistisk sammenheng mellom lavendel inhalasjon og roligere atferd: Lavender is effective as an adjunctive therapy in alleviating agitated behaviours in Chinese patients with dementia. In a patient population particularly vulnerable to side effects of psychotropic medications, aromatherapy using lavender may offer an alternative option (Wan-ki Lin,Chan,Fung-leung Ng og Chiu-wa Lam, 2007 s. 405). Også en studie fra England viser til slike positive effekter. Holmes, Hopkins,Hensford, MacLaughlin, Wilkinson og Rosenvinge (2002) ville undersøke om lavendel hadde effekt på urolig/utagerende atferd hos pasienter med alvorlig demens. Pittsburgh Agitation Scale (PAS) ble brukt for utvelging av aktuelle deltagere. En 2% lavendel olje ble administrert i en aromaterapiforstøver i 2 timers perioder alternert med placebo (vann) annenhver dag i ti behandlingssesjoner. Resultatene viste at 9 pasienter (60%) viste en forbedring, 5 (33%) viste ingen endring og 1 (7%) ble verre med utagerende atferd i løpet av lavendelutslippene. Bruk av lavendel hadde en statistisk effekt, og konklusjonen deres var denne: 4

5 Lavender oil administered in an aroma stream shows modest efficacy in the treatment of agitated behaviour in patients with severe dementia Problemstilling og mål På bakgrunn av erfaringene fra Feviktun og gjennomgang av tidligere forskning utviklet vi denne problemstillingen: Hvilke erfaringer gjør ansatte ved innføring av aromamus med lavendel som støttetiltak for demente beboere med forstyrret søvnmønster? Implisitt i denne problemstillingen er en vurdering av den nytte/effekt de ansatte mener at pasientene har av lavendel. Målet var forbedring av praksis, og det ble drivet av en motivasjon om å være til nytte. Målet for pasientene var endrede søvnmønster og økt velvære. Målet for de ansatte var endring av rutiner og faglig utvikling. 2.0 Teoretisk rammeverk. Prosjektet ble forankret i sykepleie med omsorg som sentralt begrep. All sykepleie har fokus på menneskets grunnleggende behov, og behov for søvn og hvile er et av disse. Teori om søvn og hvile vil derfor kort presenteres. Det er også aktuelt med teori knyttet til organiseringskompetanse og endring av praksis. 2.1.Omsorg og holistisk sykepleie Watson (1979) har et syn på sykepleie som omsorg og bygger teorien sin på humanistisk verdier. Sykepleieomsorg er en tjeneste av moralsk karakter som drives av et ønske om å hjelpe. Sykepleiens hensikt kan bare realiseres gjennom en mellommenneskelig relasjon mellom sykepleier og pasient. Menneskesynet er holistisk hvor kropp, sjel og ånd oppfattes som en udelelig helhet i kontinuerlig samspill med omgivelsene. Watson mener at sykepleiepraksis er kjennetegnet ved at den forener kunst og vitenskap. Med dette menes bl.a. at sykepleie må bygge på vitenskapelig kunnskap samtidig som utøvelsen kan sammenlignes med kunstutøvelse. 5

6 Watson (1999) er kritisk til den posisjon medisinsk vitenskap og markedstenkning har fått i helsetjenesten. Hun mener dette har gått på bekostning av omsorg og at det har gjort det vanskelig å utøve god sykepleie. Hun viser hvordan vi må tilbake til røttene fra Nightingale hvor sykepleie forstås som en omsorgsfunksjon hvor fokus er å støtte menneskets iboende helbredelseskrefter. Kropp og sjel må sees som en udelelig enhet og sykepleierens møte med pasientene må gjenspeile dette. Watson bruker begrepet omsorgsbevissthet og i dette ligger det å være tilstede for den andre. Dette beskrives i 3 nivåer: 1. Det fysiske innbefatter kroppskontakt, å se, undersøke, berøre, gjøre og høre. 2. Det psykiske er å være tilstede og innebærer et autentisk nærvær, en mind to mind forbindelse, at man bruker seg selv til å skape et omsorgshelende miljø. Overgangen herfra til det tredje nivået: den terapeutiske tilstedeværelse, er glidende. Terapeutisk tilstedeværelse inkluderer sentrering, intuitiv samhørighet, åpenhet og kjærlighet - og kan oversettes til transpersonlig tilstedeværelse. Med henvising til Nightingale viser Watson (1999) hvordan sykepleieren gjennom sansemodalitetene kan styrke pasientenes helbred og følelsen av velvære. Hun kommer med konkrete eksempler på hvordan en slik sykepleie kan utføres, mange av metodene er det vi i Norge vil definere som alternativ behandling. Som eksempler nevner Watson (1999) den auditive sans hvor musikk og lyder kan virke helbredende og den visuelle sans hvor fantasibiler, drømmer, skjønnhet og kunst også kan ha en slik effekt. Viktig er også den taktile sans. Gjennom bruk av ulike former for berøring kan sykepleieren styrke pasientens evne til helbred og bidra til opplevelse av velvære. Hennes fokus på luktesansen har betydning for vårt prosjekt. Hun beskriver hvordan sykepleieren bevisst kan bruke olfactory modalities ved bl.a. å henvise til aromaterapi og bruk av eteriske oljer (1999 s. 212). 2.2.Behov for søvn og hvile Det er nødvendig med søvn for å fungere best mulig i dagliglivet. Ikke alle har like mye behov for søvn, det viktigste er ikke hvor lenge vi sover men at vi får tilstrekkelig med dyp søvn. De fleste voksne sover mellom 6 og 9 timer i døgnet, med et gjennomsnitt på 7-7,5 timer. Eldre mennesker sover vanligvis mindre enn voksne, men de har til gjengjeld lettere for å sove eller duppe av litt i løpet av dagen (Grasaas 2005). 6

7 Søvn er i hovedsak regulert av tre forhold; døgnrytme, søvnbehov og vaner. Alle disse tre kan påvirkes av ulike forhold som for eksempel alder, sykdommer, medikamenter osv. Videre er endringer av søvnmønsteret en del av den naturlige aldringsprosessen. Legene Arne Fetveit og Bjørn Bjorvatn (2005) har undersøkt søvnmønsteret hos sykehjemspasienter. De skriver at opptil 40 % av eldre over 65 år er misfornøyd med søvnen, at % angir å ha kronisk insomni, og at søvnplagene kan forverres betraktelig ved somatisk eller psykisk sykdom og ved polyfarmasi. Videre fremhever de at særlig alvorlige søvnplager ofte finnes hos pasienter i sykehjem, spesielt hos dem med demens. Sykehjemspasienter med demens verken sover eller er våkne en hel time om gangen i løpet av døgnets 24 timer. Det forskes på årsaker til endret søvnmønster hos eldre, og en mulig årsak er sviktende funksjon i døgnrytmesenteret i hjernen, lokalisert i nucleus suprachiasmaticus i hypothalamus. Det er vanlig at døgnrytmen fremskyndes med økende alder, det vil si at den eldre kjenner seg trett tidligere om kvelden og våkner tidligere om morgenen. Forskjellen på natt og dag blir mindre, mengden dyp søvn reduseres, og ved høy alder kan dyp søvn være helt forsvunnet. Dette innebærer at søvnen blir mer overfladisk og forklarer hvorfor eldre har flere oppvåkninger om natten (Bjorvatn 2003). Videre viser de at det er få som mottar adekvat behandling, og at dette kan skyldes at søvnvansker oppfattes som en del av normal aldring, eller at helsepersonell ikke i tilstrekkelig grad kjenner de ulike behandlingsalternativene. Benzodiazepinbehandling er svært vanlig hos eldre med søvnvansker, til tross for at slik behandling savner god dokumentasjon og at bivirkningene kan være betydelige, slik som tilvenning, tretthet på dagtid og fallulykker. Fordi nedsatt evne til å sovne og til å sove sammenhengende påvirkes av en rekke faktorer, kreves god kjennskap til pasientens sykehistorie og medisinbruk for å kunne behandle søvnforstyrrelser (Fetveit og Bjorvatn 2005). Forskning viser at flere behandlinger mot søvnforstyrrelser har vært prøvd ut hos eldre, og at disse kan deles i to hovedgrupper: farmakologiske og ikke-farmakologiske. Ikkefarmakologiske behandlingsmetoder mot søvnforstyrrelser inkluderer kognitiv terapi, fysisk aktivitet, sosial intervensjon, søvnhygiene, søvnrestriksjon, stimuluskontroll og lysbehandling (Fetveit og Bjorvatn 2005). I hvilken grad lavendel vil regnes som farmakologisk eller ikkefarmakologisk behandling er usikkert. 7

8 2.3.Organiseringskompetanse Når man skal gjennomføre et prosjekt hvor de ansatte skal lære seg og bruke nye ferdigheter, er man avhengige av ulike former for kompetanse. I en sykehjemspost vil de enkelte pleieres kliniske kunnskaper, holdninger og ferdigheter utgjøre en viktig forutsetning for å kunne realisere god omsorg. De ansatte skal både ta seg av det direkte pasientarbeidet, sørge for forsvarlige systemer rundt pasientene og organisere pasientarbeidet på en forsvarlig måte. Til det trengs både klinisk og organisatorisk kompetanse. Dette er, kompetanseformer som er gjensidig avhengige av hverandre og som utfyller hverandre (Orvik, 2004). Kompetansebegrepet knyttes ofte til enkeltpersoners kunnskaper og ferdigheter, men det er også noe kollektivt, noe relasjonelt som binder fagpersoner, fagmiljø, avdeling og organisasjon sammen. Begrepet organiseringskompetanse viser til evnen til å organisere seg selv og arbeidet rundt seg. Det ligger mye omsorg i god organisering, og god organisering styrker kvaliteten i omsorgen og gjør yrkesutøvelsen mer profesjonell. I hverdagen viser denne kompetansen seg ved at man kontinuerlig vurderer, beslutter, omstiller seg og samarbeider. Måten sykepleietjenesten organiseres på skal sikre at tiltak blir fulgt opp og at pasienter og pårørende opplever tjenesten som et sammenhengende hele. Organiseringsform gjenspeiler ofte de verdier en ønsker å realisere i omsorgen. Organiseringskompetansen består derfor av evnen til å samhandle, lede og endre (Orvik 2004, Brodtkorb 2008). Samhandlingskompetanse er den mest grunnlegende formen, og består av evnen til å samarbeide, samhandle og samordne. Å samarbeide dreier seg om en positiv innstilling og er personavhengig. Den gir seg utslag i fortløpende uformell kontakt mellom enkeltpersoner. Samhandling er mer konkret og mer forpliktende, og forutsetter at enkeltpersoners handlinger er koordinerte. Det innebærer en gjensidig tilpasning mellom egne og kollegers arbeidsoppgaver for å sikre flyt i arbeidsprosessene slik at tjenestene blir gode. Det betyr igjen at partene må ha felles forståelse av situasjonene og en felles forpliktelse til å få til ting sammen. Samordning fremmer samhandling og er mer varige og formaliserte strukturer som krever beslutninger på systemnivå. Derfor er samordning i stor grad et lederansvar. 8

9 Ledelseskompetanse er en allmenn kompetanse, men også en funksjon sykepleier kan ivareta i kraft av sin profesjonelle yrkesrolle, sin teamlederrolle eller sin formelle lederrolle. Ledelse er en avansert form for samhandling. Også endringskompetanse er en form for allmenn yrkeskompetanse som kan spenne fra raske fokusskifter i det daglige arbeidet til ledelse av forbedringstiltak. Endring krever både omstillingsevne, handlekraft og evne til planlegging. Det er i dag en generell forventning til profesjonelle yrkesutøvere at de tar initiativ til og gjennomfører forbedringstiltak. Endringskompetanse dreier seg i stor grad om evne til omstilling, noe som innebærer å kunne mestre forandringer i arbeidssituasjonen og tilpasse seg nye arbeidsmetoder og rutiner. Endringer som oppleves meningsfulle og som er godt planlagt kan skape reell forbedring. Endring er nært knytte til læring, og det oppfattes ofte som en indre individuell prosess. I en institusjon som for eksempel et sykehjem, er også organisatorisk læring nødvendig for at en skal kunne nå målet om endring av praksis. Organisatorisk læring innebærer endring i organisasjonen som helhet. Derved kan nye felles verdier eller ny felles praksis utvikles. I likhet med det daglige pasientarbeidet må endring og utvikling realiseres innenfor økonomiske og organisatoriske rammer. Endringskompetanse innebærer også å kunne tilpasse seg nye arbeidsmetoder og rutiner, enten disse kommer som et resultat av faglige overveielser, og derved er uttrykk for en ønsket utvikling, eller det dreier seg om ytre krav som organisasjonen er pålagt. Organisatorisk læring handler om å endre organisasjonskulturen (Orvik 2004, Brodtkorb 2008). 3.0 Metode og gjennomføring Med utgangspunkt i problemstillingen og hensikten ble aksjonsforskning valgt som metode. I aksjonsforskning gjennomføres handlinger som er tenkt å lede til forandring og utvikling. Det kan dreie seg om utvikling, implementering og evaluering av tiltak eller intervensjoner. Andre kjennetegn ved aksjonsforskning er nærhet, forskeren er selv delaktig, ikke en objektiv observatør. Forskeren er del av praktiske endringsprosesser (Malterud 2003). For at det skal kalles aksjonsforskning må det både være aksjon (handle for å forbedre), deltakelse (i betydningen samarbeid mellom forsker(e) og en målgruppe) og forskning (i betydningen systematisk dokumentasjon og vurdering av aksjonen) (Hem 2003). 9

10 En klar verdi i aksjonsforskning er at den skal være demokratisk og det innebærer deltagelse og samarbeid. I vårt prosjekt var det 2 målgrupper 1 : ansatte og pasienter. Pasientene var demente og det betyr at de i liten grad kunne være delaktige i vurderinger og avgjørelser. De ansatte (og evt. de pårørende) hadde derfor i tillegg til at de er en målgruppe i seg selv, et spesielt ansvar som pasientenes advokater. Den klassiske aksjonsforskningen er en prosess i 4 trinn som kan gjenta seg som en spiral: 1. aksjonen planlegges ut fra tanker og erfaringer, 2. planlagte tiltak gjennomføres, 3.tiltakene følges opp av feltobservasjon og datasamling og 4. resultatene blir gjort til gjenstand for analyse, refleksjon og evaluering. Dette vil igjen kunne føre til nye tanker og spørsmål og prosessen vil fortsette (Dychawy-Rosner,Springett 2008). Gjennomføringen inkluderte bl.a.: Intervju med sykepleier som hadde erfaring i bruk av lavendel Kurs om eteriske oljer for alle ansatte Forberedende møter og utvikling av gode prosedyrer. Utplassering og igansetting av aromamus hos 25 deltagere- i 3 mnd. Faste møter hver 14.dag for å vurdere effekten hos hver pasientdeltager og de ansattes erfaringer Faste møter i arbeidsgruppen Intervju av de 10 prosjektmedarbeiderne etter avsluttet intervensjon 3.1. Planleggingen Ideen til prosjektet kom fra FOU leder ved Undervisningsykehjemmet i Grimstad kommune, Karin Pettersen som sammen med undertegnede sendte inn søknad om praksisprosjektmidler. Da vi hadde fått positivt svar på denne, valgte vi å invitere ansatte fra 3 kommuner å delta. 1 Vi kan også tenke oss en tredje målgruppe: sykepleierstudenter. Sykepleierstudentene har sykehjemspraksis i 1.studieår.. I forbindelse med denne praksisen skal de gjennomføre et prosjekt med fokus på grunnleggende behov. Vi ser for oss at de studentene som er i praksis på Feviktun og Valhalla kan delta i lavendelprosjektet og bruke dette som sitt praksisprosjekt. Vi kunne også tenke oss at studenter i 3. år som velger eldreomsorg eller lindring som fordypningsemne kan delta i prosjektet og skrive sin bacheloroppgave om dette temaet. 10

11 Det ble deretter nedsatt en arbeidsgruppe bestående av enhetsleder i Grimstad kommune, fagutvikler ved undervisingssykehjemmet i Songdalen kommune samt avdelingssykepleier ved Valhalla sykehjem i Kr.sand kommune. Prosjektleder var 1.amanuensis Berit Johannessen ved Uia. P.g.a. at noen sluttet i sine stillinger ble denne gruppen endret underveis og hoveddelen av arbeidet ble gjennomført av Anna Særnmo (Grimstad), Turi Stapnes (Songdalen og Kr.sand) og Berit Johannessen (Uia). Videre ble det nedsatt en prosjektgruppe på hvert sykehjem. Disse bestod av Berit Johannessen samt 2-3 prosjektmedarbeidere som hadde ansvar for den praktiske gjennomføringen; Songdalstunet: Mariette Lindsrøm, Kirsti Try Gumpen og Jorun Andersen Valhalla: Bjørg Pettersen, Eva Granberg og Margrete Solli Arnesen Frivolltun: Najla Larsen og Magny Thomsen Feviktun:Heidi Hystad og Laila Asbjørnsen (endret til Ruth Karlsen) Våren 2009 møttes arbeidsgruppen for å planlegge prosjektet. Vi hadde 3 møter hvor vi bl.a. diskuterte praktiske og etiske sider ved prosjektet. De etiske dilemma vi diskuterte var bl.a. knyttet til deltagernes manglende evne til informert samtykke og grad av involvering av pårørende. Prosjektleder kontaktet REK (Regional Etisk Komité) for å få en muntlig vurdering. Deres tilbakemelding var at dette ble oppfattet som et velværeprosjekt (lavendel er ikke er medikament) og at det ikke kom inn under deres kriterier. Vi valgte å gjennomføre 11

12 prosjektet da vi ikke kunne se at det kunne føre til noen bivirkninger, men tvert imot kunne føre til bedre livskvalitet. Det ble utviklet et informasjonsskriv til de pårørende, men ikke noe informert samtykke. Selve prosjektet startet i september med et dagsseminar om eteriske oljer med Gry Fosstveit som er Norges mest kjente aromaterapeut og forfatter av velbrukte bøker om emnet. Seminaret ble holdt 2 steder (Songdalstunet og Feviktunet) og alle ansatte ble invitert til å delta gratis. Prosjektmedarbeiderne fikk fri med lønn for å delta. Det deltok mellom 15 og 20 på hvert sted og vi fikk en aromatisk og inspirerende innføring i eteriske oljer. Etter seminaret hadde Berit og Anna møter med hver av de 4 prosjektgruppene (1 på hvert sykehjem) hvor vi presenterte planen for den videre fremdriften og tok i mot gode ideer. Disse møtene resulterte i flere gode ideer som Berit jobbet videre med og som fikk betydning for den praktiske gjennomføringen. Det ble utviklet: *Informasjonsskriv til pårørende og andre ansatte. *Et enkelt skjema for kartlegging av deltagere samt begrunnelse for hvorfor de velges. *En enkelt beskrivelse av hvordan aromamusen virker og skal brukes. *Mapper for hver deltager med rapporteringsskjema (kort vurdering av uro/søvn og medikamenter for hver formiddag, ettermiddag og natt) for hver dag i 3 mnd. *Et oppsummerings/evalueringsskjema etter endt prosjektperiode I løpet av oktober 2009 vurderte og valgte prosjektmedarbeiderne ut de pasientene som de mente kunne ha nytte av å være med i prosjektet. Sammen med Berit (og Kari Anne i øst og Turi i Vest) ble hver pasient vurdert før lavendelforstøveren ble satt på. Songdalstunet hadde valgt ut 5 Valhalla hadde valgt ut 4 Frivolltun hadde valgt ut 7 og Feviktun hadde valgt ut 9 Det vil si at totalt startet vi opp med 25 pasientdeltagere. Av disse har 3 fallt fra og 2 nye kommet med Bruk av aromamus i 3. mnd 12

13 Sykepleier på kveldsvakt fikk ansvar for å sette på aromamusen samtidig med at hun gikk rundt med kveldsmedisinen, helst ca. ½ time før de skulle legge seg. Den første som kom inn om morgenen slo den av. I begynnelsen av november 2009 startet vi aromamusene, og prosjektleder hadde møte med medarbeiderne på de 4 sykehjemmene hver 14.dag i løpet av de 3 mnd. de stod på. Hver pasient fikk først 12 dråper, dette ble senere økt til 15 dråper hver kveld. Prosjektleder og medarbeidere gikk da igjennom den enkelte pasientdeltager og vurderte effekten samt erfaringene fra arbeidsmiljøet. Det var daglig skriftlige rapporteringen for den enkelte pasient, denne har vært noe mangelfull, men stort sett har det blitt fulgt godt opp. Oppslutningen fra de ansatte har stort sett vært god, selv om det også har vært tendens til negative holdninger fra noen få (se under). Det ble brukt mer lavendelolje enn vi hadde forutsett, så det gikk til tider tomt. Det ble sendt ut nye forsyninger i løpet av 1 til 2 dager. De fleste pasientene fikk lavendel hver dag, noen hadde avbrudd på totalt 2-4 dager på 3 mnd., mens en hadde et noe lengre avbrudd pga en sykehusinnleggelse. 4.0 Resultat Det ble gjort en vurdering/evaluering etter 3 mnd. Hver pasientdeltager ble vurdert ved hjelp av et evalueringsskjema og hver prosjektmedarbeider ble intervjuet i fokusgruppe ved hjelp av en intervjuguide Resultater hos pasientdeltagerne Prosjektmedarbeiderne har gjort en flott jobb og har vist stor grad av entusiasme. Det å innføre nye rutiner er utfordrende i seg selv, men det blir en ekstra stor utfordring når det samtidig foregår til dels store omstillinger ved arbeidsplassene og det er mange sykemeldinger (vikarer). Den enkelte pasientdeltager har til nå hatt noe ulik effekt av lavendel forstøveren. Flere har vist en tydelig og positiv effekt, noen har en mer uklar effekt, mens et fåtall ikke ser ut til å ha særlig effekt. Hovedkonklusjon 24 pasienter: 1. Pasienten har hatt en klar effekt av lavendelforstøveren: Pasienten har hatt moderat effekt av lavendelforstøveren: 8 3. Pasienten har uklar effekt av lavendelforstøveren: 3 4. Pasienten har ikke hatt effekt av lavendelforstøveren 3 13

14 Denne oppsummeringen viser at 18 av 24 har hatt fra god til moderat nytte av lavendel, noe vi er svært godt fornøyd med Gruppe 1 De som ble vurdert til å tilhøre gruppe 1 ble for eksempel vurdert på denne måten: Pasient 1: Pasienten har fått mye bedre og strukturert nattesøvn. Tidligere har hun sovet ekstremt lite om nettene. Pleide å være veldig urolig og bekymringsfull også om nettene. Ringte ofte etter personalet og stilte sine vanlige spørsmål. Nå er den rutinen kanalisert til dag og kveld i stedet- etterlater natten rolig. Hun sover lite på dagen nå. Hun er mer våken og opplagt. Innimellom har hun hatt litt urolige netter, men gjennomsnittlig veldig mye roligere og bedre nattesøvn enn før. Før hang hun i snora hele døgnet, nå er det begrenset til dagtid. Hun har redusert bruk av Sobril. Pasient 2. Lavendelen har bidratt til bedre og roligere nattesøvn. Hun har fått bedre døgnrytme der hun sover veldig godt mesteparten av nettene, sammenlignet med tidligere da hun var mye våken og vandrende Pasient3. Pasienten har nå fått en god nattesøvn. Han er mer våken og opplagt på formiddagen, mindre urolig på dagtid og klarer å delta mer sosialt. Han har sluttet med Imovane. Pasient 4. Pasienten har hatt en gjennomsnittlig god effekt av lavendelen. Hun har som regel sovet godt om nettene. De nettene hun var våken har hun gjerne oppholdt seg på rommet. Noen netter gjennom de 3 mnd. har hun vært urolig og aggressiv, men det har sjeldent foregått en hel natt slik som før. Hun hadde en uke med dårlig nattesøvn, men det viste seg senere at hun hadde en UVI. Det er gøy å se endringen, det er bl.a. mindre urin og avføring på gulvet om natta og hun er mindre forvirret. Hun er blitt mye roligere, hun er blidere og pårørende sier hun har bedre humør slik hun hadde før demenssykdommen inntraff Gruppe 2 De som ble vurdert til å tilhøre gruppe 2 ble for eksempel vurdert på denne måten: 14

15 Pasient 5 Han har noe bedret søvnkvalitet, han sovner for eksempel raskere på kvelden. Men han våkner fremdeles veldig tidlig. Nattevaktene merker mer ro på nettene. Men han har hatt UVI 2 ganger denne perioden. Pasient 6. Han er oppe hver natt på WC X 2, men han sover allikevel noe bedre etter lavendelbruk. Nattevaktene har ofte gitt Heminevrin som eventuelt ved stadige oppvåkninger. Generelt har pasienten fått noe bedre kvalitet på nattesøvnen i kombinasjon av lavendel og Heminevrin. Pasient 7 Pasienten sover nå stort sett hele natten. Han er mer sosial på ettermiddagen og kan nå være med på aktiviteter. Nattevaktene mener han sover bedre enn før Gruppe 3 De som ble vurdert til å tilhøre gruppe 3 ble for eksempel vurdert på denne måten: Pasient 8. Han er i utgangspunktet en svært urolig pasient. Til å begynne med ble han noe roligere på natt. Rapporter viser at han sov lenger enn han pleide. Men det endret seg og han ble mer urolig og våken igjen. Han har endret seg og har diffuse plager som utredes og han får mer smertestillende Gruppe 4 De som ble vurdert til å tilhøre gruppe 4 ble for eksempel vurdert på denne måten: Pasient 9. Pasienten klarer ikke å finne roen, hun går hele tiden. Vi trodde til å begynne med at hun hadde effekt av lavendel, men det viste seg at det var overmedisinering som gjorde henne rolig slik at hun sov hele tiden. Vi ser ikke noen endringer i forbindelse med lavendelprosjektet Oppsummerende kommentarer 15

16 Det er ikke klare grenser mellom de 4 gruppene og mange forhold spiller inn når det gjelder uro og søvnløshet hos denne gruppen. De ansatte som kjente pasientene godt hadde imidlertid like oppfatninger om den enkelte og nattevaktene var klare der de så en god effekt av lavendelen. På alle 4 plassene kommenterte prosjektmedarbeiderne at nattevakter hadde etterlyst lavendel etter at prosjektet var avsluttet fordi pasientene var blitt urolige igjen. For en av pasientdeltagerne var denne endringen så tydelig at de oppjusterte fra 2 til 1 etter at det var avsluttet. 3 av sykehjemmene vil fortsette med lavendel som en del av det vanlige tilbudet etter at prosjektet er avsluttet. 4.2 Prosjektmedarbeidernes erfaringer Samtaler underveis og intervju etter gjennomført prosjekt viste at deltagerne hadde en gjennomgående positiv opplevelse av å delta. Opplevelsene er knyttet til erfaringer med pasientene, med de andre i arbeidsfellesskapet og erfaringer de har gjort seg som privatpersoner Grunner til at de ble med Flere ble spurt og anbefalt av sine ledere å bli med i prosjektet. En sier: Det er gøy med noe annet enn medisiner- det virket positivt og så lukter det jo så godt. Alle opplevde dagskurset om eteriske oljer som veldig inspirerende, dette gjorde at fikk de enda mer lyst til å bli med. En gruppe sier: Vi følte oss litt forpliktet for vi sier så ofte nei til ting.- men når vi hørte at det var du som var prosjektleder- vi visste jo hvem du var fra sykepleierskolen. Vi hadde hatt om berøring osv. da fikk vi mer lyst til å bli med. En annen gruppe sier: Vi hadde jo hørt litt om det fra før og sett resultater hos en før prosjektet begynte. Det var viktig for deltagerne at de fikk betalt for arbeidet, de mener at de ikke hadde hatt samme gløden hvis de hadde måttet gjøre det på fritida. En av sykepleierne sier:: De andre 2 som skulle være med her hos oss er jo veldig Ok, og så er det så fint at nattevakter også får være med på fagutvikling. Det er spennende med alternativer til B preparater. Vi ser at det har betydning hvem andre som skal være med, at det er noe som de oppfatter som positivt, inspirerende og at de får betalt for ekstraarbeid. 16

17 Å være med i lavendelprosjektet var stimulerende. Deltagerne påpeker at det å se effekten var gøy, og at det var spesielt moro etterpå når de som var skeptiske faktisk spør etter lavendelen fordi pasientene er blitt urolige igjen. En gruppe sier: Hos oss var mange negative, derfor var det ekstra gøy at det virket så godt på noen. En annen sier: Gøy at det er et naturprodukt og det er så enkelt å forholde seg til. Flere fremhever at introduksjonskurset var veldig stimulerende og at det var gøy å lære om eteriske oljer- også for dem privat- jeg har veldig tro på det. En av hjelpepleierne sier: det var veldig gøy når nattevaktene begynte å spørre etter lavendel når prosjektet var slutt- de som ikke trodde noe på det- når det var slutt så ble det tydeligere at det faktisk hadde virket. De forteller at fleste i arbeidsfellesskapet har støttet opp og vært flinke til å registrere, særlig nattevaktene Å være med i lavendelprosjekt kan også være frustrerende Alle gruppene forteller om negative medarbeidere. De opplevde at noen få medarbeidere måtte settes på plass i begynnelsen fordi de var negative, men at dette snudde ganske fort. De erfarte at de måtte være tydelige på at dette skulle de gjennomføre- at de var forpliktet på å følge det opp- de ble da også etter hvert flinke til å registrere og følge opp. En sier: Redd for at det skulle være mye negativt på natt, men det har ikke vært særlig negative reaksjoner. Vi hadde trodd at effektene skulle vært enda mer tydelig e- ble nok litt skuffet over at det ikke virket godt på alle- men det er vanskelig med demente På en plass var de ansatte svært vanskelige å få med og noen nektet å gå inn på rom med lavendel fordi de mente lukten var så ubehagelig. En truet med å sykemelde seg og det førte til at de måtte slutte med lavendel. En sykepleier sier: Tror den etasjen vår må være veldig spesiell, de er så negative og klagete. En annen sier at det var frustrerende tilbakemelding fra en nattevakt, men så viste det seg at uroen til den pasienten de diskuterte var UVI og det ble feiltolket til at det var lavendelen som var skyld i uroen. Når pasienten fikk behandling for UVI endret situasjonen seg. Detagerne fremhever også at det av og til var frustrerende når de ansatte ikke registrerte og noterte på rapportarket slik som avtalt Det er viktig med forberedelser og oppfølging Alle gruppene var fornøyd med forberedelsene, spesielt fremhevet de dagskurset om eteriske oljer- at det var veldig inspirerende. De synes de lærte mye denne dagen. Videre ble det 17

18 trukket frem som positivt at de fikk være med å planlegge gjennomføringen og komme med innspill og ideer. En sier: Det var bra med jevn kontakt på mail godt fungerende kommunikasjon, det var enkelt og ikke så mye å huske på. Fint at vi fikk være med å lage opplegget- synes det ble et ryddig og bra prosjekt. De fremhever også at det var fint at alle ansatte ble invitert til å være med på dagskurset og informasjonsmøtet før oppstart. En gruppe sier at det ble litt problematisk fordi hun som skulle lede prosjektet på deres sykehjem sluttet og at de derfor fikk lite støtte og oppfølging, dette falt også sammen med at en av prosjektmedarbeiderne dro på ferie akkurat i oppstarten. Samtidig er hele sykehjemmet i en omstillingsfase som har gjort det vanskelig å gjennomføre prosjekt. Det var enighet om at oppfølgingen var god. En sier: fint at du kom så ofte(hver 14.dag) og oppmuntrende med hyggelige mail og lett å få kontakt hvis vi trengte det Betydningen av støtte i arbeidsfellesskapet Det var ulik grad av opplevelse av støtte i arbeidsmiljøet, men mest positivt. En av dem som opplevde negative tilbakemeldinger sier at hun valgte å være tydelig. Hun sier: De fikk ikke lov til å si noe negativt, dette skulle vi bare gjennomføre. Og etter hvert ble det automatikk i at de satt på aromamusen. Det ble mer og mer positivt etter som de så resultatene. Mange likte lukten, men noen mislikte den. På det sykehjemmet hvor de hadde store omstillinger og flere utfordringer i denne perioden var det spesielt vanskelig fordi et par av nattevaktene mente de var allergiske og nektet å dryppe lavendel. De fikk andre til å gjøre det og pasientene fikk lavendel, men det var lite positiv støtte. Flere endret holdning etter hvert som tiden gikk, og medarbeiderne trekker frem at det har vært moro å se at mange av de som var negative underveid har snudd etter at prosjektet ble avsluttet. Da så de at uroen kom tilbake- og lavendel etterspørres nå flere steder. En sier: 3 ansatte har rapportert at pasientene sover dårligere nå etter at vi sluttet med lavendel. En annen sier: De har kommet til meg og sier at det er et savn når lavendellukten ikke er der lenger, at de savner det å gå å trykke på aromamusa. De kommer med stadig nye forslag til pasienter som de mener vi bør prøve lavendel på. En forteller: I går satt jeg på aromamusen med Ylang Ylang i fellesrommet og da kom de med positive tilbakemeldinger på at det er så god lukt. Betydningen av støtte hos ledelsen er klar, og en sier: Det var godt og positivt med full støtte hos ledelsen og gøy med en tilsynslege som er veldig interessert. Mens en annen gruppe sier: Ledelsen her er veldig positive, også til at vi kan bruke oppmuntrende oljer i fellesrom og til 18

19 at vi kan fortsette etter prosjektet er slutt. Legen vår er positiv til alt som ikke er medisiner. Alt er bedre enn den giften de får i seg. En gruppe forteller: Vi har hatt møte med ledelsen nå etterpå og fått støtte til å kjøpe inn og fortsette- utgiftene er jo ikke så store. Videre var det slik at de fleste opplevde at pårørende var positive, mens noen var nøytrale eller likegyldige. Et par nevner pårørende som selv ville prøve lavendel, mens en nevner en pårørende som ba dem slutte fordi hun mente det bråkte- selv om pasienten ikke hørte det- det synes de var synd, for denne pasienten hadde god effekt av lavendelen Personlig interesse og utvikling. Alle deltagerne har selv eteriske oljer og bruker aromamusen de fikk privat. De understreker at det er lystbetont og deilig med gode lukter og de er interessert i å lære mer om eteriske oljer. Flere har eksempler på privat bruk og er glade for å ha lært om det. En sier: Det har i aller høyeste grad skjedd noe med meg privat, jeg er blitt mer åpen for alternative ting. Jeg synes mennesker som driver med alternative ting er positive mennesker. Det har en smitteeffekt. Det viser seg at dette med eteriske oljer er gledesspredende, den gode duften og den enkle bruken har ført til at flere ansatte bruker eteriske oljer privat og i andre sammenhenger ved sykehjemmene (for eksempel forfriskende citrus i gangene/oppholdsrommene- appelsin er livsgledeoljen og bergamot hjelper mot depresjon). Det er ønske fra flere om å bruke ulike eteriske oljer etter at lavendelprosjektet er ferdig Hva som er viktig for at de skal være med i prosjekter Til slutt ble deltagerne spurt om de kunne tenke seg å delta i lignende prosjekt i fremtiden. Alle kan tenke seg å være med i lignende prosjekt og dette er det de mener er viktig for at de skal være med i prosjekter: -forankring i ledelsen -at det er satt av tid. -økonomi- at vi får betalt for ekstraarbeid -at vi blir godt informert og kan være med å bestemme at det ikke er for mye skrivearbeid at det er åpent for alle at det er enkelt å følge opp at det er seriøst 19

20 5.0Avslutning. Prosjektet ble avsluttet med et dagskurs ved Songdalstunet. Tema var citrusoljer og praktisk produksjon av kremer, massasjeoljer og såper med eteriske oljer. Enkle produkter ble laget med fokus på velvære og livskvalitet. Deltagernes evaluering av denne dagen var svært positiv. En av dem sier: Dette er det beste prosjektet jeg noen gang har vært med på- og jeg har vært her i 17 år. Grunnen til den positive tilbakemeldingen lå i gleden over å lage enkle og praktiske produkter som lett kan brukes til flere ulike utfordringer (for eksempel som hudpleie, til berøring, til å gi god duft i omgivelsene, som bruk til å spre glede, virke oppkvikkende eller beroligende ) både til seg selv og i eldreomsorgen. Det kan til tider være tungt å jobbe i eldreomsorgen, spesielt med demente. Det er derfor viktig at de ansatte opplever seg verdsatt og sett. Det er også viktig at de får faglig påfyll jevnlig. Dette prosjektet kombinerte disse tingene og arbeidsgruppen ønsket at den enkelte prosjektmedarbeider skulle oppleve at det de gjorde var verdifullt og at de selv skulle belønnes med en hyggelig avslutning. Dette prosjektet har vært godt forankret i praksis og det har vært de ansattes erfaringer som har vært i fokus. Det kan stilles forskningsmetodiske spørsmål til vurderingene av effekt, og hvis man skal få en grundigere beskrivelse bør prosjektet gjennomføres i et større utvalg, evt. med andre metoder. Men fokus for dette prosjektet har vært de ansattes erfaringer ved å bruke lavendel og disse erfaringene er så gode at resultatene bør videreformidles. Det har kommet mange henvendelser og spørsmål om bruk av lavendel. Vi vil analysere data ytterligere og publisere resultatene, og vi vil spre kunnskapen via kurs og konferanser. 20

21 Litteraturliste Bjorvatn, B. (2003). Alternativer til sovemidler hos eldre. Tidsskrift for den norske legeforening. Nr Brodtkorb (2008). Rapport : Å finne tonen i samspill. Musikk som kilde til mening,mestring og velvære i sykepleien til pasienter med demens i sykehjem. Et aksjonsforskningsprosjekt. Hovedundervisningssykehjemmet for region sør. Sogndalen kommune. Fetveit,A., Bjorvatn,B. (2005). Søvnforstyrrelser hos sykehjemspasienter - praktiske behandlingsråd. Tidsskrift for den norske legeforening. Nr Fetveit,A., Bjorvatn,B. (2005). Lysbehandling mot søvnvansker i sykehjem - et ikkefarmakologisk alternativ. Tidsskrift for den norske legeforening. Nr Grasaas,K. Behov for aktivitet og hvile. I Stordalen, J.,Grasaas,K og Hovland, J. (2005). Grunnleggende behov. Høgskoleforlaget. Hardy, M., Kirk-Smith, Stretch,D. (1995). Replacement of drug treatment for insomnia by ambient odour. Lancet Sep 9;346(8976):701 Hem,H.E. ( 2003). Aksjonsforskning : forskning til nytte i møte med velferdssamfunnets hovedutfordringer. I : Helsefremmende arbeid i en brytningstid : fra monolog til dialog? / Hans A. Hauge, Maurice B. Mittelmark (red.) Holmes C, Hopkins V, Hensford C, MacLaughlin V, Wilkinson D, Rosenvinge H (2002). Lavender oil as a treatment for agitated behaviour in severe dementia: a placebo controlled study. International Journal of Geriatric Psychiatry. Apr; 17(4):305-8 Holmes,C. og Ballard,C. (2004). Aromatherapy in dementia. Advances in Psychiatric Treatment, vol. 10,

22 Johannessen, B. (2006). Sykepleiere i alternative behandling. Avhandling for dr.art graden UiB. Lis-Balchin,M. (2002). Lavender. Taylor and Francis. London. Malterud,K.( 2003) Kvalitative metoder i medisinsk forskning : en innføring. Universitetsforlaget. Morris,N. (2002). The effects of lavender (Lavendula angustifolium) baths on psychological well-being: two exploratory randomised control trials. Complementary Therapies in Medicine 10, Orvik, A.(2004). Organisatorisk kompetanse. Akribe. Pemberton,E.og Turpin,P. (2008) The Effect of Essential Oils on Work-Related Stress in Intensive Care Unit Nurses. Holistic Nursing Practice:Volume 22(2)March/April 2008p Saeki,Y.(2000). The effect of foot-bath with or without the essential oil of lavender on the autonomic nervous system:- a randomized trial. Complementary Therapies in Medicine No. 8. p.2-7 Snow,L. Hovanec,L.,and Brandt,J. (2004). A Controlled Trial of Aromatherapy for Agitation in Nursing Home Patients with Dementia. THE JOURNAL OF ALTERNATIVE AND COMPLEMENTARY MEDICINE. Volume 10, Number 3, 2004, pp Steen,E. (1992). Motstand mot nye pleietiltak - utforskning av behovet for forandring og motstand mot forandring. Tidsskrift: Kreftsykepleie Hefte: Årg. 8, nr 3 (1992) Side: S. 5-7 Wan-ki Lin,Chan,Fung-leung Ng og Chiu-wa Lam ( 2007) Efficacy of aromatherapy (Lavandula angustifolia) as an intervention for agitated behaviours in Chinese older persons with dementia: a cross-over randomized trial. International Journal of Geriatric Psychiatry 2007; 22: Watson,J. (1979). Nursing: The philosophy and science of caring. Little Brown. Boston Watson,J. (1999) Postmodern nursing. Churchill Livingstone Berit Johannessen 22

23 (prosjektleder) 23