Erfaringer fra fire år med utdanning i ulykkesgransking i Stavanger

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Erfaringer fra fire år med utdanning i ulykkesgransking i Stavanger"

Transkript

1 Erfaringer fra fire år med utdanning i ulykkesgransking i Stavanger 15. Og 16. Februar 2010 Konferanse: Hvem lærer av ulykker og hvordan foregår læring? Kjell Harald Olsen Tlf:

2 Hva dette innlegget skal handle om: Bakgrunn (for kurset i ulykkesgransking) Formål med kurset Innholdet i dag Faglig fokus Prosjektoppgave Evaluering Deltakere i kurset Sju faser i en granskingsprosess Det er forskjell på det vi kaller en granskingsmetode og det en gjør i en gransking Det er forskjell på hva en gransking omfatter i ulike tilsyn Presentasjon av de 7 fasene Styrker og svakheter i hver av de sju fasene Konklusjon/drøfting

3 Bakgrunn Ptil hadde til og med høsten 2005 et eget internt kurs i granskingsmetodikk som gikk over 5 dager Spesiell fokus på: regelverk, rutiner og prosedyrer i Ptil MTO-metodikk (Vinnem, UiS) Reaksjoner på opplevd krise (Værnes, UiB/Nutec) Intervjuteknikk (Ingen Anda,Ptil) UiS fikk i oppdrag å evaluere dette kurset og å utvikle et revidert kurs som kunne tilbys som et 10 studiepoengs kurs ved UiS Siden høsten 2006 har UiS gitt et kurs i granskingsmetodikk

4 Formål med kurset Å gi kursdeltakerne evne til kritisk vurdering av granskingsopplegg som gjennomføres i egne og andre foretak og tilsyn. Lære seg å se at ulike ulykkesteorier gir ulike granskingsresultat/årsaksforklaringer Tilegne seg praktisk kompetanse i ulykkesgransking Gi deltakerne kompetanse i å videreutvikle metoder i ulykkesgransking i egne foretak/tilsyn

5 MTS 110 Granskingsmetodikk H-2009 Kursform Kurset har gått over 7 fredager (kl 09-15) Studentene jobber hele semesteret med utarbeiding av en prosjektrapport på ca 35 sider. De er delt inn i grupper på 3-5. Legger vekt på at ulike teorier om årsaker til ulykker gir ulike tilnærminger i granskinger og i årsaksforklaringer Har valgt å gi grundig innføring i tre ulike metoder MTO-metodikk STEP-metodikk AcciMap Legger stor vekt på gruppearbeid og praktisk øving knyttet til metoder og intervjuteknikk

6 MTS 110 Granskingsmetodikk H-2009 Innhold Kurset har gått 7 fredager (kl 09-15) Dag 1: Introduksjon hvorfor granske Dag 2: Ulike teorier gir ulike årsaksforklaringer - Energi og barriereperspektivet (Gibson/Haddon) - Normal accident perspektivet (Perrow) - HRO perspektivet (Rochin,La Porte, Consolini, Reason) - Informasjonsprosesserings-perspektivet (Turner/Pidegon) - Beslutnings- og interessekonflikt-perspektivet (Rasmussen) - Human Factors perspektivet (Dekker) Dag 3: MTO-metodikk (Vinnem) Dag 4: STEP-metodikk (Langeland, SHT) Dag 5: Intervjuteknikk (Anda, Ptil) Dag 6: Acci-Map (Mattias Strømgren, Karlstad Universitet/Räddningsverket) Dag 7: Menneskelige reaksjoner i kriser (Værnes, Falk Nutec/UiB)

7 Innhold, forts Prosjektoppgave (teller 60 % ved evaluering) Studenten deles i grupper på 4-5 som skal utarbeide en prosjektrapport på ca 35 sider. Del 1 i rapporten er en teoretisk del der de skal redegjøre for og diskutere utfordringer som en vil møte i ulike faser i en gransking. Og de skal redegjøre for hvordan ulike forståelser/teorier om årsaker kan påvirke selve granskingsprosessen. Del 2 er en analyse av sterke og svake sider ved to ulike granskinger (Ptil- og SHT-gransking), samt peke på mulige forbedringspotensiale de mener fins i hver av disse granskingene.

8 Deltakere i kurset 2006 og 2007 Eksternt kurs for Ptil (med deltakere fra andre tilsyn/etater samlet , 2008 og 2009 Ordinært kurs for mastergradsstudenter i Samfunnssikkerhet ved UiS (også for andre UiS- studenter og eksterne Hvor deltakerne kommer fra: -samlet 42 Ptil nærmere 40 Politiet 9 Sjøfartsdirektoratet 3, Arbeidstilsynet 2, Energistyrelsen DK 2, SHT, SVV, konsulentselskap, oljevirksomheten,..

9 Andre kurs i gransking UiS har også gitt mindre kurs over 2-4 dager (ikke studiepoeng). Helstilsynet (4 dager) Fylkesmannen i Vestfold (2 dager) ResQ Mærsk med flere (2 dager)

10 Kopling til mastergradsutdanningen ved UiS MTS 110 Granskingsmetodikk (10 sp) som et valgfag for ordinære mastergradsstudenter som ønsker en fordypning innen temaet Planlegging, regulering og tilsyn (bla a sammen med MSA 200 HMS-tilsyn og regulering(10 sp) Kurset vil også kunne inngå i en erfaringsbasert mastergradsutdanning (90 sp) som vil tilbys fra og med høsten 2010.

11 Fasene i en granskingsprosess Granskingsteam: bemanning, utrykning, sikring av åstedet Datainnsamling: -Hvem skal intervjues? -Skriftlig kildemateriale? Kartlegging og beskrivelse av hendelsesforløp Hva skjedde? Identifisering av avvik/ sikkerhetsproblemer/ barrierer/ årsaksanalyser Konklusjon mht årsaks faktorer Utforming av rapport Tilsyn/ læring Varsling/ melding Fase 1 Fase 2 Fase 3 Fase 4 Fase 5 Fase 6 Fase 7 UØNSKET HENDELSE STEP MTO ACCI-MAP Tid

12 Fase 1: Etablering av Granskingsteam: bemanning, utrykning, sikring av åstedet Hvordan sikre en bred tverrfaglig kompetanse i teamet? Hvor mange skal teamet bestå av? Hvordan sørge for rask utrykning? Hvordan sikre åstedet? Det bør komme klart fram når tid og på hvilken måte en på forhånd har bedt om at åstedet sikres Det holder ikke at det står at åstedet var delvis ryddet da de kom ut

13 Fase 2: Datainnsamling Sørge for at relevant skriftlig kildemateriale blir fremskaffet raskest mulig Hvem bør lede intervjuene? Har de tilstrekkelig kompetanse mht gjennomføring av intervju? Hvordan håndtere samarbeidet med politiet? Hvem bør intervjues? Hvor mange? I hvilken rekkefølge? Hvordan undersøke/granske om tekniske forhold har bidratt til hendelsen? (rekonstruksjoner, testing osv) Bruk av båndopptaker?

14 Fase 3: Beskrivelse av hendelsesforløpet hva skjedde? Unngå at beskrivelsene blir overflatisk og uklar Ha med nøyaktige tidsangivelser i beskrivelsen Unngå å flette inn egne antakelser som at den skadde sannsynligvis arbeidet med klargjøring av.. Når en bruker adjektiver og adverb som raskt, umiddelbart, alvorlig og marginalt bør slike begrep defineres. Få med mest mulig fakta om hva som skjedde: Hva gjorde hver enkelt aktør på hvilket tidspunkt? Få med viktige saksopplysninger som kan vise seg å ha hatt betydning for at hendelsen inntraff

15 Fase 4: Identifisering av avvik og sikkerhetsproblemer Fokus bør være både på avvik fra beskrevne regler/prosedyrer og fra sikker arbeidspraksis/sikker funksjon (MTO/STEP) Sjekk om hendelsesforløpet kunne vært annerledes (STEP) Sjekk om måten hver enkelt handling ble utført på representerer et sikkerhetsproblem (STEP) Finn ut av aktørenes positive motivasjon for handlingen (Human Factors) NB! Ikke-handlinger bør også betraktes som handlinger

16 Fase 4 forts: Barriere- og årsaksanalyse Var det brudd på eller mangel på barrierer? Alle enkelthandlinger/-hendelser testes for nødvendighet, tilstrekkelighet og timing Var handlingen nødvendig for at hendelsen skulle skje? Var handlingen tilstrekkelig Ble handlingen utført med god timing? Hvordan sikre at en foretar en grundig vurdering av hvor problemet bør/kan adresseres? Kan anvende Rasmussens flernivåmodell Test årsaksforklaringene mot ulike teorier om årsaker til ulykker?

17 Fase 5:Konklusjon om årsaksfaktorer Konklusjonene bør være helt i samsvar med analysene som er gjort

18 Fase 6:Granskingsrapporten Rapporten bør være en grundig og konsistent argumentasjon for de konklusjoner som trekkes Hvor lang tid skal/kan en gransking ta? 3-4 måneder? 1-2 år? Sikkerhetstilrådinger til slutt i rapporten (SHT) eller eget påleggsbrev etter at rapporten er ferdig? Tilstreb mest mulig lik fremstilling i alle rapporter Sørg for at rapporten er lesevennlig. Unngår unødige utrykk som f eks Foretok samtaler (hadde samtaler) I henhold til (i følge) Hendelsestyper (type hendelser) Gasslekkasjereduksjonsprosjekt (Prosjekt for reduksjon av gasslekkasjer) I forhold til (for å) Omkring (om) konstanttrekk-bølgekompenseringssystem

19 7. Læring: forslag til tiltak oppfølging gjennom tilsyn mv.?

20 Konklusjon noen utfordringer Hvordan bør tilsynene samarbeide med politiet? Hvordan trekke inn det beste fra ulike teorier i analysen av årsaker til ulykker? Hvordan designe et granskingsopplegg som trekker inn det beste fra flere metoder (f eks MTO, STEP, AcciMap,Human Factors). Hvordan sikre at granskinger fører til læring og sikrere atferd i foretak og bransjer? Bedre og mer systematisk kopling mellom granskinger og tilsyn Vi trenger implementeringsstudier!

Ulykker og uønskede hendelser et samfunnsperspektiv på årsaksforklaringer

Ulykker og uønskede hendelser et samfunnsperspektiv på årsaksforklaringer Ulykker og uønskede hendelser et samfunnsperspektiv på årsaksforklaringer Samplan Tromsø Quality Saga hotel Torsdag 2. juni Kjell Harald Olsen, Professor UiS/UiT Noen sentrale spørsmål Hva er forskjellen

Detaljer

Gransking av uønskede hendelser

Gransking av uønskede hendelser Gransking av uønskede hendelser v/ Steinar Olsen NSB Riks 16.09.2015 Side 1 Hvorfor granske? «Hensikten med kravene til gransking er å sikre organisasjonsmessig læring og kontinuerlig forbedring av trafikksikkerheten

Detaljer

Innhold Krav til utførelse Eksempel på metode

Innhold Krav til utførelse Eksempel på metode SfS: KURSPLAN Gransking av HMS hendelser Gjeldende fra dato: 8 Februar 2011 Revisjon nr: 05 Rev. dato: 26 Januar 2011 Side: 1 Innledning: Dette 2 dagers kurset er ment å gi et godt teoretisk grunnlag for

Detaljer

Samfunnssikkerhet - masterstudium

Samfunnssikkerhet - masterstudium Studieprogram M-SAMSIK, BOKMÅL, 2006 HØST, versjon 08.aug.2013 11:09:25 Samfunnssikkerhet - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i Samfunnssikkerhet Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

Transportkonferansen 2017

Transportkonferansen 2017 Transportkonferansen 2017 Temarapport - Krokcontainertransport 21.01.2017 Tor Østberg tos@aibn.no Om SHT Statens havarikommisjon for transport (SHT) er en offentlig undersøkelseskommisjon. Formålet med

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Petroleumstilsynets (Ptils) hovedprioriteringer 2010 PTIL/PSA

Petroleumstilsynets (Ptils) hovedprioriteringer 2010 PTIL/PSA Petroleumstilsynets (Ptils) hovedprioriteringer 2010 Ptils rolle Petroleumstilsynet skal legge premisser for og følge opp at aktørene i petroleumsvirksomheten holder et høyt nivå for helse, miljø, sikkerhet

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Building Safety et samarbeid for utvikling av robuste organisasjoner

Building Safety et samarbeid for utvikling av robuste organisasjoner Building Safety et samarbeid for utvikling av robuste organisasjoner Møte i HFC-forum, Oslo, 1. og 2. oktober 2008 Ranveig Kviseth Tinmannsvik, SINTEF 1 Målsetting med prosjektet Å utvikle kunnskap for

Detaljer

Barrierestyring og samspillet mellom mennesker og teknologi. Elisabeth Lootz, Petroleumstilsynet Sikkerhetsforum

Barrierestyring og samspillet mellom mennesker og teknologi. Elisabeth Lootz, Petroleumstilsynet Sikkerhetsforum Barrierestyring og samspillet mellom mennesker og teknologi Elisabeth Lootz, Petroleumstilsynet Sikkerhetsforum 3.2.2016 Ønske fra selskapene om klargjøring av regelverkskrav om tekniske, operasjonelle

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Bryn A Kalberg. Aina Eltervåg, Einar Ravnås, Arne Johan Thorsen og Bryn A Kalberg

Begrenset Fortrolig. Bryn A Kalberg. Aina Eltervåg, Einar Ravnås, Arne Johan Thorsen og Bryn A Kalberg Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med operasjonelle og organisatoriske barrierer innen beredskap på Mongstad Aktivitetsnummer 001902021 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF Nasjonalt topplederprogram Anne Hilde Bjøntegård Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet De siste års hendelser nasjonalt

Detaljer

Klinisk veiledning også en praktisk ferdighet?

Klinisk veiledning også en praktisk ferdighet? Klinisk veiledning også en praktisk ferdighet? Eva Aigeltinger Grethe Haugan og Anne Lene Sørensen LDH Bakgrunn: LDH startet i 2013 utdanning i klinisk veiledning for praksisveiledere på bachelor-, videreutdannings-

Detaljer

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid (PSD) 30 studiepoeng Innledning Studiet Prestasjonsutvikling i skyting - deltid fokuserer på ulike aspekter som ligger til grunn for å heve

Detaljer

Samfunnssikkerhet - Master i teknologi/siv.ing.

Samfunnssikkerhet - Master i teknologi/siv.ing. Samfunnssikkerhet - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for industriell økonomi, risikostyring

Detaljer

Endringsledelse - masterstudium

Endringsledelse - masterstudium Studieprogram M-ENDLED, BOKMÅL, 2007 HØST, versjon 08.aug.2013 11:10:52 Endringsledelse - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i endringsledelse Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

Undersøkelse av sjøulykker Læring eller lærepenge?

Undersøkelse av sjøulykker Læring eller lærepenge? Undersøkelse av sjøulykker Læring eller lærepenge? ESRA seminar 9.6.2009 William J. Bertheussen Sjøkaptein, LL.M, M.Sc. Avdelingsdirektør havarikommisjonen 1 Undersøkelser av sjøulykker Bakteppe og ulike

Detaljer

Dypere innsikt og bedre læring erfaringer fra bruk av nye granskingsmetoder i Statoil

Dypere innsikt og bedre læring erfaringer fra bruk av nye granskingsmetoder i Statoil Dypere innsikt og bedre læring erfaringer fra bruk av nye granskingsmetoder i Statoil Granskingskonferansen, Stavanger 2013 2 - Statoil s virksomhet Læring og forbedring gjennom aktiv hendelsesrapportering

Detaljer

HF i boring - erfaringer og utfordringer. Hilde Heber Sjefingeniør/ ergonom Petroleumstilsynet

HF i boring - erfaringer og utfordringer. Hilde Heber Sjefingeniør/ ergonom Petroleumstilsynet HF i boring - erfaringer og utfordringer Hilde Heber Sjefingeniør/ ergonom Petroleumstilsynet Ptils tilnærming til Human Factors Human Factors er metoder og kunnskap som kan brukes til å vurdere og forbedre

Detaljer

NSR Sikkerhetskonferansen 2008 Gransking vs etterforskning Hvorfor gransking? Hvordan gå forsvarlig frem?

NSR Sikkerhetskonferansen 2008 Gransking vs etterforskning Hvorfor gransking? Hvordan gå forsvarlig frem? NSR Sikkerhetskonferansen 2008 Gransking vs etterforskning Hvorfor gransking? Hvordan gå forsvarlig frem? 25. september 2008 Partner Helge Kvamme, leder Gransking Gransking Ett eksempel på aktuell granskingssak..

Detaljer

Varsling. Alvorlighetsgrad av hendelse vil kunne påvirke varslingshiearkiet. Leder / turleder / vertskap / hyttevakt

Varsling. Alvorlighetsgrad av hendelse vil kunne påvirke varslingshiearkiet. Leder / turleder / vertskap / hyttevakt Varsling Alvorlighetsgrad av hendelse vil kunne påvirke varslingshiearkiet Generalsekretær Styreleder Leder / turleder / vertskap / hyttevakt Politi / ambulanse / brann Telefon 4000 1868 Egen medlemsforening

Detaljer

Koordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse

Koordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse Koordinatorskolen Risiko og risikoforståelse Innledende spørsmål til diskusjon Hva er en uønsket hendelse? Hva forstås med fare? Hva forstås med risiko? Er risikoanalyse og risikovurdering det samme? Hva

Detaljer

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 Formål Formålet med kurset er å kvalifisere deltakerne innenfor fagområdet prosjekteringsledelse (Building Design Management), gi deltakerne en teoretisk bakgrunn

Detaljer

Organisatoriske faktorer i gransking et godt utgangspunkt for læring

Organisatoriske faktorer i gransking et godt utgangspunkt for læring Organisatoriske faktorer i gransking et godt utgangspunkt for læring Seminar om organisatoriske faktorer i ulykkesgransking Petroleumstilsynet, 27. april 2010 Ranveig Kviseth Tinmannsvik, SINTEF Dette

Detaljer

Spørsmål kan rettes til: Jørn Kristensen Tlf: 94 54 54 24 E- post: post@drangedalrodekors.no

Spørsmål kan rettes til: Jørn Kristensen Tlf: 94 54 54 24 E- post: post@drangedalrodekors.no Kursplan Oversikt over kursdatoer og emner. Med forbehold om endringer. 19.08 0.09 Grunnleggende førstehjelp Dette er Røde Kors Hjelpekorps (1 kveld) Grunnleggende førstehjelp (12 kvelder) 02.10 09.10

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Loven gjelder for alle et avvik i Finnmark bør også være et avvik i Vestfold Men kommunenes størrelse forskjellig med henblikk på befolkning og virksomhet ulike

Detaljer

KURSPLAN PÅBYGNINGSINSKURS I TAKTIKK

KURSPLAN PÅBYGNINGSINSKURS I TAKTIKK KURSPLAN PÅBYGNINGSINSKURS I TAKTIKK FOR INSTRUKTØRER I POLITIET Godkjent av rektor 3. april 2017 Innledning Operativ polititjeneste kan innebære svært krevende oppdrag. Såkalte skarpe oppdrag, hvor det

Detaljer

Endringsledelse - masterstudium

Endringsledelse - masterstudium Studieprogram M-ENDLED, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:31 Endringsledelse - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk

Detaljer

Risikovurdering. Systematisk HMS arbeid dreier seg om mestring av risiko, for å unngå skader og sykdom Mestring av risiko- redusere eller fjerne

Risikovurdering. Systematisk HMS arbeid dreier seg om mestring av risiko, for å unngå skader og sykdom Mestring av risiko- redusere eller fjerne Risikovurdering Systematisk HMS arbeid dreier seg om mestring av risiko, for å unngå skader og sykdom Mestring av risiko- redusere eller fjerne Risikovurdering Uttrykk for den fare som uønskede hendelser

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Kjøreplan møte 13 (del I) Hvordan lære mest mulig av feilhandlinger

Kjøreplan møte 13 (del I) Hvordan lære mest mulig av feilhandlinger Kjøreplan møte 13 (del I) Hvordan lære mest mulig av feilhandlinger Bakgrunnen for møte 13 (del I og II) I forbindelse med uønskede hendelser i Statoil, skal det skrives en Rapport Uønsket Hendelse (RUH).

Detaljer

Oppgavetype: Individuell Gruppe

Oppgavetype: Individuell Gruppe Arbeidskrav Nr.: 1 2 3 4 5 6 Oppgavetype: Individuell Gruppe Tittel Skygging i praksisfeltet Emne Styring og administrasjon Organisasjon og ledelse Faglig ledelse, elevers læringsresultater og læringsmiljø

Detaljer

Samfunnssikkerhet - masterstudium

Samfunnssikkerhet - masterstudium Samfunnssikkerhet - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i Samfunnssikkerhet Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Masterstudiet i samfunnssikkerhet har som studiefelt ekstraordinære

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Samfunnssikkerhet - masterstudium

Samfunnssikkerhet - masterstudium Studieprogram M-SAMSIK, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Samfunnssikkerhet - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng Kan ikke vise det koblede bildet. Filen kan være flyttet, ha fått nytt navn eller være slettet. Kontroller at koblingen peker til riktig fil og plassering. Organisasjon og ledelse for offentlig sektor

Detaljer

Presentert av Dag Auby-Hagen

Presentert av Dag Auby-Hagen www.nusb.no Presentert av Dag Auby-Hagen Intensivkurs kommunal beredskap Risiko- og krisekommunikasjon Kommunal beredskapsplikt (e-læringskurs) Kommunal krisehåndtering Øvelsesplanlegging Mediehåndtering

Detaljer

Sikkerhetsforums årskonferanse 2005

Sikkerhetsforums årskonferanse 2005 Sikkerhetsforums årskonferanse 2005 Framtidsutfordringene - hvordan møter vi disse? - Gruppesamtaler Spørsmål 2: Hva må til for at vi skal vi videreutvikle HMS-nivået i virksomheten? (medvirkning, organisasjon,

Detaljer

KURSPLAN PÅBYGNINGSKURS I ARRESTASJONSTEKNIKK

KURSPLAN PÅBYGNINGSKURS I ARRESTASJONSTEKNIKK KURSPLAN PÅBYGNINGSKURS I ARRESTASJONSTEKNIKK FOR INSTRUKTØRER I POLITIET Godkjent av rektor 3. april 2017 1. Innledning Operativ polititjeneste kan innebære alt fra hverdagslige og enkle oppgaver til

Detaljer

Prosjektrapport om læring og oppfølging av hendelser

Prosjektrapport om læring og oppfølging av hendelser Prosjektrapport om læring og oppfølging av hendelser Semsudin Leto, tilsynskoordinator Ptil 08.11.2010 1 Vi skal snakke om Bakgrunn og hensikt Fremgangsmåte og begrensninger Resultater (utdrag) - Oppsummering

Detaljer

Entreprenørseminar 10. juni 2010

Entreprenørseminar 10. juni 2010 Petroleumstilsynets hovedprioriteringer 2010 - Status og signaler Entreprenørseminar 10. juni 2010 Semsudin Leto, tilsynskoordinator Ptils rolle Petroleumstilsynet skal legge premisser for og følge opp

Detaljer

KURSPLAN PÅBYGNINGSKURS I VÅPENTJENESTE

KURSPLAN PÅBYGNINGSKURS I VÅPENTJENESTE KURSPLAN PÅBYGNINGSKURS I VÅPENTJENESTE FOR INSTRUKTØRER I POLITIET Godkjent av rektor 7. april 2017 1. Innledning Operativ polititjeneste kan innebære svært krevende oppdrag. Såkalte skarpe oppdrag, hvor

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Sigmund Andreassen. Deltakere i revisjonslaget Sigmund Andreassen, Eva Hølmebakk, Trond Sigurd Eskedal 17.3.

Begrenset Fortrolig. Sigmund Andreassen. Deltakere i revisjonslaget Sigmund Andreassen, Eva Hølmebakk, Trond Sigurd Eskedal 17.3. Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Revisjonsrapport etter tilsyn med Nyhamna - Oppfølging av funn fra tidligere tilsyn innen arbeidsmiljø og løfteoperasjoner Aktivitetsnummer 005921022 Gradering Offentlig

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:

Detaljer

ORDINÆR EKSAMEN - gruppe

ORDINÆR EKSAMEN - gruppe ORDINÆR EKSAMEN - gruppe Studium: Bachelor i journalistikk (BJO) Bachelor i interiør (BIN) Bachelor i grafisk design (BGD) Emnenavn: Tverrfaglig samarbeid i kreative team (TSK2100) Emneansvarlig: Fredrik

Detaljer

SOS 2001 Bacheloroppgave i sosiologi, våren 2007

SOS 2001 Bacheloroppgave i sosiologi, våren 2007 SOS 2001 Bacheloroppgave i sosiologi, våren 2007 Kursansvarlig: Berit Skog Innleveringsfrist for prosjektoppgaven: 11. mai NB! Alle kurs som arrangeres i forbindelse med SOS2001, er obligatoriske. Fellesundervisning:

Detaljer

Prosjektoppgave INF3290 høsten 2017

Prosjektoppgave INF3290 høsten 2017 Prosjektoppgave INF3290 høsten 2017 I kurset INF3290 er prosjektarbeid en viktig arbeidsform. Prosjektoppgaven vil kreve mye av dere. Samtidig vet vi av erfaring at aktiv deltakelse i prosjektarbeidet

Detaljer

SAK NR ORIENTERING OM ARBEIDET MED PASIENTSKADER OG UØNSKEDE HENDELSER

SAK NR ORIENTERING OM ARBEIDET MED PASIENTSKADER OG UØNSKEDE HENDELSER Sykehuset Innlandet HF Styremøte 23.02.17 SAK NR 017 2017 ORIENTERING OM ARBEIDET MED PASIENTSKADER OG UØNSKEDE HENDELSER Forslag til VEDTAK: Styret tar informasjonen om status for arbeidet med uønskede

Detaljer

GRANSKING AV ULYKKER OG HENDELSER IFM LØFTEOPERASJONER OFFSHORE. KTF konferanse 28.-29.mars 2007

GRANSKING AV ULYKKER OG HENDELSER IFM LØFTEOPERASJONER OFFSHORE. KTF konferanse 28.-29.mars 2007 GRANSKING AV ULYKKER OG HENDELSER IFM LØFTEOPERASJONER OFFSHORE KTF konferanse 28.-29.mars 2007 INNHOLD Ptil gransking Selskapenes gransking Hendelser i 2006 og 2007 Ptil s tilsyn Nye prosjekter samtykke

Detaljer

Ptils hovedprioriteringer 2009 05.01.2009 1

Ptils hovedprioriteringer 2009 05.01.2009 1 Ptils hovedprioriteringer 2009 05.01.2009 1 Ptils hovedprioriteringer 2009 HP1 Levetidsforlengelse HP2 Ledelse og storulykkesrisiko HP3 Teknisk og operasjonell sikkerhet HP4 Risikoutsatte grupper HP5 Forebygging

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Risiko, sårbarhet og beredskap Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres som

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

Organisasjonsutvikling og endringsarbeid

Organisasjonsutvikling og endringsarbeid NO EN Organisasjonsutvikling og endringsarbeid Studiet er et videreutdanningstilbud til ansatte i PPT og søkes via Utdanningsdirektoratet. Studiet er delt inn i to moduler à 15 studiepoeng. Opplæringen

Detaljer

Sikkerhetsforum. trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges. Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil

Sikkerhetsforum. trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges. Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil Sikkerhetsforum trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil Tema Medvirkning - regelverksforankring Litt historikk bak opprettelsen av SF Mandat Sikkerhetsforum

Detaljer

Eksperter i team. Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid ved NTNU. Bjørn Sortland EiT-leder. Eksperter i team

Eksperter i team. Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid ved NTNU. Bjørn Sortland EiT-leder. Eksperter i team Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid ved NTNU Bjørn Sortland EiT-leder 1 Et yrkesforberedende emne som lærer studentene å samarbeide gjennom å anvende sin fagkunnskap i et tverrfaglig prosjektsamarbeid.

Detaljer

Spesialpedagogiske utfordringer i barnehage og skole: mulighet og vekst

Spesialpedagogiske utfordringer i barnehage og skole: mulighet og vekst NO EN Spesialpedagogiske utfordringer i barnehage og skole: mulighet og vekst Studiet skal gi inngående kunnskap om spesialpedagogiske utfordringer i barnehage og skole med vekt på hvilke muligheter som

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Motiverende intervju Studiepoeng: 10 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet gjennomføres på deltid over ett semester og er på totalt 10 studiepoeng Innledning Høgskolen i Hedmark

Detaljer

Sikkerhetsstyring krav og våre forventninger til et sikkerhetsstyringssystem

Sikkerhetsstyring krav og våre forventninger til et sikkerhetsstyringssystem Sikkerhetsstyring krav og våre forventninger til et sikkerhetsstyringssystem Elisabeth Vaagen, Rune Magne Nilsen Lasteskip Fokusområde 2017 sikkerhetsstyring Årlige vurderinger av ulykkesrisikoen på alle

Detaljer

SAMLING HOS FYLKESMANNEN 08.01.2016 LÆRINGSSYSTEMET SOM HJELPEMIDDEL FOR ORGANISERING AV SAMARBEID

SAMLING HOS FYLKESMANNEN 08.01.2016 LÆRINGSSYSTEMET SOM HJELPEMIDDEL FOR ORGANISERING AV SAMARBEID SAMLING HOS FYLKESMANNEN 08.01.2016 LÆRINGSSYSTEMET SOM HJELPEMIDDEL FOR ORGANISERING AV SAMARBEID KORT OM PROSJEKTET FYLKESMANNEN SOM PROSJEKTEIER Prøve ut Supported Employment Utvikle et læringssystem

Detaljer

Strøm og telefoniutfall 9.Oktober 2014. Beredskapsleder Leif - Olav Røsholt

Strøm og telefoniutfall 9.Oktober 2014. Beredskapsleder Leif - Olav Røsholt Strøm og telefoniutfall 9.Oktober 2014 Beredskapsleder Leif - Olav Røsholt Publisert 10.10.2014 kl 12:53 Oppdatert Foto: Arild Hansen (arkiv) Flaks ingen døde. Ren skjær flaks! SKIEN: Det er ren, skjær

Detaljer

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med lov om kommunal beredskapsplikt Innlegg på fagsamling beredskap på Voss 10. og 11. desember 2013 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Grunnleggende prinsipper for

Detaljer

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Av Elin Lerum Boasson OADM 3090 studentene skal skrive oppgaver som har interesse for folk tilknyttet organisasjonene det skrives om. Målet er at studentene

Detaljer

Beredsskapsplan for. Mikroflyklubben. Til bruk ved ulykker og kriser

Beredsskapsplan for. Mikroflyklubben. Til bruk ved ulykker og kriser Beredsskapsplan for Mikroflyklubben Til bruk ved ulykker og kriser Generelt om beredskap og informasjon. 1.1 Hvorfor er beredskap så viktig? Alle organisasjoner vil før eller siden bli berørt av ulykker,

Detaljer

Granskingsrapport. Granskingsrapport etter hendelse med personskade på West Alpha 6.1.2008 T-F. Begrenset Fortrolig.

Granskingsrapport. Granskingsrapport etter hendelse med personskade på West Alpha 6.1.2008 T-F. Begrenset Fortrolig. Granskingsrapport Rapport Rapporttittel Granskingsrapport etter hendelse med personskade på West Alpha 6.1.2008 Aktivitetsnummer 404001002 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt

Detaljer

Inf 1510: Bruksorientert design

Inf 1510: Bruksorientert design Inf 1510: Bruksorientert design Gjennomgang av prosjektrapport Rune Rosseland 18.01.2016 Læringsmål Fra emnesiden: Etter emnet skal studentene kunne bruke ulike metoder for bruks-orientert design og design

Detaljer

Invitasjon til kurs i systemrettet tilsyn i uke 47, 2007 i Trondheim

Invitasjon til kurs i systemrettet tilsyn i uke 47, 2007 i Trondheim Felles opplæring Vår dato: 07.08.2007 Til Direktoratet for Arbeidstilsynet (DAT) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Statens forurensingstilsyn (SFT) Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Detaljer

Invitasjon til kurs i systemrettet tilsyn i uke 47, 2008 i Tønsberg

Invitasjon til kurs i systemrettet tilsyn i uke 47, 2008 i Tønsberg Felles opplæring Vår dato: 12.08.2008 Til Direktoratet for Arbeidstilsynet (DAT) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Statens forurensingstilsyn (SFT) Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Detaljer

Her finner du bl.a. oppskrifter på: - Plenumssamlingene (s3) - Skriveseminaret (s4) - Arbeidet i grupper og krav til innleveringer (s5-6)

Her finner du bl.a. oppskrifter på: - Plenumssamlingene (s3) - Skriveseminaret (s4) - Arbeidet i grupper og krav til innleveringer (s5-6) Tanja 21. juni 2005 MEVIT 4000 HØSTEN 2006 KOKEBOK Her finner du bl.a. oppskrifter på: - Plenumssamlingene (s3) - Skriveseminaret (s4) - Arbeidet i grupper og krav til innleveringer (s5-6) Emneansvarlig:

Detaljer

NOU 2015: 11 Oppfølging og forebygging av alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenestene

NOU 2015: 11 Oppfølging og forebygging av alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenestene NOU 2015: 11 Oppfølging og forebygging av alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenestene Lillehammer 8. mars 2016 Helga Arianson Fylkeslege i Hordaland Utgangspunkt For mange pasienter, brukere og pårørende

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 15 studiepoeng. Studiet

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i barnevern (for Bærum kommune) Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Videreutdanningen i barnevern retter seg mot saksbehandlere som arbeider i barneverntjenesten i

Detaljer

Vedlegg: Eksisterende tilbud ved Universitetet i Stavanger (UiS) og SEROS 1

Vedlegg: Eksisterende tilbud ved Universitetet i Stavanger (UiS) og SEROS 1 Vedlegg: Eksisterende tilbud ved Universitetet i Stavanger (UiS) og SEROS 1 Undervisning innen samfunnssikkerhet og beredskap ved UiS De første utdanningene i sikkerhetsfag ble etablert i 1982. I 2012

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer

Detaljer

Prosjektoppgave INF3290 høsten 2017

Prosjektoppgave INF3290 høsten 2017 Prosjektoppgave INF3290 høsten 2017 I kurset INF3290 er prosjektarbeid en viktig arbeidsform. Prosjektoppgaven vil kreve mye av dere. Samtidig vet vi av erfaring at aktiv deltakelse i prosjektarbeidet

Detaljer

Robuste organisasjoner - hvorfor ting går godt

Robuste organisasjoner - hvorfor ting går godt Robuste organisasjoner - hvorfor ting går godt Sevesokonferansen 2013, 11. 12. juni, Tønsberg Ranveig Kviseth Tinmannsvik, SINTEF Dette vil jeg snakke om Behov for mer robuste løsninger Eksempler på robuste

Detaljer

FORSKRIFT OM LEDELSE OG KVALITETSFORBEDRING I HELSE OG OMSORGSTJENESTEN

FORSKRIFT OM LEDELSE OG KVALITETSFORBEDRING I HELSE OG OMSORGSTJENESTEN FORSKRIFT OM LEDELSE OG KVALITETSFORBEDRING I HELSE OG OMSORGSTJENESTEN 15.09.2017 1 Formål og virkeområde 1 Formålet med forskriften er å bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester, kvalitetsforbedring

Detaljer

Rapport - Tromsø kommunes evaluering av Atferdsretta tiltak på barnetrinnet

Rapport - Tromsø kommunes evaluering av Atferdsretta tiltak på barnetrinnet Rapport - Tromsø kommunes evaluering av Atferdsretta tiltak på barnetrinnet 1 Januar 2009 1- Innledning Atferdsretta tiltak for barnetrinnet ble vedtatt som prosjekt i sak 15/2007. Prosjektet ble vedtatt

Detaljer

Evaluering av IT-systemer

Evaluering av IT-systemer Evaluering av IT-systemer Høstsemesteret 2009 3. år Informasjonssystemer og IT-ledelse - obligatorisk alle andre studieretninger - valgfag Kåre Sorteberg Med forbehold om endringer Harde fakta 10 studiepoeng

Detaljer

24.01.2014. Når uhellet er ute. Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon

24.01.2014. Når uhellet er ute. Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon Når uhellet er ute Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon 1 2 Media i en krisesituasjon Er ofte først på ballen Vet ofte mer enn du gjør Dekker hendelsen løpende på nett Tøff konkurranse om å være først

Detaljer

Tilsynsstrategi Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Tilsynsstrategi Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Tilsynsstrategi 2008-2012 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Januar 2008 Tilsynsstrategi Tilsynsstrategien utdyper etatens strategiske plan når det gjelder beskrivelse av virkemiddelet

Detaljer

Invitasjon til kurs i systemrettet tilsyn i uke 14, 2008 i Oslo

Invitasjon til kurs i systemrettet tilsyn i uke 14, 2008 i Oslo Felles opplæring Vår dato: 07.01.2008 Til Direktoratet for Arbeidstilsynet (DAT) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Statens forurensingstilsyn (SFT) Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Detaljer

FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET

FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET Nordisk konferanse om familieråd og medvirkning 2. 3. november 2015 Tor Slettebø Diakonhjemmet Høgskole DISPOSISJON Egen interesse for

Detaljer

Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04.

Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04. Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04. Innholdsfortegnelse: Innledning Oppsummering. Problemstilling Metode og prosess. Egen gruppeprosess. Presentasjon av bedriftene Teori: Data: Drøfting. Metarefleksjon.

Detaljer

Tall og fakta fra varselordningen

Tall og fakta fra varselordningen Tall og fakta fra varselordningen I artikkelen presenterer vi en oversikt over antall varsler til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten, jf. 3-3a i spesialisthelsetjenesteloven,

Detaljer

KURSKATALOG 2016 VELKOMMEN PÅ KURS!

KURSKATALOG 2016 VELKOMMEN PÅ KURS! KURSKATALOG 2016 VELKOMMEN PÅ KURS! Datofestede kurs: HMS for leder Påmeldingsfrist: 27.04.16 Grunnkurs i HMS for ledere, verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg Påmeldingsfrist: 15.03.16 Grunnkurs

Detaljer

Beredskap og sikkerhet innen vannforsyningen. - Hva krever Mattilsynet? Grete Mollan Breisnes DK Indre Sogn

Beredskap og sikkerhet innen vannforsyningen. - Hva krever Mattilsynet? Grete Mollan Breisnes DK Indre Sogn Beredskap og sikkerhet innen vannforsyningen - Hva krever Mattilsynet? Grete Mollan Breisnes DK Indre Sogn Disposisjon - Foreløpige resultater av tilsynskampanje ledningsnett vannverk 2012 - ROS-analyse

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Implementering av erfaringslæring på et lederkurs HAGA Train the trainers Norges brannskole Eirik Jenssen Carsten Aschim 30. juni 2016 Hensikten med foredraget

Detaljer

Prosedyrer i saker med seksuelt grenseoverskridende adferd

Prosedyrer i saker med seksuelt grenseoverskridende adferd Prosedyrer i saker med seksuelt grenseoverskridende adferd Saker i menigheter Prosedyrene omhandler saker som er knyttet til en menighet. Reglene overføres og brukes tilsvarende dersom seksuelt grenseoverskridende

Detaljer

HMS-regelverket og Ptils rolle

HMS-regelverket og Ptils rolle Ptils rolle Ptils mandat og rolle innebærer tilsyns- og veiledningsaktiviteter rettet mot virksomhetenes systematiske og forebyggende arbeid med sykefravær og tilrettelegging. Dette gjøres hovedsakelig

Detaljer

KOMPETANSEMODULER VED LMS

KOMPETANSEMODULER VED LMS KOMPETANSEMODULER VED LMS Startmodul Endringsmodul Mestringsmodul Lærings- og mestringssenteret i Bergen en felles inngang til opplæring for pasienter og pårørende www.helse-bergen.no/lms Beskrivelse av

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 216 A24 Lnr.: 8726/16 Arkivsaksnr.: 16/1634-1

Saksframlegg. Ark.: 216 A24 Lnr.: 8726/16 Arkivsaksnr.: 16/1634-1 Saksframlegg Ark.: 216 A24 Lnr.: 8726/16 Arkivsaksnr.: 16/1634-1 Saksbehandler: Øivind Nyhus FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORTEN "TIDLIG INNSATS" Vedlegg: Forvaltningsrevisjonsrapporten «Tidlig innsats» utarbeidet

Detaljer

Øvelser Et virkemiddel innenfor samfunnssikkerhet og beredskap

Øvelser Et virkemiddel innenfor samfunnssikkerhet og beredskap Øvelser Et virkemiddel innenfor samfunnssikkerhet og beredskap Tore Drtina, DSB tore.drtina@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSB s Virksomhetsidé Direktoratet for samfunnssikkerhet

Detaljer

Kjøreplan møte 13 (del II) Gode og dårlige samtaler

Kjøreplan møte 13 (del II) Gode og dårlige samtaler Kjøreplan møte 13 (del II) Gode og dårlige samtaler Bakgrunnen for møte 13 (I og II) I forbindelse med uønskede hendelser i Statoil, skal det skrives en Rapport Uønsket Hendelse (RUH). Rapporten skal inneholde

Detaljer

Lærende organisasjoner med Åsta-ulykken fra år 2000 som case

Lærende organisasjoner med Åsta-ulykken fra år 2000 som case Lærende organisasjoner med Åsta-ulykken fra år 2000 som case Sikkerhetsseminar, Statens jernbanetilsyn Oslo, 26. oktober 2010 Ranveig Kviseth Tinmannsvik, SINTEF Teknologi og samfunn 1 Dette vil jeg snakke

Detaljer

tverrfaglig samarbeid EiT-leder

tverrfaglig samarbeid EiT-leder Eksperter i team Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid ved NTNU Bjørn Sortland EiT-leder 1 Stikkord - En liten EiT- introduksjon Kan si noe om: - Utviklingen av EiT - Organiseringen - Landsbytema

Detaljer

Myndighetstilsyn i Petroleumstilsynet v/ Bård Johnsen, sjefingeniør

Myndighetstilsyn i Petroleumstilsynet v/ Bård Johnsen, sjefingeniør DLE-konferansen 14.-15. september 2010 Hvordan utøves myndighetstilsyn i andre etater? Myndighetstilsyn i Petroleumstilsynet v/ Bård Johnsen, sjefingeniør Innhold Hvem er vi? Hvilken rolle har vi? Hva

Detaljer

Handlingsplaner ved alvorlig ulykke, skade, dødsfall eller krise som har store konsekvenser for Vikhammer ungdomsskole.

Handlingsplaner ved alvorlig ulykke, skade, dødsfall eller krise som har store konsekvenser for Vikhammer ungdomsskole. Handlingsplaner ved alvorlig ulykke, skade, dødsfall eller krise som har store konsekvenser for Vikhammer ungdomsskole. Beredskapsledelse VUS: tlf 73980240 Ester Sandtrø (rektor) mob 95065928 Cecilie Karlsen

Detaljer

Prosjektoppgave INF3290 høsten 2015

Prosjektoppgave INF3290 høsten 2015 Prosjektoppgave INF3290 høsten 2015 I kurset INF3290 er prosjektarbeid en viktig arbeidsform. Prosjektoppgaven vil kreve mye av dere som studenter. Samtidig vet vi at aktiv deltakelse i prosjektarbeidet

Detaljer