Referat fra møte i Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning ved Høgskolen i Telemark 15. og 16. april 2008

Transkript

1 Referat fra møte i Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning ved Høgskolen i Telemark 15. og 16. april 2008 Rådsmøtet startet tirsdag 15. april kl ved at Kjell Ivar Iversen, leder for NRHS, ønsket velkommen. Deretter ønsket prorektor Knut Duesund velkommen til Høgskolen i Telemark. Referat fra møtet samt presentasjoner fra innlederne vil bli lagt ut på UHR sine hjemmesider Tilstede på rådsmøtet: Deltakerliste for rådsmøtet 15. og 16. april 2008 Etternavn: Fornavn: Institusjon: Tittel/funksjon: Andersen Arnfinn Høgskolen i Tromsø Dekan Braseth Halvard Høgskolen i Finnmark Studieleder Boyesen Marit Universitetet i Stavanger Dekan Cappelen Kathrine Høgskolen i Telemark Dekan Conradi Hallgerd Holt Høgskulen i Volda Instituttleiar Dahl Aud Findal Universitetet i Agder Dekan Dehli Wenche Helse Midt-Norge Klinikkleder Eikrem Øyvind Høgskolen i Nord-Trøndelag Dekan Engfeldt* Lena Kunnskapsdepartementet Seniorrådgiver Espnes Geir Arild NTNU Professor/Instituttleder Foss Christina Universitetet i Oslo 1. amanuensis Grumstad* Jarle Unio/Norsk Sykepleierforbund Spesialrådgiver Grut Eli Barne- og likestillingsdepartementet Avdelingsdirektør Halvorsen Eva Marie Høgskulen i Sogn og Fjordane Dekan Haraldseid Gunn Høgskolen Stord/Haugesund Dekan Hauge Kari Westad Høgskolen i Molde Konstituert dekan Haugland Mildrid Høgskolen i Bergen Instituttleder Hermansen Trygve Høgskolen i Hedmark Dekan Iversen Kjell Ivar Høgskolen i Lillehammer Dekan Jensen Kari Toverud Høgskolen i Oslo Dekan Kapstad Heidi Høgskolen i Buskerud Dekan Kleive Renate Studentens Landsforbund Student Kvåle Alice Universitetet i Bergen Førsteamanuensis Nygård Lars Høgskolen i Sør-Trøndelag Dekan Næss Even Høgskolen i Nesna Dekan Olafsen* Elisabeth Sosial- og helsedirektoratet Rådgiver Rasten Ingrid Gystøl Studentenes Landsforbund Student Reese Randi Fellesorganisasjonen Forbundsleder 1

2 Etternavn: Fornavn: Institusjon: Tittel/funksjon: Sagli Bodhild Hoff Høgskolen i Gjøvik Dekan Sandvik Solveig Osland Høgskolen i Vestfold Dekan Skulstad Bente Austråt Høgskolen i Akershus Dekan Thronsen Anne Høgskolen i Telemark Instituttleder Torp* Tor Rynning UHR Seniorrådgiver Torsteinson* Ingrid Haraldsplass diakonale høgskole Avdelingsleder Von Heimburg Dina Studentenes Landsforbund Student Veddegjærde Gerd Høgskolen i Ålesund Vrenne Åse Berit Høgskolen i Narvik Instituttleder Vøllestad* Nina UiO og Nasjonalt fagråd for helsevitenskap Instituttleder og fagrådsleder Walle* Ivar Kunnskapsdepartementet Seniorrådgiver * = observatører og andre uten stemmerett 2

3 Saksliste for møte i NRHS 15. og 16. april 2008: NRHS-sak 1/08 Godkjenning av innkalling og saksliste NRHS-sak 2/08 % Oppfølging av saker fra forrige rådsmøte NRHS-sak 3/08 % Fremtidig organisering av NRHS NRHS-sak 4/08 % Årsrapport 2007 NRHS-sak 5/08 % Møte mellom lederne og sekretærene av de helse- og sosialfaglige organene i UHR den 14. mai 2008 NRHS-sak 6/08 % Profesjonsdoktorgrad for helse- og sosialfagutdanningene NRHS-sak 7/08 % Bruk av samarbeidsmidlene kort oversikt og diskusjon NRHS-sak 8/08 % Praksisstudier i spesialisthelsetjenesten NRHS-sak 9/08 % Erfaringsutveksling vedr. samarbeidsorganene mellom universitetene, høgskolene og de regionale helseforetakene NRHS-sak 10/08 % Forespørsel om nasjonale retningslinjer for helsefaglige utdanninger i forhold til øving i studentlaboratorier på invasive prosedyrer NRHS-sak 11/08 % Fremtiden for helse- og sosialfagutdanningene i Norge i lys av evaluering avkvalitetsreformen, Stjernøutvalget samt problematikken omkring mastergrader. NRHS-sak 12/08 % Innspill til UHRs høringsuttalelse vedr. Stjernøutvalgets arbeid NRHS-sak 13/08 % Innspill til internasjonaliseringsmelding NRHS-sak 14/08 Orienteringssaker Orienteringssaker fra: - StL - Kunnskapsdepartementet - Barne- og likestillingsdepartementet - SHdir - Forskningsrådet NRHS-sak 15/08 NRHS-sak 16/08 : Orienteringer om: - reakkreditering av sykepleierutdanningene - status - årets karakterundersøkelse - UH-sektorens bidrag til autorisasjon av utenlandsk utdannet personell - Strategiplan for FoU - 10-årsjubileet for de nasjonale rådene Neste rådsmøte Eventuelt Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning godkjente innkalling og saksliste 3

4 NRHS-sak 02/08 Oppfølging av saker fra forrige rådsmøte Etter forslag fra StL innføres en prosedyre for å rapportere om den videre oppfølging av sakene som ble behandlet på forrige rådsmøte. Saken ble tatt til orientering. NRHS-sak 3/08 Fremtidig organisering av NRHS Saken omhandler fremtidig organisering av NRHS. Den ble behandlet på rådsmøtene våren og hosten Formålet med saken er å vedta en ordning som gir bedre forutsetninger for å løse sine oppgaver i henhold til 2 i standardreglementet for fagstrategiske enheter. Momenter fra saksbehandlingen i de to forrige rundene samt resultater fra evaluering av de nasjonale rådene høsten 2007 ligger til grunn for forslaget som nå fremmes. Momenter fra rådets drøftinger: Det ble bl.a. pekt på at helse og sosial representerer to ulike praksisarenaer. På denne bakgrunn ble det stilt spørsmål ved om hvert felt burde vært representert særskilt, ikke samlet som i dag. Det ble pekt på uklarheter i måten faste eksterne medlemmer oppnevnes på. På bakgrunn av økt fokus på forskning og doktorgradsutdanning samt tettere samarbeid med Nasjonalt fagråd for helsevitenskap ble det fremmet ønske om å invitere inn doktorgradsstudenter. I dag har en observatør for de private sykepleierutdanningene en observatør. Det fremlagte forslaget vil føre til at de private sykepleierutdanningene ikke får delta i de delene av møtene som er forbeholdt medlemmene. Inntil de private utdanningene har oppnådd institusjonsakkreditering og kan oppnå medlemskap i UHR ønsker de å delta som observatør på samme måte som i dag. Det ble uttrykt skepsis mot å benytte fagforeningene som utjevningsmandat i forbindelse med faglig sammensetning av rådet. NRHS vedtok forslagene 1-3. Forslagene iverksettes med virkning fra og med neste rådsmøte og evalueres når inneværende periode er avsluttet (1. august 2011). Observatøren fra Nettverk for private høgskoler deltar som observatør sammen med rådsmedlemmene. Antallet eksterne medlemmer fra praksisfeltet økes fra 1 til 2. AU bes om å vurdere og å iverksette ordning med observatør fra doktorgradsstudentene. AU klargjør prosedyre for oppnevning av de faste eksterne medlemmene. 4

5 NRHS-sak 4/08 Årsrapport 2007 Saken omhandler årsrapport for NRHS. Den ene siden av saken gjelder rapportens form, den andre siden gjelder innhold. Rådsmøtet inviteres til å gi tilbakemeldinger på både form og innhold Momenter fra rådets drøftinger: Høgskolen i Narvik er uteglemt i rapporten. For øvrig ble det gitt uttrykk fornøydhet med rapportens form og innhold. NRHS vedtok årsrapporten for 2007 med de merknadene som fremkom i drøftingene. Rådets kommentarer til årsrapportens form legges til grunn også for kommende årsrapporter. NRHS-sak 5/08 Møte mellom lederne og sekretærene av de helse- og sosialfaglige organene i UHR den 14. mai 2008 En gang i året avholdes møte mellom lederne og sekretærene for de helse- og sosialfaglige organene i UHR. I møtet drøftes saker av felles interesse og hvor det antas at det er et godt grunnlag for et samarbeid. NRHS tok den fremlagte sakslisten til orientering. NRHS-sak 6/08 Profesjonsdoktorgrad NOKUTs reakkrediteringprosjekt av sykepleierutdanningen pekte blant annet på stor mangel på tilsatte med kompetanse på førstestillingsnivå. Situasjonen innen øvrige helse- og sosialfag kan neppe antas å være vesensforskjellig. Dette kan være en av grunnene til at forskningsfokuset ikke i høy nok grad er rettet mot profesjonsutøvelsen eller utfordringer i helse- og sosialtjenestene. Dette er problematisk og vil blant annet kunne medføre at viktige politiske beslutninger iblant fattes på et mangelfullt kunnskapsgrunnlag. I flere andre land, bl.a. England, Australia, Danmark m.fl. er det utviklet et alternativt doktorgradsløp som er sterkt knyttet til en klinisk relasjon. Ordningen har vist seg å være populær, og det sies at den er mer egnet for profesjonsutdanningene enn det tradisjonelle doktorgradsløpet. Arbeidsutvalget anbefaler at det oppnevnes en arbeidsgruppe som får i oppgave å utrede hensiktsmessigheten av og muligheten for å etablere profesjonsdoktorgrader innenfor våre fagområder. Saken legges frem for rådet til diskusjon. Momenter fra rådets drøftinger: Det er viktig å sikre det akademiske nivået. Allerede under dagens PhD-ordning er avhandlingene små. 5

6 Det ble uttrykt skepsis til oppretting av en ny grad. Erfaringer viser at dagens doktorgrader innen helsevitenskap er svært praktisk rettet. Noe av problemet i dag er en viss mangel på kritisk refleksjon. Profesjonsdoktorgrad kan være et viktig element i forhold til praktisk FoU. Profesjonsdoktorgrad kan få et B-stempel. Førstelektorstigen er uklar. Det nye reglementet er langt mer uklart enn det tidligere. Et viktig moment i vurderingen av behovet for en profesjonsdoktorgrad er spørsmålet om hva dagens PhD-grad kan inneholde. Den akademiske friheten må problematiseres. En profesjonsdoktorgrad er sterkt knyttet til arbeidsfeltet. Hvordan skal vi tenke at praksisfeltet skal komme på vår arena med tanke på fagutvikling og forskning? Praksisfeltet fremmer kritikk som innebærer at forskningen vi driver er for fjern og ikke når ut i feltet. Det er viktig å se PhD-løpet, NæringPhD, førstelektor og profesjonsdoktorgrad sammen. Kanskje kan forskerskoler bygges opp over kliniske områder? Manglende veiledningskapasitet og praktisk tilrettelegging gjør at det kan være problematisk å gjennomføre forskerutdanning i tett samarbeid med praksisfeltet. Viktig å belyse forskerskole og finansiering. En evt. utredning må fokusere på struktur, organisering og finansiering. Det må også gies en oversikt over noen land som tilbyr profesjonsdoktorgradsutdanning, det internasjonale sammenlikningsperspektivet er viktig. Som en del av grunnlaget for en utredning må det utarbeides en oversikt over hva slags doktorgrader som er produsert i Norge de seinere åra samt en oversikt over hvordan forskningsresultatene brukes. Det bør også inkluderes en oversikt over hvor kandidatene blir av. Se på helhet med titler, kompetanse, PhD, førstelektor, profesjonsdoktor. Rådsmøtet ba AU oppnevne et utvalg som skal utrede: - forholdet mellom PhD, næringsphd, førstelektor samt innholdet i profesjonsdoktorgradsløpet. - forholdet mellom UHsektoren og praksisfeltet for å legge til rette for økt samhandling. - spørsmål omkring forskerskoler, samt organisering og finansiering av forskningen Temaene skal også belyses ut fra erfaringer fra andre land. Nærmere mandat for et slikt arbeid fastsettes på bakgrunn av rådsmøtets behandling av saken. 6

7 NRHS-sak 7/08 Bruk av samarbeidsmidlene kort oversikt og diskusjon Fra og med 2006 innførte Kunnskapsdepartementet en endring i finansieringen av praksis. I stedet for å utbetale honorar til veileder eller til veileders virksomhet, skulle pengene benyttes til tiltak som skulle fremme samarbeid mellom høyskolene og praksisstedene. På bakgrunn av en kort oppsummering av institusjonenes bruk av midlene ble det lagt til rette for en utveksling av erfaringer med omleggingen. Momenter fra rådets drøftinger: Midlene bør brukes i et studentlæringsperspektiv, ikke forskningsperspektiv. Brukes de likevel til forskning bør det legges til rette for studentdeltakelse. Samarbeidet med kommunene er en utfordring. Noen steder har en etablert samarbeidsorgan med kommuner. Ikke alle har lyst ut samarbeidsmidler. Dette skyldes bl.a. at flere kommuner ikke er modne for dette ennå. Det er ofte vanskelig å få praksisfeltet til å beskrive problemstilling man ønsker å jobbe med. Skolen må ta ansvaret for å utvikle samarbeidet. Midlene må kunne benyttes på ulike måter, avhengig av behov. KS har etablert effektiviseringsnettverk. 25% av alle norske kommuner med barnevernstjenester har så lite som en ansatt som jobber med barnevern. Nettverkene kunne kanskje ha vært en adresse for skolene som operer i små kommuner. Fra et studentperspektiv er det viktig å sikre like gode programmer i praksis innenfor privat sektor som i studenttette poster i offentlig helsetjeneste. Det kan være umulig å ha samarbeidsorgan med alle kommuner, da kan en del av midlene bli borte bare i organiseringen. Det er grunn til å stille spørsmål ved om pengene delvis brukes til å finansiere ansattes FoU-prosjekter. For mange er det snakk om relativt små beløp. Da kan en vei å gå være å lage universelle tiltak, f.eks. veilederopplæring. Nord-Trøndelag har etablert tre samarbeidsorganer med grupper av kommuner. Det er viktig å evaluere hensiktsmessigheten med en slik struktur. Formålet med samarbeidsmidlene er jo nettopp å fremme samarbeid. Erfaringen er vel kanskje noe varierende, og det kan være en viss fare for at midlene supplerer noe FoU-virksomhet. I Bergen benyttes en modell hvor de tre høgskolene samarbeider med spesialisthelsetjenesten. og kommunene. Ordningen ser ut til å ha fungert bra, men den skal evalueres. Midlene skal brukes til å bedre praksis, herunder å øke veiledningskompetansen. Det er betalt ut mer til Helse Bergen enn til kommunene. Studentinnvolvering er et viktig kriterium. Det knytter seg særskilte utfordringer til de små kommunene og private fysikalske institutter. Sistnevnte har fått betalt. KDs observatør uttrykker positiv overraskelse over at man har kommet så langt. Beløpet bør fortsatt ligge nær grunnlaget for de gamle veiledningsmidlene: På landsbasis er fordelingen ca 50/50, men det er stor variasjon mellom høyskolene. Praksis i privat sektor er fortsatt uklar. 7

8 KD vil samarbeide med UHR om praksisprosjektet for å se om en kan komme frem til et bedre grunnlag for samarbeidsmidlene. Praksisfeltets representant mente at det er innført ordninger som er lite gjennomtenkt og godt organisert. For mange i praksis uten FoU-tradisjon er det en dørstokkmil å sende søknad om midler til FoU. KDs observatør gjorde oppmerksom på at hovedformålet er samarbeidstiltak mellom høgskolene og praksisfeltet, og utvikling og dokumentasjon av praksismodeller. Det ble forslått å foreta en kartlegging av bruken av midlene, f.eks. ved et standardskjema for rapportering. Praksisfeltet bør tilbys kurs i skriving av prosjektsøknader. Det er laget svært gode, men for kostbare modeller. Dermed blir det lett engangsforeteelser. Drøftingen ble tatt til orientering. UHR undersøker muligheten for å etablere en søkbar database hvor institusjonene selv kan legge inn beskrivelser av hvordan midlene brukes, og som kan gjøres tilgjengelige for alle som er interessert. NRHS-sak 8/08 Praksisstudier i spesialisthelsetjenesten Saken omhandler problemer knyttet til praksis for studenter i spesialisthelsetjenesten. Det dreier seg delvis om at det stilles for få plasser til disposisjon samt at ikke alle grupper som må ha praksis i spesialisthelsetjenesten er nevnt i oppdragsdokumentene. Det ble lagt til rette for en drøfting av saken slik at rådet kan avgjøre hvordan den skal følges opp videre. NRHS vedtok å arbeide for å sikre at alle studentgrupper som må ha praksis i spesialisthelsetjenesten omfattes av oppdragsdokumentene fra Helse- og omsorgsdepartementet til helseforetakene. NRHS-sak 9/08 Erfaringsutveksling vedr. samarbeidsorganene mellom universitetene, høgskolene og de regionale helseforetakene I henhold til arbeidsplanen skal NRHS påvirke til en endring i organiseringen av helseforetakenes samarbeidsorganer slik at vi får felles samarbeidsorgan for universiteter og høgskoler. I tidligere diskusjoner har det fremkommet ulike oppfatninger i dette spørsmålet. Det er flere endringsprosesser som vil innvirke på dette. Forskningsandelen ved høgskolene øker, dermed får de to samarbeidsorganene mer felles tema å drøfte. Universitetet i Stavanger har fått plass i samarbeidsorganet mellom universiteter og helseforetak, noe Agder ikke har. Flere høgskoler har universitetsplaner. 8

9 Korte resymeer av innleggene til innlederne: Innlegg fra Aud Findal Dahl, dekan, Universitetet i Agder: Når det gjelder samarbeidsorganet (SO) RHF-høgskole i Helse Sør-Øst skal dette arbeide med både utdanning og forskning. Praksisorganisering har vært viktig for SO. Det har vært lite fokus på FoU inntil nå. Det er nylig avholdt en forskningskonferanse hvor det bl.a. ble lagt fram en FoU-strategien som var ute på høring. SO har problematisert helsefaglig forskning. Det skal settes av mer midler til helsefaglig forskning. Det ble nylig avholdt en forskningskonferanse, hvor det bl.a. ble lagt fram forslag til FOUstrategi for Helse Sør-Øst (som på gitt tidspunkt var ute til høring fra det FOU-utvalg som ligger inn under samarbeidsorganet mellom RHF-Universitet (les: Universitetet i Oslo). SO (RHF - høgskole) er opptatt av definisjonsmakten relatert til begrepet "helsefaglig forskning" Det arbeides med forslag til et utdanningsutvalg med representasjon fra begge utvalg Det er viktig å vurdere om de to samarbeidsorganene bør slås sammen. Innlegg fra Eva Marie Halvorsen, dekan, Høgskolen i Sogn og Fjordane: SO RHF-høgskole i Helse Vest far fokusert mye på praksismodeller og samarbeidsmidlene (delegert modell). Det er utarbeidet en oversikt over alle videreutdanningene. Koordineringen av videreutdanningene er problematisk grunnet sterk konkurranse. Det pågår diskusjoner om mastergradssamarbeid. FoU: Det er utarbeidet en oversikt over alle forskningsområdene. Videre arrangeres den 3. konferansen om helsefaglig forskning. Har positive dialoger. Operasjonalisering av forpliktende samarbeid er problematisk. For HISF er det positivt å ha dette organet. Det er en utfordring at FoU-tildelingene foretas av SO RHF-Helse Vest og universitetene. Det er mulig at noen av pengene burde vært overført til høgskole-rhf-organet. Erfaringen så langt er at lite penger går til helsefaglig forskning. Et evt. fellesorgan kan gjøre noe med representativiteten. Innlegg fra Wenche Pedersen Dehli, klinikksjef, Helse Midt-Norge: Wenche var med å etablere samarbeidsorganet i Nord-Trøndelag. Fokus var å få til en bedre oversikt og flyt i organisering og tildeling av praksisplasser. Det er viktig at organet er tungt lederforankret. Saker: Praksisstudier, FoU, avtaler som regulerer samarbeidet. Bruker lite tid på å diskutere praksis. Forskningsmidlene ligger i det andre organet. Forskningsstrategien er delvis ute av samarbeidsorganene. Det er stadig flere ikke-medisinske personer som får midler. Vi har og en jobb med å bygge opp kompetanse som vinner fram i konkurransen om midlene. Det er etablert en overordnet avtale som sikrer lokale organer, hvor samarbeidsmidlene fordeles. RHF ønsker et mer strategisk fokus for å legge til rette for tjenestene. Her er høgskolene lite på banen. Det er ønskelig å ha to organer men bygd på en profil hvor det ene fokuserer på utdanning og det andre på forskning. Innlegg fra Arnfinn Andersen, dekan, Høgskolen i Tromsø: Universitetet og spesialisthelsetjenesten har hatt et samarbeidsorgan siden I 2002 skjedde en todeling. RHF-universitetene fokuserte på universitetstilskuddet knyttet til 9

10 forskning. RHF-høgskole skulle fokusere på utdanning og forskning. Det ble foreslått et 3. organ som skulle bestå av de to samarbeidsorganene. I dag er bildet slik at samarbeidsorganet mellom RHF og universitetene (USAM) har 4-5 møter i året. SO RHF-høgskole møtes 2 ganger i året. USAM har observatør i høgskolesamarbeidet. Dekan på medisinsk fakultet delegerer denne oppgaven nedover. Høgskoleorganet har observatør i USAM. Høgskolen i Bodø fikk skulle oppnevne observatøren og lot denne funksjonen gå til dekanen for handelshøgskolen. Universitetet i Tromsø ønsker todeling, det samme gjør Forskningsrådet. Helse Nord nedprioriterer ned høgskolesamarbeidet. Høgskolesamarbeidet ledes av organisasjonsdirektør, USAM av fagdirektør. Høgskolene diskuterer ikke forskningsmidler. Det bør være kun være et organ som behandler samarbeidet mellom RHF og UH-sektor. Momenter fra rådets drøftinger: Det bør kun være ETT samarbeidsorgan i hvert RHF med utvalg som diskuterer de ulike saksgruppene. Universitetene legger mye penger inn i samarbeidsorganene. Det deltar ikke studenter i høgskolesamarbeidet i Nord. USAM Nord: en student. I Helse Sør- Øst deltar studenter lokalt. Høgskolene kan bidra med penger i en pott som kan benyttes til å styrke helsefaglig samarbeid. Det er nødvendig å finne en måte å ha kombinasjonsstillinger på. Medisinsk fakultet har stor påvirkning. Fokus er i stor grad rette inn mot medisin og sykdom. Det bør være mer fokus på helse. Det er en kamp om forskningsmidler. Drøftingene ble tatt til orientering. Saken utredes videres til neste rådsmøte. NRHS-sak 10/08 Forespørsel om nasjonale retningslinjer for helsefaglige utdanninger i forhold til øving i studentlaboratorier på invasive prosedyrer Saken er fremmet av Høgskolen i Ålesund og omhandler ansvarsforhold vedr. studenters trening på en del medisinske prosedyrer. : NRHS vedtok å fremme saken overfor kunnskapsdepartementet. 10

11 NRHS-sak 11/08 Fremtiden for helse- og sosialfagutdanningene i Norge i lys av evaluering avkvalitetsreformen, Stjernøutvalget samt problematikken omkring mastergrader. Siden i fjor høst har Kunnskapsdepartementet publisert St.meld. nr. 7 ( ) Statusrapport for Kvalitetsreformen i høgre utdanning ( ) og Stjernøutvalget offentliggjort sitt arbeid NOU 2008:3 Sett under ett - Ny struktur i høyere utdanning. Begge meldingene kan ha konsekvenser for helse- og sosialfagutdanningene. NRHS har foretatt en uformell kartlegging vedr. mastergradsutdanninger som bygger på helse- og sosialfagutdanningene. Kartleggingen viser bl.a. at graden av samarbeid og koordinering når det gjelder mastergradstilbudene kunne vært langt høyere. Drøftingen ble tatt til orientering. NRHS-sak 12/08 Innspill til UHRs høringsuttalelse vedr. Stjernøutvalgets arbeid UHR skal avgi høringsuttalelse vedr. NOU 2008:3 Sett under ett. De fire nasjonale rådene behandler utvalgets innstilling hver for seg. Våre høringsuttalelser vil bli behandlet som vedlegg til UHRs høringsuttalelse i forbindelse med oversendelse til Kunnskapsdepartementet. Momenter fra rådets drøftinger: - ordet håper bør byttes ut i alle kapitler - Momenter fra drøftingene vedr. internasjonalisering og profesjonsdoktorgrad bør gjenspeiles i høringen. - Den sosiale dimensjonen ved studentmobilitet ønskes inkludert i uttalelsen. Bakgrunn: Legge inn in bakgrunn: Behov for sterk nasjonal styring i utviklingen av utdanningene i 3. avsnitt Kap. 6: Ikke tradisjon for tvangsekteskap. Åpen for mer styring dersom samarbeidsprosessene ikke lykkes. Det er derfor viktig å bygge sterke fagmiljøer som også etter behov kan tilrettelegge utdanning andre steder enn på campus. Helse- og sosialfagene dekker lokale personellbehov og bidrar til å sikre velferdsgoder som helse og sosial trygghet. Avsnittet korrigeres slik at ser ut som om utdanning skal tilbys alle andre steder enn på campus. Selv om Stjernø-utvalgets forslag til en viss grad ivaretar utdanning i distriktene, så vil resultatet av forslagene sannsynligvis bli større grad av sentralisering av utdanninger. Avsnittet foreslås strøket. 11

12 Kap. 9 Vi er kjent med at fokus på avhandlingene i varierende grad har vært relevante for våre fagmiljø, særlig når det gjelder å ivareta profesjonsfokuset. Etablering av forskerskoler vil bidra til at relevansen mellom avhandlinger og fag og profesjon styrkes. Avsnittet endres evt. strykes. Kap. 14: Bachelor, master og phd henger sammen, også institusjonelt. Helhetlige utdanningsløp. De høyere utdanningsnivåene bør være involvert i de lavere nivåene. Studentene bør oppfattes som en ressurs i debatten om akademisering, og de kan bidra i forskning på ulike nivåer. Det er imidlertid viktig at ansvarsforholdet mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt avklares. Avsnittet utdypes. Det må slås fast at prinsippet er at hovedansvaret for praksisstudiene ligger i universitets- og høgskolesektoren. Det er imidlertid praksisfeltets ansvar å stille feltet til disposisjon. Et av problemene er at det ikke er øremerkede midler til praksisstudier. Men det handler også om ansvarsforhold og sektorens finansielle situasjon. Plikten til å ta i mot studenter er nedfelt bl.a. i lov om spesialisthelsetjenesten, lov om kommunehelsetjenesten og apotekloven. Studentene innen helse- og sosialfag har praksisstudier på en rekke andre arenaer hvor lovgitt plikt til å ta mot studenter ikke er hjemlet. Veilederne bidrar til en stor andel av utdanningen innen helse- og sosialfagene. På samme måte som det foreligger bestemte kompetansekrav til ansatte i UH-institusjonene bør slike krav fastsettes også for praksisveilederne. Det er viktig å støtte forventningene om deltakelse fra studentene. Kap. 15: Begrepet Etablere bør utgå ettersom sentre for fremragende undervisning er ment som et belønningssystem En skal være oppmerksom på konkurranseaspektet, og å sørge for å balansere mellom sentra for fremragende forskning og fremragende forskning. KD oppfordres til å arbeide videre med sikte på å utrede virkemidlene for hvordan slike sentra kan utformes for bidra til å heve undervisningskvaliteten. Kap. 16: Utkastet til høringsuttalelse justeres i tråde med vedtak om profesjonsdoktorgrad (jf. sak 6/08). Sett inn momenter om viktigheten av kliniske mastergrader NRHS vedtok utkastet til høringsuttalelse med de kommentarer som fremkom i møtet. 12

13 NRHS-sak 13/08 Innspill til internasjonaliseringsmelding Regjeringen har varslet en stortingsmelding om internasjonalisering av høyere utdanning. UHR er invitert til å komme med innspill. Fra drøftingene: Norsk lovverk representerer flere hindringer. Det ble bl.a. pekt på følgende momenter: - vanskelig å legge til rette for joint degrees - ulike krav til offentliggjøring av avhandling i forskjellige land - utfordringer i fht. likning og skatt i forbindelse med både inn- og utreisende stipendiater og forskere - utfordringer vedr. arbeids- og oppholdstillatelser samt en rekke andre praktiske forhold. Bistand: Pr i dag foreligger bistandspregede programmer for forskning (NUFU) og mastergradsutdanning (NOMA). Det må arbeides for å få etablert bistandsprogrammer som omfatter nord-sør relasjonen med tanke på utdanning på bachelornivået. Når det gjelder studentmobilitet må det generelt sett være finansieringsordninger som gjør at institusjonene ikke taper penger på å sende studenter ut. Varigheten av studentopphold som utløser incentivmidler kan gjerne ha kortere varighet enn tre måneder. Fokuset på å legge til rette for innreisende studenter må økes. For å få til dette er det behov for bedre incentiver enn det er i dag. Hensikt og mål må være tydelig tilstede når en vurderer lengden på utreiseperioder. Mobilitet har en rekke sosiale dimensjoner det må tas høyde for. For å ivareta utvekslingsstudenters sosiale forhold er det ønskelig at institusjonene kan tilby gode velferdsordninger. Som et ledd i kvalitetssikringen av studenters utenlandsopphold må det utarbeides avtale mellom student og institusjon før utreise. Avtalen bør inneholde krav til oppfølging fra institusjonen, samt hvilke krav som skal stilles til studenten når han/hun kommer tilbake. Avtalen skal bidra til å synliggjøre læringsutbyttet. Det nasjonale kvalitetssikringsorganet bør ha ansvaret for å undersøke hvordan institusjonene ivaretar studenters velferd. Når de gjelder å øke andelen innreisende studenter vil et viktig virkemiddel være å øke antallet engelskspråklige emner. Forslag til vedtak Forslag om å utsette spørsmålet om å endre syne på insentivmidler for utenlandsopphold av mindre enn 3 måneders varighet ble nedstemt. NRHS vedtok at en vil åpne for at det kan gis økonomiske insentiver for utvekslingsopphold av kortere varighet enn 3 måneder. Momenter som fremkom i møtet formidles til UHRs sekretariat. 13

14 NRHS-sak 14/08 Orienteringssaker BLD v/eli Grut. Refererte til undersøkelse om barns forhold som viste svært nedslående resultater. BLD har nå fått et grunnlag til å handle, men må ha et samlet kunnskapsbasert barnevern som vet hva de skal gjøre og når de gjør det. Tidlig inngripen og ettervern viktig. BLD har flere samarbeidsprosjekter, og ser klart nytten av kontakten med NRHS. Prosjekt Nattergalen: Studenter på sosionom og barnevern som blir rekruttert for å være mentorer for elever på skoler som trenger ekstrahjelp for å komme inn i samfunnet. 8 skoler. Et ekspertutvalg skal gjennomgå utdanningene for å komme med innspill til KD. Utvalget ledes av Edvard Befring. Det er etablert både prosjektgruppe og referansegruppe. Barnehagene melder få bekymringer til barnevernet til tross for at de ser barna hele tiden. BUF-etat er en 4-år gammel konstruksjon. Det er dannet flere fagteam som forsøker å arbeide tett sammen med kommunene. Det er bred dekning i avisene vedr. private aktører. Politikken er å bruke private aktører minst mulig. Ideelle organisasjoner spiller en viktig rolle i dagens helse- og sosialpolitikk. De bør spille en rolle videre. Enslige mindreårige: Overtok ansvaret i oktober. Hadde 24 plasser, nå er det 80 under 15 år. Skal kanskje overta ansvaret for de over 15, og vil bli en stor portefølje. Dette vil innvirke på utdanningsinnholdet i barnevernpedagogutdanningene. Viktig med samarbeid mellom barnevern og psykisk helsevern. Rapport til sommeren som skal ta opp alle hindringer og se på hvordan en kan komme forbi disse. KD v/ivar Walle: Rammeplan for sykepleierutdanning er fastsatt. Med unntak av kravet til barsel og pediatri ble rammeplanen litt mer fleksibel enn forslaget fra UHR. Det er innvilget søknader om dispensasjon fra den gamle rammeplanen. Dette fordi studieløpet for de aktuelle kullene ligger innenfor den nye rammeplanen. Dette gjelder et kull fra KD utga nylig Tilstandsrapport for UH-sektoren jf Dette dokumentet vil bli en årlig foreteelse. I rådsmøtet i fjor kom AID med et initiativ vedr. NAV-reformen og betydningen for høyere utdanning. KD og UH-sektoren vil bli involvert i en referansegruppe. Dette er foreløpig tanker fra AID. En solidarisk politikk for rekruttering av helsepersonell jf Rekruttering av personell i framtiden er en utfordring. 14

15 Helsedirektoratet v/elisabeth Olafsen: Nytt navn fra : Helsedirektoratet. All virksomhet knyttet til NAV-reformen er overført til Arbeids- og velferdsdirektoratet. Sak om autorisasjon av sosialpersonell vil sannsynligvis ikke bli fulgt opp videre av Helsedirektoratet, men dette er ikke endelig avklart. Vedr. ergoterapeuter: NRHS og SHdir drøftet i sitt møte problemstillinger vedr utdanningskapasitet og bruk av ergoterapeutenes kompetanse. SHdir har fulgt opp dette videre slik: - Møte med Norsk Ergoterapeutforbund Hdir har bestilt en kunnskapsoppsummering hos Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten: Effekt (dvs. brukertilfredshet, sosial deltakelse, funksjonsevne mv) for brukere av kommunale hjemmetjenester ved bruk av personell med særskilt kompetanse i funksjonstrening og aktivisering sammenlignet med standard pleie- og omsorgstjenester. Gjennomføres i løpet av Vedr. Helsepersonell med utdanning fra land utenfor EØS-området Helsedirektoratet vil ta fatt på en gjennomgang av regelverk, organisering og finansiering av kvalifiseringstiltak og tilleggskrav til helsepersonell med utdanning fra utenfor EØS-området. Vi ser positivt på at NRHS har tatt tak i dette på eget initiativ. Hdir ønsker å bidra aktivt inn i prosessen NRHS har initiert. StL v/ingrid Rasten Landsmøte: Vi har i helgen hatt landsmøte. Her tok vi opp mange interessante saker. Noen av sakene var: Sammenslåing av Stl/NSU. Vi har begge organisasjoner vedtatt å inngå forhandlinger som forhåpentligvis går ut i en sammenslåing av de to studentorganisasjonene. Stjernø. Dette var en het debatt på landsmøtet. Vi fikk vedtatt mye politikk om hva vi mener Stjernø rapporten gjør bra og ikke. Bolognaprosessen. Dette er et viktig tema for Stl og høyere utdanning generelt både i innland og utland. Stl mener at norske høyere utdanningsinstitusjoner skal aktivt legge til rette for mobilitet blant studenter og ansatte. Vurderingsmetoder. Her har vi vedtatt politikk på blant annet normalfordeling, bestått/ikke bestått, antall sensorer etc. Vi vedtok nytt arbeidsprogram på Lm, en sak der som er av interesse for Nrhs er at vi vedtok å ha med et punkt ang. psykisk helse. Her skal vi ta initiativ til en landsomfattende kampanje som senker terskelen for å ta i bruk samskipnadenes rådgivningstjenester for å ivareta studenters psykisk helse. Prhs: Prhs har fått gjort en del siden vi var på rådsmøte sist. Dessverre har vi ikke fått gjort alt vi ønsket i perioden grunnet frafall i gruppen og andre årsaker. Men allikevel har vi fått til noe. Undersøkelse ang. skikkethetsnemdene på institusjonene. Har til nå fått 13 svar. Dette er noe vi anser som bra. Men fristen for å svare går ut i dag, og da vil vi sende ut en purring. Etter denne purring vil vi kartlegge resultatene og dagens situasjon når det gjelder 15

16 skikkethetsnemnd og saker og sende denne ut til de deltakende institusjoner og bruke den videre for aktiv jobbing. Vi har jobbet med praksis. Vi har gått gjennom alle rammeplaner til helse og sosialfagutdanninger. På bakgrunn av dette har vi skrevet et notat der vi beskriver hva vi mener bør være minstekrav for i en praksisperiode. Disse kravene ønsker vi skal være gjeldene for alle utdanninger slik at man har et felles utgangspunkt/kvalitetssikring av praksis. Vi anser praksis og tilrettelegging av praksis til å være alt for dårlig slik det foreligger i dag. Vi har skrevet en resolusjon ang. rammeplanens betydning i forhold til kvalitetssikring av praksis. Dette var i anledning Stjernø. Vi har gitt høringer til Stl styret på - Stjernø - Skjerping av krav til politiattest NRHS. Vi har brukt mye av vår tid på Nrhs og au til Nrhs. Dette er et felt vi har prioritert som veldig viktig. Vi har prøvd å være en premissleverandør av studentpolitikk i begge fora, og ikke minst alltid komme godt forberedt til møter. Vi anser vår plass i Nrhs som særdeles viktig, og vi ønsker å dra nytte av de plasser vi har. Ellers har jeg lyst til å si: Det finnes så utrolig mange dyktige studentpolitiker rundt i landet og på deres medlemsskoler. Dere skulle alle vært med på Lm i helgen og sett hvor utrolig flinke å dyktige studenter dere har. Dette er ikke bare de studenter som driver aktivt med studentpolitikk, men og den gjengse student som tar på seg jobben og representere deres skole på et så viktig møte som et landsmøte er. En etter en kom de og holdt de mest utroligste innlegg på talerstolen. Så jeg synes dere alle skal være stolte over deres studentpolitikere, og jeg synes når dere nå kommer hjem skal dere huke tak i de som gjør denne jobben, og gi dem ros. Det er ikke så altfor ofte studentpolitikere får høre ros for den innsatsen de gjøre, men de gjør det allikevel, og dette ofte helt frivillig, uten en krone som gevinst. Men dere skal få litt ros, for hadde ikke dere som dekaner, instituttledere, institusjoner lagt til rette for studentpolitikk og aktivt, hadde heller vi ikke hatt mulighet til å drive med dette. Og vi ønsker gjerne at dere åpner enda mer opp, og virkelig lar studentene lage det liv vi vet de kan. Forskningsrådet hadde meldt forfall. Andre orienteringssaker v/tor Rynning Torp Reakkreditering av sykepleierutdanningene status NOKUT sendte 11. april ut brev hvor de bl.a. skriver at De sakkyndige komiteene som har vurdert fagmiljøer tilknyttet bachelorstudier i sykepleie ved 27 høgskoler i Norge har i sine sakkyndige rapporter vurdert at samtlige bachelorstudier tilfredsstiller kravene til akkreditering. NOKUTs styre sluttbehandler saken 16. juni. Årets karakterundersøkelse Det er noe endret opplegg for karakterundersøkelsen. Kun et utvalg av bachelorstudiene blir vurdert. Det vil bli foretatt ny vurdering av et mindre antall avlagte eksamensoppgaver. Resultatene vil bli vurdert av et panel. 16

17 UH-sektorens bidrag til autorisasjon av utenlandsk utdannet personell Det er en rekke utfordringer knyttet til UH-sektorens arbeid med rådgivning overfor Statens autorisasjonskontor for helepersonell. 18. april møtes representanter for de fagmiljøene som er involvert i denne type arbeid for å drøfte bl.a. jevngodhetsbegrepet, kurs i nasjonale fag m.v. Strategiplan for FoU Det arbeides for å få til en så god prosess som mulig vedr. NRHS sin strategiplan for FoU. Institusjonene vil bli kontaktet and. sammensetningen av en arbeidsgruppe. 10-årsjubileet for de nasjonale rådene De fire nasjonale rådene feirer 10-årsjubileum i år. Dette markeres ved et jubileumsseminar og middag den 10. november. NRHS-sak 15/08 Neste rådsmøte Neste rådsmøte avholdes på Holmenkollen park hotell Rica november Den 10. november avholdes jubileumsseminar for de fire nasjonale rådene som feirer 10 år. 11. november er ordinær rådsmøtedag. Helsedirektoratet avholder sitt møte med oss den 12. november. Et mulig tema for NRHS sitt rådsmøte kan være NRHS i en internasjonal sammenheng. NRHS-sak 16/08 Ingen saker. Eventuelt 17