UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM"

Lise Nordli
6 år siden
Visninger:

1 UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM Skriftserie 2000: 2 En bred kartlegging av sykehusenes økonomiske situasjon Vedlegg 6 Utviklingen i sykehusenes undervisningsoppgaver Tor Iversen Senter for helseadministrasjon, Universitetet i Oslo

2 Utviklingen i sykehusenes undervisningsoppgaver Tor Iversen Senter for helseadministrasjon Universitetet i Oslo Rikshospitalet, 0027 Oslo Dato:

3 1. Innledning Det hevdes at det har skjedd en betydelig økning i sentral- og regionsykehusenes undervisningsbelastning de seinere år, og at denne økningen ikke har blitt fulgt opp med økte inntekter til sykehusene. Vi belyser denne problemstillingen ved hjelp av data for utviklingen i antall lege- og sykepleiestudenter i perioden fordelt på studiested. Dette er tallmessig de to største gruppene som får sin praktiske utdanning i sykehusene. Ressursbehovene vil selvfølgelig ikke bare avhenge av antall studenter, men også av veiledningsomfang og pasientrettet arbeid som studentene utfører i forbindelse med sin praksis. Utviklingen av disse faktorene har vi ingen mulighet til å tallfeste. 2. Beskrivelse av utviklingen i antall lege- og sykepleiestudenter Vi starter med en oversikt over utviklingen i antall lege- og sykepleiestudenter fra 1985 til Tabell 1. Beholdning av legestudenter og sykepleiestudenter fram til 1998 År (pr. 1/10) Stud. med. Sykepleiestudenter Kilde: SSB Antallet legestudenter har økt med 46 prosent siden Fra har økningen vært 15 prosent. Antallet sykepleiestudenter har økt med 50 prosent siden Fra har økningen vært 5 prosent. I tabell 2 presenteres antallet sykepleiestudenter fordelt på de enkelte høgskoler. Vi starter med året de regionale høgskolene ble etablert. Tall fra før 1994 er utelatt siden høgskolestrukturen da var noe annerledes. Tallene for perioden er innhentet fra Statistisk Sentralbyrå. Siden tallene for 1999 ikke er klare fra SSB, har vi selv innhentet tall fra 1999 direkte fra universiteter og høgskoler. 2

4 Det må understrekes at disse tallene ikke har noen offisiell status, men er hentet inn fordi vi antar det vil være av interesse å ha disse foreløpige tallene tilgjengelige allerede nå. Tabell 2 Antall sykepleiestudenter i grunnutdanning fordelt på høgskoler %-vis økning %-vis økning I alt % 12 % Diakonhjemmets høgskolesenter, Oslo % 55 % Høgskole for diakoni og sykepleie, Oslo % 15 % Menighetssøsterhjemmets høgskole, Oslo % 45 % Betanien sykepleierhøgskole, Bergen % 23 % Diakonissehjemmets høgskole, Bergen % 22 % Høgskolen i Finnmark % 4 % Høgskolen i Tromsø % 43 % Høgskolen i Harstad % 35 % Høgskolen i Narvik % Høgskolen i Bodø % 13 % Høgskolen i Nord-Trøndelag % -3 % Høgskolen i Sør-Trøndelag % 15 % Høgskolen i Molde % 29 % Høgskolen i Ålesund % 21 % Høgskolen i Sogn og Fjordane % 34 % Høgskolen i Bergen % 18 % Høgskolen i Stord/Haugesund % 2 % Høgskolen i Stavanger % 14 % Høgskolen i Agder % 7 % Høgskolen i Telemark % 30 % Høgskolen i Vestfold % 27 % Høgskolen i Buskerud % 14 % Høgskolen i Gjøvik % -7 % Høgskolen i Hedmark % 30 % Høgskolen i Østfold % 2 % Høgskolen i Akershus % 2 % Høgskolen i Oslo % -11 % (Kilde: : SSB; 1999: Tall innhentet fra høgskolene til dette notatet) I tabell 2 er deltidsstudenter gjort om til heltidsekvivalenter. Fra tabellen ser vi at antallet sykepleiestudenter økte med 1250 eller 14 prosent fra 1994 til Med de foreløpige tallene fra 1999 har økningen fra 1997 til 1999 vært 1255 studenter, som tilsvarer 12 prosents økning. Vi ser at økningen er ujevnt fordelt på de forskjellige høgskolene. Regionsykehusene og sentralsykehusene tilbyr naturlig nok de fleste av praksisplassene, samtidig som det er en tendens til at lokalsykehusene blir benyttet i større grad enn før. Mange av høgskolene opplyser om problemer med å skaffe til veie nok praksisplasser. Dette gjelder særlig innenfor medisinske og kirurgiske sengeposter. At antallet senger på sykehusene har blitt redusert over tid, har antakelig bidratt til å forsterke disse problemene. Enkelte opplyser om at sykehusene er mest interessert i å ta imot studenter mot slutten av studiet for deretter å rekruttere dem som ferdig utdannede sykepleiere. 3

5 Tabell 3 Antall legestudenter fordelt på universiteter %-vis økning %-vis økning I alt % 8 % Universitetet i Oslo % -3 % Universitetet i Bergen % 8 % Universitetet i Tromsø % 9 % Universitetet i Trondheim/NTNU % 45 % (Kilde: : SSB; 1999: Tall innhentet fra universitetene til dette notatet) Antallet legestudenter økte med 623 (28 prosent) fra 1994 til Fra har økningen vært 226 studenter (8 prosent). Vi ser at økningen fordeler seg nokså ujevnt på de ulike universitetene. I praksisundervisningen benyttes vesentlig regionsykehusene, men nå også sentral- og lokalsykehus i større grad enn før. Endring i rammeplan for sykepleierutdanningen I den gjeldende rammeplan for grunnutdanningen i sykepleie skal praksis under studiet utgjøre 30 vekttall, som svarer til studieinnsatstid på 60 uker. Av disse skal minst 40 uker benyttes til praksisstudier i samarbeid med pasienter og pårørende, mens 20 uker kan benyttes til ferdighetstrening, forberedelse til og refleksjon over praksisstudiene. Fra fagavdelingen i Norgesnettrådet opplyses det at noen høgskoler nok ligger over minimumskravet på 40 uker uten at man har tilgjengelig detaljert informasjon om antall. Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet har nylig (7. Januar 2000) vedtatt ny rammeplan og forskrift for sykepleierutdanning. Denne rammeplanen blir gjeldende fra kullet som starter høsten I den nye rammeplanen er minimumskravet til praksisstudier i samarbeid med pasienter og pårørende økt med 25 prosent, fra 40 uker til 50 uker. Finansiering av praksisplasser Praksisdelen av medisinerutdanningen består av to typer praksis: a) klinisk praksis (bed-side-teaching) på sykehusavdelinger finansieres delvis fra tilskuddet til undervisning i regionsykehustilskuddet. Dette tilskuddet forvaltes av fylkeskommunene som er sykehuseiere. Undervisningen finansieres også delvis av universitetene ved professor I og professor II 4

6 stillinger og kliniske stipendiater samt driftsmidler fra universitetene til avdelingene. b) utplassering/praksis i allmennmedisin, psykiatri og praksissykehus finansieres vesentlig av universitetene. Det er ikke noen tilsvarende finansieringsordning for sykepleierutdanningen. Det er imidlertid lagt inn 18 millioner kroner i høgskolenes rammer som i stor grad brukes til frikjøp av praksisveiledere (vikarutgifter). Noe av midlene brukes også til fagutviklingstiltak som innkjøp av litteratur og i noen grad til opplæring av veiledere i praksisperiodene. Dette beløpet varierer ikke automatisk med behovet for praksisplasser. Dersom man ønsker å gjøre en slik kopling kan enten et beløp overføres til sykehusene avhengig av antall praksisplasser de stiller til disposisjon eller et studentavhengig beløp kan legges inn i høgskolenes budsjett som deretter kjøper praksisplasser av sykehusene. 5

Like dokumenter

10.1 Antall årsverk totalt i undervisnings- og forskerstillinger

Tabell 10: Andel midlertidig tilsatte i undervisnings- og forskerstilling, fordelt på institusjon 2002 2016 10.1 Antall årsverk totalt i undervisnings- og forskerstillinger 2002 2003 2004 2005 2006 2007