UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM
|
|
- Monika Davidsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM Skriftserie 2000: 2 En bred kartlegging av sykehusenes økonomiske situasjon Vedlegg 7 Forholdet mellom budsjett og regnskap -perioden 1997 til 2000 Jon Magnussen SINTEF Unimed NIS Helsetjenesteforskning Dette notatet inneholder prosjektinformasjon og foreløpige resultater som underlag for endelig prosjektrapport. SINTEF hefter ikke for innholdet, og tar forbehold mot gjengivelse.
2 2 Forholdet mellom budsjett og regnskap perioden 1997 til 2000 Jon Magnussen SINTEF Unimed NIS Helsetjenesteforskning Dato:
3 3 1 Innledning Som en del av prosjektet Sykehusenes økonomiske situasjon ba vi om opplysninger fra sykehusene om budsjetterte og faktiske inntekter, utgifter og aktivitet for årene 1997 til Skjemaet ble sendt til samtlige sykehus. På grunn av knapp svarfrist og sammenfall med sykehusenes regnskapsavslutning og rapportering av aktivitet til NPR var det en rekke sykehus som ikke leverte. I tillegg har noen sykehus levert, men for sent til å komme med i grunnlaget for dette notatet. En oversikt over sykehus som har inngår er gitt i vedlegg til notatet. Formålet med å innhente disse opplysningene var for det første å se i hvilken grad det var avvik mellom budsjetterte og faktiske størrelser på inntekts, utgifts- og aktivitetssiden og, for det andre, å se om det var spesielle inntekts eller utgiftskomponenter som var galt budsjettert. Ikke alle de spørsmål vi ønsket å få svar på var mulig å hente ut fra de skjemaene som kom inn. Dels skyldes dette ulik praksis mellom fylkeskommunene i hvordan man håndterer ISF og de fylkeskommunale rammetilskuddene, dels var det hull i de opplysningene som kom tilbake mht hvilke variable som er fylt ut. Det er også klart at begrepet budsjettunderskudd har et lite klart innhold, både i forhold til hvilket budsjett underskuddet skal regnes i forhold til, og i forhold til hvilke størrelser som skal inngå. Det var allikevel mulig å benytte de innkomne skjema til å belyse flere interessante spørsmål. Vi skal først i avsnitt 2 i dette notatet se på forholdet mellom budsjett- og utgiftsrammer. Vi er både interessert i vekst i budsjetterte og faktiske utgifter og i avvikene mellom disse. I tillegg fokuserer vi på hvordan utgiftene i et år står i forhold til budsjettet samme år, men også hvordan budsjettet et år står i forhold til utgiftene forrige år. Planlegger man med utgiftsvekst eller utgiftsnedgang? I avsnitt 3 ser vi på forholdet mellom planlagt og faktisk aktivitet. Igjen er vi både interessert i forholdet mellom faktisk og planlagt aktivitet i samme år, og i forholde mellom planlagt aktivitet for et år og faktisk aktivitet forrige år. Her er spørsmålet om det planlagte aktivitetsnivået innebærer en aktivitetsvekst eller en aktivitetsnedgang. Endelig ser vi i avsnitt 4 på forholdet mellom avvik mellom planlagt og realisert aktivitet og avviket mellom planlagte og faktiske utgifter. Er det slik at sykehus som treffer feil på aktiviteten også har budsjettoverskridelser? Vi understreker at de resultater som her presenteres bygger på et datagrunnlag som ikke er fullstendig kvalitetssikret, og hvor det kun er et utvalg sykehus som har levert data. Som vi skal se er det allikevel grunnlag for å gjøre interessante observasjoner på basis av de tall som er hentet inn.
4 4 2 Avvik mellom budsjett og regnskap Denne gjennomgangen er basert på opplysninger fra 30 sykehus for perioden 1997 til Disse sykehusene omfatter 2 regionsykehus, 6 sentralsykehus og 22 fylkessykehus/lokalsykehus. Ikke alle sykehusene har levert alle de opplysninger som det har vært bedt om. Det vil framgå av de enkelte figurer hvor mange sykehus som inngår i diskusjonen av hvert enkelt punkt. Det er variasjoner mellom fylkeskommunene både mht hvordan man håndterer lønnsvekst i budsjettsammenheng, og i forhold til hvor fast den fylkeskommunale rammebevilgningen er. Figur 1 viser utvikling i budsjett og regnskapstall 1 for de 16 sykehusene som har levert disse for hele perioden Endring i budsjett fra året før Endring i utgifter fra året før Figur 1: Prosent endring i budsjetterte og reelle utgifter fra forrige år. 18 sykehus. Både fra 1997 til 1998 og fra 1998 til 1999 økte de faktiske utgiftene mer enn budsjettet. Avstanden mellom budsjettert vekst og faktisk vekst øker også fra 1998 til Samtidig ser vi at både den budsjetterte veksten og den realiserte veksten en lavere i 1999 enn hva tilfellet var i Merk at dette er nominelle størrelser. Faktiske utgifter ligger i alle disse tre årene godt over det utgiftsnivå som er satt i første godkjente budsjett (figur 2). Det ble i skjemaet spurt etter evt korreksjoner for forventet lønnsvekst. Bare et fåtall sykehus oppga at slike korreksjoner var gjort, og avviket mellom budsjetterte og faktiske lønnskostnader var ikke merkbart lavere i disse. Vi antar at imidlertid at det her er feilkilder i datagrunnlaget. I 1997 endte utgiftene i gjennomsnitt omlag 4,5 % over første budsjett, i 1998 var avviket steget til nær 7 %, mens utgiftene i 1999 lå mer enn 10 % over det nivået som var signalisert gjennom første budsjett. 1 Utgifter er regnet som driftsutgifter korrigert for evt gjestepasientutgifter og refusjon fra folketrygden.
5 5 Figur 2: Avvik mellom budsjett og regnskap. Samlet og for lønnsutgifter. 18 sykehus Avvik mellom regnskapsførste og budsjetterte utgifter Avvik mellom lønnsregnskap og lønnsbudsjett De avvik vi her er så store at de ikke kan forklares ved lønnsjustering alene. De vil heller ikke tilsvare underskuddene slik det er vanlig å forstå disse 2, men reflekterer det ekstra finansieringsbehovet sykehusene har hatt i perioden fra første godkjente budsjett til endelig regnskap. Dette finansieringsbehovet vil ha oppstått både pga lønnseffekter og pga av volumeffekter. Det er store forskjeller mellom sykehusene i avvik mellom budsjetterte og faktiske utgifter. Av de 18 sykehusene som inngår i grunnlaget for figur 2 hadde tre et avvik på mindre enn 5 %, 10 hadde et avvik på mellom 5 og 10 %, mens 5 sykehus hadde et avvik som var større enn 10 %. Det er stor stabilitet fra år til år; det er med andre ord i stor grad de samme sykehusene som budsjetterer for lavt hvert år. Et uttrykk for realismen i budsjetteringen vil vi få ved å se på forholdet mellom årets budsjett og forrige års utgifter. Dette er vist samlet for de 18 sykehusene i figur 3. I budsjettene for 1998 var det i gjennomsnitt lagt inn en (nominell) vekst i forhold til reelle utgifter i Budsjettene for 1999 lå imidlertid i gjennomsnitt på et noe lavere nivå enn utgiftene i 1998, mens budsjettene for 2000 ligger nær 3 % under utgiftene for Med mindre vi får en betydelig produktivitetsvekst i år 2000 er det vanskelig å se hvordan sykehusene skal kunne realisere en aktivitetsvekst på 2 % i forhold til 1999 nivået innen en budsjettramme som ligger 3 % under utgiftsnivået for dette året. 2 I den grad begrepet underskudd kan gis et entydig innhold, jfr Bjørnenak et al.
6 6 Figur 3: Forholdet mellom budsjett og forrige års utgifter. Nominelle størrelser. 18 sykehus Forholdet budsjett og forrige års regnskap Forholdet lønnsbudsjett og forrige års lønnsregnskap
7 7 3 Budsjettet som plandokument De fleste sykehus opererer også med en aktivitetsplan. Skal budsjettet fungere som et plandokument bør det være samsvar mellom planlagt og faktisk aktivitet og også samsvar mellom planlagt aktivitet og planlagt utgiftsnivå. I vårt materiale har vi opplysninger om planlagt og faktisk aktivitet for en del av sykehusene i disse fire årene 3. Figur 4 viser en samlet oversikt for hvert av årene. 2,0 1,0 0,0-1,0-2,0-3,0-4,0-5,0-6,0-7,0-8, Planlag dette år/faktisk dette år Planlagt dette år/faktisk forrige år Figur 4. Forholdet mellom planlagt og faktisk aktivitet Inntil 24 sykehus. Figur 4 viser to ting; forholdet mellom planlagt og faktisk aktivitet i kalenderåret, og forholdet mellom planlagt aktivitet og faktisk aktivitet foregående år. Den første størrelsen sier noe om i hvilken grad man faktisk nådde de målene man satte seg, den andre noe om hvor realistiske disse målene var. I 1997 var planlagt aktivitet høyere enn faktisk aktivitet, men både i 1998 og i 1999 hadde sykehusene en faktisk aktivitet som lå langt over den aktiviteten som lå til grunn for budsjettene. I 1999 var den faktiske aktiviteten nesten 7 % høyere enn den planlagte. For 1998 hadde man planlagt et aktivitetsnivå som innebar en vekst i forhold til Både i 1999 og 2000 er imidlertid planlagt aktivitet lavere enn det faktiske nivået fra forrige år. Særlig interessant er dette for år 2000 hvor det jo forutsettes en aktivitetsvekst på 2 %. Det er variasjoner mellom sykehusene i forhold til hvor stort avviket er, men som tabell 1 viser er det en klar tendens i retning av at en stadig større andel av sykehusene planlegger ut fra et for lavt aktivitetsnivå. 3 Dette gjelder aktivitet spesifisert i DRG-poeng. Poliklinikktallene er mere usikre og mindre sammenliknbare. Feilkilder i DRG-tallene går bl.a. på ulik grad av korreksjon for kryp.
8 8 Tabell 1: Forholdet mellom planlagt og faktisk aktivitet (n=17) 1998 (n=21) 1999 (n=23) Større 24 % 5 % 9 % Lik 12 % 14% 4 % Mindre 65 % 81 % 87 % I tillegg viser utviklingen i tabell 2 at en stadig større andel av sykehusene planlegger et aktivitetsnivå som, dersom gjennomført, vil gi en reduksjon i aktiviteten i forhold til foregående år. Dette er igjen interessant vurdert opp mot en forutsetning om 2 % aktivitetsvekst i statsbudsjettet for Tabell 2: Forholdet mellom planlagt aktivitet og faktisk aktivitet foregående år /1997 (n=21) 1999/1998 (n= 24) 2000/1999 (n= 20) Større 33 % 37 % 25 % Lik 29% 13 % 10 % Mindre 38% 50 % 65 % 4 Forholdet mellom avvik i planlagt aktivitet og avvik mellom budsjett og regnskap. Det er altså store avvik mellom hvilken aktivitet sykehusene planlegger og den aktiviteten de faktisk gjennomfører. Når aktiviteten er høyere enn planlagt er det rimelig å anta at dette også trekker med seg kostnadene. En viktig forklaring til at sykehusene får økonomiske problemer kan mao være at aktivitetsnivået er for høyt. Det første spørsmålet som stilles er hvorvidt det er samsvar mellom planlagt aktivitet og planlagte utgifter. Dernest er det viktig å se om det er slik at de sykehusene som har store avvik i forhold til planlagt aktivitet også har avvik i forhold til planlagte utgifter. For ingen av disse størrelsene er det i vårt materiale mulig å finne noen systematiske sammenhenger. Vi finner enkelte sykehus hvor både faktisk aktivitet og faktiske utgifter ligger godt over det budsjetterte, men også sykehus hvor en et for høyt aktivitetsnivå går sammen med et rimelig samsvar mellom budsjetterte og faktiske utgifter. 5 Oppsummering Det er igjen grunn til å understreke at både datagrunnlag og datakvalitet er beheftet med så pass store usikkerheter at det vanskelig å trekke sikre konklusjoner. De tall som her er presentert avdekker allikevel visse mønstre og også avvik av en slik størrelsesorden at vi mener det er grunnlag for følgende observasjoner:
9 9 Veksttakten i budsjettene er redusert fra til og Også veksten i utgifter ser ut til å være redusert fra i forhold til Det er betydelige avvik mellom de utgiftsanslag som ligger i det budsjett sykehusene går inn i året med og de utgiftene sykehusene faktisk har. Disse avvikene kan neppe forklares ut fra en uforutsett lønnsvekst alene. Avvikene blir også betydelig større i løpet av disse tre årene; fra 1997 til 1999 er avviket doblet for de sykehusene som inngår i vårt materiale. Mens nivået på det budsjettet sykehusene gikk inn i året med lå over faktiske utgifter i 1998, lå det knapt under i 1999 og godt under for år I dette kan det ligge at sykehusene budsjetterer med inndekking av fjorårets underskudd, men også at det er et reelle forsøk på å redusere størrelsen på aktiviteten. Når budsjettene for 2000 (i gjennomsnitt) ligger nær 3 % lavere enn regnskapsførte utgifter er det grunn til å stille spørsmålstegn ved realismen i et vekstanslag i aktivitet på 2 %. Faktisk aktivitetsnivå ligger godt over planlagt aktivitetsnivå. Denne avstanden blir større fra 1997 til Både i 1999 og 2000 planlegger sykehusene med et aktivitetsnivå (ved sengeavdelingene) som ligger under faktisk aktivitet tidligere år. Det er stadig flere sykehus som har et aktivitetsnivå som ligger lavere enn det planlagte. Mens andelen i 1997 var 2/3 sykehus var et i av 10 sykehus som hadde et aktivitetsnivå over det planlagte. Antallet sykehus som inngår er imidlertid lite. Det er også stadig flere sykehus som planlegger et aktivitetsnivå som i praksis vil innebære en reduksjon fra foregående år. Det er ikke noen systematisk sammenheng mellom avvik mellom planlagt og faktisk aktivitet og planlagt og faktiske utgifter. Det er imidlertid flere eksempler på enkeltsykehus som har en aktivitetsvekst over det planlagte og som har en utgiftsvekst over det budsjetterte. Det er med bakgrunn i disse tallene grunn til å stille spørsmål både ved den aktivitetsplanleggingen som skjer, og ved de budsjettanslagene som gjøres. Når både aktivitet og regnskap avviker så pass mye fra det budsjetterte reduseres budsjettets verdi som styringsredskap, og muligheten til å styre sektoren på basis av budsjettet blir tilsvarende lav. Sykehusene veier tungt i den fylkeskommunale økonomien, og manglende oversikt over aktivitet og utgifter i denne sektoren vil også kunne påvirke øvrige deler av den fylkeskommunale økonomien. Det er også grunn til å stille spørsmål ved hvorfor det i liten grad synes å være mulig å gjennomføre planlagte aktivitetsjusteringer. Det er i en slik diskusjon nødvendig å se på forholdet mellom statlige pålegg og fylkeskommunale rammer, men også fylkeskommunens evne og vilje til å foreta en reell styring av aktivitet og utgifter i sektoren.
10 10 Vedlegg: Oversikt over sykehus som inngår i denne analysen. Haukeland Regionsykehuset i Tromsø Buskerud Sentralsykehus Aust-Agder Sentralsykehus Telemark Sentralsykehus Sentralsykehuset i Møre og Romsdal Sentralsykehuset i Akershus Sentralsykehuset i Sogn og Fjordane Diakonhjemmet Gjøvik Fylkessykehus Stord Molde Bærum Namdal Volda Kongsberg Sandnessjøen Haraldsplass Haugesund Sandefjord Odda Larvik Notodden Rjukan Narvik Orkdal Lillehammer Lovisenberg Harstad Hammerfest
UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM. Den finansielle situasjonen i fylkeskommunene,
UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM Skriftserie 2000: 2 En bred kartlegging av sykehusenes økonomiske situasjon Vedlegg 1 Den finansielle situasjonen i fylkeskommunene, 1995-99 Terje
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM
UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM Skriftserie 2000: 2 En bred kartlegging av sykehusenes økonomiske situasjon Vedlegg 4 Forholdet mellom utvikling i enhetspris og kostnadsnivå, 1995-1998
DetaljerPasientstrømmer for innleggelser som øyeblikkelig hjelp for lokale sykehusområder i 2014
Til: Kopi: Helse og Omsorgsdepartementet, ved Kristin Lossius Olav Valen Slåttebrekk, Lars Rønningen Dato: 0.0.0 Saksnr: [Saksnr.] Fra: Avdeling Økonomi og analyse Saksbehandler: Birgitte Kalseth Ansvarlig:
DetaljerSelvbestemt abort. Hele landet 77, _UP_Helse Sør-Øst RHF 80, _UP_Akershus universitetssykehus HF 82,1
Selvbestemt abort Andel selvbestemte aborter gjennomført inntil Behandlingssted utgangen av 8. uke (7 + 6 dager) Hele landet 77,4 1 - _UP_Helse Sør-Øst RHF 80,2 2 - _UP_Akershus universitetssykehus HF
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM
UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM Skriftserie 2000: 2 En bred kartlegging av sykehusenes økonomiske situasjon Vedlegg 6 Utviklingen i sykehusenes undervisningsoppgaver Tor Iversen Senter
DetaljerGrunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor
SG3 Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor Tabell 1 DRG-poeng, samlet antall, antall døgn og antall samlet antall og for døgn. Inklusiv friske nyfødte. 2006. Alle sykehus. DRG- Samlet Herav
DetaljerHøy vekst i utgifter til helseinstitusjoner
Elisabeth Nørgaard Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner Om lag halvparten av de offentlige utgiftene til helseformål går til spesialisthelsetjenestene. Dette betyr at i 2000 ble det brukt over 42
DetaljerTVOL: Antall fødte per fødeinstitusjon 13:14:20 L/tvol_ant_fodte_institusjon.lst 1
13:14:20 L/tvol_ant_fodte_institusjon.lst 1 1967 Haukeland Sykehus 4350 E.C.Dahls St Trondheim 2808 Aker sykehus 2636 Rikshospitalet 2506 Sentralsjukehuset i Rogaland 2265 Ullevål Sykehus 2050 Sentralsykehuset
DetaljerDatakvalitet og validering. Ingvild B. M. Tjelmeland Leder for Norsk hjertestansregister
Datakvalitet og validering Ingvild B. M. Tjelmeland Leder for Norsk hjertestansregister Agenda Hva er hjertestans Hvorfor dokumentere det vi gjør Hvordan dokumentere Hvordan kvalitetssikre data Hvordan
DetaljerDekningsgradsanalyse Norsk register for kronisk obstruktiv lungesykdom
Nasjonal tjeneste for validering og dekningsgradsanalyser Dekningsgradsanalyse Norsk register for kronisk obstruktiv lungesykdom 1 Oversikt Tabell 1. Sentrale opplysninger om dekningsgradsanalysen Kategori
DetaljerNy Nasjonal helse- og sykehusplan hva skjer med de mindre sykehusene
Helse- og omsorgsdepartementet Ny Nasjonal helse- og sykehusplan hva skjer med de mindre sykehusene Andreas Moan, spesialrådgiver dr. med. Bergen 11. november 2015 Helse- og omsorgsdepartementet Høst 2015:
DetaljerKortkoder andre helseforetak - Sykehuset i Vestfold Kortkode HF Langnavn HF Langnavn (sykehus/klinikk)
Kortkoder andre helseforetak - Sykehuset i Vestfold Kortkode HF Langnavn HF Langnavn (sykehus/klinikk) SykehusapotekNord Finnmarkssykehuset HF Universitetssykehuset Nord-Norge HF Nordlandssykehuset HF
DetaljerTotalt Kjønn Prosent Nummer Mann 9 % 75 Kvinne 91 % 719 Totalt 100 % 794
Avgangsundersøkelsen NSF 2013 Kjønn Prosent Nummer Mann 9 % 75 Kvinne 91 % 719 10 794 Hvor studerer du? Prosent Nummer Diakonhjemmet Høgskole 21 Haraldsplass Diakonale Høgskole 19 Høgskolen Betanien 1
DetaljerTillegg til Å rsrapport 2014
Tillegg til Å rsrapport 2014 Innholdsfortegnelse Figur 1: Median alder og aldersfordeling for pasienter med akutt hjerteinfarkt... 2 Figur 2: Kjønnsfordeling for pasienter med akutt hjerteinfarkt... 3
DetaljerHer finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere:
Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Oversikt over alle landets krisentere: Østfold Stiftelsen Eva Senteret, Halden Krise- og incestsenteret i Fredrikstad et i Moss
DetaljerTurnusrådet. Nasjonal evaluering av turnustjenesten for leger i sykehus 2007
Nasjonal evaluering av turnustjenesten for leger i sykehus 2007 Turnusrådet Legeforeningen har hittil gjennomført tre spørreskjemaundersøkelser blant alle turnuslegene som avsluttet tjenesten ved sykehus
DetaljerTvangsinnleggelser. Hele landet 16, _UP_Helse Sør-Øst RHF 15, _UP_Akershus universitetssykehus HF 18,3. 3 _UP_Akershus universitetssykehus
Tvangsinnleggelser Andel tvangsinnleggelser i psykisk helsevern for Behandlingssted voksne Hele landet 16,6 1 - _UP_Helse Sør-Øst RHF 15,6 2 - _UP_Akershus universitetssykehus HF 18,3 3 _UP_Akershus universitetssykehus
DetaljerDet tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN
Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN 1. Innledning Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM
UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM Skriftserie 2000: 2 En bred kartlegging av sykehusenes økonomiske situasjon Vedlegg 2 Utviklingen i utgifter og øremerkede tilskudd Fylkeskommunene
DetaljerVedlegg til kapittel 3: Utviklingen i bruk av lokalsykehus fra
VEDLEGG Vedlegg til kapittel 3: Utviklingen i bruk av lokalsykehus fra 2002-2006 Tabellnote: ** p
DetaljerAndel (%) fristbrudd for pasienter på venteliste innen somatisk helsetjeneste
Andel (%) fristbrudd for pasienter på venteliste innen somatisk helsetjeneste Andel (%) fristbrudd for pasienter som står på Behandlingssted venteliste innen somatisk helse Hele landet 6,7 - _UP_Helse
DetaljerNorge. Eiendom Norges boligtyperapport
Norge Eiendom Norges boligtyperapport 2018 Innhold Hovedpunkter 3 Prisutvikling 4 Omsetningstid 5 / solgte 6 Leiligheter tabell 7 Eneboliger tabell 10 Delte boliger tabell 13 Begreper og definisjoner 16
DetaljerSøvik Rolf Petter <Rolf-Petter.Sovik@kd.dep.no> Sent: 15. september 2015 11:16 Postmottak. Ifølge liste
From: Søvik Rolf Petter Sent: 15. september 2015 11:16 To: Postmottak Subject: Regnskapsavlegget for 2015 - Frister Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/2261-14.09.2015
DetaljerHvor gode er vi på mobilitet?
Hvor gode er vi på mobilitet? Arne Haugen Internasjonaliseringskonferansen 9. mars 2016 Utvekslingsstudenter fra Norge 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
DetaljerSaksframlegg Referanse
Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 6.02.2008 SAK NR 005-2008 AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT. FORELØPIGE TALL, DESEMBER 2007 Forslag til vedtak: 1. Styret tar foreløpig
DetaljerForslag til ny tjenesteleveransemodell. tjenestestruktur på TK-området
Forslag til ny tjenesteleveransemodell og tjenestestruktur på TK-området Oppdraget Oppdragsbrev fra Samferdselsdepartementet: «Samferdselsdepartementet ber Statens vegvesen videreføre arbeidet med modernisering
DetaljerDelårsrapportering 1. tertial 2015 Vi viser til departementets brev av 18. desember 2014 om årsregnskap for 2014 og delårsrapportering i 2015.
Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/2261-28.04.2015 Delårsrapportering 1. tertial 2015 Vi viser til departementets brev av 18. desember 2014 om årsregnskap for 2014 og delårsrapportering i 2015. Institusjonene
DetaljerTabellvedlegg Kommunenes forvaltning av alkoholloven SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning
Tabellvedlegg Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2015 SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning 1 Innhold Tabell 1 - Salgssteder fordelt på bevillingskombinasjon, 1980-2014... 3 Tabell 2 - Salgssteder
DetaljerSaksframlegg Referanse
Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 10.03.2008 SAK NR 019-2008 Aktivitets- og økonomirapport. Månedsrapport per januar 2008 Forslag til vedtak: 1. Styret tar aktivitets-
Detaljer10.1 Antall årsverk totalt i undervisnings- og forskerstillinger
Tabell 10: Andel midlertidig tilsatte i undervisnings- og forskerstilling, fordelt på institusjon 2002 2016 10.1 Antall årsverk totalt i undervisnings- og forskerstillinger 2002 2003 2004 2005 2006 2007
DetaljerHINST INSTITUSJONSNAVN RHF HF 10501 Sykehuset Innlandet Gjøvik SØ Sykehuset Innlandet HF 10502 Sykehuset Innlandet Lillehammer SØ Sykehuset Innlandet
HIST ISTITUSOSAV RHF HF 10501 Sykehuset Innlandet Gjøvik SØ Sykehuset Innlandet HF 10502 Sykehuset Innlandet Lillehammer SØ Sykehuset Innlandet HF 10504 Valdres Fødestogo SØ Sykehuset Innlandet HF 10503
DetaljerTabellvedlegg Kommunenes forvaltning av alkoholloven Folkehelseinstituttet, avdeling for rusmiddelbruk
Tabellvedlegg Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2016 Folkehelseinstituttet, avdeling for rusmiddelbruk 1 Innhold Tabell 1 - Salgssteder fordelt på bevillingskombinasjon, 1980-2015... 3 Tabell 2 -
DetaljerGrunnlagsdata kostnader og finansiering. Somatisk sektor
SG2 Grunnlagsdata kostnader og finansiering. Somatisk sektor Tabell 1 Driftskostnader somatisk spesialisthelsetjeneste fordelt på lønnskostnader, kostnader kjøp av varer og tjenester og andre, samt spesifikasjon
DetaljerHøyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø
Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø 1 Mandatet: Omfatter det meste Men utvalget skal ikke drøfte: Statlig eierskap av institusjonene Gratisprinsippet Gradsstrukturen
DetaljerSaksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland
Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Virksomhetsrapport februar 2012 STYRESAK Innstilling til vedtak 1. Styret ved Universitetssykehuset
DetaljerFor det var ikke plass til dem i herberget
OVERBELEGG OG KORRIDORPASIENTER I INDREMEDISINSKE AVDELINGER I LANDETS SOMATISKE SYKEHUS. For det var ikke plass til dem i herberget tilsyn med sosial og helse RAPPORT FRA HELSETILSYNET 7/2002 JUNI 2002
DetaljerPasienters erfaringer med døgnenheter ved somatiske sykehus Institusjonsresultater for nasjonal undersøkelse i 2006
Pasienters erfaringer med døgnenheter ved somatiske sykehus Institusjonsresultater for nasjonal undersøkelse i 2006 Rapport fra Kunnskapssenteret Nr 3-2007 (PasOpp-rapport) Tittel Institusjon Anlig Forfattere
DetaljerSykehusenes plass i fremtidens helsetjeneste
Sykehusenes plass i fremtidens helsetjeneste Nasjonal helse- og sykehusplan Statssekretær Cecilie Brein-Karlsen Sykehuskonferansen 3.mars 2015 Pasientens helsetjeneste Pasientens helsetjeneste Melding
DetaljerStrukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale rolle og nærhet til Namdalsregionen
Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale rolle og nærhet til Namdalsregionen Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord-Trøndelag Styrets vedtak og innspill til Kunnskapsdept. Styret
DetaljerGjenskapelse dekningsgradsanalyse Norsk Gynekologisk Endoskopiregister (NGER)
Nasjonal tjeneste for validering og dekningsgradsanalyser Gjenskapelse dekningsgradsanalyse Norsk Gynekologisk Endoskopiregister (NGER) 1 Oversikt Tabell 1 Sentrale opplysninger om dekningsgradsanalysen
DetaljerGjennomsnittlig ventetid innen psykisk helse barn og unge
Gjennomsnittlig ventetid innen psykisk helse barn og unge Behandlingssted Totalt antall pasienter som har startet helsehjelp Hele landet 6 804 1 - _UP_Helse Sør-Øst RHF 647 2 - _UP_Akershus universitetssykehus
DetaljerDekningsgradsanalyse N orsk Gynekologisk Endoskopiregister (NGER)
Nasjonal tjeneste for validering og dekningsgradsanalyser Dekningsgradsanalyse N orsk Gynekologisk Endoskopiregister (NGER) 1 Oversikt Tabell 1 Sentrale opplysninger om dekningsgradsanalysen Kategori Kvalitetsr
DetaljerOm tabellene. Januar - februar 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2018
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
Detaljer2012 2013 Endring i prosentpoeng. 1.Høgskolen i Nesna 12,2 19,2 +7 2.Høgskolen i Narvik 10,9 16,7 +5,8
Prosentandel midlertidige årsverk (*se nederst i dokumentet) i undervisnings- og forskerstillinger, andel av totalt antall årsverk 2012 og 2013. Rangert etter endring i andel fra 2012 til 2013. Statlige
DetaljerOm tabellene. Januar - desember 2018
Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer
DetaljerKjøpesenterfakta 2014
Kjøpefakta 2014 Her er et lite utvalg av kjøpefakta fra 2014 KJØPESENTER ARAplan viser at det er registrert 572 kjøpe i Norge i 2014. 382 av disse er registrert med en salgsflate på mer enn 2500 kvadratmeter
DetaljerProduktivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste
Produktivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste SAMDATA Spesialisthelsetjeneste Rapport IS-2848 Innhold Forord 2 Sammendrag 3 1. 4 1.1 Nasjonal utvikling 4 1.2 Regional utvikling 6 1.3 Kostnad
DetaljerTabell V9.7 Avsetninger spesifisert etter formål 2012-2014. 1000 kr Statlige institusjoner
Tabell V9.7 Avsetninger spesifisert etter formål 2012-2014. 1000 kr Statlige institusjoner 2012 2013 2014 Prosjekter finansiert av Norges forskningsråd 286 999 317 139 276 981 Prosjekter finansiert av
DetaljerUtviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus
Nr. 14/2017 Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus Analysenotat 14/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016. Somatiske
DetaljerStyresak. Forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning. Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010
Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010 Saksbehandler: Jan Petter Larsen Saken gjelder: Sak 026/10 B Gjestepasienter fra Helse Stavanger HF Arkivsak 0 2010/445/012
DetaljerTillegg til karakterrapport for 2008 fra UHRs analysegruppe 1 : Karakterfordeling på masterarbeider (21. september 2009)
Tillegg til karakterrapport for 2008 fra UHRs analysegruppe 1 : Karakterfordeling på masterarbeider (21. september 2009) I kap 3.5 i karakterrapporten for 2008 ble det varslet at det ville bli utarbeidet
DetaljerHøy vekst i utgifter til helseinstitusjoner men fylkesvise variasjoner
Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner men fylkesvise variasjoner Helse er et område som er blitt prioritert de siste årene. I tillegg er det et uttalt mål at tilgangen til helsetjenesten skal være
DetaljerOverlevelse i Norge, blir vi bedre? Resultater fra Norsk hjertestansregister
Overlevelse i Norge, blir vi bedre? Resultater fra Norsk hjertestansregister Ingvild Tjelmeland, leder for Norsk hjertestansregister Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin (NAKOS) Agenda
DetaljerStudentenes oppfatning av ulike sykepleieutdanninger
Studentenes oppfatning av ulike sykepleieutdanninger 43 bachelorutdanninger i sykepleie som er på i utvalget på Studiebarometeret. 33 heltidstilbud, 10 deltid. 3 utdanninger har for få svar/få studenter,
DetaljerVarsel mottatt.. aktivitetstall fra varselordningen
ARTIKKEL 13 Varsel mottatt.. aktivitetstall fra varselordningen Artikkelen presenterer statistikk for perioden 2010 2013 over alle varsler til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten,
DetaljerAndel (%) fristbrudd for pasienter som står på venteliste innen psykisk helse for voksne
Andel (%) fristbrudd for pasienter som står på venteliste innen psykisk helse for voksne Behandlingssted Andel fristbrudd for pasienter som står på venteliste Hele landet 8,6 - _UP_Helse Sør-Øst RHF 9,2
DetaljerForskjellene mellom pensjonsutgiftene i kommunale og private barnehager
KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Vår referanse: 12/01748-1 Arkivkode: 0 Saksbehandler: Lars Møllerud
DetaljerNorsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) Dekningsgradsanalyse på individnivå 2016
Norsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) Dekningsgradsanalyse på individnivå 2016 Tomislav Dimoski, Sigurd Kulseng-Hanssen, Rune Svenningsen Oslo universitetssykehus, Ullevål 23.09.2018 Innhold 1. NKIR
DetaljerUtsendinger til landsmøtet etter 6
Utsendinger til landsmøtet etter 6 Fordeling av delegater (se 6 her): Alle lokalforeninger kan sende en delegat. I tillegg fordeles 50 delegatplasser på fylkene etter medlemstall. Fordelingen av fylkeskvoten
DetaljerHelse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor
Helgelandssykehuset 2025 med et skråblikk på Nasjonal Helse og Sykehusplan Per Martin Knutsen Administrerende direktør Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre
DetaljerUføreytelser pr. 31. mars 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. mars 29 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 16.6.29. // NOTAT Økning i antall mottakere av uføreytelser
DetaljerInstitusjonsvise tabeller for kapasitetsutnyttelse i det psykiske helsevernet for voksne
Institusjonsvise tabeller for kapasitetsutnyttelse i det psykiske helsevernet for voksne Produktivitet poliklinikker for voksne Som et tillegg til det nasjonale og regionale nivået, er produktivitetsindikatoren
DetaljerAndel (%) fristbrudd for pasienter som står på venteliste innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling
Andel (%) fristbrudd for pasienter som står på venteliste innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling Behandlingssted Andel fristbrudd for pasienter som står på venteliste Hele landet,8 - _UP_Helse Sør-Øst
DetaljerHenvisningsformalitet i psykisk helsevern for voksne
Henvisningsformalitet i psykisk helsevern for voksne Behandlingssted Nye henvisninger med registrert henvisningsformalitet Hele landet 78,1 1 - _UP_Helse Sør-Øst RHF 80,7 2 - _UP_Akershus universitetssykehus
DetaljerTabell.1 Antall studenter som vil bli rammet av skolepenger.
Tabell.1 Antall som vil bli rammet av skolepenger. ESTIMATER FOR HVOR MANGE STUDENTER SOM VIL BLI RAMMET AV SKOLEPENGER Internasjonal e 2014 1 Rammede utenfor Europa Rammede i Europa Totalt antall rammede
DetaljerDekningsgradsanalyse Norsk Gynekologisk Endoskopiregister (NGER)
Nasjonal tjeneste for validering og dekningsgradsanalyser sanalyse Norsk Gynekologisk Endoskopiregister () 1 Oversikt Tabell 1. Sentrale opplysninger om dekningsgradsanalysen Kategori Kvalitetsregisterets
DetaljerNorsk diabetesregister for voksne. Karianne Fjeld Løvaas
Norsk diabetesregister for voksne Karianne Fjeld Løvaas Organisering og drift Registeret finansieres av Helse Vest. Haukeland universitetssykehus er eier og databehandlingsansvarlig Daglige drift er lagt
DetaljerStyresak. Styresak 026/04 B Styremøte 26.03.2004
Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Dato skrevet: 18.03.2004 Saksbehandler: Vedrørende: Terje Arne Krokvik Økonomirapport januar 2004 Styresak 026/04 B Styremøte 26.03.2004 Generelt:
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM
UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM Skriftserie 2000: 2 En bred kartlegging av sykehusenes økonomiske situasjon Vedlegg 9 Dekomponering av budsjett og regneskap for utvalgte sykehus 1998-1999
DetaljerHL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00
Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets
DetaljerARBEIDSINNSATS OG SYSSELSETTING
ARBEIDSINNSATS OG SYSSELSETTING 1. INNLEDNING Bemanningen varierer mye både mellom fartøygrupper og etter fartøystørrelse. For å kunne sammenligne arbeidsgodtgjørelse og lottutbetaling mellom forskjellige
DetaljerNotat nr 1 Følge - evaluering finansieringsmodellen Interne pasientstrømmer
Notat nr 1 Følge - evaluering finansieringsmodellen Interne pasientstrømmer Dato: 15. august 2013 1. Innledning I styresak nr 96 2012 ble det presentert et opplegg for en følgeevaluering knyttet til innføring
Detaljer157 2 424 12 973 15 554 859,67 1 756,48 15 127,88 17 744,03 793,43 1 514,44 9 828,22 12 136,10 Statlige høyskoler
Antall publikasjoner Publikasjonspoeng Publikasjonspoeng (gammel utregning) Institusjonskategori INSTITUSJONSNRINSTITUSJON Monografi Antologi Artikkel Monografi Antologi Artikkel Monografi Antologi Artikkel
DetaljerTabell 1, Samlet antall ortopediske opphold (HDG 8) fordelt etter bostedsregion og prosentvis endring fra 2003 til 2005
Ortopeditilbudet i Lærdal På nasjonalt nivå viser tabell 1 at den sterkeste veksten i forbruket av ortopeditjenester (HDG 8) fra 2003 til 2005 på RHF-nivå er for pasienter bosatt i Helse Vest. Økningen
DetaljerProduktivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste
Nr. 15/2017 Produktivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste 2012-2016 Analysenotat 15/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Produktivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste
DetaljerOm hvor senger bør være og Oppdatering på arbeidet med Nasjonal helse- og sykehusplan. Andreas Moan Rådgiver dr.med. Helse- og omsorgsdepartementet
Om hvor senger bør være og Oppdatering på arbeidet med Nasjonal helse- og sykehusplan Andreas Moan Rådgiver dr.med. Kapasitet i spesialisthelsetjenesten Stor vekst i poliklinisk aktivitet Relativt uendret
DetaljerValidering av resultater fra dekningsgradsanalyse
Validering av resultater fra dekningsgradsanalyse Cerebral parese 1 Oversikt Tabell 1. Sentrale opplysninger om valideringen Kategori Register Diagnose ICD-10-koder Norsk pasientregister (NPR) Cerebral
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerMottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerMottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerDET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 200902852 27.05.2009
DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Universiteter Vitenskapelige høgskoler Høgskoler UNIS Deres ref Vår ref Dato 200902852 27.05.2009 Foreløpig tildelingsbrev - Tilleggsbevilgninger til statsbudsjettet
DetaljerUtarbeidelse av kommunale eierskapsmeldinger. Status pr. mars 2009 BENT ASLAK BRANDTZÆG
Utarbeidelse av kommunale eierskapsmeldinger Status pr. mars 2009 BENT ASLAK BRANDTZÆG TF-notat nr. 19/2009 TF-notat Tittel: Utarbeidelse av kommunale eierskapsmeldinger. Status mars 2009 TF-notat nr:
DetaljerHELSE NORD-TRØNDELAG HF STYRET
HELSE NORD-TRØNDELAG HF STYRET Sak 30/2016 Driftsrapport juli 2016 Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer Styret for Helse Nord-Trøndelag HF 30.08.16 30/2016 Saksbeh: Arkivkode: 012 Tormod Gilberg
DetaljerOversikt over tabeller for 2013
Oversikt tabeller for 2013 NIFU/Hgu 03.12.2014 Professorer P1 Professor i 2013 etter lærestedstype, kjønn og alder P2 Professor i 2013 etter fagområde, kjønn og alder P3 Professor i 2013 etter universitet,
DetaljerSaker etter barneloven. Innkomne saker (antall)
Saker etter barneloven Innkomne saker (antall) Domstol 2008 2009 2010 2011 Alstahaug tingrett 17 12 23 16 Alta tingrett 10 17 17 11 Asker og Bærum tingrett 53 77 69 72 Aust-Agder tingrett 44 55 52 61 Aust-Telemark
DetaljerLandsstyret foreslår at følgende prinsipper legges til grunn for den videre prosessen: Forslag til grunnleggende prinsipper for håndtering av kommune-
Sak 4f Kommune- og fylkessammenslåing hva betyr det for DNT? Landsstyrets forslag til vedtak: Landsmøtet tar informasjonen om kommune- og fylkessammenslåing til etterretning og ber om at både medlemsforeningene
DetaljerProfessorer, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre1
Samletabeller 2013 S1 S2 S3 S4 er, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre1 er, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre1 Vitenskapelig/faglig
DetaljerKartlegging av Pasientnær analysering på norske sykehus. Wenche Iren Bjelkarøy
Kartlegging av Pasientnær analysering på norske sykehus Kartleggingen Hammerfest UNN Vesterålen Lofoten Harstad Narvik Bodø Sandnessjøen Mo i Rana Mosjøen Namsos Levanger St. Olav Orkdal Kristiansund Molde
DetaljerKvalitetsindikatorer fra Norsk hjertestansregister
Kvalitetsindikatorer fra Norsk hjertestansregister Ingvild Tjelmeland, leder for Norsk hjertestansregister Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin (NAKOS) Agenda NAKOS Historiens syn på
DetaljerArbeidsrettssaker. Innkomne saker (antall)
Arbeidsrettssaker Innkomne saker (antall) Domstol 2007 2008 2009 2010 2011 Alstahaug tingrett 3 3 4 6 3 Alta tingrett 6 2 5 5 Asker og Bærum tingrett 40 36 68 32 40 Aust-Agder tingrett 6 5 10 16 14 Aust-Telemark
DetaljerOTTA TT, = f. ^1^^^; ^000
I DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT OTTA TT, = f. ^1^^^; ^000 Se vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref Dato 200902852-/MHT 26. 06.2009 Endelig tillegg til tilskudds- og tildelingsbrev - Tilleggsbevilgninger
DetaljerForeldrebetaling i barnehager etter 1. mai 2004
1 Foreldrebetaling i barnehager etter 1. mai 04 Rapport fra undersøkelse blant kommunene og private barnehager Juni 04 2 Innhold: Side Om undersøkelsen 3 Oppsummering 4 Pris pr måned for en ordinær heldagsplass
DetaljerSAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008
SAMDATA Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 Birgitte Kalseth (red.) SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesteforskning 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport
Detaljer