Nå satser vi på kompetanseutvikling. lærere! «Bedre norskopplæring gir flere muligheter» Til deg som underviser:

Transkript

1 Til deg som underviser: Nå satser vi på kompetanseutvikling for lærere! Serve Rasoul Ibrahim (23) er ikke i tvil: «Bedre norskopplæring gir flere muligheter» Integrerings- og mangfolds direktoratet (IMDi) ble opprettet 1. januar 2006 for å være et kompetansesenter og en pådriver for integrering og mangfold. Direktoratet samarbeider med innvandrerorganisasjoner og innvandrergrupper, kommuner, statlige etater og privat sektor. Vox arbeider for økt deltakelse i samfunns- og arbeidsliv ved å heve kompetansenivået hos voksne.

2 2 Endelig etterutdanning! Kunnskapsyrker krever faglig påfyll og utvikling. Lærere og ledere i voksenopplæringen melder om minst like stort behov for etter- og videreutdanning som andre yrkesgrupper. Mange har ventet lenge på et tilbud. Nå blir det bedre muligheter til etterutdanning. Redaktør: Maria Brit Espinoza Layout: 07 Gruppen AS Trykk: Aktietrykkeriet Tekstbearbeidelse: Britt Arnhøy Opplag: ISBN: ISBN elektronisk: På oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) skal Vox og IMDi tilrettelegge for etterutdanning for lærere og ledere i voksenopplær ingen. Fra høsten 2008 er det tilbud om kurs i alle fylker. I første omgang har Vox utviklet undervisningsopplegg i fire tema. Flere tema kommer i IMDi har ansvar for praktisk tilrettelegging av kursene. Resultatene viser at rundt 9 av 10 elever består muntlig prøve i norsk. Den store kvalitetsutfordringen er at nær halvparten stryker på skriftlig norskprøve. Årsakene er flere og det kreves flere tiltak for å bedre resultatene. Ett viktig kvalitetstiltak er etterutdanning av lærere. Det gir faglig oppdatering og trygghet, bidrar til å vedlikeholde motivasjonen og gir mulighet for erfaringsutveksling og metodeutvikling. Kurstilbudet høsten 2008 er starten på et treårig løp som oppfølgning av «Plan for kompetanseutvikling av lærere og ledere i norskopplæringen ». Tilbud om tilleggsutdanning vil være en viktig del av fortsettelsen. Ingen skal være i tvil om viktigheten av jobben som gjøres i voksenopplæringen. Gode norskferdigheter er avgjørende for å få arbeid og delta aktivt i samfunnet. Vi har et felles ansvar for å heve kvalitet og status. Alle kan bidra. Vox og IMDi prioriterer oppfølgningen av planen bl.a. ved å lage gode undervisningsopplegg og velfungerende kurs. Du kan bidra ved å melde deg på og være en aktiv deltager! Velkommen! Osmund Kaldheim Direktør Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Satser sterkt på norskopp læring Arbeids- og inkluderingsdeparte mentet (AID) har satt som mål for norskopplæringen at 40 prosent av deltakerne som er registrert i Nasjonalt introduksjonsregister (NIR) og som går i norskopplæringen, skal gå opp til en avsluttende norskprøve i Av disse skal 60 prosent bestå skriftlig prøve og 95 prosent muntlig prøve. Regjeringen styrker norskopplæringen med 84,4 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett for Midlene går til økte utgifter for gjennomføring av norskprøver, økte utgifter til deltakere på overgangsordningen og til norskopplæring av asylanter i mottak. Ledere og læreres kompetanse har stor betydning for kvaliteten på opplæringen og dermed for deltakernes læringsutbytte, påpeker regjeringen, som også har bevilget fem millioner kroner til kompetanseoppbygging for ledere og lærere i inneværende år.

3 3 Ja! Vi trenger og ønsker etterutdanning! Denne gjengen med lærere ved Follo kompetansesenter føler at det nasjonale løftet for etterutdanningen også løfter dem. Her forteller de hvorfor: LØFT GIR GIV: Lærerne ved Follo kompetansesenter, f.v. Vera Sandvig, Christer Kjølsrud, Bente Myreng, Agnetha Gyllander, Signe Sandvig, Hans Petter Grønvold, Tove Molthe, Ragnar Thoen, Bente Bugten, Elisabeth Bjørnstad og Nancy Salvesen. Foto: Magnhild Haugrønning Vi lever i en verden i stadig endring. Vi som lærere i voksenopplæringen har et stort ansvar for å følge med i denne utviklingen. Vi må evne å forstå og formidle vår samtid. Vi må være oppdaterte slik at vår undervisning reflekterer det samfunnet vi lever i og møter de behovene deltakerne har. Vår overordnede oppgave er å gi innvandrere mulighet for likestilling, deltakelse og integrering i det norske samfunnet. Dette er en krevende og viktig oppgave og også utrolig spennende og utfordrende. I lys av dette vil vi hevde: Etterutdanning og jevnlig faglig oppdatering er både nødvendig og ønsket fordi det: gir oss nødvendig faglig oppdatering gir oss større faglig trygghet gir oss nye ideer og inspirasjon i jobben vår motiverer oss og fremmer erfaringsutveksling og samarbeid Vi ønsker det nasjonale løftet for etterutdanning velkommen fordi det gir oss en større fellesskapsforankring: vi er mange som deler de samme utfordringene og gledene ved denne jobben. Samtidig gir det en anerkjennelse av at jobben vi gjør er viktig. FLEST BESTÅR MUNTLIG EKSAMEN Målsettingen for 2007 var at 60 prosent av dem som avla skriftlig Norskprøve 2 eller 3, skulle bestå. Det faktiske resultatet viser at halvparten besto. Resultatene for bestått muntlig prøve var tilfredsstillende nærmere bestemt 90 prosent. I år er målet at 95 prosent skal bestå muntlig prøve.

4 4 GODE RESULTATER: 10. klasse ved Introduksjonssenteret i Drammen trives på skolebenken. F.v. Farhiya Amud Egal, Serve Ibrahim Rasoul, Jogoo Mohamed og Rakhshanda. Bedre norskopplæring gir flere muligheter Serve Rasoul Ibrahim (23) er ikke i tvil: Opplæringen hun får på introduksjonssenteret i Drammen gir henne flere muligheter i Norge TOK AVSLUTTENDE NORSKPRØVE personer deltok i norskopplæring i 2007, og 7200 gikk opp til avsluttende prøve. De siste årene har det vært en jevn økning i antall personer som har gått opp til norskprøve 2 eller 3, ifølge tall fra Norsk språktest. Etter fem år i Norge føler Serve Rasoul Ibrahim at hun mestrer språket. Innenfor introduksjonsprogrammet fikk hun først grunnleggende norskopplæring og så tilbud om grunnskole. I dag er hun elev i 10. klasse ved Drammen introduksjonssenter og planlegger hjelpepleierstudier etter avlagt grunnskoleeksamen. Takket være introduksjonsprogrammet forstår jeg norsk ganske godt nå, og med en utdannelse får jeg større muligheter her i Norge, sier Ibrahim, som opprinnelig er fra Nord-Irak. Flere ut i yrkeslivet Introduksjonsordningen gir gode resultater. Over halvparten av dem som avsluttet det norske introduksjonsprogrammet i fjor, gikk ut i jobb eller utdanning. Opplæring i norsk og samfunnskunnskap er bærebjelken i introduksjonsprogrammet. For at enda flere skal kunne gjøre som Serve Rasoul Ibrahim, lære godt norsk for så å komme videre ut i arbeid eller utdanning, settes det i gang et treårig løp for kompetanseutvikling for lærere og ledere i voksenopplæringen fra høsten Kan arbeide underveis Et treårig utdanningsløp iverksatt av Drammen kommune og NAV Arbeid, vil gi henne formell helse- og sosialutdanning. Opplegget gir henne også anledning til å arbeide mens hun går på skolen.

5 5 Vellykket interkommunalt samarbeid I Follo og Indre Østfold har et samarbeidsprosjekt mellom fire opplæringssentre om 50-timers kurs i samfunnskunnskap gitt så gode resultater at ordningen nå er blitt permanent. KRYSSER KOMMUNEGRENSENE: Deltakere på Follo Kvalifiseringssenter. For små og mellomstore opplæringssentre er det mange utfordringer i det å skulle tilby 50 timer samfunnskunnskap på deltakernes morsmål. Ved å samarbeide over kommune- og fylkesgrensene blir man større og kan gi et bredere tilbud til deltakerne, sier Aud Aastorp Cudjoe ved voksenopplæringen i Askim og Nancy Austberg Salvesen ved Follo kvalifiseringssenter. Med prosjektmidler fra IMDi ble det nedsatt en styringsgruppe og engasjert en prosjektkoordinator, og allerede i februar 2006 var det første kurstilbudet på plass. I forkant var det jobbet med å etablere og kvalifisere en lærerstall med morsmålslærere, og det ble utviklet undervisningsmateriell. Prosjektkoordinatoren hadde ansvaret for logistikken rundt kursene. Les om kursene på og Raskt i gang Oppegård kvalifiseringssenter, Ås kommunale voksenopplæringssenter, Voksenopplæringen i Indre Østfold og Follo Kvalifiseringssenter IKS i Ski dekker til sammen 13 kommuner. I 2006 begynte disse fire sentrene å samarbeide om 50-timers kurs i samfunnskunnskap. Når flere For 2006 og 2007 ble det tildelt prosjektmidler, og det ble holdt kurs tre ganger i året. Grunnet gode erfaringer og tilbakemeldinger er samarbeidet nå blitt permanent, og fra 2008 tilbys kursene to ganger per år. I vinterferieuka 2008 ble det holdt kurs på 13 språk med til sammen 200 deltakere.

6 6 HØSTENS KURS Etterutdanningskurs høsten 2008 I høst går startskuddet for en treårig plan for kompetanseutvikling for lærere og ledere i norskopplæringen. Meld deg på nå! Dyveke Hamza, leder for Arbeid og kvalifisering, IMDi. Planen inneholder både etter- og videreutdanningstilbud, og begynner med en serie etterutdanningskurs høsten 2008, der deltakerne kan velge mellom fire temaer. I de fleste fylker blir det to dagers samling med fordypning i ett emne. Deretter følger en periode der deltakerne jobber med stoffet i egen arbeidshverdag, før det blir en dag med oppfølging, sier Dyveke Hamza, leder for Arbeid og kvalifisering i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Kursene er et samarbeid mellom IMDi, som står for den praktiske gjennomføringen, og Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet, Vox, som har ansvar for kursenes innhold og pedagogiske opplegg. Kurs: Språkpermmetodikk Hva? Språkperm er et læringsverktøy som bygger på nivåbeskrivelsene i det felleseuropeiske rammeverket (CEFR) og læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Språkperm for voksne innvandrere og Språkperm for spor 1 er basert på European Language Portfolio (ELP). Hvorfor? I språkpermen blir målene i læreplanen konkretisert. Språkpermen er derfor et egnet kartleggingsverktøy for lærere og et verktøy for egenvurdering for deltakere. Den er et pedagogisk verktøy som kan bidra til en mer individuelt tilpasset opplæring. Språkpermen passer på alle spor og nivåer og er egnet for bruk i heterogene grupper. Hvordan? Kursene er praktisk rettet. Lærerne skal blant annet utarbeide materiell til eget bruk og prøve det ut i undervisningen. Kursene er planlagt som to dager med innføring i metodikken og en dag med erfaringsdeling. En nyttig idébank Skoleåret 2006/2007 startet jeg opp med en ny gruppe. De fleste elevene var fra Burma med bare fem til ti års grunnskoleerfaring. De kom fra et strengt skolesystem der læreren har en autoritær rolle og hvor den summative vurderingen var den eneste de kjente til. Av Guri Bergan Holt, IØI Voksenopplæring, Askim Jeg hadde vært på foredrag om språkpermen og kjente til metodikken fra tidligere arbeid i grunnskolen. Da skoleåret var godt i gang, bestemte meg for å bruke den i klassen. Jeg brukte mye tid på å forklare hva språkpermen er og hva kriteriene og utsagnene betyr. Hva ligger egentlig i «Jeg kan det delvis»? Elevene var på ingen måte vant til å vurdere seg selv, og det var nyttig at jeg oppdaget dette. Nå kunne jeg veilede, gi ros og oppmuntring til dem som vurderte seg for strengt og korrigere dem som trengte det. Språkpermen ga meg mange ideer til ulike konkrete ferdigheter og mål som ikke sto i læreboka, men som jeg erfarte var viktig for elevene å kunne. Elevene ga uttrykk for at det var fin avveksling fra annen undervisning, og det ga stor tilfredsstillelse at de fikk se utviklingen de gjorde etter hvert som permen ble større. Jeg opplevde at elevene ble mer bevisst sin egen læring, og jeg fikk en mer systematisk oversikt. Hvor langt var de kommet i læringen? Hvor går veien videre? Hvordan komme dit? Pedagogikk og vurdering hører nøye sammen. Erfaring fra arbeidet med språkpermen og senere studier av læringsmetodikken har gjort meg overbevist om at måten elevene blir vurdert på (hvor egenvurdering står sentralt) er avgjørende for utfallet av læring. Språkpermen er for meg først og fremst en nyttig idébank med klare mål som forutsetter elevmedvirkning og egenvurdering å gjøre elevene til aktive deltagere i sin egen læringsprosess. To år etter underviser jeg fortsatt noen av dem som begynte i min gruppe i Nylig opplevde jeg at de fortsatt strever med å ta viktige, selvstendige valg i forhold til sin egen fremtid i Norge. Det ga meg en tydelig pekepinn på at egenvurdering som læringsmetodikk fortsatt er et viktig utviklingsområde.

7 Kurs: Familielæring Hva? Familielæring er læring på tvers av generasjoner, og kan blant annet ta for seg grunnleggende lese- og skriveopplæring, samfunnsorientering og veiledning til foreldre. Tilnærmingen er konkret og fleksibel og skal gi læringsutbytte for alle som deltar. Hvorfor? Familielæring motiverer voksne til å delta i opplæring gjennom barna. Fleksibiliteten gjør at man kan få grupper som ellers er vanskelige å engasjere, til å fullføre opplæring. Deltakerne får også økt bevissthet rundt det å være foreldre i Norge. Hvordan? Kursene er praktisk lagt opp og går over to dager. Lærerne skal blant annet utarbeide materiell, for senere å prøve ut materiellet i egen undervisning. Deltakerne vil få en innføring i familielæring og delta i gruppearbeid. Etter utprøvingsperioden inviteres det til en dag med erfaringsdeling. Vil styrkes i foreldrerollen Som en del av introduksjonsprogrammet har Folkeuniversitetet i Asker hatt kurs i skole-hjem-samarbeid. Av Mai Ravik og Kaline Simensen, Folkeuniversitetet Asker Vi startet med utgangspunkt i behov meldt både fra skolene i Asker og fra deltakerne i introduksjonsprogrammet. Skolene erfarer at det er vanskelig med kommunikasjon i forhold til en del foreldre med flyktning- og innvandrerbakgrunn, og mange av våre deltakere mangler ofte grunnleggende kunnskap om norsk skole. Vi tok utgangspunkt i foreldrenes roller og forventninger til skolen, og jobbet konkret med språk og ukeplaner som barna fikk som ranselpost; hva er norsk barnekultur, hva skjer på foreldremøter, elevsamtaler, dugnader, hva er mobbing m.m. Etter hvert fikk vi en grunnskolelærer fra velkomstklassen på en barneskole i Asker til å holde disse kursene. GODE ERFARINGER: Mai Ravik og Kaline Simensen. Mange deltakere var veldig motiverte for å lære språk og kultur som kunne styrke dem i rollen som foreldre i Norge. De er generelt veldig opptatt av hvordan barna deres greier seg, og interessert i å diskutere og søke kunnskap om dette. Det ble en god arena for å dele erfaringer, få økt forståelse av norsk kultur og lære seg nye ord og begreper. 7 Kurs: Vurdering av språkferdigheter Hvorfor? Fordi lærere i norsk og samfunnskunnskap skal vurdere når deltakerne er klare for å gå opp til Norskprøve 2 eller 3. Hva? Kurset er utarbeidet ved Norsk språktest, og består av en testteoretisk innledning om vurdering og kriterier for vurdering av språferdigheter. I tillegg kommer autentiske skriftlige besvarelser fra norskprøvene og videoopptak på dvd som lærerne skal vurdere. Hvordan? Kurset/arbeidsseminaret går over to dager der en dag vies vurdering av muntlige ferdigheter og en dag av skriftlige. Deretter vil det bli et oppfølgingsseminar med erfaringsdeling og diskusjon omkring norskprøveresultatene på den enkelte skole. En viktig vurdering I arbeidet med å heve kvaliteten har resultatene på norskprøvene blitt den sentrale måleindikatoren. Av Helga Arnesen, Vox Vox og IMDi har derfor valgt å satse på etterutdanningskurs i vurdering. Formativ eller summativ vurdering? Vurdering kan tjene to hensikter og være enten formativ eller summativ. Formativ vurdering innebærer at man bruker løpende vurdering til å identifisere læringsbehov, for så å ta hensyn til den informasjonen som kommer fram gjennom vurderingen. I en formativ vurderingspraksis legger altså læreren til rette for videre læring, i motsetning til å vurdere et læringsresultat, såkalt summativ vurdering. Norskprøvene Alle tester kan i utgangspunktet brukes enten formativt eller summativt. Norskprøve 1 er en underveisprøve og har en formativ funksjon, mens Norskprøve 2 og Helga Arnesen, Vox 3 er summative ved at kandidaten får en avsluttende vurdering. Eksempelprøvene til Norskprøve 2 og 3 kan imidlertid brukes formativt for å gi deltakeren tilbakemelding underveis i læringsprosessen.

8 Kurs: Samfunnskunnskap for norsklærere og tospråklige lærere Hvorfor? Samfunnskunnskap skal gis på et språk deltakeren forstår, ifølge Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. I tillegg skal sam - funnskunnskap være en integrert del av norsk opp læringen gjennom hele opplæringsforløpet. Dette innebærer at både norsklæreren og den tospråklige læreren i 50 timer samfunnskunnskap har ansvar for formidling av samfunnskunnskaplige emner. Målsettingen for kurset er at begge lærergrupper skal delta i en felles faglig oppdatering. Det kan gi et dobbelt perspektiv som vil være berikende for begge grupper. Hva? Det tilbys faglig oppdatering innen disse emnene: Innvandrer i Norge Demokrati Helse Skole, utdanning og kvalifisering Barn og familie Viktig med forståelse av samfunnet Som fersk lærer i voksenopplæringen ble jeg satt til å ha en introduksjonsgruppe to timer i uka. Jeg oppdaget et prøveeksemplar av Intro-boka på personalrommet og tenkte at dette var stoff som kunne engasjere gruppa. Av Lene Vårum, IØI Voksenopplæring, Askim Det stemte! Vi fikk heftige samtaler og diskusjoner om temaer som familiestrukturer, velferdsstaten, barneoppdragelse og likestilling. Intro-boka er først og fremst beregnet på 50-timerskurset i samfunnsfag. Jeg har brukt de samme temaene sammen med deltakere som har tatt hele eller deler av 50-timerskurset, og jeg ser hvor viktig det er å fortsette å snakke sammen om emnene. På kurset kommer jo dessuten alle fra samme språkgruppe; i klasserommet er vi mange ulike språk, kulturer og tradisjoner representert. Hos oss har vi god erfaring med å forsette å bruke den samme boka som på 50- timerskurset, men samfunnsfagemnene blir jo også behandlet i samtlige læreverk for alle spor og nivåer vi bruker. Deltakerne opplever ikke samfunnsfagfokuset som en repetisjon av 50-timerskurset. De opplever det mer som en utdyping og får en videre forståelse av temaene. Det er jo mange som deltar på 50-timerskurs svært tidlig i løpet sitt, og de gir uttrykk for at det er positivt å få et norsk ordforråd knyttet til emnene. Etter en tid i Norge har de også bedre kjennskap til livet her, og har flere spørsmål rundt emner som utdanning, helse og velferd. Jeg ser det også som viktig at vi i disse timene kan få satt søkelys på en del holdninger og tradisjoner som er gjengs i deltakernes hjemland, men som kan være svært omstridt og til og med ulovlig i Norge. Å trekke samfunnskunnskap inn i norsktimene styrker undervisningen i forhold til utvikling av muntlige ferdigheter og ordforråd, og ikke minst: Det bidrar til å gi en generell forståelse av samfunnet vi alle er en del av. Hvordan? Emnene er omfattende, så gjennomføringen avhenger av om man velger flere emner med liten fordypning, eller ett emne med stor fordypning. Finn ditt kurs i ditt fylke! Se detaljert kursinformasjon på eller