Norsk Vann Prosjektforslag 2016

Transkript

1 Norsk Vann Prosjektforslag

2 Norsk Vann Prosjekt PRIORITERING AV PROSJEKTER 2016 Interessante prosjekter Det er kommet inn mange interessante prosjektforslag for Faglig sett bør mange av disse gjennomføres. Ved prioriteringen er det lagt vekt på om innholdet omfattes av de nye prioriteringskriteriene (se side 4), herunder om forslagene bygger opp under viktige mål i strategiplanen for Vedlagt bakerst i dette dokumentet finnes en samlet oversikt over prosjektforslagene med direktørens forslag til prioritering og vurdering av de enkelte prosjektforslagene opp mot prioriteringskriteriene. Ved vurdering av enkeltprosjektene er det også tatt høyde for eventuell overlapping mot andre pågående prosjekter og arbeider. Prioriteringskriteriene gir også føringer for å vurdere den totale porteføljen av prosjekter. Etter at prosjektene er vurdert individuelt, er det derfor gjort en samlet vurdering av forslag til prioriterte prosjekter for 2016, se side 6. Mulige rammer Vi forventer å få inn ca 9,5 mill kroner i prosjektmidler i Av dette budsjetteres ca 0,4 mill kroner til administrasjon av prosjektsystemet. Som et resultat av prosjektprioriteringen i 2015 ble det bundet opp 0,86 mill av 2016-midlene. Disponibelt beløp til nye prosjekter i 2016 er da ca 8,1 mill kroner. Høring Forslag til prosjektprioritering blir lagt ut på norskvann.no innen , og samtidig sendt til de grupper som er representert i prosjektutvalget (PU). Høringsfrist for å sende kommentarer til forslaget til prosjektprioritering er Behandling i PU På bakgrunn av de innsendte kommentarene i høringsrunden utarbeider direktøren et revidert forslag til prioritering til behandling i PU-møte 6. januar Kategorier Prosjektene er fordelt på følgende tre kategorier: Gjennomføres i 2016 Utsettes til ny vurdering i 2017 Avslås Hamar, Toril Hofshagen og Fred Ivar Aasand Norsk Vann 2

3 Innholdsfortegnelse Kriterier for prioritering av prosjekter i Norsk Vanns prosjektsystem Samlet vurdering... 6 B-9: Behandling av drikkevann læremateriell for driftsoperatørkursene... 7 B-12: Kurs i vann- og avløpsrett D-20: Mobil avvanning Valg av ledningsmateriale praktiske råd Revisjon av rørinspeksjonsmanualer MEMiNOR Membranfiltrering av Nordiske NOM-holdige overflatevann Nasjonalt kompetansesenter for ledningsteknologi - Hovedprosjekt Vannbransjen som kompetanseutviklingsarena Revisjon av rapport 99/ Veiledning for dokumentasjon av utslipp fra befolkningen Revisjon av rapport 149/2006 Tilførsel av industrielt avløpsvann til kommunalt nett Finansieringsbehov i vannbransjen Fysisk sikring av vannforsyning B-6 Doktorgradsstipendiat (PhD) ved NTNU B-13: Trainee Vann - gjennomføring av pilot D-1-15 Midler til egeninnsats for deltagelse i søknader om vann- og avløpsprosjekter D-9-15: Dynamikk og fleksibilitet i prosjektsystemet A-9: Frostproblematikk ledningsanlegg A-12: Sikkerhet, drift og vedlikehold av undervannsledninger C-11: Effekt av grønne overvannsløsninger C-22: Styrt flushing av innløpstunnel metoder og potensial D-17: Kravspesifikasjon til innsamling av driftsdata D-19: Fra prosjekteringsdata til GIS D-21: Dovett og fettvett på TV Norm for tetthetsprøving med undertrykk av avløpsledninger <1000 mm og avløpskummer og trykkprøving av PE-ledninger med stort volum Hvordan forbedret drift kan redusere investeringsbehovet Bærekraftig vannbransje mål, organisering og suksesskriterier i andre land Håndbok for overvann i arealplaner og byggesak Forenkling av datafangst Arbeidsplan for Norsk Vann prosjekt Samlet prosjektoversikt med prioriteringskriterier og økonomi

4 Prioriteringskriterier Kriterier for prioritering av prosjekter i Norsk Vanns prosjektsystem (Vedtatt av årsmøtet 2015) Kriterium 1: Er prosjektet i samsvar med strategiplanen? eller Løser prosjektet nye behov som ikke var forutsett når strategiplanen ble laget? Beskrivelse: I prosjektforslaget bør det begrunnes hvorfor prosjektet bygger opp under strategiplanen, subsidiært hvorfor prosjektet løser nye behov. Over 4-års perioden bør ikke prosjekter som ikke støtter strategiplanen, utgjøre mer enn maks. 25 %. Begrunnelse: Det er hensiktsmessig å koordinere satsinger i programperioden med hovedutfordringene identifisert i Norsk Vanns strategiplan for samme periode. Dette gir større gjennomføringskapasitet og tyngde i arbeidet med å løse disse utfordringene. Kriterium 2: Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier? Tekniske veiledninger/rapporter Forvaltningsveiledninger/-rapporter Strategiske prosjekter/utredningsprosjekter Beskrivelse: Prosjektkategoriene «Tekniske veiledninger/rapporter» og «Forvaltningsveiledninger/- rapporter» bør utgjøre minimum 60 %. Med «Forvaltningsveiledninger/-rapporter» forstås veiledninger/rapporter som omhandler kommunenes forvaltningsoppgaver på vann- og avløpsområdet, både innenfor eierrollen/kundeforhold og innenfor myndighetsansvaret som kommunene er delegert. Veiledningene/rapportene vil være knyttet til korrekt og beste praksis, og anbefalingene avklares i størst mulig grad med statlige myndigheter på området. Begrunnelse: Kategorisering av prosjektene er ønskelig for å skape en bevisst holdning til type prosjekt og ha mulighet til å mene noe om fordeling av prosjektmidlene mellom kategoriene. Dermed unngås uklarheter omkring fordeling av prosjektmidlene. Kriterium 3: Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier? Små kommuner Store kommuner Selskaper Beskrivelse: I prioriteringen av prosjekter bør det tilstrebes en balanse mellom de ulike medlemskategorienes behov i sum over 4-årsperioden. Prosjekter som dekker alle medlemmers behov bør gis høy prioritet. Begrunnelse: Ulike typer medlemskategorier har ulike utfordringer. Et hovedskille går mellom store og små kommuner, og mellom kommuner og selskaper. For at de ulike behovene skal gjenspeiles i prosjektporteføljen, blir dette vektlagt som et kriterium. Kriterium 4: Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy? 4

5 eller Fører prosjektet til revisjon av gamle veiledninger/verktøy? Prioriteringskriterier Beskrivelse: Det bør i gjennomsnitt være minst ett prosjekt årlig som sørger for oppdatering av tidligere utgitte veiledninger/verktøy. Begrunnelse: I Norsk Vanns rapportserie er det utgitt over 200 rapporter. En systematisk gjennomgang og oppdatering av rapportene er nødvendig. Følgelig er det viktig å vektlegge dette i kommende programperiode. Kriterium 5: Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat? Beskrivelse: Kompleksitet og omfang av prosjektet skal gjenspeiles i budsjettrammen. Prosjektets størrelse bør være slik at administrative kostnader ikke utgjør en uforholdsmessig stor andel av prosjektet. Begrunnelse: Det har gjentatte ganger vist seg å være for knappe økonomiske rammer til å få et godt resultat av prosjektet uten å måtte subsidiere det over driftsbudsjettet til Norsk Vann og gjennom ubetalt innsats fra rådgiver i prosjektet. Det bør prioriteres prosjekter der kostnadsrammen gir trygghet for et godt resultat. Videre medfører små prosjekter at en uforholdsmessig stor andel av prosjektmidlene går til prosjektledelse/- administrasjon, og det vil gi lavere administrative kostnader jo større og færre prosjekter som gjennomføres. Større prosjekter gir også mulighet til å løse utfordringer i vannbransjen på en mer helhetlig måte, hvor oppdatering av relevante eldre rapporter kan inngå, synergier med andre fagområder kan utdypes og tilgrensende problemstillinger kan behandles. Følgelig kan flere rapporter og/eller andre produkter produseres i ett og samme prosjekt. Kriterium 6: Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet? Beskrivelse: Foreligger det forpliktende tilsagn om økonomisk støtte til prosjektet fra andre, er dette et tilleggsargument for å prioritere prosjektet. Begrunnelse: Ved å samarbeide med andre organisasjoner, myndigheter eller liknende, vil man får mer ut av prosjektmidlene tilgjengelig i prosjektsystemet. 5

6 Samlet vurdering Samlet vurdering Prioriteringskriteriene gir føringer for å vurdere det enkelte prosjekt samt å vurdere den totale porteføljen av prosjekter. Etter at prosjektene er vurdert individuelt, er det derfor gjort en samlet vurdering av forslag til prioriterte prosjekter for En samlet oversikt over prioriteringskriteriene for de enkelte prosjektene er gitt i vedlegg bakerst i dette dokumentet. Kriterium 1: Føring: Over 4-års perioden bør ikke prosjekter som ikke støtter strategiplanen, utgjøre mer enn maks. 25 %. Vurdering: Av de tolv innstilte prosjektene er det ett prosjekt som ikke støtter strategiplanen. Dette er i overenstemmelse med kriterium 1. Kriterium 2: Føring: Prosjektkategoriene «Tekniske veiledninger/rapporter» og «Forvaltningsveiledninger/-rapporter» bør utgjøre minimum 60 %. Vurdering: Av de tolv innstilte prosjektene er det åtte prosjekter som er i kategoriene «Tekniske veiledninger/rapporter» og «Forvaltningsveiledninger/-rapporter». Dette tilsvarer 67 %. Dette er i overenstemmelse med kriterium 2. Kriterium 3: Føring: I prioriteringen av prosjekter bør det tilstrebes en balanse mellom de ulike medlemskategorienes behov i sum over 4-årsperioden. Prosjekter som dekker alle medlemmers behov bør gis høy prioritet. Vurdering: Av de tolv innstilte prosjektene har ti prosjekter blitt vurdert til å dekke alle de angitte medlemskategoriene. De to resterende prosjektene dekker to kategorier hver. Dette er i overenstemmelse med kriterium 3. Kriterium 4: Føring: Det bør i gjennomsnitt være minst ett prosjekt årlig som sørger for oppdatering av tidligere utgitte veiledninger/verktøy. Vurdering: Fire av de tolv prosjektene er vurdert til helt eller delvis å oppdatere tidligere utgitte veiledninger/verktøy. Dette er i overenstemmelse med kriterium 4. Kriterium 5: Føring: Kompleksitet og omfang av prosjektet skal gjenspeiles i budsjettrammen. Prosjektets størrelse bør være slik at administrative kostnader ikke utgjør en uforholdsmessig stor andel av prosjektet. Vurdering: De ulike forslagsstillerene har vurdert sine prosjekter til å ha tilstrekkelig budsjettramme. I de innstilte prosjektene er det ikke funnet grunn til å bedømme dette annerledes. Kriterium 6: Føring: Foreligger det forpliktende tilsagn om økonomisk støtte til prosjektet fra andre, er dette et tilleggsargument for å prioritere prosjektet. Vurdering: Av fire prosjekter med eksterne bidrag er tre innstilt til gjennomføring i

7 B-9: Behandling av drikkevann læremateriell for driftsoperatørkursene Forslagsstiller Sekretariatet i Norsk Vann Målsetting Målet med prosjektet er å utarbeide en praktisk rettet lærebok for driftsoperatører som tar Norsk Vanns 3- ukerskurs i Vannbehandling. Læreboka i Vannbehandling skal dekke alt som gjennomgås på dette ene 3- ukerskurset i vannbehandling. Læreboka vil også bli en praktisk og nyttig håndbok i vannbehandling for andre som jobber i bransjen og for VA-elever på videregående skoler og teknisk fagskoler. Ut fra erfaringene med dette prosjektet, vil det bli utarbeidet prosjektforslag til tilsvarende læremateriell for avløpsrensing og transportsystemer senere. Prioriteringskriterier Kriterier 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen? 2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier? 3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier? 4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy? 5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat? 6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet? Behandling av drikkevann - lærermateriell Prosjektet samsvarer med strategiplanens hovedpunkt om Utvikle innhold og øke deltakelsen med 10% per år på Norsk Vanns kurs for driftsoperatører, samt strategiplanens virksomhetsområde Kompetanseutvikling og formidling der målsettingen sier utvikle aktuell kompetanse og dele denne på en effektiv måte og videre med kulepunkt Formidle kompetanse gjennom kurs. Læremateriellet vil være en blanding av teknisk veiledning og forvaltningaveiledning. Læremateriellet, gjennom driftsoperatørkursene, vil være til nytte for alle kommuner og selskaper som bygger og/eller drifter VA-anlegg, dvs både små, mellomstore og store kommuner og selskaper. Nei. Revisjon av eksisterende. Prosjektet vil i hovedsak innebære en revidering av eksisterende materiell, men det må i tillegg skrives en del nytt stoff og tegnes nye illustrasjoner. Ja. Det foreslåtte prosjektbudsjettet ansees tilstrekkelig til å lage oppdatert og pedagogisk læremateriell med et helhetlig, moderne design. Nei. Bakgrunn I Norsk Vanns 3-ukers kurs for vannbehandlingsanlegg benyttes i dag en egenutviklet (av kursleder Trond Kaulum) kursperm og en lærebok med tittel Behandling av drikkevann. Universitetsforlaget AS 1987 skrevet av Kjell Tore Lindkjenn og Leif Sigvaldsen. Denne boka er gammel og mye av innholdet er derfor utdatert og bør oppdateres. Kurspermen oppdateres jevnlig av kursleder (løsbladsystem), men materiellet blir lite ensartet og spesielt illustrasjoner kan være utydelige og bære preg av litt sliten kopiering. I tillegg er kurspermen i et uhensiktsmessig/lite brukervennlig format og med en kostbar og tidkrevende produksjonsprosess (kopiering Det bør derfor lages en oppdatert lærebok i et hendig format som inneholder alt en driftsoperatør bør kunne om vannbehandling. Lærboka skal være skrevet på en praktisk og enkel måte for den aktuelle målgruppen. Sammenlignet med den nye læreboka for universiteter og høgskoler, vil boka inneholde langt mindre teori og mer praktiske problemstillinger. 7

8 Et avgjørende punkt i prioriteringen av prosjektet bør bygge på ett av fem prioriterte resultatmål i Norsk Vanns strategiplan (ref side 3i strategiplanen): Utvikle innhold og øke deltakelsen med 10 % per år på Norsk Vanns kurs for driftsoperatører og nye i bransjen: Prosjektopplegg (kort beskrivelse) Forslaget går ut på å hente det mest oppdaterte og relevante stoffet fra Norsk Vanns rapporter innen feltet vannbehandling fra læreboka Vann- og avløpsteknikk, fra dagens kursperm for 3-ukerskurset i vannbehandling, fra e-læringskursene osv., og sammenstille dette i en praktisk, pedagogisk og hendig lærebok/håndbok for driftsoperatører. Fokus må være på målgruppen og det er avgjørende for resultatet at innhenting av stoffet gjøres av en eller flere med inngående kunnskap om hva som er relevant for målgruppen og at det blir presentert pedagogisk på og riktig nivå. Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: Opprette en håndplukket redaksjonskomite og avholde oppstartsmøte for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder fremdrift og økonomi. Utarbeide detaljert innholdsfortegnelse Hente inn oppdatert og relevant stoff fra ulike kilder for å fylle innholdsfortegnelsen Sammenstille det innhentede stoffet i ett dokument og redigere Diskutere utkast til innhold i redaksjonskomitéen (diskuter også format, opplag og ev. pris) Hente inn og/eller få tegnet nødvendige illustrasjoner Levere komplett, språkvasket dokument og alle illustrasjoner til oppsett hos typograf Korrekturrunder Trykk og ferdiggjøring Ev. salg og distribusjon utover bruk i 3-ukerskursene må avklares Markedsføre Organisering/deltagere Prosjektet styres av en håndplukket redaksjonskomité bestående av bl.a dagens kursleder, en prosjektleder fra Norsk Vann, med representanter fra Norsk Vanns medlemmer som har inngående kunnskap om driftsoperatørens hverdag og gjøremål. Hvis behov kan det opprettes en referansegruppe med medlemmer foreslått av redaksjonskomitéen. Referansegruppen blir invitert til å gi innspill til innholdet i boka underveis i prosessen. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv. Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr og bør i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter: Kostnader Faglig utredning og rapportering Møter styrings-/referansegrupper Trykking og formidling Prosjektadministrasjon Uforutsett Totalt

9 Finansiering Norsk Vann prosjekt Ekstern - Totalt Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger. Kost/nytte En effektiv opplæring avhenger av et godt læremateriell. Norsk Vann har årlig deltagere på 3- ukerkursene, så materialet vil bli tatt i bruk umiddelbart og nytteverdien vil være stor. I tillegg vil det ligge en betydelig økonomisk gevinst ved å på sikt fase ut å produsere kurspermen til hver enkelt kursdeltaker (her ligger kostnaden i dag i overkant av 1000,- kr/perm). Tidsplan Arbeidet utføres i 2015, og ferdig bok på lager inn 1. januar Rapportering Prosjektet rapporteres i form av en lærebok/håndbok. Til markedsføring av resultatene utarbeides 2-siders informasjonsark samt artikkel. Informasjonsstrategi 2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Læreboka og arbeidet med den presenteres dessuten i Bulletin og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som VVS-aktuelt, Teknisk Ukeblad mv. Andre opplysninger Direktørens forslag til prioritering for 2015: Prosjektet foreslås prioritert i Fred Ivar Aasand, (sist revidert: ) Oppdatert læremateriell er viktig for å opprettholde kvaliteten på driftsoperatørkursene og gjøre kursene enda mer attraktive. Et viktig ledd i å nå resultatmålet Utvikle innhold og øke deltakelsen med 10 % per år på Norsk Vanns kurs for driftsoperatører og nye i bransjen. Innspill fra høringsrunden Vannkomitéen Vannkomitéen støtter direktørens anbefaling. Flere har mottatt signaler på at det er ønskelig med mer enn et løsbladsystem (permer) fra kursdeltagere i egen organisasjon. Avløpskomitéen Avløpskomiteen støtter direktørens innstilling om å prioritere prosjektet i Samfunnsutviklingskomitéen Komiteen støtter direktørens innstilling, men det bør vurdere om hele eller deler av kostnadene kan dekkes over kursavgiften. VASK Ingen kommentar til direktørens anbefaling. 9

10 IKS Ingen kommentar til direktørens anbefaling. Driftsassistansene Ingen kommentar til direktørens anbefaling. Direktørens innstilling til PU Gjennomføres i Samfunnsutviklingskomiteens innspill om å dekke utvikling av læremateriellet gjennom økt kursavgift, tas med i det videre arbeidet med kursstrategi og budsjettarbeid i Norsk Vann for Utfall av behandling i PU-møte 7. januar 2015 B-9 utsettes til 2016 for ny vurdering fordi det ikke er et akutt behov, og da det bør vurderes å dekkes dels av økt kursavgift. PU mener at prosjektet ikke er avgjørende for å oppnå økt deltakelse på kursene. Direktørens innstilling til styret Prosjekt B-9 utsettes og vurderes på nytt i Direktørens forslag til prioritering for 2016: Prosjektet gjennomføres i Det er av avgjørende betydning å få oppdatert kursmateriellet til driftsoperatørkursene for å opprettholde rekrutteringen til kursene og styrke kvaliteten på innholdet. Det arbeides med ny kursstrategi i Norsk Vann, og på sikt skal kursutvikling finansieres av kursinntekter. 10

11 B-12: Kurs i vann- og avløpsrett Forslagsstiller Samfunnsutviklingskomiteen/Sekretariatet Målsetting Målet med prosjektet er å utvikle et opplæringstilbud til ansatte som arbeider med rettslige problemstillinger i vannbransjen uten å ha tilstrekkelig juridisk kompetanse. Prioriteringskriterier Kriterier 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen? 2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier? 3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier? 4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy? 5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat? 6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet? Kurs i vann- og avløpsrett Ja. Kurset innfrir strategiplanens mål om å tilby Norsk Vanns medlemmer juridisk kompetansestøtte Forvaltningsveiledning Ja, for alle kategorier. Ja. Ja Nei Bakgrunn Mange ansatte i vannbransjen møter jevnlig problemstillinger som krever kjennskap til lover og forskrifter og forståelse for hvordan disse skal tolkes. Ulike regelverk griper inn i det daglige virke som eier/drifter av VAanlegg, eksempelvis vass- og avløpsanleggsloven, forurensingsloven, matloven, plan- og bygningsloven, vannressursloven, naturmangfoldsloven, naboloven, vegloven og sivilbeskyttelsesloven med tilhørende forskrifter og retningslinjer. Arbeidet krever både forståelse for inngåelse og håndheving av privatrettslige avtaler med tilhørende krav/vilkår og rammebetingelser, og oversikt over det øvrige rammeverket. Ansatte i kommunen har ofte fått delegert mange ulike roller, og operer dermed i et særlig vanskelig juridisk terreng. I tillegg til å være eiere og driftere av vann- og avløpsanlegg har mange fått deleger myndighetsoppgaver som: Forurensningsmyndighet Plan- og bygningsmyndighet Vannressursmyndighet Beredskapsmyndighet Ingen statlig myndighet har ansvaret for å gi kommuner og selskap opplæring, råd og veiledning for utførelsen av arbeidet som eier og drifter av vann- og avløpsanlegg. Dette håndheves primært etter privatrettslige regler. Veiledning til kommunen som myndighetsutøver er spredt på ulike statlige myndigheter, det er med andre ord ikke er en myndighet som har det totale ansvaret. Intern juridisk opplæring i kommunen er ikke alltid relevant, siden rammebetingelsene er vesensforskjellig for de ulike etatene i kommunen og selv om en del kommuner har egne jurister, har de ikke alltid kompetanse på vann- og avløpsrett. 11

12 Myndighetsutøvelse innebærer en annen tilnærming enn håndheving av et eierskap og det kan være krevende å være tilstrekkelig bevisst på hvilken «hatt man har på hodet» til enhver tid. Prosjektopplegg (kort beskrivelse) Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: Utpeke referansegruppe med deltakere fra minst et selskap, en stor, en mellomstor og en mindre kommune Avholde oppstartsmøte med referansegruppen for å kartlegge hvilke behov selskap og kommuner har for kurset og drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses Utarbeide forslag til innhold i kurs Gjennomføre et prøvekurs med evaluering for justering av innholdet Revidere innholdet Avholde avslutningsmøte med referansegruppen Markedsføre kurset Organisering/deltagere Prosjektet gjennomføres av jurist i Norsk Vann. Deltakerne i Norsk Vanns VA-jus nettverk vil tilbys å bidra med innspill til prosjektet gjennom en workshop og for øvrig via e-post. Prosjektet styres av en styringsgruppe med representanter fra kommuner og selskap. Deltakerne i Norsk Vanns VA-jus nettverk vil tilbys å bidra med innspill til prosjektet gjennom en workshop og for øvrig via e-post. Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr og bør i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter: Kostnader Faglig utredning og rapportering Møter styringsgruppe/workshop Prøvekurs Prosjektadministrasjon Uforutsett Totalt Finansiering Norsk Vann prosjekt Ekstern Totalt

13 Prosjektet skal gjennomføres av Norsk Vanns jurist. Kost/nytte Det er rasjonelt å utvikle og gjennomføre felles kurs fremfor at hver enkelt selskap og kommune skal lære opp sine ansatte internt. Mange kommuner som ikke har hatt fokus på de juridiske rammebetingelsene vil gjennom kurset få mulighet til kompetanseheving. Kurset vil bidra til at Norsk Vann vil kunne jobbe videre med forhold som tas opp av deltakerne og som oppleves som uklare eller lite hensiktsmessig regulert. Tidsplan Arbeidet utføres i Rapportering Prosjektet rapporteres i form av en 2-sider der kursinnhold og ramme rundt kurset beskrives. Informasjonsstrategi Evaluering av prøvekurs og planer og resultater etter at kurset er ferdig utviklet vil bli meddelt medlemmene gjennom Norsk Vann bulletin og norskvann.no. I tillegg vil mer detaljert beskrivelse av kursopplegget legges ut under Kompetanse på norskvann.no. Opplæringstilbudet vil det bli markedsført overfor kommuner og selskaper gjennom fagtreff og andre arenaer. Andre opplysninger Elin Riise, september 2014 Direktørens forslag til prioritering Prosjektet foreslås utsatt til ny vurdering i Under kurset for nytilsatte og i andre sammenhenger har det vært etterspørsel etter mer opplæring i vann- og avløpsrett. Kursutviklingen kan imidlertid med fordel utsettes et år, slik at innholdet i kurset kan ta høyde for eventuelle lovendringer som kommer i kjølvannet av lovutvalgets arbeid. Innspill fra høringsrunden Vannkomitéen Vannkomitéen støtter direktørens anbefaling. Avløpskomitéen Avløpskomiteen støtter direktørens innstilling om å utsette prosjektet til ny vurdering i Samfunnsutviklingskomitéen Stort behov, men kapasiteten bør prioriteres på lovarbeidet overvann. Samfunnskomiteen støtter direktørens vurdering. VASK Kommentar til prosjekt B12: Rekruttering til vannbransjen skjer i stor grad ved at det ansettes medarbeidere uten særlig VA-kompetanse som må læres opp. Opplæringsinstitusjonene legger vel heller ikke særlig vekt på dette temaet. Av denne grunn synes Stavanger kommune at ideen om et kurs innen vann- og avløpsrett er god og bør prioriteres så snart som mulig etter at resultatet av lovutvalgets arbeid er klart. IKS Ingen kommentar til direktørens anbefaling. Driftsassistansene Ingen kommentar til direktørens anbefaling. 13

14 Direktørens innstilling til PU Utsettes til ny vurdering i Utfall av behandling i PU-møte 7. januar 2015 PU støtter direktørens innstilling. Direktørens innstilling til styret Prosjekt B-12 utsettes og vurderes på nytt i Direktørens forslag til prioritering 2016 Prosjektet gjennomføres i Lovutvalgets arbeid har kommet så langt at anbefalinger og betydningene av disse dels kan innarbeides i kurset. Kurset innfrir strategiplanens mål om å tilby Norsk Vanns medlemmer juridisk kompetansestøtte, samtidig som kurset vil være en viktig brikke i Norsk Vanns kursportefølje. Det arbeides med ny kursstrategi i Norsk Vann, og på sikt skal kursutvikling finansieres av kursinntekter. 14

15 D-20: Mobil avvanning Forslagsstiller Avløpskomiteen står også bak forslaget. Forslaget er basert på Norconsult AS sitt forslag fra i fjor. Revidert og vesentlig endret, med innspill fra en rekke andre fagpersoner. En prosjektide fra Driftsassistansene på denne problemstillingen er innkommet til Norsk Vann, uten at denne er jobbet videre med. Målsetting Økt kunnskap og bevisstgjøring hos kommunens saksbehandlere er en viktig målsetting i prosjektet. Øke kunnskapen om bruk av mobil avvanning og hvilke effekter dette har pa avløpsrenseanlegg og vannmiljø er en annen. Sammenligning med tradisjonell slamtømming bør gjennomføres for å skaffe mer kunnskap. Hvilke fordeler og ulemper har de ulike tømmeordningene, hvilke hensyn ma tas, økonomi og hensyn til avløpsrenseanlegg og vannmiljø skal blant annet inngå i sammenligningen. Innsamling av eksisterende fagstoff og rede grunnen for behovet for videre arbeid med mobil avvanning er også sentralt i prosjektet. Prioriteringskriterier Kriterier 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen? 2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier? 3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier? 4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy? 5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat? 6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet? Mobil avvanning Prosjektet samsvarer med strategiplanens punkt om: legge til rette for at kommunen skal opptre juridisk korrekt og med god service ovenfor kundene. Prosjektet skal avdekke at kommunens kontrakt om slamtømming ikke skader eller reduserer levetiden til kundens anlegg og vil derfor bidra til kvalitetssikring og bedre service ovenfor kundene. Teknisk veiledning og forvaltningsveiledning. Prosjektet vil være nyttig for alle medlemmer, både små og store og for selskapene, som mottar restproduktet fra slamtømmingen Ja. Her finnes det praktisk talt ikke faglitteratur som medlemmene kan støtte seg på. Det har vært jobbet svært lite med disse utfordringene. Prosjektet vil derfor i høyeste grad bidra til et nytt og nyttig verktøy for medlemmene. Det er vurdert at det foreslåtte budsjettet er tilstrekkelig til å produsere en veiledning som svarer opp for prosjektets målsettinger. Vurderingene er gjort på bakgrunn erfaring med lignende prosjekter. Det er ingen naturlige samarbeidspartnere til dette prosjektet. Norsk Vann vil finansiere det i sin helhet Bakgrunn Sikring av gode tømmerutiner er viktig for å sikre et godt vannmiljø. Flere kommuner bruker mobil avvanning i forbindelse med slamtømming på små og store slamavskillere. Det er usikkert hvor mange, men et estimert anslag vi har fått fra en av leverandørene som leverer slike tjenester, er at så mange som kommuner kan benytte seg av mobil avvanning. Vi er overrasket over dette høye antallet og det kan være fornuftig å gjøre en mer sikker kartlegging av dette. Det kan synes som om det er tilfeldigheter som avgjør hvilke teknikk som velges for slamtømming rundt om i kommunene. Dersom det ikke er gitt særskilte krav om bruk av teknologi i konkurransegrunnlaget, ser vi at det fort kan bli slik. Økt kunnskap og bevisstgjøring hos kommunene er derfor en viktig 15

16 Det finnes lite veiledningsmateriell pa omra det. Prosjektrapport 45/86 fra NTNF (Norges Teknisk- Naturvitenskapelige Forskningsra d) fra 1986 ser ut til a være det eneste grunnlaget, utgitt fra sentralt hold. Det er derfor behov for a beskrive hva denne ordningen ga r ut pa og sammenligne den med tradisjonell slamtømming. fordeler og ulemper ved en slik tømmeordning, hvilke hensyn ma tas og økonomi er blant annet relevante spørsma l. Er det sentrale vilkår som er viktig for kommunen å stille til leverandøren av slike tjenester? For eksempel kan dette dreie seg om kvalitet på slam, bruk av kjemikaleier/polymer med mer. Det vil alltid være restkjemikalie/polymer i rejektvannet som føres tilbake i slamavskiller. Noe av dette blir sannsynligvis ført videre til utslipp eller minirenseanlegg, infiltrasjonsanlegg og videre til resipient. Hvordan virker restkjemikalier og organisk materiale pa infiltrasjonsanlegg og på renseprosesser i minirenseanlegg? Har det konsekvenser for det kommunale renseanlegget som tar i mot restproduktet? Hvordan påvirkes vannmiljøet av kjemikaliene. Er mobil avvanning en egnet teknologi som kommunene bør benytte, eller er det negative konsekvenser for renseanleggene eller miljøet som tilsier at kommunene bør unngå denne teknsologien? Tømming av slamavskillere gir sannsynligvis noe mindre energiforbruk enn konvensjonell innsamling og sentral avvanning av slammet. Det blir mindre kjøring, men bilene bruker tomgang/turtall til pumper mv pa avvanningsbilene. I den grad det foreligger dokumentasjon på dette, bør dette vurderes. Er mobil avvanning en energisbesparende slamtømming som bør prioriteres i kommunes miljøarbeid? Prosjektopplegg (kort beskrivelse) Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: - Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og ra dgiver for prosjektet for a drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan - Kartlegge aktuell faglitteratur fra Norge og våre skandinaviske naboer, samt nyttige erfaringer fra kommuner som har en slik ordning -Utarbeide forslag til rapport som svarer på målsettingen og den faglige bakgrunnen som beskrevet ovenfor. - Sørge for god dialog med styringsgruppen -Gjennomføre workshop -Revidere rapport -Gjennomføre høring av revidert rapportforslag -Utarbeide endelig rapport -Avholde avslutningsmøte -Markedsføre og implementere resulatene Organisering/deltagere Prosjektet blir en tradisjonell Norsk Vann rapport og gjennomføres med ei styringsgruppe med 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns avløpskomite. Styringsgruppen vil foresla deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til a gi innspill til rapporten. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv. Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr og finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter: Kostnader Faglig utredning og rapportering Møter styrings-/referansegrupper Trykking og formidling

17 Prosjektadministrasjon Uforutsett Totalt Finansiering Norsk Vann prosjekt Ekstern - Totalt Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger. Kost/nytte I lys av vannforskriften er det viktig a øke kunnskapen om eksisterende avløpsordninger for spredt bebyggelse, inkludert ha ndtering av slam. Dette for a oppna god vannkvalitet. Dette prosjektet kan bidra til økt kunnskap og forsta else. Rapporten vil bli nyttig kompetanseheving for va re medlemmer. Tidsplan Igangsetting høsten 2016 og sluttføring høsten 2017 Rapportering Prosjektet rapporteres i form av en Norsk Vann rapport. Til markedsføring av resultatene utarbeides 2-siders informasjonsark samt artikkel. Informasjonsstrategi Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et eksemplar av rapporten fra prosjektet, og 2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene pa konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Bulletin og pa norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv. Andre opplysninger Direktørens forslag til prioritering Gjertrud Eid, , revidert Prosjektet foreslås utsatt til ny vurdering i 2016, grunnet behovet for stram prioritering. Av prosjektforslag på området spredt avløp, er prosjektet «Privat avløp (A: Kurs- og kompetansesenter, B: Minirenseanlegg, C: Kurs i tilsyn)» foreslått prioritert i 2015, da det anses å haste mer for Norsk Vanns medlemmer. I tillegg er det behov for mer tid til dialog, utforming og gjennomarbeiding av dette prosjektforslaget. Innspill fra høringsrunden Vannkomitéen Vannkomitéen støtter direktørens anbefaling. Prosjektet er absolutt interessant og bør vurderes på nytt i

18 Avløpskomitéen Avløpskomiteen støtter direktørens anbefaling om å utsette dette til ny vurdering i Samfunnsutviklingskomitéen Samfunnskomiteen støtter direktørens vurdering. VASK Ingen kommentar til direktørens anbefaling. IKS Ingen kommentar til direktørens anbefaling. Driftsassistansene Ingen kommentar til direktørens anbefaling. Direktørens innstilling til PU Utsettes til ny vurdering i Utfall av behandling i PU-møte 7. januar 2015 Prosjektbeskrivelser PU støtter direktørens innstilling, men ber avløpskomiteen foretar en nærmere vurdering av prosjektforslaget, jf. bl.a. forurensninger i rejektvann. Direktørens innstilling til styret Prosjekt D-20 utsettes til ny vurdering i (Jf. PUs kommentar ovenfor.) Direktørens forslag til prioritering for 2016: Prosjektet gjennomføres i Prosjektbeskrivelsen er omarbeidet utfra innspill fra flere hold. Gjennom innspillene har det kommet forsterket argumentasjon om at dette er en uløst/uavklart problemstilling for svært mange av Norsk Vanns medlemmer. 18

19 Valg av ledningsmateriale praktiske råd Forslagsstiller Vannkomitéen Målsetting Prosjektet skal øke kunnskapen om valg og bruk av ulike rørmaterialer, og drøfte riktig bruk av rørmaterialer i ulike prosjekter. Prioriteringskriterier Kriterier 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen? 2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier? 3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier? 4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy? 5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat? 6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet? Valg av ledningsmateriale praktiske råd Ja. Prosjektet er forankret i strategiplanens mål om kompetanseutvikling og formidling for å dekke følgende hovedutfordring; «Gjennomføre fornyelse av infrastruktur». Tekniske veiledninger Ja. Prosjektet vil bidra til økt kompetanse for både små, mellomstore og store kommuner. Ja. Prosjektet fører til utarbeidelse av en ny veileder som bygger på eksisterende rapporter. Ja kroner ansees tilstrekkelig til å lage den overbyggende rapporten for valg av ledningsmateriale. Rapporten vil bygge på allerede utarbeidede rapporter. Nei Bakgrunn Norsk Vann har utarbeidet veiledninger for ulike ledningsmaterialer. Det vises bl.a. til rapport 158; Termoplastrør i Norge før og nå, rapport 173; Veiledning for bruk av støpejernsrør, Veiledning i valg og bruk av plastrør (under sluttføring), og Veiledning i bruk av betongrør og kummer (under oppstart). Det stilles ofte spørsmål om hvilke rør en bør velge, og i det foreslåtte prosjektet er det meningen å binde ovennevnte rapporter sammen, og gi praktiske råd om valg av rørmateriale sett i forhold til bruksområder, belastningsforhold, grunnforhold med mer. I mange tilfeller kan det være alternative rørmaterialer som egner seg, og ulike systemvalg som kan være aktuelle. Ledningseier har derfor en viss valgfrihet mht. løsninger som velges, hvor forhold som lagerhold, hvilket sikkerhetsnivå en skal legge seg på mv. kan være blant forhold som vurderes. I prosjektet er hensikten at en beskriver de ulike rørenes egenskaper, slik at en på en oversiktlig måte får et grunnlag for valg. Eventuelle forhold som kan skade eller redusere levetiden på rørene bør også tas med. Prosjektopplegg (kort beskrivelse) Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven Utarbeide forslag til rapport Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport Revidere rapport Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen Utarbeide endelig rapport 19

20 Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten Markedsføre og implementere resultatene Organisering/deltagere Prosjektet styres av en styringsgruppe med 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns vann- og avløpskomité. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe eller arbeidsgruppe. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv. Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr og bør i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter: Kostnader Faglig utredning og rapportering Møter styrings-/referansegrupper Trykking og formidling Prosjektadministrasjon Uforutsett Totalt Finansiering Norsk Vann prosjekt Ekstern - Totalt Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og eventuelle biomkostninger. Kost/nytte Bedre kunnskap om ledningsmaterialer, bruksområder og riktig utførelse, noe som vil medvirke til lang levetid og kostnadseffektive løsninger, Tidsplan Arbeidet utføres i 2016, og rapporteres innen Rapportering Prosjektet rapporteres i form av en Norsk Vann rapport. Til markedsføring av resultatene utarbeides 2-siders informasjonsark samt artikkel. Informasjonsstrategi Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et eksemplar av rapporten fra prosjektet, og 2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Bulletin og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv. Trond Andersen, , revidert

21 Direktørens forslag til prioritering for 2016: Prosjektbeskrivelser Prosjektet gjennomføres i En veiledning med praktiske råd om valg av rørmateriale vil være et viktig og nyttig verktøy for alle Norsk Vanns medlemmer, være et kostnadseffektivt tiltak med tanke på de store investeringene som skal skje i infrastrukturen, samt bidra til kompetanseoverføring på et sentralt fagområde innen bransjen. 21

22 Revisjon av rørinspeksjonsmanualer Forslagsstiller Rørinspeksjon Norge (RIN)/Vannkomitéen Målsetting Oppdatering og utvidelse av eksisterende rørinspeksjonsmanualer for avløpsledninger og hovedvannledninger og slå disse sammen til en rapport for å ivareta både nye og gamle anlegg. Inspeksjonsmanualen skal sikre lik utførelse på rapportering. Det skal også utarbeides en rutine for fallmålinger i avløpsledninger som inkluderes i rapporten. Prioriteringskriterier Kriterier 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen? eller Løser det nye behov Revisjon av rørinspeksjonsmanualer Ja. Prosjektet er forankret i strategiplanens mål om kompetanseutvikling og formidling for å dekke følgende hovedutfordring; «Gjennomføre fornyelse av infrastruktur». Det er viktig med enhetlig og god rapportering fra rørinspeksjon- dette er nødvendig for å vurdere tilstand og nødvendige tiltak. Kostnader til ledningsfornyelse er svært høye og riktige valg basert på kunnskap vil medvirke til at det gjøres investeringer på rett måte. 2) Prosjektkategori? Tekniske veiledninger/rapporter 3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier? 4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy? eller Revisjon av gamle veiledninger/verktøy? 5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat? 6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet? Prosjektet vil være nyttig for alle kommuner, men det er nok primært store og mellomstore kommuner som bruker rørinspeksjon av større omfang. Det er viktig også for våre tilknyttede foreninger som RIN at det finnes veiledning for rørinspeksjon det vil sikre enhetlig rapportering uavhengig av hvem som utfører jobben. Prosjekter er både en oppdatering av eksisterende veiledere og utarbeidelse av ny. Fallmålinger er ikke tidligere tatt med i veilederen. Ja kroner ansees tilstrekkelig til å oppdatere de to veilederne og inkludere utarbeidelsen av ny for fallmålinger. Det er forutsatt at kroner av prosjektbudsjettet finansieres av RIN. RIN vil også kunne bidra med praktisk tilrettelegging for fallmålingene, inkl. nødvendig utstyr og bemanning, anslått til kr ,-. Forpliktende tilsagn antas å foreligge i løpet av høsten Bakgrunn Rapport 145 ble utgitt i 2005, og bygget på et felles nordisk prosjekt. Bakgrunnen for det nordiske samarbeidet var å få til felles beskrivelser og rapportering, som nasjonale bilag, og som bygget på europastandarden NS-EN Erfaringene fra bruk av inspeksjonsmanualen de 10 årene den har vært i bruk tilsier at det nå er behov for en grundig revisjon. Rørinspeksjon Norge (RIN), som er forslagsstiller, har kommet med noen eksempler på revisjonsbehov: Det er i dag for dårlig mulighet for rapportering av nyanlegg, så det er behov for en omarbeiding for å ivareta både nye og gamle anlegg Det bør også inkluderes ledninger som er rehabilitert, særlig når det gjelder strømpeprodukter. Flere observasjonstyper og forbedrede graderinger av feil på strømperenoverte ledninger bør utarbeides. Deformasjon «DF» må også kunne rapporteres for stive rør (betong/glasserte leirrør). Spesielt er dette viktig for å vurdere muligheten for etterfølgende strømperenovering. Forskjøvet skjøt «FS» feilrapporteres på grunn av forskjeller i leggeanvisning for den enkelte rørtype. 22

23 Fallmålinger på ledningsnettet utføres i dag ofte i tilknytning til ordinær rørinspeksjon. Nøyaktigheten på denne type fallmålinger er ofte ikke god nok, og kan anses som en indikasjon. Det skal utarbeides én kravspesifikasjon for måling av nøyaktig fall, og én beskrivelse for indikasjon på fall. Nøyaktig fallmåling er et viktig hjelpemiddel ved kontroll av nyanlegg. Rutinene for fallmåling skal inneholde følgende punkter: Sette krav til kalibrering (unøyaktig inndata gir unøyaktige resultater) Vurdere libellene i rørinspeksjonskameraene vs. software. Vurdere hvordan ulike kriterier påvirker fallmålingen: Hastighet, viktigheten av jevn hastighet, stopp/start, måling på frem- eller tilbakeveien, osv. Grunnlag for målingen: Er nøyaktigheten i digitale kart god nok / Kreves det innmåling av kumlokk? Svanker: Kreves kontinuerlig spyling av ledninger med etterfylling av vann mens fallmålingen foretas? Utarbeide sjekkliste for operatøren Det er også behov for å innarbeide rapport 129 Rørinspeksjon med videokamera. Veiledning/rapportering hovedvannledninger i den nye rapporten, enten som vedlegg eller som eget kapittel. Layout og detaljeringsnivå tilsier også revisjon av denne rapporten. Veilederdelen av rapport 83 bør også innarbeides. Danmark (DANVA) har revidert sin manual og denne kan brukes som bakgrunn for revideringen i dette prosjektet. Rapportforslaget bør også sendes på høring til de nordiske vannorganisasjoner. DANVA har også utgitt en egen rapport om «acceptkriterier». Dette er et forhold som ofte kan skape diskusjoner, og vi vil derfor anbefale at en ser nærmere på hva som bør settes som akseptkriterier, og at dette innarbeides i rapporten. Prosjektopplegg (kort beskrivelse) Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven Utarbeide tester for kalibrering osv. Utarbeide forslag til rapport og rutine. Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport inkludert rutine for fallmåling Revidere rapport og rutine Gjennomføre høring av revidert rapport- og rutineforslag i styrings- og referansegruppen Utarbeide endelig rapport Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten Markedsføre og implementere resultatene Organisering/deltagere Prosjektet styres av en styringsgruppe med 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns Vannkomité og Avløpskomité. I styringsgruppen skal det også sitte representanter fra Rørinspeksjon Norge (RIN). Styringsgruppe og rådgiver møtes 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og øvrig kommunikasjon er per mail/telefon/nettmøter. For eventuelle tester avklares det underveis i prosjektet hvem som evt. bør delta/bidra. Eventuelle arbeidsmøter ut over dette vil avhenge av økonomi og hensiktsmessig fremdrift, og avtales eventuelt spesielt. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv. 23

24 Kostnader/finansiering Prosjektbeskrivelser Prosjektkostnader er anslått til kr ,- og finansieres av Norsk Vann prosjekt og Rørinspeksjon Norge. Andelen fra Norsk Vann prosjekt er ,-. Prosjektet har følgende budsjettposter: Kostnader Faglig utredning og rapportering Møter styrings-/referansegrupper Trykking og formidling Prosjektadministrasjon Uforutsett Totalt Finansiering Norsk Vann prosjekt Rørinspeksjon Norge* Totalt Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maksimal ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og eventuelle biomkostninger. *) RINs medlemmer vil kunne bidra i prosjektet med kompetanse, tid og utstyr i forbindelse med praktiske testinger i felt i tillegg til kontaktbidraget, anslått til kr ,-. Kost/nytte En enhetlig og god rapportering fra rørinspeksjoner er nødvendig for å vurdere tilstand og nødvendige tiltak på avløpsnettet. En oppdatert rapport vil være et viktig verktøy i dette arbeidet, og vil effektivisere arbeidet med å vurdere behovet for ledningsnettfornyelse. Kostnadene for ledningsnettfornyelse er svært høye, og riktige valg av tiltak kan derfor medvirke til at investeringene gjøres på rett måte. Omforente rutiner for fallmåling vil bidra til enhetlig utførelse og til leveranser som er i henhold til det nivået ledningseier har bestilt og forventer. Tidsplan Arbeidet utføres i 2016, og rapporteres innen Rapportering Prosjektet rapporteres i form av en Norsk Vann rapport. Til markedsføring av resultatene utarbeides 2-siders informasjonsark samt artikkel. Informasjonsstrategi Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et eksemplar av rapporten fra prosjektet, og 2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Bulletin og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv. Andre opplysninger Tilskuddet fra Rørinspeksjon Norge betinger at rapporten er fritt nedlastbar for RINs medlemmer. Trond Andersen/Martina Bergh Svedahl for Rørinspeksjon Norge, /(sist oppdatert av Arnhild Krogh ) 24