Mobil avvanning. Prosjektbeskrivelser. Forslagsstiller. Målsetting. Prioriteringskriterier. Bakgrunn

Transkript

1 D-20: Mobil avvanning Forslagsstiller Avløpskomiteen står også bak forslaget. Forslaget er basert på Norconsult AS sitt forslag fra i fjor. Revidert og vesentlig endret, med innspill fra en rekke andre fagpersoner. En prosjektide fra Driftsassistansene på denne problemstillingen er innkommet til Norsk Vann, uten at denne er jobbet videre med. Målsetting Økt kunnskap og bevisstgjøring hos kommunens saksbehandlere er en viktig målsetting i prosjektet. Øke kunnskapen om bruk av mobil avvanning og hvilke effekter dette har pa avløpsrenseanlegg og vannmiljø er en annen. Sammenligning med tradisjonell slamtømming bør gjennomføres for å skaffe mer kunnskap. Hvilke fordeler og ulemper har de ulike tømmeordningene, hvilke hensyn ma tas, økonomi og hensyn til avløpsrenseanlegg og vannmiljø skal blant annet inngå i sammenligningen. Innsamling av eksisterende fagstoff og rede grunnen for behovet for videre arbeid med mobil avvanning er også sentralt i prosjektet. Prioriteringskriterier Kriterier 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen? 2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier? 3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier? 4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy? 5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat? 6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet? Mobil avvanning Prosjektet samsvarer med strategiplanens punkt om: legge til rette for at kommunen skal opptre juridisk korrekt og med god service ovenfor kundene. Prosjektet skal avdekke at kommunens kontrakt om slamtømming ikke skader eller reduserer levetiden til kundens anlegg og vil derfor bidra til kvalitetssikring og bedre service ovenfor kundene. Teknisk veiledning og forvaltningsveiledning. Prosjektet vil være nyttig for alle medlemmer, både små og store og for selskapene, som mottar restproduktet fra slamtømmingen Ja. Her finnes det praktisk talt ikke faglitteratur som medlemmene kan støtte seg på. Det har vært jobbet svært lite med disse utfordringene. Prosjektet vil derfor i høyeste grad bidra til et nytt og nyttig verktøy for medlemmene. Det er vurdert at det foreslåtte budsjettet er tilstrekkelig til å produsere en veiledning som svarer opp for prosjektets målsettinger. Vurderingene er gjort på bakgrunn erfaring med lignende prosjekter. Det er ingen naturlige samarbeidspartnere til dette prosjektet. Norsk Vann vil finansiere det i sin helhet Bakgrunn Sikring av gode tømmerutiner er viktig for å sikre et godt vannmiljø. Flere kommuner bruker mobil avvanning i forbindelse med slamtømming på små og store slamavskillere. Det er usikkert hvor mange, men et estimert anslag vi har fått fra en av leverandørene som leverer slike tjenester, er at så mange som kommuner kan benytte seg av mobil avvanning. Vi er overrasket over dette høye antallet og det kan være fornuftig å gjøre en mer sikker kartlegging av dette. Det kan synes som om det er tilfeldigheter som avgjør hvilke teknikk som velges for slamtømming rundt om i kommunene. Dersom det ikke er gitt særskilte krav om bruk av teknologi i konkurransegrunnlaget, ser vi at det fort kan bli slik. Økt kunnskap og bevisstgjøring hos kommunene er derfor en viktig 18

2 Det finnes lite veiledningsmateriell pa omra det. Prosjektrapport 45/86 fra NTNF (Norges Teknisk- Naturvitenskapelige Forskningsra d) fra 1986 ser ut til a være det eneste grunnlaget, utgitt fra sentralt hold. Det er derfor behov for a beskrive hva denne ordningen ga r ut pa og sammenligne den med tradisjonell slamtømming. fordeler og ulemper ved en slik tømmeordning, hvilke hensyn ma tas og økonomi er blant annet relevante spørsma l. Er det sentrale vilkår som er viktig for kommunen å stille til leverandøren av slike tjenester? For eksempel kan dette dreie seg om kvalitet på slam, bruk av kjemikaleier/polymer med mer. Det vil alltid være restkjemikalie/polymer i rejektvannet som føres tilbake i slamavskiller. Noe av dette blir sannsynligvis ført videre til utslipp eller minirenseanlegg, infiltrasjonsanlegg og videre til resipient. Hvordan virker restkjemikalier og organisk materiale pa infiltrasjonsanlegg og på renseprosesser i minirenseanlegg? Har det konsekvenser for det kommunale renseanlegget som tar i mot restproduktet? Hvordan påvirkes vannmiljøet av kjemikaliene. Er mobil avvanning en egnet teknologi som kommunene bør benytte, eller er det negative konsekvenser for renseanleggene eller miljøet som tilsier at kommunene bør unngå denne teknsologien? Tømming av slamavskillere gir sannsynligvis noe mindre energiforbruk enn konvensjonell innsamling og sentral avvanning av slammet. Det blir mindre kjøring, men bilene bruker tomgang/turtall til pumper mv pa avvanningsbilene. I den grad det foreligger dokumentasjon på dette, bør dette vurderes. Er mobil avvanning en energisbesparende slamtømming som bør prioriteres i kommunes miljøarbeid? Prosjektopplegg (kort beskrivelse) Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: - Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og ra dgiver for prosjektet for a drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan - Kartlegge aktuell faglitteratur fra Norge og våre skandinaviske naboer, samt nyttige erfaringer fra kommuner som har en slik ordning -Utarbeide forslag til rapport som svarer på målsettingen og den faglige bakgrunnen som beskrevet ovenfor. - Sørge for god dialog med styringsgruppen -Gjennomføre workshop -Revidere rapport -Gjennomføre høring av revidert rapportforslag -Utarbeide endelig rapport -Avholde avslutningsmøte -Markedsføre og implementere resulatene Organisering/deltagere Prosjektet blir en tradisjonell Norsk Vann rapport og gjennomføres med ei styringsgruppe med 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns avløpskomite. Styringsgruppen vil foresla deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til a gi innspill til rapporten. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv. Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr og finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter: Kostnader Faglig utredning og rapportering Møter styrings-/referansegrupper Trykking og formidling

3 Prosjektadministrasjon Uforutsett Totalt Finansiering Norsk Vann prosjekt Ekstern - Totalt Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger. Kost/nytte I lys av vannforskriften er det viktig a øke kunnskapen om eksisterende avløpsordninger for spredt bebyggelse, inkludert ha ndtering av slam. Dette for a oppna god vannkvalitet. Dette prosjektet kan bidra til økt kunnskap og forsta else. Rapporten vil bli nyttig kompetanseheving for va re medlemmer. Tidsplan Igangsetting høsten 2016 og sluttføring høsten 2017 Rapportering Prosjektet rapporteres i form av en Norsk Vann rapport. Til markedsføring av resultatene utarbeides 2-siders informasjonsark samt artikkel. Informasjonsstrategi Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et eksemplar av rapporten fra prosjektet, og 2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene pa konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Bulletin og pa norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv. Andre opplysninger Direktørens forslag til prioritering Gjertrud Eid, , revidert Prosjektet foreslås utsatt til ny vurdering i 2016, grunnet behovet for stram prioritering. Av prosjektforslag på området spredt avløp, er prosjektet «Privat avløp (A: Kurs- og kompetansesenter, B: Minirenseanlegg, C: Kurs i tilsyn)» foreslått prioritert i 2015, da det anses å haste mer for Norsk Vanns medlemmer. I tillegg er det behov for mer tid til dialog, utforming og gjennomarbeiding av dette prosjektforslaget. Innspill fra høringsrunden Vannkomitéen Vannkomitéen støtter direktørens anbefaling. Prosjektet er absolutt interessant og bør vurderes på nytt i

4 Avløpskomitéen Avløpskomiteen støtter direktørens anbefaling om å utsette dette til ny vurdering i Samfunnsutviklingskomitéen Samfunnskomiteen støtter direktørens vurdering. VASK IKS Driftsassistansene Direktørens innstilling til PU Utsettes til ny vurdering i Utfall av behandling i PU-møte 7. januar 2015 Prosjektbeskrivelser PU støtter direktørens innstilling, men ber avløpskomiteen foretar en nærmere vurdering av prosjektforslaget, jf. bl.a. forurensninger i rejektvann. Direktørens innstilling til styret Prosjekt D-20 utsettes til ny vurdering i (Jf. PUs kommentar ovenfor.) Direktørens forslag til prioritering for 2016: Prosjektet gjennomføres i Prosjektbeskrivelsen er omarbeidet utfra innspill fra flere hold. Gjennom innspillene har det kommet forsterket argumentasjon om at dette er en uløst/uavklart problemstilling for svært mange av Norsk Vanns medlemmer. Innspill i høringsrunden: Vannkomitéen VK støtter direktørens anbefaling. Viktig prosjekt for mange kommuner som trolig i mindre grad benytter NVrapporter. Avløpskomitéen Avløpskomiteen støtter dette prosjektet. Det synes som om det er tilfeldigheter som rår, når kommunene skal velge hvordan store og små anlegg i kommunen skal tømmes for slam. Kunnskapsheving om mobil avvanning er viktig for: - å sikre at det ikke oppstår skade på etterfølgende renseanlegg eller vannmiljø - at valg av renovatør foretas ut fra faglig kunnskap - å belyse den økonomiske forskjellen mellom tradisjonell metode/mobil avvanning - å belyse mulige energi-/miljøbesparelser Prosjektet er relevant for større slamavskillere i kommunalt eie og mindre slamavskillere i privat eie. Kompetansen trengs i både små og store kommuner. Samfunnsutviklingskomitéen Foreslått tatt ut. Usikker på prosjektet. Bør utredes før det settes i gang slikt prosjekt. Gjelder private septiktanker. 21

5 Driftsassistansene Prosjekt D-20 bør prioriteres. VASK Støtter direktørens anbefaling. IKS Støtter direktørens anbefaling. Innspill fra andre Vi ønsker at prosjektet om mobil avvanning av slam prioriteres i Nina Alstad Rukke, Fagansvarlig, Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen Mobil avvanning ønskes prirotiert. Mvh Nesodden kommune Direktørens innstilling til PU: Gjennomføres i Utfall av behandling i PU-møte 6. januar 2016 PU støtter direktørens innstilling. PU vil imidelrtid presisere at det er dissens i PU om hvorvidt prosjekter som gjelder private avløpsanlegg bør prioriteres i Norsk Vanns prosjektsystem, da det ligger utenfor selvkostområdet. Direktørens innstilling til styret Gjennomføres i