Norsk Vann Prosjektforslag 2017

Transkript

1 Norsk Vann Prosjektforslag

2 Norsk Vann Prosjekt PRIORITERING AV PROSJEKTER 2017 Interessante prosjekter Det er kommet inn mange interessante prosjektforslag for Faglig sett bør mange av disse gjennomføres. Ved prioriteringen er det lagt vekt på om innholdet omfattes av de nye prioriteringskriteriene (se side 4), herunder om forslagene bygger opp under viktige mål i strategiplanen for Vedlagt bakerst i dette dokumentet finnes en samlet oversikt over prosjektforslagene med direktørens forslag til prioritering og vurdering av de enkelte prosjektforslagene opp mot prioriteringskriteriene. Ved vurdering av enkeltprosjektene er det også tatt høyde for eventuell overlapping mot andre pågående prosjekter og arbeider. Prioriteringskriteriene gir også føringer for å vurdere den totale porteføljen av prosjekter. Etter at prosjektene er vurdert individuelt, er det derfor gjort en samlet vurdering av forslag til prioriterte prosjekter for 2017, se side 6. Mulige rammer Vi forventer å få inn ca 9,5 mill kroner i prosjektmidler i Av dette budsjetteres ca 0,45 mill kroner til administrasjon av prosjektsystemet. Som et resultat av prosjektprioriteringen i 2015/16 ble det bundet opp 0,75 mill av 2017-midlene. Disponibelt beløp til nye prosjekter i 2017 er da ca 8,3 mill kroner. Høring Forslag til prosjektprioritering blir lagt ut på norskvann.no innen , og samtidig sendt til de grupper som er representert i prosjektutvalget (PU). Høringsfrist for å sende kommentarer til forslaget til prosjektprioritering er Behandling i PU På bakgrunn av de innsendte kommentarene i høringsrunden utarbeider direktøren et revidert forslag til prioritering til behandling i PU-møte 4. januar Kategorier Prosjektene er fordelt på følgende tre kategorier: Gjennomføres i 2017 Utsettes til ny vurdering i 2018 Avslås Hamar, Toril Hofshagen og Fred Ivar Aasand Norsk Vann 2

3 Innholdsfortegnelse Kriterier for prioritering av prosjekter i Norsk Vanns prosjektsystem Samlet vurdering... 6 B-6 Doktorgradsstipendiat (PhD) ved NTNU MEMiNOR Membranfiltrering av Nordiske NOM-holdige overflatevann D-1-17 Midler til egeninnsats for deltagelse i søknader om vann- og avløpsprosjekter D-9-17: Dynamikk og fleksibilitet i prosjektsystemet Dataflyt for GIS-informasjon i VA-prosjekter fra start til slutt Reduksjon av vanntap metodikk for beregning og reduksjon av vanntap i Norge Informasjonssikkerhet og skybaserte tjenester for vannbransjen Undersøkelse av organiske miljøgifter i slam Krav til dimensjonering og utførelse av trykkpåkjent utstyr Lukt og smak i norsk drikkevann (LOSiNOR) Koordinator for teknologiutvikling Bærekraftig vannbransje mål og indikatorer Veiledningsmateriell begreper i ny drikkevannsforskrift Forvaltning av anlegg og verdier - asset management på norsk C-22: Styrt flushing av innløpstunnel metoder og potensial Metoder for å vurdere tilstand og virkningsgrad av eldre infiltrasjonssystemer Nødvannsforsyning erfaringer med og standard for nødvannsforsyningsutstyr Ny veileder til forurensningsforskriftens kapittel Norm for tetthetsprøving med undertrykk av avløpsledninger <1000 mm og avløpskummer og trykkprøving av PE-ledninger med stort volum D-17: Kravspesifikasjon til innsamling av driftsdata D-19: Fra prosjekteringsdata til GIS Hvordan forbedret drift kan redusere investeringsbehovet Bærekraftig vannbransje mål, organisering og suksesskriterier i andre land Håndbok for overvann i arealplaner og byggesak Forenkling av datafangst Arbeidsplan for Norsk Vann prosjekt Samlet prosjektoversikt med prioriteringskriterier og økonomi

4 Prioriteringskriterier Kriterier for prioritering av prosjekter i Norsk Vanns prosjektsystem (Vedtatt av årsmøtet 2015) Kriterium 1: Er prosjektet i samsvar med strategiplanen? eller Løser prosjektet nye behov som ikke var forutsett når strategiplanen ble laget? Beskrivelse: I prosjektforslaget bør det begrunnes hvorfor prosjektet bygger opp under strategiplanen, subsidiært hvorfor prosjektet løser nye behov. Over 4-års perioden bør ikke prosjekter som ikke støtter strategiplanen, utgjøre mer enn maks. 25 %. Begrunnelse: Det er hensiktsmessig å koordinere satsinger i programperioden med hovedutfordringene identifisert i Norsk Vanns strategiplan for samme periode. Dette gir større gjennomføringskapasitet og tyngde i arbeidet med å løse disse utfordringene. Kriterium 2: Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier? Tekniske veiledninger/rapporter Forvaltningsveiledninger/-rapporter Strategiske prosjekter/utredningsprosjekter Beskrivelse: Prosjektkategoriene «Tekniske veiledninger/rapporter» og «Forvaltningsveiledninger/- rapporter» bør utgjøre minimum 60 %. Med «Forvaltningsveiledninger/-rapporter» forstås veiledninger/rapporter som omhandler kommunenes forvaltningsoppgaver på vann- og avløpsområdet, både innenfor eierrollen/kundeforhold og innenfor myndighetsansvaret som kommunene er delegert. Veiledningene/rapportene vil være knyttet til korrekt og beste praksis, og anbefalingene avklares i størst mulig grad med statlige myndigheter på området. Begrunnelse: Kategorisering av prosjektene er ønskelig for å skape en bevisst holdning til type prosjekt og ha mulighet til å mene noe om fordeling av prosjektmidlene mellom kategoriene. Dermed unngås uklarheter omkring fordeling av prosjektmidlene. Kriterium 3: Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier? Små kommuner Store kommuner Selskaper Beskrivelse: I prioriteringen av prosjekter bør det tilstrebes en balanse mellom de ulike medlemskategorienes behov i sum over 4-årsperioden. Prosjekter som dekker alle medlemmers behov bør gis høy prioritet. Begrunnelse: Ulike typer medlemskategorier har ulike utfordringer. Et hovedskille går mellom store og små kommuner, og mellom kommuner og selskaper. For at de ulike behovene skal gjenspeiles i prosjektporteføljen, blir dette vektlagt som et kriterium. Kriterium 4: Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy? eller Fører prosjektet til revisjon av gamle veiledninger/verktøy? 4

5 Prioriteringskriterier Beskrivelse: Det bør i gjennomsnitt være minst ett prosjekt årlig som sørger for oppdatering av tidligere utgitte veiledninger/verktøy. Begrunnelse: I Norsk Vanns rapportserie er det utgitt over 200 rapporter. En systematisk gjennomgang og oppdatering av rapportene er nødvendig. Følgelig er det viktig å vektlegge dette i kommende programperiode. Kriterium 5: Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat? Beskrivelse: Kompleksitet og omfang av prosjektet skal gjenspeiles i budsjettrammen. Prosjektets størrelse bør være slik at administrative kostnader ikke utgjør en uforholdsmessig stor andel av prosjektet. Begrunnelse: Det har gjentatte ganger vist seg å være for knappe økonomiske rammer til å få et godt resultat av prosjektet uten å måtte subsidiere det over driftsbudsjettet til Norsk Vann og gjennom ubetalt innsats fra rådgiver i prosjektet. Det bør prioriteres prosjekter der kostnadsrammen gir trygghet for et godt resultat. Videre medfører små prosjekter at en uforholdsmessig stor andel av prosjektmidlene går til prosjektledelse/- administrasjon, og det vil gi lavere administrative kostnader jo større og færre prosjekter som gjennomføres. Større prosjekter gir også mulighet til å løse utfordringer i vannbransjen på en mer helhetlig måte, hvor oppdatering av relevante eldre rapporter kan inngå, synergier med andre fagområder kan utdypes og tilgrensende problemstillinger kan behandles. Følgelig kan flere rapporter og/eller andre produkter produseres i ett og samme prosjekt. Kriterium 6: Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet? Beskrivelse: Foreligger det forpliktende tilsagn om økonomisk støtte til prosjektet fra andre, er dette et tilleggsargument for å prioritere prosjektet. Begrunnelse: Ved å samarbeide med andre organisasjoner, myndigheter eller liknende, vil man får mer ut av prosjektmidlene tilgjengelig i prosjektsystemet. 5

6 Samlet vurdering Samlet vurdering Prioriteringskriteriene gir føringer for å vurdere det enkelte prosjekt samt å vurdere den totale porteføljen av prosjekter. Etter at prosjektene er vurdert individuelt, er det derfor gjort en samlet vurdering av forslag til prioriterte prosjekter for En samlet oversikt over prioriteringskriteriene for de enkelte prosjektene er gitt i vedlegg bakerst i dette dokumentet. Kriterium 1: Føring: Over 4-års perioden bør ikke prosjekter som ikke støtter strategiplanen, utgjøre mer enn maks. 25 %. Vurdering: Av de elleve innstilte prosjektene er det to prosjekter som ikke direkte støtter strategiplanen. Dette er akseptabelt ift kriterium 1. Kriterium 2: Føring: Prosjektkategoriene «Tekniske veiledninger/rapporter» og «Forvaltningsveiledninger/-rapporter» bør utgjøre minimum 60 %. Vurdering: Av de elleve innstilte prosjektene er det åtte prosjekter som er i kategoriene «Tekniske veiledninger/rapporter» og «Forvaltningsveiledninger/-rapporter». Dette tilsvarer 72 %. Dette er i overenstemmelse med kriterium 2. Kriterium 3: Føring: I prioriteringen av prosjekter bør det tilstrebes en balanse mellom de ulike medlemskategorienes behov i sum over 4-årsperioden. Prosjekter som dekker alle medlemmers behov bør gis høy prioritet. Vurdering: Av de elleve innstilte prosjektene har åtte prosjekter blitt vurdert til å dekke alle de angitte medlemskategoriene. De tre resterende prosjektene dekker to kategorier hver. Dette er i overenstemmelse med kriterium 3. Kriterium 4: Føring: Det bør i gjennomsnitt være minst ett prosjekt årlig som sørger for oppdatering av tidligere utgitte veiledninger/verktøy. Vurdering: Ett av de elleve prosjektene er vurdert til helt eller delvis å oppdatere tidligere utgitte veiledninger/verktøy. Dette er i overenstemmelse med kriterium 4. Kriterium 5: Føring: Kompleksitet og omfang av prosjektet skal gjenspeiles i budsjettrammen. Prosjektets størrelse bør være slik at administrative kostnader ikke utgjør en uforholdsmessig stor andel av prosjektet. Vurdering: De ulike forslagsstillerene har vurdert sine prosjekter til å ha tilstrekkelig budsjettramme. I de innstilte prosjektene er det ikke funnet grunn til å bedømme dette annerledes. Kriterium 6: Føring: Foreligger det forpliktende tilsagn om økonomisk støtte til prosjektet fra andre, er dette et tilleggsargument for å prioritere prosjektet. Vurdering: Av fem prosjekter med eksterne bidrag er fire innstilt til gjennomføring i

7 B-6 Doktorgradsstipendiat (PhD) ved NTNU Forslagsstiller Arbeidsutvalget i VASK Målsetting NTNU har tatt initiativ til et doktorgradsstipendiat som i hovedsak skal finansieres av Norsk Vann og kommuner. NTNU skriver i sin henvendelse: «Norsk VA bransje trenger personer med doktorgradskompetanse og derigjennom forskningskompetanse. Dette er særlig viktig for å sikre langsiktig rekruttering til lærestedene, men også for evne til innovasjon og fornyelse i de store kommunene og konsulentselskapene. Vi mener at Norsk Vann og de store kommunene bør ha en sterk egeninteresse av langsiktig kompetanseutvikling innen VA i Norge på dette nivået.» Målet med prosjektet er å øke vannbransjens synlighet i studentmiljøet og motivere studenter til å ta VAutdanning. Dermed kan prosjektet bidra til langsiktig kompetanseøkning innen VA-feltet i Norge. At kommuner og VA-selskaper støtter et doktorgradsstipend vil også bidra positivt til bransjens omdømme. Bakgrunn Vannbransjen har lenge hatt utfordringer med rekrutteringen, spesielt på ingeniør- og sivilingenørnivå. De siste årene er det iverksatt flere tiltak for å bedre rekrutteringen. Bl.a. har Norsk Vann og flere kommuner vært aktive på rekrutteringsdager både på NTNU og andre undervisningsinstitusjoner. Lærebok i vann- og avløpsteknikk er også et viktig tiltak for bedre rekruttering. Alt dette har gitt noen resultater, men innsatsen må fortsette og forsterkes hvis det skal oppnås balanse mellom utdanning og kompetansebehov. Prosjektopplegg/kort beskrivelse På kort sikt er doktorgradsarbeider viktige som rollemodeller for rekruttering av nye studenter til masterprogrammene og for å sikre god kvalitet på gjennomføringen av disse programmene. Doktorgradsstudenter deltar som øvingslærere for studentene og bidrar derved til bedre oppfølging og bedre kvalitet på undervisningen. For at kommunenes målsetting med prosjektet skal kunne nås, er det noen viktige forutsetninger som må oppfylles: Kandidaten som engasjeres må være norsktalende, ha gode sosiale evner og skape god kontakt mellom NTNU, kommunene og vannbransjen forøvrig Kandidaten må ha gode formidlingsevner, kunne gjøre VA-faget spennende og bidra til å løfte interessen for VA-studier ved NTNU Valgt tema for doktorgradsarbeidet må være dagsaktuelt for norske kommuner Prosjektet vil pågå i 4 år. Det vil si to år utover nåværende prosjektperiode i prosjektsystemet i Norsk Vann. Det antas imidlertid at bransjen vil ha rekrutteringsutfordringer også i et lengre perspektiv, og at rekruttering vil være like aktuelt i neste prosjektperiode. Norsk Vann og kommunenes forpliktelser ved å gå inn i prosjektet begrenser seg til 4 år. En eventuell ny periode med doktorgradsstipendiat må besluttes på fritt grunnlag avhengig av erfaringer og nytte av første periode. Som del av prosjektet har Norsk Vann, NTNU og Trondheim kommune (som representant for VASK) sendt inn søknad om offentlig PhD til Norges Forskningsråd. Søknadsfristen var 1. september I slutten av oktover 2014 fikk vi svar på at søknaden var godkjent. Det betyr at vi får finansiell støtte fra Forskningsrådet på deler av kostnadene knyttet til gjennomføringen av 75 % av doktorgradsarbeidet. De siste 25 % må kommunene og Norsk Vann dekke selv. I tillegg til at det er sendt søknad for en doktorgradsstipendiat på vegne av Norsk Vann, har også Trondheim kommune sendt søknad for egen kandidat, denne er også godkjent i Forskningsrådet.. Dermed blir det oppstart på to doktorgradsarbeider i Organisering/deltagere NTNU vil forestå den praktiske organiseringen av prosjektet. Det bør etableres en styringsgruppe med representanter for de deltakende kommuner og selskaper. Styringsgruppen skal være kontaktpunktet mellom kommunene og NTNU og bidra med «brukerkompetanse» inn i prosjektet. Norsk Vann er sekretær for styringsgruppen og bistår med det praktiske arbeidet fra brukersiden. 7

8 Kostnader/finansiering Prosjektbeskrivelser 2017 Det er foreslått at VASK-kommunene bidrar med inntil ,- kroner hver per år. For å iverksette prosjektet forutsettes minimum 10 enkeltbidrag av denne størrelsen. Det bør åpnes for mindre bidrag fra andre kommuner. Videre foreslås at prosjektsystemet i Norsk Vann bevilger inntil ,- per år i 4 år. Beløpet reduseres hvis spleiselaget mellom kommuner og selskaper bidrar med mer enn ,- årlig. Prosjektkostnader finansiert av Norsk Vann prosjekt er kr per år i fire år (2014 og 2015 under ett) Prosjektet har følgende budsjettposter: Kostnader Bidrag til PhD Prosjektadministrasjon Totalt Finansiering Norsk Vann prosjekt Ekstern - Totalt I tillegg kommer bidragene fra VASK-kommunene. Disse bidragene er fremforhandlet i egen samarbeidsavtale mellom Trondheim kommune og Norsk Vann. Under følger utdrag fra samarbeidsavtalen som omhandler det økonomiske bidraget: Norsk Vann, gjennom finansiering fra VASK og prosjektsystemet, og med støtte fra Norges forskningsråd skal finansiere doktorgraden i 75% stilling. Dette skal inkludere reisekostnader knyttet til samme stillingsbrøk. Samarbeidet har en varighet på 4 år fra 1. januar 2015 til 31. desember Under følger oversikt over budsjett for doktorgradsarbeidet, jf. tilsagn fra Norges forskningsråd datert 7. november Tall i 1000 kr: Budsjett (tall i tusen) Sum Veiledning NTNU Indirekte kostnad NTNU Driftskostnader feltanalyser Dr.kostn. konferanser, reiser Lønnskostnader PhD Sum utgifter/kostnader Forskningsrådets bidrag Rest til fordeling %bidrag fra NV-prosjekt

9 50% VASK-kommunene Pr VASK-kommune Hver av de 10 VASK-kommunenes andel blir følgelig: År 2015: kr. År 2016: kr. År 2017: kr. År 2018: kr. VASK-kommunene og prosjektsystemet i Norsk Vann skal videre finansiere den stillingsandelen som ikke inngår i doktorgraden i samme 4 års periode; dvs. 25% stilling. Denne stillingsandelen skal benyttes til undervisning på utvalgte høgskoler, samt til å styrke undervisnings- og veiledningskapasiteten på NTNU, knyttet til vannbransjefaget. Dette gjelder også reiseutgifter knyttet til samme stillingsbrøk. Budsjett (tall i tusen) Sum Dr.kostn. Reiser/undervisning Lønnskostnader 25% Sum utgifter/kostnader %bidrag fra NV-prosjekt % VASK-kommunene Pr VASK-kommune Hver av de 10 VASK-kommunenes andel blir følgelig: År 2015: kr. År 2016: kr. År 2017: kr. År 2018: kr. Oppsummert: Finansiering (tall i tusen) Sum Bidrag fra prosjektsystemet Pr VASK-kommune Kost/nytte Forutsatt at målsettingen oppnås, vil prosjektet ha stor nytte for kommuner og VA-selskaper. Manglende kompetanse på et samfunnsområde som forvalter så store verdier, representerer en stor risiko for feilinvesteringer og unødig høye kostnader. Tidsplan Prosjektet gjennomføres i perioden fra 2014 til

10 Rapportering Prosjektbeskrivelser 2017 Status for prosjektet og oppnådde resultater rapporteres årlig til deltakende kommuner, selskaper og Norsk Vann. Prosjektet omtales regelmessig i Norsk Vann Bulletin. Direktørens forslag til prioritering for 2014: Trondheim, , revidert Anne Kristine Misund/Thomas Langeland Jørgensen Viktig «pilot» som kan løfte arbeidet med rekruttering til vannbransjen. Bør gjennomføres i Innspill fra høringsrunden Samfunnsutviklingskomitéen Samfunnskomiteen støtter prosjektet, men er generelt uenig i å bruke prosjektsystemet til generell utdanningsstøtte. Samfunnskomiteen støtter direktørens vurdering. Vannkomitéen Diskusjon om en klarer å nå målsettingen (krav til å beherske norsk skriftlig og muntlig?). Bør VA-bransjen utfordres til å bidra økonomisk slik at bidraget fra Norsk Vann reduseres. Avløpskomitéen Forslaget støttes. VASK Følgende fra VASK har prioritert dette/ansett prosjektet som spesielt viktig: Trondheim, Bærum IKS Ingen kommentar til direktørens anbefaling. Driftsassistansene Ingen kommentar til dette prosjektet. Direktørens innstilling til PU Dette er et kostbart tiltak som går over 4 år. Flere har med rette stilt spørsmål ved om dette bør være en prioritert oppgave for prosjektsystemet i Norsk Vann. En forutsetning for å støtte doktorgradsstipendiatet er at det får en form og innhold som kommuner og VA-virksomheter er tjent med. Det bør oppnevnes en styringsgruppe som får mandat til å forhandle fram en spesifisert avtale med NTNU. Prosjektbevilgningen gis under forutsetning av at det oppnås en tilfredsstillende avtale. Prosjektet gjennomføres i Behandling i PU januar 2014: PU støtter direktørens innstilling. Kommentar: I løpet av 4-årsperioden bør det vurderes alternative finansieringsmetoder/kilder, og også hvordan støtten eventuelt skal fordeles mellom flere undervisningsinstitusjoner. Direktørens innstilling til styret: Prosjektet gjennomføres i Styrets vedtak i møte 29. januar 2104: Prosjektet gjennomføres i Direktørens forslag til prioritering for 2015: 10

11 Prosjektet foreslås prioritert for 2015 iht. bindinger fra behandlingen i Vannkomitéen Vannkomitéen støtter direktørens anbefaling. Avløpskomitéen Avløpskomiteen støtter direktørens innstilling om å prioritere prosjektet i Samfunnsutviklingskomitéen Allerede besluttet. VASK Ingen kommentar til direktørens anbefaling. IKS Ingen kommentar til direktørens anbefaling. Driftsassistansene Ingen kommentar til direktørens anbefaling. Direktørens innstilling til PU Gjennomføres i Prosjektbeskrivelsen er revidert i desember iht. bevilgningen fra Norges forskningsråd samt avklaringer med NTNU, Trondheim kommune og VASK om finansieringsplanen. Utfall av behandling i PU-møte 7. januar 2015 PU støtter direktørens innstilling. Direktørens innstilling til styret Prosjekt B-6 gjennomføres i henhold til tidligere bevilgning og plan for gjennomføring. Direktørens forslag til prioritering for 2016: Prosjektet gjennomføres i 2016 iht. bindinger fra behandlingen i 2014 og Direktørens innstilling til PU: Gjennomføres i Utfall av behandling i PU-møte 6. januar 2016 PU støtter direktørens innstilling. Direktørens innstilling til styret Gjennomføres i Direktørens kommentar for 2017: Prosjektet ble tildelt midler ( ) for 2017 i 2015-bevilgningen. 11

12 MEMiNOR Membranfiltrering av Nordiske NOM-holdige overflatevann MEMiNOR er planlagt som et spleiselag mellom deltakende vannverk, Norsk Vann og Svenskt Vatten etter samme prinsipp som i prosjektet NOMiNOR ( ). Dette prosjektforslaget gir en oppsummering av MEMiNOR og beskriver hvilke ressurser som omsøkes av Norsk Vann. Detaljert informasjon finnes i den vedlagte engelske utgaven av prosjektforslaget. Forslagsstiller IVAR v/karl Olav Gjerstad Målsetting MEMiNOR har følgende hovedmålsettinger: Identifisere beste driftspraksis med hensyn på fjerning av løst organisk stoff fra Nordiske råvann ved bruk av membranfiltreringsanlegg i Skottland, Sverige og Norge. Dette vil primært baseres på innsamling og sammenstilling av informasjon fra eksisterende vannverk vedrørende anleggsdesign, membrantype, membrankarakteristikk, og forbehandlingstrinn, i tillegg til data og erfaringer knyttet til drift og vedlikehold. Legge til rette for en direkte sammenligning av relevante resultater mellom vannverk ved å benytte samme diagnostiseringssett på vannprøver for å beskrive NOM karakteristikk og membran fouling (begroing). Utveksle erfaringer og kunnskap mellom deltakende vannverk med tanke på å danne et grunnlag for mer relevant og skreddersydd optimalisering av membrananlegg i Norden. Styrke den konseptuelle forståelsen av sammenhengen mellom NOM karakteristikk og fouling-kontroll i forhold til fjerning av NOM ved membranfiltrering, noe som er en forutsetning for å forbedre ytelsen til membrananleggene. Prioriteringskriterier Kriterier MEMiNOR 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen? Ja. Prosjektet er forankret i strategiplanens mål om kompetanseutvikling og formidling for å dekke følgende hovedutfordring; «Tilpasninger til klimaendringer». 2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier? Strategiske prosjekter (evt tekniske rapporter) 3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier? 4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy? 5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat? 6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet? Aktuelt for både små og store kommuner 1) MEMiNOR søker å standardisere et sett med analyser for å karakterisere NOM holdig vann. 2) De samme analysene vil også bli anvendt på foulingbelegg på membranene for bedre å forstå hvilke fraksjoner av NOM som reagere med membranen. 3) Nye teknikker vil bli testet for i) detektere lukt/smak komponenter, ii) bestemme begroingspotentsialet for og etter behandling, og, iii) alternativ karakterisering av NOM MEMiNOR ansees å være tilstrekkelig stort. I tillegg er R&D partnerne godt samkjørt fra det pågående prosjektet NOMiNOR MEMiNOR er organisert som et spleiselag mellom deltagende vannverk, Norsk Vann og Svenkt Vatten. Norsk Vanns bidrag utgjør ca.14 % av den totale budsjettrammen 12

13 Bakgrunn Prosjektbeskrivelser 2017 Overflatevann er mye brukt som drikkevannskilde i de nordiske landene og Skottland. I overflatevann varierer konsentrasjonen og de fysiokjemiske egenskapene til NOM betydelig både i tid og sted og er dermed unike for hvert vannverk. De senere år har overflatevann i Skottland og de sørlige delene av Sverige og Norge opplevd en signifikant økning i både konsentrasjon og sesongvariasjon av NOM, noe som tilskrives klimaendringer og redusert sur nedbør. Det økende nivået av NOM krever driftsoptimalisering og tilpassing av renseprosessene ved de ulike vannverkene, for eksempel ved at vannverkene må bruke økte koagulantdoser for å oppnå en tilfredsstillende fjerning av NOM. Videre kan økende mengder NOM og økende sesongvariasjon medføre behov for ytterligere rensetrinn og tilhørende utfordringer i forhold til prosesskontroll og styring. I Skottland er det ca. 100 membrananlegg i drift, mens det er omtrent like mange i Norge (ca. 120). I Sverige er det færre anlegg i drift, men antallet er økende. Majoriteten av anleggene er nanofiltreringsanlegg, men en del ultrafiltreringsanlegg finnes også, både med og uten koagulering. Begroing av membranen (fouling) forekommer i de fleste membrananlegg. Dette resulterer i redusert ytelse og økte kostnader knyttet til drift og vedlikehold, der spesielt avsetning av NOM på membranens overflate er antatt å ha stor betydning for kapasitetsreduksjonen når NOM-holdig vann filtreres over membranen. Dette innebærer at membrananlegg krever regelmessig vedlikehold og vask. En sammenstilling av driftsdata fra membrananlegg på tvers av leverandør, råvannskvalitet, membrantype og driftsregime finnes ikke, og det finnes heller ingen systematisk gjennomgang av ytelse, observert fouling og hvilke andre erfaringer de ulike vannverkene har, som for eksempel, økt begroing på ledningsnettet og lukt/smak problematikk. Prosjektopplegg (kort beskrivelse) MEMiNOR vil sammenstille erfaringer knyttet til design og drift av ulike membrananlegg for fjerning av NOM. Som en del av dette vil MEMiNOR generere en database som beskriver NOM karakteristikken i råvannet og karakteristikken og forekomsten av NOM-belegg på membranene (fouling) ved å benytte det samme settet med analyser på alle deltakende vannverk. Ved å benytte de samme analyseteknikker på alle deltakende vannverk vil forskjellige resultater kunne knyttes direkte til råvannskvalitet og behandlingstrinn. Det er planlagt å ta ut 4 sett med vannprøver (vår, sommer, høst og vinter) fra hvert vannverk der hvert sett inneholder 5 prøveuttakspunkt. Prøveuttakningspunktene vil inkludere prøve av råvannskilde, prøver tatt ved ulike rensetrinn og prøve tatt fra ledningsnettet. I tillegg vil det bli utført en autopsi av et membranelement fra hvert anlegg, der tilsmussingsbelegget vil bli samlet opp og analysert med de samme analyseteknikkene som vannprøvene. En vil da kunne øke kunnskapen om hvilke NOM-fraksjoner som er spesielt ugunstige med tanke på membranfouling, noe som vil være nyttig bl.a. med tanke på valg av renseprosess for en gitt råvannskvalitet. MEMiNOR vil også knytte til seg en eller flere Master studenter ved Universitet i Oslo for å utvikle nye metoder for å karakterisere NOM med tanke på å gi informasjon som vil være viktig for design og drift av vannbehandlingsanlegg. Videre vil MEMiNOR gi finansiell støttet til en PhD-student ved Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) for å utvikle og analysere prøver med fluorosens eksitasjons emisjons spektra (FEEM). Et sentralt element i prosjektet er erfaringsutveksling og formidling av forskningsresultatene. Det er derfor planlagt 3 workshops i løpet av prosjektperioden (1 hvert år), der deltagende vannverk og øvrige prosjektpartnere møtes for å dele erfaringer og diskutere resultater. Prosjektet er delt inn i følgende arbeidspakker (en mer detaljert beskrivelse finnes i vedlegget): AP1 Innsamling av vannprøver og analyse (ledet av B. Eikebrokk, SINTEF) AP2 Nye NOM karakteriseringsmetoder (ledet av R.D. Vogt, UiO) AP3 Driftserfaring og karakterisering av foulingbelegg (ledet av E. Sivertsen, SINTEF) AP4 Analyse og bearbeiding av resultater (ledet av B. Eikebrokk, SINTEF) AP5 MEMiNOR-workshops (ledet av E. Sivertsen, SINTEF) AP6 Sluttrapport (ledet av B. Eikebrokk, SINTEF) AP7 Prosjektledelse (ledet av E. Sivertsen, SINTEF) Organisering/deltagere Prosjektet styres av en styringsgruppe med en deltaker fra hver av de finansierende partnerne, dvs. 1 representant fra hvert vannverk, samt 1 representant fra Norsk Vann og 1 representant fra Svenskt Vatten. 13

14 Styringsgruppen vil møtes 2 ganger de to første årene, samt 1 gang det siste året. Øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. SINTEF vil utføre prosjektledelsen der seniorforsker Edvard Sivertsen vil være prosjektleder og sjefsforsker Bjørnar Eikebrokk vil være faglig ansvarlig. Følgende vannverk/vannverkseiere har bekreftet deltakelse: Scottish Water (Skottland), kontaktperson: Paul Weir. Scottish Water deltar med 3 vannverk. VIVAB (Sverige), kontaktperson: Alexander Keucken IVAR (Norge), kontaktperson: Karl Olav Gjerstad Åfjord (Norge), kontaktperson: Magne Silseth Lackarebäck (Sverige), kontaktperson: Olof Bergstedt. Lackarebäck bidrar med erfaringer, driftsdata, mm. Forespurt deltakelse fra følgende vannforeninger: Norwegian Water/Norsk Vann, kontaktperson: Kjetil Furuberg Swedish Water/Svenskt Vatten, kontaktpersoner: Gullvy Hedenberg/Daniel Hellström Følgende forskningspartnere har bekreftet deltakelse: SINTEF med følgende personer: Bjørnar Eikebrokk, Edvard Sivertsen, Willy R. Thelin, Gema Raspati, Kamal Azrague, Gøril Thorvaldsen/Trine Haarstad, Kolbjørn Zahlsen, Gunhild Hageskal UiO ved Rolf D. Vogt UCRAN ved Peter Jarvis og S. Judd Swedish University of Agricultural Sciences (SLU) ved Stefan Köhler Lund University ved Kenneth M. Persson Kostnader/finansiering P.t. har 6 vannverk bekreftet deltagelse, noe som gir en total kostnadsramme i størrelsesorden 5.3 millioner NOK fordelt over 3 år. Det søkes Norsk Vann om støtte på NOK per år i 3 år, totalt NOK. Det søkes om et tilsvarende beløp fra Svenskt Vatten Utveckling (SVU). Finansiering Norsk Vann prosjekt Ekstern Totalt Kost/nytte Økt kunnskap om endring av sammensetning og mengde av NOM som følge av klimaendringer, vil styrke VA-sektoren og kommunes evne til å kunne håndtere konsekvensene av klimaendringene. Dette er spesielt viktig for vannverk som benytter membrananlegg i vannbehandlingen, siden disse anleggene er følsomme for sammensetning og mengde NOM. Videre vil en sammenstilling av eksisterende driftserfaringer på tvers av leverandør, membrantype, membrankarakteristikk og råvannskvalitet være viktig for å styrke forståelsen av sammenhengen mellom NOM karakteristikk og fouling-kontroll som igjen vil være viktig når man skal skreddersy optimale membrananlegg enten ved nyinvesteringer eller oppgraderinger av eksisterende anlegg. Tidsplan Prosjektet vil løpe fra 2016 til 2018 og ha en tentativ framdriftsplan som angitt i tabellen under. Arbeidspakker Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 AP1 Innsamling av vannprøver og analyser AP2 Nye NOM karakteriseringsteknikker AP3 Driftserfaring og karakterisering av foulingbelegg 14

15 AP4 Analyse og bearbeiding av resultater AP5 MEMiNOR workshops AP6 Sluttrapport AP7 Prosjektledelse Rapportering og informasjon Prosjektet rapporteres i form av en felles Norsk Vann/Svenskt Vatten rapport. Deltakerne i prosjektet mottar et eksemplar av rapporten. Til markedsføring av resultatene utarbeides et 2-siders informasjonsark for promotering av prosjektet og resultater i forbindelse med konferanser, etc. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Bulletin og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv. Andre opplysninger Se vedlagte engelske versjon av det fullstendige prosjektforslaget for mer detaljert beskrivelse av prosjektinnhold og gjennomføring. Vannkomitéen VK støtter direktørens anbefaling. Lite bidrag gir stor gevinst. Viktig at det blir en rapport/resultat som kommunen kan nyttiggjøres seg. Avløpskomitéen Ingen kommentar til direktørens anbefaling. Samfunnsutviklingskomitéen Ingen kommentar til direktørens anbefaling. Driftsassistansene Ingen kommentar til direktørens anbefaling. VASK Ingen kommentar til direktørens anbefaling. IKS Ingen kommentar til direktørens anbefaling. Direktørens innstilling til PU: Gjennomføres i Utfall av behandling i PU-møte 6. januar 2016 PU støtter direktørens innstilling. Direktørens innstilling til styret Gjennomføres i Direktørens kommentar for 2017: Prosjektet ble tildelt midler ( ) for 2017 i 2016-bevilgningen. 15

16 D-1-17 Midler til egeninnsats for deltagelse i søknader om vannog avløpsprosjekter Forslagsstiller Sekretariatet i Norsk Vann Målsetting Målet med prosjektet er å ha tilgjengelige midler for deltagelse i søknader til regionale forskningsfond, andre aktuelle forskningsaktiviteter samt prioritert standardiseringsarbeid. Bakgrunn Gjennom arbeidet med VAnnforsk har det vist seg at det er flere mulige finansieringskilder til ulike vannprosjekter knyttet til offentlige FoU programmer. De regionale forskningsfondene har utlyst midler spesielt rettet inn mot vann og avløpssektoren. Målgruppen for utlysningen er kommunal og fylkeskommunal sektor, forskningsinstitusjoner og bedrifter/bedriftsnettverk. Innen klimaforskning er det fokus på klimaendringenes betydning for vannbransjen. Det åpner seg stadig nye muligheter for forskningsstøtte. Frist for å sende inn søknader er typisk 4 til 6 mnd. Det kan også være aktuelt å bidra med mindre beløp i relevante prosjekter med andre finansieringskilder og i prioritert standardiseringsarbeid i regi av Norsk Standard. Skal Norsk Vann være med i samarbeid om å utnytte disse mulighetene, er årlige tildelinger gjennom prosjektsystemet ikke fleksibelt nok. Prosjektopplegg. Kort beskrivelse Det avsettes en sum på kr som kan disponeres som egeninnsats i prosjekter som ligger utenfor prosjektsystemet, men som er relevante for og bygger opp under satsningsområdene i prosjektsystemet. Bruk av midlene avgjøres av direktøren med rapportering til prosjektutvalget og styret. Organisering. Deltagere Deltagere i disse prosjektene er typisk kommunal og fylkeskommunal sektor, forskningsinstitusjoner og bedrifter/bedriftsnettverk. Kostnader. Finansiering Det avsettes en sum på kr for Kost/nytte Behovet for økt FoU-innsats på vannområdet er åpenbar, sett opp mot sektorens utfordringer innen klima, helse, sikkerhet, miljø, rekruttering mv. Ved å delta i prosjekter som delvis finansieres gjennom ulike forskningsfond vil man kunne skape og bidra til mer forskning og utvikling innen vann og avløp med en beskjeden egeninnsats fra Norsk Vann. Imidlertid kan denne innsatsen være avgjørende for at prosjektene gjennomføres. Tidsplan Bidra inn i forskningsprosjekter utfra utlysninger som kommer i de ulike forskningsprogrammene i Rapportering Prosjektene rapporteres inn til de ulike forskningsprogrammene. Sluttrapportene vil også gjøres tilgjengelig via norskvann.no og prosjektdeltagerne sine nettsider. Utforming på rapporten og hvordan denne skrives slik at den blir tilgjengelig for målgruppene i prosjektet avgjøres innen prosjektet. Norsk Vann vil ved deltagelse i slike prosjekter arbeide for en mest mulig brukervennlig fremstilling. Informasjonsstrategi Resultatene fra prosjektene vil bli publisert gjennom Kommunalteknikk, Bulletin, VANN og andre formidlingskanaler for vannverksbransjen i Norge. Prosjektet vil også bli presentert på ulike nasjonale konferanser og fagtreff hvor dette er relevant. 16

17 Direktørens forslag til prioritering: Hamar, Kjetil Furuberg Avlås i Regnskapsstatus per oktober for D1-16 viser en buffer i prosjektet som vi antar vil være tilstrekkelig også for eventuelle behov i

18 D-9-17: Dynamikk og fleksibilitet i prosjektsystemet Forslagsstiller Vannkomiteen Målsetting Øke dynamikken og fleksibiliteten i prosjektsystemet ved at det settes av en pott som kan benyttes enten til å styrke vurderingsgrunnlaget for nye prosjekter når en av fagkomiteene i Norsk Vann finner det nødvendig, ha frihet til å gjennomføre mindre utredningsprosjekter mellom de årlige prioriteringsrundene i prosjektsystemet eller til å styrke vedtatte enkeltprosjekter når styringsgruppen finner det nødvendig. Bakgrunn Norsk Vanns prosjektsystem skal utrede aktuelle problemstillinger innen vannfaglige og relevante samfunnsorienterte tema. Systemet er langsiktig og har en solid brukerforankring som sikrer en nyttig innretning og god prioritering. Normalt tar det 1 2 år fra prosjektforslag til ferdig rapportering og formidling. En svakhet ved systemet er liten fleksibilitet og dynamikk. Beskrivelse En pott som kan disponeres til å vurdere grunnlaget for nye prosjektforslag, gjennomføre mindre (haste-) prosjekter mellom de årlige prioriteringsrundene eller undervegs i gjennomføringen for vedtatte prosjekter vil øke fleksibiliteten. Det må foreligge en konkret søknad fra en fagkomite eller styringsgruppe med en kort begrunnelse og vurdering av nytten av en slik bevilgning. Søknaden avgjøres av direktøren med rapportering til prosjektutvalget og styret. Kostnader/finansiering Finansiering Norsk Vann prosjekt Ekstern - Totalt Kost/nytte Verdien av noen spesielle prosjekter kan økes betydelig ved at grunnlaget vurderes bedre på forhånd eller at prosjektet utvides og justeres undervegs når det avdekkes behov. Direktørens forslag til prioritering: Hamar, Kjetil Furuberg Gjennomføres i Den totale verdien av prosjektaktiviteten økes ved at en liten andel av totale prosjektmidler avsettes til å sikre en viss dynamikk og fleksibilitet i systemet. 18

19 Dataflyt for GIS-informasjon i VA-prosjekter fra start til slutt Forslagsstiller: Arbeidsgruppe for optimal dataflyt i vannbransjen Målsetting Målet med prosjektet er å utarbeide en ny metode for digital flyt og felles krav fra ledningseierne til dataleveranser i et VA-prosjekt. Arbeidet skal bygge videre på rapporten fra BA-nettverket Dataflyt Vann/avløp datert 1.april Løsningen bør være skalerbar og være egnet for små- og store ledningseiere. Prosjektet bør også utrede gevinstpotensialet for ledningseierne som tar nye metoder i bruk. Prioriteringskriterier Kriterier 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen? Prosjektet er i samsvar med strategiplanens punkt om utvikling av ny teknologi. 2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier: a) tekniske veiledninger/rapporter, b) forvaltningsveiledninger/-rapporter eller c) strategiske prosjekter/utredningsprosjekter 3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier? 4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy? 5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat? 6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet? Prosjektet faller under kategori c) Prosjektet vil være nyttig for alle kommuner og VA-selskaper Prosjektet vil være første steg i utviklingen av et nytt verktøy Ja nei Bakgrunn Det har vært foreslått flere prosjekter som ser på dataflyt i prosjektfasen av et prosjekt de seneste årene. Ingen av disse har nådd opp i prosjektprioriteringen. Samtidig er det en kjensgjerning at nesten alle norske kommuner og VA selskap sliter med å få inn data på riktig format og med riktige egenskaper i forbindelse med nye prosjekter. Det er utarbeidet kravspesifikasjoner og det finnes VA-normer som beskriver hva som skal inn av sluttdokumentasjon. Likevel er det ofte vanskelig å få til dette i praksis. Dette skyldes sannsynligvis at anleggseiere ikke er flinke nok til å følge opp egne krav og/ eller mangelen på gode verktøy som kan forenkle dataflyten i prosjektforløpet. Det uttrykkes bekymringer for hvordan dataflyten fungerer ved gjennomføring av VA-prosjekter i dag. Data må registreres flere ganger, og manuelle prosesser introduserer feil og unøyaktigheter. Det pågår løpende et arbeid med å videreutvikle SOSI ledning, som også omfatter VA-ledninger. I samarbeid med Statens kartverk er flere av de større VA-aktørene med i dette arbeidet. I forlengelsen av SOSIstandardiseringsarbeidet er det behov for å utvikle gode verktøy for å kunne håndtere GIS-data i hele prosjektforløpet. BA-nettverket har på oppdrag for Norsk Vann sett nærmere på dataflyt i byggeprosjekter for vann og avløp og foreslår en utvikling av en utvekslingsdatabase som letter arbeidet med datautveksling i prosjektforløpet. Prosjektopplegg (kort beskrivelse) Prosjektet skal beskrive en utvikling av et verktøy eller metode for å håndtere dataleveransene i et VAprosjekt. Det kan være en database med tilhørende WEB Interfaces, som kan benyttes som midlertidig "hotell" utveksling av GIS-data i VA-prosjekter. Eller det kan være metode for digital flyt med fells krav fra ledningseierne til dataleveransen. Valg av format (database eller GML) og konsekvenser skal utredes som en del av prosjektet 19

20 Prosjektet bør i prosjektperioden være i kontakt med ledende aktører, for å sikre samhandling med disse da et vellykket resultat er helt avhengig av å ha dem på lag. Her tenkes først å fremst på leverandører av programvare for GIS (f eks. Powel), CAD (f.eks Vianova) og innmåling (f. eks Blinken) Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven, bla. kontakte ledende aktører av programvare for GIS, CAD og innmåling Utarbeide forslag til metode for datautvekslingen av GIS-data Forberede og gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av kravspesifikasjonen Revidere kravspesifikasjon på bakgrunn av workshop og tilbakemeldinger fra styrings-og referansegruppen Utarbeide sluttrapport med beskrivelse av verktøyet/metode og tilhørende produktspesifikasjoner Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport Organisering/deltagere Prosjektet styres av en styringsgruppe bestående av arbeidsgruppen for optimal dataflyt. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til kravspesifikasjonen. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon. Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr og bør i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter: Kostnader Faglig utredning og rapportering Møter styrings-/referansegrupper Trykking og formidling Prosjektadministrasjon Uforutsett Totalt Finansiering Norsk Vann prosjekt Ekstern - Totalt Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger. Kost/nytte Fordelen med dette opplegget er at verktøyet bygger opp under den dataflyt som finnes for GIS data i et VAprosjekt (beskrevet i rapporten fra BA-nettverket). Partene i et VA-prosjekt blir på en enkel måte tvunget til å levere GIS-data som er i henhold til gjeldende SOSI standard, fordi produktspesifikasjonene i form av GML skjemaene tvinger brukerne til å levere de de ønskede data. Verktøyet må ikke forveksles med de prosjekthotell som mange anleggseiere bruker som generell plattform for utveksling av data i et byggeprosjekt, men kan godt være en del av et slikt prosjekthotell. 20

21 Tidsplan Arbeidet utføres i 2017, med oppstart i mars 2017 og avslutning innen desember Rapportering Prosjektet rapporteres i form av en sluttrapport. Informasjonsstrategi Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem får tilang til sluttrapporten. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Bulletin og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv. Andre opplysninger Arnhild Krogh, , (sist oppdatert ) Direktørens forslag til prioritering for 2017: Gjennomføres i Prosjektet er fremmet av arbeidsgruppe for optimal dataflyt i vannbransjen etter at gruppen har vurdert mange ulike prosjektforslag fra tidligere. Utarbeidelsen av ny metode for digital flyt og felles krav fra ledningseierne til dataleveranser i et VA-prosjekt vil være et viktig steg for videre utvikling av dataflyt i vannbransjen. 21

22 Reduksjon av vanntap metodikk for beregning og reduksjon av vanntap i Norge Forslagsstiller: Vannkomiteen Målsetting: Prosjektet skal utarbeide metodikk for beregning av vanntap basert på internasjonale standarder (utarbeidet av IWA). Det skal beskrive metodikken for å beregne bærekraftig lekkasjenivå for norske kommuner/vannselskap basert på internasjonale begreper som SELL (Sustainable Economic Level of Leakage), men tilpasset norske forhold. Det skal også utarbeides en enkel ABC for lekkasjereduksjon for å komme igang for mindre kommuner. Prioriteringskriterier Kriterier 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen? 2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier: a) tekniske veiledninger/rapporter, b) forvaltningsveiledninger/-rapporter eller c) strategiske prosjekter/utredningsprosjekter 3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier? 4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy? 5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat? 6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet? Prosjektet er i samsvar med strategiplanens punkt om å utvikle bærekraftige vanntjenester hvor reduksjon av lekkasjetap er et av områdene innenfor bærekraftstrategien. Prosjektet skal ende opp med en prosjektrapport som vil være en teknisk veileder og vise eksempler på metodikk og best practice innenfor lekkasjereduksjon. Ja, det vil passe både store og mellomstore kommuner og interkommunale selskap som har ansvar for transport av vann. Ja, ny rapport med best practice eksempler Ja Nei Bakgrunn: Norge har ett av Europas høyeste lekkasjetap (vanntap). I snitt er lekkasjetapet i Norge på 40 % (kilde SSB 2016). Historisk har vi hatt nok vann og vannet har vært billig å rense og transportere. Nye krav til vannkvalitet krever mer og bedre vannbehandling noe som gjør at prisen per produsert m 3 går opp. Det er også blitt mer bevissthet omkring sløsing, det er ikke greit at 40 % av vannet forsvinner på veien fra behandlingsanlegg til kunden. Ett av bærekraftmålene i bærekraftstrategien går på redusert vanntap. Mange kommuner gjør en god del her, men fortsatt har vi mye å gå på i Norge. Andre land har jobbet mye med denne problemstillingen og det er mye å lære fra dem. Gjennom IWA er det utarbeidet flere vanntapsbegreper som også bør brukes mer aktivt i Norge. Det er bl.a utarbeidet begrepet SELL. SELL står for Sustainable Economic Level of Leakage oversatt til Norsk blir det bærekraftig lekkasjenivå som er det vi også ønsker gjennom bærekraftstrategien vår. Ved å ta disse begrepene og definisjonene sammen med erfaringer bl.a fra Storbritannia hvor de har jobbet systematisk med dette over tid ønsker vi å få opp bevisstheten omkring dette og få kommunene igang på rett spor. Prosjektet skal ende opp med en best practice anbefaling for hvordan komme igang og hva er det som virker når det gjelder lekkasjereduksjon og vanntap. Gode norske eksempler skal tas med for inspirasjon. 22

23 Prosjektopplegg (kort beskrivelse) Prosjektbeskrivelser 2017 Prosjektet skal sørge for at det blir utarbeidet en lekkasjehåndbok på norsk etter mønster av IWA water loss group. Metodikken skal oversettes til norske forhold. Prosjektet skal også gi eksempler på hvordan starte med lekkasjereduksjonsarbeidet og hva som må til for å lykkes. Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven o o o o Utarbeide forslag til rapport Beskrive metodikken for beregning av vannbalanse og herunder vanntap som er utarbeidet av IWA og omsette dette til norske forhold, herunder begrepet bærekraftig lekkasjenivå Gi gode eksempler på best practice fra Norge og evt andre land som er sammenlignbare med norske forhold. Utarbeide enkel ABC for lekkasjereduksjon for mindre kommuner som omtaler trykkstyring, sonemåling, nattforbruk mm Drøfte hva det innebærer at ledningsnettet skal være tilstrekkelig lekkasjetett som det står i ny drikkevannsforskrift? Forberede og gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport Revidere rapport på bakgrunn av workshop og tilbakemeldinger fra styrings-og referansegruppen Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen Utarbeide endelig rapport Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten Markedsføre og implementere resultatene Vurdere mulighetene for å utarbeide dagskurs i etterkant som del av implementeringen av rapporten Organisering/deltagere Prosjektet styres av en styringsgruppe med 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns vannkomité. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes minst 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte). I tillegg kan det bli aktuelt med nettmøter eller telefonmøter underveis i prosjektet mellom rådgiver og NV/ styringsgruppen. Øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten. Rådgiver skal utarbeide korte statusrapporter måndelig som sendes prosjektleder NV og styringsgruppen. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv. Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr og bør i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Kostnader Faglig utredning og rapportering Møter styrings-/referansegrupper Trykking og formidling Prosjektadministrasjon Uforutsett Totalt