Satsninger i kommende programperiode i Norsk Vanns prosjektsystem

Transkript

1 VEDLEGG A HØRINGSNOTAT Satsninger i kommende programperiode i Norsk Vanns prosjektsystem Sist revidert: 4. mai 2015 Sammendrag og anbefalinger Nåværende prosjektsystem i Norsk Vann ble etablert som en prøveordning i Fra 2005 ble det vedtatt å etablere 4-årige prosjektperioder med definerte satsingsområder. For siste prosjektperiode ( ) vedtok årsmøtet å redusere prosjektperioden til 3 år. Nye satsningsområder for kommende periode skal besluttes i årsmøtet Dette notatet gir en evaluering av prosjektsystemets siste periode, beskriver diskusjonen knyttet til nye satsningsområder og fremmer forslag om nye evalueringskriterier istedenfor istedenfor satsingsområder i programperioden 2016 til Prosessen for å komme frem til nye satsingsområder i prosjektsystemet ble igangsatt i møte med fagkomiteer og styret i Norsk Vann november Notatet og anbefalingene har utviklet seg i dialog med fagkomiteene og prosjektutvalget (PU). Notatet har videre vært fremlagt på IKS-samling og per mail i VASK. En tidlig versjon av notatet ble fremlagt til diskusjon på driftsassistansesamlingen i januar. Utfra diskusjonen i dette notatet anbefales følgende: Ordningen med egne satsningsområder i prosjektsystemet videreføres ikke, men det blir i stedet bedre samsvar mellom strategiplanen og prosjektvirksomheten, ved at strategiplanen vektlegges i evalueringskriterier for prioritering av prosjektene Programperioden for prosjektsystemet følger strategiplanens 4-års periode, men faseforskjøvet ett år Evalueringskriterier legges til grunn for arbeidet med prioritering av prosjekter. Kriteriene er nærmere beskrevet nedenfor. Revisjon av evalueringskriteriene gjennomføres etter ca. ett år, for å komme frem til et avklart grensesnitt mellom prosjektsystemet og tilgrensende systemer som er i prosess i 2015: o VA/Miljø-blad og VA-norm, jf. pågående strategiprosess o FoU- og innovasjonsprosjekter, jf. utredning i regi av sluttbrukergruppe for teknologiutvikling Det gjennomføres en ekstern evaluering av prosjektsystemet i løpet av neste programperiode Nærmere beskrivelse av evalueringskriteriene: Kriterium 1: Er prosjektet i samsvar med strategiplanen? eller: Løser prosjektet nye behov som ikke var forutsett når strategiplanen ble laget

2 Side 2 av 28 Beskrivelse: I prosjektforslaget bør det begrunnes hvorfor prosjektet bygger opp under strategiplanen, subsidiært hvorfor prosjektet løser nye behov. Over 4-års perioden bør ikke prosjekter som ikke støtter strategiplanen, utgjøre mer enn maks. 25 %. Begrunnelse: Det er hensiktsmessig å koordinere satsninger i programperioden med hovedutfordringene identifisert i Norsk Vanns strategiplan for samme periode. Dette gir større gjennomføringskapasitet og tyngde i arbeidet med å løse disse utfordringene. Kriterium 2: Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier? Tekniske veiledninger/rapporter Forvaltningsveiledninger/-rapporter Strategiske prosjekter/utredningsprosjekter Beskrivelse: Prosjektkategoriene «Tekniske veiledninger/rapporter» og «Forvaltningsveiledninger/- rapporter» bør utgjøre minimum 60 %. Begrunnelse: Kategorisering av prosjektene er ønskelig for å skape en bevisst holdning til type prosjekt og ha mulighet til å mene noe om fordeling av prosjektmidlene mellom kategoriene. Dermed unngås uklarheter omkring fordeling av prosjektmidlene. Kriterium 3: Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier; Små kommuner Store kommuner Selskaper Beskrivelse: I prioriteringen av prosjekter bør det tilstrebes en balanse mellom de ulike medlemskategorienes behov i sum over 4-årsperioden. Prosjekter som dekker alle medlemmers behov bør gis høy prioritet. Begrunnelse: Ulike typer medlemskategorier har ulike utfordringer. Et hovedskille går mellom store og små kommuner, og mellom kommuner og selskaper. For at de ulike behovene skal gjenspeiles i prosjektporteføljen, blir dette vektlagt som et kriterium. Kriterium 4: Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy? eller: Fører prosjektet til revisjon av gamle veiledninger/verktøy? Beskrivelse: Det bør i gjennomsnitt være minst ett prosjekt årlig som sørger for oppdatering av tidligere utgitte veiledninger/verktøy. Begrunnelse: I Norsk Vanns rapportserie er det utgitt over 200 rapporter. En systematisk gjennomgang og oppdatering av rapportene er nødvendig. Følgelig er det viktig å vektlegge dette i kommende programperiode.

3 Side 3 av 28 Kriterium 5: Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat? Beskrivelse: Kompleksitet og omfang av prosjektet skal gjenspeiles i budsjettrammen. Prosjektets størrelse bør være slik at administrative kostnader ikke utgjør en uforholdsmessig stor andel av prosjektet. Begrunnelse: Det har gjentatte ganger vist seg å være for knappe økonomiske rammer til å få et godt resultat av prosjektet uten å måtte subsidiere det over driftsbudsjettet til Norsk Vann og gjennom ubetalt innsats fra rådgiver i prosjektet. Det bør prioriteres prosjekter der kostnadsrammen gir trygghet for et godt resultat. Videre medfører små prosjekter at en uforholdsmessig stor andel av prosjektmidlene går til prosjektledelse/-administrasjon. Kriterium 6: Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet? Beskrivelse: Foreligger det forpliktende tilsagn om økonomisk støtte til prosjektet fra andre, er dette et tilleggsargument for å prioritere prosjektet. Begrunnelse: Ved å samarbeide med andre organisasjoner, myndigheter eller liknende, vil man får mer ut av prosjektmidlene tilgjengelig i prosjektsystemet.

4 Side 4 av 28 Prosjektsystemet i Norsk Vann Det nåværende prosjektsystemet i Norsk Vann ble etablert som en prøveordning i Fra 2005 ble det vedtatt å etablere 4-årige prosjektperioder med definerte satsingsområder. For siste prosjektperiode ( ) vedtok årsmøtet å redusere prosjektperioden til 3 år. Prosjektsystemet er en viktig del av Norsk Vanns virksomhet, og oppslutningen om prosjektsystemet har vært økende. Innbyggertallet som danner grunnlaget for samlet prosjektkontingent representerer i overkant av 90 % av innbyggerne i Norsk Vanns medlemskommuner. For 2015 er det budsjettert med 9,5 millioner kroner i prosjektkontingent. Det er utgitt i gjennomsnitt 9-10 rapporter per i år i de to siste prosjektperiodene. Norsk Vann prosjektsystem blir gjerne kalt vannbransjen verktøykasse. Det er per i dag utgitt mer enn 200 rapporter og veiledninger. Det vil i sum si mer enn sider med kunnskapsgrunnlag, erfaringsutveksling og anbefalinger til nytte for alle som jobber i vannbransjen. Rapportene handler om alt fra UV-behandling av drikkevann til miljøgifter i slam, fra overvannshåndtering til utforming av kommunale gebyrforskrifter. I tillegg blir det gjennomført enkelte andre prosjekter, som resulterer i produkter som erfaringsdatabaser, kursmateriell, videoer mv. De som deltar i prosjektsystemet og dermed finansierer arbeidet, kan fritt laste ned rapporter og andre verktøy fra Norsk Vanns hjemmesider når man trenger dem. Andre kan kjøpe rapportene gjennom VA-bokhandelen på Det vil variere fra person til person og organisasjon til organisasjon hvilke verktøy som til enhver tid er mest aktuelle. Men i sum bør alle som jobber i vannbransjen finne «sine» verktøy i den samlede porteføljen. Hensikten er at man skal finne det man trenger, når man trenger det, gjennom søkefunksjonen på hjemmesidene. Ved opprettelsen av prosjektsystemet i 2004, den gang kalt NORVARprosjekt, ble følgende trukket frem (fra brosjyre om NORVARprosjekt); Mange fordeler med NORVARprosjekt; Alle deltakere i NORVARprosjekt får fri tilgang til alle resultatene Alle deltakere bidrar til å utvikle optimale løsninger i VA-sektoren Samarbeid med bred deltakelse er rimeligere enn å arbeide alene Bedre beslutningsgrunnlag reduserer muligheten for dårlige løsninger og feilinvesteringer Deltakerne i NORVARprosjekt får bedre kompetanse til å gjøre egne vurderinger og blir i mindre grad prisgitt leverandører og eksterne konsulenter NORVARprosjekt skaffer dokumentert grunnlag for å kunne påvirke myndighetene slik at unødvendige og kostbare pålegg unngås Ved å betale inn kr per innbygger får deltagerne i dag tilgang til prosjektresultater verdt 10 millioner. Prosjektperiodene og Bakgrunn for valg av satsningsområdet i disse periodene og innholdet i satsningsområdene, er beskrevet i vedlegg 1 «Beskrivelse av prosjektperiodene og » og i vedlegg 2 «Innspill fra komiteene i forbindelse med nye satsingsområder ». Hva er oppnådd i prosjektperioden

5 Side 5 av 28 Fordelingen av prosjekter innenfor de ulike satsningsområdene i perioden er vist i vedlegg 3. For de ulike områdene er antall prosjekter og midler benyttet fordelt som følger: Satsingsområde A Sikkerhet B Rekruttering C Bærekraftig Åpen klasse Sum og beredskap VA Antall prosjekter Bevilgning (i mill.) Tabell 1. Antall prosjekter og beløp benyttet i satsningsområdene og åpen klasse i perioden Benyttede prosjektmidler er jevnt fordelt mellom satsningsområde A og B. For åpen klasse er beløpet noe lavere, særlig hvis man ser bort fra beløpene bevilget til D1 og D9. Innen Bærekraftig VA er det benyttet det dobbelte i forhold til de andre satsningsområdene. Antall prosjekter gjennomført i de ulike områdene er tilnærmet likt, men med noen flere innen Bærekraftig VA. Har prosjektene i perioden utviklet temaene som ble løftet frem gjennom satsningsområdene? I vedlegg 1 er temaene som skulle vektlegges innenfor satsningsområdene gjengitt. En sammenlikning av disse temaene med de vedtatte prosjektene gir følgende betraktninger; Sikkerhet og beredskap Prosjektene innenfor denne kategorien dekker de områdene som er satt opp, med unntak av «Styring og kvalitetssystemer». Men flere av prosjektene har elementer av dette punktet. Prosjekt som «Sikkerhetsstrategi for norsk vannsektor» setter fokus på overordnet styring i bransjen på et viktig område, og dekker flere av punktene vektlagt innenfor satsningsområdet. Norsk Vann har parallelt hatt en arbeidsgruppe innen beredskap i vannforsyningen. Arbeidsgruppen utarbeidet prosjektbeskrivelsen for prosjektet «ROS og beredskap innen vannforsyning». Prosjektet setter blant annet fokus på verktøy og hjelpemidler for kommunene slik at de lettere skal kunne gjennomføre beredskapsøvelser. Tilsvarende har de andre prosjektene innenfor området, i større eller mindre grad (se diskusjon nedenfor i kapittel satsingsområder som prioriteringsverktøy), medført at man har oppnådd et økt kunnskapsnivå på de områdene som er vektlagt i dette satsningsområdet. Det er usikkert om et slikt målrettet arbeid ville latt seg gjennomføre uten et satsningsområde. Rekruttering Enkelte av punktene som er vektlagt i denne kategorien er vanskelig å vurdere ift. måloppnåelse. Om prosjektene innenfor denne kategorien har skapt mer «robuste fagmiljøer» må sees i et mye lengre tidsperspektiv. For punktene «omdømme» og «synliggjøring» må samarbeides med Kirkens Nødhjelp nevnes. Innen trainee er det gjennomført/under gjennomføring viktige prosjekter. Likeledes er det jobbet målrettet med ulike tema innen utdanning for VA-personell. Satsningen innenfor prosjektsystemet har følgelig vært et viktig element i den helhetlige satsningen fra bransjen inn mot rekruttering. Bærekraftig VA Av de temaene som er vektlagt i innenfor dette området, har «energi» og «miljøgifter» i liten grad blitt fulgt opp med spesifikke prosjekter. Dette har sammenheng med at det

6 Side 6 av 28 har vært for få foreslåtte prosjekter og at de foreslåtte prosjektene innenfor disse kategoriene ikke har nådd opp i prioriteringen. På de andre områdene er det gjennomført prosjekter. Arbeidet med en nasjonal bærekraftstrategi innen vannbransjen bør nevnes spesielt. Imidlertid er dette arbeidet avhengig av kobling mot arbeid bransjen ønsker å gjennomføre utover selve prosjektet. Dette er ivaretatt ved at Norsk Vann har bærekraft som et viktig område i sin strategiplan. Satsningsområdene som prioriteringsverktøy Sekretariatet har tatt med alle prosjektforslag med tilfredsstillende kvalitet og fremmet av medlemmer med forslagsrett, inn til videre behandling i komitéer og PU. De som ikke har vært relevante for de ulike satsningsområdene er plassert i åpen klasse. Videre prioritering av prosjektene har kommet som et resultat av prosessen i høringen ute hos medlemmene og anbefalinger fra sekretariatet. I disse prioriteringene har prosjektets kvalitet, relevans og om de faller innenfor satsningsområdene vært viktige kriterier. Videre har det vært fokus på å ha færre prosjekter i Åpen klasse enn i satsningsområdene. Prosjekter som ikke kunne defineres innenfor satsningsområdene har derfor hatt et trangere «nåløye» enn prosjekter innenfor satsningsområdene. Det er også rimelig å anta at prosjekter som åpenbart ikke kunne sorteres innunder satsningsområdene, i mindre grad har blitt fremmet som prosjektforslag. Videre har det vært fokus fra sekretariatet og komiteene på å få frem prosjektforslag som er sentrale for satsningsområdene. Således har satsningsområdene vært medvirkende til å fremme prosjekter med ønsket tema. På den annen side er det bemerket fra blant annet PU og Vannkomiteen, at satsningsområdene har blitt tolket vidt fra sekretariatet for å få innplassert gode prosjektforslag innenfor satsningsområdene. I praksis har derfor få prosjektforslag blitt avvist. Dette har medført at de beste prosjektene hvert år har fått midler fordi de har hatt relevans for et av satsningsområdene, men uten nødvendigvis å være i kjernen av satsningsområdet. Innenfor Bærekraftig VA er det benyttet nærmere 10 millioner over 3- års perioden. Det kan stilles spørsmål ved om denne satsningen har gitt den kunnskapsutviklingen innen bærekraft som satsningsområdet la opp til, med bakgrunn i at prosjektene har blitt for fragmenterte og for lite fokuserte. Oppsummert har satsningsområdene gitt økt fokus på de utpekte områdene og bidratt til flere prosjekter innen områdene. Samtidig har de beste prosjektene med et noe annet fokus blitt behandlet pragmatisk slik at de også har blitt inkludert i satsningsområdene. Dette har gitt en prosjektportefølje innenfor satsingsområdene som av flere oppfattes for ufokusert og for lite presis. Spesielt innen området Bærekraftig VA. En av hovedutfordringene har vært å få tilstrekkelig mange gode prosjektforslag. Dermed har utvalget av prosjekter som det kunne velges mellom vært begrenset. Flere prosjekter ville gitt mulighet for sterkere prioritering og trolig en mer «spisset» prosjektportefølje innenfor Bærekraftig VA. Evaluering av prosjektsystemet I møte mellom styret, sekretariat og komiteer november 2014 ble det diskutert om prosjektsystemet i sin nåværende form var det mest hensiktsmessige. Når man ut til mottaker/målgruppe? Blir rapportene lest? Vil det være hensiktsmessig å benytte deler av midlene på andre måter for å styrke FoU og teknologiutvikling? Norsk Vann har gjennomført flere medlemsundersøkelser. I 2014 svarte 138 medlemmer på en rekke spørsmål hvor av to er relevante for denne vurderingen. På spørsmålet «Hvordan vil du evaluere nytten av Norsk Vanns medlemstilbud?» fikk «Prosjektrapporter» nest høyeste score. Se figur 1.

7 Side 7 av 28 Figur 1 Vurdering av medlemstilbud Deltagerne ble også stilt følgende spørsmål: «Norsk Vann har per i dag gitt ut i overkant av 200 rapporter. Nå vil vi gjerne få en tilbakemelding på hvor nyttige disse er, og vi har derfor plukket ut 10 som vi nå ber om at du vurderer.». For de 10 rapportene samlet var avkrysningene som følger; 17,3 % av rapportene var ikke kjent for de som besvarte undersøkelsen, 17,4 % uaktuelle, 37,5 % ville benyttes ved behov og var kjent, og 27,7 % var benyttet. En mer omfattende medlemsundersøkelse i Norsk Vann om bl.a. prosjektsystemet ble gjennomført i 2008, og resultatene ble lagt til grunn for videreføring av ordningen med satsningsområder, jf. årsmøtets vedtak i Statistikk over nedlasting og kjøp av Norsk Vann rapporter Alle medlemmer av prosjektsystemet får tilsendt ett eksemplarer av nye Norsk Vann rapporter når de utgis. Figur 2 viser en oversikt over de mest nedlastede rapporter via såkalt «hurtignedlasting» over en toårs periode frem til og med april Hurtignedlasting gir mulighet for å hente ut elektroniske eksemplarer av rapportene (pdf-filer) og er tilgjengelig for de som er medlemmer av prosjektsystemet gjennom innlogging på Norsk Vanns nettsider. I tillegg er det angitt salg av de samme rapportene fra VAbokhandelen på nett (rød del av stolpene). Figur 2 viser at det er i all hovedsak medlemmer av prosjektsystemet som henter ned og benytter rapportene. Det er langt flere nedlastninger enn salg av rapporter.

8 Side 8 av 28 Figur 2. Hurtignedlasting og salg av rapporter

9 Side 9 av 28 Sluttbrukergruppe for teknologiutvikling Etter en prosess hvor andelseiernes samhandling innen teknologiutvikling ble diskutert i ulike fora, ble det nedsatt en gruppe gjennom Norsk Vann med følgende mandat; Utarbeide en rapport som - Beskriver sluttbrukernes behov for teknologiutvikling - Gir forslag til organisering av deltagelse i teknologiutvikling - finansiering - struktur/type samarbeid Norsk Vanns prosjektsystem vil inkluderes i gruppens diskusjoner. Mandatets første del rapporteres i april/mai Utfra rapporten, og en prosess med sluttbrukere, vil gruppen komme med en anbefaling om organisering (mandatets punkt 2). Følgelig vil evt. innspill fra denne gruppen til videre utvikling av Norsk Vanns prosjektsystem kunne foreligge i september Ekstern evaluering av prosjektsystemet Vannkomiteen behandlet i sitt møte det da foreliggende evalueringsnotat. Komiteen ønsker at det foretas en ekstern evaluering av prosjektsystemet. Det har ikke vært foretatt ekstern evaluering av prosjektsystemet siden oppstart i En vurdering av prosjektsystemet med «friske øyne» vil kunne gi nyttige innspill til en stadig forbedring av systemet. PU diskuterte dette i sitt møte 11. mars og ga følgende kommentar (noe forkortet): PU drøftet vannkomiteens forslag om ekstern evaluering av prosjektsystemet. Det var enighet om at det ikke haster med en slik ekstern evaluering nå, men at den i stedet kan gjennomføres i god tid i forkant av neste 4-årsperiode i prosjektsystemet, når man har fått erfaring med de endringer som nå foretas i prosjektsystemet gjennom igangsatt prosess. Andre har påpekt at prosjektsystemets oppbygning gjør at det er fortløpende og brei medlemsinvolvering. Denne involveringen gir en løpende evaluering, og det er derfor unødvendig å benytte midler på ekstern evaluering. Videre er systemet fullstendig brukerstyrt og deltagelsen er frivillig. Dermed vil prosjektsystemet fortløpende tilpasse seg brukernes ønsker og behov. Programperiode (9?) Prosess og rammer for valg av nye satsingsområder fra 2016 I møte med komiteer og styret i Norsk Vann november 2014 ble et forslag til prosess for å komme frem til nye satsingsområder i prosjektsystemet lagt frem. Tabellen nedenfor viser et justert forslag som sikrer koordinering med tilsvarende medvirkningsprosess vedr. Norsk Vanns kontingentmodell. Tidspunkt Ansvarlig/involvert Aktivitet Sekretariatet Presentere prosess og framdriftsplan 7. januar 2015 Sekretariatet/PU PU behandler 2015-prioriteringen. Presentere prosess og framdriftsplan for nye satsingsområder Tar inn eventuelle innspill til satsingsområder fra PU Driftsassistansene Innspill til notat om nye satsingsområder

10 Side 10 av januar 2015 Styret Vedtar 2015-prosjekter Førstegangs behandling av notat om nye satsingsområder Jan-mar 2015 Fagkomiteene Innspill til notat om nye satsingsområder Mar 2015 (epost) VASK Innspill til notat om nye satsingsområder IKS Innspill til notat om nye satsingsområder Innen 31. mars Sekretariatet/PU Bearbeider alle innkomne innspill Andregangs behandling av notat om nye Styret satsingsområder Mai Alle deltakere i prosjektsystemet Høring av styrets/pus forslag til nye satsingsområder Innen Sekretariatet/PU Behandler høringsinnspill til nye satsingsområder og innstiller til styret Styret Behandling av årsmøtesak om nye satsingsområder i Norsk Vanns prosjektsystem Sept Årsmøtet Vedtar nye satsingsområder Innspill til satsingsområder fra 2016 Diskusjonen om nye satsingsområder ble startet i møte i november 2014 (Kringler) mellom styre, komiteer og sekretariat i Norsk Vann. Videre diskusjon er ført i komitemøter i januar og februar I prosessen har det kommet mange gode innspill og synspunkter. Disse er gjengitt i vedlegg 4. Et bearbeidet notat basert på innspillene ble fremlagt for PU i møte 11. mars. Nedenfor er referatet fra PU gjengitt. Før dette er referat fra PUs møte gjengitt for å vise helheten i diskusjonen. I prosjektutvalgets møte ble nye satsningsområder diskutert. Fra referatet; PU 5/15 Nye satsingsområder Sekretariatet orienterte om prosessen med å definere nye satsingsområder for Norsk Vanns prosjektsystem og tidsplanen fram til Årsmøtet Det ble bedt om foreløpige synspunkter fra PU på: Satsingsområdenes varighet (3 eller 4 år): PU støttet forslaget om 4-års periode ut fra et ønske om å komme i fase med strategiplan-perioden Erfaringer med satsingsområder i prosjekt: PU mente systemet med satsingsområder hadde sine svakheter og begrensninger. Det er behov for å systematisere prosjektene som er gjennomført og se på behovet for bransjenormer på utvalgte områder og bl.a. forholdet til VA-norm og VA/Miljøblad. Det er videre fortsatt en ambisjon om å ha færre og større prosjekter. PU mente at det bør vurderes å gå bort fra satsingsområder og i større grad invitere til og prioritere prosjekter ut fra gitte kriterier som eksempelvis at de bygger opp under strategiplanen, at det blir en god balanse mellom FoU, best praksis og driftsrelaterte prosjekter, at det blir god balanse mellom ulike medlemskategorier (små/store), behov for revisjon av gamle rapporter. Fortsette systemet med rammeavtaler med rådgivere eller gå over til å gjennomføre full utlysning per prosjekt: PU mente det burde avgjøres av sekretariatet ut fra hva som blir mest effektivt. PU tok for øvrig opp spørsmålet om rapportene bør ligge åpent.

11 Side 11 av 28 Kommentarer til tidsplan for prosessen med nye satsingsområder: PU var positive til å ha et nytt møte 11. mars I prosjektutvalgets møte ble nye satsningsområder diskutert basert på innspill fra komiteer og andre frem til møtetidspunktet. Fra referatet; Forslag til evalueringskriterier og prosjektkategorier PU drøftet forslag til evalueringskriterier og prosjektkategorier som fremgikk av notat samt ppt datert 9. mars, som var utsendt per mail dagen før møtet. I tabellen nedenfor er det forsøkt å sammenstille PUs innspill og komme med et forslag til løsning. NB! Evalueringskriteriene er i tråd med PUs innspill kun ment å være en støtte i prioriteringen av prosjekter og ikke ment som et byråkratisk regime som skal dokumenteres med millimeterpresisjon. Evalueringskriterier Er prosjektet i samsvar med strategiplanen? eller: Løser prosjektet nye behov som ikke var forutsett når strategiplanen ble laget? Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier? Tekniske veiledninger/rapporter Forvaltningsveiledninger/-rapporter Strategiske prosjekter (utrede strategier for å løse vannbransjens hovedutfordringer samt veiledning i hvordan man skal gjennomføre strategiene) Utredningsprosjekter for å komme frem til hva som er egnede rammebetingelser for vannbransjen Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier; Små kommuner Store kommuner Selskaper Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy? eller: Fører prosjektet til revisjon av gamle veiledninger/verktøy? Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat? Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet? Veiledning i bruk av kriteriene I prosjektforslaget bør det begrunnes hvorfor prosjektet bygger opp under strategiplanen, subsidiært hvorfor prosjektet løser nye behov. Over 4-års perioden bør ikke prosjekter som løser nye behov utgjøre mer enn maks. 25 % I prioriteringen av prosjekter bør det tilstrebes en viss balanse mellom de ulike prosjektkategoriene i sum over 4-årsperioden, slik at: de tradisjonelle Norsk Vann veiledningene/rapportene av teknisk og forvaltningsmessig karakter i sum minst tar 60 % av samlede prosjektmidler alle de 4 prosjektkategoriene blir dekket, men ingen av kategoriene tar mer enn 40 % av samlede prosjektmidler I prioriteringen av prosjekter bør det tilstrebes en viss balanse mellom de ulike medlemskategorienes behov i sum over 4- årsperioden. Prosjekter som dekker alle medlemmers behov bør gis høy prioritet Over 4-års perioden bør det tilstrebes en viss balanse mellom utvikling av nye veiledninger/verktøy versus revisjon av gamle veiledninger/verktøy. Som en tommelfingerregel bør det i gjennomsnitt være minst ett prosjekt årlig som sørger for oppdatering av tidligere utgitte veiledninger/verktøy Det har gjentatte ganger vist seg å være for knappe økonomiske rammer til å få et godt resultat av prosjektet uten å måtte subsidiere det over driftsbudsjettet til Norsk Vann og gjennom ubetalt innsats fra rådgiver i prosjektet. Det bør prioriteres prosjekter der kostnadsrammen gir trygghet for et godt resultat Hvis det foreligger forpliktende tilsagn om økonomisk støtte til prosjektet fra andre, er det et tilleggsargument for å prioritere prosjektet Innspillene fra PU og andre er lagt til grunn for diskusjonen nedenfor og forslag til evalueringskriterier i kommende programperiode.

12 Side 12 av 28 Diskusjon Satsningsområdene har gitt økt fokus på de utpekte områdene og bidratt til flere prosjekter innen områdene. Samtidig har de beste prosjektene med et noe annet fokus blitt behandlet pragmatisk slik at de også har blitt inkludert i prosjektsystemet. Således har ordningen med satsningsområder bidratt til å fokusere innsatsen mot bestemte områder og dermed løftet kunnskapen og oppmerksomheten knyttet til disse områdene. Men denne pragmatiske vurdering av prosjekter har medført at for enkelte satsningsområder er prosjektporteføljen lite fokusert. For å hindre dette er man avhengig av flere gode prosjektforslag som gir mulighet for å fylle satsningsområdene med prosjekter med høy relevans for de gitte temaene. Kobling til Norsk Vanns strategiplan Norsk Vann har vedtatt en strategiplan for med følgende strategiske mål: 1. Vannbransjen skal kommunisere godt, være en profesjonell tjenesteleverandør og framstå som en viktig samfunnsaktør 2. Vannbransjen skal ha egnede rammebetingelser for sin tjenesteproduksjon 3. Vannbransjen skal rekruttere og beholde personell med aktuell kompetanse 4. Vannbransjen skal utvikle aktuell kompetanse og dele denne på en effektiv måte Disse målene er detaljert gjennom delmål i strategiplanen og operasjonalisert i Norsk Vanns handlingsplan for Strategiplanen beskriver også følgende «Utfordringer og strategiske satsninger for »; Vannbransjen har følgende hovedutfordringer i perioden: Tilpasning til klimaendringer Utvikle vann- og avløpstjenestene i bærekraftig retning Gjennomføre fornyelse av infrastrukturen Innfri økte krav til kvalitet og sikkerhet PU og samfunnsutviklingskomiteen har foreslått å koordinere satsningene i prosjektsystemet med strategiplanen. Et satsningsområde i prosjektsystemet genererer ofte prosjekter som medfører behov for forankring og involvering av bransjen i debatt rundt temaet for satsningsområdet. I inneværende periode vil utvikling av en bærekraftstrategi og en sikkerhetsstrategi for bransjen kreve tunge og breie prosesser i bransjen. Prosesser som går utover rammen for prosjektene. Følgelig er det hensiktsmessig å koordinere slike satsningsområder med hovedutfordringene identifisert i Norsk Vanns strategiplan for samme periode. Dette gir større gjennomføringskapasitet og tyngde i prosessene. Strategiplanen til Norsk Vann er et resultat av en prioriteringsprosess blant medlemmene utfra Norsk Vanns rolle i bransjen og følgelig hvilke oppgaver Norsk Vann best kan løse. Dermed møter ikke strategiplanen alle utfordringene i bransjen. I prosjektsystemet må det derfor også være mulighet til å ta inn prosjekter som ikke er direkte forankret i Norsk Vanns strategiplan. Lengden på neste periode med satsningsområder er av flere (PU og noen komiteer) anbefalt å være 4 år. Dette er mindre ressurskrevende og vil ha samme lengde som strategiplanperiodene i Norsk Vann. Perioden i prosjektsystemet faseforskyves ett år i forhold til strategiplanperioden. Kategorisering av prosjekter

13 Side 13 av 28 Det har vært diskutert i bransjen om man gjennom valg av satsningsområder og prioritering av prosjekter har beveget seg mer over fra «tekniske prosjekter» (hardware) til prosjekter knyttet til rammebetingelser, påvirkningsarbeid med videre (software). Vannkomiteen ga følgende innspill til dette i sitt møte 3. mars; «Det må etableres en klar forståelse for hvilke kategorier av prosjekter midler fra prosjektsystemet skal brukes til. I dagens system er det ikke skilt mellom ulike typer prosjekter, f. eks. tekniske prosjekter versus strategiske prosjekter. Følgelig oppfattes noen av prosjektene til å ligge i grenseland mot sekretariatets normale oppgaver. En sterkere kobling til Norsk Vanns strategiplan uten en meget bevisst holdning til dette, kan skape uklarheter.» Utfra dette kan det være fornuftig å kategorisere prosjektene for å skape en bevist holdning til type prosjekt og ha mulighet til å mene noe om fordeling av prosjektmidlene mellom kategoriene. Følgende kategorisering foreslås: Tekniske veiledninger/rapporter (best praksis). Dette vil være i stor grad lik dagens Norsk Vann prosjekter. Forvaltningsveiledninger/-rapporter Dette vil være i stor grad lik dagens Norsk Vann prosjekter. Strategiske prosjekter og utredningsprosjekter o Med strategiske prosjekter menes prosjekter som beskriver strategier for å løse vannbransjens hovedutfordringer som f. eks. utarbeidelse og implementering av en bærekraftstrategi for bransjen. o Utredningsprosjekter Midler til utredningsarbeid, f.eks. er knyttet til endringer av regelverk eller rammebetingelser, for å komme frem til hva som er egnede rammebetingelser for vannbransjen Inndelingen i kategorier tas inn som et av evalueringskriteriene. Programperiode og evalueringskriterier istedenfor satsningsområder Det utarbeides ikke egne satsningsområder. Istedenfor kobles prosjektene opp til strategiplanen gjennom evalueringskriteriene. Videre går man over fra begrepet satsningsområde til evalueringskriterier og programperiode. Evalueringskriterier for utvelgelse og prioritering av foreslåtte prosjekter utarbeides for å ivareta viktige hensyn ved valg av prosjekter. Det vises til 2. prikkpunkt, sak 5/15 i referat fra møte PU og referat fra møte gjengitt ovenfor i dette notatet. Vektingen mellom evalueringskriteriene gjøres av deltagere i prosjektsystemet, komiteene, PU og styret ved vurdering av prosjektene i den årlige prioriteringsprosessen. Kriteriene er en støtte i prioriteringen av prosjekter og ikke ment som et byråkratisk regime som skal dokumenteres med millimeterpresisjon. Følgende evalueringskriterier foreslås: Kriterium 1: Er prosjektet i samsvar med strategiplanen? eller: Løser prosjektet nye behov som ikke var forutsett når strategiplanen ble laget? Beskrivelse: I prosjektforslaget bør det begrunnes hvorfor prosjektet bygger opp under strategiplanen, subsidiært hvorfor prosjektet løser nye behov. Over 4-års perioden bør ikke prosjekter som ikke støtter strategiplanen utgjøre mer enn maks. 25 %.

14 Side 14 av 28 Begrunnelse: Det er hensiktsmessig å koordinere satsninger i programperioden med hovedutfordringene identifisert i Norsk Vanns strategiplan for samme periode. Dette gir større gjennomføringskapasitet og tyngde i arbeidet med å løse disse utfordringene. Kriterium 2: Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier? Tekniske veiledninger/rapporter Forvaltningsveiledninger/-rapporter Strategiske prosjekter/utredningsprosjekter Beskrivelse: Prosjektkategoriene «Tekniske veiledninger/rapporter» og «Forvaltningsveiledninger/- rapporter» bør utgjøre minimum 60 %. Begrunnelse: Kategorisering av prosjektene er ønskelig for å skape en bevisst holdning til type prosjekt og ha mulighet til å mene noe om fordeling av prosjektmidlene mellom kategoriene. Dermed unngås uklarheter omkring fordeling av prosjektmidlene. Kriterium 3: Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier; Små kommuner Store kommuner Selskaper Beskrivelse: I prioriteringen av prosjekter bør det tilstrebes en balanse mellom de ulike medlemskategorienes behov i sum over 4-årsperioden. Prosjekter som dekker alle medlemmers behov bør gis høy prioritet. Begrunnelse: Ulike typer medlemskategorier har ulike utfordringer. Et hovedskille går mellom store og små kommuner, og mellom kommuner og selskaper. For at de ulike behovene skal gjenspeiles i prosjektporteføljen, blir dette vektlagt som et kriterium. Kriterium 4: Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy? eller: Fører prosjektet til revisjon av gamle veiledninger/verktøy? Beskrivelse: Det bør i gjennomsnitt være minst ett prosjekt årlig som sørger for oppdatering av tidligere utgitte veiledninger/verktøy. Begrunnelse: I Norsk Vanns rapportserie er det utgitt over 200 rapporter. En systematisk gjennomgang og oppdatering av rapportene er nødvendig. Følgelig er det viktig å vektlegge dette i kommende programperiode. Kriterium 5: Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat? Beskrivelse:

15 Side 15 av 28 Kompleksitet og omfang av prosjektet skal gjenspeiles i budsjettrammen. Prosjektets størrelse bør være slik at administrative kostnader ikke utgjør en uforholdsmessig stor andel av prosjektet. Begrunnelse: Det har gjentatte ganger vist seg å være for knappe økonomiske rammer til å få et godt resultat av prosjektet uten å måtte subsidiere det over driftsbudsjettet til Norsk Vann og gjennom ubetalt innsats fra rådgiver i prosjektet. Det bør prioriteres prosjekter der kostnadsrammen gir trygghet for et godt resultat. Videre medfører små prosjekter at en uforholdsmessig stor andel av prosjektmidlene går til prosjektledelse/-administrasjon. Kriterium 6: Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet? Beskrivelse: Foreligger det forpliktende tilsagn om økonomisk støtte til prosjektet fra andre, er dette et tilleggsargument for å prioritere prosjektet. Begrunnelse: Ved å samarbeide med andre organisasjoner vil man får mer ut av prosjektmidlene tilgjengelig i prosjektsystemet. Videre prosess knyttet til evaluering Utfra brukerundersøkelsene i 2008 og 2014, er brukerne godt fornøyd med prosjektsystemet slik det til nå har vært organisert. Imidlertid er undersøkelsen i 2014 lite omfattende. Signaler fra komiteer og andre grupper viser at det er behov for stadig å vurdere form på prosjektsystemet, nytten, om målgruppen nås på riktig måte og helheten i veiledningsmaterialet som produseres for bransjen med videre. Følgelig bør det i neste 4-årsperiode i prosjektsystemet, når man har fått erfaring med de endringer som nå foretas gjennom igangsatt prosess, vurderes å gjennomføre en ekstern evaluering av prosjektsystemet. Sluttbrukergruppa for teknologiutvikling vil trolig komme med sin anbefaling i september Videre er det en pågående strategiprosess innen VA-norm og VA/Miljø-blad. Evalueringen rapporteres september En revisjon av evalueringskriteriene i Norsk Vanns prosjektsystem er naturlig å gjennomføre når disse prosessene er ferdige. Skisse til «årshjul» for en programperiode i prosjektsystemet År -2: Oppstart 1. kvartal. Midtveisevaluering. For perioden skal dette inkludere en ekstern evaluering. År -2: Høst møte med styre og komiteer. Evaluering av inneværende programperiode og prosess for å innhente synspunkter på behov for endringer i kommende programperiode startes. År -1: 1. kvartal. Prosess knyttet til behov for endringer i kommende programperiode som inkluderer medlemmer i prosjektsystemet, komiteer og PU. Leder frem til en innstilling fra styret til årsmøte. År -1: Vedtak i årsmøte om kommende programperiode. År 1: Oppstart programperiode.

16 Side 16 av 28

17 Side 17 av 28 Oversikt over vedlegg Vedlegg 1 gir en oversikt over satsningsområdene i de to foregående periodene. Vedlegg 2 gir bakgrunnen for de valg og prioriteringer som ble gjort ved fastsettelse av satsningsområdene i siste prosjektperiode. Videre er innspill til nye satsningsområder fra komiteene i sin helhet gjengitt i vedlegg 3. Statistikk og oversikter er lagt i vedlegg 4. Vedlegg 1 Beskrivelse av prosjektperiodene og Vedlegg 2 Innspill fra komiteene i forbindelse med nye satsingsområder Vedlegg 3 Norsk Vanns prosjekter i perioden Vedlegg 4 Innspill fra komiteene i forbindelse med nye satsingsområder fra 2016 Vedlegg 1 Beskrivelse av prosjektperiodene og Prosjektperioden I 2008 ble det gjennomført en medlemsundersøkelse i Norsk Vann om bl.a. prosjektsystemet. På grunnlag av tilbakemeldingene gjorde årsmøtet 2008 følgende vedtak: Å.sak Med henvisning til evalueringsrapport av 13. august 2008 vedtar årsmøtet at Norsk Vanns prosjektsystem videreføres i neste programperiode omtrent etter samme modell som er praktisert de 2 siste år av den første programperioden. 2. Med referanse til den gode oppslutningen, skal ordningen fortsatt være basert på frivillig deltagelse for medlemmene i Norsk Vann. 3. Administrasjonen bes presisere for medlemmene/fagutvalgene at prosjektene i neste programperiode som en hovedregel bør bli større og mer omfattende. Imidlertid skal målet om flere større prosjekter ikke ekskludere aktuelle mindre prosjekter som faller inn under de vedtatte satsingsområdene. 4. Prosjektene skal også inneholde et tungt element for markedsføring/implementering av resultatene. Administrasjonen bes utarbeide en egen mal for formidling og implementering av prosjektresultatene. Å.sak Årsmøtet vedtar satsingsområder for Norsk Vanns prosjektsystem som beskrevet i vedlegg 2 til saken, datert 13. august Prosjektkontingenten økes til kr 1,30 per innbygger for Prosjektkontingenten justeres deretter årlig i takt med lønns- og prisstigningen. I perioden var satsingsområdene: A) Synliggjøring a. Omdømmebygging b. Ambisjonsnivå for sektoren c. Brukerrelasjoner B) Kompetansebygging a. Organisasjoner b. Utdanning c. Rekruttering d. Kvalitetsstyringssystemer e. Erfaringsoverføring C) Sikker vannforsyning a. Vann som næringsmiddel

18 Side 18 av 28 b. Helhetlig vurdering (kilde, behandling, transport) c. Konsekvenser av klimaendringer d. Vannbehandling e. Transportsystem D) Energi, vannmiljø og klima a. Overvann: kvalitet, behandling, transport og disponering b. Konsekvenser av klimaendringer c. Energioptimalisering d. EUs vanndirektiv e. Avløp i spredt bebyggelse I tillegg til disse satsingsområdene ble det gitt åpning for: a. å ta fatt i nye utfordringer som et resultat av nye krav fra myndigheter eller brukere (som f. eks. oppfølging av Vitenskapskomiteens arbeid) b. å oppdatere tidligere rapporter/videreføre aktuelle prosjekter fra forrige programperiode c. å gjennomføre prosjekter som ikke dekkes av satsingsområdene, men som berører mange medlemmer/andelseiere og som vil gi store samfunnsøkonomiske eller kvalitetsmessige gevinster d. å bruke en pott av prosjektmidlene til FoU ved studiestedene Prosjektperioden Temaene som ble evaluert ifm. satsingsområder i 2008 ble fortsatt vurdert som aktuelle i Det ble ikke fremmet forslag om endringer i prosjektsystemet i forbindelse med behandling av strategiplanen for Styret i Norsk Vann anså det derfor ikke nødvendig med en større medlemsundersøkelse, men de ønsket synspunkter fra fagkomiteene på rammer og innretning på prosjektsystemet. Styret gjorde følgende vedtak i s.sak 34-11: 1. Styret ber fagkomiteene vurdere rammer for, og innretning på, Norsk Vanns prosjektsystem med utgangspunkt i følgende spørsmål: a. Bør det være færre og større prosjekter? b. Hvordan kan markedsføring / implementering av prosjektresultatene bli bedre? c. Bør prosjektaktiviteten i større grad knyttes opp mot undervisning på høgskoler og universitet og/eller benyttes til opplæring av yngre medarbeidere hos andelseiere og rådgivere? d. Bør satsingsområdene gjøres smalere og mer presise (- evnt med en sekkepost hvor alle temaer kan foreslås)? e. Bør satsingsperioden reduseres fra 4 til 3 år? 2. Komiteene kan også vurdere om prosjektdeltakelsen fortsatt skal være frivillig for medlemmene i Norsk Vann og om behovet tilsier at prosjektkontingenten bør økes mer enn pris- og lønnsutviklingen 3. Uttalelse fra komiteene bør foreligge innen 1. mars Basert på komiteenes vurderinger vil styret utarbeide et prosessdokument for valg av nye satsingsområder I s.sak ba styret prosjektutvalget legge fram forslag til satsingsområder i prosjektsystemet med følgende justeringer i forhold til eksisterende ordning: 1. Satsingsperioden reduseres til 3 år 2. Det foreslås 3 godt definerte satsingsområder og 1 åpen klasse

19 Side 19 av 28 I perioden er satsingsområdene: Satsingsområde A: Sikkerhet og beredskap Med vekt på følgende: Organisering Lederskap, ansvar og kultur Uønskede hendelser og trusler ROS, beredskapsplaner og øvelser Hva er tilstrekkelig sikkerhet? Styring og kvalitetssystemer Ledningsnett Satsingsområde B: Rekruttering Med vekt på følgende: Robuste fagmiljøer Omdømme Synliggjøring, markedsføring Utdanning Evnen til å «kapre de beste hodene», bl.a. sommerjobb og trainee Satsingsområde C: Bærekraftig VA Med vekt på følgende: Organisering og effektiv forvaltning Klimatilpasning med hovedvekt på overvann og fremmedvann Energi Miljøgifter Vann og avløp som ressurs Åpen klasse (utenfor satsingsområdene) I tillegg kom det inn følgende 5 prioriterte resultatmål fra ny strategiplan ifbm prioritering av prosjektforslag for 2015: 1. Oppnå bedre sentrale rammebetingelser for vannbransjen, som skal utredes av nytt lovutvalg for overvann med etterfølgende lovendringsforslag til Stortinget 2. Utvikle en nasjonal bærekraftstrategi for vannbransjen 3. Det tilbys et attraktivt offentlig utdanningstilbud innen vann og avløp på minst 4 høgskoler 4. Utvikle innhold og øke deltakelsen med 10 % per år på Norsk Vanns kurs for driftsoperatører og nye i bransjen 5. Utvikle og ta i bruk egnet teknologi i vannbransjen

20 Side 20 av 28 Vedlegg 2. Innspill fra komiteene i forbindelse med nye satsingsområder Innspill fra Avløpskomiteen Viser til notat til fagkomiteene av vedr. prosjektsystemet. Avløpskomiteen behandlet dette i møte februar. Her følger komiteens kommentarer til de enkelte spørsmål som styret stilte til fagkomiteene i sak 34-11: 1a. Små prosjekter er også nyttige, og det er behov for både små og store prosjekter. Etter at vi fikk den nye komitéstrukturen er det ikke lenger midler til å kjøre småprosjekter i egen regi slik det var i de gamle faggruppene. På den annen side er det også viktig med noen store prosjekter. Fleksibilitet er nødvendig, og det er behov for ha en sekkepost i tillegg til de prioriterte satsingsområdene. 1b. Markedsføring og implementering av prosjektresultatene anses stort sett ok som den er. 1c. Ja, i den grad det er praktisk for det enkelte prosjekt. Dette vil gjerne også kreve større prosjekter/større ressurser. I det hele tatt er det viktig å tenke hele bransjen og blant annet også trekke på den kompetanse som fins hos rådgiverne. 1d. Ingen klare synspunkter mht. ev. smalere satsingsområder, men viktig med en generell sekkepost. Sekkeposten bør dessuten kunne disponeres av direktøren til små prosjekter i regi av komitéene. I dag tar det lang tid fra prosjektforslag til vedtak og gjennomføring. Det ble også reist spørsmål om prosjektutvalget (PU) bør legges ned. 1e. Meningene var delte mht. satsingsperiodens lengde, men de fleste heller nok til å beholde 4 år. 2. I og med at oppslutningen om prosjektsystemet er så bra som den er med frivillig deltakelse, mener komitéen at det ikke er grunn til å gjøre deltakelsen obligatorisk. Komitéen hadde følgende innspill til nye satsingsområder f.o.m. 2013: Klimatilpasning/vannmiljø/energi Mer effektive VA-tjenester (mer helhetlig forvaltning, opptre mer som en bedriftseier, tenke ressurser (energi, næringsstoffer)) Overvannshåndtering i forbindelse med byfortetting Fosfortilgjengelighet Innspill fra Vannkomiteen Drøftet i møte i Vannkomiteen Styret ber fagkomiteene vurdere rammer for, og innretning på, Norsk Vanns prosjektsystem med utgangspunkt i følgende spørsmål: a. Bør det være færre og større prosjekter? Størrelsen på prosjektene bør styres etter målet med prosjektet og målgruppen. Hvis små vannverk/kommuner er målgruppen, er det trolig ikke ønskelig med store prosjekter som er tungt tilgjengelig. Det er viktig at rapportene/leveransen fra prosjektet er lett tilgjengelig, slik at resultatene blir tatt i bruk. Store prosjekter må i så tilfelle publiseres slik at de enkelt kan benyttes, for eksempel i form av delrapporter.

21 Side 21 av 28 Mange små problemstillinger som skaper hodebry. Disse må også ha plass innen prosjektsystemet, slik at de kan forenkle hverdagen og skape kvalitet innen VA-tjenestene. Samtidig vil er flaggskip prosjekter også være interessante. Følgelig bør det være rom for begge typer prosjekter. Prosjektsystemet må derfor ha en dynamisk struktur. Viktig å avsette nok penger til de enkelte prosjektene, ikke ha urealistiske forventinger. Ofte større forventninger i prosjektbeskrivelse enn rammene tilsier. b. Hvordan kan markedsføring / implementering av prosjektresultatene bli bedre? Målgruppe må være i fokus gjennom hele prosjektet. Presentasjonsform viktig. 2-delt rapport for enklere å tilnærme seg rapporten. Eventuelt tilpasse innholdet slik at inndeling og struktur gjør at målgruppen kan nyttiggjøre seg resultatene på en god måte; brukervennlig nivå. Økte kostnader med en slik tilrettelegging må innarbeides i prosjektbudsjettene. Driftsoperatører treffer man på andre arenaer en de nasjonale. Viktig at disse arenaene benyttes. c. Bør prosjektaktiviteten i større grad knyttes opp mot undervisning på høgskoler og universitet og/eller benyttes til opplæring av yngre medarbeidere hos andelseiere og rådgivere? Ja. Men er avhengig av prosjekttype/-innhold. Prosjektet må egne seg for dette. Norsk Vann må være med å styre prosjektet for å passe på den allmenne nytten. NB - trolig økte kostnader i administrasjon. Bør prosjektpotten deles inn etter dette/avsette en del av potten til slike prosjekter? d. Bør satsingsområdene gjøres smalere og mer presise (- evnt med en sekkepost hvor alle temaer kan foreslås)? Se punkt e. e. Bør satsingsperioden reduseres fra 4 til 3 år? Nei ser ikke nytteverdien å redusere til 3 år. Men en prosjektperiode på 4 år forutsetter en sekkepost eller noe grov inndeling av satsingsområdene, slik at man har nødvendig handlingsrom. Prosjektperiode på 3 år vil gi unødvendig mye administrasjon med påfølgende høyere kostnader. 2. Komiteene kan også vurdere om prosjektdeltakelsen fortsatt skal være frivillig for medlemmene i Norsk Vann og om behovet tilsier at prosjektkontingenten bør økes mer enn pris- og lønnsutviklingen Prisøkning mulighet for at de små trekker seg ut. Videre må konsekvensen for drifts- assistansene vurderes. En økning vil derfor være avhengig av signaler fra medlemmene. Følgelig bør ikke være medlemskapet være tvunget/bundet opp til medlemskapet i Norsk Vann.

22 Side 22 av 28 Hvis prosjektsystemet fikk et noe større omfang, og samlet mer av den totale FoU-innsatsen kan en økning i kontingenten aksepteres. I dag får store kommuner mange henvendelser om deltagelse i ulike prosjekter, men har ikke kapasitet til å følge dette opp. Dette kan muligens løses gjennom å utvikle rutiner for innrapportering av prosjekter. Gjennom VAnnforsk? 3. Uttalelse fra komiteene bør foreligge innen 1. mars Basert på komiteenes vurderinger vil styret utarbeide et prosessdokument for valg av nye satsingsområder Ressursbruk for administrasjon av prosjektsystemet er for omfattende. Spesielt driften av prosjektutvalget. Nedleggelse av prosjektutvalget bør vurderes av styret. Prioriteringsoppgaven kan ivaretas av komiteene. Nye satsingsområder forslag fra Vannkomiteen Komiteen kom frem til to satsingsområder som de ønsker skal tas med inn i neste prosjektperiode. I tillegg bør det være en sekkepost, jf. pkt. 1a over. Sikkerhet og beredskap o ROS o klimatilpasning o hygieniske barrierer o beredskap o reserveforsyning o havnivåstigning o utvikling i vannkilder o ledningsnett; vannkvalitet Bærekraftig VA o energi o ressursbruk o økonomi; langsiktighet, helhetstenkning o helhetlig planlegging o fornyelse av ledningsnett/transportsystemet o LCA, CO2 regnskap Under hvert av underpunktene kan det fylles ut med flere stikkord hvis ønskelig. Innspill fra samfunnsutviklingskomiteen Komiteens tilbakemelding til styrets spørsmålsstillinger, jf. notat fra direktøren av 26. januar, ble oppsummert som følger: Det er mye bra i Norsk Vanns prosjektsystem, som har stor nytteverdi for medlemmene. Utfordringen er å få tatt resultatene mer i bruk i VA-Norge. Komiteen mener en hovedutfordring vil være å øke bemanning i Norsk Vann, for å få gjort enda mer fellestiltak på vegne av medlemmene. Konkret til spørsmålsstillingene fra styret, jf. også notat med innspill fra Sveinung i forkant av møtet: 1a): Antall og størrelse på prosjektene avhenger av målsetning med det enkelte prosjekt.

23 Side 23 av 28 1b): Markedsføring av resultatene bør styrkes, via hjemmesidene og gjennom økte ressurser i Norsk Vanns sekretariat og omfattende oppdragelse av medlemmene for å ta det i bruk. Komiteen mente at Norsk Vann trenger å styrke staben med en kommunikasjonsrådgiver. 1c): Komiteen er generelt bekymret for lærestedene og rekruttering av lærekrefter. Materiellet i Norsk Vanns Prosjekt bør stilles til rådighet for lærestedene. En aktuell tilnærming er økt digital tilrettelegging av prosjektresultatene. 1d) og e): Komiteen drøftet litt frem og tilbake, men ønsket primært spissere satsingsområder kombinert med 3 års varighet. 2: Komiteen mente prosjektkontingenten bør bakes inn og være obligatorisk del av medlemskapet i Norsk Vann. Komiteen mente prosjektkontingenten bør økes mer en pris- og lønnsutviklingen, jf. behov for økte ressurser i Norsk Vann og behov for økt markedsføring/ implementering av prosjektresultatene i bransjen. Komiteens foreløpige forslag til aktuelle satsingsområder for neste periode (ikke prioritert rekkefølge): Hva er akseptabelt sikkerhetsnivå (og risiko) for VA-tjenestene? Utdanning og rekruttering Organisatorisk tilstandsvurdering Klimatilpasning Økt synliggjøring (+styrking av Norsk Vanns sekretariat, for å få gjort enda mer fellesinnsats i bransjen)