Norsk Vann. Rapport B Evaluering av Norsk Vanns prosjektsystem

Transkript

1 Norsk Vann Rapport B Evaluering av Norsk Vanns prosjektsystem

2 Norsk Vann Rapport Det utgis tre typer rapporter: Rapportserie A Dette er de opprinnelige hovedrapportene. Dette kan være: Rapportering av prosjekter som er gjennomført innenfor organisasjonens eget prosjektsystem Rapportering av spleiselagsprosjekter hvor to eller flere andelseiere i Norsk Vann BA samarbeider for å løse felles utfordringer Rapportering av prosjekter som er gjennomført av andelseiere eller andre. Rapporten vil i slike tilfeller kunne være en ren kopi av originalrapporten eller noe bearbeidet Fortløpende nummer xx-årstall Rapportserie B Dette er en serie for «enklere» rapporter, for eksempel forprosjekter, som vil være grunnlag for videre prosjektvirksomhet mm. Fortløpende nummer Bxx-årstall Rapportserie C Dette er rapporter delfinansiert av Norsk Vann, men som er utgitt av andre. Fortløpende nummer Cxx-årstall Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 Hamar Tlf: E-post: post@norskvann.no Hamar Media avd. Nydal Prosjektresultatene fra Norsk Vann Rapport (serie A og B) kan fritt benyttes internt i egen o rganisasjon. Når prosjektresultatene benyttes i skriftlig materiale, må kilde oppgis. V ideresalg/ formidling av resultatene utover dette er kun tillatt etter skriftlig avtale med Norsk Vann BA. Norsk Vanns rapporter utarbeides i samspill mellom rådgiver, styringsgruppe og referansegruppe for prosjektet og er ikke behandlet i Norsk Vanns styrende organer. Norsk Vann har ikke ansvar for feil eller ufullstendigheter som måtte forekomme i rapporten og kan ikke stilles økonomisk eller på annen måte til ansvar for problemer som måtte oppstå som følge av bruk av rapporten.

3 Norsk Vann Rapport Ekstrakt Evalueringen viser at prosjektsystemet er velfungerende, gir stor nytteverdi og er en viktig brikke i å sikre god kompetanse i vann- og avløpsbransjen. Utfra dette er det i evalueringsrapporten ikke gitt anbefalinger om større endringer av prosjektsystemet, men det er beskrevet en rekke nyttige og gode forbedringsforslag. Området hvor det er størst behov for forbedring er knyttet til kommunikasjon og tilrettelegging for å kunne ta i bruk prosjektresultatene. I evalueringsrapportens sammendrag gis det en oversikt over de konkrete endringsforslagene. Norsk Vann BA Adresse: Vangsvegen 143, 2321 Hamar Telefon: E-post: post@norskvann.no Internettadresse: norskvann.no Rapportens tittel Evaluering av Norsk Vanns prosjektsystem Forfatter Oddvar Lindholm, Prof. em. NMBU I vurdering av nytteverdi av prosjektsystemet er det i denne rapporten pekt på følgende punkter; Prosessen med utvelges av prosjektforslag er grundig og gir de beste prosjektforslagene på det aktuelle tidspunktet. Dette gir igjen et godt utgangspunkt for meget god faglig nytte og utvikling. Prosjektrapportene, veiledningene, kursene m.m. som er resultatet av prosjektarbeidet bidrar sterkt til at Norge har en god minimumsstandard på VA-systemet. Gjennomførte prosjekter har en god fordeling på de ulike områdene beskrevet i Norsk Vanns strategiplan. Prosjektgjennomføringen har gitt et godt bidrag til å nå målene i strategiplanen. Medlemmenes nytte av prosjektresultatene er meget stor. I forhold til ressursbruk vurderes Norsk Vanns gjennomføringsevne som meget god. Det påpekes at det er et nært og effektivt internt samarbeid i Norsk Vann mellom de ansatte faglige saksbehandlere/ sekretariatet, direktøren og styret. I forhold til andre organisasjoner som forvalter et prosjektsystem ligger Norsk Vann godt an i forhold til en fornuftig bruk av midler til dette. Rapportnummer: B23/2019 ISBN (elektronisk utg.) ISSN (elektronisk utg.) NORSK VANN RAPPORT B23/2019 3

4 Forord Norsk Vanns prosjektsystem er en viktig bærebjelke for kunnskapsutvikling og kunnskapsdeling på vannområdet og blir gjerne kalt «vannbransjens verktøykasse. Det nåværende prosjektsystemet i Norsk Vann ble etablert som en prøveordning i Fra 2005 ble det vedtatt å etablere 4-årige prosjektperioder med definerte satsingsområder. Prosjektsystemet er en viktig del av Norsk Vanns virksomhet, og oppslutningen om prosjektsystemet har vært økende. Innbyggertallet som danner grunnlaget for samlet prosjektkontingent representerer i overkant av 75 % av innbyggerne i Norsk Vanns medlemskommuner. Det produseres i gjennomsnitt ca. 10 nye rapporter og veiledninger i året. I tillegg blir det gjennomført enkelte andre prosjekter, som resulterer i produkter som erfaringsdatabaser, kursmateriell, videoer mv. I årsmøtesak vedtok Norsk Vanns årsmøte at prosjektsystemet skal evalueres i løpet av inneværende programperiode ( ). Det ble foreslått følgende gjennomføringsplan for arbeidet: September 2018: Komiteene oppnevner én representant hver til en referansegruppe, som deltar sammen med sekretariatet i arbeidet med evalueringen. September: Forberedende arbeider i sekretariatet med innspill fra referansegruppen. Oktober-desember: Ekstern evaluering m/anbefalinger, herunder gjennomføre medlemsundersøkelse som del av evalueringen. Januar/februar: Sekretariatet, i samspill med referansegruppen, utarbeider forslag til gjennomføring av Norsk Vanns prosjektsystem , der ekstern evaluering og medlemsundersøkelse legges til grunn. Februar/Mars: Komiteene gir innspill til forslaget. Innspill på medlemsmøter gjennom våren. April: Første behandling i styremøte. Mai: Høring av forslaget hos medlemmene, og behandling av høringsuttalelsene i sekretariatet i samråd med referansegruppen. Juni: Styrebehandling av årsmøtesak. September: Behandling i årsmøtet. Ekstern evaluering er gjennomført av prof. em. NMBU Oddvar Lindholm og rapporteres i denne rapporten. Til grunn for evalueringen ligger brukerundersøkelser og dybdeintervjuer av noen personer. Norsk Vann takker de som deltok i spørreundersøkelsen og ga nyttige svar og kommentarer. Dette har gjort prosjektet mulig. Prosjektleder i Norsk Vann har vært Kjetil Furuberg. Terje Berg i Norsk Vann har utført de datatekniske arbeidene og presentasjonene av resultatene fra spørreundersøkelsen. En referansegruppe utnevnt av komitéene har bidratt aktivt til prosjektet. Gruppa besto av følgende personer: -Bjørn Zimmer Jacobsen, Stavanger kommune og Vannkomitéen i Norsk Vann. -Bjørn Rosseland, Oslo kommune Vann- og avløpsetaten og Avløpskomitéen i Norsk Vann. -Fred Ivar Aasand, Norsk Vann. I prosjektbeskrivelsen som lå til grunn for Lindholms oppdrag ble punktene nedenfor pekt på som viktige. Utover dette har Lindholm stått helt fritt til å forme innholdet i evalueringen. 1. Nytteverdi o Faglig nytte/utvikling o Prosjektresultater som grunnlag for Norsk Vanns arbeid o Måloppnåelse ift Norsk Vanns strategiplan og prioriteringskriterier o Dekkes medlemmenes behov/brukernytte? o Endringer for å skape større verdi av benyttede midler 2. Brukertilfredshet/kommunikasjon o Når produktene/resultatene frem til målgruppene? o Blir de benyttet? o Hvilke produkter kan og bør benyttes? 3. Drift og organisering o Gjennomføringsevne og effektivitet 4. Bør prosjektsystemet endres for bedre å bistå vannbransjen i å møte kommende utfordringer, eller vil dette ivaretas av dagens organisering? 5. Forslag til endringer og forbedringer Det rettes en stor takk til alle som har bidratt i arbeidet med evalueringen. Kjetil Furuberg, Norsk Vann Hamar 10. februar NORSK VANN RAPPORT B23/2019

5 Sammendrag Besvarelsene fra spørreundersøkelsen viser at de som svarer er meget godt fornøyd med dagens prosjektsystem, samt med styringssystemet som innbefatter innsending av forslag fra fagkomiteer, IKS, etc., og den interne behandlingen av prosjektevalueringen. Prosjektsystemet totalt får tallkarakteren 7,8 og styringssystemet for prosjektutvelgelsen får tallkarakteren 7,8 på en skala fra 1 til 10. Når det gjelder hvor fornøyd man er med resultatene av prosjektene og presentasjonen av disse ligger midlere tallkarakter på 7,4 som også er et meget godt resultat. På spørsmål om hvilken nytte man har hatt av rapportene og resultatene fra prosjektsystemet ligger tilfredsheten i middel på ca. 7,2 på en skala fra 1 til 10. Dette er også et godt resultat regnet som et middel for alle som svarer. På et spørsmål som handler om man har hatt problemstillinger selv som Norsk Vanns prosjektsystem ikke har tatt opp ennå, svarer bare 21 % ja og 79 % nei. På spørsmål om prosjektsystemet har tatt nok hensyn til kommende utfordringer som klimaendringer, m.m. sier 76 % at prosjektene har tatt nok hensyn til slike kommende utfordringer. Dette har da også vært viktige deler av Strategiplanene til Norsk Vann. Dybdeintervjuene med 13 utvalgte personer ga også i hovedsak positive tilbakemeldinger. Prosjektstyringssystemet/utvalgsprosessen for prosjektene og bidraget til å oppfylle målene i strategiplanene fikk i gjennomsnitt i dybdeintervjuene henholdsvis 7,9 og på 8,3 av 10 mulige. Dette er et meget positivt resultat. Evalueringskriteriene for utvelgelse av nye prosjekter scorer også meget bra med en gjennomsnittlig score på 8,0. Graden av hvor fornøyde dybdeintervjupersonene er totalt sett med prosjektsystemet er på 7,7. Graden av nytte som disse personene har hatt ved bruk av de ulike typene av rapporter ligger mellom 7,3 og 8,2. Hvor fornøyd man totalt sett er med prosjektresultatene og presentasjonene ligger på 7,4. Dette må også sies å være et meget positive tilbakemeldinger fra dybdeintervjupersonene da disse «karakterene» ligger omtrent på det samme som for den allmenne spørrerunden, bortsett fra nytten av rapportene som dybdeintervjupersonene gir 7,8 i gjennomsnitt som er litt høyere enn i den allmenne utsendelsen. Norsk Vann (NV) har ca. 10 millioner kroner i prosjektmidler for Av dette budsjetteres ca. 0,45 millioner kroner til ren administrasjon av prosjektsystemet. 4,5 % i prosjektadministrasjon er ikke urimelig, men nødvendig for å kunne forvalte prosjektsystemet forsvarlig. UNICEF i Norge bruker ca. 5 % til prosjektadministrasjon og Norges forskningsråd har ca. 8 % i administrasjonskostnader for sine FoU-aktiviteter. Selv om alle organisasjoner og prosjektsystemer er unike, er det åpenbart at NVs ressursbruk på prosjektadministrasjon ikke er for høyt. Prosjektforvaltningen og oppfølgingen i Norsk Vann er avgjørende for hvor nyttig resultatene blir for medlemmene. Den faglige oppfølgingen av Norsk Vanns prosjektleder for det enkelte prosjekt er meget viktig og faktureres på det enkelte prosjekt. Prosjektlederne fra NV kan påvirke prosjektene slik at resultatene blir slik det var forutsatt og rapportene slik at de blir mest mulig nyttige for medlemmene. Prosjektsystemet i NV er omfattende, grundig og krevende for organisasjonen. Praktisk talt alle organer og mange personer i NV er involvert i de årlige rutinene. Denne store aktiviteten for den relativt lille organisasjonen NV er likevel vel verdt innsatsen. Resultatet av prosjektsystemet er viktig kunnskapsformidling, veiledninger og verktøy som blir til den gjengse ingeniørpraksisen og VA-praksisen i Norge. Dette bidrar sterkt til en svært god minimumsstandard ved bygging, drift og vedlikehold av VA-anleggene. Man får samtidig en harmonisert og omforent praksis i kommunene og i de interkommunale VA-selskapene. Alt dette gir en robust og effektiv infrastruktur som er i toppsjiktet i verden. Av noen konkrete endringsforslag kan følgende diskuteres og konkluderes: -«Vannklyngen» foreslår at prosjektplanen for Norsk Vann i sterkere grad blir koblet til innovasjonsaktivitetene til Norsk Vann. På den måten vil også prosjektplanen reflektere felles innsats for innovasjon og ny teknologi. Et virkemiddel for å oppnå dette er at innovasjon blir et tildelingskriterium når Norsk Vann skal fordele begrensede prosjektrammer. Det vil være enkelte prosjekter som både tjener Norsk Vanns medlemmer og Vannklyngens medlemmer, slik at en felles satsing vil være gunstig for begge parter. Innovasjonsaspektet ved et prosjekt bør innføres som et tilleggskriterium. Det bør gi prosjektet en økt verdi i totalvurderingen. -Det er sannsynlig at det ville komme inn et større antall interessante prosjektforslag fra forskere og konsulenter, dersom ikke-ordinære medlemmer kan sende prosjektforslag direkte til prosjektsystemet. Det er imidlertid viktig at konsulenter og forskningsmiljøer som ønsker å gjennomføre et prosjekt har en dialog med en kommune NORSK VANN RAPPORT B23/2019 5

6 eller komite før prosjektforslag innsendes. Det kan bekjentgjøres at slike prosjektforslag er velkomne, men at de må fremmes av et ordinært medlem. -Det kan ligge betydelige gevinster i et systematisk samarbeid med Sverige og Danmark innen utvelgelse og drift av noen felles prosjekter. Man må da imidlertid opprette faste rutiner og ansvarlige i de tre lands organisasjoner. Forslaget bør tas opp med den svenske og danske organisasjonen. -Forskningsmiljøene ved universitetene og høgskolene trenger å styrkes da de alle er sårbare og små, samt at nytten kan være stor ved en kobling av prosjekter mot disse miljøene. Det bør bekjentgjøres på hjemmesiden til prosjektsystemet at for de prosjekter der det er naturlig og mulig vil slike prosjekter bli sett på positivt. Et eget evalueringskriterium er ikke nødvendig. -Det er viktig at de beste prosjekter som ikke passer direkte inn i satsningsområdene nevnt i Strategiplanen også kan ha muligheter til finansiering. Andelen av prosjektmidlene som går til åpen klasse og bidrag til FoU-prosjekter bør økes utover dagens nivå. -Drift- og vedlikeholdsspørsmål bør få økt fokus i Norsk Vanns prosjektsystem. Det foreslås at spørsmålet om øket fokus på drift og vedlikeholdsprosjekter tas opp i fagkomiteene og blir håndtert der. Det bør opprettes en idekasse for forslag til prosjekter for drift- og vedlikehold av VA-systemet. Dette kan gjøre det enklere å få frem gode forslag til nye prosjekter innen drifts-spørsmål. -VA-Normen er en meget viktig mottager av nytt fagstoff. VA-normen gir en enhetlig og harmonisert praksis i hele Norge. De prosjektene som kan gi et bedre VA-normsystem bør få god uttelling for dette. Norsk Vann har startet et arbeid med en ny form for VA-norm som er tenkt å være en samlet portal for VA-informasjon. Med en slik ny løsning blir koblingen mellom prosjektsystemet og VA-normen enda viktigere. Nærmere vurderinger bør gjøres når et nytt VA-normsystem foreligger for å sikre optimal integrasjon og synergi. -Faktaark av typen VA-Miljøblad er mye brukt og effektivt for mange brukere i forhold til de mere omfattende og grundige rapportene. Ofte bør det være et både-og, hvor man både lager en normal rapport og i tillegg lager et faktaark, som f.eks. et VA-Miljøblad. For alle prosjekter bør det vurderes om et faktaark skal utvikles, før prosjektet blir startet opp. -Ekspertstøttesystemer kan være interaktive programmer som leder brukeren steg for steg. Det kan være linker til relevante web-sider, innebygde excelark for beregninger, sjekklister, og valgmuligheter som leder ulike veier avhengig av svar, etc. NV bør for enkelte passende problemstillinger vurdere om dette kan være riktig å satse på. -Formidlingen av prosjektresultatene skjer allerede i dag på mange måter med rapporter, større og mindre kurs, fagtreff, artikler, m.m. Varslinger om nye prosjektresultater skjer via nyhetsbrev, i tidsskriftet «Vannspeilet», m.m. Resultatene fra spørreundersøkelsen viser at de enkleste måtene å bli kjent med resultater fra Norsk Vanns prosjektsystem er via Norsk Vanns nyhetsbrev, samt via artikler i medlemsbladet Vannspeilet og tidsskriftet VANN. Arbeidet med informasjon, presentasjon og formidling er likevel viktig og bør ytterligere forsterkes og systematiseres. I fritekstsvarene ligger det forslag på 16 konkrete nye prosjekttemaer og rapporter, samt at flere ønsker prosjekter innen gitte fagområder som slamproblematikk, overvannshåndtering i urbane områder, livsløpsanalyser, miljøbelastninger og flere prosjekter innen de mer praktiske sidene av VA-teknikken. Når det har kommet inn såpass mange forslag til konkrete nye prosjekter fra et forholdsvis begrenset antall personer, viser dette at medlemmene fortsatt mener det er mange fagtemaer som bør utredes, utvikles og rapporteres. -Inntektene fra salg av prosjektrapporter utgjør mindre enn 1 % av budsjettet til prosjektsystemet. Spredning av resultatene er meget viktig og en fri nedlastning av rapporter vil gjøre informasjonsflyten meget lettere. Det foreslås at nedlastning av rapporter fra Norsk Vanns hjemmeside blir gratis. -Det er lettere å forstå en beskrevet metode eller verktøy, hvis det gjennomgås, beregnes og beskrives et praktisk konkret eksempel som viser hvordan man bruker de metoder som er vist generelt. Praktiske eksempler med f.eks. en eksempelberegning bør gjennomføres i alle de prosjektrapportene der dette passer. -Prosjektledelse av enkeltprosjekter fra Norsk Vanns side krever en betydelig innsats uansett størrelse på prosjektet. Et alternativ kan være å overlate den faglige oppfølgingen av de minste prosjektene til en av fagkomiteene eller en spesielt dedikert styringsgruppe. For små prosjekter bør dette prøves ut i praksis 6 NORSK VANN RAPPORT B23/2019

7 Innhold 1. Innledning Bakgrunn for prosjektsystemet Evalueringer og synspunkter på prosjektsystemet fra tidligere dokumenter Norsk Vann har gjennomført flere medlemsundersøkelser tidligere Status for prosjektsystemet i Norsk Vann Kriterium 1: Kriterium 2: Kriterium 3: Kriterium 4: Kriterium 5: Kriterium 6: Konklusjoner på prosjektets fokuspunkter Fra spørreundersøkelsene Fra den allmenne utsendingen til alle medlemmer Fra dybdeintervjuer og spørsmål til enkeltpersoner Utsagn fra dybdeintervjuene: Momenter og innspill om prosjektsystemet Om innsending av prosjektforslag og utformingen av prosjektbeskrivelser Om evalueringskriterier og utvelgelse av prosjekter Om presentasjon av resultater Om drift av systemet Vedlegg Vedlegg1: Hva ble oppnådd i prosjektperioden Har prosjektene i perioden utviklet temaene som ble løftet frem i satsningsområdene? Satsningsområdene som prioriteringsverktøy Vedlegg 2. Norsk vanns prosjekter PROSJEKTER Vedlegg 3. Spørsmålskjemaet til dybde-intervjuene Spørsmål angående Norsk Vanns (NV) prosjektsystem Spørsmål angående nytte, bruk av rapporter og resultater Vedlegg 4. Fritekstsvarene fra den allmenne spørreundersøkelsen. 53 Tidligere utgitte rapporter 56 NORSK VANN RAPPORT B23/2019 7

8 8 NORSK VANN RAPPORT B23/2019

9 1. Innledning 1.1. Bakgrunn for prosjektsystemet Norsk Vanns prosjektsystem er viktig for kunnskapsutvikling og kunnskapsdeling på VA-feltet. Det produseres i gjennomsnitt ca. 10 nye rapporter og veiledninger i året. I tillegg blir det gjennomført enkelte andre prosjekter, som resulterer i produkter som erfaringsdatabaser, kursmateriell, videoer, m.m. (Aasand og Furuberg 2015). Antall andelseiere og driftsassistansekommuner i Norsk Vann som også er medlemmer av prosjektsystemet er 287. I tillegg er antall tilknyttede medlemmer av prosjektsystemet 40. Antall andelseiere og driftsassistansekommuner som ikke er medlemmer er 104. (Aasand 2018). Norsk Vanns prosjektsystem er brukerstyrt. Deltakerne i prosjektsystemet kan foreslå prosjekter, foreslå prioriteringen av prosjekter og delta i styrings- og referansegrupper for det enkelte prosjekt for å få verktøyet slik man ønsker. Komiteene har et ansvar for å bidra i prioriteringen og innstillingen overfor Norsk Vanns styre, som fatter endelig beslutning. De best kvalifiserte rådgivermiljøene bidrar til sluttresultatet som utredere i prosjektgjennomføringen. Det er inngått rammeavtaler med rådgivermiljøene. De som deltar i prosjektsystemet eller abonnerer på resultatene av prosjektsystemet, kan fritt laste ned rapporter og andre verktøy fra Norsk Vanns hjemmesider. Andre kan kjøpe rapportene gjennom VA-bokhandelen på www. norskvann.no. Hensikten er at man skal finne det man trenger, når man trenger det, gjennom søkefunksjonen på hjemmesidene. Nåværende prosjektsystem i Norsk Vann ble etablert som en prøveordning i Fra 2005 ble det vedtatt å etablere 4-årige programperioder med definerte satsingsområder. For programperioden vedtok årsmøtet å redusere perioden til 3 år. Dette er senere vedtatt å bli 4 år igjen, da dette likevel ansees som mer hensiktsmessig. Prosjektsystemet har vært under stadig vurdering og utvikling disse årene. Nye prioriteringskriterier ble innført for programperioden Prosjektutvalget (PU) ble nedlagt i løpet av denne perioden, da erfaringen med nye prioriteringskriterier viste at det var tilstrekkelig at de tre fagkomiteene bidro til arbeidet med årlige prioriteringer av prosjekter Evalueringer og synspunkter på prosjektsystemet fra tidligere dokumenter Utfra diskusjonen over ble følgende anbefalt av Prosjektutvalget: Å gjeninnføre fireårsperiode for satsingsområdene ( ), og som er faseforskjøvet med ett år i forhold til strategiplanperioden ( ). Ordningen med egne prosesser for utarbeidelse av satsningsområder i prosjektsystemet videreføres ikke, men det blir i stedet samsvar mellom strategiplanen og prosjektvirksomheten, ved at satsingsområdene speiler de konkrete målene i strategiplanen. Å videreføre kategorien «åpen klasse» for å ta høyde for viktige behov som måtte oppstå på siden av strategiplanen i fireårsperioden. Å utvikle et sett av evalueringskriterier for hva som er relevante typer prosjektforslag og som kan brukes i prioritering av prosjekter for å få en balansert prosjektportefølje i forhold til medlemmenes behov. Å revidere evalueringskriteriene etter ca. ett år, for å komme frem til et avklart grensesnitt mellom prosjektsystemet og tilgrensende systemer som er i prosess i 2015: VA/Miljø-bladene og VA-normen. FoU- og innovasjonsprosjekter. NORSK VANN RAPPORT B23/2019 9

10 1.3. Norsk Vann har gjennomført flere medlemsundersøkelser tidligere I 2014 svarte 138 medlemmer på en rekke spørsmål hvorav to er relevante for denne vurderingen. På spørsmålet «Hvordan vil du evaluere nytten av Norsk Vanns medlemstilbud?» fikk «Prosjektrapporter» nest høyeste score. Se figur 1. Bare «Påvirkning av VA-sektorens rammebetingelser» er vurdert høyere enn prosjektsystemet med dets utvikling av veiledninger, metoder, kunnskapssammenstillinger og konkrete verktøy. Figur 1. Vurdering av medlemstilbud (Aasand og Furuberg 2015). Deltagerne ble også stilt følgende spørsmål: «Norsk Vann har per i dag gitt ut i overkant av 200 rapporter. Nå vil vi gjerne få en tilbakemelding på hvor nyttige disse er, og vi har derfor plukket ut 10 som vi nå ber om at du vurderer.». For de 10 rapportene samlet var avkrysningene som følger; 17,3 % av rapportene var ikke kjent, 17,4 % uaktuelle, 37,5 % ville benyttes ved behov og var kjent, og 27,7 % var benyttet. 10 NORSK VANN RAPPORT B23/2019

11 2. Status for prosjektsystemet i Norsk Vann 2018 Tabell 1 viser hovedpunktene i saksprosessen til prosjektsystemet slik det er i 2018 (Aasand 2018). Tabellen viser ikke den interne samhandlingsprosessen i Norsk Vann mellom Styret, direktøren, sekretariatet og prosjektforvaltningen av FoU-systemet. Dette illustreres i figur 2. Per 2018 er satsningsområdebegrepet tatt ut, og erstattet av henvisning til Strategiplanen, som vil gi føringer for hva det skal satses på i kommende planperiode. Figur 2 viser hovedstrømmene i informasjonene i prosessen. Det er lagt opp til gode rutiner for samhandling internt i NV og med styret og Årsmøtet. Figur 2. Informasjonsstrømmene vedrørende prosjektsystemets valg av kommende prosjekter. Hovedprinsippet er at de tre fagkomiteene, de interkommunale VA-selskapene, VASK, driftsassistansene og prosjektsystemdeltagere gir sine beste råd om nye prosjekter til Norsk Vann. Forberedelsene, de opprinnelige forslagene og rådene blir håndtert av sekretariatet. På basis av dette sender direktøren i NV et første samlet forslag for prosjektutvelgelse for høring tilbake til fagkomiteer og medlemmene av prosjektsystemet (andelseiere som er medlemmer av prosjektsystemet). Kommentarer på dette kommer tilbake til sekretariatet. Direktøren sender så et nytt forslag til styret, som så behandler dette. Årsmøtets rolle som høyeste organ er å vedta hovedprinsipper og strategiplaner som gir føringer for hvilke prosjekter som skal prioriteres for kommende år. NORSK VANN RAPPORT B23/

12 Tabell 1. Prosjektsystemprosessen i Norsk Vann slik det er i 2018 (Aasand 2018). 12 NORSK VANN RAPPORT B23/2019

13 Mulighetene til å påvirke valget av prosjekter er stor for alle aktører, medlemmer og tilknyttede i Norsk Vann. Prosessen er omfattende og demokratisk. Dette sikrer gode muligheter til å velge ut de mest optimale prosjektene for VA-sektoren i Norge. Det annonseres også i «Nyhetsbrevet» til Norsk Vann om hvilke prosjektsøknader man skal vurdere, og muligheter for å komme med innspill til evalueringen blir beskrevet. Normalt tar det 1 2 år fra prosjektforslag til ferdig rapportering og formidling. En svakhet ved systemet er liten fleksibilitet og dynamikk. En slik dynamikk og fleksibilitet i prosjektsystemet er foreslått ved at Vannkomiteen foreslår å sette av kr til dette i Hvert år sendes en informasjon om prosjektporteføljen i søknadsmassen til Svenskt Vattens «Svenskt Vatten Utveckling». Det er imidlertid ikke noe konkret dialog om det enkelte prosjekt mellom de to landene. Prosjektkriteriene i Norsk Vanns prosjektsystem (Hofshagen, Wold, Furuberg og Aasand 2018) som alle prosjektsøknader testes opp imot, er satt opp for å sikre en god tilpasning til medlemmenes behov. De er som følger: Kriterium 1: Er prosjektet i samsvar med strategiplanen? Eller løser prosjektet nye behov som ikke var forutsett når strategiplanen ble laget? Beskrivelse: I prosjektforslaget bør det begrunnes hvorfor prosjektet bygger opp under strategiplanen, subsidiært hvorfor prosjektet løser nye behov. Over 4-års perioden bør ikke prosjekter som ikke støtter strategiplanen, utgjøre mer enn maksimum 25 %. Begrunnelse: Det er hensiktsmessig å koordinere satsinger i programperioden med hovedutfordringene identifisert i Norsk Vanns strategiplan for samme periode. Dette gir større gjennomføringskapasitet og tyngde i arbeidet med å løse disse utfordringene Kriterium 2: Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier? Tekniske veiledninger/rapporter Forvaltningsveiledninger/-rapporter Strategiske prosjekter/utredningsprosjekter Beskrivelse: Prosjektkategoriene «Tekniske veiledninger/rapporter» og «Forvaltnings-veiledninger/-rapporter» bør utgjøre minimum 60 %. Med «Forvaltningsveiledninger/-rapporter» forstås veiledninger/rapporter som omhandler kommunenes forvaltningsoppgaver på vann- og avløpsområdet, både innenfor eierrollen/kundeforhold og innenfor myndighetsansvaret som kommunene er delegert. Veiledningene/rapportene vil være knyttet til korrekt og beste praksis, og anbefalingene avklares i størst mulig grad med statlige myndigheter på området. Begrunnelse: Kategorisering av prosjektene er ønskelig for å skape en bevisst holdning til type prosjekt og ha mulighet til å mene noe om fordeling av prosjektmidlene mellom kategoriene. Dermed unngås uklarheter omkring fordeling av prosjektmidlene Kriterium 3: Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier? Små kommuner Store kommuner Selskaper Beskrivelse: I prioriteringen av prosjekter bør det tilstrebes en balanse mellom de ulike medlemskategorienes behov i sum over 4-årsperioden. Prosjekter som dekker alle medlemmers behov bør gis høy prioritet. NORSK VANN RAPPORT B23/

14 Begrunnelse: Ulike typer medlemskategorier har ulike utfordringer. Et hovedskille går mellom store og små kommuner, og mellom kommuner og selskaper. For at de ulike behovene skal gjenspeiles i prosjektporteføljen, blir dette vektlagt som et kriterium Kriterium 4: Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy? Eller fører prosjektet til revisjon av gamle veiledninger/verktøy? Beskrivelse: Det bør i gjennomsnitt være minst ett prosjekt årlig som sørger for oppdatering av tidligere utgitte veiledninger/verktøy. Begrunnelse: I Norsk Vanns rapportserie er det utgitt over 200 rapporter. En systematisk gjennomgang og oppdatering av rapportene er nødvendig. Følgelig er det viktig å vektlegge dette i kommende programperiode Kriterium 5: Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat? Beskrivelse: Kompleksitet og omfang av prosjektet skal gjenspeiles i budsjettrammen. Prosjektets størrelse bør være slik at administrative kostnader ikke utgjør en uforholdsmessig stor andel av prosjektet. Begrunnelse: Det har gjentatte ganger vist seg å være for knappe økonomiske rammer til å få et godt resultat av prosjektet uten å måtte subsidiere det over driftsbudsjettet til Norsk Vann og gjennom ubetalt innsats fra rådgiver i prosjektet. Det bør prioriteres prosjekter der kostnads-rammen gir trygghet for et godt resultat. Videre medfører små prosjekter at en uforholdsmessig stor andel av prosjektmidlene går til prosjektledelse/-administrasjon, og det vil gi lavere administrative kostnader jo større og færre prosjekter som gjennomføres. Større prosjekter gir også mulighet til å løse utfordringer i vannbransjen på en mer helhetlig måte, hvor oppdatering av relevante eldre rapporter kan inngå, synergier med andre fagområder kan utdypes og tilgrensende problemstillinger kan behandles. Følgelig kan flere rapporter og/eller andre produkter produseres i ett og samme prosjekt Kriterium 6: Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet? Beskrivelse: Foreligger det forpliktende tilsagn om økonomisk støtte til prosjektet fra andre, er dette et tilleggsargument for å prioritere prosjektet. Begrunnelse: Ved å samarbeide med andre organisasjoner, myndigheter eller liknende, vil man får mer ut av prosjektmidlene som er tilgjengelig i prosjektsystemet. 14 NORSK VANN RAPPORT B23/2019

15 3. Konklusjoner på prosjektets fokuspunkter Noen konklusjoner for hovedfokuspunktene som var basis for prosjektet om vurdering av Norsk Vanns prosjektsystem er vist under. Dette er basert på spørreundersøkelsene og momenter og innspill som er vist i h.h.v. kapittel 5 og kapittel 6. 1) Nytteverdi a. Faglig nytte/utvikling: i. Prosjekttemaene er foreslått av medlemmene selv og de som skal bruke resultatene. Prosessen for å få inn prosjektforslagene er såpass grundig og bred at alle som kan ha en mening om dette og som er berettiget til å mene noe om prosjektvalgene, får god anledning til å gi sine anbefalinger. Tilfanget av prosjektforslag er dermed det best tenkelige på det aktuelle tidspunktet. Dette er et godt utgangspunkt for å få meget god faglig nytte og utvikling. Det gjenstår fremdeles en god del emner og temaer som bør utredes og fremstilles som rapporter eller veiledninger. Dette må komme i en tidsmessig rekkefølge i fremtiden som er best for hovedtyng den av medlemmene. b. Prosjektresultater som grunnlag for Norsk Vanns arbeid: i. Norsk Vanns mål og arbeid er bl.a. å bistå medlemmene/kommunene i å bygge, drive og vedlikeholde et tjenlig og godt VA-system. Prosjektrapportene, veiledningene, kursene m.m. som er resultatet av prosjektarbeidet bidrar sterkt til at Norge har en god minimumsstandard på VA-systemet. Resultatene nedfelles i VA-normen som bidrar til at alle kommuner i Norge har et omforent og enhetlig system av god kvalitet på nasjonal basis. c. Måloppnåelse ift Norsk Vanns strategiplan og prioriteringskriterier: i. I vedlegg 2 er det vist de prosjektene som ble vurdert og gjennomført i forrige periode. De er sortert på de områdene som Strategiplanen for perioden har satt opp. Oppsettet viser en god fordeling på alle områdene som er beskrevet i Strategiplanen. Det er dermed tydelig at prosjektgjennomføringen har gitt et godt bidrag til måloppnåelse i forhold til Strategiplanen. De personene i dybde-intervjuene som svarte på spørsmålet om prosjektenes bidrag til Strategiplanen, ga i gjennomsnitt karakteren 8,3 på dette på en skala fra 1 til 10. Evalueringskriteriene fikk av de samme personene en karakter på 8,0 i gjennomsnitt. Dette er meget gode tilbakemeldinger på dagens system i forhold til Strategiplanen og prioriteringskriteriene. d. Dekkes medlemmenes behov/brukernytte? i. Spørreundersøkelsene har vist at medlemmenes nytte av prosjektresultatene er meget stor. Prosjekttemaene er valgt ut etter en grundig og demokratisk prosess, etter hvor nytten antas å være størst. Videre har man valgt ut den eller de rådgiverne/konsulentene i Norge som har best kunnskap om det aktuelle temaet. Under prosjektperioden har man fulgt opp, bidratt og styrt prosjektet trygt i mål ved hjelp av Norsk Vanns prosjektleder og en styringsgruppe, evt. også en referansegruppe. Med hensyn til hvor nyttige rapportene har vært for de personene som var med i dybdeintervjuene ga de i snitt ca. 7,8 for 10 spørsmål som omhandlet dette temaet på en skala fra 1 til 10. Dette er en meget god uttelling sett som et gjennomsnitt for flere personer. e. Endringer for å skape større verdi av benyttede midler: i. Endringsforslagene er vist i sammendraget. 2) Brukertilfredshet/kommunikasjon a. Når produktene/resultatene frem til målgruppene? i. Dybdeintervjuenes svar på hvor gode rapportene er og hvordan de når frem, får litt lavere karakter en selve den faglige nytten. Rapportene, prosjektresultatene og presentasjonene får en karakter på 7,4 på en skala fra 1 til 10. Dette er selvsagt høyt over et middels resultat, men gir likevel litt rom for en forbedringsmulighet. Mange kommentarer tar opp at noen rapporter ikke er så brukervennlig som f.eks. et faktaark, da de ofte er store og omstendelige. Videre at informasjonen om hva som finnes av faglige rapporter og presentasjonene av resultatene kan bli bedre og mer systematisk, og at søk og nedlastning fra hjemmesidene kan bli bedre. NORSK VANN RAPPORT B23/

16 b. Blir rapportene benyttet? i. Alle som ble dybdeintervjuet hadde benyttet minst en rapport fra NV i sitt arbeid de siste 2 årene. ii. I undersøkelsen hvor man svarer på kjennskap til 10 oppgitte rapporter ligger ca. 60 % av avmerkingene i svartabellen på kategoriene «jeg kjenner rapporten og vil bruke den ved behov», «jeg har selv brukt denne rapporten» eller «andre i organisasjonen har brukt rapporten». c. Hvilke produkter kan og bør benyttes? I en svartabell brukt i dybdeintervjuene over hvordan resultatene fra ulike typer prosjekter bør presenteres ble følgende svar gitt: i. Utredninger og statusoversikter: I hovedsak rapporter som i dag. ii. Jus og planveiledere: Rapporter som i dag og vanlige kurs var mest avmerket. iii. Tekniske løsninger: Rapporter som i dag og faktaark var mest avmerket. iv. Dimensjoneringsveiledere: Rapporter, faktaark og kurs var mest avmerket. v. Drift og vedlikehold: Rapporter som i dag, faktaark og kurs var mest avmerket. 3) Drift og organisering a. Gjennomføringsevne og effektivitet: i. Norsk Vanns gjennomføringsevne er meget god. Det er et nært og effektivt internt samarbeid i Norsk Vann mellom de ansatte faglige saksbehandlere/sekretariatet, direktøren og Styret. I forhold til andre organisasjoner som forvalter et prosjektsystem ligger Norsk Vann godt an i forhold til en fornuftig bruk av midler til dette. Involveringen av ytre organer og medlemmer, frem til Styrets vedtak om prosjektvalg, er omfattende, men nødvendig for å sikre en demokratisk og kvalitetsmessig god prosess. b. Bør prosjektsystemet endres for bedre å bistå vannbransjen i å møte kommende utfordringer, eller vil dette ivaretas av dagens organisering? i. Se diskusjoner i kapittel 6 og sammendraget. 16 NORSK VANN RAPPORT B23/2019

17 4. Fra spørreundersøkelsene 4.1. Fra den allmenne utsendingen til alle medlemmer Besvarelsene viser at medlemmene og de andre som svarer er meget godt fornøyd med dagens prosjektsystem totalt sett, samt med styringssystemet som innbefatter innsending av forslag fra fagkomiteer, IKS, etc., og den interne behandlingen av prosjektevalueringen. Fritekstsvarene som er vist i vedlegg 4 viser dette, og utfyllingen av spørreskjemaenes spørsmål viser dette. Både prosjektsystemet totalt og styringssystemet får tallkarakteren 7,8 på en skala fra 1 til 10. Når det gjelder hvor fornøyde man er med resultatene av prosjektene og presentasjonen av disse, ligger midlere tallkarakter på 7,4 som også er et meget godt resultat. Det har imidlertid kommet inn en del forslag på at andre enn medlemmene bør kunne foreslå prosjektforslag direkte. Videre er det noen som mener at man bør ha flere store prosjekter og færre små prosjekter enn det man har i dag. For øvrig viser fritekstforslagene at medlemmene er opptatt av hvordan prosjektresultatene presenteres, og at man mener at det her bør gjøres en enda større innsats og videre utvikling. I den allmenne spørreundersøkelsen var det 43 personer som svarte. Av disse var 21 % ansatt i kommuner med mindre enn 5000 innbyggere. Figur 3 viser fordelingen forøvrig på ansettelsessted for de som svarte på undersøkelsen. Det var et klart flertall av ansatte i kommuner med mellom 5000 og innbyggere. Figur 3. Fordeling i % på ansettelsessted på de som svarte på undersøkelsen. NORSK VANN RAPPORT B23/

18 I figur 4 er det vist hva som er den daglige hovedoppgaven til de som svarte. Det er ca. 50 % som har sin hovedoppgave innen ledelse, kundekontakt, jus, informasjon eller økonomi. Figur 4. Fordeling på hovedarbeidsoppgave for de som svarte på undersøkelsen. Bare 7 % hadde som hovedfelt å arbeide med valg av tekniske løsninger og dimensjoneringer. Tabell 2 viser hvilken hovedtilknytning personene har til Norsk Vann. Den største gruppen på 31 % har deltatt på fagseminarer eller møter i Norsk Vann. Tabell 2. Fordeling på hovedtilknytning til Norsk Vann. På spørsmålet om man hadde brukt noen av Norsk Vanns rapporter de siste to årene, svarte 91 % at de hadde det og 9 % svarte at de ikke hadde brukt noen av Norsk Vanns rapporter de siste to årene. På spørsmål om man kjenner til Norsk Vanns prosjektsystem, svarte 75 % at det gjorde de og 25 % kjente ikke til Norsk Vanns prosjektsystem. 18 NORSK VANN RAPPORT B23/2019

19 Neste spørsmål var om man selv hadde deltatt i evalueringen av de prosjektene som prioriteres i prosjektsystemet, som medlem i styret, komiteer eller gitt innspill på annen måte. Her svarer 70 % at de ikke har det og 30 % at de har det. Figur 5 viser hvor fornøyd man totalt sett er med Norsk Vanns prosjektsystem på en skala fra 1 til 10. I gjennomsnitt ligger graden av tilfredstillelse for prosjektsystemet på 7,8. Figur 5. Hvor fornøyd er man med Norsk Vanns prosjektsystem totalt sett? 7 av 33 gir karakteren 10 2 av 33 gir karakteren 9 12 av 33 gir karakteren 8 7 av 33 gir karakteren 7 1 av 33 gir karakteren 6 3 av 33 gir karakteren 5 1 av 33 gir karakteren 3 Dette må sies å være et meget godt resultat for hvordan medlemmene oppfatter hvordan prosjektsystemet fungerer i dag, med tanke på hvor forskjellig den enkelte svarers situasjon og erfaring er. Neste spørsmål handlet om hvor fornøyd man er med styringsopplegget for dette prosjektsystemet. Det vil si det styringsopplegget som er vist i figur 2 og tabell 1. Dette får en uttelling på 7,8 av 10 mulige poeng. Igjen et meget godt resultat for hvordan medlemmene oppfatter dagens styringssystem. NORSK VANN RAPPORT B23/

20 Figur 6 viser svaret på om man mener bare vanlige medlemmer skal kunne foreslå nye prosjekter, slik som det er i dag, eller om konsulenter, rådgivende ingeniører, leverandører, universiteter og høgskoler etc. også skal kunne foreslå nye prosjekter. Figur 6. Fordelingen på ja og nei til andre innsendere av prosjektforslag enn medlemmene. Selv om mer enn 90 % av de som svarer er ansatt i kommuner eller interkommunale selskaper, svarer 61 % at andre også bør kunne foreslå prosjekter, mens 39 % mener det bør være slik som det er i dag der bare medlemmene kan foreslå. Det neste spørsmålet handlet om man skulle gi prioritering til prosjektforslag som kunne vise til et nyttig samarbeid med et universitet eller en høgskole. Her ligger den gjennomsnittlige svaruttellingen på 6,2 på en skala fra 1 til 10. Det vil si at de fleste mener at dette skal være bare et moderat fortrinn i tildelingen av nytt prosjekt. Tabell 3 viser hvilken nytte man har hatt for bruken av Norsk Vanns rapporter på en skala på 1 til 10. Nytten er splittet opp på: Hvor effektivt og praktisk er det å benytte Norsk Vanns rapporter til å løse konkrete problemer? Når du har hatt en konkret oppgave og funnet en relevant NV-rapport som omhandlet nettopp denne oppgaven; hvor stor nytte hadde du da av rapporten? Nytte av generell bruk av NV-rapporter for å øke kompetansen innen VA. Hvor nyttige er NV-rapporter for å løse konkrete problemstillinger for deg som jobber med utarbeidelse av planer og overordnede utredninger? Hvor nyttige er NV-rapporter for å løse konkrete problemstillinger for deg som jobber med valg av tekniske løsninger og dimensjoneringer? Hvor nyttige er NV-rapporter for å løse konkrete problemstillinger for deg som jobber med drift, vedlikehold og fornyelse av anleggskomponenter, renseanlegg og tekniske systemer? Hvor nyttige er NV-rapporter for å løse konkrete problemstillinger for deg som jobber med aktiviteter innen ledelse, kundekontakt, jus, informasjon og økonomi? 20 NORSK VANN RAPPORT B23/2019

21 Tabell 3. Nytte på en skala på 1 til 10 for bruken av Norsk Vanns rapporter. Hvor effektive og praktiske er NVs rapporter for problemer? 7,3 Hvor stor nytte av relevant rapport for å løse et problem du har hatt? 7,6 Nytte av NV-rapporter for å øke kompetansen generelt innen VA 7,3 Nytte ved arbeid med planer og overordnede problemstillinger? 7,3 Nytte ved arbeid med valg av tekniske løsninger og dimensjoneringer? 7,3 Nytte ved arbeid med drift, vedlikehold og fornyelse? 6,9 Nytte innen ledelse, jus, informasjon, kundebehandling, økonomi, etc 7,0 Man ser av tabell 3 at svarene ligger mellom 6,9 og 7,6. Dette er klart over en middels uttelling for nytten av NV-rapporter. Forskjellene mellom de ulike kategoriene av svarene i tabell 3 er små, men lavest ut kommer nytte innen drift, vedlikehold og fornyelse. Det neste spørsmålet er om man har hatt problemstillinger innen VA som man mener at Norsk Vann ennå ikke har tatt opp. På dette spørsmålet svarer 21 % ja og 79 % nei. Det vil si at ca. 4/5 mener at de ikke har hatt problemstillinger som Norsk Vann ikke har tatt opp. Tabell 4. Fritekstsvar på problemstillinger og oppgaver som ikke er tatt opp ennå. Tabell 4 viser fritekstsvar på problemstillinger som man mener ikke er tatt opp ennå. NORSK VANN RAPPORT B23/

22 Figur 7 viser svar som ja eller nei på om prosjektene hittil har tatt nok hensyn til kommende utfordringer som klimaendringer, behovet for fornybar energi, reduksjon av miljøgiftutslipp, fortetting i byer, etc. Figur 7. Ja eller nei-svar på om prosjektene har tatt nok hensyn til kommende utfordringer som klimaendringer, behovet for fornybar energi, reduksjon av miljøgiftutslipp, fortetting i byer, etc. Man ser at 76 % mener at prosjektene har tatt nok hensyn til kommende utfordringer. Dette har da også vært viktige deler av Strategiplanene til Norsk Vann. Fritekstsvarene under dette spørsmålet er: På et spørsmål om i hvilken grad drift og vedlikehold bør vektlegges mer ved tildeling av nye prosjekter, svarer man i gjennomsnitt 7,6 på en skala fra 1 til 10. Dette indikerer at de fleste synes drift og vedlikehold er et ganske viktig tema som bør vektlegges mer ved tildeling av nye prosjekter. Norsk Vann har gitt ut ca. 240 rapporter. Det ble valgt ut 10 aktuelle og representative rapporter med bra spredning over fagtemaene. Man skulle merke av for hver av de 10 rapportene i følgende «bokser»: «Jeg kjenner ikke til denne rapporten», «Jeg kjenner rapporten, men den er ikke aktuell i mitt arbeid», «Jeg kjenner rapporten og vil benytte den ved behov», «Jeg har selv benyttet denne rapporten i mitt arbeid» og «Andre i min organisasjon har benyttet rapporten». Avmerkingene i respektive bokser er vist i tabell NORSK VANN RAPPORT B23/2019

23 Tabell 5. Hvilket forhold har du til 10 nummererte og navngitt rapporter? Summen av antall avmerkinger for hver kategori er vist i tabell 6. Tabell 6. Antall avmerkinger i hver av de fem kategoriene. Kategori Antall avmerkinger «Jeg kjenner ikke til denne rapporten» 72 «Jeg kjenner rapporten, men den er ikke aktuell i mitt arbeid» 46 «Jeg kjenner rapporten og vil benytte den ved behov» 153 «Jeg har selv benyttet denne rapporten i mitt arbeid» 72 «Andre i min organisasjon har benyttet rapporten» 58 Sum avmerkinger i alle fem kategorier 401 Tabell 6 viser at bare 46 av 401 avmerkinger indikerer at rapportene ikke er aktuelle. 283 avmerkinger av 401 indikerer at rapportene vil bli benyttet eller har blitt benyttet. Dette er et meget godt resultat for prosjektrapportsystemet. I neste spørsmål rettes oppmerksomheten på at Norsk Vanns prosjektsystem rapporterer resultater på andre måter enn bare med rapporter. NORSK VANN RAPPORT B23/

24 Figur 8 viser svarene for fire alternative måter å rapportere prosjektresultater på enn ved prosjektrapporter. Dette er: VA-jus standardbrev Brosjyrer Standard rapportering nyheter Beredskapsmateriell For hver av disse fire rapporteringsmåtene skulle man merke av på følgende kategorier som man mente var riktig for ens egen situasjon: Jeg kjenner ikke til disse resultatene Jeg kjenner resultatene, men de er ikke aktuelle i mitt arbeid Jeg kjenner resultatene og vil benytte dem ved behov Jeg har selv benyttet resultatene i mitt arbeid Andre i organisasjonen har benyttet resultatene Fra figur 8 kan man trekke følgende konklusjoner: For VA-jus standardbrev er det svært få som sier at resultatene er uaktuelle. Samlet sett er det derimot mange som sier de kjenner resultatene og vil benytte dem ved behov, eller har benyttet dem. For brosjyrer er det også en forholdsvis stor andel som vil benytte resultatene eller har benyttet resultatene. For Standard rapportering-nyheter er det en ganske stor andel som ikke kjenner disse resultatene, og forholdsvis få som vil benytte eller har benyttet disse resultatene. For beredskapsmateriell er det også ganske mange som ikke kjenner disse resultatene og ganske få som har benyttet disse resultatene. 24 NORSK VANN RAPPORT B23/2019

25 Figur 8. Kjennskap og bruk av andre resultater enn med prosjektrapporter. NORSK VANN RAPPORT B23/

26 I det neste spørsmålet var målet å finne ut hvordan man best kan presentere fem spesifikke, ulike typer av prosjektresultater. Her sto valget mellom: Rapporter slik som i dag i papir Rapporter elektronisk Faktaark slik som VA-Miljøblad Artikler i VANN og Vannspeilet Brosjyrer og maler Powerpointfiler e-læringskurs Vanlige kurs Del av andre nettsider (VA-jus, miljøkommune.no, o.l.) Man skulle velge de beste av de ni ovenstående presentasjonsmulighetene for fem ulike rapportområder. Disse fem rapportområdene var: Utredninger og statusoversikter Juridiske- og planveiledere Valg av ulike tekniske løsninger Dimensjoneringsveiledninger Drift og vedlikehold Figur 9 viser fargekodene i de etterfølgende figurene. Grønt er rapporter som i dag, mørkeblå er elektroniske rapporter, gult er faktaark, lyseblå er artikler, orange er brosjyrer, fiolett er powerpointfiler, fiolett er e-læringskurs, brun er vanlige kurs og rød er deler av andre nettsider. Figur 9. Fargekode for presentasjonsalternativer 26 NORSK VANN RAPPORT B23/2019

27 Figur 10 viser ønskene for «Utredninger og statusoversikter» og «Juridiske- og planveiledere». Figur 10. Ønskene for «Utredninger og statusoversikter» og «Juridiske- og planveiledere». Man ser av figur 10 at dominerende ønsker for «Utredninger og statusoversikter» er elektroniske rapporter, rapporter i papir samt artikler i Vannspeilet. For «Juridiske- og planveiledere» er de fire mest ønskede presentasjonsformer elektroniske rapporter rapporter i papir, artikler i Vannspeilet og del av andre nettsider. NORSK VANN RAPPORT B23/

28 Figur 11 viser tilsvarende som for figur 10, men her er det prosjekttemaene «Valg av teknisk løsning» og «Dimensjonerende veiledninger» som er i fokus. Figur 11. Presentasjonsønsker for prosjekttemaene «Valg av teknisk løsning» og «Dimensjonerende veiledninger». Figur 11 viser at elektroniske rapporter, faktaark samt rapporter i papir, er mest ønsket som presentasjonsmedium for «Valg av tekniske løsninger». Det samme gjelder for prosjekttemaet «Dimensjonerende veiledere». 28 NORSK VANN RAPPORT B23/2019

29 Figur 12 viser de mest ønskede presentasjonsformer for prosjekttemaet «Drift og vedlikehold». Figur 12. De mest ønskede presentasjonsformer for prosjekttemaet «Drift og vedlikehold». For «Drift og vedlikehold» er det også elektronisk rapporter og på papir og, samt faktaark som er mest populært. I tillegg kommer inn som nummer fire i popularitet e-læringskurs. NORSK VANN RAPPORT B23/

30 Figur 13 viser svar på et spørsmål om hvordan man best kan bli kjent med at nye prosjektresultater er kommet fra Norsk Vann. De aktuelle informasjonskanalene er: Artikler i medlemsbladet Vannspeilet og tidsskriftet VANN. Omtale på norskvann.no Norsk Vanns nyhetsbrev Filmsnutter Sosiale medier Tematiske oversikter, eksempelvis Verktøykasse for NVs rapporter Omtale på Norsk Vanns fagtreff Figur 13. Hvilke informasjonskanaler ønsker man informasjon i om NVs produkter. På figur 13 ser man at de enkleste måtene å bli kjent med resultater fra Norsk Vanns prosjektsystem er via Norsk Vanns nyhetsbrev, samt via artikler i medlemsbladet Vannspeilet og tidsskriftet VANN. Lavest score får presentasjon av resultater via filmsnutter og sosiale medier. 30 NORSK VANN RAPPORT B23/2019

31 Figur 14 viser hvor fornøyd man totalt sett er med resultatene av prosjektene og presentasjonene av disse. Svarene varierer mellom «ikke fornøyd» med score på 1 og «veldig fornøyd» med score på 10. Figur 14. Hvor fornøyd er man med resultatene av prosjektene og presentasjonen av disse? Figur 14 viser en klar overvekt av fornøyde svarpersoner. Gjennomsnittlig uttelling ligger på ca. 7,4 på en skala mellom 1 og 10. I vedlegg 4 er det vist fritekstforslag på spørsmålet om personene som svarer har kommentarer på følgende spørsmål: Hvordan mener du at innholdet i prosjektsystemet bør utvikles videre? Hvordan mener du at formidling av resultatene fra prosjektsystemet bør utvikles videre? Andre kommentarer og innspill? 4.2. Fra dybdeintervjuer og spørsmål til enkeltpersoner Det er utført intervjuer med utvalgte enkeltpersoner. Disse har alle relevant erfaring i VA-bransjen og betydelig innsikt i VA-faglige spørsmål og god kjennskap til Norsk Vanns aktiviteter. Noen av spørsmålene i dybdeintervjuene er de samme som de som ble sendt ut til alle medlemmene i Norsk Vann. Spørsmålskjemaene i dybdeintervjuene er vist i vedlegg nr. 3. Svarene som er vist i tabell 16 er dels som ja/nei eller som et gjennomsnitt av besvarelsenes score som skal ligge mellom 1 og 10. I tabellen er 13 personer med i besvarelsen. NORSK VANN RAPPORT B23/

32 Tabell 16. Oppsummering av gjennomsnittlige score for «dybdeintervjuene». Kjenner du NVs prosjektsystem? 8 Ja og 5 nei Har du selv levert prosjektsøknad til prosjektsystemet eller deltatt i dette? 3 Ja og 10 nei Hvor fornøyd er du med styringssystemet/prosessen i prosjektsystemet? 7,9 I hvor stor grad har prosjektene bidratt til å oppfylle NVs strategiplan? 8,3 Er det problemstillinger som prosjektsystemet ennå ikke har tatt opp? 7 ja og 6 nei Har prosjektene tatt nok hensyn til kommende utfordringer? (klima, etc?) 3 ja og 9 nei I hvilken grad bør drift og vedlikehold vektlegges ved nye prosjekter? 6,5 I hvilken grad bør kobling til univ/høgskole vektlegges v nye prosjekter? 6,9 Hvor fornøyd er du totalt sett med Norsk Vanns prosjektsystem? 7,7 Bør andre enn ordinære medlemmer kunne sende inn prosjektsøknader? 12 ja og 1 nei Hvor gode synes du evalueringskriteriene er? 8,0 Har du brukt NVs rapporter de siste 2 årene) 13 ja og 0 nei Hvor effektive og praktiske er NVs rapporter for spesielle problemer? 7,2 Hvor stor nytte hadde du til å løse et konkret problem 8,1 Hvor nyttige er NVs for å øke det generelle kunnskapsnivået? 8,1 Nytte innen jus, informasjon, kundebehandling etc 8,2 Nytte innen økonomiske og organisatoriske områder 8 Nytte innen utarbeidelse av planer for VA-tekniske anlegg 7,7 Nytte innen valg av teknisk løsning. Materialvalg etc 7,5 Nytte innen dimensjoneringer av anlegg 7,8 Nytte innen driftsspørsmål 7,3 Nytte innen vedlikeholdsspørsmål 7,3 Nytte innen fornying av eldre anlegg 8 Hvor fornøyd er du totalt sett med prosjektresultatene og presentasjonene 7,4 På spørsmålet om det er problemstillinger man selv har hatt som prosjektsystemet ennå ikke har tatt opp ennå svarer 7 ja og 6 nei. På spørsmålet om prosjektene tatt nok hensyn til kommende utfordringer som klimaforverringer, etc. svarer 3 ja og 9 nei. Prosjektstyringssystemet/utvalgsprosessen for prosjektene får en gjennomsnittlig score på 7,9 av 10 mulige. Prosjektsystemets bidrag til å oppfylle målene i strategiplanene får en gjennomsnittlig score på 8,3. Dette er et meget positivt resultat. Evalueringskriteriene scorer også meget bra med en gjennomsnittlig score på 8,0. Graden av hvor fornøyd svarpersonene er totalt sett med prosjektsystemet ligger på 7,7. Graden av nytte som man har hatt ved bruk av rapportene ligger mellom 7,3 og 8,2. Hvor fornøyde man totalt sett er med prosjektresultatene ligger på 7,4. Dette må også sies å være et meget positivt resultat. I hvilken grad man skal vektlegge drifts- og vedlikeholdsspørsmål og koblingen av prosjekter mot universiteter og høgskoler ved valg av nye prosjekter, får en moderat oppslutning med en score på h.h.v. 6,5 og 6,9. 12 av de 13 som svarer sier at det bør være mulig også for ikke-ordinære medlemmer å sende prosjektforslag direkte inn til prosjektsystemet. 32 NORSK VANN RAPPORT B23/2019

33 Tabell 17 viser syv mulige måter å presentere prosjektresultater på. Personene som har svart kan enten ha merket av i bare noen få ruter eller mange ruter. Dette har variert mye fra person til person. Tabell 17. Hvordan bør prosjektresultatene presenteres. Man ser at flertallet ønsker papirrapporter som i dag (47 avmerkinger), men også presentasjon i faktaark kommer sterkt ut for tekniske prosjekter. (29 avmerkinger). Presentasjon av resultatene på vanlige kurs får også en god oppslutning. (24 avmerkinger). Å utføre prosjekter som ekspertstøttesystemer får en forholdsvis god støtte med 20 avmerkinger. NORSK VANN RAPPORT B23/

34 Tabell 18 viser hvordan personene svarer med hensyn til kjennskap og bruk av 10 utvalgte rapporter, som har en god faglig spredning og burde være ferske nok til å være aktuelle på sine felter. Tabell 18. Kjennskap og bruk av 10 utvalgte rapporter. Hver person kan ha merket av bare i en rute for hver rapport eller i flere ruter per rapport. Man ser at svært få har merket av i kolonnen som står for en uaktuell rapport (13 avmerkinger). «Ukjent rapport» i første kolonnen får 49 avmerkinger. Det er 84 avmerkinger i kolonnene for har benyttet eller vil benytte rapport ved behov. 34 NORSK VANN RAPPORT B23/2019

35 Utsagn fra dybdeintervjuene: De etterfølgende momentene og forslagene er hentet fra dybdeintervjuenes fritekstsvar. Om innsending av prosjektforslag og utformingen av prosjektbeskrivelser. Prosjektforslag bør kunne sendes fra ikke-medlemmer, men bør gjennomføres i samarbeid med ordinære medlemmer. Det må være mulig for prosjektsystemet i Norsk Vann å kunne evaluere alle prosjektforslag, basert på nytten for Vannbransjen som helhet, kommuner og/eller IKS uten at det skal være en kommune eller IKS som fremmer forslaget. Om prosjektsystemet, evalueringskriteriene, utvelgelse av prosjektene og prosjektporteføljen. Gjennom det omfattende prosjektsystemet til Norsk Vann, har Norsk Vann utviklet seg til å bli «hovedleverandøren» av kunnskap innen vannforsyning og avløpshåndtering i Norge. Produksjonen er imponerende, nyttig og blir nyttiggjort. Norge er altfor dårlig på innovasjon, nytenking og evne/vilje til teknologiutvikling som kan gi næringsvekst og eksport. Mye gjøres for å endre dette bildet, også innenfor Norsk Vann og medlemmene. Norsk Vann bør vurdere å styrke innovasjonsleddet i hvert prosjekt som kjøres. Prosjektsystemet til Norsk Vann bør etablere og utvikle en kjerne av fagfolk som gjennom prosjektsystemet, eller helst uavhengig av dette, sikres en basisfinansiering som gjør at de kan fortsette og følge med i den faglige utviklingen, herunder også driftserfaringer på sine spesialområder. I mange av prosjektene blir omfanget større enn opprinnelig forutsatt. Prosjektrammen blir da for liten. Det bør vurderes å sette av en pott hvert år til å dekke slike uforutsette overskridelser. Norsk Vann bør benytte prosjektsystemet til en styrking av nordisk samarbeid gjennom finansiering/delfinansiering av nordiske prosjekter. Det har en betydelig egenverdi at sammenfallende utfordringer belyses med innspill fra flere land enn Norge, og da er det særlig naturlig å peke på Sverige og Danmark. Vannklyngen foreslår at det må arbeides systematisk og grundig med en holdningsendring som styrker næringsvekst i Vannbransjen. Dette gjelder ikke bare de store prosjektene, men må integreres som et ledd i det daglige arbeidet. Prosjektplanen for Norsk Vann bør i langt sterkere grad bli koblet til innovasjonsprogrammet til Norsk Vann. På den måten vil også prosjektplanen reflektere felles innsats for innovasjon og ny teknologi. Et virkemiddel for å oppnå dette er at innovasjon forsterkes som et tildelingskriterium når Norsk Vann skal fordele begrensede prosjektrammer. Dette blir ekstra viktige når VIP Vannbransjens InnovasjonsProgram forhåpentligvis realiseres i statsbudsjettet for Kommentarer om evalueringskriteriene for prosjektene: Kriteriene kunne kanskje være mer konkrete på formuleringer og krav? Kunne man vurdere disse NV-kriteriene opp mot kriteriene til Norges Forskningsråd? Kriterium nr. 3: Det bør kanskje beskrives konkret i prosjektforslagene hvilke utfordringer som prosjektet kan løse for ulike medlemmer? I kriterium nr. 3 bør stå..løse eller bidra til å løse utfordringer. Kriterium nr. 4: Prosjektforslagene bør beskrive hvilke verktøy eller veiledninger man sikter mot. Kriterium nr.5: Vi er usikker på om kriterium 5 har noen betydning. I kriterium nr. 6 bør det flettes inn at også faglige bidrag som egeninnsats fra eksterne miljøer verdsettes og teller med positivt i vurderingene. Nytt evalueringskriterium: Svarer prosjektet på nye samfunnsutfordringer (grønt skifte, sirkulær økonomi, muligheter og utfordringer ved digitalisering). Alle som jobber med VA kjenner til NVs rapporter. Derfor bidrar de til å nå målene under Kompetanseutvikling og formidling, og til å fremme en mer bærekraftig vannbransje (Samfunnskontakt og omdømme). NVs prosjektrapporter kan også bidra indirekte til å oppfylle mål innen de to andre virksomhetsområdene. Mitt inntrykk er at NVs prosjekter berører de fleste problemstillinger i varierende grad. Mitt inntrykk er at kommende utfordringene er i fokus hos NV. Vi savner rapporter om gateslukkapasiteter og veiledning om støtte til modellering av VA-nett. Det mangler rapporter for den praktiske siden av en del temaer. Vi håper det kommer flere rapporter i framtiden, med mer praktiske eksempler som dekker daglige problemstillinger. Det mangler rapporter om overvannets kvalitet, særlig i sårbare områder. NORSK VANN RAPPORT B23/

36 Det finnes mye godt stoff som gir god innsikt, men feltet endrer seg stadig, så her vil det alltid være behov for å være fremoverlent og på hugget. Som eksempel er det skrevet mye om overvann (i forbindelse med klimaendringer) de senere årene, men her er det antagelig behov for revisjon. Det samme gjelder reduksjon av miljøbelastning, og livsløpsanalyser bør inn, m.h.t. miljø og kostnad. Jeg er faglig oppdatert, og benytter rapporter som en støtte til det jeg jobber med for å sjekke ut at rapporten understøtter det jeg faglig mener er korrekt. Er det avvik her, går jeg i dybden for om mulig å finne ut hva som er korrekt. Vil tro at andre som ikke er helt oppdatert benytter rapportene på en annen måte mer som lærebok for å gjøre faglig korrekte vurderinger. Her er det viktig med mest mulig konkrete rapporter, gjerne med eksempler slik at det er lett å følge det teoretiske. Norsk Vann og kommunene må ha mer fokus på klimatilpasning for å hindre alvorlige konsekvenser av klimaendringer. For å takle kommende utfordringer bør NV trekke inn nye problemstillinger til debatt i Norsk Vanns seminarer, egen møter, evt. komitemøter, samt invitere nye utradisjonelle fagmiljøer for eksempel innen økonomi og IT til debatt. Invitere sentrale personer til workshop vedrørende nye prosjektforslag for kommende utfordringer. Det mangler prosjekter om oppfylling av rensekravene i avløpsrenseanlegg. I dag klarer ikke alle rensekravene. Hvordan kan man best holde kravene? Det mangler noe om VA-gebyr for LOD-tiltak som bidrar til økt ledningskapasitet. Man trenger en gjennomgang av dimensjoneringskriterier for avløpsledninger med hensyn til normal drift og klimatilpasning. Det trengs en veiledning for hvilken regnintensitet som kommunene skal ta ansvar for? Det er behov for en veiledning for tverrfaglig samarbeid i forhold til overvannshåndtering. Man trenger en vurdering av behov for justeringer av VA-faget mht tverrfaglighet ved norske utdanningsinstitusjoner. Det trengs en vurdering på den høye lekkasjen på vannledningsnett i Norge i forhold til resten av Europa. Mangler rapport om kobling mellom urbane flommer og samfunnsøkonomi. Mangler rapporter om sjøledninger og dimensjonering av blågrønne løsninger som grønne tak. Mangler noe om driftserfaringer med permeable flater og infiltrasjonskapasiteter. Produktene bør bli lettere å ta i bruk raskt. Litt tungvint å finne frem til rapporter etc. på nettsiden. Tungvint «å kjøpe» hver enkelt rapport med utfylling av fakturainfo osv. Det er mye enklere med VA-miljøblad der du laster de direkte ned. Det bør være en enklere presentasjon av rapportene på nettsiden slik at det er lettere å finne frem til det temaet du er interessert i. Presentasjonen av rapportene er noe krevende å komme gjennom. Kunne delt de bedre inn i temaer. Vi behøver en veileder for gjennomføring av samfunnsøkonomiske kost/nytte-analyser for investeringer i VA-bransjen. Drift og vedlikehold er viktig men dette kan vi bra fra før av. Vi trenger ny teknologi, metoder, og verktøy for å bli mer effektive. Både praksis og teori er viktig å få med, og forskningen må være anvendbar. Savner mer på området «Vann i urbane områder»; f.eks. rekreasjon, forskjønnelse, bruk til produksjon (Urban farming). Man bør se mer ut over de tradisjonelle VA-fagene. Mer tverrfaglige prosjekter og helhetlig byplanlegging bør inn. Vann/energi/miljø/sirkulær økonomi i sammenheng bør fokuseres mer. Prosjektene har ofte vært for små og sett på for mange spesifikke problemstillinger. Vil være nyttig med større tverrfaglige samarbeidsprosjekter med delfinansiering og faglige bidrag fra andre fagmiljøer. Det er gode muligheter for å koble studentprosjekter i oppdragene, men dette krever lengre tidshorisont på prosjektene. Det er veldig mye fokus på veiledninger og verktøy. Dette er viktig, men kanskje man bør se litt mer på kartlegging av eksisterende og nye utfordringer. Det legges for stor vekt på forvaltningsveiledninger og for lite på tekniske veiledninger/utredninger. 36 NORSK VANN RAPPORT B23/2019

37 Om presentasjon av resultatene Informasjonsdelingen må bli mer effektiv, slik at også mindre aktive medlemmer blir nådd. Norsk vann bør forbedre sin kommunikasjonsstrategi. For eksempel i Sverige får alle medlemmer av Svensk vatten oppdateringer per e-post minst månedlig om pågående prosjekter, planlagte konferanser, nye rapporter, etc. Man bør forenkle og skreddersy rapportene bedre til målgruppene. Vi er veldig fornøyde med Norsk Vanns rapporter som brukes ofte. Ekspertstøttesystemer blir for krevende for NV å vedlikeholde og drive løpende, så dette er neppe særlig aktuelt å bruke som resultatpresentasjon fra prosjekter. Noen rapporter er for lange og kompliserte for direkte anvendelse. Kortversjoner med punktvis fremgangsmåte kan være nyttig. Der regelverk gir rom for det, kan valg man gjør i konkrete prosjekter begrunnes med litteratur i en NV-rapport. Dette er nyttig og tidsbesparende for saksbehandlere. NV bør ta opp nye utfordringer mht. sirkulær økonomi og hvordan digitaliseringsmulighetene kan utnyttes bedre. Om drift av prosjektsystemet Man kunne lage en pris for beste prosjektforslag. Rapportene bør kategoriseres slik at man lettere kan finne de relevante rapportene. Man bør lage en tilpasset søkefunksjon til dette. Hvordan kan systemet for å fremme prosjektforslag forbedres for å få inn flere prosjektforslag innenfor kommende utfordringer? Svar: Å etablere hos Norsk Vann en mulighet for daglige brukere av NVs prosjektrapporter å gi fortløpende tilbakemeldinger på rapportene underveis i sitt arbeid. Deler av bransjen benytter ofte NVs prosjektrapporter som omhandler problematikk nettopp rundt de kommende utfordringene. Å invitere til å dele problemstillinger de står ovenfor kan gi nyttige tilbakemeldinger og gjøre veien for å sende inn prosjektforslag til NV kortere. Hvordan kommuniseres erfaringer fra brukere av prosjektrapporter tilbake til NV i dag? Innen noen av fagets delområder er det, fremfor revidering av NV-rapporter, behov for oppdaterte myndighetskrav og regelverk. NV bør evaluere status for norsk FoU innen VA. NORSK VANN RAPPORT B23/

38 5. Momenter og innspill om prosjektsystemet I det etterfølgende er den del tanker og innspill om mulige endringer i prosjektsystemet diskutert Om innsending av prosjektforslag og utformingen av prosjektbeskrivelser 1) Bør sekretariatet grov-granske prosjektforslagene, for derfor eventuelt å kunne stoppe/utsette enkelte prosjekter som ikke er gode nok/modne nok til å sendes inn i prosjektsystemet? Dette kan spare en forslagsstiller i å legge for mye arbeid i en søknad som likevel neppe kan føre frem. a. Diskusjon: Dette gjøres allerede i noe grad av sekretariatet, men kanskje det bør annonseres som et tilbud for mulige forslagstillere av prosjekter? Det kan være et betydelig antall arbeidstimer som blir nedlagt i en prosjektsøknad, samtidig som sekretariatet kan begrunne at en bestemt søknad neppe kan føre frem på det angjeldende tidspunkt. Sekretariatet kan også, før en endelig innsendelse, gi tips om hva som eventuelt bør endres i søknaden. Et slikt opplegg vil imidlertid kunne gi en stor økt arbeidsbelastning på sekretariatet og overføre for mye ansvar fra forslagsstilleren til sekretariatet. b. Konklusjon: Dette anbefales ikke på nåværende tidspunkt. 2) Prosjektområdene bør kunne underoppdeles eller kunne være smalere; f.eks. «Fremmedvann i avløpsnett». Å invitere til tidsaktuelle smalere temaområder kan gi nyttige resultater raskere. a. Diskusjon: I prosjektutlysningen for et kommende år bør man vurdere å navngi selv et smalere område for å få inn gode prosjektsøknader med godt treff innenfor det man ønsker. Som eksempel på slike områder kan nevnes «Fremmedvann i avløpsledninger», «Renseeffekter i gatesandfang», etc. b. Konklusjon: Dette anbefales gjennomført f.eks. ved å skrive dette på hjemmesiden til prosjektsystemet, eller på en annen måte. 3) I dag er det bare medlemmer i prosjektsystemet, som også er andelseiere i Norsk Vann, som kan foreslå prosjekter, og ikke konsulenter, leverandører, universiteter, etc. De må i så fall fremme sine forlag via et vanlig medlem. Kanskje det bør bli en annen mulighet for slike prosjektsøknader fra tilknyttede medlemmer? a. Diskusjon: Det kan virke logisk å la konsulenter, universiteter, høgskoler, produsenter, m.m. søke direkte til Norsk Vann om finansiering av sine prosjektforslag. Det vil øke tilfanget av gode prosjekter og gi flere utvalgsmuligheter. På den annen side vil dagens system, hvor bare medlemmer som kommuner og IKS kan søke, sikre at prosjektene har direkte nytte og relevans for medlemmene. Det er dessuten sannsynlig at det ville komme inn et svært stort antall søknader fra forskere og konsulenter, som er avhengig av å stadig skaffe finansiering til nye prosjekter hvert år. Dette vil føre til en ekstra stor belastning i håndteringen av prosjektsystemet. b. Konklusjon: Det er viktig at konsulenter og forskningsmiljøer som ønsker å gjennomføre et prosjekt har en dialog med en kommune eller komite før søknad innsendes. Det bør bekjentgjøres at slike søknader er velkomne, men de må fremmes av et medlem i prosjektsystemet. 4) Norsk Vann overordnet, og den enkelte prosjektsøknad, bør eksplisitt evaluere kunnskapsgapene som eksisterer på de aktuelle områdene. Dette bør innvirke på hvilke søknader som kommer inn. Videre bør søknadene beskrive hvorfor et kunnskapsgap er viktig å redusere og hvilken metodikk man vil bruke for å fylle dette kunnskapsgapet. 38 NORSK VANN RAPPORT B23/2019

39 a. Diskusjon: Ved å innføre begrepet kunnskapsgap får man en bevisstgjøring på hvorfor et prosjekt bør realiseres og nytten ved dette. b. Konklusjon: Det anbefales at dette gjennomføres Om evalueringskriterier og utvelgelse av prosjekter 1) Et nytt kriterium kan være bidraget til å løse fremtidens utfordringer som: -klimaendringer, -befolkningsfortettingene i byer, -et bærekraftig samfunn, -energiutfordringene, - sikkerhet og beredskap, - etc. a. Diskusjon: Dette er en del av Strategiplanprosessen, men kanskje det skal løftes mer frem for å understreke betydningen og interessen fra Norsk Vann for å få inn gode prosjektforslag på prioriterte og spesielle aspekter av de kommende utfordringene? b. Konklusjon: Prosessen med strategiplanene vil ivareta dette behovet. 2) Er det en kobling til et utdanningsmiljø ved universiteter eller høgskoler? Knytte flere prosjekter opp mot universiteter og høgskoler? Dette kan få stor betydning for kvaliteten på utdanningen, for Ph.D forskningsmiljøene og for de vitenskapelige ansatte på universiteter og høgskoler. a. Diskusjon: Det er bare noen av prosjektene hvor det er naturlig å koble opp mot miljøene på universiteter og høgskoler. Det foregår imidlertid en del relevant forskning i samband med bl.a. doktorstudier ved universitetene. Hvis Norsk Vann kan knytte opp noen av sine prosjekter mot slike Ph.D-miljøer vil man kunne påvirke disse til å vinkle sin forskning mer mot matnyttige problemstillinger for Norsk Vanns medlemmer, samtidig som doktorstudentene vil kunne få nyttige innspill til sine forskningsprosjekter. Studentene har krav på en forskningsbasert undervisning og denne skal ligge i fronten av kunnskapsnivået i VA-sektoren. Både lærere og studenter vil dermed få store fordeler ved at noen prosjekter, eller deler av prosjekter, i NVs prosjektsystem legges til universiteter og høgskoler. Forskningsmiljøene ved universitetene og høgskolene trenger å styrkes da de alle er sårbare og små. b. Konklusjon: Det bør bekjentgjøres på hjemmesiden til prosjektsystemet at for de prosjekter der det er naturlig og mulig vil slike prosjekter bli sett på positivt. Et eget evalueringskriterium er ikke nødvendig. 3) Kan et prosjekt bidra til bedre samarbeid og koordinering i Norden? Rasjonell faglig virksomhet og fruktbart samarbeid over landegrensene kan være av betydning. Bør man etablere effektive avtaler og rutiner for dette? a. Diskusjon: NVs sekretariat sender en liste over aktuelle prosjekter hvert år til Svenskt Vatten Utvikling (SVU), som er prosjektsystemet til Svenskt Vatten. SVU er svenske kommuners forsknings- og utviklingsprogram på kommunal VA-teknikk. Det er mest innrettet mot anvendt forskning og utvikling av intresse for Svenskt Vattens medlemmer. SVU samler inn og sprer erfaringer fra medlemmenes egne forsknings-/utviklings-/ og utredningsprojekter. SVU samler også inn behov for nye forsknings-, utviklings- och utredningsprosjekter, og stimulerer medlemmene til å drive felles finansierte projekter. NORSK VANN RAPPORT B23/

40 Det kan ligge betydelige gevinster i et nærmere og systematisk samarbeid med Sverige og Danmark innen utvelgelse og drift av noen felles prosjekter. Man må da imidlertid opprette faste rutiner og ansvarlige i de tre lands organisasjoner. b. Konklusjon: Forslaget om et nærmere samarbeid bør tas opp med den svenske og danske organisasjonen. 4) Er det et «tidsvindu» for optimal gjennomføring av et aktuelt prosjekt nettopp nå? Åpen klasse er vel et svar på dette, men det kan noen ganger ta for lang tid å behandle enkelte prosjekter på vanlig måte. a. Diskusjon: For 2019 er det satt av kr til slike prosjekter. Budsjett for slike aktuelle prosjekter som har et snevert tidsvindu bør ytterligere styrkes. b. Konklusjon: Om mulig bør budsjettposten ligge på ca kr/år. 5) Noen prosjekter kan være dybdeboringer på smale emner og andre kan være bredere temaer med stort nedslagsfelt. Begge deler kan gi like stor nytte per krone. Bør man bekjentgjøre at begge deler er like velkomment? a. Diskusjon: Også smale temaer og driftstekniske spørsmål kan være av betydelig nytte for særlig mindre kommuner. Ved en sammenligning og i konkurranse med prosjektemner av bredere omfang kan slike smalere prosjekter tape i prioriteringen. b. Konklusjon: Sekretariatet og fagkomiteene bør kunne fange opp dette hensynet. 6) Innføre vekting av prosjektutvelgelseskriterier med vekt-%-tall per kriterium og tallsetting for score-uttellingen per kriterium. Man vil da kunne beregne en tallindeks per prosjekt. a. Diskusjon: Tallindeksberegninger er ryddige ved at man får synliggjort hvilken vekt man legger på de ulike kriteriene, noe som er nyttig for de som lager prosjektsøknader. Videre må man i prosjektevalueringen synliggjøre hvilken score man gir hvert prosjekt på de ulike kriteriene, noe som gir en større trygghet for at prosjektene er vurdert rettferdig. Det kan imidlertid være skjønn og forhold ved en prosjektsøknad og ved et fagtema som vanskelig kan tilpasses fullt ut i et slikt rigid indekssystem. Det vanligvis i prosjektsystemer som må behandle svært mange søknader hvor slike indeksscoreberegninger er mest aktuelt. b. Konklusjon: Poengscore og vekting passer ikke så godt for dagens prosjektsystem i NV. 7) Bevisst forsøke å balansere totalen mellom anlegg, prosjektering, dimensjonering, drift, vedlikehold, fornyelse, etc? Det kan være at drift og vedlikehold underprioriteres i dag, da de mer aktive og utadsøkende personene jobber i utviklingsmiljøer som konsulenter, institutter, etc? a. Diskusjon: Drift og vedlikehold er områder hvor konsulenter og de mest aktive nøkkelpersonene i VA-bransjen ikke har sitt hovedansvar. De store kommunene og interkommunale selskapene klarer seg også bra selv på disse områdene. Driftsassistansene har også sine egne prosedyrer, men det kan være nyttig å få felles og harmoniserte nasjonale rapporter, veiledninger og andre publiseringsformer på disse områdene. Konklusjon: Spørsmålet om økt fokus på drift og vedlikehold bør tas opp i fagkomiteene. 40 NORSK VANN RAPPORT B23/2019

41 8) Behovet for økt FoU-innsats på vannområdet er åpenbar, sett opp mot sektorens utfordringer innen klima, helse, sikkerhet, miljø, rekruttering mv. a. Diskusjon: Ved å delta i prosjekter som delvis finansieres gjennom ulike forskningsfond vil man kunne skape og bidra til mer forskning og utvikling innen vann og avløp med en beskjeden egeninnsats fra Norsk Vann. Et slikt tilskudd fra NV kan være avgjørende for at prosjektene gjennomføres. «Verktøykassen» til NV i form av veiledninger og rapporter har hatt en meget sterk tilvekst i mange år. Etter hvert har man kommet mer over på en organisk vekst hvor de største behovene er dekket, da man har overført mesteparten av nåværende relevant kunnskap til verktøy. Den videre veksten vil bære mer preg av revideringer av tidligere rapporter og verktøy, og opptak av ny kunnskap som etter hvert utvikler seg i mer moderat hastighet. Se prinsippskisse i fig 15. b. Konklusjon: Kanskje et omtrentlig nivå på dette FoU-bidraget burde ligge på ca. 1 mill. kr per år? Figur 15. Prinsippskisse av antall «verktøy» og rapporter i NV-systemet. 9) VA-Normen er en meget viktig mottager av nytt fagstoff! Her nedfelles kommunenes daglige rutiner. Bør dette vektlegges mer i prosjektvalget? a. Diskusjon: VA-normen gir et betydelig bidrag til å sikre norsk VA-sektor en minimumsstandard som er god og den gir en god balanse mellom kvalitet og kostnader. VA-normen gir en enhetlig og harmonisert praksis i hele Norge. De prosjektene som kan gi et bedre VA-normsystem bør få god uttelling for dette. b. Konklusjon: Spørsmålet om nærmere kobling mellom prosjektsystemet og VA-normen bør tas opp sentralt i NV og i fagkomiteene, og eventuelt påvirke deres anbefalinger. NORSK VANN RAPPORT B23/

42 10) Er det en risiko for at et prosjekt ikke blir gjennomført som planlagt/ønsket? Dette bør vurderes systematisk. F. eks. om den «kritiske tyngden» i prosjektet er stor nok? Videre forhold vedrørende saksbehandlers erfaring, robusthet hos oppdragstakeren (sårbarhet for hendelser i medarbeiderstaben), lederskap, kvalitetssikring, gjennomførbarhet i tid og kvalitet og prosjektets prioritet hos oppdragstaker. Alt dette er viktig for kvaliteten og nytten av prosjektet. a. Diskusjon: For å øke sannsynligheten for at prosjektresultatene blir best mulig kunne man teste ut hvert prosjekt etter følgende sjekkliste: i. Er søknaden/prosjektbeskrivelsen god nok m.h.t.: 1. Bakgrunnsbeskrivning? Svar på en skala fra 1 til Mål og hensikt? Svar på en skala fra 1 til Metode og fremgangsmåte? Svar på en skala fra 1 til Budsjett? Svar på en skala fra 1 til Kommunikasjonsplan? Svar på en skala fra 1 til 10 ii. Kommer resultatene til å bli praktisk benyttet innen 5 år? Svar på en skala fra 1 til 10 iii. Ligger prosjektforslaget innenfor prioriterte områder for NV? Svar på en skala fra 1 til 10 iv. Har prosjektgruppen riktig kompetanse? Svar på en skala fra 1 til 10 v. Bidrar prosjektet til utvikling av ny kunnskap for kommuner eller VA-verk? Svar på en skala fra 1 til 10 b. Konklusjon: Sekretariatet bør vurdere om dette kan brukes i evalueringen av prosjektene. 11) Kvinneaspektet kan være en faktor å ha med i prosjektutvelgelsen, for å bidra til at VA-bransjen får en akseptabel andel kvinnelige fagfolk i sentrale roller. a. Diskusjon: Det er få kvinner som har vært eksterne engasjerte utredere i prosjektene hittil. Dette er imidlertid en medvirkende faktor i det svenske FoU-systemet for prosjektvalg. Det svenske forskningsrådet FORMAS (www. formas.se) har følgende formulering i sin veiledning for prosjektsøknader: «Gender equality aspects should be taken into consideration in project proposals where this is relevant». b. Konklusjon: Utviklingen i Norge i de senere årene har imidlertid ført til en god andel kvinner i VA-bransjen og dette ser ikke ut til å påvirke valget av prosjekter. Så denne faktoren er neppe noe man behøver å se på nå. 12) «Vannklyngen» foreslår tilknytning til Innovasjonsprogrammet. «Vannklyngen» foreslår at prosjektplanen for Norsk Vann i langt sterkere grad blir koblet til Norsk Vanns innovasjonsaktiviteter. På den måten vil også prosjektplanen reflektere felles innsats for innovasjon og ny teknologi. Et virkemiddel for å oppnå dette er at innovasjon forsterkes som et tildelingskriterium når Norsk Vann skal fordele begrensede prosjektrammer. Dette blir ekstra viktige når VIP Vannbransjens InnovasjonsProgram forhåpentligvis realiseres i statsbudsjettet for «Vannklyngen» vil etablere og drive utvikling av teknologi inklusive systemløsning innenfor hver av de 9 hovedsatsingsområdene til Norsk Vanns Teknologiutviklingsnettverk. «Vannklyngen» foreslår at Norsk Vanns prosjektplan kobles sterkere til de samme 9 innovasjonsområdene. 42 NORSK VANN RAPPORT B23/2019

43 Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Gruppe 6 Gruppe 7 Gruppe 8 Gruppe 9 Overvåking av vannkvalitet Sensorer og metoder for bl.a. lekkasjesøking, tilstandsvurdering, etc. Smartere systemer i Vannbransjen NoDig teknologi Vannforsyning, særlig kildebeskyttelse, vannbehandling og sikker distribusjon Overvann, overløp og urbane vassdrag (blå/grønne løsninger) Fremtidig avløpsteknologi Ressursutnyttelse av slam og biogass Energieffektivisering a. Diskusjon: Innovasjon er definert som nyskapning, nye produkter eller tjenester, samt å få fram endringer i måten økonomiske goder eller andre verdier blir produsert på. Kommunene og de interkommunale selskapene vil på sikt kunne dra nytte av nye produkter og tjenester som blir mer effektive eller tilbyr nye muligheter. Norsk Vann ønsker å styrke arbeidet med innovasjon og teknologiutvikling i vannbransjen. Dette skjer gjennom: i. Norsk Vanns teknologiutviklingsnettverk. ii. VAnnforsk. iii. Arbeidet med bl.a. et «Vannbransjens InnovasjonsProgram», SFI-WIN og Nasjonalt kompetansesenter ved NMBU. Å utvikle norsk næringsliv til å bli mer konkurransedyktig i forhold til andre lands tilsvarende næringer er noe Norsk Vann nå ikke har som et primærmål. Det vil imidlertid være flere prosjekter som både vil tjene Norsk Vanns medlemmer og Vannklyngens medlemmer, slik at en felles satsing vil være gunstig for begge parter. b. Konklusjon: Innovasjonsaspektet ved et prosjekt bør innføres som et tilleggskriterium. Det bør gi prosjektet en økt verdi i totalvurderingen Om presentasjon av resultater 1) For mange av rapportene/prosjektene bør man vurdere om resultatene også skal inn som et VA-Miljøblad. a. Diskusjon: Flere i spørreundersøkelsen har svart at mange Norsk Vann-rapporter er litt for omfattende til at man lett går inn i dem. Det kan være betydelige kapitler med innledning og oppsummeringer fra hele kunnskapsfronten på det aktuelle temaet. Videre kan det være en vitenskapelig tilnærming med mange ulike metodevalg og forbehold, m.m. som fyller et betydelig antall sider, og gjør valget av metode litt mer komplisert. Det kan derfor være riktig å lage et faktaark-lignende notat, som f.eks. et kortfattet VA-Miljøblad som i stor grad går rett på sak og beskriver den eller de mest praktiske metoder og verktøy. b. Konklusjon: Ofte vil det være et både-og, hvor man både lager en normal rapport og i tillegg lager et faktaark som f.eks. et VA-Miljøblad. For alle prosjekter bør det vurderes om et faktaark skal utvikles. NORSK VANN RAPPORT B23/

44 2) Satse mer ressurser på implementering og markedsføring av resultatene, som kurstilbud, miniseminarer, informasjon via er, etc? a. Diskusjon: Utarbeidelse av artikler i «Vannspeilet» og «VANN» fra enkelte rapporter er viktig å legge inn i enkelte av prosjektbeskrivelsene. Mulige andre formidlingskanaler kan være: E-læringskurs, nettkurs, webportal, rapporter, vanlige kurs, fagtreff, miniseminarer, PowerPoint-filer til lokal bruk, info-ark, fakta-ark, idebank i NV, sjekklister, etc. Brukes alle mulighetene godt nok? Kanskje man bør bruke er enda mer systematisk for å informere om nye produkter? NV gjør allerede en meget god jobb på dette feltet, men arbeidet kan ytterligere styrkes og systematiseres. b. Konklusjon: Det bør bli en forsterket markedsføring og formidling av resultatene fra prosjektsystemet. 3) Kan en ny type «produkt» fra NV være enkelte ekspertstøttesystemer? a. Diskusjon: Ekspertstøttesystemer kan være interaktive programmer som leder brukeren steg for steg videre i prosessen. Det kan være linker til relevante web-sider, innebygde excelark for beregninger, sjekklister, valgmuligheter som leder ulike veier avhengig av svar, etc. b. Konklusjon: Generelt sett er det en ulempe at det er tidkrevende for NV å oppdatere, vedlikeholde og drive slike ekspertstøttesystemer. Imidlertid bør man for enkelte passende problemstillinger vurdere om dette kan være riktig å satse på likevel. 4) I enkelte rapporter bør man vurdere å ta med praktiske eksempler på de metoder og verktøy som blir lansert. a. Diskusjon: Det er lettere å ta til seg kunnskapen i en beskrevet metode eller verktøy, hvis det gjennomgås, beregnes og beskrives et praktisk konkret eksempel som viser hvordan man bruker de metoder som er vist generelt. b. Konklusjon: Praktiske eksempler med f.eks. en eksempelberegning bør gjennomføres i de prosjektene der det passer Om drift av systemet 1) Ressursbruken fra administrasjonen og sekretariatet kan være litt stor noen ganger. Små prosjekter krever mye administrasjon i NV relativt sett, og bør kanskje administreres på en annen måte? a. Diskusjon: Forvaltning, drift og faglig prosjektledelse fra Norsk Vanns side krever en betydelig innsats. Uten faglige oppfølging kan imidlertid prosjektresultatet bli mindre bra enn det burde ha blitt. Et alternativ kan være å overlate mer av den faglige oppfølgingen av slike små prosjekter til en av fagkomiteene eller en spesielt dedikert styringsgruppe. b. Konklusjon: For små prosjekter bør man prøve ut i praksis at styringen og oppfølgingen skjer via en av fagkomiteene. 44 NORSK VANN RAPPORT B23/2019

45 Referanser. - Aasand, F. I Personlig meddelelse. - Aasand, F.I. og Furuberg, K «Nye satsningsområder i Norsk Vanns prosjektsystem fra Notat av ». - Toril Hofshagen, Yngve Wold, Kjetil Furuberg og Fred Ivar Aasand «Prosjektforslag 2019» Norsk Vann. - Norsk Vann. «Strategiplan ». - Norsk Vann. «Strategiplan ». - Sveriges forskningsråd FORMAS

46 6. Vedlegg 6.1. Vedlegg1: Hva ble oppnådd i prosjektperioden Fordelingen av prosjekter innenfor de ulike satsningsområdene i perioden er vist i vedlegg 2. For de ulike områdene er antall prosjekter og midler benyttet fordelt som følger: Tabell 1. Antall prosjekter og beløp benyttet i satsningsområdene og åpen klasse i perioden (Aasand og Furuberg 2015) Satsingsområde A Sikkerhet og beredskap B Rekruttering C Bærekraftig VA Åpen klasse Sum Antall prosjekter Bevilgning (i mill.) Benyttede prosjektmidler er jevnt fordelt mellom satsningsområde A og B. For åpen klasse er beløpet noe lavere, særlig hvis man ser bort fra beløpene bevilget til D1 og D9 (Se vedlegg 2). Innen Bærekraftig VA er det benyttet det dobbelte i forhold til de andre satsningsområdene. Antall prosjekter gjennomført i de ulike områdene er tilnærmet likt, men med noen flere innen Bærekraftig VA Har prosjektene i perioden utviklet temaene som ble løftet frem i satsningsområdene? Sikkerhet og beredskap Prosjektene innenfor denne kategorien dekker de områdene som er satt opp, med unntak av «Styring og kvalitetssystemer». Men flere av prosjektene har elementer av dette punktet. Prosjekt som «Sikkerhetsstrategi for norsk vannsektor» setter fokus på overordnet styring i bransjen på et viktig område, og dekker flere av punktene vektlagt innenfor satsningsområdet. Norsk Vann har parallelt hatt en arbeidsgruppe innen beredskap i vannforsyningen. Arbeidsgruppen utarbeidet prosjektbeskrivelsen for prosjektet «ROS og beredskap innen vannforsyning». Prosjektet setter blant annet fokus på verktøy og hjelpemidler for kommunene slik at de lettere skal kunne gjennomføre beredskapsøvelser. Tilsvarende har de andre prosjektene innenfor området, i større eller mindre grad, medført at man har oppnådd et økt kunnskapsnivå på de områdene som er vektlagt i dette satsningsområdet. Det er usikkert om et slikt målrettet arbeid ville latt seg gjennomføre uten et satsningsområde. Rekruttering Enkelte av punktene som er vektlagt i denne kategorien er vanskelig å vurdere ift. måloppnåelse. Om prosjektene innenfor denne kategorien har skapt mer «robuste fagmiljøer» må sees i et mye lengre tidsperspektiv. For punktene «omdømme» og «synliggjøring» må samarbeides med Kirkens Nødhjelp nevnes. Innen trainee er det gjennomført/ under gjennomføring viktige prosjekter. Likeledes er det jobbet målrettet mot ulike elementer innen utdanning for VA-personell. Satsningen innenfor prosjektsystemet har følgelig vært et viktig element i den helhetlige satsningen fra bransjen inn mot rekruttering. Bærekraftig VA Av de temaene som er vektlagt i innenfor dette området, har «energi» og «miljøgifter» i liten grad blitt fulgt opp med spesifikke prosjekter. Dette har sammenheng med at det har vært for få foreslåtte prosjekter og at de foreslåtte prosjektene innenfor disse kategoriene ikke har nådd opp i prioriteringen. På de andre områdene er det gjennomført prosjekter. Arbeidet med en nasjonal bærekraftstrategi innen vannbransjen bør nevnes spesielt. Imidlertid er dette arbeidet avhengig av kobling mot arbeid bransjen ønsker å gjennomføre utover selve prosjektet. Dette er ivaretatt ved at Norsk Vann har bærekraft som et viktig område i sin strategiplan Satsningsområdene som prioriteringsverktøy Sekretariatet har tatt med alle prosjektforslag med tilfredsstillende kvalitet og fremmet av medlemmer med forslagsrett, inn til videre behandling i komitéer og PU. De som ikke har vært relevante for de ulike satsningsområdene er plassert i åpen klasse. Videre prioritering av prosjektene har kommet som et resultat av prosessen i høringen ute hos 46 NORSK VANN RAPPORT B23/2019

47 medlemmene og anbefalinger fra sekretariatet. I disse prioriteringene har prosjektets kvalitet, relevans og om de faller innenfor satsningsområdene vært viktige kriterier. Videre har det vært fokus på å ha færre prosjekter i Åpen klasse enn i satsningsområdene. Prosjekter som ikke kunne defineres innenfor satsningsområdene har derfor hatt et trangere «nåløye» enn prosjekter innenfor satsnings-områdene. Det er også rimelig å anta at prosjekter som åpenbart ikke kunne sorteres innunder satsningsområdene, i mindre grad har blitt fremmet som prosjektforslag. Videre har det vært fokus fra sekretariatet og komiteene på å få frem prosjektforslag som er sentrale for satsningsområdene. Således har satsningsområdene vært medvirkende til å fremme prosjekter med ønsket tema. Satsningsområdene har blitt tolket vidt fra sekretariatet for å få innplassert gode prosjektforslag innenfor satsningsområdene. I praksis har derfor få prosjektforslag blitt avvist. Dette har medført at de beste prosjektene hvert år har fått midler fordi de har hatt relevans for et av satsningsområdene, men uten nødvendigvis å være i kjernen av satsningsområdet. Satsningsområdene gitt økt fokus på de utpekte områdene og bidratt til flere prosjekter innen områdene. Samtidig har de beste prosjektene med et noe annet fokus blitt behandlet pragmatisk slik at de også har blitt inkludert i prosjektsystemet Vedlegg 2. Norsk vanns prosjekter PROSJEKTER Nr: Satsingsområde A: Sikkerhet og beredskap Bevilgning A-1 Sikkerhetsstrategi for norsk VA-sektor kr A-2 Tilbakeslagssikring i vannforsyningssystemer kr A-3 Oppdatering og oversettelse av sentrale vannbehandlingsrapporter (GDP) kr A-4 Digital kartlegging i en krisesituasjon A-5 Informasjon og sosiale medier i en krise retningslinjer for informasjonsstyring (revidert beskrivelse) A-6 Orden på ledninger i grunnen et felles ansvar kr A-7 Forvaltning av nedbørsfelt for drikkevannskilder kr A-8 ROS og beredskap innen vannforsyningen kr A-9 Frostproblematikk ledningsanlegg A-10 Risikoledninger i vann- og avløpssystemet kr A-12 Sikkerhet, drift og vedlikehold av undervannsledninger A-13 Veiledning i bruk av betongrør og kummer kr A-14 Beredskapsøvelser innen VA gjennomføring og forslag til dreiebøker for ulike hendelser og scenarier kr A-15 Kildesporing av fekal forurensing i drikkevann kr SUM: kr Satsingsområde B: Rekruttering B-1 Kompetansebehov i en VA-virksomhet B-2 Utvikling av fagopplæring innen VA kr B-3 Praktiske og målrettede rekrutteringstiltak kr B-4 Vannspill B-5 Samarbeid med Kirkens Nødhjelp ifm. TV-aksjonen 2014 kr B-6 Doktorgradsstipendiat (PhD) ved NTNU kr B-7 Trainee Vann kr NORSK VANN RAPPORT B23/

48 B-8 Utvikling av video-snutter for bruk i kurs og andre formål kr B-9 Behandling av drikkevann læremateriell for driftsoperatørkursene B-10 Utvikling av video-snutter for bruk i kurs og andre formål etappe 2 kr B-11 Privat avløp (A: Kurs- og kompetansesenter, B: Minirenseanlegg, C: Kurs i tilsyn) kr B-12 Kurs i vann- og avløpsrett B-13 Trainee Vann kr B-14 Vannsekken for barneskolen - B-15 Utvikling av studietilbud ved 4 høgskoler kr SUM: kr Satsingsområde C: Bærekraftig VA C-1 Videre utvikling bedreva for kommuner og IKS kr C-2 Forprosjekt: Bærekraftig forvaltning av VA-tjenestene kr C-3 Sikring av kvalitet på ledningsanlegg (planlegging og gjennomføring av VA-anlegg) kr C-4 Håndtering av vann fra veger kr C-5 Veiledning for VA i fritidsbebyggelse kr C-6 Tilpasning av VA-infrastruktur til havnivåstigning C-7 Norske tall for vannforbruk og lekkasjer kr C-8 Fra driftsassistanse til regional VA-assistanse kr C-9 Samarbeid på tvers av kommunegrensene C-10 Rensing av miljøgifter C-11 Effekt av grønne overvannsløsninger C-12 To dig or not to dig: That`s the question kr C-13 EOS og energiledelse kr C-14 Videreutvikling av beregningsmetodikk for gjenanskaffelsesverdi og investeringsbehov kr C-16 Lokal overvannshåndtering prinsipper for klassifisering og rensing av forurenset overvann C-17 Vann og avløp i kommunal planlegging C-18 Utredninger til offentlig utvalg kr C-19 Instrumentering av avløpsnett og overløp kr C-20 Grunne ledninger og trykkavløp kr C-21 Kappløpet C-22 Styrt flushing av innløpstunnel metoder og potensial C-23 Erfaringsbase for akkreditert prøvetaking C-24 Etablering av nasjonal bærekraftstrategi kr C-25 Vannforbruk SUM: kr Åpen klasse D-1 Midler til egeninnsats for deltagelse i søknader om VA-prosjekter kr D-9 Dynamikk og fleksibilitet i prosjektsystemet kr D-2 ABC informasjonsmateriell for VA i spredt bebyggelse kr D-3 Veiledning om selvkost kr D-4 Retningslinjer for håndtering av regressaker etter tilbakeslag av avløpsvann D-5 Vannforskriften God myndighetsutøvelse 48 NORSK VANN RAPPORT B23/2019

49 D-6 Beregning av tilleggsgebyr for industrielt avløpsvann som avviker fra «normalt» kommunalt avløpsvann D-7 Hygienelære innen VA (A-5) D-8 Sjekklister HMS ved planlegging og drift av vannbehandlingsanlegg og ledningsnett D-10 Håndbok for tilstrekkelig vedlikehold av avløpsledninger for å unngå tilbakeslag D-11 Oljeutskillere forvaltning, tilsyn, informasjon. Videreføring av Stoff for stoff kilde for kilde kr D-12 Oppdatering av rapport 150 tilstandsklassifisering av avløpsledninger basert på rørinspeksjon kr D-13 Veiledning i utførelse og fornyelse av kummer kr D-14 SHA/HMS på ledningsanlegg - forprosjekt D-15 Smak- og luktutfordringer D-16 Revisjon rapport 164 Veil for UV-desinfeksjon kr D-17 Kravspesifikasjon til innsamling av driftsdata D-18 Eierskap til stikkledninger kr D-19 Fra prosjekteringsdata til GIS D-20 Mobil avvanning D-21 Dovett og fettvett på TV SUM: kr TOTALT: kr Vedlegg 3. Spørsmålskjemaet til dybde-intervjuene Spørsmål angående Norsk Vanns (NV) prosjektsystem 1. Kjenner du til NVs prosjektsystem? (Se vedlegg 1) Ja/Nei: 2. Har du selv levert prosjektsøknad til prosjektsystemet eller deltatt i prosessen? Ja/nei: 3. Prosjektsystemet styres via representanter i fagkomiteer og styret. Hvor fornøyd er du med dette styringssystemet? Svar på en skala fra 1 til 10: Uaktuelt da systemet er ukjent for meg: 4. Hvor enig er du i at prosjektrapportene har gitt et godt bidrag til oppfyllelse av Norsk Vanns Strategiplan? (Se vedlegg 2) Svar på en skala fra 1 til 10: Vet ikke: 5. Er det problemstillinger du har hatt selv innen VA, som du mener Norsk Vann ennå ikke har tatt opp? Ja/nei: hvis ja; I så fall hvilke temaer er dette? 6. Har prosjektene hittil tatt nok hensyn til kommende utfordringer som klimaforverringer, behovet for fornybar energi, reduksjon av miljøgiftbelastningene, fortettinger i byer, etc.? Ja/nei: Hvis nei; hvordan kan systemet for å fremme prosjektforslag forbedres for å få inn flere prosjektforslag innenfor kommende utfordringer? Svar: (tekstfelt) 7. Hvor mye bør drift og vedlikeholdstemaer vektlegges ved tildeling av nye prosjekter? Svar på en skala fra 1 til 10: 8. Hvor mye skal man vektlegge at det en kobling til et universitet eller en høgskole ved tildeling av nye prosjekter? Svar på en skala fra 1 til 10: 9. Hvor fornøyd er du totalt sett med Norsk Vanns prosjektsystem? Svar på en skala fra 1 til 10: NORSK VANN RAPPORT B23/

50 10. I dag kan bare vanlige medlemmer i NV foreslå prosjekter, men ikke konsulenter, leverandører, universiteter, etc. De må i så fall fremme sine forlag via et vanlig medlem. Bør det bli en mulighet for direkte prosjektsøknader fra slike assosierte medlemmer? Ja/Nei: 11. Prosjekter som tas inn i prosjektsystemet vurderes spesielt i forhold til 6 kriterier som bør være oppfylt. Dette er: a. Kriterium 1: Er prosjektet i samsvar med strategiplanen? Eller løser prosjektet nye behov som ikke var forutsett? b. Kriterium 2: Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier? i. Tekniske veiledninger/rapporter ii. Forvaltningsveiledninger/-rapporter iii. Strategiske prosjekter/utredningsprosjekter c. Kriterium 3: Kan prosjektet løse utfordringer for ulike medlemmer som små og store kommuner, samt selskaper? d. Kriterium 4: Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy? Eller til revisjon av gamle veiledninger/verktøy? e. Kriterium 5: Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat? f. Kriterium 6: Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet? Hvor gode synes du kriteriene er? Svar på en skala fra 1 til 10: Er det andre kriterier som bør inn, eller noen av de eksisterende som bør ut? Hvilke: Fritekstforslag til endringer: Spørsmål angående nytte, bruk av rapporter og resultater 1) Hva er ditt hovedansvar i dag innen VA-bransjen? a. Utarbeide planer og overordnede utredninger: b. Valg av tekniske løsninger og dimensjoneringer e.l.: c. Drift av anleggskomponenter, renseanlegg og tekniske systemer: d. Vedlikehold og fornyelse av tekniske systemer: e. Ledelse, kundekontakt, jus, informasjon, økonomi, e.l.: 2) Hvilken tilknytning har du, eller har du hatt til Norsk Vann? a. Ingen: b. Har deltatt som prosjektansvarlig eller medarbeider: c. Vært med i en komite eller arbeidsgruppe: d. Deltatt på fagseminarer, årsmøter e.l.: e. Brukt informasjon fra hjemmesiden til NV: 3) Har du brukt noen av NVs rapporter de sist 2 årene? Ja/nei Hvis nei: f. Jeg har ikke hatt noen problemstillinger som tilsier dette: g. Jeg bruker VA-miljøblad eller annen litteratur: h. Rapportene må bli mer brukervennlige og rett på sak for min bruk: i. Jeg har ikke sjekket om relevante NV-rapporter fins: 4) Hvor effektivt og praktisk er det å benytte NVs rapporter til å løse spesielle problemer?: Svar på en skala fra 1 til 10: 5) Når du har hatt en spesiell oppgave og har funnet en relevant NV-rapport som omhandler nettopp denne oppgaven; hvilken nytte hadde du da av rapporten? Svar på en skala fra 1 til 10: 50 NORSK VANN RAPPORT B23/2019

51 6) Hvor nyttig og praktisk er det å benytte NVs rapporter til å øke det generelle kunnskapsnivået innen VA? Svar på en skala fra 1 til 10: Hvor nyttige er NVs rapporter for støtte til å løse spesielle problemstillinger: Svar bare for de/det området du kjenner. Svar på en skala fra 1 til 10. j. Innen ikke-tekniske områder som jus, informasjon, kundebehandling, etc? k. Innen økonomiske og organisatoriske områder? l. For å kunne lage bedre planer for VA-tekniske anlegg? m. For å kunne velge rette tekniske løsning, anleggstype, materialvalg, etc.? n. For å kunne dimensjonere VA-anlegg? o. For å kunne drifte anleggskomponenter og systemer bedre? p. For å kunne vedlikeholde anleggskomponenter og systemer bedre? q. For å kunne fornye eldre anlegg og ledninger bedre? 7) Norsk Vann har gitt ut over 200 rapporter. Vi har plukket ut 10 av disse. Kan du sortere disse etter følgende kategorier: Sett kryss i de rutene du mener passer best: JEG KJENNER IKKE TIL DENNE RAPPORTEN JEG KJENNER TIL RAPPORTEN, MEN DEN ER IKKE AKTUELL I MITT ARBEID JEG KJENNER TIL RAPPORTEN OG VIL BENYTTE DEN VED BEHOV JEG HAR SELV BENYTTET DENNE RAPPORTEN I MITT ARBEID ANDRE I ORGANISA- SJONEN HAR BENYTTET RAPPOR- TEN Veiledning i tilstandskartlegging og fornyelse av VAtransportsystemer Veiledning for sikkerhet av driftskontrollsystemer for VA-systemer Energiriktig design og prosjektering av avløpsrenseanlegg Veiledning i dimensjonering og utforming av VAtransportsystem Rettigheter til uttak av vann til allmen vannforsyning Klimatilpasningstiltak innen vann og avløp i kommunale planer Veiledning i bygging og drift av drikkevannsbasseng Veiledning i utarbeidelse av kommunale gebyrforskrifter for vann og avløp Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering Driftserfaringer med membranfiltrering NORSK VANN RAPPORT B23/

52 8) Hvordan mener du det er best å presentere resultater fra NVs prosjekter? Kryss av de passende rutene i tabellen under: Type rapport / prosjekt Rapporter slik som i dag Faktaark som VA-Miljøblad Artikler i VANN og Vannspeilet Som power-pointfil E-lærings-kurs Vanlig kurs Ekspert-støttesystem* Utredninger og status-oversikter Juridiske- og planveiledere Valg av ulike tekniske løsninger Dimensjoner-ingsveiledere Drift og vedlikehold * F.eks. elektronisk rapport med søkbart web-grensesnitt 9) Hvor fornøyd er du totalt sett med prosjektresultatene og presentasjonene av disse? Svar fra 1 til 10: Fritekstsvar for endringsforslag: 52 NORSK VANN RAPPORT B23/2019

53 6.4. Vedlegg 4. Fritekstsvarene fra den allmenne spørreundersøkelsen. 1) Spørsmål: Hvordan mener du innholdet i prosjektsystemet bør utvikles videre? NORSK VANN RAPPORT B23/

54 2) Spørsmål: Hvordan mener du formidling av resultatene fra prosjektsystemet bør utvikles videre? 54 NORSK VANN RAPPORT B23/2019