Norsk Vann Prosjektforslag 2015

Transkript

1 Norsk Vann Prosjektforslag 2015

2 Norsk Vann Prosjekt PRIORITERING AV PROSJEKTER 2015 per Interessante prosjekter Det er kommet inn mange interessante prosjektforslag for Faglig sett bør mange av disse gjennomføres. Ved prioriteringen er det lagt vekt på om innholdet omfattes av de vedtatte satsningsområdene i prosjektsystemet, om forslagene bygger opp under viktige mål i strategiplanen for og hvor mye det haster å gjennomføre prosjektet. Mulige rammer Vi forventer å få inn ca 9,5 mill kroner i prosjektmidler i Av dette budsjetteres ca 0,5 mill kroner til administrasjon av prosjektsystemet. Som et resultat av prosjektprioriteringen i 2014 ble det bundet opp 0,5 mill av 2015-midlene. Disponibelt beløp til prosjektgjennomføring er da ca 8,5 mill kroner. Foreløpig prioritering per Med utgangspunkt i sammenstillingen av samtlige prosjektforslag for 2015 og en intern prosess med vurdering av forslagene, har direktøren i Norsk Vann laget en foreløpig prioritering av prosjektene, se Direktørens forslag til prioritering i slutten av hver prosjektbeskrivelse. Prosjektene er fordelt på følgende tre kategorier: Gjennomføres i 2015 Utsettes til ny vurdering i 2016 Avslås Siden 2015 er siste året med nåværende satsingsområder, vil prosjekter som havner i kategorien utsettes til ny vurdering i 2016 være med som et underlag i arbeidet med å utforme nye satsingsområder for neste prosjektperiode. De av prosjektforslagene som kommer innenfor nye satsingsområder, blir vurdert på nytt for 2016 innenfor aktuelt område. Prosjektforslag som ikke kommer innenfor nye satsingsområder, blir vurdert innenfor «åpen klasse», forutsatt at ordningen med åpen klasse blir videreført fra Høring Forslag til prosjektprioritering legges ut på norskvann.no og sendes til de grupper som er representert i prosjektutvalget med høringsfrist Merknader og forslag til endringer i prioritering kan sendes til fia@norskvann.no. På bakgrunn av de innsendte kommentarene vil direktøren utarbeide sitt forslag til innstilling overfor prosjektutvalget. Hvis et prosjekt som er foreslått i en av de to siste kategoriene ønskes prioritert, må et annet prosjekt med noenlunde tilsvarende bevilgning flyttes til «utsettes» eller «avslås». Ha derfor dette helhetsperspektivet for øyet når/hvis det foreslås omprioritering av prosjekter, slik at balansen mellom tilgjengelige midler og bevilgning opprettholdes. Hamar, Norsk Vann Rådgiver og prosjektkoordinator Fred Ivar Aasand

3 Samlet'oversikt'over'foreløpig'prioritering'inkl.'økonomi'

4 Innholdsfortegnelse' Satsingsområde A: Sikkerhet og beredskap... 6! A-9: Frostproblematikk ledningsanlegg... 7! A-11: Vann til brannslokking og sprinkleranlegg... 10! A-12: Sikkerhet, drift og vedlikehold av undervannsledninger... 13! A-13: Veiledning i bruk av betongrør og kummer... 15! A-14: Beredskapsøvelser innen VA gjennomføring og forslag til dreiebøker for ulike hendelser og scenarier... 17! A-15: Kildesporing av fekal forurensing i drikkevann... 19! Satsingsområde B: Rekruttering... 22! B-6 Doktorgradsstipendiat (PhD) ved NTNU... 23! B-9: Behandling av drikkevann læremateriell for driftsoperatørkursene... 26! B-10: Utvikling av video-snutter for bruk i kurs og andre formål etappe ! B-11: Kursutvikling og kompetanseheving om avløp i spredt bebyggelse (A: Kurs- og kompetansesenter, B: Minirenseanlegg, C: Kurs i tilsyn)... 30! B-12: Kurs i vann- og avløpsrett... 33! B-13: Trainee Vann - gjennomføring av pilot... 35! B-14: Vannsekken for grunnskolen... 37! B-15: Utvikling av studietilbud ved 4 høgskoler... 39! Satsingsområde C: Bærekraftig VA... 41! C-11: Effekt av grønne overvannsløsninger... 42! C-16 Lokal overvannshåndtering prinsipper for klassifisering og rensing av forurenset overvann... 45! C-17 Vann og avløp i kommunal planlegging... 48! C-18: Utredninger til offentlig utvalg... 52! C-19: Instrumentering av avløpsnett og overløp... 54! C-20: Grunne ledninger og trykkavløp... 56! C-21: Kappløpet... 58! C-22: Styrt flushing av innløpstunnel metoder og potensial... 60! C-23: Erfaringsbase for akkreditert prøvetaking... 63! C-24: Etablering av nasjonal bærekraftstrategi... 65! C-25: Vannforbruk... 67! Åpen klasse (utenfor satsingsområdene)... 69! D-1-15 Midler til egeninnsats for deltagelse i søknader om vann- og avløpsprosjekter... 70! D-9-15: Dynamikk og fleksibilitet i prosjektsystemet... 72! D-10 Håndbok for tilstrekkelig vedlikehold av avløpsledninger for å unngå tilbakeslag... 73! A-5: Hygienelære innen VA... 76! D-14: SHA/HMS på ledningsanlegg - forprosjekt... 79! D-15: Smak- og luktutfordringer... 82! D-16: Revisjon og oppdatering av Norsk Vann rapport 164 «Veiledning for UV-desinfeksjon av drikkevann»... 85! D-17: Kravspesifikasjon til innsamling av driftsdata... 88! D-18: Eierskap til stikkledninger... 90! D-19: Fra prosjekteringsdata til GIS... 93! D-20: Mobil avvanning... 95! D-21: Dovett og fettvett på TV... 97!

5 NB!$$ Det$er$viktig$å$skjele$til$strategiplanen$ $ved$prioritering$av$prosjektforslag$for$2015.$Særlig$er$det$ønskelig$å$ få$frem$relevante$prosjektforslag$for$de$5$prioriterte$resultatmålene$på$side$3$i$strategidokumentet:$ 1. Oppnå bedre sentrale rammebetingelser for vannbransjen, som skal utredes av nytt lovutvalg for overvann med etterfølgende lovendringsforslag til Stortinget 2. Utvikle en nasjonal bærekraftstrategi for vannbransjen 3. Det tilbys et attraktivt offentlig utdanningstilbud innen vann og avløp på minst 4 høgskoler 4. Utvikle innhold og øke deltakelsen med 10 % per år på Norsk Vanns kurs for driftsoperatører og nye i bransjen 5. Utvikle og ta i bruk egnet teknologi i vannbransjen

6 Satsingsområde A: Sikkerhet og beredskap Med vekt på følgende: Organisering Lederskap, ansvar og kultur Uønskede hendelser og trusler ROS, beredskapsplaner og øvelser Hva er tilstrekkelig sikkerhet? Styring og kvalitetssystemer Ledningsnett 6

7 A-9: Frostproblematikk ledningsanlegg Satsingsområde A: Sikkerhet og beredskap Forslagsstiller Vannkomiteen Målsetting Utarbeide en veiledning som på en oversiktlig måte gir råd om hvordan en best kan forebygge frostproblemer. Dette gjelder både driftsstopp pga. frosne ledninger og skader på rør pga. økte belastninger ved teleforhold. Bakgrunn Problemer forårsaket av frost vil variere fra år til år, og det er ikke bare frostmengdene i seg selv som er årsaken til dette, men også snøforhold, grunnforhold og hvordan ledningene er utført og driftes har betydning. Under kalde vintre for noen år siden var det mye frostproblemer, inkludert på sjøledninger. Skader på ledninger i frostperioder har kanskje heller ikke vært så påaktet, men trykkforholdene ved ledninger i bakken kan øke mye under teleforhold, selv om ikke telen går helt ned, og det er rapportert flere steder at det er langt flere ledningsbrudd om vinteren (under teleforhold). Det er tidligere utgitt rapporter som omhandler frost i jord, men disse rapportene er ikke så lett tilgjengelige i dag. Det er derfor behov for en rapport som tar for seg dette tema, og som tar med essensen fra tidligere rapporter, erfaringer og dagens kunnskap. Prosjektopplegg/kort beskrivelse Prosjektet bør bl.a. ta med følgende hovedpunkter: Dimensjonerende frostmengder Grunnforhold i forhold til frostnedtrengning o Snøforhold/markoverflatens betydning o «Kulda slår seg» (mange ledninger fryser i slutten av mars måned) Sjøledninger og frost o Ferskvann (innsjøer/elver) o Saltvann spesielle utfordringer ved lavere frysepunkt, ulike fjordsituasjoner (ferskvann/saltvann) Driftsforhold Belastninger på ledninger ved frost i jord Råd om dimensjonering, teknisk utførelse og drift Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven Utarbeide forslag til rapport Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport Revidere rapport Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen Utarbeide endelig rapport Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten Markedsføre og implementere resultatene Organisering/deltagere Prosjektet gjennomføres av rådgiver som har rammeavtale med Norsk Vann og har vunnet mini-konkurranse om oppdraget. Det opprettes en styringsgruppe for prosjektet, med representanter oppnevnt av Norsk Vanns vannkomite. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe, som blir invitert til å delta med innspill i prosessen og til å gi innspill til rapporten. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv. Prosjektet gjennomføres som en prosess der medlemmene inviteres til å komme med innspill, slik at det er aksept for anbefalingene som fremmes. Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr og bør i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter: 7

8 Kostnader Faglig utredning og rapportering Møter styrings-/referansegrupper Trykking og formidling Prosjektadministrasjon Uforutsett Totalt !! Finansiering! Norsk Vann prosjekt Ekstern - Totalt Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og eventuelle biomkostninger. Kost/nytte Forebygge driftsstopp forårsaket av frost, enten det gjelder leverings-/driftssikkerhet eller reparasjon av ledninger/provisoriske driftsløsninger under krevende forhold. Tidsplan Mai februar 2015 Rapportering Prosjektet rapporteres i form av en Norsk Vann rapport. Til markedsføring av resultatene utarbeides 2-siders informasjonsark samt artikkel. I tillegg lages en kort video for bruk på nett. Informasjonsstrategi Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et eksemplar av rapporten fra prosjektet, og 2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Bulletin og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som Kommunal Rapport, VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv. Norsk Vann retter en henvendelse til berørte myndigheter om anbefalinger som evt. fremkommer i prosjektet. Hamar, 1. oktober 2013, Trond Andersen, Norsk Vann Direktørens forslag til prioritering for 2014: Prosjektet bør utsettes til en ser resultatet av det vedtatte prosjektet «Sikring av kvalitet på ledningsanlegg» som vil bli rapportert høsten Da vil også veiledning for bruk av plastrør foreligge. Bør utsettes og vurderes på nytt i Innspill fra høringsrunden Samfunnsutviklingskomitéen Samfunnskomiteen støtter direktørens vurdering. Vannkomitéen Vannkomitéen støtter direktørens anbefaling. Avløpskomitéen Avløpskomitèen støtter direktørens anbefaling. VASK Ingen fra VASK har prioritert dette/ansett prosjektet som spesielt viktig. 8

9 IKS Ingen kommentar til direktørens anbefaling. Driftsassistansene Ingen kommentar til dette prosjektet. Direktørens innstilling til PU Prosjektet utsettes og vurderes på nytt i Behandling i PU januar 2014: PU støtter direktørens innstilling. Kommentar: Det må undersøkes hva som finnes av eksisterende litteratur, standarder, datablader etc. Direktørens innstilling til styret: Prosjektet utsettes og vurderes på nytt i Styrets vedtak i møte 29. januar 2104: Prosjektet utsettes og vurderes på nytt i Direktørens forslag til prioritering for 2015: Prosjektet foreslås utsatt til ny vurdering i 2016, grunnet behovet for stram prioritering. Prosjektene «Sikring av kvalitet på ledningsanlegg» og «Veiledning for bruk av plastrør» er under sluttføring høsten 2015, og et ev. nytt prosjekt om frostproblematikk bør ta utgangspunkt i resultatene fra disse og annen eksisterende litteratur etc. Videre er et annet ledningsnettprosjekt Veiledning i bruk av betongrør og kummer foreslått prioritert fremfor dette for 2015, for å få på plass siste veiledning for materialteknologi på ledningsnettområdet. 9

10 A-11: Vann til brannslokking og sprinkleranlegg Satsingsområde A: Sikkerhet og beredskap Forslagsstiller Vannkomiteen Målsetting Etablere en bred forståelse i «brannbransjen» om bruk av ulike slokkemetoder, tilhørende vannbehov og hvordan nødvendig vannmengde kan skaffes. Prosjektet skal også beskrive kommunens / vannverkets ansvar for vannforsyning til brannslokking og sprinkleranlegg og hvordan brannvann kan leveres uten store ulemper for den ordinære drikkevannsforsyningen. Bakgrunn Regelverket for levering av vann til brannslokking og sprinkleranlegg er uklart og lite harmonisert. Dette medfører at det ikke er noen klar ansvarsfordeling mellom kommunen / vannverket og objekteier. Konsekvensen kan bli unødige konflikter, samfunnsmessig lite lønnsomme investeringer eller at skadeomfanget ved brann blir større enn nødvendig. Det er flere lover, forskrifter og veiledninger som omhandler kommunens plikter på området. De viktigste er «Brann og eksplosjonsvernloven» og tilhørende «Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn» med veiledning. Aktuelle bestemmelser finnes dessuten i forskrifter til plan og bygningsloven, drikkevannsforskriften samt standarder og byggdeltaljblad. De fleste bestemmelser i lover og forskrifter er rettet mot «kommunen» som rettssubjekt, mens det er vannverket (som kommunal etat, kommunalt selskap eller privat eid) som i praksis leverer både drikkevann og brannvann. Kommunens bestilling overfor vannverket er sjelden klargjørende for ansvarsplassering vedrørende brannvann. Bildet kompliseres ytterligere ved at kommunen har mange hatter som vedrører dette ansvarsområdet: Sikkerhets- og beredskapsmyndighet Arealplanmyndighet Byggesaksmyndighet Tilsynsmyndighet for brannsikkerhet Driftsansvarlig for brannvesenet Ansvarlig for levering av slokkevann Ansvarlig for brannsikkerhet i egne bygg Normalt eier av, og bestiller overfor, vannverket Utfordringene knyttet til levering av større vannmengder til slokking og sprinkling er primært knyttet til følgende forhold: Store ledningsdimensjoner medfører store kostnader og lang oppholdstid på drikkevannet Kun den almene brannvannsforsyningen kan dekkes av abonnentene etter selvkost Tappeprøver medfører stor vannhastighet som gir spyleeffekt i ledningsnettet Rørbruddsventiler kan tolke stort brannvannsuttak som rørbrudd Avbrudd pga vedlikehold, brudd, strømstans, osv Prosjektopplegg (kort beskrivelse) Prosjektet bør inneholde følgende hovedelementer: 1. Beskrivelse av gjeldende regelverk med omtale av uklarheter / motsetninger og hvordan regelverket kan og bør anvendes i praksis (jamfør VA/Miljøblad nr 82) 2. Anbefalinger om hvordan regelverket bør endres for å gi en bedre ansvarsavklaring og sikre god samfunnsøkonomi 3. Vurdere alternative slukkemetoder med tilhørende vannbehov og alternative metoder for å dekke dette vannbehovet (jamfør SINTEF Rapport «Slokkevannsmengder» datert ) 4. Søke å etablere en bred felles forståelse i «brannbransjen» om bruk av ulike slokkesystemer / innsatsstyrker og tilhørende vannbehov 5. Vurdere konflikten mellom brannvannsforsyning og kravene i drikkevannsforskriften, og hvordan disse motsetningene kan håndteres i praksis 6. Praktiske anbefalinger og eksempel på gode løsninger for å kartlegge kapasitet på vannledningsnettet og etablere en god brannvannsforsyning både i eksisterende og nye byggeområder 7. Anbefalinger om hvordan kommunen kan gjennomføre en prosess for å etablere bedre samarbeid internt og utvikle egen policy for levering av vann til slokking og sprinkleranlegg. Beskrive hvordan dette bør synliggjøres i økonomiplan, næringsplan, arealplaner og bestilling til vannverket samt kommuniseres til objekt eiere og utbyggere 10

11 8. Forslag til retningslinjer for vannforsyning til sprinkleranlegg samt for behandling av søknader og tilknytning Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan Etablere kontakt med DSB og aktuelle brannmiljøer Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven Utarbeide forslag til rapport Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport Revidere rapport Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen Utarbeide endelig rapport Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten Markedsføre og implementere resultatene Organisering/deltagere Prosjektet styres av en styringsgruppe med 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns vannkomité. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv. Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr Det er tatt kontakt med Finans Norge (forsikringsbransjen) om medvirkning og eventuell medfinansiering. Prosjektet har følgende budsjettposter: Kostnader Faglig utredning og rapportering Møter styrings-/referansegrupper Trykking og formidling Prosjektadministrasjon Uforutsett Totalt Finansiering! Norsk Vann prosjekt Ekstern - Totalt Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger. Kost/nytte Økt kunnskap og bevissthet om ansvar og tydeligere policy / holdning til ulike krav om levering av vann til brannslokking og sprinkling vil spare kommunene for mye tid til diskusjoner og ikke minst redusere faren for samfunnsmessig lite lønnsomme investeringer Tidsplan Arbeidet utføres i 2015, og rapporteres innen årets utgang. Rapportering Prosjektet rapporteres i form av en Norsk Vann rapport. Til markedsføring av resultatene utarbeides 2-siders informasjonsark samt artikkel. 11

12 Informasjonsstrategi Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et eksemplar av rapporten fra prosjektet, og 2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Bulletin og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som Brann&Sikkerhet, VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv. Hamar, , revidert Einar Melheim, Norsk Vann Direktørens forslag til prioritering Prosjektet foreslås gjennomført i Et uklart regelverk skaper usikkerhet om kommunens plikter til å levere vann til slokking og sprinkleranlegg. Det er mange eksempler på at leverandører av sprinklerutstyr og bedrifter med sprinklerbehov utfordrer kommunens vannforsyningskapasitet utover grensen for god og sikker drikkevannsforsyning. Prosjektet vil hjelpe kommunene til å utvikle en tydeligere policy på brannvann og gi et bedre grunnlag for vannbransjens synspunkter når regelverket skal revideres. 12

13 A-12: Sikkerhet, drift og vedlikehold av undervannsledninger Satsingsområde A: Sikkerhet og beredskap Forslagsstiller Vannkomitéen Målsetting Gi råd om prosjektering inklusive forundersøkelser og bygging av ledninger under vann for å sikre kvaliteten på disse, og gi råd om dimensjonering og de spesielle driftsmessige utfordringer knyttet til sjøledninger. Bakgrunn Undervannsledninger er i stor grad brukt som overføringsledninger, både for vannforsyning og som pumpeledninger for avløpsvann. I tillegg anvendes undervannsledninger som utslippsledninger for avløpsvann til resipienten, samt som inntaksledninger for vannforsyning. Det har vært tilfeller hvor det har oppstått brudd på slike ledninger, enten forårsaket av forhold knyttet til aldring, men også brudd som følge av undersjøiske ras, ankring, eller andre belastninger slike ledninger kan bli utsatt for. Ledningene blir også utsatt for store belastninger i installasjonsfasen. Når ledningsbrudd eller skader oppstår vil det ofte ta lang tid å få reparert skaden, siden det ofte er komplisert å få reparert disse. Mange av ledningene ligger også på store dyp som gjør at de ikke er tilgjengelig for dykkere. Slike forhold vil kunne være kritiske i forhold til forsyningssikkerhet for vann. For avløpsledninger kan skader på ledninger medføre forurensningsutslipp, både som følge av utslipp før skade blir oppdaget, og som følge av utslipp i reparasjonsperioden, dersom det ikke er mulig å transportere alt avløpsvannet alternative veier fram til renseanlegg eller transportanlegg. Undervannsledninger kan derfor være sårbare hvis de ikke prosjekteres og installeres på en teknisk optimal måte. Det har vært reist spørsmål om det eksempelvis bør vurderes dublering av slike ledninger. Slike forhold, sammen med de spesielle forhold omkring drift og vedlikehold som gjelder ledninger under vann, bør derfor drøftes i prosjektet. Driftsmessige forhold kan eksempelvis være forringelse av drikkevannskvalitet i vannledninger, eller gassdannelse i avløpspumpeledninger som følge av lange oppholdstider (som ofte kan være tilfelle i slike ledninger). Det er viktig å ta utgangspunkt i kjente skader og problemer som har oppstått på undervannsledninger og analysere disse med hensyn på å øke sikkerheten ved fremtidige installasjoner. Prosjektopplegg Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven Utarbeide forslag til rapport Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport Revidere rapport Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen Utarbeide endelig rapport Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten Markedsføre og implementere resultatene Organisering/deltagere Prosjektet styres av en styringsgruppe med 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns vann- og avløpskomité. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv. Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr og bør i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter: 13

14 Kostnader Faglig utredning og rapportering Møter styrings-/referansegrupper Trykking og formidling Prosjektadministrasjon Uforutsett Totalt Finansiering! Norsk Vann prosjekt Ekstern - Totalt Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger. Kost/nytte Økt kunnskap om planlegging, utførelse og drift av ledninger under vann vil bedre driftssikkerheten på slike anlegg og medvirke til optimalisering av utførelse i forhold til økonomi. Tidsplan Arbeidet utføres i 2015, og rapporteres innen Rapportering Prosjektet rapporteres i form av en Norsk Vann rapport. Til markedsføring av resultatene utarbeides 2-siders informasjonsark samt artikkel. Informasjonsstrategi Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et eksemplar av rapporten fra prosjektet, og 2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Bulletin og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv. Andre opplysninger Trond Andersen, , revidert Direktørens forslag til prioritering Prosjektet foreslås utsatt til ny vurdering i 2016, grunnet behovet for stram prioritering. Videre er et annet ledningsnettprosjekt Veiledning i bruk av betongrør og kummer foreslått prioritert fremfor dette i 2015, for å få på plass siste veiledning for materialteknologi på ledningsnettområdet. 14

15 A-13: Veiledning i bruk av betongrør og kummer Satsingsområde A: Sikkerhet og beredskap (ev. Åpen klasse) Forslagsstiller Vannkomitéen Målsetting Prosjektet skal øke kunnskapen om bruk av betongrør, med hovedvekt på selvfallsledninger. I tillegg skal rapporten ta opp ulike forhold knyttet til utforming av kummer. Dette gjelder både betongkummer og kummer av andre materialer, kumtopper, HMS-forhold i forhold til dimensjonering og utførelse med videre. Bakgrunn Norsk Vann har tidligere utarbeidet veiledninger for ulike ledningsmaterialer. Det vises bl.a. til rapport 158; Termoplastrør i Norge før og nå, og rapport 173; Veiledning for bruk av støpejernsrør. Rapporten; Veiledning i valg og bruk av plastrør, er også under sluttføring. Betongrør er et mye brukt rørmateriale, spesielt for større dimensjoner, men er ikke spesielt omtalt i Norsk Vann rapporter. Det er derfor viktig å lage en rapport om dette for å komplettere rapportene om de mest brukte ledningsmaterialer. Det mest vanlige materialet for kummer er betong, og det er derfor naturlig å ta med betongkummer i samme prosjekt. Nye kumutførelser er på vei inn, og dette bør inkluderes, samtidig som en kommer med generelle anbefalinger om utførelse mht. sikkerhet (forankringer av trykkledninger), adkomst med mer. Ved vannkomitéens behandling ble det imidlertid anbefalt å utarbeide to rapporter, en for betongrør og en for kummer, hvor en i sistnevnte henviser til betongteknologien i rørrapporten. Prosjektopplegg (kort beskrivelse) Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven Utarbeide forslag til rapport Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport Revidere rapport Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen Utarbeide endelig rapport Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten Markedsføre og implementere resultatene Organisering/deltagere Prosjektet styres av en styringsgruppe med 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns vann- og avløpskomité. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe eller arbeidsgruppe. Det vil være naturlig at arbeidsgruppen (materialutvalget) som har stått bak støpejernsrapporten og plastrørrapporten trekkes inn, og at disse får en sentral rolle i gjennomføringen. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv. Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr og bør i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter: Kostnader Faglig utredning og rapportering Møter styrings-/referansegrupper Trykking og formidling Prosjektadministrasjon

16 Uforutsett Totalt Finansiering! Norsk Vann prosjekt Ekstern - Totalt Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger. Det at vannkomiteen anbefalte utarbeidelse av to rapporter, kan utløse et behov for å øke kostnadsrammen. Kost/nytte Bedre kunnskap om betong som ledningsmateriale og bruksområder, og bedre kunnskap om kumutforming og ulike løsninger, hvor fokus også går på sikkerhet. Tidsplan Arbeidet utføres i 2015, og rapporteres innen Rapportering Prosjektet rapporteres i form av en Norsk Vann rapport. Til markedsføring av resultatene utarbeides 2-siders informasjonsark samt artikkel. Informasjonsstrategi Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et eksemplar av rapporten fra prosjektet, og 2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Bulletin og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv. Andre opplysninger Trond Andersen, , revidert Direktørens forslag til prioritering Prosjektet foreslås prioritert for 2015 for å komplettere Norsk Vanns verktøykasse av veiledninger for materialteknologi på ledningsnettområdet. 16

17 A-14: Beredskapsøvelser innen VA gjennomføring og forslag til dreiebøker for ulike hendelser og scenarier Satsingsområde A: Sikkerhet og beredskap Forslagsstiller Aquateam COWI Målsetting Prosjektet er å lage veiledningsmateriell for hvordan man kan planlegge og gjennomføre beredskapsøvelser innen vann- og avløpsområdet. Veiledningen skal angi ulike typer beredskapsøvelser som kan gjennomføres, forslag til hendelser og konkrete forlag til ulike dreiebøker som kan tilpasses kommunen og anleggene. Målet med prosjektet er å lage en veiledning slik at man kan avdekke gjennom beredskapsøvelse mangler i egen beredskapsplan og rutiner slik at disse kan rettes opp i tilfelle krise. Veiledningen er en del av verktøykassen for å teste ut om beredskapen fungerer etter hensikten. Det skal lages dreiebøker som dekker både drikkevann og avløpssektoren. Bakgrunn Det er et krav i utslippstillatelsen og for drift av vannverk at det skal være beredskapsplaner i tilfelle uforutsette og alvorlige hendelser og det er krav til beredskapsøvelser. Det er f.eks. vanlig å ha beredskapsøvelser for hendelser knyttet til brann, men det er mer sjelden å ha øvelser dersom det skjer andre typer alvorlige hendelser eller store ødeleggelser knyttet til avløpsanlegg eller drikkevannsforsyning. Innen drikkevannsforsyningen og for avløpsanlegg her det vært stor fokus på beredskapsplaner fra tilsynsmyndighet for å redusere konsekvenser dersom ulykken er ute. Det som det har vært lite fokus på, er selve øvelsen på om beredskapsplanene fungerer i praksis eller om den er hensiktsmessig for ulike typer forhold. Det er her tenkt på hendelser som berører både fare for liv og helse og miljø-ødeleggelser. Et VA-anlegg er ofte organisert som en beredskapsorganisasjon med vaktordninger og rutiner for å melde fra om det er noe som skjer utenfor en ordinær driftssituasjon, og vanligvis fungerer denne organiseringen for vanlige uheldige hendelser, herunder brudd i en vannledning, pumpestopp, strømbortfall osv. Det som er viktig å øve på er de hendelsene som "aldri" skjer og få erfaring på det stresset som kan komme når man ikke har kontroll. Det som er viktig å øve på er når man skal forlate en ordinær driftssituasjon og gå over i en beredskapssituasjon. Beredskap handler ofte om evnen til å organisere arbeidet på en annen måte, prioritere henvendelser, håndtere stress og kaos og dermed få bedre fokus på å redusere konsekvensene. Det å ha veiledning og innspill til hvordan man kan gjennomføre slike øvelser og hvordan man skal organisere seg når hendelsen ikke går over etter bare noen timer. Storulykker som strukturelle ødeleggelser f.eks. grunnet ras, flom til mer hendelser som kan berøre folkehelse som ødeleggelse av drikkevann, utslipp av kjemikalier til resipient, er vanskelig å forstå konsekvensen av, men det er likevel viktig å øve, om ikke annet, være litt mer forberedt. Man skal i krise forsøke å gjøre riktige grep dersom alvorlige hendelser allikevel skjer. Dette kommer ikke naturlig og må øves. Organisasjonen blir mer robust dersom man øver og man får tydelig beskjed gjennom øvelser hva som kan svikte. Det er derfor viktig å komme i gang med øvelser slik at man blir kjent med egen organisasjon, finne ut hva kan være lurt å gjøre for å prøve å få oversikt og kontroll på situasjonen, avdekke personlige reaksjonsmønstre og eventuelle mangler og utfordringer i rutiner og planer. Dette prosjektet vil derfor være en hjelp til de som ikke har kommet ordentlig i gang med øvelser og gir inspirasjon til andre som er i gang. Prosjektopplegg (kort beskrivelse) Det er mange sektorer som gjennomfører beredskapsøvelser og som har erfaring med å utarbeide scenarier og dreiebøker for ulike øvelser. I en et prosjekt som dette er det viktig å få personer til å bidra med gode hendelser, eksempler fra virkeligheten, hvordan de løste problemstillingen og hva de lærte. Større etater har erfaring på dette området og kan også bistå i et slikt prosjekt. Arbeidet er å ha møter med aktører og personer som vil dele sin kunnskap og deretter omgjøre denne kunnskapen slik at den er gjenkjennelig for VA sektoren. Dette skal skrives ned i en veiledning hvor det peker på dreiebokmaler i redigerbare tekstfiler på Norsk Vann sin hjemmeside som enkelt kan endres slik at det passer for en kommune eller VA-anlegg. Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven Utarbeide forslag til rapport Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport Revidere rapport Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen Utarbeide endelig rapport Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten 17

18 Markedsføre og implementere resultatene Organisering/deltagere Prosjektet styres av en styringsgruppe med 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av en av Norsk Vanns komiteer. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv. Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr og bør i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Kostnader Faglig utredning og rapportering Møter styrings-/referansegrupper Trykking og formidling Prosjektadministrasjon Uforutsett Totalt Finansiering! Norsk Vann prosjekt Ekstern - Totalt Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger. Kost/nytte Dette prosjektet gir ikke direkte kost/nytte aspekt fordi det er ment som et verktøy innen forebyggende tiltak. Det kan sikre at alvorlige hendelser blir håndtert mer effektivt og dermed gir redusert konsekvens for liv og helse og miljø-ødeleggelser. Prosjektet gir et verktøy i verktøykassen til bedre opplæring og økt mestring hos de ansatte på VA-anlegg dersom det kommer til en alvorlig hendelse. Tidsplan Arbeidet utføres i 2015, og rapporteres innen 1. juli Rapportering Prosjektet rapporteres i form av en Norsk Vann rapport. Til markedsføring av resultatene utarbeides 2-siders informasjonsark samt artikkel. Informasjonsstrategi Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et eksemplar av rapporten fra prosjektet, og 2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Bulletin og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv. Andre opplysninger Stein B. Olsen, Aquateam COWI, Direktørens forslag til prioritering Prosjektet foreslås avslått da det dekkes av et pågående Norsk Vann prosjekt om «ROS og beredskap i vannforsyningen». 18

19 A-15: Kildesporing av fekal forurensing i drikkevann Satsingsområde A: Sikkerhet og beredskap Forslagsstiller Trondheim kommune Målsetting Målet med prosjektet er å tilgjengeliggjøre kunnskap og erfaringer fra prosjektet «Kildesporing av fekal forurensning med nye molekylærbiologiske metoder». Bakgrunn Bioforsk har utviklet og tatt i bruk molekylærbiologiske metoder for sporing av fekal vannforurensning. Metoden kan spore om forurensningen kommer fra mennesker og/eller type dyreslag. Det igangsettes nå et prosjektsamarbeid mellom ulike kommuner og Bioforsk knyttet til utprøving og testing av metoden i ulike drikkevannskilder. Det er ønskelig at Norsk Vann bidrar til å tilgjengelig gjøre kunnskap og erfaringer fra dette prosjektet. Dette kan gjøres ved å bidra med midler til en oppsummerende rapport fra prosjektet. Så langt vi kjenner til har ikke slike metoder blitt benyttet til kildesporing av forurensninger i vann i Norge tidligere. Bioforsk testet i 2013 metoden i et typisk norsk jordbrukslandskap med dyrket mark og utslipp fra avløpsanlegg og husdyr på beite. Vertsspesifikke markører for mennesker (BacH) og utvalgte dyr, særlig drøvtyggere (BacR) og hester (BacHor) ble benyttet. Resultatene fra qpcr analysene viste hvor i nedbørfeltet fekal forurensing av vann fra dyr og/eller mennesker dominerte og til hvilke årstider bidraget var størst fra de ulike kildene. Normalisering av mengder av ulike markører ble utført for å kunne sammenligne bidragseffekten til vannforurensing. Et samlet bilde av forurensingene kunne deretter beskrives basert på det relative overskudd av markørene. På denne måten kan en spore kildene i vannforurensningen og spesielt fremheve den mest dominerende kilden. Tilsvarende arbeid er gjort i Østerrike, men knyttet til grunnvann. Arbeidet ble presentert på IWA WWC i Lisboa i september. Bioforsk har samarbeid med dette fagmiljøet. Å bringe denne kunnskapen til Norge og ut til norske kommuner vil være meget nyttig. Prosjektinnhold. Kort beskrivelse Deltagelse i prosjektet «Kildesporing av fekal vannforurensning med molekylærbiologiske metoder» knyttet til utarbeidelse av en erfaringsrapport fra prosjektet. Prosjektet vil fokusere på: Finansiering av en erfaringsrapport sammen med Bioforsk (Norsk Vann B rapport) Deltagelse i styringsgruppen til prosjektet Produksjon av informasjon knyttet til prosjektet (se eget punkt nedenfor) Bioforsk vil etablere delprosjekter med de enkelte kommuner som deltar med sine spesifikke problemstillinger der metoden benyttes. Disse prosjektene finansieres i sin helhet av kommunene. I utgangspunktet vil Bergen, Oslo og Trondheim kommune delta. Antatt oppstart forventes å være november/desember Omfanget av de enkelte delprosjekt i forhold til antall prøver og økonomisk ramme er ikke fastlagt ennå. Antatt totalramme for delprosjekter med dagens deltakere fra kommuner er kr Dersom flere kommuner vil benytte metoden vil data herfra bli inkludert i Norsk Vann prosjektet. Bioforsks tidligere erfaringer med metoden vil også bli inkludert. Organisering. Deltagere Bioforsk vil være ansvarlig for prosjektledelse og kvalitetskontroll i forsøksperioden. Kontaktpersoner i Bioforsk er Adam M. Paruch og Trond Mæhlum. Egen prosjektbeskrivelser for delprosjektene er tilgjengelig. Representant for Norsk Vann eller Vannkomiteen deltar i styringsgruppen. Prosjektet)har)følgende)delprosjekter)og)deltagelse) Delprosjekt Deltaker Innhold Kontaktperson/ referansegruppe I.I Oslo Spesifikke undersøkelser i delnedbørsfelt drikkevann I.2 Bergen Spesifikke undersøkelser i delnedbørsfelt drikkevann Anna-Lena Beschorner Anna Walde 19

20 I.3 Trondheim Spesifikke undersøkelser i delnedbørsfelt drikkevann I.X Ny deltaker Spesifikke undersøkelser i delnedbørsfelt drikkevann Hilde Bellingmo Fornavn Etternavn II Norsk Vann og Bioforsk Erfaringsprosjekt Kjetil Furuberg og Trond Mæhlum Eksterne fagmiljøer for vurdering av metode og formidling av informasjon vil inkluderes i prosjektet. Mattilsynet, Folkehelseinstituttet, Veterinærinstituttet og Miljødirektoratet er aktuelle deltagere i en slik referansegruppe. Kostnader/finansiering Prosjektkostnader for delprosjekt II Erfaringssammenstilling er anslått til kr ,- og finansieres av Norsk Vann prosjekt og Bioforsk (delfinansiering). Prosjektet har følgende budsjettposter: Kostnader Faglig utredning og rapportering Fagartikler om metode og erfaringer Møte utgifter Trykking og formidling Prosjektadministrasjon Uforutsett Totalt !! Finansiering Norsk Vann prosjekt Ekstern Bioforsk (fagartikler) Totalt Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger. Kost/nytte Kontroll med forurensningskilder i nedbørsfeltet har vært et tema «i alle år». Verktøyene for å kunne skille mellom de ulike kildene til forurensning har ikke vært tilgjengelig. Følgelig har risikohåndteringer og bedømming vært beheftet med en del usikkerhet. Mer presise verktøy vil gjøre det lettere å skille mellom påvirkning med høy risiko (avløpsvann, påvirkning fra avløp i spredt bebyggelse) og påvirkning med noe lavere risiko (beitedyr m.v.). Metoden er spesielt interessant i forhold til bruk av vann der hygienisk kvalitet er viktig som drikkevannskilder, badevann og vanningsvann til jordbruket. Tidsplan Nov/Des 2014 Okt/Nov 2015 Mai/Juni 2015 Aug 2014 Des 2015 Jan 2016 Feb 2016 April 2016 Delprosjekt I: Gjennomføring av delprosjekter i de enkelte kommuner med rapportering i oktober/november 2015 fra hvert delprosjekt Referansegruppemøte med evaluering av foreløpige data fra delprosjektene Delprosjekt II: Oppsummering av erfaringer Rapportutkast presenteres for referansegruppe og eksterne rådgivere Rapport Fagartikler og formidling Rapportering Prosjektet rapporteres i form av en Norsk Vann B rapport i elektronisk format. Til markedsføring av resultatene utarbeides 2- siders informasjonsark samt artikkel. 20

21 Informasjonsstrategi Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et elektronisk eksemplar av rapporten fra prosjektet, og 2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Bulletin, på norskvann.no og avlop.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som Kommunal Rapport, VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv. Norsk Vann retter en henvendelse til berørte myndigheter om anbefalinger som evt. fremkommer i prosjektet. Det er også aktuelt å skrive en artikkelen til internasjonal tidsskrift (IF), men dette krever en godkjenning fra alle deltakere til å publisere prosjektresultatene. Hamar, , revidert Kjetil Furuberg. Norsk Vann Direktørens forslag til prioritering Prosjektet foreslås prioritert i Bedre metoder for sporing av fekal forurensning av vannkilder har lenge vært et behov i bransjen. Tidligere har dette ikke vært mulig. Støtte til formidling av erfaringer med metoden, og en evaluering av denne, er viktig for bedre forvaltning av vannkildene. 21

22 Satsingsområde B: Rekruttering Med vekt på følgende: Robuste fagmiljøer Omdømme Synliggjøring, markedsføring Utdanning Evnen til å «kapre de beste hodene», bl.a. sommerjobb og trainee 22

23 B-6 Doktorgradsstipendiat (PhD) ved NTNU Satsingsområde B: Rekruttering Forslagsstiller Arbeidsutvalget i VASK Målsetting NTNU har tatt initiativ til et doktorgradsstipendiat som i hovedsak skal finansieres av Norsk Vann og kommuner. NTNU skriver i sin henvendelse: «Norsk VA bransje trenger personer med doktorgradskompetanse og derigjennom forskningskompetanse. Dette er særlig viktig for å sikre langsiktig rekruttering til lærestedene, men også for evne til innovasjon og fornyelse i de store kommunene og konsulentselskapene. Vi mener at Norsk Vann og de store kommunene bør ha en sterk egeninteresse av langsiktig kompetanseutvikling innen VA i Norge på dette nivået.» Målet med prosjektet er å øke vannbransjens synlighet i studentmiljøet og motivere studenter til å ta VA-utdanning. Dermed kan prosjektet bidra til langsiktig kompetanseøkning innen VA-feltet i Norge. At kommuner og VA-selskaper støtter et doktorgradsstipend vil også bidra positivt til bransjens omdømme. Bakgrunn Vannbransjen har lenge hatt utfordringer med rekrutteringen, spesielt på ingeniør- og sivilingenørnivå. De siste årene er det iverksatt flere tiltak for å bedre rekrutteringen. Bl.a. har Norsk Vann og flere kommuner vært aktive på rekrutteringsdager både på NTNU og andre undervisningsinstitusjoner. Lærebok i vann- og avløpsteknikk er også et viktig tiltak for bedre rekruttering. Alt dette har gitt noen resultater, men innsatsen må fortsette og forsterkes hvis det skal oppnås balanse mellom utdanning og kompetansebehov. Prosjektopplegg/kort beskrivelse På kort sikt er doktorgradsarbeider viktige som rollemodeller for rekruttering av nye studenter til masterprogrammene og for å sikre god kvalitet på gjennomføringen av disse programmene. Doktorgradsstudenter deltar som øvingslærere for studentene og bidrar derved til bedre oppfølging og bedre kvalitet på undervisningen. For at kommunenes målsetting med prosjektet skal kunne nås, er det noen viktige forutsetninger som må oppfylles: Kandidaten som engasjeres må være norsktalende, ha gode sosiale evner og skape god kontakt mellom NTNU, kommunene og vannbransjen forøvrig Kandidaten må ha gode formidlingsevner, kunne gjøre VA-faget spennende og bidra til å løfte interessen for VA-studier ved NTNU Valgt tema for doktorgradsarbeidet må være dagsaktuelt for norske kommuner Prosjektet vil pågå i 4 år. Det vil si to år utover nåværende prosjektperiode i prosjektsystemet i Norsk Vann. Det antas imidlertid at bransjen vil ha rekrutteringsutfordringer også i et lengre perspektiv, og at rekruttering vil være like aktuelt i neste prosjektperiode. Norsk Vann og kommunenes forpliktelser ved å gå inn i prosjektet begrenser seg til 4 år. En eventuell ny periode med doktorgradsstipendiat må besluttes på fritt grunnlag avhengig av erfaringer og nytte av første periode. Som del av prosjektet har Norsk Vann, NTNU og Trondheim kommune (som representant for VASK) sendt inn søknad om offentlig PhD til Norges Forskningsråd. Søknadsfristen var 1. september 2014, og svar skal foreligge i slutten av oktober. Ved innvilgelse av denne søknaden vil deler av kostnadene dekkes av Norges Forskningsråd. I tillegg til at det er sendt søknad for en doktorgradsstipendiat på vegne av Norsk Vann, har også Trondheim kommune sendt søknad for egen kandidat. Dermed er det søkt på for to kandidater på vannområdet. Organisering/deltagere NTNU vil forestå den praktiske organiseringen av prosjektet. Det bør etableres en styringsgruppe med representanter for de deltakende kommuner og selskaper. Styringsgruppen skal være kontaktpunktet mellom kommunene og NTNU og bidra med «brukerkompetanse» inn i prosjektet. Norsk Vann er sekretær for styringsgruppen og bistår med det praktiske arbeidet fra brukersiden. Kostnader/finansiering Totale prosjektkostnader antas å utgjøre kr 1,25 millioner kroner per år. Dette dekker lønn, sosiale utgifter, infrastruktur og oppfølging. NTNU dekker ca 20% slik at finansieringsbehovet fra Norsk Vann og kommuner/selskaper er ca. 1,0 millioner kroner per år. Det foreslås at store kommuner og selskaper bidrar med ,- kroner hver per år. For å iverksette prosjektet forutsettes minimum 10 enkeltbidrag av denne størrelsen. Det bør åpnes for mindre bidrag fra andre kommuner. Videre foreslås at 23

24 prosjektsystemet i Norsk Vann bevilger inntil ,- per år i 4 år. Beløpet reduseres hvis spleiselaget mellom kommuner og selskaper bidrar med mer enn ,- årlig. Avhengig av svaret på søknad om offentlig PhD til Norges Forskningsråd, vil kostnaden for Norsk Vann/VASK reduseres. Fordelingsnøkkelen her er ikke bestemt. Kost/nytte Forutsatt at målsettingen oppnås, vil prosjektet ha stor nytte for kommuner og VA-selskaper. Manglende kompetanse på et samfunnsområde som forvalter så store verdier, representerer en stor risiko for feilinvesteringer og unødig høye kostnader. Tidsplan Prosjektet gjennomføres i perioden fra 2014 til Rapportering Status for prosjektet og oppnådde resultater rapporteres årlig til deltakende kommuner, selskaper og Norsk Vann. Prosjektet omtales regelmessig i Norsk Vann Bulletin. Andre opplysninger Trondheim, , revidert Anne Kristine Misund / Thomas Langeland Jørgensen Direktørens forslag til prioritering for 2014: Viktig «pilot» som kan løfte arbeidet med rekruttering til vannbransjen. Bør gjennomføres i Innspill fra høringsrunden Samfunnsutviklingskomitéen Samfunnskomiteen støtter prosjektet, men er generelt uenig i å bruke prosjektsystemet til generell utdanningsstøtte. Samfunnskomiteen støtter direktørens vurdering. Vannkomitéen Diskusjon om en klarer å nå målsettingen (krav til å beherske norsk skriftlig og muntlig?). Bør VA-bransjen utfordres til å bidra økonomisk slik at bidraget fra Norsk Vann reduseres. Avløpskomitéen Forslaget støttes. VASK Følgende fra VASK har prioritert dette/ansett prosjektet som spesielt viktig: Trondheim, Bærum IKS Ingen kommentar til direktørens anbefaling. Driftsassistansene Ingen kommentar til dette prosjektet. Direktørens innstilling til PU Dette er et kostbart tiltak som går over 4 år. Flere har med rette stilt spørsmål ved om dette bør være en prioritert oppgave for prosjektsystemet i Norsk Vann. En forutsetning for å støtte doktorgradsstipendiatet er at det får en form og innhold som kommuner og VA-virksomheter er tjent med. Det bør oppnevnes en styringsgruppe som får mandat til å forhandle fram en spesifisert avtale med NTNU. Prosjektbevilgningen gis under forutsetning av at det oppnås en tilfredsstillende avtale. Prosjektet gjennomføres i Behandling i PU januar 2014: PU støtter direktørens innstilling. Kommentar: I løpet av 4-årsperioden bør det vurderes alternative finansieringsmetoder/kilder, og også hvordan støtten eventuelt skal fordeles mellom flere undervisningsinstitusjoner. Direktørens innstilling til styret: Prosjektet gjennomføres i