Norges vassdrags- og energidirektorat

Transkript

1 Norges vassdrags- og energidirektorat Helhetlig tilnærming til beredskapsarbeidet Orientering på seminar i regi av EBL 22 okt Roger Steen beredskapsseksjonen rost@nve.no

2 Disposisjon Hvorfor er helhetlig risikostyring vanskelig? Sentrale momenter ifm håndtering av risiko Fokus på NVEs ROS-prosjekt 2

3 Hvorfor er helhetlig risikostyring vanskelig? Med utgangspunkt i følgende fortolkning av begrepet risikostyring: identifisere, vurdere, håndtere og følge opp risiko slik at risikoen er innenfor akseptert nivå

4 Noen erfaringer fra tilsyn Når vi går inn i samlet oversikt over tilsynene jfr forskrift om beredskap i kraftforsyningen ser vi at gjennomføring/oppfølging av ROS-analyser er et av de 10 mest vanlige funn 1. Det som synes å være en utfordring å få gjennomført ROS ofte nok og grundig nok 4 2. Likeså en utfordring å koble funnene i en ROSanalysene til virksomhetens totale beredskapsarbeid, videre til beredskapsplanen og til forebyggende aktiviteter

5 Ref. erfaringer fra tilsyn Hypoteser hvorfor ROS-arbeidet fortsatt har forbedringspotensial Manglende kompetanse på fagfeltet hos virksomhetene? Manglende kapasitet hos virksomhetene? Manglende prioritering av langsiktig tenkning i forhold til det som må gjøres i dag hos de ulike virksomheter? 5 Oppfølging fra myndighetenes side kanskje ikke vært tung nok/grundig nok?

6 Nøkkelen til god beredskap/risikostyring Hvorfor er helhetlig risikostyring vanskelig? Bevissthet Oversikt over ansvar Dvs. alle krav og vilkår som regulerer virksomheten God ledelsesforankring og -oppfølging Eierne (styret) Toppledelsen 6

7 Beredskapsforskriften Egen veiledning til forskriften er utarbeidet NVE som tilsynsmyndighet har som ansvar å påse at forskriften etterleves Mer lesestoff Energiloven av 29. juni sist endret 19 desember 2003 Energilovforskriften 7. desember sist endret 2. januar 2002 FOR : Instruks for kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO) 7

8 1 1. Beredskapskonsept og 1 2. Kvalitetssystem Kravene i disse to paragrafene er ment å være ledelsesmessige verktøy for å påse at forskriftens krav følges opp av virksomheten. 1-1fremme krav om et helhetlig beredskapskonsept som skal synliggjøre sammenhengen mellom analyser, forebygging, beredskapsplan og -ordninger, håndteringsevne, øvelser og dokumentere lærdom 1-2fremmer krav om å ha oversikt over hvem i organisasjonen gjør hva, når en oppgave ble gjort sist, når neste revisjon skal gjennomføres osv. Med andre ord et internkontrollsystem som også er hjemlet gjennom Energilovforskriftens 6-7 8

9 1 3. Risiko- og sårbarhetsanalyse Forskriftskrav: Alle enheter i KBO skal ha oppdaterte risiko- og sårbarhetsanalyser for å identifisere virksomhetens risikopotensiale og de tiltak som effektivt oppfyller kravene i denne forskriften. Veilederen Virksomheten skal kartlegge hele virksomhetens risikopotensiale og avdekke behov for tiltak for effektivt å oppfylle kravene til god beredskap i forhold til naturgitte forhold, teknisk svikt eller bevisst skadeverk. Det henvises spesielt til beredskapsforskriftens paragrafer; 3-1 Personell, 3-2 Kompetanse, 3-4 Drift, 3-5 Gjenoppretting av funksjon, 3-6 Transport, 3-8 Samband og 6-1 Generelt. Det er stilt spesifikke krav i 5-4 ROS-analyse på bakgrunn av klasse. 9

10 ROS Sentrale momenter ifm håndtering av risiko

11 Hva er risiko? Hva er sårbarhet? Er vi sikker på at vi snakker om det samme? Hvis vi har forskjellig grunnoppfatning av begrepene og hvordan disse kan styres vil vi da nå målet? 11

12 Sårbarhet Sårbarhet oppfattes generelt som kombinasjonen av mulige konsekvenser og usikkerhet, gitt at systemet utsettes for en påkjenning. Det at et system har lav sårbarhet er et uttrykk for et systemet har stor evne til å fungere og oppnå sine mål når det utsettes for påkjenninger. (dvs stor grad av robusthet, tåle en eller flere samtidige feil N-1, N-2 osv). 12

13 13 Sveitserostmodellen

14 Mange ulike tilnærminger til Risiko Ingeniørperspektiv Risiko er kombinasjonen av sannsynlighet og konsekvens Økonomiperspektiv Risiko er en kombinasjon av mulig konsekvens (utfall) og usikkerhet Samfunnsfaglig perspektiv Risiko er mulig opptreden av sårbarheter x mulige farer x konsekvenser 14

15 Hva er risiko? Er det fysiske objekt eller forhold forbundet med fare? Er det sannsynlighet for et bestemt utfall? Er det en kombinasjon av sannsynlighet og konsekvens? Kan vi snakke om objektiv versus opplevd risiko? Er risiko noe vi ønsker å unngå eller søker vi risiko? Eksisterer risiko i virkeligheten?. eller er det bare en mental konstruksjon? 15

16 Hva påvirker vår risikopersepsjon? Risikopersepsjon er påvirket i stor grad av erfaring og kunnskap, videre av følgende forhold: 16 Om den er kontrollerbar Om den er frivillig Avstand til risikokilden Om den er observerbar Om den er vel-kjent Alder på offeret Type hendelse

17 Se risiko og sårbarhet ut fra en totalitet! AVHENGIGHET LEVERANDØRENE VIRKSOMHETEN ROS-ANALYSE I OG UTENFOR EGEN VIRKSOMHET KUNDENE KONSEKVENSER

18 Hvorfor ROS? Unngå problemer Fjerne årsak, Redusere sannsynlighet/mulighet Bygge inn skadereduserende tiltak Forberede seg på å håndtere problemer Kriseplan, bygge opp beredskapsressurser Mål: Unngå skade - forebygge Mål: redusere konsekvensene av skade ROS-ANALYSER

19 NVEs ROS-prosjekt

20 NVEs ROS-prosjekt (1) Etablert et prosjekt som skal bidra til en brukerdefinert veiledning for ROS-analyser i kraftbransjen Mål for forprosjektet Kartlegge og beskrive brukernes behov og ønsker for en tilpasset ROS-metode Tydelig kravspesifikasjon for utarbeidelse av en brukerorientert veiledning i ROS-analyse Hovedprosjektet startet i

21 NVEs ROS-prosjekt (2) Hovedtiltak Innhente brukernes synspunkter/fortolkninger på forskriftens krav Litteraturstudier, innhente konkrete eksempler på ROS innen kraftforsyningen Hva mener brukerne om ROS som metode (innspill fra KBO enheter, bransjeforeninger og andre) Sikre ekstern involvering arrangere Workshops for å drøfte, oppnå konsensus rundt enkelte tema. etablere en referansegruppe som kan brukes som sparringspartnere for både for- og hovedprosjektet Utarbeide en kravspesifikasjon for hovedprosjektet Forprosjekt tentativt avsluttet ultimo januar 2009 Referansegruppe: Trondheim Energi, KS-Bedrift, NTE Energi AS, Skagerak Energi, NVE, NTNU, Agder Energi og EBL, DSB, Statnett og Lyse 21

22 Takk for oppmerksomheten. Spørsmål