Norsk Vann Prosjektforslag 2019

Transkript

1 Norsk Vann Prosjektforslag 2019

2 Norsk Vann Prosjekt PRIORITERING AV PROSJEKTER 2019 Interessante prosjekter Det er kommet inn mange interessante prosjektforslag for Faglig sett bør mange av disse gjennomføres. Ved prioriteringen er det lagt vekt på om innholdet omfattes av prioriteringskriteriene (se side 4), herunder om forslagene bygger opp under viktige mål i strategiplanen for Vedlagt bakerst i dette dokumentet finnes en samlet oversikt over prosjektforslagene med direktørens forslag til prioritering og vurdering av de enkelte prosjektforslagene opp mot prioriteringskriteriene. Ved vurdering av enkeltprosjektene er det også tatt høyde for eventuell overlapping mot andre pågående prosjekter og arbeider. Prioriteringskriteriene gir også føringer for å vurdere den totale porteføljen av prosjekter. Etter at prosjektene er vurdert individuelt, er det derfor gjort en samlet vurdering av forslag til prioriterte prosjekter for 2019, se side 6. Mulige rammer Vi forventer å få inn ca. 10 mill kroner i prosjektmidler i Av dette budsjetteres ca 0,45 mill kroner til administrasjon av prosjektsystemet. Som et resultat av prosjektprioriteringen i 2018 ble det bundet opp 0,28 mill av 2019-midlene. Disponibelt beløp til nye prosjekter i 2019 er da ca 9,27 mill kroner. Høring Forslag til prosjektprioritering blir lagt ut på norskvann.no , og samtidig sendt til Norsk Vanns komitéer. Høringsfrist for å sende kommentarer til forslaget til prosjektprioritering er Kategorier Prosjektene er fordelt på følgende tre kategorier: Gjennomføres i 2019 Utsettes til ny vurdering i 2020 Avslås Annet Grunnet direktørens jobbskifte i februar 2019 til stilling i NVE, er prosjektforslagene knyttet til overvann/flom vurdert av assisterende direktør. Hamar, Toril Hofshagen/Yngve Wold, Kjetil Furuberg og Fred Ivar Aasand Norsk Vann 2

3 Norsk Vann prosjektforslag 2019 Kriterier for prioritering av prosjekter i Norsk Vanns prosjektsystem Samlet vurdering... 6 D-1-19 Midler til egeninnsats for deltagelse i søknader om vann- og avløpsprosjekter... 8 D-9-19: Dynamikk og fleksibilitet i prosjektsystemet Materiale i kjemikalietanker og -ledninger av plast til bruk i VA bransjen Korrosjonsbeskyttelse erfaring og ny kunnskap Arbeid med dokumentasjon av forekomst og eksponering for hydrogensulfid (H 2 S) Kartlegge hvordan forskjellige renseprosesser og slambehandlingsmetoder påvirker konsentrasjonen av mikroforurensninger i avløpsslam Utdanningstilbud Høgskolen i Innlandet + veiledningsmateriell for beredskap og krisehåndtering i vannbransjen Beregning av bærekraftig fremmevannsandel Forprosjekt Vannstatistikk Anskaffelser i vannbransjen muligheter og barrierer for innovasjon Veiledning for utarbeidelse av kommunedelplan for vann, avløp og vannmiljø Kartlegging av gjennomførte makro- og mikroplast-undersøkelser i slam, jord og planter, - en oversikt over utførte undersøkelser oversatt til norske forhold Veiledning - System for representativ prøvetaking avløpsrenseanlegg alternativ til akkreditert prøvetaking Forprosjekt: Oppdatert/nytt veiledningsmateriell for klimatilpasset overvannshåndtering Revisjon av rapport 178/2010, Grunnundersøkelser for infiltrasjon Bidrag fra Norsk Vann prosjekt i spleiselagsprosjektene BARRiNOR og SLAMiNOR Kommunikasjonshåndbok og reklamefilm for vannbransjen Effektiv organisering av vann- og avløpstjenestene Norsk avløpsslam som sekundær fosforkilde Rørinspeksjon og rehabilitering av stikkledninger for vann og avløp Håndtering av legemiddelrester i norske avløpsrenseanlegg Bruk av passive prøvetakere på avløpsrenseanlegg og ledningsnett Bedre kommunal forvaltning av olje- og fettutskillere Kompetansesamvirke for flom og overvann Prosjektoversikt med økonomi og prioriteringskriterier

4 Kriterier for prioritering av prosjekter i Norsk Vanns prosjektsystem (Vedtatt av årsmøtet 2015) Kriterium 1: Er prosjektet i samsvar med strategiplanen? eller Løser prosjektet nye behov som ikke var forutsett når strategiplanen ble laget? Beskrivelse: I prosjektforslaget bør det begrunnes hvorfor prosjektet bygger opp under strategiplanen, subsidiært hvorfor prosjektet løser nye behov. Over 4-års perioden bør ikke prosjekter som ikke støtter strategiplanen, utgjøre mer enn maks. 25 %. Begrunnelse: Det er hensiktsmessig å koordinere satsinger i programperioden med hovedutfordringene identifisert i Norsk Vanns strategiplan for samme periode. Dette gir større gjennomføringskapasitet og tyngde i arbeidet med å løse disse utfordringene. Kriterium 2: Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier? Tekniske veiledninger/rapporter Forvaltningsveiledninger/-rapporter Strategiske prosjekter/utredningsprosjekter Beskrivelse: Prosjektkategoriene «Tekniske veiledninger/rapporter» og «Forvaltningsveiledninger/- rapporter» bør utgjøre minimum 60 %. Med «Forvaltningsveiledninger/-rapporter» forstås veiledninger/rapporter som omhandler kommunenes forvaltningsoppgaver på vann- og avløpsområdet, både innenfor eierrollen/kundeforhold og innenfor myndighetsansvaret som kommunene er delegert. Veiledningene/rapportene vil være knyttet til korrekt og beste praksis, og anbefalingene avklares i størst mulig grad med statlige myndigheter på området. Begrunnelse: Kategorisering av prosjektene er ønskelig for å skape en bevisst holdning til type prosjekt og ha mulighet til å mene noe om fordeling av prosjektmidlene mellom kategoriene. Dermed unngås uklarheter omkring fordeling av prosjektmidlene. Kriterium 3: Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier? Små kommuner Store kommuner Selskaper Beskrivelse: I prioriteringen av prosjekter bør det tilstrebes en balanse mellom de ulike medlemskategorienes behov i sum over 4-årsperioden. Prosjekter som dekker alle medlemmers behov bør gis høy prioritet. Begrunnelse: Ulike typer medlemskategorier har ulike utfordringer. Et hovedskille går mellom store og små kommuner, og mellom kommuner og selskaper. For at de ulike behovene skal gjenspeiles i prosjektporteføljen, blir dette vektlagt som et kriterium. Kriterium 4: Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy? eller 4

5 Fører prosjektet til revisjon av gamle veiledninger/verktøy? Beskrivelse: Det bør i gjennomsnitt være minst ett prosjekt årlig som sørger for oppdatering av tidligere utgitte veiledninger/verktøy. Begrunnelse: I Norsk Vanns rapportserie er det utgitt over 200 rapporter. En systematisk gjennomgang og oppdatering av rapportene er nødvendig. Følgelig er det viktig å vektlegge dette i kommende programperiode. Kriterium 5: Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat? Beskrivelse: Kompleksitet og omfang av prosjektet skal gjenspeiles i budsjettrammen. Prosjektets størrelse bør være slik at administrative kostnader ikke utgjør en uforholdsmessig stor andel av prosjektet. Begrunnelse: Det har gjentatte ganger vist seg å være for knappe økonomiske rammer til å få et godt resultat av prosjektet uten å måtte subsidiere det over driftsbudsjettet til Norsk Vann og gjennom ubetalt innsats fra rådgiver i prosjektet. Det bør prioriteres prosjekter der kostnadsrammen gir trygghet for et godt resultat. Videre medfører små prosjekter at en uforholdsmessig stor andel av prosjektmidlene går til prosjektledelse/-administrasjon, og det vil gi lavere administrative kostnader jo større og færre prosjekter som gjennomføres. Større prosjekter gir også mulighet til å løse utfordringer i vannbransjen på en mer helhetlig måte, hvor oppdatering av relevante eldre rapporter kan inngå, synergier med andre fagområder kan utdypes og tilgrensende problemstillinger kan behandles. Følgelig kan flere rapporter og/eller andre produkter produseres i ett og samme prosjekt. Kriterium 6: Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet? Beskrivelse: Foreligger det forpliktende tilsagn om økonomisk støtte til prosjektet fra andre, er dette et tilleggsargument for å prioritere prosjektet. Begrunnelse: Ved å samarbeide med andre organisasjoner, myndigheter eller liknende, vil man får mer ut av prosjektmidlene tilgjengelig i prosjektsystemet. 5

6 Samlet vurdering Prioriteringskriteriene gir føringer for å vurdere det enkelte prosjekt samt å vurdere den totale porteføljen av prosjekter. Etter at prosjektene er vurdert individuelt, er det derfor gjort en samlet vurdering av forslag til prioriterte prosjekter for En samlet oversikt over prioriteringskriteriene for de enkelte prosjektene er gitt i vedlegg bakerst i dette dokumentet. Merk at prosjektene D og D ikke er tatt med i oppsummeringen nedenfor. Kriterium 1: Føring: Over 4-års perioden bør ikke prosjekter som ikke støtter strategiplanen, utgjøre mer enn maks. 25 %. Vurdering: Av de fjorten innstilte prosjektene er det ett prosjekt som ikke direkte støtter strategiplanen. Dette er akseptabelt ift kriterium 1. Kriterium 2: Føring: Prosjektkategoriene «Tekniske veiledninger/rapporter» og «Forvaltningsveiledninger/-rapporter» bør utgjøre minimum 60 %. Vurdering: Av de fjorten innstilte prosjektene er det åtte prosjekter som er vurdert til å falle inn under kategoriene «Tekniske veiledninger/rapporter» og «Forvaltningsveiledninger/-rapporter». Dette tilsvarer ca. 57 %, og derav litt under kriteriekravet. Kriterium 3: Føring: I prioriteringen av prosjekter bør det tilstrebes en balanse mellom de ulike medlemskategorienes behov i sum over 4-årsperioden. Prosjekter som dekker alle medlemmers behov bør gis høy prioritet. Vurdering: Av de fjorten innstilte prosjektene har åtte prosjekter blitt vurdert til å dekke alle de angitte medlemskategoriene. Seks prosjekter vurderes å dekke både små- og store kommuner, men i mindre grad selskaper. Kriterium 4: Føring: Det bør i gjennomsnitt være minst ett prosjekt årlig som sørger for oppdatering av tidligere utgitte veiledninger/verktøy. Vurdering: To av de fjorten innstilte prosjektene er oppdatering av tidligere utgitte veiledninger/verktøy. Dette er i overenstemmelse med kriterium 4. 6

7 Kriterium 5: Føring: Kompleksitet og omfang av prosjektet skal gjenspeiles i budsjettrammen. Prosjektets størrelse bør være slik at administrative kostnader ikke utgjør en uforholdsmessig stor andel av prosjektet. Vurdering: De ulike forslagsstillerne har vurdert sine prosjekter til å ha tilstrekkelig budsjettramme. I de foreløpig innstilte prosjektene er det ikke funnet grunn til å bedømme dette annerledes. Kriterium 6: Føring: Foreligger det forpliktende tilsagn om økonomisk støtte til prosjektet fra andre, er dette et tilleggsargument for å prioritere prosjektet. Vurdering: Av de fjorten foreløpig innstilte prosjektene er ett budsjettert med eksterne tilskudd. I tillegg er det i enkelte av prosjektbeskrivelsene antydet mulighet for eksterne tilskudd. 7

8 D-1-19 Midler til egeninnsats for deltagelse i søknader om vann- og avløpsprosjekter Forslagsstiller Sekretariatet i Norsk Vann Målsetting Målet med prosjektet er å ha tilgjengelige midler for deltagelse i søknader til regionale forskningsfond, programmer fra Forskningsrådet og andre aktuelle forskningsaktiviteter samt prioritert standardiseringsarbeid. Bakgrunn Gjennom arbeidet med teknologiutviklingsnettverket i Norsk Vann og VAnnforsk har det vist seg at det er flere mulige finansieringskilder til ulike vannprosjekter knyttet til offentlige FoU programmer. Forskning og innovasjon i kommunesektoren (FORKOMMUNE) er et av flere aktuelle programmer i Forskningsrådet. De regionale forskningsfondene har også midler rettet inn mot offentlig sektor. Målgruppen for utlysningen er kommunal og fylkeskommunal sektor, forskningsinstitusjoner og bedrifter/ bedriftsnettverk. Innen klimaforskning er det fokus på klimaendringenes betydning for vannbransjen. Det åpner seg stadig nye muligheter for forskningsstøtte. Frist for å sende inn søknader er typisk 4 til 6 mnd. Det kan også være aktuelt å bidra med mindre beløp i relevante prosjekter med andre finansieringskilder og i prioritert standardiseringsarbeid i regi av Norsk Standard. Skal Norsk Vann være med i samarbeid om å utnytte disse mulighetene, er årlige tildelinger gjennom prosjektsystemet ikke fleksibelt nok. Prosjektopplegg. Kort beskrivelse Det avsettes en sum på kr som kan disponeres som egeninnsats i prosjekter som ligger utenfor prosjektsystemet, men som er relevante for og bygger opp under satsningsområdene i prosjektsystemet. Bruk av midlene avgjøres av direktøren med rapportering til styret. Organisering. Deltagere Deltagere i disse prosjektene er typisk kommunal og fylkeskommunal sektor, forskningsinstitusjoner og bedrifter/bedriftsnettverk. Kostnader. Finansiering Det avsettes en sum på kr for Kost/nytte Behovet for økt FoU-innsats på vannområdet er åpenbar, sett opp mot sektorens utfordringer innen klima, helse, sikkerhet, miljø, rekruttering mv. Ved å delta i prosjekter som delvis finansieres gjennom ulike forskningsfond vil man kunne skape og bidra til mer forskning og utvikling innen vann og avløp med en beskjeden egeninnsats fra Norsk Vann. Imidlertid kan denne innsatsen være avgjørende for at prosjektene gjennomføres. Tidsplan Bidra inn i forskningsprosjekter utfra utlysninger som kommer i de ulike forskningsprogrammene i

9 Rapportering Prosjektene rapporteres inn til de ulike forskningsprogrammene. Sluttrapportene vil også gjøres tilgjengelig via norskvann.no og prosjektdeltagerne sine nettsider. Utforming på rapporten og hvordan denne skrives slik at den blir tilgjengelig for målgruppene i prosjektet avgjøres innen prosjektet. Norsk Vann vil ved deltagelse i slike prosjekter arbeide for en mest mulig brukervennlig fremstilling. Informasjonsstrategi Resultatene fra prosjektene vil bli publisert gjennom Kommunalteknikk, Vannspeilet, VANN og andre formidlingskanaler for vannverksbransjen i Norge. Prosjektet vil også bli presentert på ulike nasjonale konferanser og fagtreff hvor dette er relevant. Hamar, Kjetil Furuberg, Norsk Vann Direktørens forslag til prioritering for 2019: Gjennomføres i Det har vært mye bra arbeid og prosjektaktivitet i 2018, og tildelte midler er i stor grad disponert. Det forventes tilsvarende aktivitet i

10 D-9-19: Dynamikk og fleksibilitet i prosjektsystemet Forslagsstiller Vannkomiteen Målsetting Øke dynamikken og fleksibiliteten i prosjektsystemet ved at det settes av en pott som kan benyttes enten til å styrke vurderingsgrunnlaget for nye prosjekter når en av fagkomiteene i Norsk Vann finner det nødvendig, ha frihet til å gjennomføre mindre utredningsprosjekter mellom de årlige prioriteringsrundene i prosjektsystemet eller til å styrke vedtatte enkeltprosjekter når styringsgruppen finner det nødvendig. Bakgrunn Norsk Vanns prosjektsystem skal utrede aktuelle problemstillinger innen vannfaglige og relevante samfunnsorienterte tema. Systemet er langsiktig og har en solid brukerforankring som sikrer en nyttig innretning og god prioritering. Normalt tar det 1 2 år fra prosjektforslag til ferdig rapportering og formidling. En svakhet ved systemet er liten fleksibilitet og dynamikk. Beskrivelse Prosjektsystemets fleksibilitet vil økes ved å kunne disponere en pott til å vurdere grunnlaget for nye prosjektforslag, gjennomføre mindre (haste-) prosjekter mellom de årlige prioriteringsrundene eller undervegs i gjennomføringen av vedtatte prosjekter. Det må foreligge en konkret søknad fra en fagkomite eller styringsgruppe med en kort begrunnelse og vurdering av nytten av en slik bevilgning. Søknaden avgjøres av direktøren med rapportering til styret. Kostnader/finansiering Finansiering Norsk Vann prosjekt Ekstern - Totalt Kost/nytte Verdien av noen spesielle prosjekter kan økes betydelig ved at grunnlaget vurderes bedre på forhånd eller at prosjektet utvides og justeres undervegs når det avdekkes behov. Direktørens forslag til prioritering for 2019: Hamar, Kjetil Furuberg, Norsk Vann Gjennomføres i Den totale verdien av prosjektaktiviteten økes ved at en liten andel av prosjektmidler avsettes til å sikre en viss dynamikk og fleksibilitet i systemet. Erfaringene frem til nå viser at det er behov for denne fleksibiliteten, jf. bevilgninger for

11 Materiale i kjemikalietanker og -ledninger av plast til bruk i VA bransjen Forslagsstiller Asker og Bærum Vannverk IKS og Vestfold Vann IKS Målsetting for prosjektet Hovedmålet er at prosjektet leder til en anbefaling/rapport som kanskje spesielt mindre organisasjoner med små fagmiljøer kan vise til ved eksempelvis anbudsprosesser mm. Bakgrunn I forbindelse med litteraturstudie ser vi at PVC-U kommer svært godt ut i resistens tabeller, mens PE er derimot beskrevet som lite/ikke egnet som rørmateriale for Natrium Hypokloritt i sterke konsentrasjoner. Dette er erfaringer som ikke deles av alle i bransjen, tvert imot så har flere store organisasjoner spesielt god erfaring med bruk av PE som rørmateriale for Hypokloritt, i tillegg til andre kjemikalier. Det antas at resistenstabellene er fremkommet ved at en «kjører» en kjent stor kjemikalie mengde gjennom ulike rørmaterialer, for deretter å måle gjenstående godstykkelse av rørmaterialet. Det antas videre at en kun ser på «tæring» av rørmateriale og ikke på å kombinere laster, slik som vibrasjoner, spenninger etc. I praktisk bruk fremkommer det alltid flere typer av påkjenninger på et rør, som vil påvirke levetiden. Dette antas å kunne være forklaringen på at erfaringen ikke stemmer med teorien vi finner fra resistenstabellene. Det er mange eksempler på brudd i PVC-U etter kun små påførte belastninger/spenninger. Det er også erfaring for at PVC-U blir veldig sprø (som glass) etter noe tids bruk, og dette antas å være (medvirkende) årsak(en) til bruddene. PVC-U har også den praktisk begrensning ved at rørene kun leveres i lengder a 5-6 m., noe som ofte medfører mange muffe-skjøter ved lange rørlengder. PVC-U rørene kan limes og/eller sveises med tråd. Men ved begge skjøtemetodene er det fare for lekkasjer. Skjøting med klemrings koblinger er lite egnet på grunn av «sprøheten» i PVC-U materialet PE derimot kan leveres på rull i dimensjoner opp til 110mm noe som gjør at antallet skjøter kan reduseres til et minimum. PE rør får derved betydelig redusert lekkasje eksponering i forhold til PVC- U. PE kan skjøtes med elektromuffe, med speilsveis og med klemrings kobling. Spesielt de to sveisemetodene er det erfaringsmessig liten til tilnærmet ingen sannsynlighet for lekkasje. En annen og ikke ubetydelig effekt er at risikoen for et stort utslipp til omgivelsene er mye større ifm et tverrbrudd i et PVC-U rør, enn ved en tæringsskade i et PE rør. Av eksempler på VA selskaper som helt eller delvis har valg å bruke erfarings- og ikke resistens tabeller ved valg av rørmateriale nevnes følgende: Glitrevannverket IKS, Vestfold Vann IKS, NRV IKS og ABV IKS. Det er også erfaring i bransjen for at lager og doseringstanker av PE har vesentlig mindre vedlikeholds behov, enn for eksempel tanker av glassfiberarmert umettet polyester (GUP). I dagens sitasjon blir ofte rørmaterialet i nye kjemikalieanlegg bygget i PVC-U fordi resistens tabellene er det vi har å forholde oss til, som en representant fra leverandør industrien uttrykte det. Det er også mange eksempler på at det blir valg kjemikalietanker av GUP, som på lang sikt gir høyere kostnader enn bruk av PE tanker. Dette medfører etter vår mening at VA bransjen ofte bygger anlegg med for dårlig materialkvalitet som medfører økt behov for utbedring/ombygning som igjen medfører økte kostnader. 11

12 Prosjektopplegg (kort beskrivelse) I prosjektet skal det samles inn erfaringsdata som sammenstilles i en erfarings basert rapport. Med bakgrunn i denne rapporten vil det gis anbefaling om bruk av materialer. Disse anbefalingene vil avklares med leverandørbransjen. Ved behov for laboratorieforsøk, vil denne rapporten danne grunnlag for slike forsøk. Slike forsøk er ikke inkludert i dette prosjektet. Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven Utarbeide forslag til rapport Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport Revidere rapport Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen Utarbeide endelig rapport Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten Markedsføre og implementere resultatene Organisering/deltakere Prosjektet styres av en styringsgruppe med minst 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns vannkomité. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv. Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr ,- og skal i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Kostnader Faglig utredning og rapportering Møter styrings-/referansegrupper Trykking og formidling Prosjektadministrasjon Uforutsett Totalt Finansiering Norsk Vann prosjekt Eksternt - Totalt Kost/nytte Riktig håndtering av kjemikalier er viktig for HMS, herunder også ytre miljø. Konkrete erfaringer som kan forbedre rutiner og redusere risiko er viktig å formidle. Prosjektet vil være til nytte for organisasjoner av alle størrelser, spesielt de mindre. 12

13 Tidsplan Oppstart april Ferdigstillelse januar Rapportering og informasjon Informasjon og kommunikasjon omkring prosjektresultatene bestemmes av styringsgruppa. Rapporten publiseres kun elektronisk. Prioriteringskriterier Kriterier Jan Wallace, Vestfold Vann IKS og Thorbjørn Undrum, Asker og Bærum Vannverk IKS 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen? Ja. Kompetanseutvikling og formidling: Vannbransjen skal utvikle aktuell kompetanse og dele denne på en effektiv måte 2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier: a) tekniske veiledninger/rapporter, b) forvaltningsveiledninger/-rapporter eller c) strategiske prosjekter/utredningsprosjekter 3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier? Kategori a Ja 4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy? Ja 5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat? 6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet? Ja Nei 2018 Direktørens forslag til prioritering for 2018: Gjennomføres i Riktig håndtering av kjemikalier er viktig for HMS, herunder også ytre miljø. Konkrete erfaringer som kan forbedre rutiner og redusere risiko er viktig å formidle. Særlig når disse går på tvers av etablerte normer og anbefalinger i standarder, siden det gir grunn til å anta at feil materialer vil kunne bli brukt hvis man ikke er kjent med denne kunnskapen. Innspill i høringsrunden Samfunnskomiteen: Samfunnskomiteen støtter ikke direktørens innstilling. Prosjektet bør ikke prioriteres i Komiteen mener ikke vi bør utarbeide en rapport for å stadfeste kunnskap vi allerede har. Prosjektforslaget er noe snevert. Prosjektbeskrivelsen bør bearbeides og eventuelt fremmes på nytt i Avløpskomitéen: Prosjektet foreslås utsatt. Temaet synes å være litt på siden av det Norsk Vann skal finansiere, og minner mer et utviklingsprosjekt for leverandører. Vannkomitéen: 13

14 Prosjektet foreslås utsatt. Det er ønskelig med en dialog med industrien som bruker tilsvarende kjemikalier og se på hvilke løsninger/bransjestandarder disse bruker. Utfra denne dialogen og basert på VA-bransjen erfaringer kan det stilles nye krav i form av en bransjeanbefaling. Anbefalingen kan legges til grunn ved innkjøp. Direktørens innstilling til styret: Utsettes til ny vurdering i Det er innhentet ytterligere informasjon fra forslagstiller som viser behovet for et videre arbeid på dette området. Imidlertid er det ønskelig med dialog med andre bransjer som benytter de samme kjemikaliene. Utfra dette gjøres det en vurdering om denne problemstillingen kan løses gjennom å utarbeide et VA-miljøblad som samler vannbransjens erfaringer og setter krav til materialvalg. Hvis arbeidet er mer krevende enn det som naturlig kan løses gjennom et VA-miljøblad, fremmes prosjektet på nytt for Direktørens forslag til prioritering for 2019: Prosjektet avslås. Det arbeides med et VA/Miljø-blad for denne problemstillingen. 14

15 Korrosjonsbeskyttelse erfaring og ny kunnskap Forslagsstiller Vannkomiteen Målsetting Målet med prosjektet er å gi en oversikt over nyere erfaring og kunnskap innen korrosjonsbeskyttelse for vannforsyningssystemer. Bakgrunn Det ble arbeidet mye med korrosjonskontroll på 80 og 90-tallet. Norsk Vann publiserte flere rapporter innenfor dette temaet. Etter denne perioden er det i liten grad gitt ut nye rapporter som omhandler korrosjonskontroll. I de siste årene har det vært en utvikling på området. Ny kunnskap har utviklet seg på effekten av jernkorrosjon som følge av parametere som strømningshastighet, stagnasjon, NOM konsentrasjon, NOM karakterisering, klorid/sulfat, med videre i samspill med korrosjonskontrollparametere. Internasjonalt er det kommet ny kunnskap når det gjelder biofilm og korrosjon, og nasjonalt observerte f. eks Nedre Romerike Vannverk et betydelig antall ledningsbrudd den tørre og varme sommeren Prosjektet vil omhandle alle metalliske rør i fordelingsnettet. En Norsk Vann B-rapport som omhandler erfaringer med tilsats av vannglass for korrosjonskontroll er i ferd med å ferdigstilles. Prosjektet vil derfor hovedsakelig fokusere på karbonatisering (dvs. metoder for å øke drikkevannets ph, alkalitet og kalsiumkonsentrasjon). Asplan Viak melder om at på enkelte vannverk har man, for å spare penger, sluttet med å tilsette CO2, og i stedet tilsetter mer surt jernkloridsulfat for å redusere ph for koagulering i Moldeprosessen. Det kan være behov for å se nærmere på hvorvidt dette påvirker korrosjonen. Videre kan det være nyttig å se nærmere på hvordan blanding av vannkvaliteter påvirker korrosjonshastigheten, f. eks i blandingssoner der vann som har gjennomgått karbonatisering for korrosjonskontroll møter vann tilsatt vannglass. Ledningsfornyelse utgjør en stor kostnad for vannbransjen, så det er viktig med god kunnskap om forhold som påvirker ledningsnettets levetid. En oppdatering av nyere driftserfaringer innen korrosjonskontroll er også nødvendig. Prosjektinnhold Nyere kunnskap og erfaringer innen korrosjonskontroll gjennomgås og samles i en Norsk Vann rapport. Det er et mål at rapporten skal bli en samlerapport (korrosjonskontroll fra A til Å) som blant annet inkluderer hvilke parametere som påvirker korrosjon, en beskrivelse av vanlige metoder for korrosjonsbeskyttelse, planlegging/dimensjonering av behandlingstrinnene og en oppsummering av norske driftserfaringer og anbefalinger. Fra utdanning av fagoperatører er det kommet ønske om at rapporten blir en veileder med gode praktiske råd faglig begrunnet på en måte som også operatørene kan benytte. Dvs. en presentasjon i en form og språk som kan benyttes i et tverrfaglig VAT- driftsteam, men som også gir konsulentbransjen et arbeidsgrunnlag når de skal gi råd, planlegge, velge planløsninger, ventilasjon, materialer etc. Korrosjonskontroll er et svært komplekst tema, og en gjennomgang av fagområdet vil også kunne avdekke behov for FoU som kan spilles videre til bransjens innovasjonssatsing. Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere 15

16 hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven, herunder litteraturstudie. Utarbeide forslag til rapport Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport Revidere rapport Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen Utarbeide endelig rapport Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten Markedsføre og implementere resultatene Organisering. Deltagere Prosjektet gjennomføres av rådgiver som har rammeavtale med Norsk Vann og har vunnet minikonkurranse om oppdraget. Det opprettes en styringsgruppe for prosjektet, med representanter oppnevnt av Norsk Vanns vannkomite. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe, som blir invitert til å delta med innspill i prosessen og til å gi innspill til rapporten. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv. Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr ,- og bør i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter: Kostnader Faglig utredning og rapportering Møter styrings-/referansegrupper Trykking og formidling Prosjektadministrasjon Uforutsett Totalt Finansiering Norsk Vann prosjekt Ekstern - Totalt Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger. Kost/nytte Korrosjonskontroll er en viktig del av vannforsyningen. Det er laget få erfaringsrapporter innen emnet i den senere tid. En ny rapport med fokus på driftserfaringer og oversikt over nyere kunnskap og anbefalinger, vil være til stor nytte for vannbransjen. Tidsplan Mai 2019 mai

17 Rapportering og informasjon Prosjektet rapporteres i form av en Norsk Vann rapport. Til markedsføring av resultatene utarbeides 2-siders informasjonsark samt artikkel. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Vannspeilet og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som Kommunal Rapport, VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv. Norsk Vann retter en henvendelse til berørte myndigheter om anbefalinger som evt. fremkommer i prosjektet. Andre opplysninger Elfstrøm Broo, A., Berghult, B., Østerhus, S. W. og Hem, L. J. (2001): Jernkorrosjon i drikkevannsledninger: Sammenstilling av norske og svenske forskningsresultater, litteraturoversikt og behov for fremtidig forskning. Sweco VBB VIAK/SINTEF/Aquateam-rapport, juni. Prioriteringskriterier Kriterier Oslo, 31. oktober (sist oppdatert) Ingun Tryland, Norsk Vann 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen? Ja. Kompetanseutvikling og formidling: Vannbransjen skal utvikle aktuell kompetanse og dele denne på en effektiv måte 2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier: a) tekniske veiledninger/rapporter, b) forvaltningsveiledninger/- rapporter eller c) strategiske prosjekter/utredningsprosjekter 3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier? 4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy? 5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat? 6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet? Kategori a Ja Ja Ja Nei 2018 Direktørens forslag til prioritering for 2018: Utsettes til ny vurdering i 2018, grunnet behovet for stram prioritering. Innspill i høringsrunden Samfunnskomiteen: Samfunnskomiteen støtter ikke direktørens innstilling, og mener prosjektet bør gjennomføres i Prosjektet handler direkte om næringsmiddelet vi forsyner. Prosjektet må sees i sammenheng med krav om mindre lekkasjer på ledningsnettet vårt, og krav til fornyelse av ledningsnettet. Komiteen mener prosjektet bør prioriteres. Avløpskomitéen: Prosjektet bør gjennomføres i

18 Vannkomitéen: Prosjektet kan med fordel utsettes til ny vurdering for Det er ikke viktig å få gjennomført prosjektet i En modning av prosjektbeskrivelsen vil være nyttig (i Vannkomitéen) med henblikk på å beskrive hva som kan hentes av ny kunnskap og hvilke problemsstillinger som bør belyses (blanding av vannkvaliteter, biofilmeffekt og evt. andre nye problemstillinger). Direktørens innstilling til styret: Utsettes til ny vurdering i I tillegg til de forholdene Vannkomitéen peker på, kan det også trekkes frem at det vil foreligge flere nye Norsk Vann rapport i 2018 som omhandler ledningsnettmaterialer, og at det er ønskelig at disse legges til grunn for et prosjekt om korrosjonsbeskyttelse. Prosjektet bearbeides av Vannkomiteen og fremmes på nytt for Direktørens forslag til prioritering for 2019: Gjennomføres i Prosjektforslaget er revidert og oppdatert i dialog med rådgivere og forskningsinstitusjoner. Norsk Vanns nye rapporter om ledningsnettmaterialer er ferdigstilt eller vil foreligge før oppstart av dette prosjektet. Prosjektet vil gi oppdatert status på et viktig område og gjøre kunnskapen lettere tilgjengelig for driftspersonell. 18

19 Arbeid med dokumentasjon av forekomst og eksponering for hydrogensulfid (H 2 S) Forslagsstiller Trondheim kommune Arbeidsmiljøenheten, som bedriftshelsetjeneste for Trondheim bydrift, sammen med Trondheim bydrift Vann og avløp v/ Odd Atle Tveit. Målsetting for prosjektet Målet er å få mer nøyaktige eksponeringsopplysninger for personell, med profil av sammensetning av eksponeringsbilde. Gjennom analyse av rapporterte hendelser med høye eksponeringsnivåer vil risikofaktorene fremtre tydeligere, også med kunnskap om hva som hemmer og fremmer dannelse og utløsing av gass. Delmål: Fortsette publisering av data fra Stami-undersøkelsen. o Artikkel 1 er publisert: Austigard et.al. Journal of Occupational Medicine and Toxicology (2018) 13:10. o Artikkel 2 er godtatt i Annals of Work Exposure and Health, med tittel: Endotoxin and hydrogen sulfide exposure and effects on the airways among waste water workers in sewage treatment plants and sewer net system o Artikkel 3 er planlagt, og er en statistikk-artikkel på beregning av eksponering. 1. utkast planlegges sendt inn i januar/februar 2019 Sammenholde eksponeringsdata med selvrapporterte hendelses- og stedsopplysninger for å identifisere sammenhenger med arbeidsoperasjon, tekniske og organisatoriske forhold. Tekniske, praktiske og organisatoriske løsninger som påvirker eksponeringsnivået er til en viss grad kjente, men her er det fortsatt mer å se på. Data planlegges samlet inn som fulleksponering for å vise bredden i eksponeringsprofil for å få bedre eksponeringsestimat og -forståelse. Komme frem til anbefalt funksjonalitet for alarmsensorer, slik at disse også gir tilstrekkelige eksponeringsdata som er nødvendig at samles inn for effektiv forebygging og oppfølging på arbeidsplassene Forventede resultater Forslag til eksponeringsindeks er publisert og testet mot helsedata Eksponeringsscenarier er bedre klarlagt, slik at veiledning til god forebygging kan gis Planen er å jobbe frem en doktoravhandling. Formelt opptak ved NTNU vil planlegges søkt innen utgangen av 2018, med ferdigtidspunkt forhåpentligvis i 2020, siden en del arbeid alt er gjennomført. Bakgrunn Hydrogensulfid (H2S) dannes når biologisk materiale brytes ned uten tilgang til oksygen. Nedbryting av sedimenter under et lag av væske er en slik typisk situasjon. H2S er en gass med bratt doserespons-forhold, og dødelig konsentrasjon (1000 ppm) oppnås lenge før den har fortrengt 1 %- poeng oksygen (1%-poeng tilsvarer ppm). Publiserte eksponeringsstudier angir i hovedsak gjennomsnittsmålinger. Man har visst at høye topper kan forekomme, men det typiske har vært at man ikke fant H2S når man gjorde målinger. Det er først med utstyr som kan logge over tid at man har fått mulighet til å se hvordan eksponeringen egentlig varierer. Vi har ennå ikke funnet publisert noen god slik studie. Arbeidet har så langt sett på dannelse og frigivelse av H2S knyttet til kloakk gjennom målinger. I samarbeid med Stami (forsker Kari K. Heldal) og NTNU (professor Kristin Svendsen) er det arbeidet mot avløpsanlegg i Trøndelag og rundt Oslo (Eksponering og helse-effekter på luftveiene og 19

20 sentralnervesystemet ved håndtering av avløpsvann, Stami-rapport nr Publisert januar 2017). Prosjektet var støttet av blant andre Norsk Vann og Arbeidstilsynet. En videreført undersøkelse er relevant for mye av arbeidet innen vannbransjen. Problemstillingen berører rentvann-siden ved sedimenter i basseng, men mest innenfor avløp, hvor sedimenter er det man håndterer til daglig. Prosjektopplegg (kort beskrivelse) Alle ansatte i Trondheim kommune knyttet til Vann og avløp som er utstyrt med personlig alarmsensor (50 personer +) vil over en periode på 3*14 dager bruke sin alarmsensor over hele arbeidsdagen. Sensorene tappes hyppig nok til at innsamlede data bevares. Ansatte registrerer type arbeid som er utført. Antall og varighet av spyling registreres. På arbeidskort registreres hvilke stasjoner de har vært på. Ut fra dette kan vurdering av teknisk standard på stedet kobles sammen med måledata. Data for ventilasjonstekniske forhold mv hentes inn fra byggeier (i Trondheim kommune er dette Kommunalteknikk). Hyppighet av datatapping må ses opp mot lagringskapasitet i utstyret og hvor tette målepunkter som ønskes. Med logging hvert 10. til 15. sekund må daglig tapping påregnes. Ut fra erfaringer vil ønsker og muligheter for dekkende utstyr for driftssituasjon bli beskrevet. Av hensyn til farepotensial ved eksponeringen kan en tenke seg at nærmere analyse gjøres på alle hendelser med nivå over 50 ppm, i tillegg til enklere analyse av de totale dataene. Midler fra Norsk vann vil da bidra til: å få med mindre steder, da det forventes at eksponeringsprofilen blir ulik. Slike data er et ønskelig tillegg ut fra et forskingssynspunkt Innhenting og analyse av måledata fra steder utenfor Trondheim kommune. Utvalg kan gjøres sammen med Norsk vann. hvis behov: leie eller kjøpe måleutstyr skriving av forskingsrapportene og publisering Det blir nødvendig å lage et responsskjema for alarmer. Dette kan gjøres som spørreundersøkelse for eksempel via questback, som den enkelte deltaker har tilgang til via smarttelefon. Trondheim kommune har tjenesteyteravtale med Questback. Med oppstart av innhenting av måledata i januar-februar 2019, kan alle sessonger dekkes innen oktober Analyser, rapport- og artikkelskriving kan da være ferdig i Behovet for prosjektstøtte strekker seg derfor over inntil 2 år. Med 50% arbeidstid ut over det arbeidsgiver stiller til rådighet er dette gjennomførbart. Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: Avholde oppstartsmøte mellom referansegruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven, herunder grunnlagsdata for eksponering, utstyr mv Skriving av fagartikler Utarbeide forslag til rapport Gjennomføre workshop med referansegruppe for drøfting av rapport Revidere rapport Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i referansegruppen Utarbeide endelig rapport Avholde avslutningsmøte mellom referansegruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten Markedsføre og implementere resultatene 20

21 Organisering/deltakere Prosjektet styres av Trondheim kommune Arbeidsmiljøenheten. Faglig veileder er professor Kristin Svendsen ved NTNU. Referansegruppe oppnevnes med representanter fra finansieringskildene, herunder også Trondheim bydrift. Det forventes at referansegruppe og rådgiver møtes 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte), kommunikasjon forøvrig er per mail/tlf. Forsker Kari Heldal har gått av med pensjon fra Stami, og vil derfor sannsynligvis ikke bidra videre i prosjektet. I følge standard oppsett vil Norsk Vanns sekretariat ivareta prosjektadministrasjon i forbindelse med møter, trykking/markedsføring mv dersom det gis støtte fra Norsk Vann. Kostnader/finansiering Prosjektstøtte gir mulighet for å undersøke også arbeidssteder utenfor Trondheim kommune. Dette vil bety mer bredde i type virksomhet og lokaliteter, og mulighet til å få med flere små anlegg. I tillegg kan en større mengde data systematiseres og gjøres tilgjengelig også for andre. Prosjektkostnader er anslått til kr Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger. Prosjektet har følgende budsjettposter: Hva Kr Faglig utredning og rapportering, utstyr Reisekostnader mv referansegruppe Trykking og formidling til bidragsytere Uforutsette utgifter Sum over 2 år Omsøkt fra Norsk vann Egeninnsats Trondheim kommune Kost/nytte H2S kan ved lave konsentrasjoner gi katastrofale effekter på helse. Kunnskap er viktig for god forebygging. Tidsplan Prosjektet starter opp innen og rapporteres innen Rapportering og informasjon Resultatene sendes til relevante internasjonale peer review tidsskrift som open access-artikler. Prosjektet rapporteres til finansieringskildene. Norsk Vann-rapport kan være aktuelt format. Til markedsføring av resultatene utarbeides 2-siders informasjonsark. Omtale sendes også relevant norsk fagtidsskrifter som VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv, samt på elektronisk plattform hos oppdragsgivere. Rapporten distribueres digitalt. 2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv., herunder også deltakelse og presentasjon på nasjonal/ internasjonal arbeidsmiljøkonferanse og en fagdag eller konferanse i regi av finansieringskildene. Trondheim 5. oktober 2018 (sist oppdatert) 21

22 Prioriteringskriterier Kriterier 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen? Kompetanseutvikling og -formidling Innfri økte krav til (kvalitet og) sikkerhet Utvikle og ta i bruk egnet teknologi i vannbransjen 2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier: a) tekniske veiledninger/rapporter, b) forvaltningsveiledninger/- rapporter eller c) strategiske prosjekter/utredningsprosjekter Teknisk, men legger ikke opp til utredning i samarbeid med myndigheter 3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier? Prosjektet har nytteverdi for alle de tre kategoriene av selskaper som er knyttet til Norsk vann, og kanskje spesielt for små kommuner og firma som ikke har egne ansatte med kun HMS som arbeidsområde. 4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy? Veiledning om egnet måleutstyr for H2S 5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat? Ja 6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet? Egeninnsats fra Trondheim kommune Direktørens forslag til prioritering for 2018: Utsettes til ny vurdering i Norsk Vanns arbeidsgruppe for HMS-arbeid i vannbransjen anbefaler ikke å støtte prosjektet med den foreliggende prosjektbeskrivelsen. Flere forhold er uklare og beskrivelsen/innholdet bør bearbeides videre. I tillegg er hoveddelen av finansieringen av prosjektet ikke på plass. Innspill i høringsrunden Samfunnskomiteen: Samfunnskomiteen støtter direktørens innstilling, og mener forslaget bør bearbeides og fremmes på nytt i Det mangler bl.a. finansiering av hele prosjektet. Avløpskomitéen: Viktig tema, men direktørens innstilling støttes med samme begrunnelse. Vannkomitéen: Direktørens innstilling støttes Direktørens innstilling til styret: Utsettes til ny vurdering i 2018 og fremmes evt. på nytt for Direktørens forslag til prioritering for 2019: Prosjektet avslås. Revidert prosjektbeskrivelse er mottatt og vurdert. Arbeidet vil bestå av en utvidelse av pågående prosjekt i Trondheim kommune. I utvidelsen er det ønskelig å hente inn informasjon fra mindre kommuner. Grunnet behovet for stram prioritering avsettes det ikke midler til dette prosjektet. 22

23 Kartlegge hvordan forskjellige renseprosesser og slambehandlingsmetoder påvirker konsentrasjonen av mikroforurensninger i avløpsslam. Forslagsstiller Ullensaker kommune, i samarbeid med COWI, divisjon Vann og Miljø Målsetting for prosjektet Målet med prosjektet er å sammenstille informasjon om hvordan renseprosesser og slambehandling påvirker innholdet av ulike miljøgifter (mikroforurensinger) i avløpsslam. Målet er å etablere en metodikk for å kunne vurdere og redusere faren for forurensning når slammet anvendes som jordforbedringsmiddel. Eksisterende måledata skal benyttes i tillegg til informasjon om egenskapene til ulike miljøgifter samt erfaringer om hvordan ulike renseprosesser påvirker skjebnen til mikroforurensningene. Bakgrunn I hvilken grad de ulike miljøgiftene følger avløpsvannet videre ut i resipienten, om de separeres ut i renseprosessen og ender i avløpsslammet eller brytes ned i de renseprosessene som benyttes, avhenger av mange faktorer. Dette vil både være knyttet til stoffenes egenskaper samt de ulike renseprosessene som benyttes til rensing av avløpsvannet og til hygienisering, biogassproduksjon og avvanning av slammet. Under ulike slambehandlingsprosesser vil noen stoffer oppkonsentreres, andre brytes ned, og noen nye nedbrytningsprodukter vil også kunne oppstå. I EU finnes et dataverktøy for vurdering av skjebnen til kjemiske stoffer gjennom standard kommunale renseanlegg (EUSES). Dette verktøyet kan til en viss grad benyttes, men må suppleres med informasjon om ulike slambehandlingsmetoder. I statistikker fra norske avløpsrenseanlegg og i årsrapporter fra de største anleggene finnes mye nyttig informasjon. Det er også gjennomført en rekke FoU prosjekter som fokuserer på skjebnen til ulike typer miljøgifter i noen aktuelle typer avløpsrenseanlegg. Basisundersøkelsen fra 2017/18 målte nivået i avløpsslammet for over 200 enkeltkomponenter: organiske miljøgifter, sølv, arsen og medisinrester. I 2018 ble det tatt prøver av slam fra 16 renseanlegg og 2 biogassanlegg fordelt over Norge (Basisundersøkelsen - miljøgifter i avløpsslam 2017/18, Norsk Vann). I tillegg ble det både avløpsslam og avløpsvann inkludert i Screening undersøkelsen til Miljødirektoratet i 2016 og NIVA har i tillegg på vegne av norsk vann vurdert mikroplastforurensning i slam. Data fra Screeningundersøkelsen i 2018 blir muligens også tilgjengelig og kan benyttes. Disse dataene kan brukes til å gjennomføre en vurdering av skjebnen for disse stoffene. I tillegg vil effekten av forskjellige rensemetoder for avløpsvann og behandlingsmetoder for avløpsslam for utvalgte mikroforurensninger kartlegges og resultatet kan benyttes i prosjektet. Data fra Lindum er svært interessante fordi det der ble tatt prøver av råslam og utråtnet biorest fra biogassanlegget. Denne informasjonen, viser hvilken effekt denne prosessen har på forurensningene. Det vil søkes i tilgjengelige data etter lignende informasjon. I Norge benyttes i hovedsak slam fra avløpsrenseanlegg til jordforbedring. Det er derfor viktig at vi ikke tilfører jorden uønskede mengder av mikroforurensninger gjennom slam. En metaanalyse av dataene fra disse prosjektene og evt. andre tilsvarende prosjekter, samt av tilgengelige data fra litteraturen, vil kunne avdekke hvilke av disse stoffene som kan oppstå i potensielle skadelig konsentrasjoner i slammet. Skadelige konsentrasjoner avhenger av anvendelsen av slammet, mengde slam per areal/mengde jord. 23

24 Prosjektinnhold 1. Litteraturgjennomgang Identifisering av mikroforurensningskandidater som skal inngå i studien basert på gjennomgang av data fra Norsk Vann sin basisundersøkelse 2017/2018 og Miljødirektoratets screeningundersøkelse. Innhenting av miljøinformasjon for utvalgte stoffer for å beregne PNEC i jord samt basisinformasjon om skjebnen (Nedbrytbarhet, log Pow. termisk/kjemisk stabilitet, etc.) ved forskjellige renseprosesser og slambehandlingsmetoder. Gjennomgang av tidligere prosjekter der skjebne av samme eller lignede stoffer er undersøkt/studert. 2. Risikovurdering Sammenligning av PNEC med påviste konsentrasjoner i avløpsslam vil kunne avdekke de stoffene hvor det er en risiko for at bruk av slam kan føre til forurensing i jorda. Her benyttes standard mengder i henhold til data i Gjødselsvareforskriften. 3. Modellering For en begrenset antall stoffer med høyest risiko vil det gjøres en Modellering av stoffenes skjebne i forskjellige rensetrinn basert på tilgjengelig modeller Sammenligning av teoretisk beregning med resultat fra Lindum og eventuell tilsvarende informasjon fra studier ved andre renseanlegg. For ulike renseanlegg vil det gjøres en vurdering av hvilke forskjeller man forventer basert på ulike renseprosesser. Det vil vurderes om forskjellene i analysedata mellom anleggene skyldes forskjellige rensemetoder eller at avløpsvannet inneholder mer av enkelte mikroforurensninger eller usikkerheter i datagrunnlaget. Denne antakelsen kan ikke bekreftes uten at det gjennomføres prøvetaking av avløpsvann, renset vann, råslam og behandlet slam. *4. Opsjon prøvetaking og analyse på 2-3 renseanlegg Det vil være nyttig hvis det finnes mulighet innenfor prosjektet å gjennomføre prøvetaking av avløpsvann og slam for 2-3 renseanlegg for et utvalg av mikroforurensninger. Evt. kan dette gjennomføres som et separat prosjekt senere hvis resultatene fra punkt 1-3 viser at dette bør gjennomføres. Prosjektet inkluderer følgende delaktiviteter: Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan. Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven. Litteraturgjennomgang og risikovurdering. Oppfølgingsmøte for å bestemme hvilke av stoffene prosjektet bør gå videre med. Modellering og diskusjon Utarbeide forslag til rapport Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport, revidere rapporten og sende revidert rapportforslag på høring til styrings- og referansegruppen Utarbeide endelig rapport Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten Organisering/deltakere Prosjektet styres av en styringsgruppe med minst 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns avløpskomité. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes 24

25 minst 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv. Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr og skal i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter: Kostnader Faglig utredning og rapportering Møter styrings-/referansegrupper Trykking og formidling Prosjektadministrasjon Uforutsett Totalt Finansiering Norsk Vann prosjekt Ekstern - Totalt Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader og møter. Kost/nytte Det foreligger allerede en god del data fra Basisundersøkelsen - miljøgifter i avløpsslam 2017/18 (Norsk Vann). I tillegg var både avløpsslam og avløpsvann inkludert i Screening undersøkelsen til Miljødirektoratet i 2016 og Det foreligger derfor mye data og det vil være nyttig å ta denne informasjonen et steg videre. Tidsplan Prosjektet påbegynnes i 2019 og avsluttes i Rapportering og informasjon Resultat vil presenteres i en Norsk Vann rapport. Det må avtales om den bør skrives på Norsk eller engelsk. Resultatene vil presenteres på Norsk Vann Fagtreff eller møte. Prioriteringskriterier Kriterier Oslo , Elisabeth Lyngstad, COWI, Oppdatert Morten Kjeverud, Ullensaker kommune 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen? Ja (Påvirke nasjonale beslutningstakere til å vedta egnede rammebetingelser): prosjektet vil være en viktig milepæl i arbeide med å sikre en trygg gjenbruk av avløpsslam 25

26 2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier: a) tekniske veiledninger/rapporter, b) forvaltningsveiledninger/- rapporter eller c) strategiske prosjekter/utredningsprosjekter 3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier? 4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy? 5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat? 6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet? c) Strategiske prosjekter/utredningsprosjekter Ja det kan gi et bilde av rensebehov avhengig av type forurensning for utvalgte mikroforurensninger Nei, men anbefalinger fra prosjektet kan eventuelt brukes i fremtidige veiledere Ja, men man må gjøre en vurdering av hvilke stoffer som skal inkluderes slik at man ikke prøver å vurdere "alt" Muligheten for tilleggsfinansiering fra Miljødirektoratet bla. til ekstra prøvetakingsundersøkelse bør undersøkes Direktørens forslag til prioritering for 2019: Gjennomføres i Kunnskapsgrunnlag innen mikroforurensning i avløpsslam er viktig for å kunne sikre et best mulig slam og dokumentasjon av kvalitet, og som et grunnlag i det videre arbeidet med rammebetingelser. Prosjektrammen er ut fra en behovsvurdering økt med kr ,- ift opprinnelig forslag. 26

27 Utdanningstilbud Høgskolen i Innlandet + veiledningsmateriell for beredskap og krisehåndtering i vannbransjen Forslagsstiller Drammen kommune, Vann og avløp Bakgrunn En selv-etablert arbeidsgruppe har sett behovet for et skreddersydd utdanningstilbud innen beredskap og krisehåndtering, samt å få etablert en helhetlig VA-plattform, godt støttet av det nasjonale krisestøtteverktøyet CIM. Fra oppstart av arbeidet i januar 2018 har arbeidsgruppen utarbeidet en studieplan for et halvårsstudium ved Høgskolen i Innlandet (HiNN) (30 studiepoeng), skissert en første versjon av en vann-plattform (Vann-CIM+veiledere) for bruk i studiet høsten 2018, samt utarbeidet en ROS-håndbok (klar i oktober 2018). For å kunne videreføre arbeidet med å få etablert et årsstudium innen Beredskap og Krisehåndtering for vannbransjen (60 studiepoeng), er det behov for arbeidsinnsats på et antall områder. Vi jobber nå med planlegging av andre semester av første halvårsenhet (pilotstudiet med oppstart i september 2018). I tillegg til å gå i gang med planlegging og utvikling av semester tre og fire (et studieår 2), er arbeidsgruppens ambisjon å videreutvikle, kvalitetssikre og distribuere ut til bransjen en «vann-plattform» innen beredskap og krisehåndtering for VA-virksomheter, herunder en VA-rigg i krisestøtteverktøyet CIM. Vi vil foreslå at det opprettes en styringsgruppe oppnevnt av Norsk Vann, som kan følge planleggingsarbeidet tett, noe som vil sikre arbeidet god fremdrift og forankring. Økt spesialkompetanse gjennom skreddersydd utdanningstilbud og en felles vann-mal for beredskap og krisehåndtering vil; øke muligheten for en (enda) bedre beredskap og krisehåndteringsevne i vannbransjen, noe som sikrer oppfyllelsen av pålegget i drikkevannsforskriften om god beredskap sikre samme måte å utføre oppgaver på i hele vannbransjen (lik arbeidsmetodikk innenfor de samme oppgavene) gjøre det enklere å gi bistand i form av nabohjelp gjøre opplæring ved jobb-bytte innenfor bransjen enklere Målsetting for prosjektet Målsettingen med prosjektet er å styrke kompetansen innenfor beredskap og krisehåndtering i vannbransjen gjennom fast etablering av et årsstudium gjennomført som samlingsbasert deltidsstudium over to år, samt utvikle en omforent arbeidsmetode med verktøy skreddersydd for vannbransjen. I prosjektet skal; 1. En første versjon av vann-plattform for beredskap og krisehåndtering i vannbransjen videreutvikles, testes, kvalitetssikres og distribueres til vannbransjen 2. Rammene for den andre halvårsenheten, et studieår 2, ved HiNN utarbeides og detaljeres. Prosjektopplegg (kort beskrivelse) En styringsgruppe skal koordinere arbeidet utført av små arbeidsgrupper på utvalgte områder. I sum skal det bidra til nødvendige avklaringer og forberedelser til fag-moduler i del 1 (pågående pilot) og del 2 (forslag), og til vann-plattformen som skal løftes fra en V1 (øvings-plattform ved HiNN) via en V2 (for testing og kvalitetssikring) til en V3 (for distribusjon og benyttelse i vannbransjen). 27

28 Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: Oppstartsmøte i styringsgruppen (oktober/november 2018) for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter, møteplan, suksessfaktorer og føringer, samt sammensetning av arbeidsgrupper Møte med politiet (høsten 2018) vedr deres bidrag i temaet sikkerhet mot tilsiktede uønskede hendelser i studiedel I (februar-samlingen) Workshop I (november 2018) Identifisere veiledere, retningslinjer, rapporter i Norsk Vann relevant for HiNN-studiet og for vann-plattform innen beredskap og krisehåndtering. Workshop II (januar 2019) Utarbeide mal for krisekommunikasjon i vannbransjen til bruk i studiet del 1 (mars-samlingen, samt inngå som en del av VA-plattform innen beredskap og krisehåndtering) Workshop III-a (vår 2019) Videreutvikle innhold i Vann-CIM fra V-1 (øvings-plattform) til V-2 (testversjon) Workshop IV (juni 2019) Lage en mal/veileder for samarbeid med politi vedr sikringsrisiko for bruk i studie del 2 Workshop V (høst 2019) Lage en mal/veileder for samordning ved regionale vannkriser Workshop III-b (høst 2019) Videreutvikle innhold i Vann-CIM fra V-1 (øvings-plattform) til V-2 (testversjon) Prosjekt-rapport (høst 2019) som oppsummerer arbeidet i prosjektet Organisering/deltakere Prosjektet styres av en styringsgruppe med 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som bør oppnevnes av Norsk Vann. For hvert av områdene vil en liten arbeidsgruppe forberede en workshop, der ressurspersoner inviteres med. Arbeidsgruppen følger opp med å ferdigstille leveransen til studie eller vann-plattformen i etterkant. Styringsgruppen vil ha jevnlige statusmøter for å sikre fremdrift og forankring. Medlemmer av styringsgruppen vil også bidra i arbeidsgruppene. I tillegg vil det bli leid inn konsulenter for å få utført deler av arbeidet. Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr og skal i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter: Kostnader Faglig utredning, utvikling og rapportering; Forberedelser av workshop, ferdigstilling av leveranse, konsulentbistand, utarbeidelse av sluttrapport Møter styringsgruppe/workshops Kvalitetssikring/oppfølging av studiet Trykking og formidling Prosjektadministrasjon Uforutsett Totalt Finansiering Norsk Vann prosjekt Ekstern - Totalt Posten «Faglig utredning, utvikling og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger. 28

29 Kost/nytte En vesentlig del av arbeidet som utføres i prosjektet vil spare VA-etater i kommunene og vannselskaper for å måtte gjøre et tilsvarende arbeid hver for seg. I tillegg vil kvaliteten ventelig bli høyere. Tidsplan Prosjektet overtar «stafett-pinnen» fra den selv-etablerte prosjektgruppen høsten 2018 og skal sluttføres innen 1. desember Rapportering og informasjon Leveransen i prosjektet er innhold i et 2-års studium ved HiNN, samt en helhetlig og distribuert vann-plattform. Arbeidet vil bli oppsummert i form av den sluttrapport, samt en artikkel til Vannspeilet. Underveis vil det bli vurdert bulletiner på norskvann.no for å presentere arbeidet på noen av områdene. Prioriteringskriterier Kriterier Lene Veraas, Oslo VAV 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen? Ja, prosjektet er i samsvar med strategiplanen. Det retter seg direkte mot målet «Vannbransjen skal utvikle aktuell kompetanse og dele denne på en effektiv måte». 2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier: a) tekniske veiledninger/rapporter, b) forvaltningsveiledninger/- rapporter eller c) strategiske prosjekter/utredningsprosjekter 3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier? 4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy? 5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat? 6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet? Ja, del I av prosjektet vil ha karakter av en teknisk veileder til benyttelse av alle virksomheter i bransjen innenfor beredskap og krisehåndtering. Del II av prosjektet skal etablere et utvidet studietilbud og er mer krevende å innpasse i de tre skisserte kategoriene. Studiet innfrir drikkevannsforskriftens krav om kompetanse innenfor fagområdet beredskap og krisehåndtering. Ja, både VA-plattformen og studietilbudet er rettet mot små kommuner, store kommuner og selskaper. Ja, del I fører til et nytt verktøy i form av Vann-CIM med veiledere. Her vil tidligere utarbeidede veiledninger og verktøy bli integrert helt eller delvis, noe antagelig også i oppgradert form. Prosjektet er tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat. Det skal føre frem til; 1. En detaljert studieplan for del 2, slik at det blir et helhetlig 2-års studium. 2; Et oppsett i CIM med veiledere (VA-plattform), slik en del andre bransjer har etablert skreddersydd CIM-verktøy for sin bransje. Veilederne vil i vesentlig grad også kunne benyttes uavhengig av CIM. Aktuelle finansiører kan være Mattilsynet og Folkehelseinstituttet, men sannsynligheten er ukjent. Det er kanskje muligheter for støtte gjennom samarbeidet med DSB, samt støtte fra HOD Direktørens forslag til prioritering for 2019: Gjennomføres i Studiet startet opp høsten 2018 med god deltagelse. Dette viser behovet for en beredskaps- og krisekommunikasjonsstudie for vannbransjen. Ferdigstillelse av et 2-årig deltidsstudium vil være viktig. Prosjektet vil videre gi viktige verktøy/maler på området. 29

30 Beregning av bærekraftig fremmevannsandel Forslagsstiller Sekretariatet Norsk Vann Målsetting for prosjektet Utarbeide metodikk for å beregne bærekraftig fremmevannsandel for den enkelte kommune og gi gode eksempler på hvordan jobbe systematisk med problemstillingen for å få resultater ut fra sin egen situasjon. Bakgrunn Fremmedvann er en stor utfordring i mange norske kommuner. På landsbasis er fremmevannsandelen på 55 % for kommuner med delvis fellessystem (kilde: bedrevann 2017). Fremmedvann er ikke bare en utfordring for kommuner med fellessystem, det er en utfordring også for de som har rene separatsystem og eller en høy andel separatsystem. For kommuner med lite fellessystem er gjennomsnittlig fremmedvannstilførsel 30 %. Med forventede klimaendringer med mer nedbør og mer ekstremvær vil det være viktig å identifisere kilder til fremmevann på avløpsnettet både for å frigjøre plass i ledningsnettet, men også for å redusere mengden vann som skal pumpes og renses. Renseanleggene påvirkes også av stor andel fremmedvann. Gjennom Vannbransjens bærekraftstrategi er det utarbeidet flere delmål for ledningsnettet. Delmål 4.2 er at hver enkelt kommune skal utarbeide en plan for reduksjon av fremmedvann innen For bransjen som helhet skal andelen fremmevann av samlet tilførsel til avløpsrenseanleggene reduseres med 30 % innen Nye utslippstillatelser vektlegger hele avløpssystemets funksjon og pålegger flere tiltak for a fa bedre kontroll med tilførslene til avløpssystemet og utslippene. Dette vil kunne gi redusert energi- og kjemikalieforbruk, i tillegg til a redusere utslippene til vann og risikoen for kjelleroversvømmelser. Ma let om 30 % reduksjon av fremmedvann innen 2030 er foreløpige nasjonale tall, der hver virksomhet ma sette ma l ut fra sin egen situasjon. Det nasjonale tallet bør revideres ved bedre kunnskap om fremmedvannsandel lokalt i virksomhetene og konsekvenser ved ulike ambisjonsnivå. Separering av fellessystem for å redusere fremmevannsandelen er svært kostbart tiltak, er det mulig å identifisere andre tiltak som kan være mer kostnadseffektive og dermed mer bærekraftige. Prosjektinnhold Prosjektet skal vise hvordan en virksomhet eller kommune bør gå fram for å finne fremmedvannsandelen for sitt avløpssystem og hva som må inngå i en plan for reduksjon av fremmedvannsandelen. Prosjektet skal også gi svar på hvilke årsaker og konsekvenser en høy andel fremmedvann har for ledningsnettet, renseanleggene og resipientene. Prosjektet skal vise hvordan beregne fremmevannsandelen i dag og hva som må inngå i en plan for reduksjon av fremmevannsandelen. Definisjonen av fremmedvann skal også drøftes og det er viktig at det framkommer hva som inngår i fremmedvannsbegrepet. Gjennom prosjektet skal det utarbeides et regneark e.l. for å vise vannbalansen i avløpssystemet og at metodikken for systematisk arbeid med reduksjon av fremmedvann settes opp. (Rapporten bærekraftig lekkasjenivå kan være til inspirasjon for hvordan dette kan gjøres) 30

31 Det er også ønskelig at det vises til hvordan arbeidet med reduksjon av fremmevann gjøres i Sverige, Danmark og evt. andre europeiske land. I denne sammenhengen er det også ønskelig at det vises til relevante rapporter, prosjekter for best practice osv. Følgende aktiviteter inngår i prosjektet: Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven Utarbeide forslag til rapport Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport Revidere rapport Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen Utarbeide endelig rapport Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten Markedsføre og implementere resultatene Organisering/deltakere Prosjektet styres av en styringsgruppe med minst 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns avløpskomite. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes minst 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv. Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr og skal i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter: Kostnader Faglig utredning og rapportering Møter styrings-/referansegrupper Trykking og formidling Prosjektadministrasjon Uforutsett Totalt Finansiering Norsk Vann prosjekt Ekstern - Totalt Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger. Kost/nytte Øke dagens kunnskap om fremmevann og hvilke tiltak som må til for å redusere andelen fremmedvann til renseanleggene. Det vil være lønnsomt for mange anlegg å få redusert 31

32 fremmedvannsandelen. Kost/nytte vil være avhengig av kapasiteten på eksisterende renseanlegg og ledningsnett, basert på beregninger av fremmevann i den enkelte kommunen. Tidsplan Prosjektet planlegges med oppstart i april 2019 og ferdigstillelse april Rapportering og informasjon Prosjektet rapporteres i form av en Norsk Vann rapport. Til markedsføring av resultatene utarbeides 2-siders informasjonsark samt artikkel til Vannspeilet og andre relevante tidsskrifter. Prioriteringskriterier Arnhild Krogh, Norsk Vann, Kriterier 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen? Prosjektet er i samsvar med bærekraftstategiens delmål 4.2 2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier: a) tekniske veiledninger/rapporter, b) forvaltningsveiledninger/- rapporter eller c) strategiske prosjekter/utredningsprosjekter 3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier? 4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy? 5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat? 6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet? Prosjektet er innenfor prosjektkategori a) tekniske veiledninger/rapporter Prosjektet er beregnet på alle medlemmer, kommuner og interkommunale selskap Ja, resultatet fra prosjektet vil være en veiledning for kommunene. Ja Nei Direktørens forslag til prioritering for 2019: Gjennomføres i Kontroll på fremmedvannsmengden er en viktig brikke i arbeidet med bærekraftige og kostnadseffektive vanntjenester. En god veiledning på området vil gjøre det enklere for kommunene å arbeide systematisk med reduksjon av fremmedvann. 32

33 Forprosjekt Vannstatistikk 2022 Forslagsstiller Sekretariatet Norsk Vann Målsetting for prosjektet Målet med mulighetsstudiet er å utrede mulighetene for å få på plass en heldigitalisert løsning for innrapportering av data til nasjonal vannstatistikk og avklare interessen for å delta i et felles digitaliseringsprosjekt hos de statlige aktørene. Resultatmål for mulighetsstudiet: - Avklaring av de statlige aktørenes behov for nasjonal statistikk - Kartlegge anleggseiernes mulighet til å eksportere de aktuelle dataene til nasjonal statistikk med dagens dataprogrammer som finnes hos kommuner og anleggseieren - Potensialet for ressurseffektivisering med digital dataflyt - En avklaring av de statlige aktørenes interesse og ønske for å etablere et felles utviklingsprosjekt for heldigitalisering av dataflyten - En skisse til hovedprosjekt for et felles digitaliseringsprosjekt, dersom det er mulig Formålet med hovedprosjektet: - Redusere ressursbruk på rapportering og øke datakvaliteten - Tilpasse datarapporteringens innhold til kravene til tjenestene i dag samt mer langsiktige nasjonale mål - Øke ressursbruken på analyser og vurdering av resultatene som dokumentasjon på den enkelte kommunes og bransjens resultatutvikling Bakgrunn I dag brukes det svært mye ressurser på rapportering til de statlige innrapporteringssystemene MATS (Mattilsynet), MDIR (Miljødirektoratet) og KOSTRA (SSB). Det er også misnøye med kvaliteten på det som rapporteres og det er mange som mener at dagens system er for omfattende. Det er lite tilrettelagt for direkte eksport/import, mye må gjøres manuelt, med de feilkilder det medfører. Det er også lite tilrettelagt for andres bruk, dvs. at det krever mye manuell bearbeiding og kobling av filer for å kunne benytte dataene f.eks. i bedrevann. Dette gjelder spesielt MATS. Miljødirektoratet har tilrettelagt for elektronisk rapportering av renseanleggsdata og de legger også ut filer via webservices. For alle de statlige systemene gjelder det at viktige utfordringer i bransjen som lekkasjetap, fremmevann. Alternativ forsyning sikkerhet i vannforsyningen energiregnskap, klimaregnskap mm rapporteres ikke/metodene som benyttes ikke er dekkende som vurderingsunderlag. Prosjektinnhold Mulighetsstudiet vil bestå av følgende hovedaktiviteter: Hovedaktivitetene i mulighetsstudiet: 1. Vurdere behov for vannstatistikk: a. Vurdere databehovet for Vannbransjens b. Kartlegge de statlige behovene c. Vurdere behovene mot dagens rapporteringskrav 2. Kartlegge de aktuelle datasystemene i Vannbransjen som kan levere aggregerte data til nasjonal statistikk 3. Kartlegge benchmarkingssystemene i Danmark og Sverige i regi av Danva og Svenskt Vatten 4. Innhente informasjon om annen digitalisering i kommunesektoren relatert til nasjonal statistikk (KS digitaliseringsstrategi m.m.) 5. Dagens dataflyt for rapportering og utveksling av data 6. Kartlegge og vurdere ressursbruk på dagens rapportering, utveksling og bruk av data for å estimere 33

34 potensialet for effektivisering 7. Utarbeide visjon og mål for framtidig dataflyt 8. Dialog med de statlige aktørene om muligheten for et felles digitaliserings- og effektiviseringsprosjekt i et fellesmøte mellom ledelsen i Norsk Vann og ledelsen hos de statlige aktørene: a. Presentere resultatene fra kartlegging og vurderinger som er gjort b. Foreslå et felles digitaliseringsprosjekt c. Avklare interesse og videre arbeid 9. Videre oppfølging med de aktuelle aktørene med videre avklaring av innhold og budsjett for et felles forprosjekt, ev. at Vannbransjen må lage eget digtaliseringsprosjekt med utgangspunkt i bedrevann 10. Sluttrapportering med anbefaling av videre arbeid Organisering/deltakere Prosjektet styres av en styringsgruppe med minst 3 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns Samfunnskomité. I tillegg bør KS sine representanter i KOSTRA VAR-gruppen delta i styringsgruppen. Det bør også opprettes en referansegruppe som består av deltagere for SSB, Mattilsynet, Miljødirektoratet, Folkehelseinstituttet, KS, HOD og KMD. Alle disse har eierskap til dataene eller er brukere av data som rapporteres inn. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes minst 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, informasjon om prosjektet osv. Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr og skal i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter: Kostnader Faglig utredning og rapportering Møter styrings-/referansegrupper Trykking og formidling 0 Prosjektadministrasjon Uforutsett Totalt Finansiering Norsk Vann prosjekt Ekstern - Totalt Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger. Kost/nytte I dag bruker alle kommuner mye tid på rapportering inn til de statlige systemene. Ved å forenkle innrapporteringen vil det gjøre at mange kan redusere ressursbruken på selve rapporteringen og kan ha mer fokus på datakvalitet. Det er mange timer totalt sett å spare dersom det blir et mer digitalisert innrapporteringssystem. 34

35 Tidsplan Prosjektet planlegges med oppstart mars 2019 med ferdigstillelse november Rapportering og informasjon Resultatet av mulighetsstudiet rapporteres i en sluttrapport. Resultatet fra sluttrapporten skal danne grunnlaget for et evt. hovedprosjekt. Prioriteringskriterier Arnhild Krogh, Norsk Vann, (sist oppdatert dato) Kriterier 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen? Ja i samsvar med strategiplanen 2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier: a) tekniske veiledninger/rapporter, b) forvaltningsveiledninger/-rapporter eller c) strategiske prosjekter/utredningsprosjekter C utredningsprosjekter 3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier? Statlig rapportering er noe alle kommuener er pålagt å gjøre så det vil være til stor nytte for alle medlemmene fra kommuner og interkommunale selskaper. 4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy? Nei 5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat? Ja 6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet? nei Direktørens forslag til prioritering for 2019: Gjennomføres i 2019 jf. vedtak i styresak «Status for bedrevann». Vannbransjen er avhengig av gode og pålitelige data. Nåværende innrapporteringsløsninger skaper mye ekstraarbeid og dårligere datakvalitet. En enklere og mer brukervennlig digital innrapporteringsløsning vil gi store besparelser og bedre datakvalitet. 35

36 Anskaffelser i vannbransjen muligheter og barrierer for innovasjon Forslagsstiller Dag Lauvås (Skien kommune) og Ingun Tryland (Norsk Vann/Teknologiutviklingsnettverket) Målsetting for prosjektet Målet med prosjektet er å vise eksempler på hvordan kommuner og selskaper kan legge til rette for innovasjon når de skal gjennomføre «typiske» anskaffelser på vann- og avløpsområdet. Hva fremmer innovasjon og hva er barrierene? Prosjektet vil ikke primært se på ekstraordinære anskaffelser med mål om radikal innovasjon, som No-Dig Challenge, men synliggjøre innovasjonsmuligheter i de mer ordinære VA-anskaffelsene. Bakgrunn Kommunalt eide vann- og avløpsvirksomheter anskaffer varer og tjenester i markedet for et titalls milliarder kr hvert år og det er estimert at ca. 280 milliarder kr må investeres i offentlig eide vann- og avløpsanlegg innen Potensiale for innovasjon/verdiskapning er sannsynligvis stort, men hvordan utnytte dette potensialet? Prosjektet kan delvis bygge videre på Norsk Vann rapport 201 (2014) om Anskaffelser i vannbransjen valg av entrepriseform. Prosjektinnhold Prosjektet vil vise eksempler på anskaffelser/prosjekter som er gjennomført, og der virksomheten la til rette for anskaffelsesprosesser som gir grunnlag for nyskapning (innovasjonsvennlige anskaffelser), blant annet basert på (Difi, 2018): Grundig behovsvurdering Aktiv brukerinvolvering Dialog med leverandørmarkedet Ytelses- og funksjonsbaserte spesifikasjoner Kontraktsvilkår som muliggjør innovasjon Kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier som premierer nytenking Aktiv kontraktsoppfølging for å hente ut innovasjonen/gevinstene Hvordan fungerte dette? Hva fikk de ut av det? Hva fungerte ikke og hvorfor (barrierer)? Siden det sannsynligvis er få eksempler på slike innovasjonsvennlige anskaffelser fra vann- og avløpsområdet, vil prosjektet også se på anskaffelser som gjennomføres i prosjektperioden ( ). Spesielt medlemmer av Teknologiutviklingsnettverket oppfordres til å stille aktuelle anskaffelser til disposisjon for prosjektet, og der det er aktuelt vil de oppfordres til å søke bistand hos Leverandørutviklingsprogrammet for å gjennomføre anskaffelsen. Anskaffelser innenfor både drift og investeringer vil kunne være aktuelle. For driftsanskaffelser vil det være spesielt interessant å studere rammeavtaler som tidligere er inngått, og som skal utlyses på nytt i perioden , for å vurdere mulige forbedringer av tidligere konkurransegrunnlag som kan fremme mer innovasjon. I prosjektet kan det være aktuelt å se på ulike rammevilkår/forutsetninger som kan påvirke hvordan kommuner gjennomfører anskaffelser, deriblant: Lover/regelverk Normer og funksjonskrav (for eksempel VA-norm/Miljø-blader og krav om minst 100 års 36

37 levetid) Selvkostregelverket (få insitamenter for innovasjon og lite risikovillighet) Kompetanse- og ressurssituasjonen hos sluttbruker, og deres rådgivere (derunder tidspress) Kommunestruktur og potensiale for innovasjon/verdiskapning gjennom interkommunalt/regionalt samarbeide om anskaffelser Optimalisering av tidspunkt for investeringer (her vil DiVA-plattformen kunne bli et godt verktøy) Optimalisering av inndeling av sluttbrukers samlede investeringsportefølje til hensiktsmessige entrepriser Optimalisering av entrepriseformer hvor BVP, samspill/partnering er nevnt som alternativer til tradisjonelle entrepriseformer Vurderinger av fordeler/ulemper ved bruk av rammeavtaler for gjennomføring av investeringer Optimalisering av tidspunkt (i løpet av året) for utlysning av konkurranser (spesielt entrepriser) Optimalisering av tidspunkt for kontrahering i forhold til oppstart av investeringsprosjekter (balansering av sluttbrukers behov opp mot muligheter for gevinster i leverandørleddet som følge av «god nok» tid fra kontrahering til oppstart) Vil økt involvering av leverandør/entreprenør i en anskaffelsesprosess (for eksempel samspill) føre til innovasjon/verdiskapning? Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven, inkludert identifisere gjennomførte og planlagte anskaffelser (case) som skal inkluderes og vurderes i prosjektet. Utarbeide forslag til rapport Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport Revidere rapport Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen Utarbeide endelig rapport Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten Markedsføre og implementere resultatene Organisering/deltakere Prosjektet styres av en styringsgruppe med minst 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns Teknologiutviklingsnettverk (eventuelt Norsk Vanns komiteer). Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes minst 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten. De kommuner/iks-er som stiller konkrete anskaffelser til disposisjon for prosjektet, fortrinnsvis medlemmer av Teknologiutviklingsnettverket, forutsettes å bidra i prosjektet etter behov. Dette kan skje gjennom direkte dialog med engasjert rådgiver, og eventuelt i en oppnevnt arbeidsgruppe. De vil også være aktuelle for deltagelse i workshopen. Det vil videre være aktuelt å invitere Leverandørutviklingsprogrammet til å ha en rolle i prosjektet (styringsgruppe, referansegruppe, deltagelse på workshop o.l.). Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv. Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr og skal i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter: 37

38 Kostnader Faglig utredning og rapportering Møter styrings-/referansegrupper Trykking og formidling Prosjektadministrasjon Uforutsett Totalt Finansiering Norsk Vann prosjekt Ekstern - Totalt Kommuner/IKS-er som deltar i prosjektet med sine konkrete anskaffelser forutsettes å stille med egeninnsats (timekostnader) som ikke blir belastet prosjektet økonomisk. Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger. Kost/nytte En synliggjøring av innovasjonsmuligheter i de mer «ordinære» prosjekter vil være nyttig for alle kommuner. Prosjektrapporten vil også være til stor nytte i bransjens påvirkningsarbeid for et mest mulig hensiktsmessig anskaffelsesregelverk. Tidsplan Mai Mai 2021 Rapportering og informasjon Prosjektet rapporteres i form av en Norsk Vann rapport. Til markedsføring av resultatene utarbeides 2-siders informasjonsark samt artikkel. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten på Norsk Vanns årskonferanse/fagtreff, i Vannspeilet og på norskvann.no. Norsk Vann retter en henvendelse til berørte myndigheter om anbefalinger som evt. fremkommer i prosjektet. Prioriteringskriterier Ingun Tryland, Norsk Vann, (sist oppdatert) Kriterier 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen? Ja, innovasjon er et viktig tema. 2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier: a) tekniske veiledninger/rapporter, b) forvaltningsveiledninger/- rapporter eller c) strategiske prosjekter/utredningsprosjekter 3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier? Prosjektet faller inn under c) strategiske prosjekter/utredningsprosjekter Ja, en synliggjøring av innovasjonsmuligheter også i «vanlige/mindre» prosjekter vil være nyttig for alle kommuner. 38

39 4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy? 5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat? 6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet? En rapport som blant annet formidler gode eksempler vil bli utgitt. Temaet for prosjektet og antall case (studier av konkrete anskaffelser) vil kunne bli svært omfattende, og prosjektets ambisjoner må balanseres i forhold til de økonomiske rammene. Kommuner/IKS-er som stiller konkrete anskaffelser til disposisjon for prosjektet forutsettes å bidra med ubetalt egeninnsats. Det samme gjelder Leverandørutviklingsprogrammet. Direktørens forslag til prioritering for 2019: Gjennomføres i Teknologiutvikling og innovasjon hindres av mange ulike barrierer. Styrking og økt bruk av innovative innkjøp i «den daglige driften» vil kunne gi store gevinster. Prosjektet finansieres med kr ,- i 2019 og kr ,- i

40 Veiledning for utarbeidelse av kommunedelplan for vann, avløp og vannmiljø Forslagsstiller Avløpskomiteen Målsetting for prosjektet Utarbeide en rapport som veileder kommunen i hvordan de kan utarbeide hovedplan for vann avløp og vannmiljø, som en del av kommuneplanens arealdel. Veiledningen skal omfatte både privat avløp og drikkevann, offentlig avløp og drikkevann, overvann og vannmiljø. Veiledningen skal lette kommunens arbeid med strategiske og helhetlige vurderinger og sikre en god forankring, på tvers av enheter internt og hos innbyggerne. Det gis eksempler på blant annet mål, risiko- og sårbarhetsanalyse, egnede bestemmelser, hensynssoner, hvordan planen kan bygges opp (temaplan eller kommunedelplan ol.) med mer. Bakgrunn VA er førende for arealbruken. Det er derfor viktig å komme tidlig inn i planprosessen. For å få en fremtidsrettet og bærekraftig håndtering av vann og avløp, med optimale, helhetlige løsninger, må kommunen legge ned et solid arbeid i tidlig arealplanfase. Det krever god, tverrfaglig planlegging, samordning og en helhetstankegang med hensyn til valgte løsninger og mulig framtidig utvikling. Hovedplan for vann og avløp utarbeides og vedtas ofte uten noen forankring i kommunens arealplanlegging. Da går vi glipp av en lovregulert og jevnlig rullering, brukermedvirkning og forankring hos innbyggerne og tilstrekkelig tverrfaglig samarbeid internt. Det er også en fare for at vi ikke får en helhetlig vurdering av hele fagfeltet vann og avløp. Ved å forankre dette i kommuneplanen, sikrer vi at vann og avløp blir ivaretatt både i reguleringsplaner og i byggesaker. I kommuneplanens arealdel kan det være naturlig å ta inn vann og avløp både i arealplankartet, i bestemmelser og retningslinjer til arealplankartet og i planbeskrivelsen som skal følge planen. Kommuneplanens arealdel skal i nødvendig utstrekning vise de hensyn og de restriksjoner som har betydning for bruken av areal. Viser ROS-analyse at det knytter seg fare, risiko eller sårbarhet til arealer, eller bruken av arealer, skal dette markeres som hensynssoner i kommuneplanens arealdel. Dette kan eksempelvis knytte seg områder der det er behov for å sikre arealer til viktige og kritiske traseer og anlegg, til arealer der det blir begrensninger i bruk eller spesielle hensyn som må tas, på grunn av drikkevannskilder, flomutsatte områder eller havnivåstigning. Begrensninger i bruken av arealer og viktige vilkår kan innarbeides i etterfølgende mer detaljerte planer (reguleringsplaner). Vannforvaltning, overvann og beskyttelse av drikkevann, er områder som har vært spesielt krevende å løse for kommunene. Vannforvaltning For å ivareta vannforvaltningsarbeidet er det viktig å se dette helhetlig og i sammenheng med overordna arealplaner (kommuneplanen sin arealdel, områdeplaner og reguleringsplaner). F.eks. i vurderingen av hvilke områder man kan legge til rette for ny bebyggelse eller fortetting i eksisterende byggeområder. Hvordan løses avløp og hvilke konsekvenser har det for miljømålene for vannforekomster i området. Hvordan skal vi gå frem med opprydding av avløp i spredt bebyggelse? Hvordan skal vi prioritere? Skal kommunen legge til rette for private avløpsløsninger eller skal kommunen bygge ut kommunalt ledningsnett? Kommunen må i sitt arbeid som ledningseier og i sitt arbeid som forurensningsmyndighet sørge for at avløp ikke forringer vannforekomstenes tilstand. Kommunen kan ikke uten videre tillate utslipp som fører til forverring av tilstandsklassen resipienten har, jamfør miljømål for vannforekomstene i vannforskriften. Veiledningen vil også hjelpe kommunen til hvordan prinsippet om medvirkning fra vannforskriftens bestemmelser kan løses lokalt. 40

41 Overvann Sentrumsnære strøk fortettes. En økt andel tette arealer som veger, asfalt og tak, i kombinasjon med avskoging, bidrar til økt avrenning på overflaten. Et klima i endring, med mer variert nedbørfordeling, men ikke minst en betraktelig økning i nedbørintensitet for kraftige regn gjør ikke situasjonen bedre. Følgelig får vi hyppigere oversvømmelse og vannskader på bygninger og infrastruktur. Det må tas helhetlige grep på overordnet nivå dersom vi skal redusere skadene i fremtiden. Håndtering av overvann krever at vi ser større områder under ett. Det krever at kommunen har kunnskap om avrenningslinjer og flomutsatte områder, sammenstilt med kunnskapen om tilgjengelighet og begrensninger i kommunens avløpsnett. Dette gjøres effektivt i arealplanleggingen. Det kan dreie seg om flomveier, bekkeåpninger eller avsetting av egnet areal til større infiltrasjonsarealer. Drikkevannsinteresser Det er god helse-, sikkerhetspolitikk og samfunnsøkonomi å hindre forurensning av vannet fram for å bygge dyre vannbehandlingsanlegg, Tilstrekkelig beskyttelse av drikkevann er imidlertid krevende å løse i praksis. Dette gjelder ofte store arealer, hvor det i stor grad er etablert permanent aktivitet som er til hinder for sikring av kilden. Eksempelvis er det landbruk, boliger, hytter eller industri i området, som har vært etablert i nedslagsfeltet lenge. Andre steder kan det være utfordringer med friluftsaktiviteter, som bading eller camping. De store arealene, interessekonflikter og konsekvenser av manglende sikring tilsier at sikring av drikkevann må løses gjennom kommunens overordnede arealplanlegging. Vann- og avløpsinteresser generelt I tillegg til vannforvaltning, overvann og drikkevann kommer de mer tradisjonelle vann og avløpsspørsmålene. Eksempelvis nødvendig avsetting av arealer til, eller beskyttelse av hovedledninger og annen kritisk infrastruktur og tilgang til nødvendig slokkevann. Se Norsk Vann rapport B22/2018, Vann og avløp i arealplanlegging og byggesaksbehandling for flere eksempler. Beskrivelsen samsvarer godt med overvannsutvalgets forslag til ny bokstav i, i plan- og bygningsloven 3-1 første ledd: i) legge til rette for helhetlig forvaltning av vannets kretsløp, med nødvendig infrastruktur. Prosjektinnhold Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan. Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven. Utarbeide forslag til rapport. Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapportutkast. Revidere rapport i samråd med innspill fra workshop og styringsgruppas ønsker Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styringsgruppen Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten Utarbeide endelig og trykkeklar rapport Markedsføre og implementere resultatene Organisering/deltakere Prosjektet styres av en styringsgruppe med minst 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns avløpskomite. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes minst 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv. 41

42 Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr og skal i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter: Kostnader Faglig utredning og rapportering Møter styrings-/referansegrupper Trykking og formidling Prosjektadministrasjon Uforutsett Totalt Finansiering Norsk Vann prosjekt Ekstern - Totalt Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger. Kost/nytte Kommunene får hjelp til å løse stadig voksende utfordringer, knyttet til økt fokus på blant annet vannmiljø, overvann, sikkerhet og investeringsbehov i VA-sektoren. Et nyttig verktøy som bidrar til langsiktig strategi, på tvers av fagenheter vil spare kommunen, miljøet og den enkelte innbygger for unødig belastninger. Eksempelvis med hensyn til økonomi, miljø, helse og arbeidsbelastning. Kommunen vil fremstå som kompetente og seriøse, noe som også kan benyttes i omdømmearbeid. Tidsplan Arbeidet igangsettes i løpet av Rapportering og informasjon Prosjektet rapporteres i form av en tradisjonell, Norsk Vann-rapport. På grunn av den tverrfaglige avhengigheten, bør det vurderes om rapporten bør være fritt tilgjengelig uten kostnad. Dette for å gjøre den mer tilgjengelig for arealplanleggere og andre faggrupper, som ikke kjenner Norsk Vann på lik linje som de vann- og avløpsfaglige ansatte i kommunen. Prioriteringskriterier Avløpskomiteen/Gjertrud Eid, Norsk Vann, Kriterier 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen? Ja 2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier: a) tekniske veiledninger/rapporter, b) forvaltningsveiledninger/-rapporter eller c) strategiske prosjekter/utredningsprosjekter B 3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier? Små og store kommuner 4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy? Ja 42

43 5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat? Ja 6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet? Nei Direktørens forslag til prioritering for 2019: Gjennomføres i En veiledning vil være et nyttig verktøy for kommunene og sikre et helhetlig arbeid med vann, avløp og vannmiljø i kommuneplanarbeidet. 43

44 Kartlegging av gjennomførte makro- og mikroplastundersøkelser i slam, jord og planter, - en oversikt over utførte undersøkelser oversatt til norske forhold Forslagsstiller Arbeidsgruppe for mikroplast Målsetting for prosjektet Samle og sammenstille gjennomførte undersøkelser som ser på innhold og effekter av makro- og mikroplast- i slam og på jord og planter, - en oversikt over utførte undersøkelser oversatt til norske forhold. Bakgrunn Det er stor oppmerksomhet om forekomst og spredning av makro- og mikroplast i samfunnet generelt, og i avløp og avløpsslam spesielt. Det er etterhvert gjennomført mange undersøkelser av mikroplast i avløp, mens det så langt er gjennomført færre undersøkelser for innhold i slam og jordbruksjord. Det er derfor et stort behov for å samle og bearbeide de publikasjonene som finnes på dette feltet. Prosjektinnhold Det skal gjennomføres et litteratursøk i anerkjente kanaler for publisering av vitenskapelige artikler. Med basis i dette skal det lages en kortfattet sammenstilling. Leder for arbeidsgruppe for mikroplast Geir Skogerbø har forskerkompetanse og det er aktuelt å engasjere han til å gjøre dette arbeidet. Organisering/deltakere Arbeidsgruppe for mikroplast fungerer som styringsgruppe for prosjektet, eventuelt med et medlem fra Avløpskomitéen i tillegg. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv. Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr og skal i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Posten Faglig utredning benyttes til frikjøp av Geir Skogerbø for å utføre arbeidet Prosjektet har følgende budsjettposter: Kostnader Faglig utredning og rapportering Møter styrings-/referansegrupper Trykking og formidling Prosjektadministrasjon Uforutsett Totalt Finansiering 44

45 Norsk Vann prosjekt Ekstern - Totalt Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger. Kost/nytte Det er viktig for bransjen å produsere eget materiell om et viktig tema for tillit og omdømme til avløpsslam. En litteratur-rapport med en vurdering for norske forhold vil være nyttig. Tidsplan Prosjektet gjennomføres i løpet av våren 2019, med ferdigstillelse innen Rapportering og informasjon Resultatet rapporteres i en B-rapport, eventuelt C-rapport. Det anbefales å bare lage en digital versjon, da innholdet vil være ferskvare. Andre opplysninger Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har startet et prosjekt der en skal oppsummere kunnskap om hvor mye mikroplast som finnes i naturen, og vurdere hvilke følger det kan ha for økosystemer, land- og vannlevende organismer og mattrygghet. Rapporten skal også belyse eventuelle særnorske forhold. Rapporten fra dette arbeidet ventes ferdig første kvartal Før eventuell oppstart av prosjektet må det avklares om det finnes overlapp mellom VKMs arbeide og dette prosjektet. Prioriteringskriterier Kriterier Arbeidsgruppe for mikroplast, , sist oppdatert , Arne Haarr, Norsk Vann, sekretær 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen? Gjeldende strategiplan inneholder lite om dette. ny strategiplan har mål om at bransjen skal ta en tydelig posisjon i det grønne skiftet. 2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier: a) tekniske veiledninger/rapporter, b) forvaltningsveiledninger/-rapporter eller c) strategiske prosjekter/utredningsprosjekter Teknisk veiledning/ kunnskapsstatus 3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier? Viktig tema for en trygg og sikker disponering av avløpsslam 4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy? Nei 5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat? Litteraturprosjekt, som gir kunnskapsstatus 6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet? Ikke relevant Direktørens forslag til prioritering for 2019: Gjennomføres i Prosjektet vil gi arbeidsgruppen et nødvendig grunnlag for sitt videre arbeid. 45

46 Veiledning - System for representativ prøvetaking avløpsrenseanlegg alternativ til akkreditert prøvetaking Forslagsstiller Avløpskomiteen Målsetting for prosjektet Målet er å evaluere ulike modeller for et system som ivaretar kravene om representativ prøvetaking og vannføringsmåling, og som tilfredsstiller Forurensningsforskriftens krav ( 14-11) til prøvetaking, definert som det som i forskriften kalles «et tilsvarende kvalitetssikringssystem for prøvetaking godkjent av en kvalifisert nøytral instans». Blant de evaluerte modellene skal prosjektet beskrive et anbefalt system. Bakgrunn Krav om akkreditert prøvetaking har langt på veg medført en nødvendig heving av kompetansen om prøvetaking ute pa avløpsrenseanleggene og dels gitt økt kvalitet av prøvetakingen. Det er ønskelig a ivareta og videreutvikle denne kompetansen og fortsette det viktige arbeidet. Det er likevel behov for et mer tilpasset system som alternativ til det rigide og ressurskrevende systemet som er etablert. Miljødirektoratet har gjennomført en evaluering av systemet for akkreditert prøvetaking, og har identifisert ulemper med dagens system som tilsier at andre ordninger bør vurderes. Omfanget av ordningen har blitt betydelig større enn forventet, med kostnader som fire ganger så store som stipulert, både for investeringer og drift. I tillegg er omfanget knyttet til å bygge opp og vedlikeholde en akkreditert organisasjon stort. Ordningen medfører at det brukes betydelige ressurser til en avgrenset del av arbeidet på et avløpsanlegg. Dette, sammen med at ordningen oppfattes å være for omfattende generelt, går ofte ut over motivasjonen til de involverte. Organisasjoner som har innført akkreditert prøvetaking, opplever at det gis avvik for svært detaljerte forhold, noe som oppfattes som unødig pirk, og at mange av avvikene omfatter forhold som ikke har betydning for kvaliteten på prøvetaking eller vannføringsmålinger. En intern prosjektgruppe nedsatt av Miljødirektoratet har foreslått at Fylkesmannen overtar kontroll av prøvetaking og vannføringsmåling. Prosjektinnhold Prosjektet skal: gå igjennom hvilke krav fra dagens akkrediteringsordning som er relevante å føre videre til et nytt system, og lage en systematisk beskrivelse av hvilke tekniske og generelle krav som bør bakes inn i virksomhetens kvalitetssystem for å oppnå representative prøver på avløpsrenseanlegget. gå gjennom og vurdere forslaget om at Fylkesmannen skal overta kontroll og tilsyn med prøvetaking og vannføringsmåling. beskrive et enklere kvalitetssystem der det tas utgangspunkt i etablerte tekniske beskrivelser fra gjeldende ordning, men der bestemmelsene kan bakes inn i virksomhetenes eksisterende kvalitetssystem. Et alternativt system skal inneholde enkle og tydelige beskrivelser av hvilke krav som må være oppfylt for å få representative prøver. Om virksomheten da ønsker å benytte konsulenttjenester for å sikre at dette blir implementert og fulgt opp riktig vil da være opp til den enkelte virksomhet, og det må bli opp til Fylkesmannen å føre tilsyn med at kravene er hensiktsmessige og oppfølgingen tilfredsstillende. 46

47 Organisering/deltakere Prosjektet styres av en styringsgruppe med minst 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns avløpskomite. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes minst 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten. I prosjektet vil det være løpende dialog med Miljødirektoratet for å ivareta innspill fra statlige myndigheter. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv. Prosjektgjennomføring Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven Utarbeide forslag til rapport Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport Revidere rapport Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen Utarbeide endelig rapport Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten Markedsføre og implementere resultatene Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr og skal i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter: Kostnader Faglig utredning og rapportering Møter styrings-/referansegrupper Trykking og formidling Prosjektadministrasjon Uforutsett Totalt Finansiering Norsk Vann prosjekt Ekstern - Totalt Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger. Kost/nytte Et enklere system for å oppnå representative prøver på avløpsrenseanlegg vil medføre sparte kostnader og mer motiverte operatører. I tillegg vil man få et system der Fylkesmannen har bedre eierskap til resultatene av arbeidet som gjøres på det enkelte avløpsrenseanlegg. 47

48 Tidsplan Første halvdel 2019 sommer 2020 Rapportering og informasjon Prosjektet bør ende med en rapport som publiseres i Norsk vann og som presenteres på fagtreff. Prosjektet vil danne grunnlag for videre etablering av et alternativt system for prøvetaking. Prioriteringskriterier Kriterier Arne Haarr, Norsk Vann, oppdatert ) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen? Ja, vannbransjen skal ha egnede rammebetingelser for sin tjenesteproduksjon. 2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier: a) tekniske veiledninger/rapporter, b) forvaltningsveiledninger/-rapporter eller c) strategiske prosjekter/utredningsprosjekter 3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier? 4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy? ja 5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat? ja Teknisk veiledning, delvis strategisk prosjekt, da dette beskriver bransjens alternativ til myndighetenes etablerte ordning. Viktig tema for alle kap. 14 anlegg i forurensningsforskriften, men kan også utvides til å gjelde anlegg i kap 13. 6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet? nei Direktørens forslag til prioritering for 2019: Gjennomføres i Prosjektet vil gi nødvendig grunnlag for å kunne etablere et mer hensiktsmessig alternativ til dagens ordning med akkreditert prøvetaking. 48

49 Forprosjekt: Oppdatert/nytt veiledningsmateriell for klimatilpasset overvannshåndtering Forslagsstiller Norsk Vanns sekretariat Målsetting for prosjektet Målet med forprosjektet er å kartlegge og sammenstille hva som finnes av veiledninger/kurs/brukerstøtte innen klimatilpasset overvannshåndtering i Norge, og i hvilken grad dette møter behovene hos kommunene. Forprosjektet vil også kort oppsummere erfaringer fra etablering og drift av ulike løsninger for overvannshåndtering i norske kommuner. Arbeidet skal danne grunnlag for oppfølgende prosjekt(er) som vil ha som mål å produsere oppdatert/nytt veiledningsmateriell for kommunene innen klimatilpasset overvannshåndtering. Bakgrunn Det er nå 10 år siden Norsk Vann rapport 162/2008 «Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering» kom ut. Det er kommet mye ny kunnskap innen dette temaet siste 10 år, blant annet med nye IVF-kurver og klimapåslag, og Kim Paus har introdusert «fra 3-trinns- til 5-trinnsstrategi». Det er også samlet betydelig mer erfaringer fra etablering og drift av ulike løsninger for overvannshåndtering i norske kommuner. Det er behov for å gå gjennom rapport 162 og vurdere om den bør oppdateres, eventuelt om det heller bør produseres andre typer veiledninger/faktaark/kurs/brukerstøtte innen fagområdet, enten i regi av Norsk Vann og/eller som innspill til andre aktører. En rekke aktiviteter/prosjekter er gjennomført eller er i gang for å gi kommunene råd og veiledning innen klimatilpasning og overvann. Noen eksempler på dette er: -Norsk Vann har etablert kurs i klimatilpasning og overvann. Flere nyere Norsk Vann rapporter omhandler dessuten fagfeltet, deriblant: Rapport 193: Veiledning i dimensjonering og utforming av VA-transportsystemer (2012), Rapport 204: Åpne flomveier i bebygde områder (2014), Rapport 200: Håndtering av overvann fra urbane veier (2014), Rapport 190: Klimatilpasningstiltak innen vann og avløp i kommunale planer (2012). B22 - Vann og avløp i arealplanlegging og byggesaksaksbehandling (2018). -KS har utviklet og gjennomført et generelt kurs i klimatilpasning for kommunale planleggere og har pågående et læringsnettverk av 21 kommuner som arbeider særlig med naturfareproblematikk. -Miljødirektoratet har nettsiden for å dele erfaring og kunnskap innen klimatilpasning. -Norsk klimaservicesenter tilrettelegger og formidler klima- og hydrologiske data slik at de kan brukes til klimatilpasning og i videre forskning om effekten av klimaendringer på natur og samfunn. - Oslo kommune og andre kommuner har etablert strategi/retningslinjer for overvannshåndtering, samt produsert en rekke faktaark om ulike løsninger for overvannshåndtering. -En rekke forskningsprosjekter er gjennomført eller er i gang, spesielt nevnes her Klima 2050 som er et pågående Senter for forskningsdrevet innovasjon ( ) som ledes av SINTEF. Her utvikles nettstedet med mål om å bli en felles nasjonal kunnskapsportal for overvann, for å støtte utviklingen mot bærekraftig og robust overvannsinfrastruktur i Norge. Norsk Vann er dessuten i ferd med å utvikle en ny plattform for krav og beste praksis (den gamle normen og VA/Miljø-bladene), hvor også overvannshåndtering blir tema. 49

50 Prosjektinnhold Prosjektet vil Sammenstille hva som finnes av veiledninger/kurs/brukerstøtte innen klimatilpasset overvannshåndtering for norske kommuner, inkludert hva som produseres i pågående prosjekter. Oppsummere behov hos norske kommuner for veiledning innen klimatilpasset overvannshåndtering, og vurdere i hvilken grad eksisterende veiledninger og de som utvikles i pågående prosjekter ivaretar disse behovene. Kort oppsummere erfaringer fra etablering og drift av ulike løsninger for overvannshåndtering i norske kommuner, basert på publiserte rapporter/samtaler med kommuner og konsulenter. Arbeidet skal danne grunnlag for oppfølgende prosjekt(er) med mål om å produsere etterspurt/manglende veiledningsmateriell for kommunene innen klimatilpasset overvannshåndtering, i regi av Norsk Vann og/eller som innspill til andre aktører (f. eks for formidling på m.m.). Følgende aktiviteter inngår i prosjektet: Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven, inkludert intervjue medlemmer av referansegruppen/interesserte kommuner Utarbeide forslag til rapport Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport Revidere rapport Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen Utarbeide endelig rapport Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten Markedsføre og implementere resultatene Organisering/deltakere Prosjektet styres av en styringsgruppe med minst 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns komiteer. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes minst 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv. Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr og skal i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter: Kostnader Faglig utredning og rapportering Møter styrings-/referansegrupper Trykking og formidling Prosjektadministrasjon Uforutsett Totalt

51 Finansiering Norsk Vann prosjekt Ekstern - Totalt Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger. Tidsplan Prosjektet planlegges med oppstart i mars 2019 og ferdigstillelse desember En milepæl i prosjektet vil være at utkast til rapport er ferdig senest 1. oktober slik at det er tid til å vurdere å søke oppfølgende prosjekt fra Norsk Vann prosjektsystem for Rapportering og informasjon Prosjektet rapporteres i form av en Norsk Vann rapport (primært en B-rapport). Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten på Norsk Vanns Årskonferanse/fagtreff, i Vannspeilet og på norskvann.no. Prioriteringskriterier Kriterier Ingun Tryland, Norsk Vann, (sist oppdatert) 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen? Ja. Vannbransjen skal utvikle aktuell kompetanse og dele denne på en effektiv måte. Tilpasning til klimaendringer er en viktig satsing. 2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier: a) tekniske veiledninger/rapporter, b) forvaltningsveiledninger/- rapporter eller c) strategiske prosjekter/utredningsprosjekter Ja, c) strategiske prosjekter/utredningsprosjekter 3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier? Ja, overvannshåndtering er en utfordring for både små og store kommuner 4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy? Prosjektet er ment som et forprosjekt for å utvikle nye veiledninger 5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat? Ja, som et forprosjekt 6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet? Nei Direktørens*) forslag til prioritering for 2019: Gjennomføres i Overvannshåndtering er et meget dagsaktuelt tema hvor det er behov for mye arbeid og investeringer fremover. Oppdaterte veiledninger og formidling av gode eksempler og erfaringer er viktige verktøy i dette arbeidet. *Grunnet direktørens jobbskifte i februar 2019 er denne søknaden vurdert av assisterende direktør. 51

52 Revisjon av rapport 178/2010, Grunnundersøkelser for infiltrasjon Forslagsstiller Sekretariatet i Norsk Vann Målsetting for prosjektet Målet er å holde en nyttig og mye anvendt rapport oppdatert. I årene som har gått etter utgivelsen har det kommet vesentlige endringer, som tilsvarer at rapporten trenger oppdatering for å være relevant. Bakgrunn Rapporten ble gitt ut i Den anvendes som grunnlag for prosjektering av mindre og halvstore infiltrasjonsanlegg over hele landet. Den benyttes også av kommunene, for å behandle søknad om utslippstillatelse. Mange kommuner er i oppstartfasen, andre godt i gang med systematisk gjennomgang av mindre avløpsanlegg. Alle kommuner som følger opp tidligere gitte utslippstillatelse vil ha behov for et oppdatert og egnet hjelpemiddel, slik at alle nye anlegg blir prosjektert etter dagens standard. Siden 2010 har det skjedd en del endringer, som påvirker innholdet og brukervennligheten av rapporten. Blant annet er VA-Miljø-blad nr. 59 revidert. Dette er et sentralt miljøblad, som legger føringer for innholdet i rapporten. Norsk Vann har også gitt ut flere relevante veiledninger, som bør vurderes implementert i rapporten, som rapporten B22 om vann og avløp i arealplanlegging og veiledningsmateriell for saksbehandlere, som vil være nyttig hjelp til kommunene. Rapporten bør styrkes med hjelp til kommunene ifbm saksbehandling. Rapporten bør absolutt suppleres med et kapittel om temaet risikoanalyse. Dette er lite belyst i dagens rapport, men har vært mye diskutert de siste par årene. Både prosjekterende og kommunen trenger kompetanse om temaet og egnede metoder for å ivareta vurdering av risikoen, ved etablering av et utslipp. Dette gjelder særlig med tanke på drikkevannskilder. I tillegg kan det konkret nevnes flere punkter som trenger oppdatering, eller som bør diskuteres: Gustafssons metode i tillegg til Hazens Dimensjonerende vannmengde på 200 l/p/d Metodikk for bestemmelse av hydraulisk gradient og strømningshastighet Fjerne henvisning til Miljøverndepartementets veileder T-616, og tilsvarende utgåtte veiledere Hele rapporten bør gjennomgås for å revidere tekst, der det er behov. Illustrasjoner og bildebruk bør også oppdateres til en høyere standard, som passer for 2018 og som vil gi økt brukervennlighet. Prosjektinnhold Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven Utarbeide forslag til rapport Vurdere om det er behov for å gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av revidert rapport. Revidere rapport Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen 52

53 Utarbeide endelig rapport Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten Markedsføre og implementere resultatene Organisering/deltakere Prosjektet styres av en styringsgruppe med minst 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns avløpskomité. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes minst 2-3 ganger (oppstartsmøte, workshop hvis behov og avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv. Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr og skal i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter: Kostnader Faglig utredning og rapportering Møter styrings-/referansegrupper Trykking og formidling, inkludert nye illustrasjoner Prosjektadministrasjon Uforutsett Totalt Finansiering Norsk Vann prosjekt Ekstern - Totalt Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger. Kost/nytte Huseier som får pålegg fra kommunen, får et verktøy som bidrar til at prosjekterende foretak gjør tilstrekkelige og riktige grunnundersøkelser. Kommunen får et godt verktøy, til hjelp for å vurdere om prosjekteringen er god nok og til å vurdere den forurensningsmessige belastningen fra et infiltrasjonsanlegg. Det er mindre avløpsanlegg i Norge i dag. Mange av de er i dårlig forfatning og må byttes ut. Infiltrasjonsanlegg er den vanligste renseløsningen i dag. Prosjektet er derfor besparende for både huseier, kommune og ikke minst miljøet. Tidsplan Prosjektet kan igangsettes i løpet av 2019, men vil ikke bli sluttført før

54 Rapportering og informasjon Prosjektet ender opp i en tradisjonell Norsk Vann rapport, tilsvarende det den er i dag. Markedsføres via Norsk Vanns verktøykasse, via Vanndrypp, Avløpskonferansen på Ås og de regionale driftassistansesamlingene. Gjertrud Eid, Norsk Vann (sist oppdatert) Prioriteringskriterier Kriterier 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen? Ja 2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier: a) tekniske veiledninger/rapporter, b) forvaltningsveiledninger/-rapporter eller c) strategiske prosjekter/utredningsprosjekter A og B 3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier? Ja 4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy? Nei 5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat? Ja 6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet? Nei Direktørens forslag til prioritering for 2019: Gjennomføres i Norsk Vann rapport 178/2010 trenger oppdatering av sentrale deler av rapporten. Rapporten er mye benyttet ved grunnundersøkelser/prosjektering av infiltrasjonsanlegg iht. kap. 12 og 13 i forurensningsforskriften. 54

55 Bidrag fra Norsk Vann prosjekt i spleiselagsprosjektene BARRiNOR og SLAMiNOR Forslagsstiller Asker og Bærum Vannverk ved Jon Mobråten Målsetting for prosjektet Målet er å bidra til å realisere prosjektene BARRiNOR og SLAMiNOR, som er planlagte spleiselagsprosjekter med stor deltakelse fra norske vannverk. Prosjektet BARRiNOR har som mål å kartlegge hygieniske barrierer i norske vannbehandlingsanlegg. Målet med SLAMiNOR er å øke kunnskapsnivået om optimal behandling og disponering av vannverksslam og returstrømmer i norske vannbehandlingsanlegg med koagulering. Bakgrunn Bakgrunn og behov for BARRiNOR-prosjektet og SLAMiNOR-prosjektet er belyst via omtale, innlegg og diskusjoner på følgende nylige arrangementer: 1. BARRiNOR- og SLAMiNOR workshop arrangert av Norsk Vann og SINTEF, Park Inn Hotel, Gardermoen, 16. oktober Norsk Vanns Fagtreff under Forum for sikker, bærekraftig og klimarobust drift av koaguleringsanlegg, Thon Hotel Oslo Airport, 24. oktober En sikker drikkevannsforsyning skal i henhold til drikkevannsforskriften av 2017 være fundert på et tilstrekkelig antall hygieniske barrierer. Barriereffekten i norske vannbehandlingsanlegg er i liten grad kartlagt eller målt, slik at vurderinger av barriereffekter og log-reduksjoner av ulike typer mikroorganismer hovedsakelig er basert på utenlandske erfaringer. Dette til tross for at forekomsten av hvilke spesifikke mikroorganismer og patogener som er i fokus varierer fra sted til sted, og at barriereffekter og oppnådde log-reduksjoner i meget stor grad avhenger av råvannstyper, råvannskvaliteter og kvalitetsvariasjoner, anvendte vannbehandlingsteknologier og prosesstog/prosessutforminger, og sist, men ikke minst av driftsformer, driftsrutiner og driftskompetanse samt metoder for prosesskontroll og driftsovervåking. Det er derfor behov for måling og dokumentasjon av barriereeffekt, oppnådde log-reduksjoner og ikke minst barrierestabilitet ved norske vannbehandlingsanlegg. Mer enn 100 norske vannverk benytter i dag koagulering som vannbehandlingsmetode, og flere store anlegg er under prosjektering/bygging (bl.a. Espeland, HIAS, ABV, Oslo, m.fl.). Metoder basert på koagulering har en utfordring ved at det tilsatte koaguleringsmidlet (salter av jern eller aluminium) sammen med de stoffer som fjernes fra vannet, danner slam. Slikt vannverksslam behandles gjerne ved kondisjonering, fortykking og etterfølgende avvanning, gjerne i sentrifuger eller filterpresser. Sammen med modningsvann, dvs. filterutløpsvann med nedsatt kvalitet i den første tiden etter at et filter settes i drift etter avsluttet filterspyling, utgjør dekantat (klarvann) fra fortykking av spyleslam og rejektvann fra videre slamavvanning, såkalt returvann. Slike returstrømmer kan disponeres på ulike måter: Retur til vannkilden, retur til innløpet av vannbehandlingsanlegget, utslipp til sjø(resipienter), utslipp til avløpsnettet for videre behandling i et avløpsrenseanlegg. Modningsvann og slamvann kan behandles hver for seg eller samlet. I motsetning til avløpsslam, er det gjort svært lite på feltet behandling og disponering av vannverksslam og returstrømmer i Norge. Norske råvannskvaliteter og vannbehandlingsmetoder er til dels også ganske unike, slik at det er relativt lite relevant informasjon å hente fra utlandet og fra faglitteraturen. Det er derfor et stort behov for mer kunnskap om optimal behandling og disponering av vannverksslam og returstrømmer. 55

56 Prosjektinnhold BARRiNOR vil kartlegge hygieniske barrierer, med hovedfokus på koaguleringsbaserte vannbehandlingsprosesser, herunder direkte- og kontaktfiltreringsanlegg samt alkaliske forfiltre i ozon-biofilteranlegg. Følgende aktiviteter/arbeidspakker (AP) er planlagt for BARRiNOR: AP-1: Endelige prosjektbeskrivelser: Utarbeidelse av en endelig prosjektbeskrivelse for BARRiNOR, basert på innspill fra referansegruppen. Dette inkluderer endelige oversikter og beskrivelser av deltagende vannverk og partnere, vannverk-spesifikke planer for prøvetaking og prioriterte/anbefalte analyser, prosedyrer for prøvetaking og prøveforsendelser, tidsplan, budsjett og finansiering, prosjektmøter, aktivitets- og ansvarsavklaringer, rapportering, etc. AP-2: Prosjektmøter AP-3. Planlegging og implementering av prøvetakings- og analyseplaner: Denne arbeidspakken omfatter planlegging og implementering/utførelse av vannprøvetaking og vannanalyser, mikrobiologiske så vel som fysisk/kjemiske parametere/driftsdata. Valg av parametere vil bygge på resultatene fra forprosjektet BARRIEREKONTROLL, som Oslo VAV har søkt om midler til fra RFF Hovedstaden og som går på vurdering av aktuelle/optimale mikrobiologiske analysemetoder for barriereeffekt, og som er planlagt utført i første halvår AP-4. Barriereeffekters avhengighet av vannbehandling og driftsforhold : Denne arbeidspakken vil analysere vannbehandling og driftsforhold, med linking av slike forhold til de oppnådde barriereeffekter/log-reduksjoner. Denne arbeidspakken vil utføres i nært samarbeid med hvert enkelt vannverk. Her vil også betydningen av returstrømmer og disponeringen av slike bli vurdert i en hygienisk sammenheng. AP-5. Stresstesting: Denne aktiviteten omfatter stresstesting og mer intensiv prøvetaking i perioder med størst sannsynlighet for barrieresvikt. Dette vil i hovedsak foregå i pilotanlegg, og omfatte typiske perioder med dårlig råvann/raske kvalitetsvariasjoner, under perioder med filtermodning, belastningsvariasjoner, returstrømmer, samt perioder like før filterspyling/nær gjennombruddstidspunktet i filteret. AP-6. Databearbeidelse og rapportering: Det vil bli utarbeidet to typer rapporter: Én rapport til hvert vannverk og en oppsummerende sluttrapport med presentasjon, diskusjon og sammenligning av alle resultater. Denne vil også inneholde overordnede anbefalinger for hvordan man kan sikre mest mulig effektive og stabile barrierer. I dette ligger også mulige innovative løsninger for så vel anleggsutforminger og driftsrutiner, prosessovervåkings- og kontrollsystemer. SLAMiNOR planlegges med en fase 1 som finansieres av Oslo VAV og Asker og Bærum Vannverk der man identifiserer og beskriver hovedmålene med prosjektet: hva man ønsker å få utført og belyst; innhenting av litteraturdata/referanser og erfaringer for behandling og bruk av vannverksslam - med respektive kvalitetskrav, samt behandling og disponering av returstrømmer. I Fase 1 belyses også behovet for prøvetaking og analyse, hvordan vannverkene kan/bør involveres, osv. Fase 2 vil omfatte implementering/utførelse av det hele, herunder involvering, kartlegging, prøvetaking/analyse fra et sett utvalgte vannverk. Arbeidet organiseres i egnede arbeidspakker. Et delmål i SLAMiNOR er å kartlegge og dokumentere effektene prosessmessige og hygieniske - av returstrømmer fra filtermodning og slambehandling som føres tilbake til innløpet av vannbehandlingsanlegget. Dette berører de hygienske barrierene, og det er derfor en link mellom BARRiNOR og SLAMiNOR som vil utnyttes ved samkjøring. Organisering/deltakere Det vil opprettes en referansegruppe for hvert av prosjektene, bestående av representanter fra de deltagende vannverkene. Det forventes 5-7 deltagende vannverk for hvert prosjekt og flere vannverk har meldt sin interesse (BARRiNOR: Oslo VAV, ABV, Bergen kommune/bergen Vann, Nedre 56

57 Romerike Vannverk, FREVAR og IVAR, og for SLAMiNOR: Oslo VAV, ABV, Bergen kommune/bergen Vann, FREVAR og MOVAR). Bjørnar Eikebrokk/Gunhild Hageskal fra SINTEF vil være prosjektleder for prosjektene. I tillegg til SINTEF vil følgende FoU-aktører/laboratorier være involvert: NMBU (Mette Myrmel), NIVA (Aina C. Wennberg), Norconsult (Svein Forberg Liane) og Asplan Viak (Jon Brandt). Bidrag fra Norsk Vann prosjekt vil hovedsakelig gå til FoU-aktiviteter, samt en liten andel for å administrere økonomien i prosjektene (herunder fakturering av spleiselaget og utbetalinger til FoUpartnerne) og deltagelse i referansegruppene. Det er betydelige forskningsutfordringer og innovasjonspotensial forbundet med prosjektene. De vil derfor knyttes opp mot arbeidet i teknologiutviklingsnettverket i Norsk Vann, hvis relevant med mål om å etablere supplerende/oppfølgende forsknings/innovasjonsprosjekter med finansiering fra f. eks. Regionale Forskningsfond Hovedstaden. Oslo VAV har allerede søkt om midler fra Regionale Forskningsfond Hovedstaden til forprosjektet BARRIEREKONTROLL for å vurdere, teste og videreutvikle metoder som kan benyttes i BARRiNOR for å kartlegge log-reduksjoner på vannbehandlingsanlegg (søkt om kr, egeninnsats Oslo VAV kr, svar på søknaden ventes desember 2018, hvis innvilget med gjennomføring første halvår i 2019). Kostnader/finansiering og tidsplan Både BARRiNOR og SLAMiNOR planlegges med 3 års varighet, med prosjektstart primo 2019 og sluttrapportering innen utgangen av Det ønskes et bidrag fra Norsk Vann prosjekt for hvert av de to prosjektene på NOK i 2019, og tilsvarende for 2020 og 2021, dvs totalt NOK for hvert av prosjektene, og totalt 1.5 mill for begge prosjektene over 3 år). Tilsvarende ønskes fra de deltagende vannverkene (årlig NOK, dvs. totalt NOK fra hvert vannverk). Dette gir en total økonomisk ramme for hvert av prosjektene på totalt 5.25 mill NOK, basert på deltagelse fra 6 vannverk. Det kan være aktuelt å gradere finansieringsbeløpet etter vannverkenes størrelse. Prosjektene er enda under planlegging og omfanget er ikke endelig fastsatt. Det foreslås derfor at Norsk Vann prosjekt i første omgang støtter prosjektene i Det kan være hensiktsmessig å vurdere resultatene fra første halvår: utarbeidelse av endelige prosjektbeskrivelser, forstudium for å kartlegge metoder som skal brukes i BARRiNOR og Fase 1-vurderinger for SLAMiNOR, før det i 2019 på nytt søkes om midler for å videreføre deltakelsen i 2020 og Kostnader knyttet til Norsk Vann for 2019: Bidrag fra Norsk Vann prosjekt til forsknings- og utredningsaktiviteter knyttet til BARRiNOR og SLAMiNOR Prosjektadministrasjon-Norsk Vann (ivareta økonomi og delta i referansegruppe) Totalt fra Norsk Vann prosjekt (2019) Total finansiering (2019) Norsk Vann prosjekt Ekstern (totalt BARRiNOR og SLAMiNOR) Totalt Kost/nytte Det er et stort behov for en kartlegging/dokumentasjon av faktiske barriereeffekter og oppnådde log-reduksjoner for ulike typer av mikroorganismer/indikatororganismer ved norske vannverk. En bedre dokumentasjon av barriereeffekt vil styrke basisgrunnlaget for valg av 57

58 vannbehandlingsprosess, sikre en optimal utforming/design av prosessen, samt bidra til en mer hygienisk sikker drift av anleggene. Tilsvarende er det stort behov for mer kunnskap om optimal behandling og disponering av vannverksslam og returstrømmer i norske vannbehandlingsanlegg med koagulering Rapportering og informasjon Begge prosjektene vil rapporteres som B/C-rapporter. Resultatene fra prosjektene vil dessuten presenteres på Norsk Vanns Årskonferanse/fagtreff, i Vannspeilet og på norskvann.no. Faglige baserte artikler sendes relevante tidsskrifter som VANN, Teknisk Ukeblad mv. Prioriteringskriterier Kriterier Jon Mobråten, Asker og Bærum Vannverk Ingun Tryland, Norsk Vann (oppdatert ) 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen? Prosjektet er i samsvar med målet: «Vannbransjen skal utvikle aktuell kompetanse og dele denne på en effektiv måte» 2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier: a) tekniske veiledninger/rapporter, b) forvaltningsveiledninger/-rapporter eller c) strategiske prosjekter/utredningsprosjekter 3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier? 4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy? 5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat? 6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet? Strategiske prosjekter/utredningsprosjekter Prosjektet er aktuelt for både små og store kommuner SLAMiNOR vil resultere i veiledning om hvordan vi bør behandle og disponere slam og returstrømmer ved norske koaguleringsanlegg (B/C-rapport). BARRiNOR vil gi anbefalinger for hvordan man kan sikre mest mulig effektive og stabile barrierer, samt bedre verktøy for å kartlegge forekomst og logreduksjoner av patogen-indikatorer på vannbehandlingsanlegg. Ja, omfanget og ambisjonene vil dessuten justeres avhengig av prosjektenes størrelse Prosjektene vil organiseres som spleiselag mellom deltagende vannverk og Norsk Vann. Det søkes dessuten forskningsmidler fra Regionale Forskningsfond Hovedstaden til FoU-aktiviteter som vil støtte opp om prosjektene. Direktørens forslag til prioritering for 2019: Gjennomføres i Barriereeffekt for norske koaguleringsanlegg har lenge vært debattert, og det er nødvendig å få en grundigere dokumentasjon av dette. Det er et stort behov for å videre arbeide med optimalisering av behandling av returstrømmer og slam innen vannbehandling. 58

59 Kommunikasjonshåndbok og reklamefilm for vannbransjen Forslagsstiller Norsk Vanns samfunnskomité Målsetting for prosjektet Målsetting for del 1 av prosjektet er å videreutvikle Norsk Vann rapport B18/2013 «ABC kommunikasjon for vannbransjen». Bransjen må sammen skape forståelse for at vann er vår viktigste naturressurs og at denne ressursen må brukes på en bærekraftig måte. Det innebærer at bransjen må oppnå en holdnings- og atferdsendring hos våre abonnenter. Dette arbeidet blir mer effektivt når alle har den samme håndboken å jobbe etter og dersom alle fronter det samme budskapet. Budskapet og strategien for å oppnå en endring bør utarbeides av noen som forstår hvilke mekanismer som ligger bak å oppnå en holdnings- og atferdsendring. Målsetting for del 2 av prosjektet er å lage en reklamefilm for vannbransjen som kan brukes både lokalt og nasjonalt. Filmen vil bli tilgjengeliggjort for alle medlemmene, samt forsøkt solgt inn som TV-reklame på høytidsdager og som kinoreklame. Vårt forbruk av vann er tidvis tema i nyhetsbildet, kampanjer, Verdens vanndag og lignende. Vi opplever ikke bare at det er for mye vann i naturen, men også tørke og vannrestriksjoner i mange byer spesielt om sommeren. Bakgrunn Norsk Vann utarbeidet i 2013 en håndbok for våre medlemmer om arbeid med kundeservice og kommunikasjonsstrategi, rapport B18/2013 ABC kommunikasjon for vannbransjen. Norsk Vann har tidligere også gjennomført et Omdømmeprosjekt for vannbransjen som bl.a. resulterte i «Blåboka», websiden jobbmedvann.no og «Vannambassadør». I 2014 og 2015 var det nedsatt en Norsk Vann arbeidsgruppe som jobbet med kommunikasjon og synlighet. Lenker til alle disse følger under: Norsk Vann rapport B18/2013: ABC kommunikasjon for vannbransjen Vannbransjens Omdømmeprosjekt: Blåboka: Vannambassadør: Arbeidsgruppe for kommunikasjon og synlighet: Erfaringen er at få medlemmer aktivt har tatt rapport B18 i bruk, og det har vært jobbet med flere prosjekter på dette området. En revidering/utvikling av rapport B18 skal være til hjelp for vannbransjen til å utarbeide en felles kommunikasjonsstrategi med mål om å gjøre våre abonnenter mer bevisste på ressursbruken. Hele bransjen må sammen jobbe for å øke bevisstheten blant innbyggerne om blant annet eget vannforbruk, hva som skjer med avløpsvannet når man trekker i snora og andre aktuelle tema. Håndboken for utarbeidelse av lokal kommunikasjonsstrategi og arbeid med kundeservice bør inneholde hvilke(t) budskap som skal formidles, med hvilke virkemidler, på hvilken måte og over hvilken tidsperiode eller gjentaksintervall. Den bør også beskrive hvem av abonnentene strategien er ment å ha en effekt på. 59

60 Sommerens tørke, behov for å innføre restriksjoner og at innbyggerne faktisk stoler på våre vurderinger og følger våre oppfordringer viser at det i dag eksisterer en tillit mellom sektoren og innbyggerne. Vi er helt avhengige av denne tilliten og vi skal ikke skal ta for gitt at den alltid vil være der. Hendelser som oppleves negative vil inntreffe oftere i framtida. Samtidig stilles det i større grad spørsmålstegn til om vi gjør jobben vår effektivt og bra nok. Dette kan fort bidra til at tilliten svekkes og at befolkningen velger å ignorere vårt budskap for eksempel i en krise- eller beredskapssituasjon. Prosjektopplegg (kort beskrivelse) Prosjektet skal ikke utarbeide selve kommunikasjonsmateriellet som kommunene og selskapene skal ta i bruk, men at prosjektet skal revidere og videreutvikle rapport B18/2013. Den bør gi anbefalinger på hva slags materiell det er hensiktsmessig å utarbeide på nasjonalt nivå, eventuelt om noe bør utarbeides lokalt, samt gi et kostnadsbilde på dette. Hovedelementer fra rapport B18 som skal gjennomgås og revideres/utvikles i del 1 av prosjektet: - Hvorfor kundeservice og utarbeidelse av kundeservicestrategi o o o o o Omdømme Målgrupper Brukerundersøkelser Servicekonsept Tjenestebeskrivelser - Krise- og beredskapsplan o Utviklet senere: - Lag en kommunikasjonsstrategi/plan o o o o o Intern og ekstern kommunikasjon Kampanjer Annonsering Nettsider (også aktuelt nå: Sosial medier) Mediekontakt Prosjektets del 1 innebærer følgende delaktiviteter: Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven Utarbeide forslag til rapport Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport Revidere rapport Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen Utarbeide endelig rapport Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten Markedsføre og implementere resultatene I del 2 av prosjektet skal det lages en reklamefilm for vannbransjen som skal passe både til visning gjennom kanaler på internett og som reklamefilm på TV i høytider og/eller som kinoreklame over 60

61 hele landet. Prosjektet må sammen med aktuelle filmmiljøer lage et konsept som passer. Filmen må være kvalitativt god og ha en lang levetid. Organisering/deltakere Prosjektet styres av en styringsgruppe med 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns samfunnskomité. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv. Det gjennomføres en tilbudsinnhenting fra utvalgte kommunikasjonsbyråer med erfaring fra denne type kommunikasjonsstrategier, da ingen av firmaene Norsk Vann har rammeavtale har denne type kompetanse. Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr og skal i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter: Kostnader Del 1: Faglig utredning og rapportering Del 2: Lage film Møter styrings-/referansegrupper Trykking og formidling Prosjektadministrasjon Uforutsett Totalt Finansiering Norsk Vann prosjekt Ekstern - Totalt Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger. Kost/nytte Nytteeffekten av at alle i vannbransjen snakker samme språk, kommuniserer de samme temaene og deler på sine erfaringer vil gjøre arbeidet med å bl.a. bedre innbyggernes holdninger lettere. Tidsplan Prosjektet starter opp primo 2019 og rapporteres ultimo Rapportering og informasjon Det utarbeides en Norsk Vann rapport for del 1 av prosjektet. Det lages en reklamefilm i egnet format som del 2 av prosjektet. Til markedsføring av resultatene utarbeides 2-siders informasjonsark samt artikkel. 61

62 2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Vannspeilet og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv. Prioriteringskriterier Kriterier Thomas Langeland Jørgensen/Samfunnskomiteen 30. september 2018/29. oktober 2018 Fylles inn med aktuelle svar: 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen? Dette prosjektet ivaretar vannbransjens arbeid med omdømmebygging og bærekraft jf. strategiplanens punkt om utvikling av gode informasjonsstrategier nasjonalt og lokalt og punktet om å fremme en mer bærekraftig bransje. 2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier: a) tekniske veiledninger/rapporter, b) forvaltningsveiledninger/- rapporter eller c) strategiske prosjekter/utredningsprosjekter 3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier? 4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy? 5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat? 6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet? Prosjektet vil lede til en revidering/utvikling av Norsk Vann rapport B18/2013 «ABC Kommunikasjon for vannbransjen» Ja, dette prosjektet vil i særlig grad bistå de mindre medlemmene som pr. i dag ikke har egne kundeservice- og kommunikasjonsstrategier. Del 1 av prosjektet vil revidere/videreutvikle eksisterende verktøy. Del 2 av prosjektet vil være et nytt verktøy. Ja Nei Direktørens forslag til prioritering for 2019: Gjennomføres i Synlighet om dagsaktuelle temaer er svært viktig for vannbransjen og kommunikasjonsarbeidet må utføres både lokalt og nasjonalt. Både kommunikasjonshåndbok og film vil være gode verktøy for å oppnå dette. 62

63 Effektiv organisering av vann- og avløpstjenestene Forslagsstiller Samfunnskomiteen og sekretariatet Målsetting for prosjektet Det foreslås ovenfor styret i Norsk Vann å nedsette en Norsk Vann arbeidsgruppe med mandat å bidra til mer effektiv organisering av vann- og avløpstjenestene. Prosjektet skal være en rammefinansiering for å kunne gjennomføre delutredninger for å støtte arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen skal bl.a. ta utgangspunkt i kartleggingen som er gjort i prosjektet «Organisering og regulering av vannbransjen i andre land». Prosjektmidlene settes av for å understøtte arbeidsgruppens analyser og synliggjøring av beste praksis. Bakgrunn Årsmøtet i Norsk Vann vedtok 4. september 2018 ny strategiplan for perioden Et av hovedmålene i strategien er at «Norsk Vann skal stimulere til økt effektivitet og gjennomføringsevne i vannbransjen», med delmål «bidra til mer effektiv organisering av vann- og avløpstjenestene gjennom analyser og synliggjøring av beste praksis». Prosjektet «Regulering og organisering av vannbransjen i andre land», som ferdigstilles i desember 2018, vil bidra med faktagrunnlag. Det er ønskelig å nedsette en Norsk Vann arbeidsgruppe med eget mandat og en arbeidsperiode på to år, for å se nærmere på hvordan Norsk Vann kan løse målet i strategiplanen i perioden. For å bistå arbeidsgruppen settes det av midler i dette prosjektet for å gjøre delutredninger underveis i arbeidsperioden. Prosjektopplegg (kort beskrivelse) Styret setter ned en arbeidsgruppe primo 2019 og vedtar mandat for arbeidet. Arbeidsgruppen og gruppens sekretær (fra sekretariatet i Norsk Vann) benytter midlene som er satt av i dette prosjektet til å gjennomføre utredninger underveis, der de ser behov. Utredningene vil utføres av eksterne rådgivere ved minikonkurranser eller ved direkte anskaffelse. Organisering/deltakere Prosjektet styres av en arbeidsgruppe med 6 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som oppnevnes av Norsk Vanns styre. Det utarbeides eget mandat for arbeidsgruppen som vedtas av styret ultimo 2018/primo Normalt utpekes arbeidsgruppenes medlemmer av direktøren i Norsk Vann, men siden dette er en arbeidsgruppe og prosjekt av stor prinsipiell betydning for Norsk Vanns medlemmer er det ønskelig at styret oppnevner representantene til arbeidsgruppen. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon. Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr og skal i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Kostnadene avsettes for to år. Kostnadene skal dekke delutredninger som arbeidsgruppen finner nødvendig for å løse sitt mandat. Andre kostnader dekkes over Norsk Vanns driftsbudsjett slik det gjøres for alle arbeidsgrupper. Prosjektet har følgende budsjettposter: Kostnader Faglig delutredninger og rapporteringer Møter styrings-/referansegrupper

64 Trykking og formidling Prosjektadministrasjon Uforutsett Totalt Finansiering Norsk Vann prosjekt Ekstern - Totalt Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger. Kost/nytte Avsetting av prosjektmidler til delutredninger og kunnskapsgrunnlag om effektiv organisering av vann- og avløpstjenestene vil ha stor nytte for Norsk Vanns medlemmer og bidra til mer kostnadseffektive vann- og avløpstjenester. Tidsplan Arbeidsgruppen starter opp primo 2019 og jobber etter sitt mandat i to år. I løpet av disse to arbeidsårene skal delutredningene finne sted. Rapportering og informasjon Arbeidsgruppen rapporterer primært gjennom en egen sluttrapport og underveis gjennom kanaler som Vannspeilet, norskvann.no og innlegg i fagtreff/årskonferanse. Prioriteringskriterier Kriterier Thomas Langeland Jørgensen 30. september 2018/29. oktober 2018 (sist oppdatert dato) Fylles inn med aktuelle svar: 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen? Prosjektet understøtter strategiplan på virksomhetsområdene samfunnskontakt og omdømme, påvirkning av rammebetingelser, og bygger også direkte oppunder ny strategiplan ) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier: a) tekniske veiledninger/rapporter, b) forvaltningsveiledninger/- rapporter eller c) strategiske prosjekter/utredningsprosjekter 3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier? Dette er et strategisk prosjekt. Ja, temaet er interessant å løse for alle Norsk Vanns medlemmer. 4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy? Prosjektet vil ikke komme med en tradisjonell rapport, men arbeidet vil gi veiledning i form av delutredninger og sluttrapport fra arbeidsgruppen. 5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat? 6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet? Ja Nei 64

65 Direktørens forslag til prioritering for 2019: Gjennomføres i 2019, men rammen reduseres til kr Effektiv organisering er et viktig område for vannbransjen fremover for å få realisert de store investeringene samtidig som det må jobbes med å begrense gebyrveksten. Hvis arbeidsgruppen gjennom sitt arbeid første år ser behovet for ytterligere utredninger utover rammen, bes de fremme konkrete prosjektforslag for

66 Norsk avløpsslam som sekundær fosforkilde Forslagsstiller NRA i samarbeid med Aquateam COWI Målsetting for prosjektet Kartlegging av fosforinnhold i avløpsslam fra ulike norske avløpsrenseanlegg, og vurdering av aktuelle teknologier for å øke tilgjengeligheten av fosfor til plantevekst tilpasset de ulike typene avløpsslam. Bakgrunn Fosfor (P) er en livsnødvendig ressurs, essensiell for alt levende liv, planter, dyr og mennesker. Etter bruk skilles fosfor ut, og ender i avfall og avløpsvann. For mye fosfor i vann fører til uønsket algevekst og fiskedød (eutrofiering). Kommunale avløpsrenseanlegg har derfor ofte som et av sine hovedmål å fjerne fosfor for å unngå eutrofiering av vassdrag. I dag er fosfor vurdert som en kritisk ressurs. På grunn av reduksjonen i tilgjengelige nye fosforressurser, har nasjonal og internasjonal FoU fokus på å utvikle teknologier og løsninger som bidrar til gjenvinning, resirkulering og gjenbruk av fosfor fra avløpsslam og avfallsfraksjoner. Målet er å gjenvinne fosfor i form av nye produkter fra sekundære fosforkilder. Det foregår derfor en rask utvikling av nye løsninger og teknologier innen dette fagfeltet i dag. FoU og innovasjon er viktig for å teste ulike alternativer. Et eksempel er produksjon av struvitt fra avløpsvann, rejektvann, utråtnet slam eller fra slamaske etter forbrenning av slam. Dette kan være fordelaktig for anlegg med biologisk fosforfjerning eller anlegg som behandler avløpsvann med høyt fosforinnhold, og vi ser at denne løsningen kommer på kommunale renseanlegg i Tyskland, Nederland og Belgia. I Norge er struvitt-produksjon ikke vurdert som en kostnadseffektiv prosess for kommunale renseanlegg som fjerner fosfor med kjemisk felling. Norge har veldig strenge krav til fjerning av fosfor fra avløpsvannet (minimum 90 % P-fjerning for alle anlegg med utslipp av renset avløpsvann til ferskvann- og fjordområder). Dette har medført at nesten alle renseanlegg i Norge tilsetter metallsalter (Al eller Fe) for å felle ut fosfor. Dette fosforet ender opp i slammet som lavt løselige fosforforbindelser, og som i neste omgang er vanskelig tilgjengelige for plantene når slammet spres på landbruksarealer. Bruk av avløpsslam som er stabilisert (for lukt-reduksjon) og hygienisert (for å unngå smittefare) som gjødsel/jordforbedringsmiddel har vært praktisert i Norge siden tidlig på 70-tallet. De senere årene er ca. 70 % av alt avløpsslam i Norge nyttiggjort på denne måten, mens den resterende delen er benyttet til jordproduksjon for bruk på ulike typer grøntarealer. Dette er et godt eksempel på bioøkonomi i praksis, hvor næringsstoffer resirkuleres for å bli brukt på nytt i produksjonen av mat, og dette er i tråd med Regjeringens bio-økonomi-strategi. I forbindelse med økt fokus på resirkulering og gjenbruk av fosfor fra avfallsstoffer har det imidlertid også blitt stilt spørsmål ved om fosfor som er sterkt bundet til metallsalter i slammet, representerer en reell resirkulering av fosfor eller om det bare gir en deponering av fosfor. Det er et ønske fra hele VA-bransjen om å få mer kunnskap om dette. Denne kunnskapen kan bli avgjørende for norsk VAbransje strategi for utvikling/valg av framtidens løsninger for avløpsrensing og slamhåndteing. Prosjektet vil sammenstille all tilgjengelig erfaring mht. bio-tilgjengelighet av fosfor i slam etter ulike renseteknologier for avløpsvannsbehandling, og supplere med studier (analyser) av slam fra 2-3 teknologier der man mangler kunnskap. Målet er å bygge opp en database med oppdatert informasjon mht. løsninger/teknologier som kan benyttes for å øke bio-tilgjengeligheten av fosfor i avløpsslam fra norske renseanlegg og dermed øke gjenvinningsgraden. Prosjektinnhold Prosjektet skal inkludere følgende delaktiviteter: 66

67 Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven o o o o Kartlegge avløpsvannbehandlingsmetoder som benyttes/planlegges i Norge og slamproduksjonen fra disse (mengder av ulike kategorier) Kartlegge slambehandlingsmetoder som benyttes i Norge Undersøke tilgengelig informasjon om fosfor (Tot-P, PO4-P og bio-tilgjengelig P) i ulike slamkvaliteter Undersøke planer og FoU for å gjenvinne/utnytte fosfor fra norske renseanlegg Gjennomføre undersøkelser av bio-tilgjengelig fosfor i 2-3 sentrale kategorier norsk slam der slik info mangler (prøvetaking og analyser fra Norsk Vann anlegg) Vurdere egnethet av tilgjengelige teknologier på markedet i dag for å gjenvinne fosfor fra norske renseanlegg Vurdere egnethet av tilgjengelige metoder for å øke bio-tilgjengeligheten av fosfor fra norsk avløpsslam Utarbeide utkast til Norsk Vann rapport Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapporten og sende den på høring til styrings- og referansegruppen Utarbeide endelig rapport Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av resultatene og forslagene i rapporten Publisere og presentere resultatene og identifisere behov for FoU Organisering/deltakere Prosjektet styres av en styringsgruppe med minst 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns avløpskomite. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes minst 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. Styringsgruppen foreslår deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten. Dersom prosjektet knyttes opp mot det planlagte prosjektet som NRA vil lede, er det naturlig at Norsk Vann sine deltagere i dette prosjektet blir benyttet i styringsgruppen. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv. Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr og skal i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter: Kostnader Faglig utredning og rapportering Møter styrings-/referansegrupper Trykking og formidling Prosjektadministrasjon

68 Uforutsett Totalt Finansiering Norsk Vann prosjekt Totalt Posten «Faglig utredning og rapportering» inkluderer timekostnader, reisekostnader, møter og analysekostnader. Kost/nytte Det foreligger allerede mye tilgjengelig informasjon om norske avløpsrenseanlegg og norsk slambehandling og slamutnyttelse i rapporter utarbeidet av Norsk Vann og Miljødirektoratet. Norsk Vann har tilgjengelig statistikk om anleggene. Mye informasjon er tilgjengelig fra utredninger og FoU prosjekter. Norsk Vann sitt medlemsregister vil benyttes for å innhente manglende informasjon. Det ligge god kost/nytte i å sammenstille tilgjengelig informasjon både fra nasjonale og internasjonale kilder. Både IVAR, HIAS, NRA, NRF og flere andre norske renseanlegg har gjennomført studier som er relevante. Informasjonen vil systematiseres omkring gjenvinning av fosfor. Tidsplan Første halvdel 2019 sommer Rapportering og informasjon Resultatene planlegges publisert i en norsk Vann rapport. Det planlegges en presentasjon av resultatene på Fagtreff eller møte i regi av Norsk Vann/Vannforeningen. I tillegg er det ønskelig å publisere resultatet i et aktuelt tidskrift. Norsk Vann må avgjøre om rapporteringen skal være på norsk eller engelsk. Prioriteringskriterier Kriterier Oslo , Eilen Arctander Vik, Forskningsleder, Aquateam COWI Oppdatert Gunnar Bjørnson/Markus Rawcliffe, NRA 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen? Ja. Prosjektet skal bidra til Norsk Vanns arbeid med å påvirke nasjonale beslutningstakere til å vedta egnede rammebetingelser. Prosjektet vil være en viktig milepæl i arbeidet med å sikre gjenvinning av viktige ressurser. Fosfor er en av de viktigste ressursene å prioritere. Prosjektet skal videre stimulere til innovasjon på en bærekraftige måte og bidra til at vannbransjen tar en tydelig posisjon i det grønne skiftet ved å bistå til omstilling til en sirkulær økonomi. 68

69 2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier: a) tekniske veiledninger/rapporter, b) forvaltningsveiledninger/- rapporter eller c) strategiske prosjekter/utredningsprosjekter Ja, hovedsakelig c) Strategiske prosjekter/utredningsprosjekter 3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier? 4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy? 5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat? 6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet? Ja valg av strategi for gjenvinning/utnyttelse av fosfor som gjødselstoff er viktig for alle avløpsrenseanleggene Nei, men anbefalinger fra prosjektet kan eventuelt utnyttes i en fremtidig veileder knyttet til optimal gjenvinning/utnyttelse av P fra slam/avløpsvann Ja, men det anbefales at det knyttes opp mot planlagte FoU prosjekt innen dette området Ja det sendes en søknad til RFF Hovedstaden fra NRA med et relevant tema som hvis finansiert kan bidra til å skaffe relevant informasjon fra flere norske renseanlegg Direktørens forslag til prioritering for 2019: Prosjektet utsettes til ny vurdering i 2020 grunnet behovet for stram prioritering. Problemstillingene tas også med inn i teknologiutviklingsnettverket for videre bearbeiding og diskusjon. 69

70 Rørinspeksjon og rehabilitering av stikkledninger for vann og avløp Forslagsstiller Vegard Veierød, Vann- og avløpsetaten Oslo Målsetting for prosjektet Med utgangspunkt i Norsk Vanns rapport «Stikkledninger ansvar og teknisk utforming», samt rapporten «Rørinspeksjon av hovedledninger», skal prosjektet vurdere hvordan kommuner best vurderer tilstanden på stikkledningsnettet, bruker lovverket i forvaltningen og påvirker til rehabilitering av stikkledningene. Målsettingen er å lage en manual for rørinspeksjon av stikkledninger med råd og veiledning for hvordan kommuner best går frem for å påvirke til at stikkledninger rehabiliteres i samme takt som hovedledningsnettet i kommunen. Bakgrunn De fleste kommuner har et eiergrensesnitt der de ikke eier stikkledningene. De benytter likevel mye tid og ressurser på slike saker, dersom stikkledninger må repareres. Slike prosesser kan ofte trekke ut i tid, med den følge at lekkasjer pågår unødvendig lenge. Det er behov for å finne frem til effektive metoder for å få ødelagte stikkledninger rehabilitert raskest mulig. Dette gjelder både for vann- og avløpsledninger. De fleste kommuner følger standard abonnementsvilkår og der fremgår det at de har «rett til å besiktige/kontrollere sanitærinstallasjoner og private vann- og avløpsanlegg». I dag er det mange som benytter rørinspeksjoner med kamera for å få en tilfredsstillende dokumentasjon for å pålegge rehabilitering av private avløpsledninger. Er dette nødvendig i forhold til bruk av ulike hjemler? Enkelte kommuner har et annet eiergrensesnitt mellom kommunale og private ledninger enn på hovedledning, og det vil derfor være viktig å få frem deres fremgangsmåte ved stikkledningsrehabilitering og krav om separering, der slike kommuner eier hele eller deler av stikkledningsnettet. Det er ønskelig å få frem best praksis for å pålegge private å utbedre sine stikkledninger for både vann og avløp. Begrunnelse Prosjektet skal innhente informasjon fra kommuner med ulik praksis, samt fra andre nordiske land for å foreslå «best praksis» på området. Det kan være nyttig å se på om ulike eiergrensesnitt har gitt påvirkning til annen praksis enn eiergrensesnittet i standard abonnementsvilkår «på hovedledning». Erfaringer mht å tolke lovverket, bruke delegerte fullmakter og fremskaffe nødvendig dokumentasjon i forhold til å pålegge private å utbedre sine ledninger skal innhentes. Det skal vise hvordan kommuner best gjennomfører strømpeprosjekter, graveprosjekter, samt separeringsprosjekter på hovedledningene mht forvaltning og internt samarbeid i kommunen for å få til effektive prosesser for rehabilitering av stikkledningsnettet. I tillegg skal prosjektet lage en mal for vurdering av stikkledningers beskaffenhet mht vurdering opp mot krav i forurensningsloven og plan og bygningsloven. Myndighetsutøvelse ovenfor abonnenter for å påvirke til rehabilitering av stikkledninger krever andre tilstandsvurderinger enn de som benyttes for hovedledninger. Når er det best å legge de ulike hjemlene til grunn for pålegging av private eiere og hvordan kan kommunene best få tilbakemeldinger når arbeidene er utført. Skal abonnentene selv finne frem til utførere som kan hjelpe dem med rehabiliteringen eller viser best praksis at kommunene isteden bør legge ut anbud som krever at entreprenører som rehabiliterer hovedledningene også fremsetter tilbud til alle tilknyttede og utfører arbeidet på stikkledningene 70

71 uten å involvere kommunene direkte? Det er ønskelig at en slik manual også inneholder krav som kommunene kan fremsette i sine anbud for kjøp av stikkledningsinspeksjon mht; hastighet på kameraføringen, at den skal stoppe opp og vise forurensningene/feilene ved ledningen, at det snakkes og samtidig skrives inn det man oppdager og at det skal leveres en film med tilhørende rørrapport fra inspeksjonen. Det er ønskelig at gode brevmaler med egnede tidsfrister mm blir tatt med som vedlegg til rapporten. Tilsvarende også for føringer til materialvalg og krav som stilles til det ledningsnettet som kommunene ikke eier. Da den delegerte fullmakten fra kommuneledelse til forvaltningen kan være ulik mellom kommuner bør det også fremkomme hvordan dette påvirker til ulik praksis. Eksempelvis bør forvaltningen i alle kommuner ha et gitt sett av fullmakter for å arbeide effektivt? Prosjektinnhold Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven inkl. workshop med ressurspersoner/referansegruppe Utarbeide forslag til rapport Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport Revidere rapport Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen Utarbeide endelig rapport Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten Markedsføre og implementere resultatene Organisering/deltakere Prosjektet gjennomføres av en rådgiver på oppdrag av Norsk Vann. Prosjektet styres av en styringsgruppe med minst 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns xxx komité. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes minst 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv. Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr og skal i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter: Kostnader Faglig utredning og rapportering Møter styrings-/referansegrupper Trykking og formidling Prosjektadministrasjon Uforutsett Totalt Finansiering 71

72 Norsk Vann prosjekt Ekstern - Totalt Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger. Kost/nytte Anslått finansieringsbehov er lagt opp i tråd med tidligere utarbeidede rapporter. Bilder kan gjenbrukes fra andre lands rapporter om stikkledningsinspeksjoner. RIN og norske kommuner besitter også en del bilder som kan utnyttes. Arbeidet med å påvirke til rehabilitering av stikkledninger bør gå mest mulig effektivt for seg for å få opprettholdt samme standard på stikkledningsnettet som hovedledningsnettet. Det er derfor avgjørende at alle kommuner er «like gode» på dette fagfeltet for at dagens brukere av ledningsnettet ikke skyver problemene foran seg til nye generasjoner med større fare for forurensning. Tidsplan [Tidsplan fylles ut av sekretariatet i NV] Rapportering og informasjon Forslagsstiller anser det best å lage en standard rapport. Prioriteringskriterier Kriterier Vegard Veierød, Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen? Ja. Gir bransjen aktuell kompetanse. 2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier: a) tekniske veiledninger/rapporter, b) forvaltningsveiledninger/- rapporter eller c) strategiske prosjekter/utredningsprosjekter 3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier? 4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy? 5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat? 6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet? Rapporten er av typen Forvaltningsveileder/rapport. Her forstås en rapport som omhandler kommunenes forvaltningsoppgaver på vann- og avløpsområdet, både innenfor eierrollen/kundeforhold og innenfor myndighetsansvaret som kommunene er delegert. Veiledningene/rapportene vil være knyttet til korrekt og beste praksis. Ja, den bør kunne løse utfordringene til både små og store kommuner, samt de som har ulike eiergrensesnitt mellom private og kommunale deler av ledningsnettet. Ja, det er i dag ingen manual for evaluering av stikkledningers beskaffenhet, der lovverket legges til grunn, dvs de hjemler kommunene har til å pålegge private å rehabilitere sine ledninger. Ja, det vil kunne gi alle kommuner et godt kunnskapsgrunnlag til å bli mer effektive i sine rutiner på dette området. Det er mulig at huseiernes landsforbund kan delta som økonomisk bidragsyter, om innholdet kan påvirke til bedre løsninger for abonnentene. RIN er også en mulig organisasjon som kan se fordelene ved at en slik rapport blir utarbeidet. 72

73 Direktørens forslag til prioritering for 2019: Prosjektet utsettes til ny vurdering i Temaet er interessant, men det foreligger et omfattende grunnlag på stikkledninger gjennom to Norsk Vann rapporter, RIN-rapport og VA-jus databasen. Utfra dette bør prosjektet bearbeides noe, og følgelig anbefales prosjektet å fremmes på nytt i

74 Håndtering av legemiddelrester i norske avløpsrenseanlegg Forslagsstiller Ullensaker kommune, i samarbeid med Aquateam COWI Målsetting for prosjektet Prosjektet skal bidra til å etablere en strategi for norsk VA bransje mht. framtidig håndtering av legemiddelrester og bidra til at bransjen er pådriver for samarbeid om teknologiutvikling og bruk av ny teknologi der dette viser seg nødvendig. Dette innebærer at prosjektet skal: Etablere kriterier for å identifisere legemiddelrester som VA/bransjen bør fokusere på, f.eks. fordi bruken er økende, miljø/helseeffektene av disse legemiddelrestene på avveie er urovekkende, de kan ikke fjernes med eksisterende renseprosesser i anleggene og de kan analyseres/kontrolleres i målbare nivåer. Identifisere innovative og lovende teknologier som i kombinasjon med eksisterende prosesser i kommunale renseanlegg basert på en kost/nytte vurdering mht. fjerning av de viktigste legemidlene er egnet for videre uttesting. Bakgrunn Utslipp av legemidler og andre miljøskadelige kjemikalier kan påvirke ferskvanns- og marint økosystem negativt ved at de skader biologiske prosesser hos vannlevende organismer og arter som lever av disse. Brukte legemiddelrester fra avføring/urin bidrar til en spredning gjennom kommunale og private renseanlegg. Utslipp fra sykehus og farmasøytisk industri etter påslipp til kommunale renseanlegg kan ytterligere bidra til økte nivåer i avløpsvann. VKM studien i 2009 konkluderte med at norsk avløpsslam benyttet til som gjødsel og jordforbedringsmiddel på jordbruksarealer, grøntområder og i jordblandinger solgt til forbrukere ikke utgjorde noen miljørisiko. I studien ble 14 legemidler vurdert. I 2009 var nivåene målt i slam var så lave at mulig konsentrasjon av legemidler i avløpsslam ble estimert på grunnlag av salgsstatistikk om legemidler, økotoksikologisk og kjemisk informasjon om legemidlene og produsert volum av avløpsslam i Norge. I ulike EU land foregår det nå kartlegging av kilder til medisinrester i miljøet og data fra en region i Danmark (Andersen, 2018) at avløp fra kommunale renseanlegg kan utgjøre ~50 % av tilførsler av enkelte stoffer. I Danmark har man under vurdering om slike stoffer burde renses ved egne renseanlegg ved sykehusene før påslipp til kommunale anlegg, men effekten av å gjøre dette bidrar i den regionen man har studert med < 5 % av kildene til enkelte stoffene. I denne regionen på Nord Jylland bidro dyreavl med nesten 50 %. Medisiner som benyttes til dyreavl og fiskeoppdrett kan utgjøre viktige kilder. Mange av de kjemiske forbindelsene, inkludert nyutviklede stoffer, har ikke vært overvåket regelmessig og det finnes ikke nasjonale utslippskrav verken i Norge eller EU. Kunnskapen om hvordan vi skal håndtere disse er mangelfull. Det foregår imidlertid utvikling av nye teknologier utover ozon og aktivt kull som kanskje kan bidra til kost/nytte interessante løsninger. Analyse- og prøvetakings-metoder og forståelse av miljøeffekter av ulike legemidler er vesentlig forbedret de siste årene. Det er nylig gjennomført en vannovervåking i Oslofjordområder som viser rester av det antidiabetiske legemidlet metformin og nedbrytningsproduktet guanylurea i vannprøvene i et område der VAV har utslipp fra Bekkelaget renseanlegg (Henninge, 2017, 2018). Forekomsten her var større enn den man fant i resipienten for et kommunalt renseanlegg med påslipp av avløpsvann fra en stor, norsk metformin-produsent. Påvisning av legemidler og nedbrytningsprodukter i marine vannprøver viser tilstedeværelse i marine økosystem. Resultatene illustrerer behovet for å finne fram til en fornuftig håndtering av disse forbindelsene, og generelt at det er behov for vannrenseteknologier som effektivt kan redusere utslipp av legemidler. Teknologier som benyttes i norske kommunale renseanlegg i dag, er ikke tilpasset fjerning av denne typen legemidler, noe som 74

75 medfører at legemidlene ender opp i resipientene sammen med renset avløpsvann. Det er derfor et behov for teknologier som kan øke renseeffektiviteten og hindre at legemidlene kommer på avveie, eller behov for endringer i legemiddelkjemien. Metformin er et antidiabetes legemiddel (Diabetes II) som benyttes over hele verden. Den internasjonale diabetes foreningen (IDF, 2014) estimerte at det i 2014 var ca. 347 millioner mennesker med diabetes og som ble behandlet for det. Nå er metformin i tillegg utpekt som positivt i de nye kreftmedisinene hvilket kan bety en ytterligere økning i bruken (Briones et al, 2016). Det er ønskelig å få Norsk Vann og/eller ett eller flere av Norsk Vann medlemmer med som deltager i et RFF Hovedprosjekt med oppstart i Planen er å levere en søknad i februar 2019 til RFF Oslofjorden. Prosjektinnhold Prosjektet inkluderer følgende delaktiviteter: Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal gjennomføres, herunder planlegge antall møter og møteplan Gjennomføre litteraturundersøkelse av eksisterende FoU og strategier for håndtering av legemidler internasjonalt, f.eks. i nabolandene Sverige og Danmark. Velge mest interessante legemidler (5-8) som skal inngå i studien og identifisere anvendelsesområder Finne tilgjengelig informasjon om legemidlenes anvendelse, egenskaper, metoder for prøvetaking og analyser Undersøke legemidlenes skjebne/distribusjon i kommunalt renseanlegg, sykehus, industri, landbruk, fiskeoppdrett og miljøeffekter av utslippene. Supplere litteraturdata med 10 analyser Bestemme fordeling på spredning av legemidlene til miljø fra kommunalt, sykehus og industriavløp i en utvalgt region og estimere hvilke mengder som slippes ut med slam og med renset avløpsvann Undersøke tilgjengelige og innovative renseteknologier for legemidler og innhente erfaringer fra andre land Vurdere mest lovende innovative renseteknologi mht. tilgjengelige resultater og planlegge uttesting Utarbeide rapport Avholde workshop og avslutningsmøte med styringsgruppen for å behandle resultater og endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten og arbeidet Formidling av resultatene på Norsk Vann og/eller Vannforeningsseminar og i Norsk Vann Rapport Referanser Andersen, M. B. O. (2018): Personlig meddelelse fra studie under utførelse av COWI Danmark. Briones R., M., Sarmah, A.K. and Padhye, L.P. (2016): A global perspective on the use, occurrence, fate and effect of anti-diabetic drugs. Environmental Pollution. 219, Henninge, L.B. (2017; 2018): Vannovervåking Kilsfjorden, Utslipp fra industri. Ekstraprøver fra Oslofjorden. COWI Rapporter Nr. A ; A IDF (2014): International Diabetes Federation; Diabetes Atlas 6 th Ed. IDF Brussels, Belgium, Thomas, K.V. (2007): Risk Assessment of Contaminant of Occurrence of selected pharmaceuticals in wastewater effluents from hospitals (Ullevål and Rikshospitalet) and VEAS wastewater treatment works. SFT-rapport TA-2246/2007, ISBN-number Statens forurensningstilsyn (SFT), Oslo, Norway VKM (2009): Risk Assessment of contaminants in sewage sludge applied on Norwegian soil. Opinion of the Panel on Contaminants in the Norwegian Scientific Committee for Food Safety. VKM Reports 30:

76 Organisering/deltakere Prosjektet styres av en styringsgruppe med minst 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns avløpskomité. Det er planlagt at styringsgruppe og rådgiver møtes 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per e- post/tlf./skype. Styringsgruppen foreslår deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv. Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr og skal i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter: Kostnader Faglig utredning og rapportering 1) Møter styrings-/referansegrupper Trykking og formidling Prosjektadministrasjon Uforutsett Totalt Finansiering Norsk Vann prosjekt Ekstern (FoU søknad ½ år 2019) - RFF Oslofjorden & Industribedrift 2) 0 Totalt ) Norsk Vann sitt bidrag med i midler til utredning og rapportering i 2019 vil utløse ca kr. fra RFF. Vi vil søke om bidrag fra et/to kommunale renseanlegg, ett med biologisk og kjemisk rensing, og ett med kun kjemisk rensing i Oslofjorden for sammen med industribedriften 2) Søknad om forprosjektmidler er under utarbeidelse sammen med industribedriften. Deadline for søknadsinnlevering for hovedprosjekt er midt i februar 2019, så vi kan ikke garantere at vi får slike midler, men vi legger ned mye arbeid i søknaden. Kost/nytte Øke dagens kunnskap om kilder til utslipp av utvalgte legemiddelrester til norske kystområder og miljøeffekter av disse i marint miljø, tilgjengelige renseteknologier og innovative teknologier samt kost/nytte i forhold til bedret vannkvalitet i kystområder. Tidsplan Prosjektet startes i 2019 og sluttføres i Rapportering og informasjon Prosjektet rapporteres i form av en Norsk Vann rapport og resultatet fra 2019 presenteres på et Norsk Vann eventuelt Vannforenings seminar senhøstes 2019 eller våren Oslo 30/09/2018, Eilen Arctander Vik, (Forskningsleder) Oppdatert Morten Kjeverud, Ullensaker kommune 76

77 Prioriteringskriterier Kriterier 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen? Ja; 1) Bidra til rent vann og en bærekraftig utvikling av bransjen 2) Sikre at vannbransjen har fremtidsrettet kompetanse og gi et kompetansetilbud gjennom arrangementer og kunnskapsplattformer 3) Være pådriver for samarbeid om teknologiutvikling og bruk av ny teknologi 2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier: a) tekniske veiledninger/rapporter, b) forvaltningsveiledninger/-rapporter eller c) strategiske prosjekter/utredningsprosjekter 3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier? 4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy? 5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat? 6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet? Litt kategori B, men hovedsakelig C Ja, både små og store avløpsrenseanlegg Ja- prøvetakings- og analyseverktøy samt en verktøykasse med egnede renseteknologier for fjerning av legemidler fra avløpsvann. Ja ved at det kombineres med annen planlagt aktivitet. Ja. Det er under utarbeidelse søknad til RFF Oslofjorden og initiativ skal tas for å få med et/flere kommunale renseanlegg som partnere. Direktørens forslag til prioritering for 2019: Utsettes til ny vurdering i Hvilken strategi som skal velges for håndtering av legemidler har vært debattert over lengre tid internasjonalt. Ulike tilnærminger er valgt. Et prosjekt rettet mot norske forhold vil gi et bredere og bedre kunnskapsgrunnlag for debatten i Norge. Imidlertid er det behov for å revidere prosjektforslaget i regi av avløpskomiteen, med henblikk på foreliggende kunnskap i Sverige og Sveits, og pågående prosesser i EU. 77

78 Bruk av passive prøvetakere på avløpsrenseanlegg og ledningsnett Forslagsstiller Ullensaker kommune, i samarbeid med COWI AS, divisjon Vann og Miljø Målsetting for prosjektet Vurdere om passive prøvetakere kan benyttes ved prøvetaking i avløpsvann, både på avløpsrenseanlegg og i ledningsnettet (kummer, pumpestasjoner etc.). Gi råd til avløpsrenseanlegg og kommuner om når passive prøvetakere kan/bør benyttes i stedet for tradisjonell vannprøvetaking, angi fordeler/ulemper med denne metoden og beskrive hvordan resultatene kan benyttes. Bakgrunn I dag benyttes normalt tradisjonelle vannprøver ved prøvetaking på avløpsrenseanlegg og i ledningsnett. Det er imidlertid kommet en del passive prøvetakere på markedet og det kan være at denne type prøvetakere i større grad burde vært benyttet også på avløpsanlegg. Avløpsrenseanlegg over pe har i dag krav til tre prøver av innløps- og utløpsvann per år som skal analyseres for organiske miljøgifter iht. vedlegg 2 til forurensningsforskriften kapittel 11. Selve prøvetakingen for disse parameterne er til dels komplisert og tidkrevende og laboratoriet trenger mye vann for analysene. I tillegg ser man at analyseresultatet veldig ofte ligger under deteksjonsgrensen med bruk av vannprøver. Ved forhøyede analyseverdier har anleggseier krav om å utføre kildesporing for å finne/stoppe denne tilførselen og det er vanskelig/kostbart å ta vannprøver fra ledningsnettet i denne sammenhengen. Vannprøvetaking for organiske miljøgifter på ledningsnettet gir også kun et øyeblikksbilde som representerer situasjonen akkurat i det prøven ble tatt. Det har de siste årene vært en stor utvikling når det kommer til passive prøvetakere og det vil være mange fordeler med å kunne benytte denne typen prøvetaking også i avløpssystemet. Den passive prøvetakeren henges ut i avløpsstrømmen over en lengere tidsperiode og man kan analysere for vesentlig flere parametere og med lavere deteksjonsgrense. I de fleste tilfeller kan også resultatene beregnes tidsintegrert. En vesentlig fordel er at de passive prøvetakene fikserer miljøgiftene umiddelbart og man er ikke avhengig av å levere på laboratoriet innenfor korte tidsrammer for å unngå nedbrytning/omdanning og feil i analysene. Passive prøvetakere kan også lagres nedkjølt/nedfrosset slik at prøver innsamlet gjennom året kan analyseres samtidig slik at feilkilder som batchproblematikk unngås. Bruk av passive prøvetakere har vært benyttet med vellykket resultat i flere screening-prosjekter etter blant annet hundrevis av mistenkte PBT-stoffer i renseanleggene de siste årene. Prosjektinnhold Områder som bør undersøkes og beskrives i rapporten: Innhente erfaringer fra bruk av passive prøvetakere i avløpsvann fra tidligere prosjekter i Norge og internasjonalt Undersøke hvilke typer passive prøvetakere som finnes i markedet og hvilke som egner seg best til ulike formål Hvilke analyseparametere de passive prøvetakerne kan benyttes for Kostnader knyttet til bruk og analyse 78

79 Spesifikk erfaringer fra bruk i avløpsvann o o Utsetting og innhenting Krav til tilsyn og vedlikehold Rapportering av resultat fra lab. og tolkning av disse Praktisk gjennomføring Anbefaling om når passive prøvetakere anbefales og når tradisjonelle vannprøver er best Prosjektgjennomføring Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven Utarbeide forslag til rapport Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport Revidere rapport Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen Utarbeide endelig rapport Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten Markedsføre og implementere resultatene Organisering/deltakere Prosjektet styres av en styringsgruppe med minst 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns avløpskomité. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes minst 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv. Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr og skal i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter: Kostnader Faglig utredning og rapportering Møter styrings-/referansegrupper Trykking og formidling Prosjektadministrasjon Uforutsett Totalt Finansiering Norsk Vann prosjekt Ekstern - Totalt Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger. 79

80 Kost/nytte Hvis rapporten konkluderer med at bruk av passive prøvetakere egner seg for bruk i avløpssystemet vil dette kunne forenkle prøvetakingen knyttet miljøgifter på avløpsrenseanlegg og gi et bedre og mer presist datagrunnlag. Metoden vil kunne forenkle kildesporing i avløpssystemet og på denne måte bidra til å stoppe tilførsler av miljøgifter ved kilden. Tidsplan Gjennomføres i 2019 Rapportering og informasjon Prosjektet rapporteres i form av en Norsk Vann rapport. Rapporten bør dessuten presenteres på fagtreff og ved andre relevante bransjesamlinger. Prioriteringskriterier Kriterier Elisabeth Lyngstad, COWI, Oppdatert Morten Kjeverud, Ullensaker kommune 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen? Vil stimulere til økt effektivitet og gjennomføringsevne i vannbransjen 2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier: a) tekniske veiledninger/rapporter, b) forvaltningsveiledninger/- rapporter eller c) strategiske prosjekter/utredningsprosjekter 3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier? 4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy? 5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat? 6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet? a) Teknisk veiledning/rapporter c) Utredningsprosjekt Ja, vil kunne forenkle og forbedre prøvetaking for miljøgifter på avløpsrenseanlegg og avløpssystemet og gi bedre og mer presist datagrunnlag. Vil kunne benyttes både i store og små kommuner, samt selskaper. Ja Ja Nei Direktørens forslag til prioritering for 2019: Prosjektet utsettes til ny vurdering i 2020, grunnet behovet for stram prioritering. 80

81 Bedre kommunal forvaltning av olje- og fettutskillere. Forslagsstiller Bergen kommune, VA-etaten Målsetting for prosjektet Styrke myndighetsrollen knyttet til forvaltning av utslipp og påslipp av olje- og fettholdig avløpsvann, med det formål å i større grad forebygge tilførsler av olje og fett til avløpssystemer og resipienter. Bidra til bedre og mer enhetlig myndighetsoppfølging av utslipp og påslipp av olje- og fettholdig avløpsvann. Bidra til å løfte frem relevante faglige og forvaltningsmessige problemstillinger inn mot den planlagte revideringen av forurensningsforskriften. Prosjektet skal sørge for utarbeidelse av en rapport som vil illustrere beste praksis for kommunal forvaltning av olje- og fettutskillere. Rapporten skal først og fremst være rettet mot ansatte i kommunene som jobber med myndighetsoppføling og forvaltning av olje- og fettutskillere. Et delmål for prosjektet vil være å styrke kommunenes veiledningsfunksjon ut mot eiere og operatører knyttet til slike anlegg. Bakgrunn Utslipp og påslipp av fett- og oljeholdig avløpsvann er et økende problem i Norge. I mange tilfeller mangler virksomheter det nødvendige utstyret for å redusere tilførsel av uønskede stoffer; i andre tilfeller så er utstyret tilstede, men er verken dimensjonert, utformet, eller driftet på en tilstrekkelig god måte. Blant annet er kvaliteten og frekvenser på driftsoperasjoner som tømming, kontroll og rengjøring ansett å være en særlig utfordring. Håndtering av avfallsprodukter fra driftsfasen for oljeutskillere betyr dette farlig avfall - bør også i større grad følges opp av myndighetene. Videre kan det stilles spørsmål til om myndighetene i tilstrekkelig grad følger opp at krav til dimensjonering og utførelse overholdes. Det eksisterer også noe usikkerhet knyttet til hvilke krav som bør stilles til utslippskonsentrasjoner knyttet til olje og fett i avløpsvannet og andre stoffer som tungmetaller, organiske miljøgifter og kjemiske forurensninger. Kommunen som forvaltningsmyndighet må derfor sikres de nødvendige verktøy og veiledning for i større grad kunne redusere problemer knyttet til påslipp og utslipp av fett- og oljeholdig avløpsvann. Installasjon og god drift av olje- og fettavskillere forventes å redusere slike problemer. Det er derfor viktig at kommunene kartlegger og følger opp virksomheter som ikke har installert nødvendig utstyr. Eksisterende retningslinjer og veiledere gir ikke tilstrekkelig god støtte til kommunene på dette området. Kommunen er forurensningsmyndighet etter forurensningsforskriftens kapittel 15 og etter 15A-4, og plikter dermed å føre et systematisk tilsyn, herunder kontroll og oppfølging, med forurensningssituasjonen fra utslipp og påslipp av olje- og fettholdig avløpsvann. God kontroll med forurensningen fra utslipp og påslipp av olje- og fettholdig avløpsvann er viktig både med tanke på økonomiske interesser, ytre miljø, brukerinteresser og HMS. Det er også et økende fokus på slamkvalitet fra renseanlegg og å stoppe forurensing ved kilden. Ved å gjennomføre 81

82 systematisk ettersyn og oppfølging kan forurensningsmyndigheten i kommunen skape insentiv for å sikre bedre drift og vedlikehold, og samtidig luke ut avvik og useriøse aktører. God myndighetsoppfølging og forvaltning vil styrke og gi insentiver til virksomhetenes egen oppfølging når det gjelder denne typen anlegg. Myndighetene bør forsøke å hjelpe virksomheter som produserer olje- og fettholdig avløpsvann til å ha oversikt, kunnskap og klare målsetninger knyttet til drift og vedlikehold av anleggene sine For utskillere som er tilkoblet offentlig avløpsnett så er god funksjon og systematisk forvaltning viktig for driften av de offentlige anleggene, og dermed også av betydning for det ytre miljøet. Fett og olje i avløpsnettet medfører økte kostnader til drift og vedlikehold, og vanskeliggjør driften av de kommunale avløpsanleggene. Driftsforstyrrelser som tette ledninger og pumpestans - grunnet påslipp av olje og fett kan også føre til akutte utslipp, og redusere renseeffekten på de kommunale renseanleggene. Slike påslipp kan også bidra til dårlig arbeidsmiljø på de kommunale anleggene. En rekke utskillere er koblet på overvannsnett og/eller med direkte utslipp til resipient. Mangler knyttet til oppfølging, drift og vedlikehold av slike utskillere vil kunne skape betydelige utfordringer for lokale vannresipienter. En rolleavklaring mellom forurensningsmyndigheter (kommune, fylkesmann, miljødirektoratet), spesielt praktisk oppfølging av oljeutskillere, bør klargjøres i større grad. I flere tilfeller kan f.eks. fylkesmannen eller miljødirektoratet være myndighet basert på aktiviteten virksomheten, men at vannet går til kommunalt avløpsnett. I disse tilfellene kan det oppstå uklarhet til hvem som skal følge opp utskilleranlegget. I tillegg er det ønskelig med en harmonisering av utslippskrav på tvers av myndighetsnivå. En rekke kommuner og fagmiljøer har uttalt at gjeldende praksis og retningslinjer ikke er tilstrekkelige til å sikre god og enhetlig myndighetsoppfølging knyttet til slike private avløpsinstallasjoner. Gjeldende veiledere og retningslinjer, eksempelvis standardene NS-EN 858 del 1 og 2 (oljeutskillere), NS-EN 1825 del 1 og 2 (fettutskillere), samt Norsk Vann-rapportene 185/ Fett i avløpsnettet og 156/2007 Veiledning for oljeutskilleranlegg, er i stor grad rettet mot dimensjonering og utforming av anlegg, og rettet mot eiere av slike anlegg. Eksempelvis så er den kommunale tilsynsoppgaven og tilhørende prøvetaking kun totalt viet litt over en og en halv side i Norsk Vann-rapport 156/2007. Disse retningslinjene er også lite tilgjengelige og er omfattende å sette seg inn i for mindre kommuner og driftsoperatører, for ikke å nevne eiere av utskilleranleggene. SELV OM RESTAURANTER OG GATEKJØKKEN SKAL HA FETTUTSKILLERE, ER DÅRLIG KONTROLL OG MANGELFULL DRIFT AV DISSE HOVEDÅRSAKEN TIL PÅSLIPP AV FETT TIL LEDNINGSNETTET (NORSK VANN RAPPORT 185/2011) Det blir også hevdet at manglende kompetanse hos eiere av slike anlegg, og hos de som drifter og vedlikeholder slike anlegg, bidrar til å forverre situasjonen. Tydeligere oppfølging fra myndighetenes side forventes å skape et behov for kompetanseheving også hos ulike utførende aktører, samt hos de som skal eie slike anlegg. En av kjerneutfordringene innen dette området er utfordringer knyttet til ulik forvaltning fra kommune til kommune. Tydeligere og mer forvaltningsrettet veiledning vil kunne bidra til mer enhetlig og systematisk oppfølging fra kommunene, noe som igjen vil kunne øke forståelsen for god drift og godt vedlikehold fra eiers og driftsoperatørers side. Sluttresultatet skal være bedre miljø og bedre og mer kostnadseffektiv drift av offentlige avløpsanlegg. Et slikt prosjekt forventes derfor å ha stor nytteverdi både for store og små kommuner. De store er godt i gang med sin oppfølging, men ser likevel klare utfordringer knyttet til den daglige forvaltningen. Bergen kommune ønsker tydeligere føringer knyttet til frekvenser for tømming, 82

83 kontroller, prøvetaking og vedlikehold. Bergen kommune ser blant annet utfordringer knyttet til planlegging og gjennomføring av prøvetaking. Prøvetaking benyttes som en validering på at utskilleranlegget fungerer som det skal. Det er erfaringsvis store forskjeller på hvordan prøvetaking utføres hos ulike operatører. Dette kan ha store utslag på prøveverdier som kan ha store økonomiske konsekvenser for anleggseier eller medføre uoppdagede forurensing til f.eks. kommunalt nett. Prøveoppbevaring og analysemetode har også lite fokus og vil påvirke analyseresultatet. Oljeprøver tas i dag som stikkprøver. Konsentrasjonen i utløpsvannet har svært store variasjoner i konsentrasjon selv innenfor korte tidsintervaller. Stikkprøver kan derfor argumenteres for å ikke være representative. Det tas som temperaturlogginger fra fettutskillere, men er det sammenheng mellom temperatur og fettkonsentrasjon? Det er behov for retningslinje på hvilken konsentrasjon av olje og fett (og evt. andre parametere) som er hensiktsmessige å stille krav til. Her bør det også vurderes om grenseverdien til enhver tid skal overholdes eller om gjennomsnittskonsentrasjoner bør benyttes. Dette åpner også for vurdering av antall prøver som bør tas i løpet av et år. I tillegg til konsentrasjon bør det vurderes om det skal tas hensyn til total belastning. For eksempel ved at det skal settes strengere krav til abonnenter med høyt årlig vannforbruk. Her trekkes vaskehaller ut som et eksempel på store bidragsytere til olje til avløpsnettet samt tungmetaller. Mange små kommuner sliter med å komme i gang med kontroll og oppfølging av private olje- og fettutskillere. Prosjektet bør her ta mål av seg til å presentere resultatene på en såpass kortfattet og oversiktlig måte at det blir mulig også for mindre kommuner med mer spredte ressurser å sette seg godt inn i, og benytte, veiledningen. Tilsyn er et av de viktigste virkemidlene forurensningsmyndigheten har for å avdekke og rette opp i en forurensningssituasjon (Miljødirektoratet) Prosjektinnhold Rapporten skal søke å styrke og samordne kommunens kontroll av dimensjonering (søknad/tilsyn), kontroll av funksjonsevne/drift (tilsyn av tømming, vedlikehold og prøvetaking), kontroll av håndtering av fett og vaskemidler i virksomhetene (tilsyn), og håndtering av avfallsprodukter, som er knyttet til olje- og fettutskillere. Følgende tema bør inkluderes i prosjektet (ikke uttømmende): Foreslå søknadsprosess inkludert hvilke dokumenter bør innhentes på de ulike stegene fra planlegging til drift. Her bør det fokuseres på viktigheten av dimensjoneringsgrunnlaget og hvordan dette utarbeides. Hvilke krav skal settes til tekniske aspekter ved utskilleranlegg. F.eks. skal slamfang og alarmsystem kreves? Sørge for harmoniserende praksis nasjonalt. Samle inn informasjon om beste-praksis knyttet til tømming, rengjøring og prøvetaking på slike avløpsanlegg. Praktiske eksempler skal presenteres i en form som er egnet både for større og mindre fag- og myndighetsmiljøer. Tydeliggjøre hvilke prøvetakingsmetoder som er hensiktsmessige å bruke, herunder type (parameter, intervall og antall), krav til utførelse, håndtering, tolking av resultat. Foreslå anbefalinger knyttet til grenseverdier/utslippskonsentrasjoner og service- og driftsintervaller av anleggene. Vurdere andre parametere som er viktige for slamkvalitet og miljø som f.eks. tungmetaller og PAH i oljeutskillere og spesielt vurdere særskilte krav for utslipp fra vaskehaller. Vurdere bruken av lokal forskrift i forhold til bruken av Forurensingsforskriften. Vurdere og gi anbefalinger knyttet til hensiktsmessige kurs og opplæringsopplegg både 83

84 kommunale kurs og for driftsoperatører. Hvordan kommunen kan stille krav til kompetanse til driftsoperatører (godkjenningsordning). Beskrive og gi anbefaling knyttet til ulike alternative organisasjonsformer (vertskommunesamarbeid, IKS, driftsassistanse osv.) som kan bidra til å styrke kommunens myndighetsrolle. Identifisere hensiktsmessige digitale og effektive forvaltningssystemer for kartlegging, oppfølging og drift/vedlikehold av anleggene. Beskrive forslag til smarte løsninger som sikrer god kommunikasjon mellom anleggseiere, utførende aktører og forurensningsmyndigheter. Slik kommunikasjon vil bedre gjennomføringsevne og rasjonalisere den kommunale tilsynsoppgaven. Komme med anbefalinger hvordan informere anleggseiere og virksomheter om utfordringer knyttet til olje- og fettholdig avløpsvann Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven, herunder gjennomføre en litteraturstudie av gjeldende norsk regelverk og gjeldende veiledere, samt gjennomføre en innhenting av relevant kunnskapsgrunnlag og erfaringsgrunnlag fra andre nordiske land Gjennomføre intervjurunde med sentrale fagpersoner i både store og små; aktive og mindre aktive kommuner Utarbeide forslag til rapport Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport. Revidere rapport Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen Utarbeide endelig rapport Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten Markedsføre og implementere resultatene Organisering/deltakere Prosjektet styres av en styringsgruppe med minst 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns xxx komité. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes minst 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Det vil arbeides for at referansegruppen skal bestå av sentrale fagfolk både fra sentral og lokal forvaltning, og av fagfolk tilknyttet drift og vedlikehold. Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr og skal i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter: Kostnader Faglig utredning og rapportering Møter styrings-/referansegrupper Trykking og formidling Prosjektadministrasjon Uforutsett Totalt Finansiering 84

85 Norsk Vann prosjekt Ekstern - Totalt Kost/nytte Et tydeligere og mer enhetlig regelverk for forvaltning av olje- og fettutskillere forventes å øke forståelsen, og føre til bedre oppfølging, drift og vedlikehold av slike private avløpsinstallasjoner. Det forventes å redusere miljøbelastning fra utslipp av avløpsvann, redusere driftskostnader knyttet til de offentlige anleggene og bedre arbeidsmiljøet til de som jobber ved avløpsanleggene. Samtlige norske kommuner har et forvaltnings- og myndighetsansvar når det kommer til utslipp og påslipp av olje- og fettholdig avløpsvann. Kunnskapen om utbredelsen av lovpålagte og nødvendige renseløsninger, samt kunnskapen om funksjonsgrad og drift av disse anleggene er i svært mange kommuner mangelfull. Gode retningslinjer for den kommunale myndighetsoppfølgingen av slike anlegg vil kunne bidra til en bedre forvaltning i alle norske kommuner. Et slikt prosjekt med relativt beskjedent omfang - vil dermed kunne ha en betydelig nytteverdi for de aller fleste av Norsk Vanns medlemmer. Kommunen ønsker også mest mulig kostnadseffektiv og rasjonell drift av egne anlegg. Det bør her være en uttalt målsetning å redusere kostnader knyttet til feilsøking og utbedringer av avløpsnettet. Bare i Asker, Bærum og Oslo brukes det millioner hvert år på å fjerne fett fra avløpsnettet. I Bergen ble det i løpet av ett år utført i gjennomsnitt 2 ekstra tømminger/spylinger per uke av ledninger som gikk tett av forskjellige årsaker, deriblant fett. I tillegg til fast frekvens for spyling av enkelte ledningsstrekk og pumpestasjoner var det ca.: ekstra tømminger/utspylinger av pumpestasjoner pga. fett kummer/ledninger som spyles/rengjøres pga. fett og andre årsaker - 67 private ledninger spyles/rengjøres pga. fett og andre årsaker Dette utgjør ca ekstra timer i løpet av året, med en kostnad på kr. I tillegg kommer eventuelle kostnader knyttet til forringelse av slamkvalitet Driftsforstyrrelser grunnet fett i avløpsnettet kan også føre til tilbakeslag/oversvømmelser i kjellere og bygg. Denne typen driftsforstyrrelser kan føre til store kostnader for boligeiere. Denne typen driftsforstyrrelser kan også føre til akutte utslipp/overløp av avløpsvann direkte til resipient, med påfølgende ulemper for miljø og brukerinteresser. Rapportering og informasjon Prosjektet bør presenteres som en rapport i Norsk Vanns-prosjektsystem. Sammen med rapporten bør det utarbeides egne 2-siders faktaark, samt sjekklister for god myndighetsforvaltning. Gjennom prosjektet bør det også vurderes alternative presentasjonsformer, som f.eks. interaktive opplæringsopplegg og bruk av fagwebinarer etc. Prioriteringskriterier Ingrid Marie Sekse, Bergen kommune Kriterier 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen? Ja Prosjektet vil utvikle aktuell kompetanse og sikre vannbransjen gode 85

86 og forutsigbare rammebetingelser (gode retningslinjer og veiledninger skaper forutsigbarhet for alle aktører). 2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier: a) tekniske veiledninger/rapporter, b) forvaltningsveiledninger/- rapporter eller c) strategiske prosjekter/utredningsprosjekter 3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier? 4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy? 5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat? 6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet? Ja, forvaltningsveileder/-rapporter Ja, både store og små kommuner, samt virksomheter/selskaper som opererer innen fagfeltet, forventes å ha stor nytte av et slikt prosjekt. Ja. Prosjektet vil lede til en ny forvaltningsveileder. På denne måten vil prosjektet til en viss grad videreutvikle gjeldende veiledninger, men samtidig dekke et fagfelt som tidligere ikke har vært viet tilstrekkelig oppmerksomhet. Ja, omfanget av prosjektet vurderes å kunne gi et tilfredsstillende resultat. Nei. Ved aksept for prosjektforslaget anses det som hensiktsmessig å ta kontakt med sentrale myndigheter for både faglig og økonomisk deltakelse Direktørens forslag til prioritering for 2019: Prosjektet avslås. Klarhet i forvaltningsrollen og bruk av virkemidler for oppfølging av fett- og oljeutskillere er en viktig forutsetning for god drift av anleggene og reduserte påslipp. Regelverket er noe uklart og vanskelig å finne frem i. Imidlertid arbeider Norsk Vann nå med en påslippsveiledning som vil ivareta noen av de beskrevne problemstillingene, samt at forvaltningsmessige tema formidles gjennom jus-kurset. Videre pågår det en diskusjon om endringer i regelverket som vil ha betydning for videre arbeid. Norsk Vann vil ta med seg de beskrevne problemstillingene inn i planlegging av fagtreff 2019 og kursutvikling. I tillegg belyses disse temaene på miljøkommune.no. Utfra dette avslås prosjektet. 86

87 Kompetansesamvirke for flom og overvann Forslagsstiller Nedre Eiker Kommune Målsetting for prosjektet Etablere et samvirke mellom flom- og overvannsutsatte kommuner. Etter en idéfase, som det er vist betydelig interesse for å gå videre med, ønskes det gjennomført en forstudie som analyserer idéens og samvirket eksistensberettigelse ut fra et behov som stadig flere kommuner har, samt å undersøke om et kompetansesenter for flom og overvann i et beredskaps- og sikkerhetsperspektiv vil være levedyktig basert på; strategisk og taktisk konsept og operasjonelle føringer. Senterets virksomhet ønskes å ha nasjonal overføringsverdi. Et mål i forstudien er å bringe kommuneansatte i flom- og overvannssektorene sammen, og finne en arena der vi kan finne ut om vi bedre kan lykkes med å komme frem til kunnskapsdeling og samarbeid i det svært så kompliserte og sammensatte feltet som flom og overvann opererer i, dersom vi etablerer et samvirke/senter. Hovedmålsettingen er å bringe folk sammen. Vi tror på synergieffekten med samtenkning. (Se vedlegg 2 Oppsummering idéfasen og vedlegg 4 Illustrasjonsmodell Vannkompetansesenter) Bakgrunn Nedre Eiker kommune har hatt dramatiske og kostbare opplevelser knyttet til flom og overvann. (Se vedlegg 1 Frida Rapport) gjennomførte Nedre Eiker kommune et workshopseminar med bred deltagelse fra flom og overvannsutsatte kommuner, som bekreftet et behov for en felles kommunal instans på dette området. Området vi snakker om er et svært komplekst felt som griper inn over mange sektorer, organisasjoner, departement, direktorat, m.v. (Se vedlegg 7 Finans Norge: Illustrasjon om kompleksitet) og det er derfor vanskelig å spisse innholdet til hva vi syntes er viktigst og hvordan vi skal organisere oss for å få nok gjennomslag og stabilitet. Det ble reist en mengde utfordringer og behov under workshopen, som vi tror at det ville være lurt å utforske nærmere. (Se vedlegg 3 Kommuneseminar 10sep2018). Med det bakteppet tar Nedre Eiker kommune nå initiativ til gjennomføring av et forstudie på vegne av 11 kommuner, for å se om vi sammen bedre kan løse noen av de mange utfordringene vi står overfor knyttet til flom og overvann. På samlingen i september ble det spesielt trukket fram at kommunene ønsker å kunne være en pådrivergruppe som kan fremme behov og krav, som et supplement og en bidragsyter til de større organisasjonene. Vi ønsker ikke å opprette nok et senter som skal konkurrere om midlene/bevilgningene som går til NVE, DSB og Norsk Vann, for å nevne noen av de viktigste. Denne arbeidsgruppen/dette kommunesamvirket ønsker å være et viktig talerør for kommunenes flom og overvannproblematikk, ettersom det er kommune som har ansvaret for samfunnssikkerheten lokalt. Kommunene har mye kompetanse og masse erfaringer, men ikke nok menneskelige ressurser eller midler til å gjøre nok av det de har ansvar for å gjøre. De føler seg ikke trygge. Behovet for vedlikehold, oppgradering, sikring og forebygging knyttet til flom og overvann er i kategorien svimlende beløp. Tør vi, i de mest utsatte flomkommunene, sitte i hvert vårt kommunehus og vente på neste katastrofe, eller bør vi ta grep og søke løsninger. Kan vi sammen legge press på regjeringen om å bevilge mer penger? Kan vi gå sammen om å finne friske midler, eller kanskje opprette et fond for kommuner som har akutte og prekære behov for flomsikring? Nedre Eiker kommune har sammen med 10 andre kommuner har skrevet under på en samarbeidsavtale fordi vi velger å forsøke å gjøre noe med det. (Se vedlegg 5 Signert Samarbeidsavtale 2018) Disse kommunene, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Kongsberg, Svelvik, Drammen, Lier, Hurum, Røyken, Lørenskog, Eigersund og Skedsmo, vet hva det vil si å kjenne på utryggheten hver gang det meldes om at uvær, kraftig nedbør, høststormer, stormflo, springflo og andre 87

88 ekstremværtyper er på vei. Når forstudiet ferdigstilles har vi stor tro på at 11 kommuner er blitt til langt flere. I hele Sør-Norge ligger det små og store kommuner som på ulike vis må håndtere store, ødeleggende, kostbare vannmasser, enten de kommer fra havet, elver og bekker, overvann eller grunnvann som stiger. Forstudiet vil forsøke å finne ut om disse kommunene har behov for hverandre og om de kan hjelpe hverandre med daglige utfordringer. Det kan være alt fra kompetanse, råd og erfaringsdeling, til samarbeid om å rigge opp piloter eller iverksette forskning og utvikling med kommunens fysiske arealer som arena. Er det behov for et sted for å samle inn førstehåndskunnskap hos kommunene på flom og overvannsfeltet? Kan det føre til noe nyttig om vi intervjuer de som jobber i daglig drift for å forebygge og sikre innbyggernes sine? Har de tanker og ideer(innovasjoner) om hva som må til for å trygge innbyggerne. Er disse ideene lettere å gjennomføre dersom vi samarbeider? Vi ønsker å utvikle et kompetansesenter som kan trygge kommunene til å gjøre gode valg, viktige og riktige investeringer/tiltak og få økt kompetanse på flom og overvannsfeltet hva gjelder forebygging, sikkerhet og beredskap. Et samvirke som kan være en pådriver inn mot de som bevilger midler til sikringstiltak og være en rådgivende instans/supplement for større organisasjoner som NVE, Norsk Vann og DSB. Prosjektinnhold Gjennomføre en forstudie for å avdekke behov for å dele erfaringer, økt kompetanse, samarbeid om forskning og utvikling, og bli en samstemt kommunal sektor i påvirkning av lover som er berørt av flom og overvannsproblematikk. Vi har skrevet en søknad til Buskerud Fylkeskommune, også med frist 1.okt (Se vedlegg 6 Søknad Bfk) Det er et ønske for oss at dere leser Bfk-søknaden, som underlag for denne Norsk Vann-søknaden. Fylkeskommunesøknaden svarer opp hva vi håpre å få til i forstudien. Norsk Vann kan vurdere om de muligens er riktig organisasjon for å drive frem både forstudien, forprosjektet og hovedprosjektet (som vi viser til i Bfk-søknaden og i fremdriftsskissen fra idé til hovedprosjekt illustrert under her) Idefase Forstudie Forprosjekt Hovedprosjekt Evaluering 2023 Standard prosjektgjennomføring Hovedaktivitetene/milepæler i forstudien, desember 2018 mai 2019: Desember 2018: Etablere styringsgruppe og arbeidsgruppe. Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan forstudieprosjektet best skal løses. Utarbeide forslag til rapport Januar 2019: Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven. Systematiserer data innhentet fra 10.sept samlingen. Gjennomføre intervjuer og innsamle data. Sammenfatte innhentet data. Februar 2019: Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport. Revidere rapport. Analyse og konklusjon for videre arbeid Mars 2019: Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen. Utarbeide endelig sluttrapport 88

89 April 2019: Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av prosjektet. Skrive forprosjektsøknad basert på forstudierapporten. Organisering/deltakere Prosjektet styres av en styringsgruppe. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes minst 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv. Forstudiet vil ledes av en styringsgruppe med minst 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vann. Videre må nødvendige ressursene, som en prosjektleder, en arbeidsgruppe/referansegruppe og eventuelle administrerende roller som trengs for å gjennomføre forstudien, oppnevnes. Referansegruppen/arbeidsgruppen vil bestå av deltagere fra de 11 samarbeidskommunene, der disse kan bidra med sin spesialkompetanse på ulike felt i kommunal sektor, knyttet til tema flom og overvann. En prosjektleder vi stå for gjennomføringen av forstudiet, i tett samarbeid med styringsgruppen og arbeidsgruppen/referansegruppen. Vi søker å engasjere en prosjektlederressurs/forsker med lang erfaring fra lignende arbeid. Det er stor sannsynlighet for at Universitetet i Sørøst-Norge eller NMBU potensielt kan bidra med denne ressursen. De har begge engasjert seg i prosjektideen og befinner seg geografisk sentralt plassert der de fleste samarbeidskommunene er. Partene i samarbeidsavtalen (de 11 kommunene) skal bidra med kunnskap og kompetanse, delta på aktuelle møter og/eller seminar og dekke forholdsmessig andel av kostnadene Kostnader/finansiering Kostnader Faglig utredning og rapportering Møter/samlinger styrings-/referansegrupper Trykking og formidling Prosjektadministrasjon Uforutsett Totalt Finansiering Norsk Vann prosjekt Totalt Rådgiver/prosjektleder er i forstudiet beregnet til ca 300 timer x kr (ca 50% stilling i 4 mnd) Kost/nytte INNSATSFAKTOR Det vil være god tilgang på personressurser/kompetanse og samarbeidskommunene til utvikling av forstudien. Vi skal ha klare prioriteringer, god styring, god kvalitet og utnytte ressursene effektivt. AKTIVITETER/PRODUKTER/TJENESTER Forventet resultat av forstudien er en rapport som forhåpentligvis vil konkludere med fortsatt arbeid 89

90 med forprosjekt og hovedprosjekt, som vil danne grunnlag for etableringen av et "Kompetansesenter Flom og overvann i et beredskaps- og sikkerhetsperspektiv". Forstudieprosjektet vil medføre en rekke aktiviteter, som eksempelvis gjennomføringen av intervjuer, kommunesamling, arbeidsmøter, styringsmøter, utarbeidelse av en forstudierapport og en forprosjektssøknad. Forstudien vil gi samarbeidskommunene ytterligere kunnskap til å fatte vedtak/beslutning om videre deltagelse i samvirket. Den vil også kunne gi oss noen svar på hva det kan være en stor fordel for kommunene å samarbeide om i tilknytning et senter/samvirke for flom og overvann, samt hvilke oppgaver som vi trolig ikke behøver å arbeide med, ettersom de blir/kommer til å bli ivaretatt av andre store aktører, eksempelvis KS, NVE, DNB, MD og Finans Norge. BRUKEREFFEKTER, for kommunene: Økt kunnskap og kompetanse. Kommunal selvtillit. Bedre beslutningsgrunnlag i kommunenes arealplaner. Økt samarbeid mellom flomutsatte kommuner og økt trygghet i valg og prioriteringer. Tilgang på spesialkompetanse fra de ulike samarbeidskommunene. Bedre på forebygging, føre var og forutsigbarhet. SAMFUNNSEFFEKTER: Dersom forstudien gir grunnlag for videreutvikling til et forprosjekt og et hovedprosjekt, vil et slikt senter/samvirke på sikt skape arbeidsplasser og kan tiltrekke seg nasjonal kompetanse og FoUI, hvor flom- og overvannskunnskap kan deles/formidles. Det kan bli et sentra og en ressursbank både for kommunene og deres innbyggere, i tillegg til å være et talerør på vegne av kommunene, inn mot politikere og statlige organer. Klimaeffekter: Et samvirke/et senter kan på sikt gi viktige effekter som å drive frem nødvendig forskning, utvikling og innovasjon på flom og overvannsfeltet, i et klimaperspektiv. Et senter/samvirke skal kunne bidra til at kommunen, som har et stort ansvar og mange roller, bedre kan trygges i sine valg og prioriteringer, samt få økt kompetanse og kunnskap gjennom erfaringsutveksling og deling av relevant, konkret og nyttig informasjon mellom deltagerne i samvirket. Se vedlegg 4. Illustrasjon/modell av Vannkompetansesenter. Tidsplan [Tidsplan fylles ut av sekretariatet i NV] Rapportering og informasjon Resultater i forstudiet vil være en rapport som skal avdekke om det er et behov og et ønske om å gå videre med et forprosjekt. Andre opplysninger Vedlegg: 1 Frida Rapport 2 OPPSUMMERINGSNOTAT Idefase 3 Kommuneseminar 10.sep Illustrasjonsmodell Vannkompetansesenter 5 Signert Samarbeidsavtale Søknad Buskerud Fylkeskommune 7 Finans Norge Illustrasjon om kompleksitet Inger Bondevik Grimm, På vegne av Nedre Eiker kommune v/berit Bakkane 90

91 Prioriteringskriterier Kriterier 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen? Ja, et hovedprosjekt samsvarer godt med NV- strategiplan: Sikrer vannbransjen gode og forutsigbare rammebetingelser Sikrer at vannbransjen har fremtidsrettet kompetanse Vårt prosjekt vil være med å styrke fokus på flom og overvannsproblematikk, som i stor grad påvirker Norsk Vanns mål om: alltid levere sikkert, godt og nok drikkevann til kundene styrke kompetanse og mer arbeidskraft både i den offentlige og private delen av vannbransjen. bidra til at samfunnet får en hensiktsmessig overvannshåndtering innovasjon og teknologiutvikling, slik at vannbransjen kan løse framtidsutfordringene på en bærekraftig og kostnadseffektiv måte formidle kunnskap om gevinstpotensialet ved digitalisering og automatisering synliggjøre viktigheten av gode vann- og avløpstjenester for helse, miljø og samfunnssikkerhet påvirke nasjonale beslutningstakere til å vedta egnede rammebetingelser kreve en sektorlov for vanntjenester og et ansvarlig departement øke gjennomslagskraften gjennom satsing på prioriterte allianser være pådriver for samarbeid i hele verdikjeden om teknologiutvikling og bruk av ny teknologi analyser og synliggjøring av beste praksis påvirke utdanningstilbudet for ingeniører og fagarbeidere i tråd med behovet i bransjen gi medlemmene teknisk, forvaltningsmessig og juridisk støtte utvikle et stort eksportmarked for vannkompetanse og vannteknologi i et flom- og overvannsperspektiv, som gir interessante muligheter for norsk vannbransje. Vi ønsker å utgjøre en arbeidsgruppe som supplerer etablerte, store institusjoner som Norsk Vann, med å bygge opp under behovet for ytterligere statlige bevilgninger til klimatilpasning. Hvordan kan dette kommunale samvirket/samarbeidet/tiltaket spille en viktig rolle i denne sammenheng? 2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier: a) tekniske veiledninger/rapporter, b) forvaltningsveiledninger/-rapporter eller c) strategiske prosjekter/utredningsprosjekter 3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier? c) strategiske prosjekter/utredningsprosjekter Det vil foreligge en forstudie rapport etter endt forstudie, som vil utrede for om det er behov for et samvirke/senter for flom- og overvannsutsatte kommuner. Et hovedprosjekt vil bidra til å løse utfordringer for: Små kommuner Store kommuner Selskaper Dette samvirket vil gi bedre deling av nyttig og lokalbasert kunnskap ut til de kommunene som står ovenfor lignende problemer og utfordringer. All informasjon vi har innhentet så langt i idéfasen ønsker vi å systematiserer og evaluere i et forstudie for å se om dette kan utkrystalliseres i et produkt /et senter/et samvirke som kan skape fremtidige arbeidsplasser og drive frem nødvendig forskning, utvikling og innovasjon på flom og overvannsfeltet. 91

92 4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy? 5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat? 6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet? Ja. Hovedprosjektmål våren 2019: Gjennomføre en forstudie. Prosjektet har som mål å styrke innovasjonsevnen og FoU-aktivitet i offentlig sektor/kommunene på flom og overvannsproblematikk. Delmål: Forstudien/rapporten vil danne grunnlag for å beslutte om det skal jobbes videre med et kommunalt samvirke om et kompetansemiljøsenter for flom og overvann. Forstudien tar sikte på å avklare grunnlaget for at et samarbeid mellom kommunene og forskningsmiljøene, og for å diskutere potensielle utviklings- og innovasjonsprosjekter. Det er et klart mål om aktivt samarbeid mellom kommuner og kompetanse- og forskningsinstitusjoner. I løpet av idefasen har utviklingsavdelingen i Nedre Eiker kommune gjennomført flere dialogsmøter med Norsk miljø- og biovitenskapelig universitet (NMBU) og Universitetet i Sørøst-Norge (USN), som begge har meldt at de er svært interessert i et samarbeid om forskning og utvikling knyttet til kommunenes utfordringer ifht flom og overvann. (Se vedlegg 2 Oppsummeringnotat_ _Idefase) Prosjektet har også som mål å skape innovasjon/verktøy i kommunesektoren hva gjelder sektorielt samarbeid med andre aktører i offentlig og privat sektor. Prosjektene har mål om videre utvikling og kvalifisering for annen økonomisk støtte i senere faser. Prosjekter bygger på samarbeid på tvers av aktørgrupper som er tilknyttet vannutfordringer, fra det kommunale til det statlige, samt næringsliv, forskningsog utdanningsinstitusjoner. Ja. 11 flomutsatte kommuner har signert på en samarbeidsavtale om å gjennomføre en forstudie: Nedre Eiker, Øvre Eiker, Kongsberg, Svelvik, Drammen, Lier, Hurum, Røyken, Lørenskog, Eigersund og Skedsmo. (Se vedlegg 5 Signert Samarbeidsavtale 2018) Flere kommuner har meldt sin interesse. De som vurderer å bli med som samarbeidskommune på et senere tidspunkt er: Asker kommune, Vennesla kommune, Kvinesdal kommune, Modum kommune, Lund kommune og Voss. Det forteller oss at det er sannsynlig at ytterligere kommuner vil ønske å delta i dette samvirket/samarbeidet for kommunenes flom og overvannsutfordringer. Disse kommunene vil bli kontaktet igjen i løpet av den mulige forstudien. Det vil også kommuner, som vi ikke fikk tid til å følge opp før denne søknaden, eksempelvis gjelder dette flere Vestlandskommuner, Hallingdalskommuner og kommunene rundt Mjøsa og Glomma, for å nevne noen. Forstudien har en kostnadsramme som gir trygghet for et godt resultat. Vi håper forstudien vil utvikle seg til et større prosjekt, som gir mulighet til å løse utfordringer i vannbransjen på en mer helhetlig måte, hvor oppdatering av relevante eldre rapporter kan inngå, synergier med andre fagområder kan utdypes og tilgrensende problemstillinger kan behandles. Følgelig kan flere rapporter og/eller andre produkter produseres i ett og samme for- og hovedprosjekt. Kommunene har for knappe økonomiske rammer til å få et godt resultat av prosjektet. Derfor søker vi støtte om økonomiske subsidier fra Norsk Vann. Ja. Vi søker også i støtte hos Buskerud Fylkeskommune(Bfk) til gjennomføring av forstudien. (se vedlegg 6 ) 92

93 Et eventuelt tilslag fra Bfk kan bidra til et interessant og viktig samarbeide med Norsk Vann som vil gjøre at man får mer ut av prosjektmidlene tilgjengelig i prosjektsystemet. 11 kommuner skrev under på denne samarbeidsavtalen om en forstudie i september 2018, Kommunene bidrar med en egenandel på inntil kroner hver ( kr). Et visst antall av partene kan bidra med en andel personellressurser og en andel penger. I eventuelt hovedprosjekt kan flere bidragsytere kom til. Potensielt kan det søkes opp forskningsmidler i samarbeid med NMBU og USN og annen privat støtte i pilotering av forbyggende tiltak i samarbeid med næringsliv/bedrifter. Direktørens* forslag til prioritering for 2019: Prosjektet avslås. Det foreligger andre finansieringsmuligheter for slike kompetansenettverk. Blant annet har Klima- og miljødepartementets budsjett en aktuell tilskuddsordning for slike nettverk, med 6,4 mill. kr bevilget både i 2018 og i forslaget til 2019 over kap post 61 «Tilskot til klimatiltak og klimatilpassing». Grunnet behov for stram prioritering og mulighet for annen finansiering, avslås prosjektet. Viser det seg at prosjektet ikke får ekstern finansiering i 2019, kan prosjektet fremmes til ny vurdering i *Grunnet direktørens jobbskifte i februar 2019 er denne søknaden vurdert av assisterende direktør

94 Prosjektoversikt med økonomi og prioriteringskriterier 94