Motivasjon for livsstilsendringer

Transkript

1 Motivasjon for livsstilsendringer Norsk Hjertesviktforum, Marte Bentzen Stipendiat, Norges Idrettshøgskole Seksjon for coaching og psykologi

2 Disposisjon Introduksjon til ulike teorier om atferdsendring Motivasjon Selvbestemmelsesteori (SDT) Hvordan skape best læringsklima? Forskning atferdsending og SDT Målsettingsarbeid Forslag til videre lesning - litteraturforslag

3 Teorier om atferdsendring og helse Helseopplysningsarbeid - Informasjon Knowledge attitude practice (KAP-modellen) (Aarø, 1995) Mestringsforventning (self-efficacy) (Bandura, 1986) Transteoretisk endringsmodell (Prochaska & DiClemente, 1983) - Atferdsendring som prosess Empowerment (1986) / Aktør eller Brikke? (Nygård, 1993) Praktisk betydning Brukermedvirkning Motivational Interviewing (Miller & Rolnick, 1991; 2002) Endringsfokusert rådgivning (Barth, Børtveit, Prescott, 2001) Gylne øyeblikk for livsstilsendringer (Mæland, 2001)

4 Hva er mestring? Mestring er å kjenne at man har en god kontroll på utfordringene som livet gir. Mestring er å takle påkjenninger slik at man får det så godt som mulig selv om man har et vanskelig utgangspunkt. Å mestre: få til, beherske, takle, ha kontroll Kompetanse fakta, kompetanse handling. Mestringsressurser Mestringsstrategi (Regionalt LMS,

5 Mestringsforventning Self-efficacy (Bandura, 1986) Efficacy expectations Outcome expectations - Tidligere erfaring - Vikarierende erfaring - Verbal overbevising - Emosjonelle forhold - Personens tolkning

6 Motivasjon Definisjon: Det som forårsaker aktivitet i individet, holder den i gang og gir den mål og mening (Imsen, 1991) 2 hovedperspektiver: Personen egen motivasjon og miljøets påvirkning på motivasjon

7 Selvbestemmelsesteori Deci & Ryan (1985; 1991; 2000; 2002) Beskriver ulike kvaliteter av motivasjon Beskriver gunstige læringsklima for atferdsendring Predikerer opprettholdelse av aktivitet

8 3 grunnleggende behov Autonomi Opplevelse av valg og frihet fra press, Opphav til egne handlinger, samt ut fra egne interesser og verdier Kompetanse Opplevelse av mestring av aktivitet Forklarer at atferd ikke trenger ytre forsterkning Sosial tilhørighet Oppleve å være del av gruppe / samhørighet

9 Motivasjonelle reguleringer Amotivasjon Ytre motivasjon Indre motivasjon Ikke-regulering Ytre regulering Introjeksjons regulering Identifisert regulering Integrert regulering Indre regulering Kontrollerende motivasjon Autonom motivasjon

10 Autonomistøttende læringsklima Helsepersonell setter seg inn i pasientens perspektiv og situasjon (Williams, McGregor, Zeldman, Freedman & Deci, 2004) Støtte pasientens følelser, holdninger og fremheve personens valg (Deci, Egharari, Patric & Leone 1994; Ryan 1995) Minimalisere ytre kontroll slik som belønning og straff (Williams, 2002)

11 Strukturerende læringsklima Grenser, struktur, regler, forventninger i et læringsklima (Reeve, 2002) Gi rasjonelle forklaringer på hvorfor uinteressante aktiviteter er viktige å gjøre (Koestner, Ryan, Bernieri & Holt, 1984) Gir optimale utfordringer (Deci & Ryan 1985; Reeve 2002) Gir nøytral informasjon og positiv tilbakemelding på prosess (Deci & Ryan 1985; Reeve 2002) Struktur er viktig for utvikling av kompetanse (Markland & Tobin, 2004)

12 Autonomy Supportive vs. Controlling Health Care Climate Personality Differences in Autonomy Intrinsic vs. Extrinsic Life Aspirations Satisfaction of Autonomy Competence Relatedness Mental Health Less Depression Less Somtization Less Anxiety Higher Quality of Life Physical Health Not Smoking Exercise Weight Loss Glycemic Control Medication Use Healthier Diet Dental Hygiene Figur 1: Self-Determination Theory Model of Health Behaviour Change (Ryan, Patrick, Deci, & Williams, 2008)

13 RCT: Røykeslutt: 6 mnd (Williams, McGregor, Sharp, Levesque, Kouides, Ryan & Deci, 2006) Autonomistøtte 1mnd Autonom Motivasjon 1mnd Kompetanse 1mnd Ta Medisin Røykeslutt 6 mnd

14 RCT: Bedret tannhelse, 7 mnd (Munster-Halvari & Halvari, 2006) Komp 2mnd Autonomi støtte 1mnd Tann Pleie 7mnd Plakk 7 mnd Gingivitis 7 mnd Aut Mot 2mnd

15 Røykeslutt: 6, 12 & 30 mnd (Williams, Gagne, Ryan & Deci, 2002) - 27 leger, Pasienter = Konsultasjoner med lege tapet til AS eller Kontroll - Hvis ønsket røykeslutt, 1 konsultasjon 2 uker etter sluttdato Autonomi støtte Autonom Motivasjon Røykeslutt 6, 12, 30 mnd

16 Brystsmerter & atferdsendring (Williams, Gagné, Mushlin, & Deci, 2005) 390 pasienter med brystsmerter (250 i 3 år) 44 leger T1: Livsstil, Motivasjon, Risiko CAD (32%høy) T2: (3 år): Livsstil, Motivasjon, Autonomistøtte, CAD-diagnose Resultat: SDT-modell støtte Høyrisiko CAD vedvarende mer autonom motivert for endring T3: 24% CAD-diagnose

17 Vektreduksjon og vedlikehold (Williams, Grow, Freedman, Ryan & Deci, 1996) Vektreduksjonsprogram 6 mnd, 23 mnd oppfølging, N = 128 Autonomi støtte Autonom Motivasjon Fulgte programmet Mer vektreduksjon Vedlikehold vektred

18 Fysisk aktivitet og langtidssykemeldte (Bentzen, 2007) Autonom motivasjon Aut støtte Komp Fysisk aktivitet Framtidig Fys akt Kontrollert motivasjon

19 Fysisk aktivitet, 4 år etter (Bentzen, 2009, upubliserte data) Autonomi støtte (T1) Autonom Motivasjon (T3) Fysisk Aktivitet (T3) Kompetanse (T3)

20 Hjerterehabilitering, motivasjon og mestringsforventing (Mildestvedt, Meland & Eide, 2007; 2008) 217 deltagere (50% svarprosent 2 år) Positiv endring kosthold over 2 år Vedlikehold av lav mettet fett diett og flere enheter frukt og grønt per dag Positiv endring fysisk aktivitetsvaner over 2 år Vedlikehold av selvrapportert tid, intensitet og form Viktige predikator for endringer: mestringsforventning og autonom motivasjon

21 SMARTERE mål Spesifikk Målbar Attraktiv Realistisk Tidsavgrenset Evaluer Revider Enklest mulig

22 Årsaker til mål? Kontrollerte årsaker (indre & ytre press/forsterkninger): - Fordi noen andre synes jeg bør gjøre det - Fordi jeg får noe (annerkjennelse / penger) for å gjøre det - Fordi jeg vil føle skyld og skam hvis jeg ikke gjorde det - Fordi jeg vil bli engstelig om jeg ikke gjør det - Fordi jeg vil bli skuffet over meg selv om jeg ikke klarer det Autonome årsaker (egne valg): - Fordi det er et viktig og verdifullt mål for meg - For gleden og tilfredstillelesen den gir meg, - Jeg er interessert i selve opplevelsen

23 Mål-innhold Type mål? (mestringsmål / prestasjonsmål) Årsak til mål? (autonomt / kontrollert) Autonome årsaker predikerer måloppnåelse Kontrollerte årsaker predikerer ikke måloppnåelse (Sheldon & Elliot, 1998: Not all personal goals are personal)

24 Kartlegging av personens Ønske / Mål Motivasjon Mestringsforventing Hvilken fase i eventuelt ønske om endring Tidligere endringsforsøk

25 Praktisk betydning - oppsummering Ivareta pasientens: Kompetanse, autonomi og sosial tilhørighet Hva forventer pasienten hjelp med? Være interessert i pasientens egen forståelse/ tolkning Veiledere framfor behandlere Årsak til mål

26 Litteratur Ryan, R. M., Patrick, H., Deci, E. L. & Williams, G. C. (2008) Facilitating health behaviour change and its maintenance: Interventions based on Self- Determination Theory. The European Health Psychologist, Vol. 10, pp Markland, D., Tobin, V. J. & Rollnick, S. (2005). Motivational Interviewing and Self-Determination Theory. Journal of Social and Clinical Psychology, Vol. 24, No. 6, pp Sheldon, K. M., & Elliot, A. J. (1998). Not All Personal Goals Are Personal: Comparing Controlled Reasons for Goals as Predictors of Effort and Attainment. Personality and Social Psychology Bulletin, Vol. 24, No. 5, Stadiemodellen:Marcus B.H. & ForsythL.H. (2003) Motivating people to be physically active. Champaign: Human Kinetics. Endringsfokusert rådgivning (Barth, Børtveit, Prescott, 2001). Aktivitetshåndboken, Helsedirektoratet (2009).

27 Takk for oppmerksomheten! Spørsmål?