,r,s 4 111/:' ty kti.,

Transkript

1 ' CiT" I --,r-ia Kommune IL ti In,r,S 4 111/:' ty kti., d...

2 Innholdsfortegnelse Regnskapskommentar Revisjonsberetning Hovedoversikter Driftsregnskap Investeringsregnskap Anskaffelse / anvendelse av midler Balanseregnskap Økonomiske oversikter Noter Driftsregnskap Investeringsregnskap Prosjektregnskap Balanseregnskap

3 Regnskapsåret 2011 Regnskapet for Lillesand kommuner avlagt i samsvar med gjeldende lover, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk. Forklaringene på denne siden er basert på de obligatoriske oversikter - drift. Se trender i de økonomiske oversikter - drift i note 13. Årets regnskapsmessig resultat går i balanse og er blant de svakeste resultater som Lillesand kommune har hatt. Kommunens driftsinntekter økte fra kr 586,2 mill. i 2010 til kr 596,5 mill. i 2011 en økning på kun kr 10,3 mill., mens driftsutgiftene økte fra kr 578,7 mill. i 2010 til kr 607,5 mifl. i 2011 en økning på kr 28,8 mill. Differansen mellom driftsinntekter og driftsutgifter som betegnes med brutto driftsresultat, kr 596,5 mill.- kr 607,5 miii, er negafivt med kr 11,0 mill. Dette tilsvarer -1,84% av driftsinntektene. Det er overført kr 4,6 mill, fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet i tråd med vedtak. Tallene viser at utgiftene øker mer enn inntektene. Inntektssvikten forklares med avvik på skatteinntekter kr 26,2 mill. som bie delvis kompensert av inntektsutjevningen kr 19,5 mill., investeringsmoms kr 3,6 mill, og ressurskrevende brukere kr 1,1 mill., mindr enn budsjettert. Vi vet at momskompensasjonsinntektene fra investering tar helt slutt i 2014 og skaper utfordringer for hele organisasjonen. Årsresultatet for 2011 er kr 0,- mot et mindreforbruk på kr 0,998 mill. i 2010, mot kr 0,262 mill. i 2009, kr 1,007 mill. i 2008 kr 1,855 mill. i 2007, kr 2,910 mill. i 2006 og kr 0,946 mill. i Flere detaljer er beskrevet i årsberetningen og noter. ResuItatet av eksterne finanstransaksjoner som består av finansinntekter kr 24,5 mill. minus finansutgifter kr 55,1 mill, gir et finansresultat på kr - 30,6 mill. som er 12,0 mill svaker enn vedtatt budsjett som var kr -18,6 mill. Svikten består i mindre aksjeutbytte fra Agder Energi kr 1,5 mill. og mindre renteinntekter kr 5,7 mill, større avdrag på lån enn budsjettert kr 4,4 mill. samt større utlån enn budsjetter kr 0,2 mill, mens renteutgiftene er kr 0,5 mer enn budsjett. Mer informasjon om avvikene i tabellen Økonomisk oversikt - drift gis i Årsberetning 2010 Del I: Overordnet sektor. Kommunens og Havnas disposisjonsfond er redusert med kr 7,2 mill. i 2011, fra kr 35,5 milli 2010 fil 28,3 mill. Dette skyldes bruk av momskompensasjonsfond grunnet svikt i momskompensasjonsinntekten drift og investering med til sammen kr 4,9 mill., kr 0,5 mill til helsefremmende tiltak, Bysak 21 og 78 kr 0,2 mill, utlån til Kokkenes Utvikling kr 0,3 mill., avsetning til disposisjonsfond fjorårets resultat kr 1,0 mill., samt avsetning ifig. årsbudsjett kr1,0 mill. Tilslutt føringer ifig stykningsbestemmelsen (tilbakeføringer) for å få driften i balanse med kr 3,3 mill. Kommunen har vært i stand til å takle årets svingninger i driften. Dette beviser å sikre gode fondsavsetninger er viktig for god kommuneøkonomi og gir kommunen handlefrihet. Våre øvrige fond som bundne driftsfond, bundne investeringsfond og ubundne investeringsfond er totalt økt med kr 1,9 mill. 01 kr 78,9 mill. Bundne driftsfond inklusiv selvkostfondene Vann-, avløp- og feiefond er redusert i 2011 med kr 4,0 mill. og hvor vann-, avløp- og feiefond alene er økt med kr 0,7 mill, til kr 8,7 mill. og VAF-fondene er positive i Det er viktig med rutiner som sikrer minimumsfond for VAF. Fondene til vann, avløp og feier kan kun benyttes til drift, ikke investeringer. VAF-fondene skal sikre at gebyrene ikke svinger unødg og for å få dette til må det sikres minimurnsfond både på vann, avløp og feier. I tabelle nedenfor ser en veksteni inntekter o ut ifter , årsbuds'ett InntektlUtgift R-2006 R-2007 R-2008 R-2009 R-2010 R-2011 ÅB-2012 Inntekter Ut ifter Totalt Inntektsøkn. kr Inntektsøkn, % 10,73 4,08 13,69 14,93 5,58 2,85 2,59 I tabell 1 A under vises Avvik på art10lønn mellom regnskap og regulert budsjett som er mindre forbru kr -2.1 mill. Avviket mellom regnskap og Vedtatt årsbudsjett viser et merforbrukr 2,7 mill, på lønn. Det er budsjettjustert med netto kr 4,8 i løpet av året. Tabellen under viser lønnsavvik samt budsjettjusteringer på sektor1 rammeområder. Sektor for skole og PPT viser budsjettøkning på 3,5 mill samtidig som de har et merforbruk lønn på 2,6 mill. Barnehage har tilsvarende avvik budsjettøkning på 2,3 mill samtidig som de har et merforbruk lønn på 1,6 mill. Øvrige sektorer har mindre avvik. Tabell 1 A Sektor / Lønn 10 R Avvik R-B Årsbudsjett 11 Bud.endringer 0 Fordelingsutgifter Fellesfunksjoner Folkevalgte Rådmann med stab Sektor for Helse og kultur Sektor for Skole og PPT Sektor for Barnehage Teknisk - Drift-forvaltning, VA Selvfinansierende Havn Totalt

4 Tabell 1 B r Avvik R-B 2006 Avvik R-B 2007 Avvik R-B 2008 Avvik R-B 2009 Avvik R-B 2010 Avvik R-B Lønn % av B -0,14-1,01 0,01-0,20-3,41-0,53 I regnskapsforskriften av , om regnskapsføring av pensjonsutgifter, regnskapsfører vi premieavvik for å utjevne svingningene i pensjonsutglftene over tid. Hensikten med forskriften er å føre en kalkulatorisk inntekt i regnskapet, for derved å oppnå en jevnere belastning over fid. (Jfr. Note 2 og 8). Forskriften bryter med prinsippene om det finansielle regnskapet i det offentlige hvor inntekter og utgifter føres. Se tabell 2, tallene er i hele kroner. Premieawik utgfftsføres over 15 år, men fra 2012 skal premieawik utgiftsføres over 10 år. Denne endringen vil føre til øke pensjonsutgifter for kommunene i fremfiden. Premieavvik for 2011 er negativ og er ført som utgift. Tabell 2 r Premieavvik Utgiftsføring 1/15 av tid.avvik Netto premieawik eks aga Tabell 3 viser Driftsregnskapet fordelt på arter med 2 siffer. Denne oppstillingen er ikke sammenlignbar med de obligatoriske, Økonomisk oversikt - drift, da arter er gruppert annerledes. Tabellen er i hele kroner og hvor - betyr inntekt/overskudd. kts avvik forklares i ksberetning 2011 Del I: Overordnet sektor. Tabell 3 Driftsarter R B-2011/12 Avvik R-B Årsbudiett R LØNN OG SOSIALE UTG s ke- fødselsrefusbn NETTO LØNN MATR. PORTO, STRØM MM INVENTAR, VEDL.H. MM KJØP AV TJENESTER OVERFØRINGER SUM KJØP FINANSUTGIFTER Renteutg.,provisjon, omk Avd ragsutgifterlsos. utlån Dekn. fidl. års merforbruk Avsetn. disposisjonsfond Avsetn. momskompensasjonsfond Avsetn. bundne fond Overført investering Avskrivnin er SALGSINNTEKTER REFUSJONER OVERFØRINGER FINANSINNTEKTER Totalt Tabellen 4 viser utviklingen de senere årene i netto driftsresultat før interne finanstransaksjoner, der minus beløp betyr overskudd. Tallene nedenfor kan ikke leses direkte fra tabellen over, da begrepet netto driftsresultatas fra den obfigatoriske rapporten Økonomisk oversikt - drift, jfr. Note 13. Tallene er i hele kroner. Tabell Netto driftsresultat I % av driftsinntekter 5,73 1,88 1,48 0,96 6,50 3,73-1,22 Likviditetsgraden gir uttrykk for hvor godt kommunen vil kunne dekke løpende forpliktelser. Tabellen nedenfor viser utviklingen de senere årene. Ukviditetsgraden bør være større enn 1 og beregnes ved å dele omløpsmidler minus kortsiktig fordringer med kortsiktig gjeld. (NB! Premieavvik er medregnet i omløpsmidler, men er på ingen måte penger, derfor vises likviditetsgrad uten premieavvik i egen rad) 2

5 Tabell 5 Ar Likviditetsrad 240 2,76 2,21 1,61 3,45 1,86 2,19 Likviditets rad uten premieavvik 2,25 2,62 2,08 1,42 2,95 1,68 1,98 Likviditetsutviklingen fra vises i tabell 6 De tallene som framgår av tabellen viser situasjonen pr det enkelte år, men denne endrer seg daglig i forhold til de inn- /utbetalinger som foretas. Oversikten viser beholdningen av likvider og referer segi hovedsak til fondsmidler og lite ubrukte lånemidler. Ufinansiert investeringsregnskap de siste årene er årsaken fil ubrukte lånemidler er 0, beløpet som fremkommer i rad - Ubrukte lånemidler er ubrukt formidlingslån og refererer seg fil startlån fra Husbanken. Ved kraftig tapping av fondsmidler vil kunne medføre at kommunen ikke er i stand til å overholde sine økonomiske forpliktelser, da fondsbeholdningen/konsernkontoen i stor grad også vår likviditetsbeholdning. Agder Energi kontoen i Lillesands Sparebank, til sammen kr 38,0 mill. hvor av kr 15,3 mill er bundne investeringsfond, er utenfor konsernkontoen og følgelig nødvendig "å lene seg til" når kommunens likviditet stopper opp. Svak likviditet skyldes for lite låneopptak med kr 5,1 mill i 2007 kr 23,8 mill i 2008 kr 0,- mill i 2009 kr 12,8 mill i 2010 og kr 7,3 mill i Tabell 6Tallene er i hele tusen. Likviditetsutvikling Totale likvide midler Ubrukte lånemidler Fond =Driftslikvider Ikke disponert netto driftsresultat Uinndekket netto driftsresultat =Stamlikvider Nedenfor viser tabell 7 utviklingen i fondsmidlene de senere årene. Økningen i disposisjonsfondet fra 2005 til og med 2010 skyldes hovedsakelig avsetninger merinntekten på momskompensasjonen. I 2011 er all momskompensasjon fra drift og investering brukt i driftsregnskapet, bortsett fra 40 % investeringsmoms som er overført investeringsregnskapet i tråd med forskrift. Havnas disposisjonsfond er inkludert i disse tabeller. Tabell 7Tallene er i hele tusen. Fondsavsetninger Dis osisonsfond Bundne driftsfond Ubundne invest.fond Bundne invest.fond Sum fond Arbeidskapitalutviklingen vises i tabell 10. Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktigjeld. Svak arbeidskapital skyldes for lite låneopptak med kr 5,1 mill i 2007 kr 23,8 mhi i 2008 kr 0,- mill i 2009 kr 12,8 mill i 2010 og kr 7,3 mill i Større låneopptak ville bedre arbeidskapital forholdsmessig. Tabell 10 Tallene er i hele tusen. Arbeidskapital Utviklin en Omlø smidler kortsikti.eld Arbeidska ital ubrukte lånemidler Arbeidskap.eks ubrukte lånemidler Tabellen 11 viser soliditetsutviklingen. Utviklingen er negativ og er ikke tilfredsstillende sammenlignet med landsgjennomsnittet. Nøkkelord er korrekt låneo tak o fondso b in. Tabell 11. Tallene er i hele tusen: Soliditetsutvikling Total kapital E enka ital E enkap.i % av total ka. 32,4 31,2 29,8 26,1 20,0 Gjeldsutviklingen vises i tabell 12. Formidlingslån er også medregnet. Forskriften om pensjonspremier fastsetter pensjonsforpliktelse som langsikfigjeld og er skilt ut med egen linje nedenfor. Gjeld og pensjonsforpliktelse har økt betydelig fra 2007 frem til

6 Tabell 12Tallene er i hele tusen. Teldsutviklin2007 Kortsikti'eld Lan sikti'eld Eeld eks.nionsfor Penionsfor liktelse Total'eld investeringsregnskapet for 2011 ble ikke fullfinansiert grunnet for lite låneopptak. Det samme skjedde i Dermed står årets investeringsregnskap med udekket finansieringsbehov på kr 7,3 mill. Prosjektene må finansieres i Det er lånt kr 79,2 mill. i 2011 til investeringsprosjektene, samt 10 mill, til formidfingslån (Startlån i Husbanken). Momskompensasjon. Momskompensasjon fra investeringsregnskapet vil gjennom en opptrappingsplan forbli i investeringsregnskapet og ikke overført drift, slik som i dag. Fra 2011 vil 40 % av investeringsmomskompensasjonen tilbakeføres investeringsregnskapet, for så å trappe opp med 20 % hvert år til hele 100 % forbfir i investeringsregnskapet i Denne reduksjonen i driftsinntektene vil nødvendigvis påvirke kommunens driftsakfiviteter/tjenestetilbud. Siden 2005 har kommunen avsatt overskuddet av momskompensasjon til momskompensasjonsfond. Momskompensasjonsfondet er filtenkt brukt å utligne variasjonene i momskompensasjonsinntekter, slik at fienestetilbudet er stabilt selv om inntektene varierer. Tabell 13 Tabellen viser arter for momskompensas'on i driftsre nska et , buds'ett Tallene er i hele kroner. Art R-2006 R-2007 R-2008 R-2009 R-2010 R-2011 B Invest.moms Drifts.moms Totalt Avsetn.fond Moms. brukt I drift Kom munens økonomi- og finansreglement av 2010 inneholder regler for plassering av kommunens midler så vel som retningslinjer for låneopptak. I den forbindelse har vi en fordeling 39 / 61 på hhv. fiytende og fastrente pr Gjennomsnittsrenten vises i tabell 14 Tabell 14 Dato Gennomsnittsrente i % 3,75 3,78 3,67 3,62 3,57 3,43 Plassering av Agder Energi midler etter aksjesalg i 2002 er gjort i Lillesands Sparebank jfr. By-sak 105/01. Renten er Nibor +60 punkters justering og pr var renten 3,68 % og pr var renten 3,27 %. Kommune fikk 2,75 % på overskuddslikviditet på konsernkontoen pr I dag er renten fremdeles 2,75. Skatteinngangen i løpet av 2011 vises i tabell 15A. Inntektssystemet for kommunene ble endret for inntektsåret Kommunene få mer rammeoverføring og beholde mindre av skatteinntektene. Lillesand kommune budsjetterte med for høye skatteinntekter og høye utgifter på inntektsutjevningen. Totalt ble avviket mellom regnskap og budsjett på disse to størrelsene for lite inntekt på 7 mill. netto. I november 2011 fikk kommunen et trekk i på 12,4 mill. for skatteoppgjøret I tabell 15B ser vi at Lillesand kommune var i en sær situasjon med et trekk på 5,48 % grunnet for mye fordelt i For mye fordelt i 2010 kan forklares med skatteanslag for 2010 har grunnlag i skattegrunnlaget for Vi skal huskeel8 aktiviteten i 2008 og mange som skattet til Lillesand det året. Dette har medvirketil at skatte fordelingen 2010 var alt for høy og ble trukket i november Tabell 15ASkatteinngangen i Lillesand kommune MånedÅrsbdsjett 11B lbenskop 11 R-2011 r mndakkumulert INNt Akkumulert +Øknl-Red Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Akk.budfregnsk. Inntektsuf evnin Sum

7 Tabell 15B Korrigerte fordelingstall skatteåret 2010 (korrigert 1 november 2011) Ny fordeling Gml. Avvik prosent Ny fordelt beløp Gml.fordelt Kommune Avvik forde % Fordeling % poeng beløp beløp Lillesand 32,80 34,70-1, Grimstad 33,30 34,10-0, Birkenes 31,70 32,20-0, Kristiansand 32, , Ven nesla 31,40 31,60-0, Mandal 32,30 32,20 0, Bamle 31,70 31,60 0, Søgne 32,20 32,10 0, Arendal 32,00 31,90 0, Kragerø 32,70 32,50 0, Avvik % -5,48-2,35-1,55-0,90-0,63 0,31 0,32 0,31 0,31 0,62 I tabelle nedenfor ser en regnskapsforholdet skatt / rammefilskudd og inntektsutjevning over år samt endringen for Tabell 16 Ansvar I År R-2007 R-2008 R-2009 R-2010 R Skatteinntekter & eiendomsskatt Rarnmetilskudd Ansvar i % av ,42 37,06 37,35 39,23 85,67 Enhetenes resultater vises i tabell 17. Negative tall betyr inntekt/overskudd, tallene er i hele kroner. Mer informasjon om enhetener å lese i Årsberetnin 2010 Del Il. Tabell 17 Enheter R Avvik R-B Arsbudsjett 11 R Pensj.innsk.til fordeling Forsikring til fordeling Premieavvik Skatt, ramme, flyktn.tilsk Motpost avskrivn Inger Renter, utbytte, avdrag Intern finans, årets res Bystyre Utvalg Revisjon og valg Rådmann Personal og kompetanse IKT Informasjon Økonomisjef Regnskap-Lønn-Skatt-Innford Tjenestesjefen inkl. Kirke Kultur Pleie og omsorg Høvåg Pleie og omsorg Sentrum Familie- og oppvekst Habiliteringstjeneste NAV (sosial-flyktning) Felles skole Høvåg skole Borkedalen skole Brentemoen skole Tingsaker skole Lillesand ungdomsskole PPT Barnehage felles Hæstad barnehage Prestholt barnehage Borketun barnehage Blåbæråsen barnehage med fl Fagertun barnehage Teknisk sjef Tilrettelegging for næring Plan Samferdsel og friluftsliv B EBE -Bygg, renhold og vakt Brann o foreb ende brann Sum eks. VA og Havn

8 80 VAr-adm - Sørl.park.Øst Vann Avløp Avfall Sum VAF Trafikkhavn Småbåthavn G'estehavn SumHavn eks.moost avskrivnhi er Resultat Konklusjon og utfordringer Netto driftsresultat er en viktig økonomisknøkkeltall, om ikke det viktigste i kommuneøkonomien. Netto driftsresultat viser hvor mye som er igjen for å investere eller bygge opp reserver i kommunen. Er netto driftsresultatet under3 prosentærer kommunen pårealkapitalen. Lillesand kommune har et netto driftsresultatkr-7,3 mill.i prosent av driftsinntektene blir det-1,22 % og tilfredsstiller ikke minimumskravet som er mellom 3 og 5 %. I tabell 18 under, kan vi sammenligne våre foreløpige Kostra tall med nabokommunene. Her finner du tall for 2010 og Som vi ser har Lillesand kommune gode tall på drifta og frie inntekter i 2010, men har svake tall nårdet gjelder beregningene på kapital og gjeld. I 2011 har kommunen svake tall på både på drift, kapital og gjeld. Tabell 18 A Foreløpige nøkkeltall pr mars 2011 for 0926 regnskapsåret 2010 Lillesand Kommune: 1018 Søgne 0906 Arendal KristiansandBirkenes Grimstad Finansielle nøkkeltall I År Brutto driftsresultat i prosent avbruttodriftsinntekter 1,3-1,4 3,5 0,5-2,2 0,9 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 3,7 0,5 2,1 1,1 1,1 2 Langsiktig gjeld i prosent av bruttodriftsinntekter ,5 228,6 206,1 217,7 176,3 Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter 17,4 36,6 17,1 20,7 38,8 9,5 Frie inntekter i kroner per innbygger Netto låne 'eld i kroner per innber Tabell 18 B Foreløpige nøkkeltall pr mars 2012 for 0926 regnskapsåret 2011 lillesand Kommune: 1018 Søgne 0906 Arendal KrisfiansandBirkenes Grimstad Finansielle nøkkeltall I År Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter -1,8 2,3-2,8 1,5-3,1 0,8 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter -1,2 3,7-0,5 1,2-0,9 3,0 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 245,8 194,1 240,6 219,8 238,5 189,3 Arbeidskapital i prosent avbruttodriftsinntekter 17,1 39,3 11,8 20,6 35,5 12,3 Frie inntekter i kroner per innbygger Netto låne bld i kroner per innber REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 fra KS den KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til 233 kommuner for Kommunene som har svart står for nær 78,3 % av folkemengden inklusive Oslo.Tallene er fra kommuneregnskapet ogikke konsernregnskapet. Resultatene fra undersøkelsen gir ut fra erfaringene fra tidligere år et godt bilde av regnskapssituasjonen for kommune-norge på et så tidlig tidspunkt, en uke etter fristen for å avlegge regnskap. Sammendrag av netto driftsresultat og investeringer 2011 For kommunene inklusive Oslo viser tallene så langtet uendret nivå på netto driftsresultat med 2,1 pst. Oslo har 3,1 pst, mens de øvrigekommuner har netto driftsresultatpå 1,9 pst. Ordinær drift viser sterkere inntektsvekst enn utgiftsvekst, mens eksterne finansutgifter (renter/avdrag med mer) svekkeresultatet spesielt for kommunene eksklusive Oslo. Ettersom tall enda ikke er kommet inn for alle kommuner, tilsier prognoser utfra mottatte svar at netto driftsresultat for kommuner utenom Oslo vil være på om lag 1,9 til 2,1 pst i Tallene viser så langt at driftsinntektene vokser fra 2010 til 2011 med 6,8pst, mens driftsutgiftene voksermed 6,2pst.At driftsinntektene vokser sterker enn utgiftene kan ha sammenheng med den sterkere skatteveksten som fant sted på slutten av fjoråret. Brutto driftsresultat eksklusive avskrivninger styrker seg med 0,4 prosentpoeng - fra 5,2 pst av driftsinntektene i 2010 (alle kommuner 5,3 pst) til 5,6 pst i Eksterne tinansietle utgitter oginntekter Netto eksterne finansutgifter stigerfra 2010 til 2011 med omlag 40 pst. Måles dette som andel av driftsinntektene utgjør disse utgiftenei 20113,8 pst mot 2,9 pst året før. Dette er med på å svekke netto driftsresultat i KS ser av tallene for kommunene at de i 2011 har regnskapsført et tap på finansielle ornløpsmidler netto med 259 mill. kr. I 2010 hadde man en gevinst på nær 1,1 mrd. kr. Samtidig har det vært en svak nedgang i utbytter med 0,6 pst og netto renter gir en økt merbelastning på nær 490 mill. kr. 6

9 Netto driftsresultat Netto driftsresultat for kommunene i undersøkelsen er på 1,9 pst i 2011 mot 2,3 pst året før. Basert på tallene i denne undersøkelsen, vil netto driftsresultat for kommunene eksklusive Oslo kunne bli på nivå 1,9 til 2,1 pst. Prognoser som vekter etter innbyggertall eller KOSTRA grupper gir om lag 2,0 pst. I 2010 hadde 34 av kommunene som er med i undersøkelse negativt netto driftsresultat. Nå er dette steget til 48 kommuner eller 21 pst av kommunene som er med. Pensjonsavsetningen (premieavvik og amorfiseringen av tidligere års premieawik) ført på funksjon 170 og 171 påvirker netto driftsresultat. Det er i 2011 en klar nedgang på inntektsføringen fra premieavviket samtidig som amortiseringen sfiger. Dette gjør at inntektsføringen synker fra nær 1,6 mrd. kr i 2010 (0,8 pst av driftsinntektene) til 0,76 mrd. kr eller til 0,4 pst netto driftsinntekter i Tall for momskompensasjonsordningen viser tall på nivå med tidligere år som andel av samlede driftsinntekter, nær 1,5 pst for investeringsmomskompensasjon og 2 pst for driftsmomskompensasjon. Fra 2014 faller føringen i driftsregnskapet bort for investeringsdelen, noe som isolert fører til et fall i netto driftsresultat med om lag 1,5 pst hvis dette nivået holder seg i kommende år. Omleggingen av bamehagefinansiering fra 2011 med rammefinansiering medfører at kommunene overfører direkte filskudd til private bamehager ut fra forskrilter om likebehandling. I undersøkelsen oppgir kommunene som har svart at samlet tilskudd til private bamehager (art 370 på alle bamehagefunksjonene) har økt med 6,2 pst, 9 mrd. kr til 9,6 mrd. kr. Det foreligger i undersøkelsen tall for overskudd/underskudd i driftsregnskapet (mindreforbruki merforbruk). Så langt viser tallmateriale at kommunene i 2011 hadde mindreforbruk på nær 1,2 mrd. kr som er en nedgang fra 1,5 mrd. kr i Fremtidens utfordringer er mange i kommunene. Den nye samhandlingsreformen. Samhandlingsreformens mål må være å gjøre kommunehelsetjenesten til en helhetlig inngangsportil helsefienesten, der pasienter kan få filbud om alle de grunnleggende tjenestene og henvises videre der det er behov for spesialiserte fienestefilbud. Samhandlingsreformen i kommunene tar utgangspunkt innbyggerens/brukerens behov, kommunehelsetjenesten som grunnmur og hkeverdighet mellom partene. Styrket trygghet og tillit skapes gjennom vektlegging på pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring i kommunehelsetjenesten. Innbyggeme skal møtes med påhtelige tjenester. Dette handler om kvalitet og kontinuitet, og det handler om forutsigbarhet over fid. Usikkerheten om økonomien i det hele er hvordan avregningen vil skje i fremtiden. For staten er samhandlingsreformen et økonomisk nullspill sett fra kommunene. Dermed blir spørsmålet når alle kommunene blir fiinkere til å ta i mot utskrevne pasienter, hva da? Beholder kommunene midlene som de har fått tildelt eller blir det en etterkalkyle året etter? Kommunen får midler til drift av barnehagene via rammeoverføring og ikke via fylkesmannen som tidligere. Forskrift om likeverdig behandling ved fildeling av offentlige tilskudd til ikke kommunale barnehager, som kom i oktober 2010, har skapt en del bølger. Når skal avvik føres, hva skal være med i beregningen, skal pensjonspremier i beregnings grunnlag for tilskudd, kan det fattes vedtak om etterjustering før bystyret har behandlet årsregnskapet? Det bfir nødvendig å følge med avklaringene fra Kunnskapsdepartementet i fiden som kommer. Forskriften om endret bruk av momskompensasjon fra investering i drift. En trapp vis nedskjæring 20 % hvert år, for så å bli borte i sin helhet i Disse inntektene må enten kompenseres eller så må tjeneste tilbudet reduseres. Definisjonen på hva som er "godt nok" må beskrives. Kommunens brutto driftsresultat må forbedres i nær fremtid skal kommunen unngå RoBeK trusler. Kommunene har ulike muligheter for å effektivisere tjenesteproduksjonen på. Tabellen nedenfor viser en spørreundersøkelse fra 83 kommuner hvordan de har effektivisert sin tjenesteproduksjon. 26 % 41 % 56 % 58 % 63 % 65 % 74 % 75 % 86 % ill o r" 8 to 0 oi n 47,5 1 n r) t = 1S ZI 1.! 9.Y ) ? e>w «1C SC :CIM a x :.=. to >..S 6- ii k- Lillesand kommune står ovenfor mange valg for å balanse i brutto driftsresultat. For å nå målene om minst 3% netto driftsresultat må finanssituasjon også bedres. Kommunen tar fatt på dette arbeidet og forhåpentligvis ser vi resultater allerede i Lillesand den 15. februar 2012 c om Ramon Bermudez Fagsjef i regnskap 7

10 Arendal - Birkenes Arendal Revisjonsdistrikt IKS - Froland - Gjerstad - Grimstad - Lillesand - Risør - Tvedestrand - Vegårshei - Åmli Til bystyret i Lillesand kommune Dato: Vår ref.: Arkivkode: Saksbeh: Saksbeh tlf: E-post adr: / Ketil Raknes ketilsaknes@arendalkommune.no REVISORS BERETNING 2011 Uttalelse om årsregnskapet Vi har revidert årsregnskapet for Lillesand kommune som viser et negativt netto driftsresultat på kr , og et regnskapsmessig resultat på kr 0. Årsregnskapet består av balanse per 31. desember 2011, driftsregnskap, investeringsregnskap og økonomiske oversikter for regnskapsåret avsluttet per denne datoen, og en beskrivelse av vesentlige anvendte regnskapsprinsipper og andre noteopplysninger. Administrasjonssjefens ansvar for årsregnskapet Administrasjonssjefen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir en dekkende fremstilling i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk i Norge, og for slik intern kontroll som administrasjonssjefen finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil. Rev sors oppgaver og plikter Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om dette årsregnskapet på bakgrunn av vår revisjon. Vi har giennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Norge, herunder International Standards on Auditing. Revisjonsstandardene krever at vi etterlever etiske krav og planlegger og gjermomfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. En revisjon innebærer utførelse av handlinger for å innhente revisjonsbevis for beløpene og opplysningene i årsregnskapet. De valgte handlingene avhenger av revisors skjønn, herunder vurderingen av risikoene for at årsregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne kontrollen som er relevant for kommunens utarbeidelse av et årsregnskap som gir en dekkende fremstilling. Formålet er å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av kommunens interne kontroll. En revisjon omfatter også en vurdering av om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene utarbeidet av ledelsen er rimelige, samt en vurdering av den samlede presentasjonen av årsregnskapet. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Hovedkontor ARENDAL Besøksadr: Rådhusgt. 10, Arendal Telefon: Web: Avd. GRIMSTADAvd. LILLES AND Besøksade: Arendalsv. 28, GrimstadBeseeksadr: Strandgt 6, Lillesand Telefon: Telefon: Postadresse: Postboks 63, 4801 ARENDAL E-post: revisjonen warendal.kommune.no Avd. RISØR Besøksadr: Furumov. 1, Risør Telefon: Org.nr

11 Konklusjon Etter vår mening er årsregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir i det alt vesentlige en dekkende fremstilling av den finansielle stillingen til Lillesand kommune per 31. desember 2011, og av resultatet for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk i Norge. Uttalelser om øvrige forhold Konklusjon om budsjett Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at de disposisjoner som ligger til grunn for regnskapet er i samsvar med budsjettvedtak, og at budsjettbeløpene i årsregnskapet stemmer med regulert budsj ett. Konklusjon om årsberetningen Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. Konklusjon om registrering og dokumentasjon Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrolihandlinger vi har fimnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av kommunens regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge. \LiTiLCZ\o, Ketil Raknes Oppdragsansvarlig revisor Kopi: Kontrollutvalget Formannskapet Rådmann Side2 av 2

12 Hovedoversikter Økonomisk oversikt drift Økonomisk oversikt investering Anskaffelse og anvendelse av midler Balanseregnskap Arbeidskapital Regnskapsskjema 1A 1B drift Regnskapsskjema 2A investering Noter

13 Økonomisk oversikt drift 2011 esanornmune - Økonomisk oversikt - drift RegnskapReg. budsjettoppr.budsjettregnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger , , , ,63 Andre salgs- og leieinntekter , , , ,65 Overføringer med krav fil rnotytelse , , , ,01 Rammetilskudd , , , ,00 Andre statlige overføringer , , , ,00 Andre overføringer , , ,75 Skatt på inntekt og formue , , , ,45 Eiendomsskatt , , , ,19 Andre direkte og indirekte skatter 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum driftsinntekter , , , ,68 Driftsutgitter Lønnsutgifter , , , ,50 Sosiale utgifter , , , ,82 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon , , , ,91 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon , , , ,63 Overføringer , , ,87 Avskrivninger , , , ,00 Fordelte utgifter , , ,58 Sum driftsutgifter , , , ,15 Brutto driftsresultat ,695, , , ,53 Finansinntekter Renteinntekter og utbytte , , , ,25 Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0,00 0,00 0,00 0,00 Mottatte avdrag på utlån ,65 0,00 0, ,79 Sum eksterne finansinntekter , , , ,04 Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger , , , ,98 Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0,00 0,00 0,00 0,00 Avdrag på lån , , , ,29 Utlån ,08 0,00 0, ,24 Sum eksterne finansutgifter , , , ,51 Resultat eksterne finanstransaksjoner -30, , , , ,47 Motpost avskrivninger , , , ,00 Netto driftsresultat , , , ,06 Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.rn. mindreforbruk , ,00 0, ,66 Bruk av disposisjonsfond , , , ,98 Bruk av bundne fond , , , ,42 Bruk av likviditetsreserve 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum bruk av avsetninger , , ,00 7, ,06 Overført til investeringsregnskapet , , ,924,26 Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk 0,00 0,00 0,00 0,00 Avsatt til disposisjonsfond , , , ,46 Avsatt til bundne fond , , , ,879,48 Avsatt til likviditetsreserven 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum avsetninger , , , ,849,20 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 0,00 0,00 0, ,92 1

14 ti Økonomiske oversikt investering 2011 esan ommune - Økonomisk oversikt - investering Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom , , , ,00 Andre salgsinntekter ,00 0,00 0, ,00 Overføringer med krav til motytelse , , , ,182,50 Stattige overføringer ,00 0,00 0, ,00 Andre overføringer 0, , ,00 0,00 Renteinntekter og utbytte , ,00 0,00 0,00 Sum inntekter , , , ,50 Utgifter Lønnsutgifter 0,00 0,00 0,00 0,00 Sosiale utgifter 0,00 0,00 0,00 0,00 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon , , , ,85 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 0,00 0,00 0,00 0,00 Overføringer , , , ,91 Renteutgifter og omkostninger ,00 0,00 0, ,00 Fordelte utgifter ,00 0,00 0,00 0,00 Sum utgifter , , , ,76 Finanstransaksjoner Avdrag på lån ,00 0,00 0, ,00 Utlån , , ,00 Kjøp av aksjer og andeler , ,00 0, ,00 Dekning av tidligere års regnskapsmessige rnerforbr , ,00 0,00 0,00 Avsatt til ubundne investeringsfond ,78 0,00 0, ,26 Avsatt til bundne fond , , , ,59 Avsatt til likviditetsreserve 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum finansieringstransaksjoner , , , ,85 Finansieringsbehov , , , ,11 Dekket slik: Bruk av lån , , , ,20 Mottatte avdrag på utlån ,22 0,00 0, ,26 Salg av aksjer og andeler 0,00 0,00 0,00 0,00 Bruk av tidligere års regnskapsrnessige mindreforbr 0,00 0,00 0,00 0,00 Overføringer fra driftsreg nskapet , , , ,26 Bruk av disposisjonsfond ,00 0,00 0, ,00 Bruk av ubundne investeringsfond ,00 0,00 0, ,00 Bruk av bundne fond , , , ,80 Bruk av likviditetsreserve 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum finansiering , , , ,52 Udekket/udisponert ,58 0,00 0, ,59

15 ti Økonomisk oversikt anskaffelse / anvendelse 2011 esan ommune - Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Anskaffelse og anvendelse av midler Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel (kantoklasse 1) , , , ,68 Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) , , , ,50 Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner , , , ,50 Sum anskaffelse av midler , , , ,68 Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) , , , ,15 Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) , , , ,76 Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner , , , ,51 Sum anvendelse av midler , , , ,42 Anskaffelse - anvendelse av midler , , , ,74 Endring i ubrukte lånemidler ,00 0,00 0, ,80 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift 0,00 0,00 0,00 0,00 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest 0,00 0,00 0,00 0,00 Endring i arbeidskapital , , ,00-410,920,94 Avsetninger og bruk av avsetninger Avsetn inger , , , ,71 Bru k av avsetninger , , , ,86 Til avsetning senere år ,58 0,00 0, ,59 Netto avsetninger , , , ,74 Int. overføringer og fordelinger Interne inntekter mv , , , ,84 Interne utgifter mv , , , ,84 Netto interne overføringer 0,00-40,00 40,00 0,00 1

16 tf Økonomisk oversikt balansen 2011 esan ommune - Overs i kt - bala nse Regnskap 2011 Regnskap 2010 EIENDELER Anleggsmidler , ,01 Herav: Faste eiendommer og anlegg , ,18 Utstyr, maskiner og transportmidler , ,95 Utlån , ,88 Aksjer og andeler , ,00 Pensjonsmidler , ,00 Omløpsm idler , ,31 Herav: Kortsiktige fordringer , ,88 Premleavvik , ,00 Aksjer og andeler 0,00 0,00 Sertifikater 0,00 0,00 Obligasjoner 0,00 0,00 Kasse, postgiro, bankinnskudd , ,43 SUM EIENDELER , ,32 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital , ,21 Herav: Disposisjonsfond , ,05 Bundne driftsfond , ,93 Ubundne investeringsfond , ,99 Bundne investeringsfond , ,32 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift , ,86 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest 0,00 0,00 Regnskapsmessig mindreforbruk 0, ,92 Regnskapsmessig merforbruk 0,00 0,00 Udisponert i inv.regnskap 0,00 0,00 Udekket i inv.regnskap , ,59 Likviditetsreserve 0,00 0,00 Kapitalkonto , ,45 Langsiktig gjeld , ,24 Herav: Pensjonsforpliktelser , ,00 Ihendehaverobligasjonslån 0,00 0,00 Sertifikatlån , ,74 Andre lån , ,50 Kortsiktig gjeld , ,87 Herav: Kassekredittlån 0,00 0,00 Annen kortsiktig gjeld , ,87 Premieavvik 0,00 0,00 SUM EGENKAPITAL OG GJELD , ,32 MEMORIAKONTI Memonakonto , ,27 Herav: Ubrukte lånemidler , ,90 Andre memoriakonti , ,37 Motkonto tii memoriakonfiene , ,27 Lillesand den 31.mars ~44, Jan Henning Windegaard Rådmann Ramon Bermudez Fagsjef regnskap 1

17 ti Økonomisk oversikt arbeidskapital 2011 esan ornmune - Oversikt endring arbeidskapital Regnskap 2011 Regnskap 2010 OMLØPSMIDLER Endring betalingsmidler , ,11 Endring ihendehaverobl og sertifikater 0,00 0,00 Endring kortsiktige fordringer , ,65 Endring prernreavvik , ,00 Endring aksjer og andeler ,00 ENDRING OMLØPSMIDLER (A) , ,76 KORTSIKTIG GJELD Endring kortsiktig gjeld (B) , ,70 ENDRJNG ARBEIDSKAPJTAL (A-B) , ,06 1

18 ti- Regnskapsskjema 1A-1B Drift 2011 esan ommune - Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Regnskapsskjema la - drift Skatt på inntekt og formue , , , ,45 Ordinært rammefilskudd , , , ,00 Skatt på eiendom , , ,19 Andre direkte efier indirekte skatter aoo 0,00 0,00 0,00 Andre generelle statstilskudd , , ,00 Sum frie disponible inntekter , , , ,64 Renteinntekter og utbytte , , ,25 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0,00 0,00 0,00 0,00 Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg , , , ,98 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0,00 0,00 0,00 0,00 Avdrag på lån , , , ,29 Netto finansinntiutg , , , ,02 Til dekning av tidligere regnsk.m merforbruk 0,00 0,00 0,00 0,00 Til ubundne avsetninger , , , ,46 Til bundne avsetninger , , , ,48 Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk ,92 997,545,00 0, ,66 Bruk av ubundne avsetninger , ,670, , ,98 Bruk av bundne avsetninger , , , ,42 Netto avsetninger , , , ,88 Overført til investeringsregnskapet , , , ,26 Til fordeling drift , , , ,48 Sum fordelt til drift (fra skjema 18) , , , ,56 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 0,00 0,00 0, ,92 Regnskapsskjema 1B - Drift Rammeområde R AB-2011 R Fordelingsutgifter Fellesfunksjoner Folkevalgte Rådmann med stab Sektor for Helse og kultur Sektor for Skole og PPT B Sektor for Barnehage Teknisk - Drift-forvaltning, VA Selvfinansierende Havn Totalt

19 esanommune - Regnskapsskjema 2A Investering 2011 Regnskap Reg, budsjett Oppr.budsjett Regnskap ifjor Regnskapsskjema 2A - investering Investeringer i anleggsmidler , , , ,76 Utlån og forskutteringer , ,00 0, ,00 Avdrag på lån ,00 0,00 0, ,00 Avsetninger , , , ,85 Arets finansieringsbehov , , , ,61 Finansiert slik: Bruk av lånemidler , , , ,20 Inntekter fra salg av anleggsmidler , , , ,00 Tilskudd fil investeringer , , , ,00 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner , , , ,76 Andre inntekter , ,00 0, ,00 Sum ekstern finansiering , , , ,96 Overført fra driftsregnskapet , , , ,26 Bruk av avsetninger , , ,80 Sum finansiering , , , ,02 Udekkettudisponert ,58 0,00 0, ,59 Regnskapsskjema 28 - Investering Se Arsrneldingen 2011 side 39 og 40 hvor alle prosjektene er vist. 1

20 Noter 2011