Evalueringsrapport NAV Sandefjord

Transkript

1 Kommunereformprosjektet, desember 2017 Evalueringsrapport NAV Sandefjord Hvor langt har kontoret kommet i å oppnå målene som ble satt før sammenslåingen? DELRAPPORT 2 AV 2 En rapport fra Kommunereformprosjektet (KOR)

2 INNHOLDSFORTEGNELSE: FORORD SAMMENDRAG METODE NAV SANDEFJORDS MÅL FOR SAMMENSLÅINGEN RESULTATOPPNÅELSE FOR NAV SANDEFJORD SPØRSMÅL/PÅSTANDER Gjennomsnittscore pr. spørsmål/påstand Gjennomsnittscore på svar Spørsmål/påstander uten tallverdi som svaralternativer MÅL FOR DE ANSATTE MÅL FOR ARBEIDSGIVERE MÅL FOR INNBYGGERE Særlig om mottakere av AAP Særlig om ungdom MÅL FOR SAMARBEIDSPARTNERE HKI-UNDERSØKELSEN FRITEKSTFELTET KILDER

3 FORORD Denne rapporten er en leveranse fra Kommunereformprosjektet i NAV. I rapporten evaluerer vi NAV Sandefjord ca. ett år etter etableringen. Hensikten er å vurdere i hvilken grad NAV Sandefjord har oppnådd målene de satt seg før sammenslåingen. Vi håper også at NAV Sandefjord kan bruke resultatene i sitt videre utviklingsarbeid. Målgruppene for denne evalueringsrapporten er: NAV Sandefjord: Gir innsikt i egen situasjon og måloppnåelse, og grunnlag for videre utvikling av kontoret Kommende etableringer: Gir erfaringsgrunnlag for planlegging, målformulering, oppstart og arbeid med sammenslåingsprosesser Fylkesledd og direktorat: Gir grunnlag for støtte og styring, råd og veiledning til sammenslåingsprosesser Kommunereformprosjektet: Gir erfaringsgrunnlag for støtte til øvrige sammenslåingsprosesser Kommunereformprosjektet har tidligere laget en evaluering av sammenslåingen av NAV Sandefjord, denne finner du her. Vi ønsker å takke ansatte ved NAV Sandefjord for den tiden de har satt av til arbeid med undersøkelsen, og ønsker lykke til videre i utviklingsarbeidet. På vegne av Kommunereformprosjektet, Grete Bø og Ingjerd Sveen Vetvik Oslo,

4 1 SAMMENDRAG Opprettelsen av NAV Sandefjord var den første reelle sammenslåing av NAV-kontor som følge av kommunereformen. Hensikten med denne evalueringen er å undersøke i hvilken grad NAV Sandefjord har oppnådd målene som ble satt før sammenslåingen. Rapporten viser at NAV Sandefjord har noe vei å gå for å oppleves som et enhetlig kontor, og flere svar bærer preg av å være et ungt kontor. Imidlertid er det mye som tyder på at de er på god vei mot felles mål, og de ansatte svarer også nokså positivt når de blir spurt om vellykketheten ved etableringen for både seg selv og brukerne. Energiscoren for kontoret i årets HKI-undersøkelse var på 24,2, noe som er 0,3 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittscoren for alle ansatte i NAV. Gjennomsnittscoren i spørreundersøkelsen (der svaralternativene var på en skala fra 1-6, der 1 var helt uenig og 6 var helt enig) var på 4,2. Dette må anses å være nokså bra, og understøtter dermed også det forholdsvis positive bildet av kontoret. Påstandene «NAV Sandefjord oppleves av de ansatte som ett kontor med lik praksis» og «Jeg opplever å ha nok tid til å følge opp mine brukere ut fra det behovet de har» er de påstandene som respondentene har vurdert lavest, med en gjennomsnittlig score på henholdsvis 3,4 og 3,5. Påstandene «Jeg opplever at sikkerheten ved NAV Sandefjord er godt ivaretatt» og «Jeg får tilstrekkelig med faglige utfordringer i min arbeidshverdag» er de påstandene som respondentene har vurdert høyest, med en gjennomsnittlig score på henholdsvis 5,0 og 5,1. Dette viser, kanskje ikke overraskende, at det er lik praksis som er det området som foreløpig er minst utviklet ved NAV Sandefjord. Dette gjelder praksis både for de ansatte og i arbeidet rettet mot innbyggere, arbeidsgivere og andre samarbeidspartnere. 4

5 2 METODE Evalueringen er basert på en spørreundersøkelse til alle 133 ansatte i NAV Sandefjord i perioden november Spørreundersøkelsen er laget i verktøyet SurveyXact og består av 30 spørsmål og påstander som respondentene blir bedt om å ta stilling til. Svaralternativene er på en skala fra 1-6, der 1 er «helt uenig» og 6 er «helt enig». Spørsmålene/påstandene og opplegget for spørreundersøkelsen var i forkant omforent med ledelsen i NAV Sandefjord. Det var 89 personer som gjennomførte hele spørreundersøkelsen, dvs. 67 %. Dette anser vi å være en middels god svarprosent. Evalueringen tar utgangspunkt i målene som NAV Sandefjord satt seg før etableringen. Målene var definert for fire målgrupper; innbyggerne i den nye kommunen, de ansatte på det nye NAV-kontoret, arbeidsgiverne og samarbeidspartnerne. I vår undersøkelse er det de ansattes subjektive oppfatning som blir kartlagt, ut fra en antakelse om at forholdene vi stilte spørsmål om var observerbare. Spørsmål og påstander ble formulert ut fra mål NAV Sandefjord selv hadde utarbeidet før sammenslåingen, og på bakgrunn av dette hadde vi en forventning om at alle ville ha en generell formening om temaene spørreundersøkelsen omfattet. Imidlertid opplevde vi å få noen tilbakemeldinger fra ansatte som på flere spørsmål mente de ikke hadde noen oppfatning om det de ble spurt om, og at de således savnet svaralternativer som «vet ikke» og «ikke relevant for meg». I mailutveksling med Kommunereformprosjektet gjorde to ansatte oppmerksom på at de da ikke ønsket å besvare undersøkelsen. En e-post med påminnelse ble sendt ut noen dager før undersøkelsen ble stengt for besvarelser. Der skrev vi at respondentene kunne gi en middels vurdering på de spørsmålene de følte seg usikre på eller ikke hadde noen formening om, og kommentere dette i fritekstfeltet. En slik kommentar er det tre respondenter som har gitt. En middels vurdering som svaralternativ 3 er imidlertid ikke det mest benyttede svaralternativet, slik at det er vanskelig å konkludere med at mange har krysset av på svaralternativ 3 i mangel av for dem mer relevante svaralternativer. Dette kan bety at mangel på svaralternativer ikke har vært relevant for særlig mange. Vi tar imidlertid høyde for dette i vurderingen av de enkelte spørsmål. I flere av spørsmålene som omhandler brukerkontakt har vi for eksempel sett på svarene vurdert opp mot avdelingstilhørighet. Der det er konkrete funn som kan tyde på at respondentene har manglet relevante svaralternativer, har vi kommentert dette. I andre tilfeller hvor svarene kan forbindes med usikkerhet, for eksempel når det gjelder temaet sykefraværsoppfølging, har vi trukket inn alternative kilder og vurdert disse opp mot svarene. I analysen som foreligger har vi foruten de ansattes subjektive oppfatninger også benyttet kvantitative data som statistikk fra datavarehus samt opplysninger fra målekort og HKI for å få et mer helhetlig bilde av situasjonen i kontoret. Vi har fulgt normen ved personvern i spørreundersøkelser, og publiserer og kommenterer ikke tall for grupper som består av færre enn fem respondenter. Respondentene i spørreundersøkelsen er anonyme. 5

6 3 NAV SANDEFJORDS MÅL FOR SAMMENSLÅINGEN I tabellen under fremkommer NAV Sandefjords mål: Aktør Overordnede mål for NAV Sandefjord Mål Riktige og enhetlige tjenester til innbyggerne i nye Sandefjord Flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad Mål for innbyggerne Riktig kvalitet på de tjenestene jeg får At min rettsikkerhet blir ivaretatt, og jeg får de tjenestene jeg har rett på God tilgjengelighet til NAVs tjenester Å bli møtt med respekt Å bli integrert i samfunnet Tydelighet for hvor og hvordan jeg kan få tjenester fra NAV Mål for arbeidsgiverne God tilgjengelighet til NAVs tjenester NAV som en kompetent og nyttig samarbeidspartner At NAV tilrettelegger for at min bedrift kan ta samfunnsansvar At NAV er tydelig på hvilke tjenester de kan tilby meg som arbeidsgiver Mål for de ansatte At jeg bidrar til å få folk i arbeid Et stort og robust fagmiljø Faglige utfordringer Medvirkning Godt og trygt arbeidsmiljø Felles kultur Gode og tydelige ledere Tydelige forventninger Mestring og handlingsrom Mer tid til oppfølging av bruker Mål for samarbeidspartnere Et enhetlig NAV kontor Lik praksis Betydningsfull samfunnsaktør og naturlig samarbeidspartner på velferdsområdet Tabell 1: Mål for NAV Sandefjord 6

7 4 RESULTATOPPNÅELSE FOR NAV SANDEFJORD Nye NAV Sandefjord ble etablert 1. januar 2017, og det har altså vært i drift i knapt ett år ved gjennomføringstidspunktet for spørreundersøkelsen. Det er liten grunn til å forvente at NAV Sandefjord skal ha oppnådd alle sine mål på et snaut år, for dette er et utviklingsarbeid som vil fortsette i årene som kommer. Det vi ønsker å undersøke i denne rapporten er hvor langt de har kommet i å oppnå målene de selv satt seg før sammenslåingen. Denne rapporten vil bli delt inn etter de ulike gruppene som NAV Sandefjord utarbeidet konkrete mål for: Mål for de ansatte Mål for arbeidsgivere Mål for innbyggere Mål for samarbeidspartnere 4.1 Spørsmål/påstander De fleste av spørsmålene/påstandene hadde svaralternativer med verdier fra Gjennomsnittscore pr. spørsmål/påstand I denne tabellen vises gjennomsnittscoren på hvert enkelt spørsmål: Spørsmål/påstander Tabell 2: Spørsmål/påstander med tallverdi som svaralternativer Snittscore NAV Sandefjord oppleves av de ansatte som ett kontor med lik praksis 3,37 Jeg opplever å ha nok tid til å følge opp mine brukere ut fra det behovet de har 3,47 Brukere av NAV Sandefjord mottar riktig tiltak til rett tid ut fra sin situasjon 3,75 Jeg tror NAV-kontorets samarbeidspartnere opplever NAV Sandefjord som ett kontor med lik praksis 3,8 NAV Sandefjord har et systematisk og godt samarbeid med arbeidsgivere på bedriftsnivå i forbindelse med deres sykefraværsoppfølging 3,89 NAV Sandefjord har et godt samarbeid med arbeidsgivere på brukernivå i forbindelse med bedriftenes sykefraværsoppfølging 3,93 NAV Sandefjord har tilrettelagt for at brukerne enkelt kan motta riktig informasjon ut fra sin situasjon 3,94 NAV Sandefjord legger til rette for at bedrifter ønsker å tilby tiltaksplasser 3,97 Jeg har tilstrekkelige ressurser til å løse arbeidsoppgavene i min arbeidshverdag 4,02 Brukere av NAV Sandefjord mottar riktig ytelse ut fra sin situasjon 4,03 Lederne ved NAV Sandefjord kommuniserer målene for kontoret på en tydelig måte 4,11 NAV Sandefjord tilbyr effektive og gode løsninger for arbeidsgivere som skal rekruttere 4,35 Muligheter på arbeidsmarkedet er sentralt i mine brukermøter 4,36 Jeg kan påvirke hvordan oppgaver blir løst på mitt arbeidsområde 4,4 NAV Sandefjord har et godt samarbeid med ulike samarbeidspartnere 4,42 Vi har et tilstrekkelig stort fagmiljø på de områdene jeg jobber mest med 4,44 Ved NAV Sandefjord er det lagt til rette for at vi kan jobbe med å bedre arbeidsmiljøet 4,44 Det er tydelig for meg hvordan min avdeling skal bidra til å nå kontorets mål 4,56 Jeg oppfatter egne brukermøter ved NAV Sandefjord som nyttige og relevante for brukerne og for NAV 4,82 Jeg opplever at sikkerheten ved NAV Sandefjord er godt ivaretatt 5,02 Jeg får tilstrekkelig med faglige utfordringer i min arbeidshverdag 5,13 Gjennomsnittscore 4,2 7

8 4.1.2 Gjennomsnittscore på svar Gjennomsnittscoren på svarene i spørreundersøkelsen fordeler seg som vist i figuren under. Jeg får tilstrekkelig med faglige utfordringer i min Jeg opplever at sikkerheten ved NAV Sandefjord Jeg oppfatter egne brukermøter ved NAV Det er tydelig for meg hvordan min avdeling skal Ved NAV Sandefjord er det lagt til rette for at vi Vi har et tilstrekkelig stort fagmiljø på de NAV Sandefjord har et godt samarbeid med ulike Jeg kan påvirke hvordan oppgaver blir løst på mitt Muligheter på arbeidsmarkedet er sentralt i mine NAV Sandefjord tilbyr effektive og gode løsninger Gjennomsnittscore Lederne ved NAV Sandefjord kommuniserer Brukere av NAV Sandefjord mottar riktig ytelse ut Jeg har tilstrekkelige ressurser til å løse NAV Sandefjord legger til rette for at bedrifter NAV Sandefjord har tilrettelagt for at brukerne NAV Sandefjord har et godt samarbeid med NAV Sandefjord har et systematisk og godt Jeg tror NAV-kontorets samarbeidspartnere Brukere av NAV Sandefjord mottar riktig tiltak til Jeg opplever å ha nok tid til å følge opp mine NAV Sandefjord oppleves av de ansatte som ett Figur 1: Gjennomsnittscore på spørsmål/påstander Gjennomsnittscore Spørsmål/påstander uten tallverdi som svaralternativer Spørsmålene/påstandene uten tallverdi som svaralternativer listes opp her: Spørsmål/påstander Jeg jobber spesialisert eller på et bredt arbeidsfelt Jeg synes denne måten å organisere arbeidet på er den beste for NAV Sandefjord Vil du si at etableringen av NAV Sandefjord har vært vellykket for brukerne? Vil du si at etableringen av NAV Sandefjord har vært vellykket for deg som NAV-ansatt med tanke på kunnskapsdeling, læring og faglig utvikling Tabell 3: Spørsmål/påstander uten tallverdi som svaralternativer Svaralternativer Spesialisert, nokså spesialisert, nokså bredt, bredt Helt enig, enig, nokså enig, nokså uenig, uenig, helt uenig I svært stor grad, i stor grad, i nokså stor grad, i nokså liten grad, i liten grad, i svært liten grad I svært stor grad, i stor grad, i nokså stor grad, i nokså liten grad, i liten grad, i svært liten grad 8

9 4.2 Mål for de ansatte Hovedfunn: Tre av fire mener at etableringen har vært vellykket for dem selv med tanke på kunnskapsdeling, læring og faglig utvikling. De som jobber med ledelse og marked opplever at kontoret har mest lik praksis. Det er tydelig for de fleste hvordan deres avdeling skal bidra til å nå kontorets mål, særlig skiller Markedsavdelingen seg positivt ut. Spesialisering er den foretrukne måten å organisere arbeidet på. SPØRSMÅL: Vil du si at etableringen av NAV Sandefjord har vært vellykket for deg som NAV-ansatt med tanke på kunnskapsdeling, læring og faglig utvikling? Tabellen nedenfor viser at medarbeiderne ved NAV Sandefjord stort sett opplever at etableringen har vært vellykket for dem selv, med tanke på kunnskapsdeling, læring og faglig utvikling (N=89). Tabell 4: Opplevd vellykkethet av etablering PÅSTAND: NAV Sandefjord oppleves av de ansatte som ett kontor med lik praksis Dette er den påstanden som vurderes med den laveste scoren i hele spørreundersøkelsen, med en gjennomsnittscore på 3,4. Pr. fagområde ser vi ser at de som jobber med ledelse og marked, dels også ungdom, i størst grad opplever NAV Sandefjord som ett kontor med lik praksis, mens de som jobber med arbeidsavklaring, flyktninger og sosiale tjenester i minst grad opplever dette: AAP Arb.rettet Flyktninger Ledelse Marked Sosial Ungdom oppf. 1 9,1 % 20 % 12,5 % 0 % 0 % 23,1 % 0 % 2 18,2 % 20 % 0 % 14,3 % 0 % 15,4 % 33,3 % 3 36,4 % 10 % 62,5 % 14,3 % 22,2 % 23,1 % 8,3 % 4 9,1 % 40 % 12,5 % 28,6 % 55,6 % 15,4 % 33,3 % 5 0 % 10 % 12,5 % 14,3 % 22,2 % 23,1 % 16,7 % 6 27,3 % 0 % 0 % 28,6 % 0 % 0 % 8,3 % N Tabell 5: Felles praksis 9

10 PÅSTAND: Vi har et tilstrekkelig stort fagmiljø på de områdene jeg jobber mest med Ledelse, marked og ungdom er de områdene som også oppgir å ha tilstrekkelig stort fagmiljø, og dette korrelerer godt med funn som nevnt over om lik praksis. Innenfor sosiale tjenester er det en opplevelse av å ha tilstrekkelig stort fagmiljø, men ikke lik praksis. AAP Arb.rettet Flyktninger Ledelse Marked Sosial Ungdom oppf. 1 0 % 30 % 12,5 % 0 % 0 % 0 % 0 % 2 18,2 % 10 % 0 % 0 % 0 % 0 % 16,7 % 3 18,2 % 0 % 0 % 0 % 0 % 7,7 % 0 % 4 18,2 % 30 % 25 % 0 % 22,2 % 46,2 % 25 % 5 18,2 % 20 % 50 % 42,9 % 44,4 % 23,1 % 33,3 % 6 27,3 % 10 % 12,5 % 57,1 % 33,3 % 23,1 % 25 % N Tabell 6: Fagmiljø PÅSTAND: Jeg jobber spesialisert eller på et bredt arbeidsfelt PÅSTAND: Jeg synes denne måten å organisere arbeidet på er den beste for NAV Sandefjord Her er det nesten helt lik svarprosent på alle de fire svaralternativene spesialisert (28 %), nokså spesialisert (26 %), nokså bredt (23 %) og bredt (23 %). Det er også stor variasjon innad i avdelingene hvorvidt de jobber spesialisert eller ikke. Kontoret har altså valgt ulike typer arbeidsmetoder. Det er imidlertid naturlig at noen ansatte har roller som krever en mer spesialisert arbeidsform enn andre, men bildet er likevel svært lite entydig. Hvorvidt de ansatte er enig i at egen arbeidsmåte er den beste måten å organisere arbeidet på ved kontoret, er det tydelig at de som jobber spesialisert er mest enig i denne påstanden. De som jobber bredt er også nokså fornøyd med organiseringen. Det kan derfor synes som om at den foretrukne arbeidsmåten er å jobbe enten bredt eller spesialisert. PÅSTAND: Jeg kan påvirke hvordan oppgaver blir løst på mitt arbeidsområde Her ser vi på forskjeller mellom kommunalt og statlige ansatte i hvorvidt de kan påvirke hvordan oppgaver blir løst på sitt arbeidsområde: Kommunalt Statlig I alt 1 0 % 7,9 % 3,4 % 2 7,8 % 7,9 % 7,9 % 3 9,8 % 15,8 % 12,4 % 4 27,5 % 13,2 % 21,3 % 5 31,4 % 31,6 % 31,5 % 6 23,5 % 23,7 % 23,6 % N Tabell 7: Muligheter til påvirkning sett i lys av type ansettelse Resultatet tilsier at de aller fleste opplever å kunne påvirke hvordan de løste oppgaver. Det er en tendens til at kommunalt ansatte i noe større grad opplever å ha påvirkningsmuligheter. 10

11 Tabellen under viser at ansatte i oppfølgingsavdelingene mener at de har mindre rom for å påvirke oppgaveløsningen. PÅSTAND: Jeg får tilstrekkelig med faglige utfordringer i min arbeidshverdag Oppfølging Oppfølging Sosiale Spes. Jobbsenter Integrering Marked I alt ung voksen tjenester funksjoner ,4 % ,9 % ,4 % ,3 % ,5 % ,6 % N Tabell 8: Muligheter til påvirkning sett i lys av avdelingstilhørighet Oppfølging Oppfølging Sosiale Spes. Jobbsenter Integrering Marked I alt ung voksen tjenester funksjoner 1 0 % 0 % 0 % 11,1 % 14,3 % 0 % 0 % 2,2 % 2 6,2 % 5 % 0 % 0 % 14,3 % 0 % 0 % 3,4 % 3 0 % 0 % 0 % 11,1 % 14,3 % 0 % 0 % 2,2 % 4 12,5 % 10 % 21,4 % 11,1 % 0 % 8,3 % 12,5 % 11,2 % 5 18,8 % 35 % 50 % 33,3 % 14,3 % 41,7 % 37,5 % 32,6 % 6 62,5 % 50 % 28,6 % 33,3 % 42,9 % 50 % 50 % 48,3 % N Tabell 9: Faglige utfordringer Dette er den påstanden med den høyeste gjennomsnittscoren (5,1) i spørreundersøkelsen. De fleste ansatte opplever å få tilstrekkelig med faglige utfordringer i sin arbeidshverdag, og de aller fleste gir score på 5 og 6 i de fleste avdelinger. Jobbsenteret er den avdelingen med minst opplevelse av faglige utfordringer. PÅSTAND: Jeg opplever at sikkerheten ved NAV Sandefjord er godt ivaretatt Dette er påstanden med den nest høyeste scoren i spørreundersøkelsen, med en gjennomsnittsscore på 5. Hele 94,3 % svarer i de positive svaralternativene, og også de som jobber i jobbsenter, og slik sett er eksponert for fysiske brukermøter, føler at sikkerheten er godt ivaretatt. Dette kan tyde på at publikumsmottaket er innrettet på en hensiktsmessig måte med riktig skjerming. Denne tilbakemeldingen fra et så stort kontor som NAV Sandefjord er svært positiv, særlig med tanke på den oppmerksomheten sikkerhet har fått i NAV de seneste årene. PÅSTAND: Ved NAV Sandefjord er det lagt til rette for at vi kan jobbe med å bedre arbeidsmiljøet AAP Arb.rettet Flyktninger Ledelse Marked Sosial Ungdom I alt oppf. 1 0 % 0 % 12,5 % 0 % 0 % 0 % 0 % 3,4 % 2 9,1 % 30 % 0 % 0 % 0 % 7,7 % 0 % 6,7 % 3 9,1 % 10 % 25 % 0 % 22,2 % 15,4 % 16,7 % 11,2 % 4 18,2 % 20 % 12,5 % 0 % 33,3 % 15,4 % 25 % 20,2 % 5 45,5 % 30 % 37,5 % 28,6 % 33,3 % 53,8 % 25 % 38,2 % 6 18,2 % 10 % 12,5 % 71,4 11,1 % 7,7 % 33,3 % 20,2 % N Tabell 10: Hvorvidt der er lagt til rette for å jobbe med arbeidsmiljø De fleste svarer bekreftende på denne påstanden. Nærmere 80 % svarer innen de høyeste svarkategoriene. Ledelsen mener i høyest grad at det er lagt til rette for å jobbe med å bedre 11

12 arbeidsmiljøet, dernest de som jobber med AAP. Vurderingene later dessuten til å være relativt like uavhengig av om man tidligere har arbeidet ved NAV Sandefjord, NAV Andebu eller NAV Stokke. PÅSTAND: Lederne ved NAV Sandefjord kommuniserer målene for kontoret på en tydelig måte 72 % svarer innenfor de tre øverste svarkategoriene. Gjennomsnittscoren er på 4,1. Imidlertid er det flere tilbakemeldinger i fritekstfeltene som omhandler forbedringspunkter for hvordan ledelsen kommuniserer: «Lite informasjon på tvers av avdelinger, lite informasjon fra ledelsen om status og planer for avdelingene og kontoret». PÅSTAND: Det er tydelig for meg hvordan min avdeling skal bidra til å nå kontorets mål Her er gjennomsnittscoren på 4,6, noe som er blant de høyeste i spørreundersøkelsen. Her er det spesialistfunksjoner, marked og ledelse som er mest enig i at målene for kontoret er tydelige, og oppfølgingsavdelingene som er minst enig. I fritekstfeltene omtales forbedringspunkter for hvordan målarbeidet kommuniseres. PÅSTAND: Jeg har tilstrekkelige ressurser til å løse arbeidsoppgavene i min arbeidshverdag PÅSTAND: Jeg opplever å ha nok tid til å følge opp mine brukere ut fra det behovet de har Med en gjennomsnittscore på hhv. 4,0 og 3,5, som er det nest laveste i spørreundersøkelsen, ser det ut til at ressurser og tid oppleves som mangelvare. Dette er spørsmål man sjeldent får høye score på i tilsvarende undersøkelser, og kan sies å være en kjent problemstilling i NAV. 4.3 Mål for arbeidsgivere Hovedfunn: Generelt høy score og tilfredshet på spørsmål knyttet til arbeidsmarkedsbistand. Tall fra målekortet støtter dette inntrykket; kontoret har høy formidlingsprosent. Antall formidlinger har holdt seg omtrent på samme nivå gjennom hele omorganiseringsperioden, og følger de samme variasjonene gjennom året som Vestfold for øvrig. 71 % mener kontoret tilbyr effektive og gode løsninger for arbeidsgivere som skal rekruttere. I samtaler med ledelsen i NAV Sandefjord diskuterte vi i hvilke situasjoner NAV-kontoret har arbeidsgiverkontakt. Det framkom at det i hovedsak var tre relevante områder. Vi har på bakgrunn av dette sett på arbeidsgiverkontakt knyttet til sykefraværsoppfølging (SYFO), arbeidsrettede tiltak og rekrutteringsbistand. Når det gjelder SYFO er det noe usikkerhet forbundet med svarene, ref. kap. 2, vi har derfor i stedet valgt hovedsakelig å se på statistikk fra datavarehus. Generelt ser det ut til at respondentene mener at kontoret har middels god måloppnåelse på dette feltet. Tall fra datavarehus støtter dette. Vi har sett på to vanlige indikatorer fra målekortet som omhandler sykefraværsoppfølging: «Andel graderte på 12 ukers tidspunkt» og «Andel gjennomførte dialogmøte 2 innen 26 uker». Dette er målekortindikatorer som er obligatoriske for alle NAV-kontor og som måler SYFO-arbeidet på en hensiktsmessig måte. 12

13 Andel graderte på 12 ukers-tidspunkt 60% 50% 40% 30% 20% 10% Landet Vestfold 0710 Sandefjord 0% Figur 2: Andel graderte på 12 ukers tidspunkt. Kilde: Statistikkseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet Utviklingen er dalende siden våren 2017 og følger i store trekk landet og Vestfolds for øvrig sin utvikling. Nedgangen har derfor sannsynligvis ikke sammenheng med selve sammenslåingen. Andel gjennomførte dialogmøte 2 innen 26 uker (kun sykmeldte uten fritak) 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Landet Vestfold 0710 Sandefjord Figur 3: Andel gjennomførte dialogmøte 2 innen 26 uker. Kilde: Statistikkseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet I likhet med figur 2 følger også figur 3, som omhandler gjennomførte dialogmøter, utviklingen i landet og i Vestfold. Det er derfor nærliggende å tro at sammenslåingen ikke er årsak til variasjoner i måloppnåelse fra måned til måned. Trenden er oppadgående den siste måneden. Det virker som om kontoret har holdt trykket oppe på arbeidet med dialogmøter og annen sykefraværsoppfølging i perioden med omstilling. 13

14 PÅSTAND: NAV Sandefjord tilbyr effektive og gode løsninger for arbeidsgivere som skal rekruttere Tabell 11: Løsninger for arbeidsgivere som skal rekruttere Gjennomsnittscoren her er 4,4 og de aller fleste svarer innenfor de høyeste svaralternativene. Statistikk viser også at arbeidsformidlingsarbeidet fungerer godt: Antall formidlinger Vestfold 0710 Sandefjord Figur 4: Antall formidlinger pr. måned i Kilde: Statistikkseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet Figuren over viser et relativt stabilt antall formidlinger pr. måned, med en liten økning i de siste månedene i Utviklingen følger også her utviklingen i Vestfold. Det kan tyde på at det er opprettholdt et godt markedsarbeid i perioden med sammenslåing. Videre kan det påpekes at NAV Sandefjord har en høy andel av det totale antallet formidlinger i Vestfold. PÅSTAND: NAV Sandefjord legger til rette for at bedrifter ønsker å tilby tiltaksplasser Tabell 12: Hvorvidt der er lagt til rette for at bedrifter ønsker å tilby tiltaksplasser 14

15 Samarbeidet med bedrifter om bruk av arbeidsrettede tiltak henger tett sammen med markedsarbeidet generelt. Markedsarbeid er en kjerneoppgave for NAV, og god kontakt med bedrifter er nødvendig for at vi skal lykkes med vårt samfunnsoppdrag. Å tilby tiltaksplasser kan sees på som en del av det å ta et samfunnsansvar for bedrifter. Veldig mange ansatte har gitt svar på midten av skalaen på dette spørsmålet, over 60 % har svart 3 eller 4. Dette kan være et utslag av at mange ikke har noen bestemt formening om dette. Responsen på påstanden er omtrent lik på tvers av avdelinger. 4.4 Mål for innbyggere Hovedfunn: 81 % mener at etableringen har vært vellykket for brukerne En svak nedgang i antall mottakere av AAP, også blant unge En jevn økning i andel arbeidssøkere med overgang til arbeid. Dette kan sees i sammenheng med at langt de fleste ansatte er enige i påstandene om kvaliteten på brukermøtene (gjennomsnittscore 4,8), og at muligheter på arbeidsmarkedet er sentralt i de fleste ansattes brukermøter (gjennomsnittscore 4,3). Gjennomsnittsscoren er 4,4 på spørsmål om de har et tilstrekkelig stort fagmiljø. Statistikk fra datavarehus understøtter dette ved å vise jevnt gode tall (gode resultater, eller høye tall ikke gode tall) når det gjelder for eksempel andel med nedsatt arbeidsevne i tiltak. Dette kan tyde på at kontoret har klart å opprettholde gode fagmiljø under omorganiseringen ved kontoret. SPØRSMÅL: Vil du si at etableringen av NAV Sandefjord har vært vellykket for brukerne? Tabell 13: Grad av vellykkethet for brukere 81 % av de ansatte svarer innenfor de tre mest positive svarkategoriene på dette spørsmålet. Dette sier altså ikke noe om graden av vellykkethet for brukerne, men er et bilde på de ansattes vurdering. 15

16 jan.16 feb.16 mar. apr.16 mai. jun.16 jul.16 aug. sep. okt.16 nov. des. jan.17 feb.17 mar. apr.17 mai. jun.17 jul.17 aug. sep. okt.17 Figuren under viser andel arbeidssøker med overgang til arbeid i perioden januar 2016 til oktober % Andel arbeidssøkere med overgang til arbeid 70% 60% 50% 40% 30% 20% Landet Vestfold 0710 Sandefjord 10% 0% Figur 5: Andel arbeidssøkere med overgang til arbeid Kilde: Statistikkseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet Oppfølgingen av arbeidssøkere mot arbeid kan måles ved å se på andelen med overgang til arbeid. Dette er et relevant mål på hvor vellykket kontorets oppgaveløsning har vært når det gjelder å ha kontinuitet i oppfølgingen parallelt med å kunne ha en kvalitativt god oppfølging kontinuerlig i sammenslåingsprosessen. Figuren over tyder på at kontoret har lykkes med dette, da den viser en økende andel med overgang til arbeid det siste halve året. Utviklingen følger for øvrig i store trekk landets utvikling. Det er mange parametere som kan belyse utviklingen ved kontoret. Vi har valgt å ta med denne indikatoren blant annet fordi den står på NAV Sandefjords målekort. PÅSTAND: NAV Sandefjord har tilrettelagt for at brukere enkelt kan motta riktig informasjon ut fra sin situasjon Om lag to tredjedeler av de ansatte svarer 4, 5 eller 6 på denne påstanden, mens 35 % svarer innenfor de tre laveste svarkategoriene. En respondent skriver i fritekstfeltet: «Brukere med større utfordringer i forhold til det å være selvhjulpen med søknader, finne ut av sin sak på nettet eller annet, da spesielt rus og psykiatri, får ikke den bistanden de trenger, behøver eller burde fått. Disse blir henvist til nav.no eller lignende selv om de ikke har noen forutsetninger for å kunne klare dette selv». Det pekes også på at omstilling og endring generelt medfører utfordringer for brukere i en krevende situasjon. Dette tydeliggjør to utfordringer for NAV; både at omstilling bidrar til utsatthet for sårbare grupper, og at det er krevende å drive omstilling samtidig som at man skal opprettholde ordinær drift ved kontoret. 16

17 PÅSTAND: Brukere av NAV Sandefjord mottar riktig ytelse til rett tid ut fra sin situasjon 72 % av de ansatte svarer bekreftende på dette innenfor de tre høyeste svarkategoriene. Dette sier ikke noe om hvorvidt innbyggerne i Sandefjord faktisk mottar rett ytelse til rett tid, men viser at de ansatte tenker at kontoret har god måloppnåelse her. Vi har analysert svarene opp mot avdelingstilhørighet, fagområde og kommunalt/statlig tilsettingsforhold, men kan ikke se noen vesentlige utslag på disse variablene. PÅSTAND: Jeg oppfatter egne brukermøter som nyttige og relevante for brukerne og for NAV PÅSTAND: Muligheter på arbeidsmarkedet er sentralt i mine brukermøter 70 % av de ansatte svarer svarkategori 5 eller 6 på spørsmålet om brukermøtene er nyttige og relevante. Svarene på hvorvidt muligheter på arbeidsmarkedet er sentralt i brukermøtene viser at dette er langt framme i bevisstheten. Vi vurderer at det er høy score på dette spørsmålet, som også samsvarer med NAVs mål og samfunnsoppdrag om å dreie virksomheten i retning arbeid. At det er en del som har svart i de tre laveste svarkategoriene kan også være en indikasjon på at respondentene ikke har brukermøter, og derfor har gitt en middelvurdering, jfr. begrunnelse i kapittel 2 om metode. PÅSTAND: Brukere av NAV Sandefjord mottar riktig tiltak til rett tid ut fra sin situasjon Spørreundersøkelsen til KOR er lite egnet til å evaluere måloppnåelse for alle aspekter ved dette målet. Det finnes heller ikke tilgjengelig statistikk på forbruk av tiltaksplasser vurdert opp mot tiltaksbudsjett etter 2016, da dette må legges inn manuelt av kontorene. Derfor har vi hentet ut statistikk fra NAVs Datavarehus som kan være med på å kaste lys på utviklingen for utsatte grupper som ungdom og mottakere av AAP. For gruppen mottakere av sosialhjelp er de siste dataene som foreligger fra SSBs kommune-stat-rapportering fra 2016, det er dermed foreløpig ikke mulig å se eventuell endring fra 2016 til Figur 6 under kan imidlertid tyde på at kontoret har klart å opprettholde et godt tilbud om arbeidsrettede tiltak til brukere med nedsatt arbeidsevne: Figur 6: Andel brukere med nedsatt arbeidsevne med behov for arbeidsrettet bistand som deltar i et arbeidsrettet tiltak. Kilde: Statistikkseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet 17

18 NAV Sandefjord ligger godt an fra januar 2016 og hittil i år i forhold til både Vestfold og landet for øvrig når det gjelder andel brukere med nedsatt arbeidsevne med behov for arbeidsrettet bistand som deltar i et arbeidsrettet tiltak. Kurven for NAV Sandefjord følger Vestfold og landets kurver, der variasjonen i tiltaksdeltagelse er relativ lik, og kan sies å være en normal kurve gjennom året. Dette kan tolkes som at sammenslåingsprosessen ikke har hatt noen negativ konsekvens for innbyggernes tiltaksdeltagelse. Tvert imot har NAV Sandefjord opprettholdt en god produksjon på dette området, noe som understøtter de ansattes oppfatning om at brukere av NAV Sandefjord i all hovedsak mottar rett tiltak til rett tid (gjennomsnittscore på 3,8) Særlig om mottakere av AAP Utviklingen av antall mottakere av AAP er en viktig indikasjon på hvordan arbeidsmarkedspolitikken fungerer, og på hvor vellykket arbeidet med å få færre mottakere på stønad er. Vi har av praktiske grunner valgt å se nærmere på mottakere av AAP. Figuren under viser at utviklingen av mottakere av AAP har en svak nedgang etter sammenslåingen: Figur 7: AAP-mottakere Sandefjord, der Sandefjord fram tom. desember 2016 er summen av 0706 Sandefjord, 0719 Andebu og 0720 Stokke. Fom. januar 2017 er tallene ferdig sammenstilt for det nye 0710 Sandefjord. Kilde: Statistikkseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet For NAV Sandefjord sin del har nedgangen i antall mottakere av AAP vært på 0,3 % fra 4,4 % i januar 2017 til 4,1 % i oktober Samlet sett viser disse tallene at til tross for omstilling har andelen mottakere av AAP i Sandefjord gått ned Særlig om ungdom Ungdom er et satsningsområde for NAV, og følgelig også for NAV Sandefjord. Vi har valgt å se nærmere på ungdom som mottar AAP fordi de er en spesielt prioritert gruppe. Statistikk fra datavarehus viser en svak positiv utvikling; andelen mottakere av AAP mellom 18 og 29 år er redusert fra 4,1 % i oktober 2016 (386 personer) til 3,9 % i oktober 2017 (355 personer). Dette kan tyde på at kontoret har greid å holde arbeidet med oppfølging av ungdom stabilt godt i sammenslåingsperioden. Scorene fra de som oppgir at de jobber med ungdom er jevnt over også ganske høye på flere av påstandene, slik som fokus på arbeidsmarkedet i brukermøtene, hvorvidt informasjon er enkelt tilrettelagt og hvorvidt de mottar riktig tiltak til rett tid. 18

19 4.5 Mål for samarbeidspartnere Hovedfunn: De fleste mener at kontoret har et godt samarbeid med ulike samarbeidspartnere (gjennomsnittscore 4,4), til tross for at færre (gjennomsnittscore 3,8) tror at kontorets samarbeidspartnere opplever NAV Sandefjord som ett kontor med lik praksis. Det er naturlig at praksis vil variere noe i tiden etter en sammenslåing, da rutinene kanskje har vært ulike på de forskjellige kontorene tidligere. PÅSTAND: NAV Sandefjord har et godt samarbeid med ulike samarbeidspartnere PÅSTAND: Jeg tror NAV-kontorets samarbeidspartnere opplever NAV Sandefjord som ett kontor med lik praksis Tabell 14 og 15: Samarbeid med samarbeidspartnere De fleste mener at kontoret har et godt samarbeid med ulike samarbeidspartnere (gjennomsnittscore 4,4), til tross for at færre (gjennomsnittscore 3,8) tror at kontorets samarbeidspartnere opplever NAV Sandefjord som ett kontor med lik praksis. Det er naturlig at praksis vil variere noe i tiden etter en sammenslåing, da rutinene kanskje har vært ulike på de forskjellige kontorene tidligere. 19

20 5 HKI-UNDERSØKELSEN 2017 For å supplere situasjonsbildet ved NAV Sandefjord har vi også vurdert HKI-undersøkelsen som ble gjort høsten NAV har som mål minimum 25 i energiscore, noe som er ett poeng høyere enn det teorien anser som et tilfredsstillende nivå for velfungerende organisasjoner. NAV Sandefjord fikk her en score på 24,2, noe som også samsvarer med det forholdsvis positive bildet av kontoret. Energiscoren var basert på disse påstandene og verdiene: Tabell 16: Uttrekk fra NAV Sandefjords HKI-undersøkelse november

21 6 FRITEKSTFELTET For å få med innspill og tilbakemeldinger som ikke inngikk i spørreundersøkelsen, ble et fritekstfelt inkludert: SPØRSMÅL: Har du andre tilbakemeldinger knyttet til utviklingen av NAV Sandefjord frem til i dag? Det er flere kommentarer knyttet til infrastrukturen i nye Sandefjord kommune, og at denne ikke oppleves godt nok tilrettelagt. Det er også mange tilbakemeldinger på at det er best både for ansatt og bruker om de ansatte kan jobbe spesialisert. Noen sitater som er representative for flere av tilbakemeldingene i fritekstfeltene: ˮ ˮ ˮ ˮ ˮ Det er utfordrende med lik kommunikasjon på et så stort kontor, det bør øremerkes penger til internkommunikasjon. Lite informasjon på tvers av avdelinger, lite informasjon fra ledelsen om status og planer for avdelingen og kontoret. Det går ikke egnet buss fra distriktene til sentrum. I planleggingen av sammenslåingen har NAV Sandefjord vært alt for lite pågående mot kommunen for å legge til rette for god infrastruktur. Belastningene med tilrettelegging er i alt for stor grad lagt på veilederne som må rydde på personnivå, i stedet for at lederne har tilrettelagt på systemnivå. Svært fornøyd med resultatet av helhetlig oppfølging (inkludert sosialhjelp). Helhetlig oppfølging er svært krevende, og det brukes mye tid og energi til å sette seg inn i nye oppgaver. Burde vært mer spesialisering. Omorganisering gjør det vanskelig for sårbare brukere. 7 KILDER HKI-undersøkelse 2017 HR-avdelingen i Arbeids- og velferdsdirektoratet Målekort fra NAVs Datavarehus Samtaler med ledergruppen i NAV Sandefjord Statistikkseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet Spørreundersøkelse i SurveyXact 21