Sigdal kommune - gnr 156/2 - Lauvhaugen - klage på reguleringsplan

Transkript

1 Vår dato: Vår referanse: 2017/3172 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Linda Boldvik Sigdal kommune Innvalgstelefon: Sigdal kommune - gnr 156/2 - Lauvhaugen - klage på reguleringsplan VEDTAK Klagen tas ikke til følge. Fylkesmannen stadfester Sigdal kommunestyrets vedtak av 22. februar 2017 om reguleringsplan for Lauvhaugen hyttefelt. Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven 28 tredje ledd. Fylkesmannen viser til oversendelse mottatt 9. mai Vi beklager den lange saksbehandlingstiden. Sakens bakgrunn Sigdal kommunestyre vedtok reguleringsplan for Lauvhaugen hyttefelt med bestemmelser den 22. februar Reguleringsplanen tilrettelegger for fritidsbebyggelse. Vedtaket ble påklaget av Jan Levorsen i brev av 28. mars 2017, Jan og Hilde Tank-Nielsen i brev av 31. mars 2017, Andrine Wefring i brev av 3. april 2017 og Per Strande i brev av 7. april Jan Levorsen gnr. 156 bnr. 43 I klagen bes det om at Fylkesmannen vurderer lovligheten og hensiktsmessigheten av planens konsekvens, som etter klagers skjønn er forringelse av et område med miljømessige unike kvaliteter. Klager stiller seg for øvrig bak brev fra Jan Tank-Nielsen av 20. mars Jan og Hilde Tank-Nielsen gnr. 155 bnr. 40 I klagen vises det til spesielle forhold for området: - Unik bekk og myr som har sin naturlige avslutning/avrenning mot dalen via Skadelandsbekken berøres og kan skades Telefon sentralbord: Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Internett: fax: Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Organisasjonsnr.: E-post: fmbupost@fylkesmannen.no

2 Side 2 av 6 - Det økologiske mangfoldet påvirkes og forstyrres - Gammel tursti fra Bjørnerudseter til Skallandlia ødelegges. - Ødeleggende inngrep i skråningen mot myra og bekken ved store masseendringer for tiltak med kjellere. - Massebehandling med tilkjøring av pukk/grus og hugst vil ytterligere ødelegge naturen. Klager skriver videre at veien burde vært planlagt med annen beliggenhet, slik at bekken og myra kunne blitt spart. Det bes om at det blir avholdt befaring. Det bes videre om å få dokumentert hvilke undersøkelser som er gjort for å avdekke vesentlige miljømessige utfordringer som automatisk fredete kulturminner og dyrearter. Klager hevder at av allmenne hensyn må reguleringsplanen avvises eller utsettes inntil nye reguleringsplaner kommer, slik at en får en helhetlig løsning. Andrine Wefring gnr. 155 bnr. 10 Klager skriver at hun ikke er varslet av grunneier, og derfor er kommet sent inn i prosessen. Videre anfører klager at kommunen bør sikre at fjellets ressurser ikke ødelegges for fremtidige generasjoner. Det tillates utbygginger med stadig større areal, stadig større naturinngrep pr. hytte og stadig høyere opp i fjellet. Klager skriver at dette gir en lite helhetlig utbygging og unødvendig veibygging. Klager ber om at tomt 55 må tas ut av planen, da den ligger midt på en eksisterende og mye brukt sti. I tillegg ligger tomten svært nær bekken. Det viser til punkt 8.3 på s. 21 i planforslaget, hvor stier er nevnt som viktig friluftsinteresse. Videre skriver klager at det er bekymringsfullt med veivalg med trase over bekken. Området rundt bekken er et flott naturområde, og klager hevder deler av dette ødelegges med veien. Klager viser til at det i kommunens konsekvensutredning anbefales at flere tomter godkjennes, slik at det på sikt trolig vil bli flere hytter som benytter veien. Klager foreslår alternative veitraseer. Videre mener klager at tomt 58 bør tas ut av planen, da den ligger svært bratt til. Dersom hytten bygges vises til at adkomst kan løses på baksiden av tomt 47. Klager skriver at denne fortettingen medfører redusert tilgjengelighet for allmennheten, store og uheldige naturinngrep og legger til rette for ytterligere utbygginger i fremtiden. Det bes om at det lages absolutte grenser for nybygging som bevarer området. Det bes om svar på hvorfor man tillater byggegrense på 30 meter til bekken. Per Strande gnr. 156 bnr. 51 Klager spør hva som er bakgrunnen for at byggegrense mot Skallandsbekken nå er satt til 30 meter. Videre skriver klager at bro over Skallandsbekken vil bli et betydelig og uønsket inngrep i denne uberørte traseen. Klager spør hvorfor det ikke er vurdert alternativer til broen.

3 Side 3 av 6 Det bes videre om en mer helhetlig vurdering av veien, sett i tilknytning til også utbygging av de 14 tomtene nord for det aktuelle området, som fortsatt ikke er regulert. Det vises for øvrig til klagene i sin helhet. Klagene ble behandlet av kommunestyret i Sigdal 27. april 2017, som ikke fant grunnlag for å ta klagen til følge. Fylkesmannen har mottatt video av området i e-post fra Jan Tank-Nielsen av 15. mai Vi har vurdert befaring, men finner at saken er godt nok opplyst ved det mottatte materialet. Fylkesmannen har tatt saken opp til behandling i medhold av plan- og bygningsloven 1-9 jf. delegasjonsfullmakt i rundskriv T-2/09 fra Miljøverndepartementet. Fylkesmannens merknader I klagene er det bedt om at Fylkesmannens miljøvernavdeling vurderer klagen. Ved klagebehandling er det lovligheten av kommunens vedtak som vurderes, og klagebehandling etter plan- og bygningsloven ligger til kommunal-, justis- og beredskapsavdelingen hos Fylkesmannen. Klagerett og klagefrist Klagerne er parter i saken. Klager har dermed adgang til å klage på vedtaket, jf. forvaltningsloven 28. Klagen er fremsatt innen klagefristen etter forvaltningsloven 29. Fylkesmannens kompetanse som klageinstans i plansaker I henhold til plan- og bygningsloven er det kommunestyret som er plan- og reguleringsmyndighet. Det er kommunestyret som ut fra en helhetsvurdering avgjør hvilke arealer som skal inngå i en reguleringsplan, og hva arealene skal benyttes til, herunder hvordan planen skal utformes. Kommunestyret treffer endelig vedtak om reguleringsplan, herunder også vedtak om reguleringsendring. Fylkesmannens kompetanse i klagesak på reguleringsplan er beskrevet i rundskriv T-8/86 fra Miljøverndepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet og i brev av 16. januar 2004 fra Miljøverndepartementet. Hvis det foreligger klare saksbehandlingsfeil som fører til at vedtaket må oppheves, jf. forvaltningsloven 41, kan Fylkesmannen oppheve reguleringsvedtaket og sende saken i retur til kommunen for ny behandling. Andre typer endringer i planen kan Fylkesmannen bare gjøre dersom kommunen er enig i endringene. Dette gjelder endringer i realiteten, for eksempel endringer på kart eller i reguleringsbestemmelser. Dersom Fylkesmannen mener det bør gjøres slike endringer, og kommunen ikke er enig, må klagesaken oversendes Kommunal- og moderniseringsdepartementet for avgjørelse.

4 Side 4 av 6 Det presiseres samtidig at det i forbindelse med klagebehandling av planen ikke kan gjøres endringer som innebærer at planen endres i hovedtrekkene, selv om kommunen er enig i endringene. Det følger videre av forvaltningsloven 34 andre ledd at Fylkesmannen skal legge vekt på det kommunale selvstyret ved prøving av det frie skjønn. Avveininger rundt arealbruk er fritt skjønn. Vurdering av klagernes anførsler Kommunen står i utgangspunktet fritt til å vedta ny plan med et annet innhold enn eldre plan. Endringer i reguleringsplaner skal være saklig begrunnet i reguleringsmessige hensyn, og videre må bestemmelser om saksbehandlingen være fulgt. Planen medfører en utvidelse/fortetting i forhold til eksisterende plan. Planen åpner for å bygge 8 nye tomter til fritidsbebyggelse. Videre er det innregulert ny adkomstvei til disse tomtene. Skallandsbekken Regulert vei for de nye fritidsboligene går med bro over Skallandsbekken. Bekken er blant annet viktig for rekreasjon, både som turdrag og for bading på sommerstid. Det er derfor aktuelt å foreta vurdering av alternativ adkomstvei. Alternativt er det viktig at krysning av bekken planlegges på en god måte. Når det gjelder alternativ adkomst er Fylkesmannen enig med kommunen i at det eneste relevante alternativ vil være adkomst via forlengelse av vei til tomt 47. Her er det allerede regulert vei nesten frem til planområdet. I samsvar med kartmateriale er det her et brattere terreng enn den regulerte adkomst. Kommunen har vurdert den alternative trase på følgende måte: «Når det gjelder veien, har den blitt vurdert lagt om via Bjørnerudsetermarka. I framkant av tomt 58 er det bratt og en evnt. vei vil bli godt synlig i terrenget og kreve store inngrep som skjæring og fylling. I tillegg er det ikke regulert inn noe vei fra naboplanen. Veien over Skadelandsbekken er justert slik at den skal bli minst synlig og legges best mulig i terrenget. Veien skal være adkomstvei til 6 hytter og ikke gjennomgangsvei, så en må regne med at trafikken ikke blir veldig stor.» Fylkesmannen har ikke merknader til kommunens skjønnsutøvelse her. Når det gjelder selve krysningen av bekken vil Fylkesmannen bemerke at kommunen har foretatt en grundig vurdering for å sikre at denne plasseres så lite inngripende som mulig. Plasseringen er justert underveis i planprosessen og kommunen skriver følgende om sin vurdering av krysningen av bekken: «Krysningen av bekken er justert underveis i planprosessen og lagt lenger unna selve Krossgardsmyra. Dette var en prosess hvor nærmeste nabo Levorsen deltok med forslag til endring og befaring. Dette ble gjort for å legge kryssinga på et sted hvor det vil bli minst mulig synlig og for å skade naturen minst mulig. Veien er nå lagt på et sted med vegetasjon.»

5 Side 5 av 6 Kommunen har dermed foretatt en begrunnet vurdering av hvordan krysningen av bekken er foretatt. Videre har klagerne stilt spørsmål ved bakgrunnen for at det er stilt krav om byggegrense på 30 meter fra bekk, og hvorfor denne ikke er lenger. Avstand til bekker må vurderes av kommunen sett ut ifra de lokale forhold. Her har kommunen redegjort for at det finnes flere tomter i planområdet som ligger nær og helt inntil bekken. Kommunen har foretatt en vurdering av hvilken byggegrense langs bekken som er nødvendig for å ivareta eksisterende byggestruktur i dette området, og Fylkesmannen har ikke merknader til kommunens vurdering her. Stier(friluftsliv) Eksisterende sti går over tomt 55 som er regulert til hyttebebyggelse. Stien er mye brukt, og dette er derfor vurdert i planprosessen. Kommunen skriver følgende: «Stien hun sikter til er ikke tegnet inn i sti- og løypeplan, men vi ser av ortofoto for området at det stemmer at det går en sti over tomt 55. Det er ønskelig at det fortsatt går sti i området og det må kunne løses ved at det ryddes ei stripe bak tomt 55 slik at de som går på stien fra Bjørnerudseterområdet fortsatt kan komme forbi her og krysse over Skadelandsbekken, slik som i dag, lengst nord i planområdet. Det er avtalt med grunneier at det ryddes lik at sti kan legges bak tomt 55.» Kommunen har tatt plasseringen av stien i betraktning, og funnet et akseptabelt alternativ. Fylkesmannen har ikke merknader til kommunens skjønnsutøvelse her. Inngrep i terreng/natur/miljø Kommunen har foretatt vurderinger i denne forbindelse, og det er redegjort for forhold etter kulturminneloven og naturmangfoldloven. Enhver utbygging vil til en viss grad påvirke naturen. Her er det tale om fortetting av eksisterende hytteområde, i et område som er avsatt til fritidsboligformål i overordnet plan. Fylkesmannen har ikke merknader til kommunens håndtering av dette. Når det gjelder forhold knyttet til terreng er det forutsatt i planen at dette skal skje skånsomt. Enhver utbygging av hytteområder vil føre til påvirkning av terreng. Viktig at dette gjøres på en skånsom måte, og tilbakeføres på en god måte etterpå. Dette må i stor grad behandles konkret i de enkelte byggesaker. Vi har for øvrig ikke kommentarer til kommunens behandling av dette spørsmålet. Helhetlig vurdering videre planarbeid Når det gjelder muligheten for videre utbygging av området, er området nord for reguleringsplan avsatt til fritidsbebyggelse i forslag til ny kommuneplan. Det er derfor en mulighet for at kommunen åpner for at dette området kan utvikles videre. Kommunen kan derfor ved godkjennelse av plan foreta en videre vurdering av hvilken veifremføring som er ønskelig også med tanke på videre utnyttelse. Kommunen har likevel ikke plikt til å foregripe neste plan, og det er også mindre hensiktsmessig når kommuneplanen her ikke er endelig vedtatt. Eventuell adkomst for nytt planområde er ikke fastsatt ved denne planen, og påvirkningen ved eventuell utvidelse av vei må vurderes konkret ved ny plan. Fylkesmannen har ikke bemerkninger til kommunens behandling.

6 Side 6 av 6 Fylkesmannen har vurdert klagernes øvrige anførsler, men finner etter en samlet vurdering at disse ikke kan føre frem. Konklusjon Fylkesmannen har kommet til at reguleringsplan for Lauvhaugen hyttefelt er behandlet i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven, og har ikke merknader til kommunens saksbehandling eller det utviste skjønn. Etter fullmakt Jørn-Tomas Einstabland fagsjef Linda Boldvik Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift Kopi til: Hilde Merete og Jan Erling Tank-Nielsen Lomviveien FORNEBU Hege Christina Skredsvig 3359 EGGEDAL Jan Thorleif Levorsen Hengsengveien OSLO Andrine Wefring Arnebråtveien 18 F 0376 OSLO