Sigdal kommune - gnr 143/39 Torebråten og Bleikmyrstykket - klage på reguleringsplan klagen tas ikke til følge

Transkript

1 Vår dato: Vår referanse: 2016/1730 Arkivnr.: Deres referanse: 16/1253 Saksbehandler: Silje Hordnes Sigdal kommune Kommunehuset 3350 Prestfoss Innvalgstelefon: Sigdal kommune - gnr 143/39 Torebråten og Bleikmyrstykket - klage på reguleringsplan klagen tas ikke til følge VEDTAK Klagen tas ikke til følge. Fylkesmannen stadfester Sigdal kommunestyrets vedtak av 11. desember 2015 om reguleringsplan for Torebråten og Bleikemyrstykket. Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven 28 tredje ledd. Fylkesmannen viser til oversendelse mottatt 7. mars Sakens bakgrunn Sigdal kommunestyre vedtok reguleringsplan for Torebråten og Bleikmyrstykket med bestemmelser 11. desember Reguleringsplanen tilrettelegger for utbygging av fritidsboliger. Planens formål er utbygging i tilknytning til eksisterende hytteområde og sikre tilgang til natur og til fjellet gjennom eksisterende løyper og stier. Vedtaket ble påklaget av Arnfinn Erdvik (gnr. 143/338) i brev av 15. januar 2016, av Håvard Melgaard og Monica Aalberg (gnr. 143/39/F11) i brev av 24. januar 2016, av Steinar Ramberg og Julie Arnesen (gnr. 143/194) i brev av 25. januar 2016 og av Ida og Øystein Schønberg-Grevbo (gnr. 143/39/F19) i brev av 26. januar Klagerne har i hovedsak anført at tomt T43 til T46 må tas ut av reguleringsplanen, og i alle tilfeller T43. Det begrunnes med at tomtene med sin plassering vil forringe deler av myrstrekket, og vil derfor ødelegge fauna og flora som er i myrpytten. Videre anføres det at kommunen ved vedtakelse av tomtene T43 til T46 ikke har tatt hensyn til området i sin helhet, herunder eksisterende hytter, bruk og brukskvalitet, terreng og natur, antall tomter og plassering. Avslutningsvis anføres det at myrstrekket, som er tomt T43 til T46 bør omreguleres til friområde. Telefon sentralbord: Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Internett: fax: Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Organisasjonsnr.: E-post: fmbupost@fylkesmannen.no

2 Side 2 av 6 Arnfinn Erdvik anfører at tomtene T53 og T54 ligger innenfor 100-meters belte fra vassdrag, og på bakgrunn av dette må tas ut av planen. Erdvik mener det er tiur og orrfugl i området, og at kommunen ikke har vurdert konsekvensene for fuglene ved å innregulere disse tomtene. I denne forbindelse viser han til at kommunen har brukt en utdatert registrering av tiur i området. Videre mener han at det er et fast elgtrekk mellom hans hytte og vassdraget, slik at konsekvensen av å opprette tomt T53 er at elgen forsvinner. Klagen ble behandlet av Kommunestyret 18. februar 2016 som ikke fant grunnlag for å ta klagen til følge. Fylkesmannen har tatt saken opp til behandling i medhold av plan- og bygningsloven 1-9 jf. delegasjonsfullmakt i rundskriv T-2/09 fra Miljøverndepartementet. Fylkesmannens merknader Klagerett og klagefrist Klagerne er part i saken da de er hjemmelshavere innenfor planområdet. Klagerne har dermed adgang til å klage på vedtaket, jf. forvaltningsloven 28. Klagen er fremsatt innen klagefristen etter forvaltningsloven 29. Fylkesmannens kompetanse som klageinstans i plansaker I henhold til plan- og bygningsloven er det kommunestyret som er plan- og reguleringsmyndighet. Det er kommunestyret som ut fra en helhetsvurdering avgjør hvilke arealer som skal inngå i en reguleringsplan, og hva arealene skal benyttes til, herunder hvordan planen skal utformes. Kommunestyret treffer endelig vedtak om reguleringsplan, herunder også vedtak om reguleringsendring. Fylkesmannens kompetanse i klagesak på reguleringsplan er beskrevet i rundskriv T-8/86 fra Miljøverndepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet og i brev av 16. januar 2004 fra Miljøverndepartementet. Hvis det foreligger klare saksbehandlingsfeil som fører til at vedtaket må oppheves, jf. forvaltningsloven 41, kan Fylkesmannen oppheve reguleringsvedtaket og sende saken i retur til kommunen for ny behandling. Fylkesmannen kan ikke treffe et vedtak som medfører en bruk av arealer som ikke har vært gjenstand for høring under planbehandlingen. Vi kan heller ikke foreta endringer som medfører at reguleringsplanen endres i hovedtrekkene. Andre typer endringer i planen kan Fylkesmannen bare gjøre dersom kommunen er enig i endringene. Dette gjelder endringer i realiteten, for eksempel endringer på kart eller i reguleringsbestemmelser. Dersom Fylkesmannen mener det bør gjøres slike endringer og kommunen ikke er enig, må klagesaken oversendes Kommunal- og moderniseringsdepartementet for avgjørelse. Med disse begrensningene kan Fylkesmannen prøve alle sider av det påklagde vedtak, også det rent skjønnsmessige. Det følger imidlertid av forvaltningsloven 34, 2. ledd, at Fylkesmannen som statlig myndighet skal legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ved prøving av det frie skjønn. I forarbeidene til bestemmelsen, Ot.prp. nr. 51

3 Side 3 av 6 ( ) side 41-42, står følgende: «I forhold til klagernes rettssikkerhet er regelen ikke ment å innebære noe signal om mindre prøving av det frie skjønn. Etter forvaltningsloven 34 andre ledd andre punktum skal klageinstansen vurdere alle anførsler fremsatt i klagen. Dette vil fortsatt være tilfelle, men tilføyelsen i 34 andre ledd tredje punktum innebærer at klageinstansen i tillegg til klagers anførsler skal legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyre. I praksis vil dette innebære en viss terskel for klageinstansen i forhold til å endre kommunale eller fylkeskommunale vedtak på grunnlag av overprøving av det frie skjønnet.» Fylkesmannen er etter dette pålagt en viss terskel for å endre kommunale vedtak ved overprøving av det frie skjønnet. Dette er også fastslått av Høyesterett i «Trallfadommen», Rt s Vurdering av klagers anførsler Tomtene T43 til T46 må strykes fra reguleringsplan Det anføres at inntegnete tomter må tas ut av reguleringsplanen for å verne om myrstrekket med sin flora og fauna. Kommunen skriver at hvor tomt T43 og T44 er inntegnet, er det et fuktig drag i bakken, men at dette ikke er en myr. I vedtaket om å legge reguleringsplanen ut til offentlig ettersyn fremkommer det at kommunen har foretatt søk i artsdatabasen uten at det er gjort funn av vernede eller truede arter. Det vises til at kommunen etter at planen var ute på offentlig ettersyn har redusert noen av tomtenes størrelse for at de i minst mulig grad skal være på våt mark. Videre skriver kommunen at området ikke er merket som myr i offentlig kart. Vi vil bemerke at kommunen ved planleggingen av reguleringsplan skal legge vekt på langsiktige løsninger, hvor konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Gjennom planleggingsprosessen skal man sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser. Det overordnede formålet med plan- og bygningsloven er å fremme en bærekraftig utvikling. Ot.prp. nr. 32 ( ) s. 170 definerer dette slik: «En utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov». En bærekraftig utvikling forutsetter at man ved planlegging vurderer mulige miljørisiko i samsvar med «føre var»- prinsippet. Dette betyr at de beslutninger som treffes må baseres på tiltakets konsekvenser for det aktuelle område på kort- og lang sikt. For å sikre en bærekraftig utvikling ved utarbeidelse av reguleringsplan foretar kommunen en bred planmessig vurdering, hvor avgjørelsene baserer seg på lokalkunnskap og vil være av skjønnsmessig art. I denne saken har kommunen foretatt et søk i artsdatabanken, uten at det ble gjort funn av biologisk mangfold i form av arter eller natur man må hensynta i planleggingen. Artsbanken er en nasjonal kunnskapsbank, hvor hovedoppgaven er å forsyne offentligheten og forskningsmiljøene med informasjon om norske arter og naturtyper. Kommunestyret er øverste planmyndighet i kommunen. I den forbindelse kan de vedta de planer som kommunen mener er mest hensiktsmessig så lenge planen ikke strider mot planog bygningsloven. I denne saken har kommunen vurdert de bemerkningene som har kommet

4 Side 4 av 6 inn etter planen var på offentlig ettersyn, og foretatt endringer for å komme naboene i møte. Søk foretatt av kommunen viser heller ikke at myrstrekket er verneverdig. Fylkesmannen kan ikke se at kommunen ved å sette tomtene som angitt på plankartet medfører irreversibel skade på flora og fauna i myrstrekket. Ved å regulere inn de angitte tomtene foretas det ikke et inngrep i natur og artsliv som strider mot en bærekraftig utvikling og på bakgrunn av det er i strid med plan- og bygningsloven. Opprettholdelse av eksisterende friområde Det anføres at myrstrekket i sin helhet bør reguleres til friområde i stede for til fritidsboliger. Dette da området i dag er en felles samlingsplass for aktiviteter på vinterstid. I klagebehandlingen skriver kommunen at det mellom tomt T42 og T43 ikke skal bebygges, og at dette område er regulert til friluft. Videre viser de til at det er en myr sør for Sleggebergveien som er bevart rundt 220 meter fra T43, som brukes til aktiviteter vinterstid. Kommunen begrunner arealformålet fritidsbebyggelse for det aktuelle området med at de ønsker å fortette allerede eksisterende reguleringsplan, i stede for å ta i bruk nye naturområder. Utgangspunktet er at kommunen innenfor de rammer som fremgår av lov og forskrift fritt kan bestemme hvilket arealformål de ulike områdene skal reguleres til. Imidlertid kreves det at de arealdisponeringshensyn som fremmes, faller innenfor rammen av det vedkommende reguleringsplan tar sikte på å tilrettelegge for. Det følger av vedtaket at kommunen ønsker en fortetting av Torebråten og Bleikemyrstykket. Kommunen begrunner dette med at de ser det som mest skånsomt for naturen at de fortetter eksisterende hytteområde, i stede for å starte utbygging i ubebygde områder. I betraktningen av arealformålene foretar kommunene en vurdering av ulike og til dels motstridende interesse som veies opp mot hverandre. En plan kan være til ulempe for en eller flere parter uten at dette er til hinder for at kommunestyret godkjenner planen. 100-metersbelte fra vassdrag Arnfinn Erdvik anfører at tomt T53 og T54 ligger innenfor 100-meters belte fra vassdrag, og at kommunen ikke har tungtveiende grunner til å fravike loven. Kommunen skriver i sin behandling av klagen at de er enig i at man skal være forsiktig innenfor 100-metersbelte fra vassdrag. Videre viser kommunen til utfyllende kommentarer til rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag pkt. 4: «På mange steder vil det være naturlig å gi området en smalere utstrekning enn 100 meter, fordi arealene allerede er benyttet til veg, jernbane eller tettbebyggelse. Området bør altså ikke omfatte mer enn det som naturlig hører sammen med vassdraget, inkludert kulturminner og verdifulle kulturlandskap. Innenfor vassdragsbeltet er det ønskelig at vassdraget får utvikle seg på mest mulig naturlig vis» Kommunen begrunner innreguleringen av tomtene med at det allerede er bygget hytter og vei nær bekken, og at det er en allerede opprettet grunneiendom som ligger mellom vassdraget og tomt T53. På bakgrunn av dette vurderer kommunen det dit hen at tomt T53 ikke naturlig hører sammen med vassdraget, og derfor kan opprettes. Videre skriver kommunen at all

5 Side 5 av 6 foreslått ny bebyggelse er lagt utenfor byggegrensen mot Jelleelva. Kommunen vektlegger at de har valg å ta i bruk det aktuelle stedet for opprettelse av en ny grunneiendom da det allerede er bygget der. Kommunen skriver at dette gjøres for å ivareta reguleringsplanens formål, og en fortetting av allerede eksisterende område for å unngå å bebygge urørt natur. Plan- og bygningsloven 1-8 slår fast at kommunen ved arealplanlegging har et særskilt ansvar for å ivareta natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser i 100-metersbelte ved vassdrag. Imidlertid fremkommer det av 1-8 tredje ledd at det generelle forbudet mot å bygge innenfor 100-metersbelte bare gjelder så langt ikke annen byggegrense er fastsatt i reguleringsplan, jf nr. 2. Kommunen må i de tilfeller hvor annen byggegrense fastsettes i reguleringsplan foreta en konkret vurdering av hvor langt byggeforbudet skal fravikes. Ved innregulering av de to aktuelle tomtene har kommunen regulert ny bebyggelse, og vurdert det slik at de heller ønsker å fortette dette området enn å utbygge et annet område. Kommunen har på bakgrunn av dette foretatt en konkret vurdering av hvor langt byggeforbudet skal fravikes opp mot hensynet til vassdraget, natur- og kulturmiljø. Vi finner på bakgrunn av overnevnte at kommunen har hjemmel til å regulere inn tomt T53 og T54. Fugleliv Det anføres at kunnskapsgrunnlaget for hvorvidt det er orrfugl/tiur i området er for lite belyst til at kommunestyret kan godkjenne planen. Ved egengodkjenningen av reguleringsplanen skriver kommunen: «På slutten av 80-tallet ble det registrert mulig orreleik i området som trolig flyttet hit pga hyttebygging fra området i nærheten. Det er lite sannsynlig at spillbiotoper for orrfugl er begrensende for bestanden. Tiur ble ikke registrert i ovennevnte registrering» Kommunen har ikke vurdert denne anførselen ved klagebehandlingen. I planbeskrivelsen foretatt av forslagsstiller foreligger en beskrivelse av planområde og en ROS-analyse. Her fremkommer at det ikke finnes registrert informasjon om viktige bipotoper, verdifull vegetasjon og naturtyper for sårbare arter (miljostatus.no, naturbase.no og skogoglandskap.no). Det følger av naturmangfoldloven 8 at offentlige beslutninger som berører naturmangfold, så langt det er rimelig, skal bygges på vitenskapelig kunnskap. Ved at kunnskapen skal være vitenskapelig, så må den være objektiv, fremskaffet ved vitenskapelige metoder og etterprøvbar. Bestemmelsen viser til en forholdsmessighetsvurdering hvor kravet til kunnskap skal stå i forhold til tiltakets omfang. Dette betyr at det skal foretas en avveining mellom kostnadene ved å skaffe et vitenskapelig beslutningsgrunnlag på den ene siden og sakens karakter og mulig miljøpåvirkning på den andre siden. I denne saken er det 18 tomter som omhandles. Kommunen ønsker en fortetting i et allerede bebygd hytteområde i stede for å ta i bruk ubebygde områder for nye fritidsboliger. På denne måten blir den øvrige vegetasjon og landskap beholdt slik den står i dag. Opplysningene om

6 Side 6 av 6 orrfugl og tiur på nettsiden artsobervasjoner.no går i hovedsak på at de sporadisk er hørt, men ikke fast eller gjennomgående i sesongen. Vi kan etter dette ikke se at det foreligger opplysninger som er til hinder for at reguleringsplanen opprettholdes. Fylkesmannen har vurdert klagers øvrige anførsler, men finner etter en samlet vurdering at disse ikke kan føre frem. Konklusjon Fylkesmannen har kommet til at reguleringsplan for Torebråten og Bleikemyrstykket er behandlet i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven, og har ikke merknader til kommunens saksbehandling eller det utviste skjønn. Etter fullmakt Rune Fredriksen Fagsjef Silje Hordnes Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift Kopi til: Arnfinn Erdvik Kamfjordåsen SANDEFJORD Håvard Melgaard og Monica Aalberg Grønsundåsen 43 C 1394 NESBRU Steinar Ramberg og Julie Arnesen Langrand KROKSTADELVA Ida og Øystein Schønberg-Grevbo Benedikts vei 1b 1362 HOSLE