Øvre Eiker kommune - Klage på Øvre Eiker kommunestyrets vedtak av 19. februar reguleringsplan for Nøsteområdet

Transkript

1 Vår dato: Vår referanse: 2014/1977 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Ingebjørg Haug Øvre Eiker kommune Rådhuset 3300 Hokksund Innvalgstelefon: Øvre Eiker kommune - Klage på Øvre Eiker kommunestyrets vedtak av 19. februar reguleringsplan for Nøsteområdet VEDTAK Klagene tas ikke til følge. Fylkesmannen stadfester Øvre Eiker kommunestyrets vedtak av 19. februar 2014 om reguleringsendring for Nøsteområdet. Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven 28 tredje ledd. Fylkesmannen viser til oversendelse av klagesak mottatt her 13. juni Sakens bakgrunn Øvre Eiker kommunestyre vedtok endring av reguleringsplan for Nøsteområdet med bestemmelser 19. februar Reguleringsplan for Bysenter 1- Nøsteområdet, ble vedtatt av Øvre Eiker kommunestyre 2. april I reguleringsplanens 4 om byggeområde III, vist på plankartet som område 3, står det at området kan bebygges med bolig/forretning/kontor inntil 4 etasjer med inntil 100 % utnyttelse. Tillatt mønehøyde er 13 meter. Bygningene skal trappes ned mot Nøstegata, hvor tillatt mønehøyde er 7,5 meter. Det kreves bebyggelsesplan ved utbygging av en større del av arealet. Vedtaket som nå er påklaget gjelder endring av 4 byggeomåde III, og omfatter presisering av bestemmelsene om nedtrapping, byggegrense og fjerning av plankravet for deler av området. Reguleringsplanbestemmelsen har etter endringen slik ordlyd: Området kan bebygges med bolig/forretning/kontor inntil 4 etasjer med utnyttelsesgrad inntil %BYA=100%. Utnyttelsesgrad inntil % BYA =100% innebærer at byggegrense sammenfaller med eiendoms-/formålsgrense. Tillatt gesisms-/mønehøyde er 13 meter. Langs den del av Vestre Nøstegate som er regulert til felles avkjørsel, er tillatt gesims-/mønehøyde 7,5 meter innen en sone på 15 meter fra formålsgrense. En biloppstillingsplass per boenhet som ved nye prosjekter skal løses i kjeller. 20 biloppstillingsplasser per 1000 kvm kontorforretningslokale. For den del av byggeområde III som ligger nord for Tangengata, kreves detaljplan ved utbygging av en større del av arealet. Telefon sentralbord: Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Internett: fax: Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Organisasjonsnr.: E-post: fmbupost@fylkesmannen.no

2 Side 2 av 7 Vedtaket ble påklaget av eierne av flere eiendommer innenfor planområdet: Roy Drange Hansen på vegne av Per Drange Hansen, Tangengata 8, Jan Sandberg, Vestre Nøstegate 53, Inger Kristine og Jan Harald Borgersen, Østre Nøstegate 14, Rune Ellingsen og May Sandberg Engelien, Vestre Nøstegate 51, Åge Vidar Kristoffersen, Nøstetangen 2, Berit Solu, Veste Nøstetangen 33, Sigrund og Per Erik Nygård, Stasjonsgata 41, Ragnhild Skretteberg, Sissel og Jonny Abrahamsen, Veste Nøstegate 15, Eilin Tiller Kristoffersen, Nøstetangen 5, Bjørn - Egil Kristoffersen, Nøstetangen 5, Tom Abrahamsen, Tangengata 10 og Hanne Margrete Hansen, Tangengata 10. I tillegg fremmes klage fra Nøstetangen velforening hvor mange av beboere i området er medlemmer. Kommunen har delt inn klagene i følgende hovedtema: Kommunestyrets habilitet når det gjelder behandling av en plan som har vesentlige betydning for eget eiendomsselskap. Det antydes av flere at bakgrunn for reguleringsendringen er at kommunens eget eiendomsselskap, Eiker eiendomsutvikling A/S (EEU), er avhengig av denne endringen For å kunne fortsette sitt prosjekt i området. Kommunen har derfor tatt initiativ til nødvendig endringer for at EEU kan starte utbygging. Flere av klagene inneholder påstand om at kommunestyret derfor ikke er habile når det gjelder behandlingen av en plan, hvor kommunens eget eiendomsselskap har et prosjekt som har blitt vurdert opp mot tolkingen av bestemmelsene. Klageren henviser til inhabilitetsreglene i forvaltning- og kommunelovene med videre henvisning til veileder fra KRD. Avvente helhetlig plan byplan. De fleste klagene gjentar sine argumenter fra offentlig ettersyn om at endringen er uheldig, siden denne delen av Hokksund sentrum er en del av et område som vil inngå i en ny sentrumsplan. Endringer bør skje gjennom en mer overordnet vurdering, blant annet for å kunne vurdere forhold som nedtrapping og tilpasning til eksisterende bebyggelse, slik som den lave trehusbebyggelsen i Nøsteområdet. Dette arbeidet er igangsatt, og prosjekter må kunne utsettes til disse vurderingen er gjort. Derfor er det ikke riktig å fjerne plankravet bare på sørsiden av Tangengata. Kravet bør beholdes og gjennomføres dersom utbyggingen skal gjennomføres etter gjeldende plan. Påstander om bevisst tilbakeholding av dokumenter, manglende journalføring, tilbakedateringer, manglende svar og tvilsom saksbehandling, feilaktige kart, løgn mv. Fylkesmannen viser for øvrig til klagene i sin helhet. Klagene ble behandlet av Øvre Eiker kommunestyre i møte 21. mai 2014 som ikke fant grunnlag for å ta klagene til følge. Fylkesmannen har tatt saken opp til behandling i medhold av plan- og bygningsloven 1-9 jf. delegasjonsfullmakt i rundskriv T-2/09 fra Miljøverndepartementet.

3 Side 3 av 7 Fylkesmannens merknader Klagerett og klagefrist Klagerne har rettslig klageinteresse i saken og har dermed adgang til å klage på vedtaket, jf. forvaltningsloven 28. Klagene er fremsatt innen klagefristen etter forvaltningsloven 29. Fylkesmannens kompetanse som klageinstans i plansaker I henhold til plan- og bygningsloven er det kommunestyret som er plan- og reguleringsmyndighet. Det er kommunestyret som ut fra en helhetsvurdering avgjør hvilke arealer som skal inngå i en reguleringsplan, og hva arealene skal benyttes til, herunder hvordan planen skal utformes. Kommunestyret treffer endelig vedtak om reguleringsplan, herunder også vedtak om reguleringsendring. Fylkesmannens kompetanse i klagesak på reguleringsplan er beskrevet i rundskriv T-8/86 fra Miljøverndepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet og i brev av 16. januar 2004 fra Miljøverndepartementet. Hvis det foreligger klare saksbehandlingsfeil som fører til at vedtaket må oppheves, jf. forvaltningsloven 41, kan Fylkesmannen oppheve reguleringsvedtaket og sende saken i retur til kommunen for ny behandling. Fylkesmannen kan ikke treffe et vedtak som medfører en bruk av arealer som ikke har vært gjenstand for høring under planbehandlingen. Vi kan heller ikke foreta endringer som medfører at reguleringsplanen endres i hovedtrekkene. Andre typer endringer i planen kan Fylkesmannen bare gjøre dersom kommunen er enig i endringene. Dette gjelder endringer i realiteten, for eksempel endringer på kart eller i reguleringsbestemmelser. Dersom Fylkesmannen mener det bør gjøres slike endringer og kommunen ikke er enig, må klagesaken oversendes Kommunal- og moderniseringsdepartementet for avgjørelse. Med disse begrensningene kan Fylkesmannen prøve alle sider av det påklagde vedtak, også det rent skjønnsmessige. Det følger imidlertid av forvaltningsloven 34, 2. ledd, at Fylkesmannen som statlig myndighet skal legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ved prøving av det frie skjønn. I forarbeidene til bestemmelsen, Ot.prp. nr. 51 ( ) side 41-42, står følgende: «I forhold til klagernes rettssikkerhet er regelen ikke ment å innebære noe signal om mindre prøving av det frie skjønn. Etter forvaltningsloven 34 andre ledd andre punktum skal klageinstansen vurdere alle anførsler fremsatt i klagen. Dette vil fortsatt være tilfelle, men tilføyelsen i 34 andre ledd tredje punktum innebærer at klageinstansen i tillegg til klagers anførsler skal legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyre. I praksis vil dette innebære en viss terskel for klageinstansen i forhold til å endre kommunale eller fylkeskommunale vedtak på grunnlag av overprøving av det frie skjønnet.» Fylkesmannen er etter dette pålagt en viss terskel for å endre kommunale vedtak ved overprøving av det frie skjønnet. Dette er også fastslått av Høyesterett i «Trallfadommen», Rt s. 257.

4 Side 4 av 7 Vurdering av klagers anførsler Fylkesmannen vil innledningsvis bemerke at det kun er vedtaket om endring av reguleringsplanbestemmelsens 4 som her er gjenstand for Fylkesmannens klagebehandling. Reguleringsplanens øvrige innhold, plankart og bestemmelser er ikke gjenstand for vurdering i denne saken. Fylkesmannen har heller ikke tatt stilling til hvorvidt konkrete prosjekter er i samsvar med den aktuelle planbestemmelse eller reguleringsplanen for øvrig. Kommunestyrets habilitet når det gjelder behandling av en plan som har vesentlige betydning for eget eiendomsselskap. Det er i flere av klagene anført at kommunestyret ikke var habile ved sin behandling av reguleringsendringen. Det antydes at bakgrunnen for selve reguleringsendringen er at kommunens eget eiendomsselskap, Eiker eiendomsutvikling A/S (EEU), er avhengig av denne endringen for å kunne fortsette sitt prosjekt. Fylkesmannen vil bemerke at habilitetsreglene i forvaltningsloven 6, jf 10 og kommuneloven 40 nr. 3 gjelder for enkeltpersoner. Et helt organ, f.eks. kommunestyret, kan derfor i utgangpunktet ikke bli inhabilt. Dette innebærer for eksempel at et kommunalt organ kan behandle saker der kommunen som sådan er part. Det vises blant annet til uttalelse fra Justisdepartementets lovavdeling 7. september 2008 (jflov ). Her var spørsmålet om formannskapet var inhabilt til å fatte avgjørelser i en klagesak over et grunneiervedtak om å slå sammen viltområder. Kommunen eide selv 26 % av området. Lovavdelingen uttalte: Etter forvaltningsloven er det bare fysiske personer, f.eks. offentlige tjenestemenn og andre som handler på vegne av stat eller kommune som kan være inhabil, jf. forvaltningsloven 6 og 10. Organet som sådan kan således ikke være inhabilt. Heller ikke det at kommunen er part i saken medfører noen automatisk inhabilitet etter forvaltningsloven 6 første ledd for noen av dens ansatte, herunder personer med ledende stilling i kommunen. Det må således vurderes i forhold til hver enkelt ansatt om det foreligger inhabilitet etter 6 andre ledd pga andre særegne som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet. Lovavdelingen anser det klart at kommunale eierinteresser som alt overveiende regel ikke kan gjøre at kommunen ut fra en slags inhabilitetsynspunkter må avstå fra å behandle fra å behandle saken. Private personers rettsbeskyttelse vil være ivaretatt ved de alminnelig gjeldende saksbehandlingsreglene og krav til vedtakets innhold (f eks. at det ikke tas utenforliggende hensyn. Når det gjelder den enkelte folkevalgtes habilitet er det i klagene vist til at flere av kommunestyrets medlemmer er inhabile da de er medlemmer i Øvre Eiker kommunes Eierutvalg. I henhold til kommunens delegasjonsreglement er Eierutvalget personidentisk med formannskapet og skal foreta oppfølgning av kommunens selskaper. Etter forvaltningsloven 6 første ledd bokstav e vil inhabilitet inntre automatisk for en tjenestemann eller folkevalgt som er leder eller medlem av styre eller bedriftsforsamling i offentlig heleide selskaper, når saker hvor selskapet er part skal behandles i folkevalgte organer eller administrasjonen i kommunene. Det må i denne saken legges til grunn at selskapet Eiker Eiendomsutvikling AS, må anses som part i saken. Det er imidlertid ingen av kommunestyrets medlemmer som har slik

5 Side 5 av 7 tilknytning til selskapet (leder eller medlem av styret eller bedriftsforsamling) at det inntrer automatisk inhabilitet etter 6 første ledd bokstav e nr. 2 første punktum. Men inhabilitet etter 6 annet ledd kan inntre dersom det etter en konkret vurdering fastslås at tjenestemann eller den folkevalgte likevel har en tilknytning til selskapet som utgjør et særegent forhold som er egnet til å svekke tilliten til tjenestemannens eller den folkevalgtes upartiskhet. I veileder Habilitet i kommuner og fylkeskommuner (H-2266) uttaler Kommunal- og regionaldepartementet følgende (s. 28): For at tjenestemannen eller den folkevalgte skal bli inhabil etter 6 annet ledd kreves det at vedkommendes tilknytning til selskapet er av en viss styrke. Dersom vedkommendes tilknytning er av samme art som tilknytningsformene som er ramset opp i 6 første ledd bokstav e, men av fjernere karakter, er hun eller han som utgangspunkt ikke inhabil til å behandle saken. Det må normalt noe mer til for at inhabilitet skal inntre etter 6 annet ledd. Det kan for eksempel tenkes at det vil utgjøre et særegent forhold som er egnet til å svekke vedkommendes tillit dersom tjenestemann eller den folkevalgte har en annen posisjon i selskapet enn det som er direkte oppregnet i 6 første ledd bokstav e, men som likevel innebærer at vedkommende har en sterk tilknytning til selskapet. Det kan også tenkes at tjenestemannen har en tilknytning til selskapet gjennom en nærstående som har en ledende posisjon i selskapet. Utgangspunktet for vurderingen må i slike tilfeller bli om avgjørelsen vil kunne innebære en særlig fordel, tap eller ulempe for den nærstående, for eksempel i form av bonus eller lønnsforhøyelse. Fylkesmannen kan ikke se kommunestyremedlemmer i denne saken vil være å anse som inhabile etter 6 annet ledd fordi de er medlemmer i kommunens Eierutvalg. De innehar ikke noe posisjon i selve selskapet og de kan gjennom dette vervet ikke anses å ha en slik spesiell sterk tilknytning til selskapet eller på annen måte være i en posisjon som gjør at avgjørelsen i denne saken vil innebære en særlig fordel, tap eller ulempe for den enkelte. Det vises også Grimstad og Halvorsens "Forvaltningsloven i kommunene" s. 211 hvor det uttales at det at en offentlig tjenestemann forvalter offentlige eierinteresser i et selskap gjør henne ikke inhabil til å behandle saker der dette selskapet er part. Avvente helhetlig plan byplan. Krav om detaljplan. I de fleste klagene blir det anført at det er uheldig at det nå vedtas en endring av reguleringsplanen, siden denne delen av Hokksund sentrum er en del av området som vil inngå i ny sentrumsplan. Det anføres videre at det ikke er riktig å fjerne plankravet på sørsiden av Tangengata. Kravet bør beholdes og gjennomføres dersom utbygging skal gjennomføres etter gjeldende plan. Ved behandling av klagene uttaler rådmannen: Det vil ta noen tid før ny detaljplan er på plass. Det er uheldig dersom prosjekter må stilles på vent før en slik plan foreligger. Rådmannen er fortsatt av den oppfatning at problemstillingene rundt de nye prosjektene på sørsiden av Tangengata viser løsninger som er i samsvar med gjeldende plan, slik kommunen har forstått den. Uklarheten rundt

6 bestemmelsens angivelse av nedtrapping og byggegrenser syns ivaretatt i de endringer og byggegrenser som er gjort i K-styrets vedtak i sak 2/14. Side 6 av 7 At plankravet beholdes på nordsiden av Tangengata vurderes som en riktig vurdering. Dette området smaler inn og har betydelige utfordringer når det gjelder forholdet til eksisterende bebyggelse samt infrastruktur. Løsninger bør vises i en detaljplan dersom det planlegges utbygging av en større del av dette arealet, i samsvar med Fylkesmannens forståelse av denne formuleringen. I saksfremleggene har det vært argumentert med at de byggemeldte prosjektene er i samsvar med utviklingen som må forventes i et så sentralt område, nær knutepunktet Hokksund stasjon. Kommunen har både gjennom kommuneplanprosesser, samordnet areal og transport planlegging samt avtaler knyttet til Buskerudbysamarbeidet, forpliktet seg til fortetting og utvikling av sitt sentrum. I så måte er verken utnyttelsen, høyde eller krav til parkering og uteoppholdsareal i strid med slike føringer. Fylkesmannen vil bemerke at det fremstår som uheldig at detaljplankravet fjernes for deler av byggeområdet III, da gjeldende plan er grovmasket. Det vil derfor være en rekke forhold som først vil bli avklart gjennom de konkrete byggesakene. Dette blir imidlertid en skjønnsmessig vurdering som kommunen må foreta innenfor rammene av de ulike hensyn som plan- og bygningsloven skal ivareta. Fylkesmannen vil imidlertid presisere at vi med dette ikke har tatt stilling til hvorvidt de nye prosjektene på sørsiden av Tangengata viser løsninger som er i samsvar med gjeldende plan. Når det gjelder klagerens anførsler om å avvente sentrumsplanen, så viser kommunen til innholdet i endringsvedtaket ikke vil være i strid med de premisser og forutsetning som så langt er lagt for utvikling av sentrumsområdet. Fylkesmannen anser at det ville være en fordel at området ble vurdert i en større sammenheng, men dette blir igjen en skjønnsmessig vurdering som kommunen som plan- og bygningsmyndighet må foreta. Endringen i ordlyden i bestemmelsen er dessuten i samsvar med den fortolking av den aktuelle planbestemmelsen kommunen har lagt til grunn fra reguleringsplanen ble vedtatt i Påstander om bevisst tilbakeholding av dokumenter, manglende journalføring, tilbakedateringer, manglende svar og tvilsom saksbehandling, feilaktige kart, løgn mv. Rådmannen har ved behandling av klagesaken kommentert de ulike anførslene som er fremmet. Fylkesmannen viser til dette og kan ikke se at kommunen ved sin behandling av saken har satt til side de krav til saksbehandling som følger forvaltningsloven eller de særregler som er gitt om medvirking og krav til prosess som følger av plan- og bygningsloven. Fylkesmannen har vurdert klagers øvrige anførsler, men finner etter en samlet vurdering at disse ikke kan føre frem.

7 Side 7 av 7 Konklusjon Fylkesmannen har kommet til at vedtak om endring av reguleringsplan for Nøsteområdet er behandlet i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven, og har ikke merknader til kommunens saksbehandling eller det utviste skjønn. Etter fullmakt Rune Fredriksen seniorrådgiver/fagansvarlig Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift Ingebjørg Haug Kopi til: Bjørn-Egil Kristoffersen Nøstetangen HOKKSUND Jan Sandberg Veste Nøstegata HOKKSUND Sissel og Jonny Abrahamsen Vestre Nøstegata HOKKSUND Tom Abrahamsen Tangengata HOKKSUND Nøstetangen Velforening Ragnhild Skretteberg Postboks HOKKSUND Sigrund og Per Erik Nygård Stasjonsgata HOKKSUND Eilin Tiller Kristoffersen Nøstetangen HOKKSUND Berit Solum Vestre Nøstetangen HOKKSUND Åge-Vidar Kristoffersen Nøstetangen HOKKSUND Inger Kristine og Jan Harald Borgersen Østre Nøstegate HOKKSUND Rune Ellingsen og May Sandberg Ellingsen Veste Nøstegate HOKKSUND Hanne Margrete Hansen Tangengata HOKKSUND Roy Drange Hansen p.v.a.per Drange Hansen Tangengata HOKKSUND