UTVIKLINGSPLAN

Transkript

1 KVAM VIDAREGÅANDE SKULE 1 [Fang leserens oppmerksomhet med et bra sitat fra dokumentet, eller bruk denne plassen til å fremheve et viktig punkt. Du plasserer denne tekstboksen hvor som helst på siden ved å dra den.] UTVIKLINGSPLAN

2 KVAM VIDAREGÅANDE SKULE 2 INNHALD I UTVIKLINGSPLAN FOR KVAM VIDAREGÅANDE SKULE Innhaldsliste s. 2 Forord s PEDAGOGISK PLATTFORM s Visjon s Karakter og utvikling s SATSINGSOMRÅDE OG UTVIKLINGSMÅL s Hovudmål for Kvam vidaregåande skule s Utviklingsmål: Samfunnsoppdraget s Utviklingsmål: IKT i lærings- og vurderingsarbeidet. s. 8 2

3 KVAM VIDAREGÅANDE SKULE 3 FORORD Vårt daglege arbeid på skulen vert styrt av følgjande: 1. Lov om vidaregåande opplæring, med forskrift 2. Læreplan for grunnopplæringa. Generell del 3. Prinsipp for opplæringa med Læringsplakaten 4. Læreplan for fag i Kunnskapsløftet 5. Styringsdokumenta for Hordaland Fylkeskommune 6. System for verksemdbasert vurdering og oppfølging av dei vidaregåande skulane for Hordaland Fylkeskommune 7. Reglement for elevar i vidaregåande skular i Hordaland 8. Pedagogisk plattform for Kvam vidaregåande skule Dei fokusområda og tiltaka som er omtala i denne utviklingsplanen, gjeld for heile skulen. Me er kontrollskule for «Drømmeskolen» og skal ikkje gjennomføra store endringar i opplæringa vår. Alle tilsette og elevar skal etablera eit eigarforhold til planen ved å lesa og gjennomgå han grundig. Premissar for korleis ein utviklingsplan skal utviklast og gjennomførast; Deltaking; Leiinga skal leggja rammene for prosessane / aktivitetane og alle tilsette skal delta i prosessen og setja seg mål i høve til eigen praksis. Måling av resultat; Alle tiltak skal kunna resultatmålast ut frå karakter, gjennomføring og fullføring. 3

4 KVAM VIDAREGÅANDE SKULE 4 1. PEDAGOGISK PLATTFORM 1.1. Visjon: Saman gjer me kvarandre gode og opnar dører for framtida Me er kompetente, i dialog og offensive. Me vil vera kreative og framtidsretta med sterk forankring i både lokalsamfunn, næringsliv og fagarbeidarkulturen. Hjå oss skal det vera plass til alle. Me gjev unge og vaksne trivelege og meiningsfulle kvardagar med læring og kunnskap i sentrum. Opplæringa skal vera knytt til framtidig yrkes- og samfunnsliv. Elevsyn - ein skule for alle Kvar enkelt elev skal bli sett og respektert. Me skal omtala elevar med respekt i alle samanhengar. Me ønskjer å ha sjølvstendige og konstruktive elevar, som også er samfunnsbevisste og kritiske. Læringssyn - meiningsfull kvardag Me skal vera ein meiningsfull skule for alle. Me skal hjelpa eleven å meistra faglege og sosiale situasjonar. Me vil la eleven utvikla seg frå eigen ståstad og lage gode opplegg ut frå den enkelte elev sine føresetnader, gjerne i samarbeid med andre aktørar. Me ønskjer å motivera og inspirera slik at elevane strekkjer seg mot stadig høgare mål. Lærarar og elevar skal jobba saman for å utvikle eit fellesskap som fremjar helse, trivsel og læring. Eleven skal oppleva heilskap i og samanheng mellom ulike fag. Vår rolle i regional utvikling mangfald Me vil vera med på å utvikle byrgskap og glede over å bu og veksa opp i Kvam. Me skal vera ein viktig aktør i næringsskapande verksemd og det lokale kulturlivet. Me vil bruke mogelegheitene som finns i lokalsamfunnet. Me vil kontinuerlig jobbe for å ha eit godt samarbeid med næringsliv, kommune og andre samarbeidspartnarar. For oss er Kvam mogelegheitene sin marknad på kort og lang sikt. IKT eit framtidsretta verktøy Data er eit godt verktøy for læring. Me ønskjer å utnytta det store potensialet IKT har, både som metodisk hjelpemiddel, pedagogisk reiskap, informasjonskjelde og til å skapa produkt. Me legg vekt på etisk og kritisk bruk, nettvett og kjeldekritikk. Medarbeidarar, læring, deling og fornying - kompetanse Me har godt kvalifiserte lærarar som er oppdaterte, både fagleg og pedagogisk. Kollegiet jobbar saman for eit godt arbeidsmiljø for lærarar og elevar. Alle syner toleranse og omsorg for kvarandre. Samarbeid og kommunikasjon er viktige område, samt at me fremjar god delingskultur både på avdelingane og mellom Øystese og Norheimsund. Alle driv kontinuerleg fagleg og pedagogisk utvikling Karakter og utvikling: Standpunktkarakterane har ein positiv auke frå 10. kl til Vg1 og vidare til Vg2 og Vg3. Målsetjinga er at denne stigninga skal halda fram i komande skuleår. 4

5 KVAM VIDAREGÅANDE SKULE 2. SATSINGSOMRÅDE OG UTVIKLINGSMÅL 2.1. Hovudmål for Kvam vidaregåande skule er å: Auka læringsutbyte og fullføring for alle elevar i skulen. Samfunnsoppdraget Hordaland fylkeskommune har ansvar for å utvikle Hordalandssamfunnet. Som del av eit nasjonalt og globalt samfunn har vi ansvar for å ta vare på fortida, notida og framtida i Hordaland. Opplæringsavdelinga Opplæringsavdelinga i HFK har ansvar for å gje vidaregåande opplæring til alle. Målet er å førebu våre elevar til yrkesliv og høgare utdanning. Vi gir òg opplæring til alle med særskilte behov. Kvam vidaregåande skule skal vera framtida sin skule I tråd med HFK sine verdiar om å vera offensiv, i dialog og kompetent, ynskjer skulen å vektleggja kompetanse- og tiltaksområder for framtida sin skule. Dette er i tråd med Ludvigsenutvalet og St.meld.28, kor innhaldet i formålsparagrafen, sentrale trekk ved samfunnsutviklinga og kunnskap frå ulike forskingsfelt er lagt til grunn. Fleire utviklingstrekk peikar mot eit samfunn som vert prega av kompleksitet, større mangfald og raskare endringstakt. Samfunnstrekka pregar i stor grad det lokale, det nasjonale og det globale samfunnet elevane er ein del av, og det arbeidslivet dei skal delta i seinare i livet.

6 KVAM VIDAREGÅANDE SKULE 6 Desse 4 hovudtiltaka vil skulen fokusere på: * fagspesifikk kompetanse * kompetanse i å læra * kompetanse i å kommunisera, samhandle og delta * kompetanse i å utforska og skapa Samla vil desse kompetanseområda reflektera skulen sitt samfunnsoppdrag, henta frå NOU 2015:8 «Fremtidens skole». Kvart einskild kompetanseområde er viktig i ein skule for framtida, samstundes som områda heng saman og vil utviklast i samspel med kvarandre. Kompetansane skal utviklast gjennom arbeidet med skulefaga, og opplæringa vil verta prega av desse grunntankane. Me har mange ulike fag og faga sin eigenart vil vera styrande for korleis tiltaka skal utformast. Me er kontrollskule for «Drømmeskolen» og tiltaka våre skal difor ikkje vera ei stor kursendring i høve tidlegare arbeid. Som grunnstein i all opplæring skal me fokusera på god relasjon mellom lærar elev innhald i fag og opplæring. Arbeid med tiltak Alle pedagogiske tilsette skal individuelt eller i team velje eit eller fleire mål for fordjuping eller særskilt fokus dette Målet ein vel, kan spissast mot eit bestemt fag eller ein bestemt klasse for å pilotere og bane veg for endra didaktikk eller val av metode i undervisninga. Presentasjon i plenum og deling av kompetanse på tvers av programområde. 6

7 KVAM VIDAREGÅANDE SKULE Utviklingsmål: Samfunnsoppdraget Mål Tiltak Resultatmål/ kjenneteikn Fagspesifikk kompetanse Sikra god kompetanse, med kunnskap om dei mest sentrale omgrepa, prinsippa, vitenskapelege metodane og tenkjemåtane i eit fag eller fagområde, gjeld òg for IKT. Kompetanse i å læra Næringslivet melder om at denne kompetansen er viktig og vil verta meir viktig Alle samhandlar heilskapeleg i skulekvardagen sin. Hjelpa elevane å velja den rette løysningsmetoden og dei rette verktya for å utføre ei oppgåve. Jobba med faga sin eigenart saman med elevane. Hjelpa elevane å bli bevisste på korleis dei lærer og nytte dette. (Metakognisjon. Del for del til heil, eller heil - del - del.) Leggje til rette for variert undervisning Øve på ulike læringsstrategiar / studieteknikkar. Bruka eigenvurdering aktivt. Byggja kompetanse hos elevane i å meistra desse læringsmetodane. Elevundersøkinga? Karakterar i standpunkt og på eksamen. Positiv karakterutvikling Elevane er gode på å finne løysingar og ha oppgåvefokus. Elevane er engasjerte og har god læring. Elevane kan reflektera over eigen tenking og læring og å ta i bruk relevante læringsstrategiar i faga. Start slutt Milepælar Hausten 2017 og fram til sommar 2018 Tema klasselæraråd i oktober Jobba vidare ut skuleåret Ansvarleg/ organiserin g Samhandling og samarbeid i fagteam og på program Tverrfagleg samarbeid, med samhandling og oppsett i klasselærarråd. Ressursar Lærebok Digitale hjelpemiddel, inkl. NDLA. Div. prog.vare. Ymse fagverktøy. Fagsider på nett. Finna gode praksisar i skulen vår. Erfaringar frå FYR arbeid og NDLA. Dokumenta -sjon Evaluering Evaluering på avdelingsmøter Ein gong per semester oppsummer ing/ evaluering i klasselærar råd ***** Elevane kjenner vurderingskriteria i alle faga sine og får presise og gode framovermeldingar Faglærarane konkretiserer saman med andre der det går, åleine der det er naudsynt. Elevråd og elevar oppsummerer og føreslår tiltak. Faglærarane samarbeider med elevane sine for å sikra at alle kjenner kriteria og opplever å forstå framovermeldingane. Elevundersøkinga viser at elevane opplever god kjennskap til kriteria og god nytte av framovermeldingar. Elevane uttrykker det same som over i utviklingasamtalane i fag og med kontaktlærarane. Jobba med dette gjennom året. Elevundersøking ca. desember, utviklingssamtalar minst 2 gonger i løpet av året. Sak for elevråda på slutten av året. Alle faglærarane og teama. Fagnettverka Ressursar knytt til læreplan Systematisk elevoppfølging (NOY) Tema i oppsummer ing av året, tilsette og elevar. 7

8 KVAM VIDAREGÅANDE SKULE 8 Kompetanse i å kommunisera, samhandla og delta Språk er bl.a. eit fagområde som er viktig for at elevane skal kunne inkluderast- og kunna leva i vårt samfunn Ha spesielt fokus på dei som av ulike grunnar har eit avgrensa ordforråd eller ordforråd i nedre del av normalområdet. Lærande organisasjon. Bruka samarbeid aktivt som metode for å nå dette målet Større grupper og fleire lærarar valfri deling og metode for å nå mål. Ingen klager på standpunktkarakter. Kva kvifor korleis, vel ein kommunikasjonsmetode? Muntleg, skriftleg eller i dialog. Auka refleksjon og evne til kritisk tenking. Elevane har auke i samhandlingskompetansen sin. Gjennom heile Faglærarar Min veg Språkressursar på nett Læreplan for elevar med norsk som andre språk. Slutten av ******* Jobba spesielt med 9a og jobba mot utanforskap Jobba godt og saman om gode klassemiljø Kompetanse i å utforska og skapa Leggje til rette for kontekstar der elevene blir sett i situasjonar dei sjølve må løyse ulike utfordringar. Godt oppmøte, lite fråvær i timar og dagar Elevane føler seg trygge og inkluderte på skulen Elevane fullfører og består Alle elevar utviklar relasjonskompetansen sin Auka kritisk tenking og problemløysning. Både kreativiteten og motivasjonen veks. Ungdomsbedrift Studieturar Innovativt elevråd Gjennom heile skuleåret Gjennom heile Faglærarar Klasselærarrå d Prosedyrar ved mogelege brot på 9a Yrkes NM Yrkeslabyrinten Utdanningsmes ser YFF i samarbeid med næringsliv og bedrifter Skriftleg dokumentas jon på arbeid med mogelege brot Elevunders økinga Slutten av skuleåret 8

9 KVAM VIDAREGÅANDE SKULE Utviklingsmål: IKT i lærings- og vurderingsarbeidet. Mål Tiltak Resultatmål/ kjenneteikn Digitalt samarbeid. Opplæring internt av lærarane i GAFE og andre samarbeidsverktøy. Lærarar deler kunnskap frå «Smart læring» Samskriving og samhandling. Start slutt Milepælar Alle brukar verktøya? Ansvarleg/ organiserin g E-koordinator saman med Ikt-konsulent/ Kontaktlærer/ Faglærar IKT-leiar Ressursar Telefon, brett Digitale hjelpemiddel. Fagsider på nett. Div.prog.vare Dokumenta sjon Evaluering Samskringsdokument. Pedagogisk bruk av sosiale medium. Både lærarar og elevar nyttar It s learnings app. IKT vert nytta som sentralt hjelpemiddel i vurdering, variasjon, tilpassa opplæring og for å nå andre mål i utviklingsplanen. Lærarane aukar sin digitale kompetanse Lærarar på dei to avdelingane utvekslar idear og opplegg. Lærarar i same klasse/ gruppe samarbeider om struktur Systematisk deling av god praksis, på individnivå, avdelingsnivå og i den felles skulen Alle har kjennskap til det europeiske rammeverket for digital kompetanse. Alle jobbar aktivt med å auka sin digitale kompetanse. Auka motivasjon og læringsutbytte i faga. Elevar har betre oversikt og struktur på opplæringa si. Alle lærarar har delt gode erfaringar og prøvd tips frå andre. Elevane rapporterer at me har høgt nivå på desse punkta i elevundersøking. Presentasjon av digitale læremiddel og vurdering for konsekvensar i opplæringa. Tema på fellesmøte for ped. tilsette, etter oppsett plan. Jamt gjennom året. Alle jobbar aktivt med dette i kvardagen. Ha som tema på minst eitt personalmøte, samt på andre møter. Gjennom heile E-koordinator saman med faglærarar. Alle E-koordinator og den enkelte tilsett Ulike sosiale medium +++ It s app. ITSL ++ Pedagogiske artiklar på nettet. Ein gong per semester oppsummeri ng/ evaluering i personalmøt e Oppsummeri ng og evaluering på slutten av skuleåret Slutten av 9