Digital kompetanse for alle Utfordringene for programmet er basert på: IKT som verktøy

Transkript

1 Digital kompetanse for alle Forord (utdrag) Departementet definerer digital kompetanse som den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese, skrive og regne og den kompetansen som kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy og medier på en kreativ og kritisk måte. Den store utfordringen er å øke den pedagogiske bruken av IKT i læringsarbeidet uansett utdanningsnivå. Programmet er sektorovergripende og rettes mot hele utdanningssektoren Programmets visjon digital kompetanse for alle er ambisiøs og må ses i et langsiktig perspektiv. Programmet trekker opp hovedmål og delmål innenfor fire satsingsområder: Infrastruktur Kompetanseutvikling Digitale læringsressurser, læreplaner og arbeidsformer Forskning og utvikling For å lykkes må programmet følges opp av konkrete tiltak, og staten vil bidra med tilskuddsmidler for å støtte opp under dette. For øvrig er det skoleeier, universiteter og høyskoler som er ansvarlig for infrastruktur og kompetanseutviklingstiltak innenfor sine sektorer. Kristin Clemet Utdannings- og forskningsminister Utfordringene for programmet er basert på: IKT som verktøy IKT er et læringsverktøy for å styrke utdanningens kvalitet, ska pe gode læringsstrategier og styrke læringsutbyttet. IKT som katalysator IKT skal støtte opp under pedagogiske mål og være en katalysator for omstillings- og endringsprosesser i utdanningen. IKT skal stimulere til bruk av nye arbeidsformer og styrke samspillet mellom lærere og lærende. IKT og rask teknologiutvikling Utdanningssystemet og andre læringsarenaer må speile den raske teknologiske utviklingen og den økende IKT-utbredelsen i samfunnet generelt sett. Den teknologien som anvendes i utdanningssystemet må være oppdatert. Satsingen må ta hensyn til utviklingen av nye digitale verktøy og nye teknologiske muligheter. IKT-satsingens resultater og erfaringer De to foregående planenes resultater og erfaringer utgjør et viktig grunnlag for det nye programmet. Dette er dokumentert gjennom rapportering, e valuering, følgeforskning, ulike konferanser og læringsarenaer, dialog med målgruppene, utredninger og analyser av ulik karakter.

2 Læring i klasserommet Det tradisjonelle klasserom Kunnskapsoverføring fra lærer til elev Det konstruktivistiske klasserom Betydning av elevens egne aktiviteter og konstruksjon av kunnskap Eleven selv, i samspill med andre, som aktivt må relatere ny kunnskap til hva de kan fra før Klasserommet som læringsfelleskap Elevene produserer kunnskap som de deler med hverandre Kunnskapen forankrer elevene i det samfunn de lever i IKT i de ulike klasserommene Ulike anvendelser for IKT Det tradisjonelle klasserom Drill, øvelser, teknikk, hukommelse, kognitive og tekniske ferdigheter Det konstruktivistiske klasserom Verktøy som støtter individuell konstruksjon av kunnskap Visualiseringsverktøy Klasserommet som læringsfellesskap Informasjon må omformes ved hjelp av refleksjon i læringsfellesskapet

3 Nettbasert læringsmiljø i naturfag Viten og Viten Videre i Verden (VVV) Viten i dag Viten kontra VVV Viten Proprietær plattform Begrenset antall verktøy (Flash) Kun hele programmer Lineær (sekvensiell) navigering VVV Uavhengig av plattform (It s:learning, ClassFronter etc) Stor diversitet av verktøy Programmer eller læringsobjekter Søkbare objekter (Naturfagsenteret/LS/Utdanning.no, ) Viten-plattformen it s:learning

4 ClassFronter Lineær Navigering 3-Dimensjonal Bruk av datamaskinen som tavle Erstatte/supplere tradisjonell tavle Skrive, tegne og flytte på objekter Tanke-sortering PowerPoint Lage gode presentasjoner Lage enkle multimedia-presentasjoner IT som informasjonskanal IKT i p-arbeid Bruk av dataloggere Valg av problemområde og problem Valg av info-kilde og søkemetode Informasjonssøking Valg av informasjon Bearbeiding av informasjon Konstruksjon av kunnskap Presentasjon av informasjon

5 Dataloggere Hensikt og muligheter Registrere/samle inn data Lyd, lys, ph, trykk, puls,fuktighet, temperatur, spenning, strømstyrke, motstand osv Behandle data Lage integraler, derivasjoner, lineære tilnærminger, gjøre statistiske beregninger Presentere resultater Vise grafer, lage tabeller osv Hensikt Gjøre målinger av forløp over kort eller lang tid Behandle, visualisere, analysere data Bruksområder På lab. Som værstasjon/klimastasjon Forsøk i hjemmet eller nærmiljøet Fotosyntese Eksperimenter for å se fotosyntesen Faktorer som begrenser fotosyntesen Lys Spektrum Intensitet CO 2 -innhold Temperatur Fuktighet

6 Økologg Følgende følere er inkludert Temperatur Barometertrykk Lyd Lysstyrke Luftfuktighet Simuleringsprogrammer Tre nivåer Essensielt verktøy for å vise en del prosesser F. eks. Komplekse, farlige eller langsomme/raske prosesser Supplement til laboratorieøvinger Erstatning av laboratorieøvinger og feltundervisning

7 Elevene kan utføre eksperimenter som er: Billige Enkle/praktiske å gjennomføre Ufarlige Raske å gjennomføre Med stor kompleksitet Viser utvikling over lang tid Kan behandle mange variable