Arna/Åsane. E16 Arna-Vågsbotn. Oppstart av reguleringsarbeid. PlanID

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Notat Til: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Fra: Etat for plan og geodata Dato: Saksnr.: /4 Emnekode: ESARK 5120 Saksbeh.: SVST Kopi til: Arna/Åsane. E16 Arna-Vågsbotn. Oppstart av reguleringsarbeid. PlanID E16 mellom Arna og Vågsbotn har stor trafikk, og det har vært mange ulykker på strekningen. For å følge opp tunnelsikkerhetsforskriftens bestemmelser om tunneler med høy trafikk, er det i NTP satt av midler i første fireårsperiode til å starte utbygging av ekstra tunnelløp i Sætretunnelen og Bjørkhaugtunnelen på E16. Veganlegget dimensjoneres i samsvar med vegnormalene for den trafikkmengden som ventes 20 år etter vegåpning. Det tilsier at vegen dimensjoneres som 4-feltsveg etter vegklasse S9. Statens vegvesen har i brev av bedt Bergen kommune gjøre vedtak om oppstart av reguleringsplanarbeid for E16 på strekningen mellom Arna og Vågsbotn. Avgrensning av planområdet ved oppstart er stiplet. Planområdet ventes vesentlig redusert når detaljerte løsninger utformes i reguleringsplanen.

2 Statens vegvesen har utarbeidet forslag til planprogram for planarbeidet. Det er vurdert ulike trasémuligheter mellom Arna og Vågsbotn. Fire traséer er nærmere undersøkt, og det er gjort en konsekvensvurdering av disse. På bakgrunn av denne vurderingen konkluderer Statens vegvesen med at de ønsker å utarbeide reguleringsplan for én trasé, som erstatter dagens tunneler i Sætretunnelen og Bjørkhaugtunnelen, og som for øvrig ligger relativt nær opp til dagens veg. Fagetaten støtter forslaget om å utarbeide reguleringsforslag bare for én trasé. Den traséen som Statens vegvesen anbefaler utgjør et godt grunnlag for planarbeidet. Hvordan ny/utvidet veg skal knyttes til øvrig vegsystem i endepunktene i Arna og ved Vågsbotn, og hvilke kryss eller tilknytninger som skal være på strekningen forutsettes utredet som en del av planarbeidet. Anbefalt forslag fra fagetaten: I medhold av plan- og bygningslovens 12-3 og 12-8, jf 12-14, vedtas oppstart av reguleringsplan for E16, strekningen Arna-Vågsbotn, planid , med avgrensning som vist på kart i planprogrammet. I medhold av plan- og bygningslovens 12-9 legges forslag til planprogram datert ut til offentlig ettersyn i 6 uker. ETAT FOR PLAN OG GEODATA Mette Svanes etatsleder/plansjef Svein Steine prosjektleder Sentrale plandokumenter: 1. Brev fra Statens vegvesen, datert Kart med avgrensning av planområde 3. Forslag til planprogram, sist datert Fullstendig dokumentoversikt og saksgang, se snr Side 2 av 17

3 INNHOLD 1 Bakgrunn og formål med planarbeidet 3 2 Vurdering av aktuelt planområde 4 3 Gjeldende planstatus forholdet til andre planer 6 4 Krav til utredninger - planprogram 7 5 Overordnete krav til vegutformingen 8 6 Vurderte traséalternativ 10 7 Konsekvensutredning 13 8 Planprosess og framdrift 14 9 Fagetatens vurdering 15 1 Bakgrunn og formål med planarbeidet Statens vegvesen har i brev av bedt Bergen kommune gjøre vedtak om oppstart av reguleringsplanarbeid for utbedring/omlegging av E16 til 4-feltsveg på strekningen mellom Indre Arna og Vågsbotn. Det er utarbeidet forslag til planprogram som gjør nærmere rede for planarbeidet. Tiltaket er riksveganlegg. Kommunen er planmyndighet. Statens vegvesen står for selve planarbeidet og er forslagsstiller. I Nasjonal transportplan (NTP) er E16 Arna-Vågsbotn prioritert med 470 millioner kr (120 mill i perioden og 350 mill i ). Denne bevilgningen er i hovedsak tiltenkt utbedring av tunnelsikkerheten i Bjørkhaugtunnelen og Sætretunnelen. Det tenkes en framdrift med byggestart i slutten av 2016 eller tidlig i Den utløsende faktoren og bakgrunnen for prioritering av prosjektet i NTP er at tunnelsikkerheten må heves til et akseptabelt nivå i Bjørkhaugtunnelen og Sætretunnelen. Tunnelsikkerhetsforskriften stiller krav om at tunneler på TERN-vegnettet som har en lengde over 500 meter skal ha to tunnelløp ved ÅDT over For Bjørkhaugtunnelen og Sætretunnelen var ÅDT i 2012 omtrent , og en venter at trafikken vil passere grenseverdien på tidlig på 2020-tallet. I tillegg til å tilby en sikrere veg, ønsker en også å tilby et mer effektivt transportsystem og som en følge av dette å redusere trafikantenes transportkostnader. Det er en forutsetning at løsningen som planlegges må kunne bygges ut med et første byggetrinn som utbedrer tunnelsikkerheten og tilpasser seg kostnadsrammen i NTP. E16 Arna-Vågsbotn er omfattet av Konseptvalgutredning for transportsystemet i Bergensområdet (Statens vegvesen, 2011). Konseptvalgutredning (KVU) er en faglig statlig utredning i tidlig fase for store prosjekter, strekninger og for transportsystem i byområder. I KVUen ligger det inne en firefelts "Ringveg øst" i det konseptet som Statens vegvesen anbefaler for framtidig utvikling av transportsystemet i Bergensområdet. Side 3 av 17 Prinsipp for "ringveg øst" fra KVU

4 Etter at det er gjennomført ekstern kvalitetssikring av KVUen, har Regjeringen besluttet rammene for utvikling av transportsystemet i Bergensområdet, brev av fra Samferdselsdepartementet til Vegdirektoratet. Rammene er av nokså generell karakter, og det er ikke definert særskilte rammer som er styrende for planleggingen av prosjektet E16 Arna-Vågsbotn. I planprogrammet er formulert en forutsetning om at planen for E16 Arna-Vågsbotn blir utformet på en slik måte at den kan innngå som en del av en eventuell framtidig østre ringveg etter prinsippene i konseptvalgutredningen. Etter som det er tatt en beslutning om gjennomføring av E16 Arna-Vågsbotn ved å prioritere prosjektet i NTP, er det ikke naturlig at denne parsellen utredes i en egen KVU. 2 Vurdering av aktuelt planområde I en innledende fase av planarbeidet er det sett på flere ulike traséer for E16 både med utgangspunkt i dagens veg og helt nye traséforslag. Avgrensning av planområdet langs E16 er lagt så vidt at alle de veglinjene som foreløpig er vurdert ligger innenfor det oppmeldte området. Planområdet går fra Arnavågen til Vågsbotn. Varslingsområde, stiplet strek Side 4 av 17

5 Det er ønskelig å avgrense reguleringsarbeidet til ett alternativ. Det foreligger en anbefaling fra Statens vegvesen om å velge ett traséalternativ, som ligger nærmest mulig opp til dagens veglinje. Planområdet ventes å bli vesentlig innsnevret underveis i planproseessen. I Arna er det valgt å avgrense planområdet sørover til ca 1 km nord for dagens kryss/rundkjøring mellom E16 og Ådnavegen. Bebyggelsen i Ytre Arna inngår ikke i planområdet. Et område i sjø i Arnavågen er inkludert i forslaget med tanke på at håndtering av utslipp av vann fra tunneler skal behandles i planarbeidet. E16 SÆTRETUNNELEN E16 BJØRKHAUGTUNNELEN Utsnitt av planområdet ved Ytre Arna, dagens tunneler er markert Side 5 av 17

6 I Vågsbotn er planområdet tilpasset veganlegget som nå er under bygging (reguleringsplan for E39, Eikåstunnelen). Utsnitt av planområdet ved Vågsbotn. Ny parsell av E39 (Eikåstunnelen) fra kryss i Vågsbotn og nordover er under bygging og ventes åpnet i Gjeldende planstatus forholdet til andre planer Kommuneplanens arealdel Eksisterende vegtrase for E16 ligger inne som linjesymbol i kommuneplanens arealdel Tiltaket vil berøre områder som i kommuneplanens arealdel i det vesentlige er LNF-områder samt områder med hensynssoner for støy, landbruk, naturmiljø og kulturmiljø. Kommunedelplaner/områdeplaner Kommunedelplan for Ytre Arna er vedtatt i Det overordnete vegsystemet i denne planen er i samsvar med dagens E16. Deler av planområdet for ny E16 ligger innenfor kommunedelplan for Ytre Arna. Side 6 av 17

7 Bergen kommune. Byutvikling, klima og miljø Saksnr /4 Gjeldende kommunedelplan for Ytre Arna Det pågår planarbeid for områdesatsing i Ytre Arna i regi av byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing. Dette er en helhetlig satsing, forankret i kommunens overordnete planer, blant annet kommunedelplan for Ytre Arna, som kan omfatte tiltak for fysisk miljø samt andre tiltak for utvikling av området. Planarbeidet for ny E16 kan redusere miljøulemper og barrierevirkninger fra trafikken i Ytre Arna. Det er etablert kontakt mellom gruppen som arbeider med områdesatsing og prosjektgruppen for ny E16. Det oppmeldte planområdet kommer i kontakt med andre områder hvor det er ventet eller varslet oppstart av andre offentlige planarbeider. Det gjelder bl. a. kommunedelplan for Vågsbotn-Gaupås, arbeid bestilt av bystyret ved behandling av KPA, planarbeid for HaukåsHylkje og områdeplanarbeid for Indre Arna. Reguleringsplaner Det er varslet oppstart av arbeid med privat reguleringsforslag for utvidelse av driften i eksisterende steinbrudd ved Ytre Arna. Planprogram for reguleringsplan med konsekvensutredning for et næringsområde i Kvamsvegen med nærhet til vassdrag er under behandling i kommunen. Det antas at reguleringsarbeidet for ny E16 i hovedsak vil omfatte områder langs og nær dagens trasé, og at det i praksis ikke er ventet å oppstå konflikter eller problematiske overganger i forhold til andre pågående planarbeider. 4 Krav til utredninger - planprogram Det foreslått tiltaket/planarbeidet kommer inn under kriteriene i forskrift om konsekvensutredninger der det skal utføres konsekvensutredning og utarbeides et planprogram ved oppstart av arbeidet. Formålet med bestemmelsene om konsekvensutredninger er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning i planarbeidet, og når det tas stilling til om, og på hvilke vilkår, planer eller tiltak kan gjennomføres. Side 7 av 17

8 Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, og hvilke problemstillinger som anses viktig i forhold til miljø og samfunn. Relevante og realistiske alternativer skal beskrives, og det skal framgå hvordan disse er tenkt behandlet i plan- og utredningsarbeidet. Det skal gjøres rede for planprosessen med frister, deltakere og opplegg for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt. Forslag til planprogram skal redegjøre for hvilke forhold som vil bli utredet og belyst i planforslaget. Det bør framgå hvilke metoder som skal benyttes. Programmet skal utformes slik at det kan tas stilling til om plan- og utredningsarbeidet er gjennomført i samsvar med programmet. Et forslag til planprogram datert fulgte med brevet fra Statens vegvesen. Dette forslaget var etter fagetatens mening noe mangelfullt. Etter dialog mellom fagetaten og Statens vegvesen er det oversendt et revidert forslag til planprogram, sist datert 10. juni Programmet gjør rede for de kriteriene som Statens vegvesen går inn for ved dimensjonering av vegen samt for de hovedalternativene som er vurdert for traséløsning. Videre er gjort en vurdering av alternative traséer, og det er trukket en konklusjon om å velge en av traséene som grunnlag for det videre planarbeidet. Forslaget til planprogram gir oversikt over aktuelle utredningstema og hvordan disse er tenkt utredet. Dette er nærmere beskrevet i pkt. 7 i fagnotatet. Etter offentlig ettersyn og høring vil planprogrammet bli fastsatt av kommunen (byrådet). 5 Overordnete krav til vegutformingen I pkt. 3 i planprogrammet er listet opp krav til vegsystemet og vegutformingen. Vegstandard - sikkerhet Det nye vegsystemet skal oppfylle Statens vegvesen sin vegnormal for veg- og gateutforming. Tunneler på TERN-vegnettet med lengde over 500 meter skal også oppfylle kravene i tunnelsikkerhetsforskriften. I tråd med vegnormalen blir veganlegget dimensjonert i samsvar med klasse S9: «Stamveger og andre hovedveger, ÅDT over og fartsgrense 100 km/t». Dette innebærer mellom annet at vegen foreslås bygget med et normalprofil som vist: Normalprofil for ny E16 (illustrasjon: Statens vegvesen) Noen av kravene for denne vegstandarden er: Minste horisontalkurveradius er 700 meter. Planskilte kryss, minste avstand mellom kryss bør være tre kilometer. Vegen skal være avkjørselsfri. Det skal være et tilbud for gående og syklende, og dette bør løses via lokalt vegnett. Side 8 av 17

9 Kollektivholdeplasser skal legges til ramper i forbindelse med kryss, det skal ikke plasseres holdeplasser langs hovedvegen. Vegen skal ha belysningsanlegg. Dette er en motorveg av høyeste klasse i vegnormalen, med god utforming og høy sikkerhetsmessig standard. Vegen har fire kjørefelt, hver med bredde 3,5 m, skulder med 3 m bredde og bred midtdeler mellom de to kjøreretningene. Det er dimensjonerende trafikkmengde (beregnet trafikk over kjt pr døgn 20 år etter at vegen er åpnet) som er utslagsgivende for at klasse S9 velges. Statens vegvesen sier at valg av vegstandard også er sett i sammenheng med «rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging». I denne sammenhengen er det spesielt retningslinjenes pkt. 3.5, andre ledd som er interessant: Når kapasitetsproblemer i vegsystemet oppstår, skal andre alternativer enn økt vegkapasitet vurderes på lik linje Med bakgrunn i at vegutbyggingen skal gjennomføres av hensyn til sikkerhet, robusthet og effektivitet i transportsystemet mener de at den standarden som det er lagt opp til ikke er i utakt med rikspolitiske retningslinjer, og at den kan aksepteres. Det er også et moment at en ny 4-feltsveg mellom Arna og Vågsbotn kan inngå som en del av et fremtidig østre ringvegsystem som sammen med andre tiltak kan avlaste Bergensdalen for trafikk og således gi positive miljøeffekter. Med en 2-feltsveg vil ikke et østre ringvegsystem være hverken robust eller effektivt nok for å kunne konkurrere med Bergensdalen. Fartsgrensekriteriene i dag er fastlagt i NA-rundskriv 2011/7 fra Statens vegvesen. Dimensjonskriteriene som Statens vegvesen foreslår lagt til grunn i denne plansaken, vil oppfylle kriteriene i rundskrivet. En strekning som skiltes for 100 km/t skal minimum være 2 km lang, det skal være utført en trafikksikkerhetsinspeksjon og gjennomført nødvendige tiltak i den forbindelse, og det skal være tilfredsstillende sikret mot at vilt kan krysse vegen. For nye veganlegg forutsettes dette avklart tidlig i planprosessen. Fastsetting av fartsgrense er ikke en del av reguleringsarbeidet. Statens vegvesen er vedtaksmyndighet for fartsgrenser på riksveger. Kryssplasssering Det er ikke satt krav til at det skal etableres kryss mellom E16 og lokalvegnettet på strekningen mellom Indre Arna og Vågsbotn, men dette vurderes i forhold til trafikale konsekvenser ved de ulike alternativene. I Vågsbotn ønsker Statens vegvesen at det på lengre sikt blir etablert et toplanskryss, men i dette planarbeidet skal en tilpasse seg den kryssutformingen som blir etablert i forbindelse med byggingen av E39 Vågsbotn Hylkje. Valget om å holde planleggingen av et nytt kryss utenfor dette planarbeidet, er tatt på bakgrunn av at dette må inngå i en større plan som er knyttet til utviklingen av Vågsbotn-området. Lokalvegnett Noen strekninger på lokalvegnettet kan få endret trafikal belastning som følge av endret kryssstruktur på europavegen. I planleggingsarbeidet må det for strekninger på lokalvegnettet der trafikken ventes å øke, gjøres vurderinger av om det er nødvendig med utbedringstiltak for å håndtere denne økningen. Eventuelle krav til utbedringstiltak skal forankres gjennom rekkefølgebestemmelser. Side 9 av 17

10 Det er i dag ikke sammenhengende lokalvegnett langs E16 på denne strekningen. Dette skal inngå i planleggingen, blant annet for å sikre framkommelighet for saktegående kjøretøy. Gang og sykkeltrafikk «Sykkestrategi for Bergen » legges til grunn for planarbeidet. I denne er det forankret en bydelsrute mellom Indre Arna og Vågsbotn. I strategien er det for slike ruter sagt at: I områder med lite biltrafikk, lav andel tungtrafikk/kollektivtrafikk og lav hastighet kan syklister kjøre i kjørebanen sammen med andre kjøretøy. Dagens sykkeltilbud, som er basert på blandet trafikk på lokalt vegnett, vurderes ut fra dette å være akseptabelt som en fremtidig løsning i dette planarbeidet. Utbedringer på lokalvegnettet skal sikre at forholdene for myke trafikanter ikke blir forringet i forhold til dagens situasjon. Kollektivtrafikk Kollektivsystemet på strekningen Indre Arna Vågsbotn skal baseres på de samme prinsippene som det er basert på i dag. Dette vil for den lokale kollektivtrafikken si et bussbasert system som betjener lokalvegnettet og har stor flatedekning, og som mater kollektivterminalene i Åsane og Arna. Ekspressbussruter vil benytte seg av E16 mellom terminalene. Massehåndtering I reguleringsplanen skal det gjøres rede for hvordan eventuelle overskudd av masser fra utbyggingen skal håndteres. Det skal beskrives hvordan matjordlaget fra jordbruksareal (fulldyrket jord, overflatedyrket jord og innmarksbeite) som blir bygget ut blir håndtert. Det er en føring at disse massene skal sikres videre bruk, fortrinnsvis til jordbruksformål. 6 Vurderte traséalternativ I alt er det vurdert 6 mulige veglinjer mellom Arna og Vågsbotn. Felles for alle er at ny veglinje erstatter dagens tunneler i Bjørkhaugtunnelen og Sætretunnelen. Ut over det har linjene ulikt forløp og ulik fordeling mellom tunnel og veg i dagen. Det har ikke vært sett på som et reelt alternativ bare å utvide dagens tunneler i Bjørkhaugtunnelen og Sætretunnelen med et nytt tunnelløp. Dette skyldes at kurvaturen i tunnelene vurderes til å være for dårlig til å basere seg på disse tunnelene i et framtidig system. Side 10 av 17

11 . Vurderte linjer, 1-6 To av linjene (5 og 6, de ytterste på figuren) vurderes som uaktuelle og er valgt bort i en grovsiling. Disse har mye tunnel med antatt høyere kostnader til anlegg og drift, små muligheter for etappevis realisering og konflikt med annen utbygging (Haukås). Konsekvensvurdering av alternativ Fire mulige alternativer (1, 2, 3, 4 på figuren) er valgt ut for en nærmere vurdering av egenskaper og konsekvenser ved linjene. Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Alternativ 4 Utvidelse av dagens vegsystem Veg i dagen over Gaupås/Haugland Tunnel øst for Blindheimsdalen Tunnel fra Orfallet til Svarthamrane Statens vegvesen har først gjort en sammenstilling av konsekvenser ved to mulige plasseringer av kryss med lokalvegnettet for alternativ 1. De to mulighetene som er sett på er kryss i bunnen av Blindheimsdalen eller kryss i/ved Gaupåsvatnet. En plassering av kryss i/ved Side 11 av 17

12 Gaupåsvatnet synes å medføre flere fordeler enn en kryssplassering nederst i Blindheimsdalen. Endelig konklusjon om plassering av kryss vil bli avgjort i det videre planarbeidet. Det er deretter gjort en forenklet konsekvensvurdering av de fire linjene, alternativ 1, 2, 3 og 4. Vurderingen er utført ved at egenskaper og konsekvenser for alternativ 2, 3 og 4 er sammenliknet med alternativ 1. Statens vegvesens anbefaling om valg av alternativ Basert på arbeidet i de innledende fasene av prosjektet, og den konsekvensvurderingen som er presentert, mener Statens vegvesen, at alternativ 1 er det som samlet sett gir den beste løsningen, og som bør legges til grunn for den videre planleggingen. Statens vegvesen mener at alternativ 2 har en rekke negative sider og ingen positive sider, og at dette alternativet derfor ikke bør velges. For alternativene 3 og 4 mener Statens vegvesen at det ikke så store fordeler med disse alternativene at det kan forsvare den økte totalkostnaden som disse alternativene innebærer. Anbefalt alternativ 1- en linje nær opp til dagens vegsystem - framgår av figur (oransje strek) Side 12 av 17

13 Forholdet til naturmangfoldloven Statens vegvesen vurderer den alternativsammenlikningen og vurderingen som er gjennomført til å dekke kravet i Naturmangfoldloven 12 om vurdering av alternativ lokalisering for utbygging. Øvrige hensyn til naturverdier vil bli utredet i planarbeidet. 7 Konsekvensutredning KU-forskriftens krav til utredning Forskrift om konsekvensutredninger med Vedlegg III setter rammer for hvilke utredninger som kreves. Med utgangspunkt i en beskrivelse av viktige miljø- og samfunnsforhold skal det i konsekvensutredningen gis en beskrivelse og vurdering av virkningene som planen eller tiltaket kan få for miljø og samfunn, Kommuneplanens arealdel for Bergen kommune (KPA 2010) er trådt endelig i kraft i april 2013, etter at Miljøverndepartementet har avgjort innsigelser. Plankart I (arealbruk) og plankart II (hensynssoner) legges til grunn for planarbeidet for E16. Utredningstema Statens vegvesen sier i planprogrammet at de vil utrede konsekvensene av den vegløsningen som vil bli valgt i planarbeidet med utgangspunkt i metodikken i Statens vegvesens håndbok 140 Konsekvensanalyser. Prissatte konsekvenser utredes som økonomiske beregninger for trafikanter og transportbrukere, operatører, dett ofentlige og samfunnet for øvrig. Herunder beregnes også virkninger for ulykkestall og klimagasser. Ikke-prissatte konsekvenser omfatter utredning av følgende temaer: Landskapsbilde, nærmiljø og friluftsliv, naturmiljø, kulturmiljø og naturressurser. For hvert tema vurderes verdi og konsekvens. Ved utredningen vil en benytte data fra tilgjengelige kilder og i tillegg vil fagpersoner synfare området. Gjennom slike synfaringer vil en få en kontroll av kildematerialet og også vurdere om det finnes andre andre verdier enn det som ikke framkommer av kildene. I konsekvensutredningen skal det tydelig framgå hvilke kilder som er lagt til grunn. I den grad det vil være nødvendig for å fastsette verdigrunnlaget vil en også gjennomføre prøvetakinger og tilsvarende feltarbeid. De ulike temaene i utredningen av de ikke-prissatte konsekvensene omfatter følgende: Landskapsbilde: Temaet omhandler de visuelle kvalitetene i omgivelsene og hvordan disse endres som følge av prosjektet. Temaet tar for seg både hvordan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra omgivelsene og hvordan landskapet oppleves for de vegfarende (reiseopplevelse). For dette temaet syner det seg på nåværende tidspunkt at forholdet til den grønne aksen fra Gaupås - Blindheimsdalen - Vågsbotn og områdene ved Gaupåsvatnet vil være sentrale moment i utredningsarbeidet. Nærmiljø og friluftsliv: Temaet skal belyse tiltakets virkninger for beboerne i og brukerne av de områdene som prosjektet påvirker. I analysen av nærmiljø og friluftsliv vurderes hvordan tiltaket svekker eller bedrer Side 13 av 17

14 forholdene for trivsel, samvær og fysisk aktivitet i uteområdene. Indirekte har dette betydning for helse. Mer detaljert faller det inn under dette temaet å mellom annet utrede hvordan prosjektet påvirker tilgjengelighet til ute- og friluftsområder (vurdere barrierevirkninger), forhold til gående og syklende og barn og unges oppvekstsvilkår. For dette temaet vil forhold knyttet til bomiljø i området ved fremtidig veg, tilrettelegging for myke trafikanter og påvirkning av naturområder som benyttes til rekreasjon være sentrale moment i utredningsarbeidet. Naturmiljø: Temaet naturmiljø omfatter utredning av planter og dyr sitt levegrunnlag gjennom å studere virkningene for naturtyper og artsforekomster. Temaet omfatter alle terrestriske (landjorda), limnologiske (ferskvann) og marine forekomster (brakkvann og saltvann), og biologisk mangfold knyttet til disse. Som en del av arbeidet med å vurdere naturmiljøverdier ser en dette i sammenheng med ev. forurensning av vann og jord. I nødvendig utstrekning blir det gjennomført feltarbeid med prøvetakinger for å fremskaffe grunnlag for slike vurderinger. Hvordan konsekvensene er for det biologiske mangfoldet må særlig ses i sammenheng med miljømål fastsatt i NTP, kapittel 5, om å bidra til å redusere tapet av naturmangfold. I forhold til dette temaet syner det seg på dette tidspunktet i prosessen å være spesielt interessant å studere virkningene som prosjektet har på artsforekomster i vassdragsområdene i området Kalsås Haugland Gaupås. Viltinteresser, og da spesielt prosjektets virkninger for viltets vandring, vil bli utredet som en del av dette temaet. Konsekvensene ved utslipp av vaskevann fra tunnel blir vurdert under dette temaet. Kulturmiljø: Dette temaet omfatter utredning av prosjektet sine konsekvenser for kulturmiljø og kulturminner. Det blir tatt utgangspunkt i den kulturhistoriske verdien av berørte områder og enkeltelementer, og vurdert om prosjektet vil redusere eller styrke verdien av disse. For dette temaet er pr. tid ikke kjennskap til noen spesielt verdifulle kulturminner som prosjektet kan komme i konflikt med, men kulturmiljøet i Blindheimsdalen syns å være en verdi som vil være sentral i det videre utredningsarbeidet. Naturressurser: Temaet ser på hvordan prosjektet påvirker ressurser fra jord, skog og andre utmarksarealer, fiskebestander i sjø og ferskvann, vilt, vannforekomster, berggrunn og mineraler. Temaet omhandler landbruk, fiske, havbruk, reindrift, vann, berggrunn og løsmasser som ressurser. Det er konsekvensene knyttet til den samfunnsmessige nytten/verdien av ressursene som blir belyst, og vurdering av den økonomiske utnyttelsen av ressursen (bedriftsøkonomiske forhold) er ikke inkludert. Side 14 av 17

15 Som en del av arbeidet med å vurdere verdien til naturressursene blir det gjort vurderinger av forurensning av vann og jord. I nødvendig utstrekning blir det gjennomført feltarbeid med prøvetakinger for å fremskaffe grunnlag for slike vurderinger. I reguleringsplanen vil det også inngå en risiko- og sårbarhetsanalyse. I tillegg vil det som en del av arbeidet med å beskrive virkningene av planen bli kartlagt framtidig støysituasjon og behovet for å gjennomføre støyskjermingstiltak i tråd med «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging» (T-1442). Det vil også bli gjennomført utredning av lokal luftkvalitet som en del av planarbeidet i samsvar med «Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging» (T-1520). 8 Planprosess og framdrift I forslag til planprogram har Statens vegvesen gjort rede for de forutsetninger og utredningsbehov som legges til grunn i reguleringsarbeidet. Reguleringsplanen som skal utarbeides skal inneholde plankart og bestemmelser, som er de juridiske delene av planen, og en planbeskrivelse som skal skildre planens innhold og konsekvensene av planen. Planomtalen vil mellom annet omfatte konsekvensutredning og en risiko- og sårbarhetsanalyse. I reguleringsplanen skal det fastlegges detaljløsninger for trafikksystemet med hovedvegsystem, nødvendige tilslutninger og kryssområder og endringer og tilpassinger i lokalvegsystemet, gang- og sykkelsystem og kollektivsystem. Det skal også sikres areal til midlertidige behov for trafikkomlegginger, areal for evt. masselager/massedeponering og andre behov som kan være en følge av tiltaket. For å sikre en effektiv planprosess og god framdrift i planarbeidet bør det utarbeides reguleringsforslag bare for én vegtrasé. Ved fastsetting av planprogrammet etter at dette har vært på høring, må det avklares hvilket traséalternativ som skal velges. Statens vegvesen har foreslått slik framdriftsplan for planleggingsarbeidet: 1. juli 2013 forslag til planprogram legges ut til offentlig ettersyn 1. november 2013 godkjent planprogram 1. april 2014 forslag til reguleringsplan sendes over fra Statens vegvesen 1. oktober 2013 forslag til reguleringsplan legges ut til offentlig ettersyn 1. mai 2015 antatt vedtak av reguleringsplan For å sikre god medvirkning i planarbeidet vil det bli avholdt informasjonsmøter ved oppstart av planarbeidet og når planforslag legges ut. Informasjon legges også ut på Statens vegvesens nettside for prosjektet. I planarbeidet vil det bli holdt kontakt med prosjektet for områdetiltak i Ytre Arna. 9 Fagetatens vurdering Sammenhengende overordnet vegsystem utenom Bergen sentrum Transportutredning 2007 og senere KVU for Bergensregionen 2009 drøfter utviklingen av det framtidige transportsystemet i Bergensområdet. En hovedutfordring er å dempe veksten i biltrafikk. Samtidig må det være et fungerende vegsystem for å betjene gjennomgående trafikk og nødvendig trafikk i byområdet. Side 15 av 17

16 I flere sammenhenger er etterlyst en bedre forbindelse/omkjøring som kan avlaste dagens E 39 gjennom sentrum (via Nygårdstangen), særlig for nord-sør-gående trafikk. Fløyfjellstunnelen har mange stenginger og lokalvegnettet i Bergen sentrum/sandviken er lite egnet til å avvikle trafikken når tunnelen er stengt. Et fungerende ringvegsystem vil gjøre trafikksituasjonen mindre sårbar og vil kunne redusere miljøulemper i sentrum og sentrumsnære områder. Det er ikke klarlagt hvordan et slikt ringvegsystem skal være. Det antas at framtidig ringveg øst kan være en del av systemet, men det er ikke klarlagt hvordan forbindelsen fra ringveg øst videre til Åsane/Nordhordland skal være. Bergen bystyre har i 2012 hatt til behandling sak med høring av transportetatenes forslag til NTP (sak 136/12, behandlet i møte ). I merknader til saken uttaler byrådet bl a: Videre utbygging av ringvegen i Bergen er ikke prioritert i transportetatenes forslag, og byrådet vil derfor understreke at arbeidet med en egen KVU for ringveg øst må starte så snart som mulig. Byrådets merknader utgjør Bergen kommunes høringsuttalelse, Så lenge funksjon og plassering av et ringvegsystem ikke er avklart, er det viktig at E16 Arna- Vågsbotn utformes med en fleksibilitet som kan tilpasses et ringvegsystem. Denne forutsetningen er tatt inn i planprogrammet pkt 2.2. Etappevis utbygging av E 16 Med det anbefalte alternativet i forslaget til planprogram ligger det godt til rette for en etappevis utbygging. Rammen i NTP på 470 mill kr antas å gjøre det mulig å etablere den delen av anlegget som må til for å avlaste de eksisterende tunnelene i Bjørkhaugtunnelen og Sætretunnelen. Av hensyn til en jevn standard på vegen, og de sikkerhetsmessige fordeler det innebærer, bør resten av strekningen mellom Indre Arna og Vågsbotn også prioriteres for utbedring innen rimelig tid. Kryssplassering og kryssutforming På dette stadiet i planarbeidet er det ikke modent for å konkludere om hvordan den aktuelle strekningen av E 16 skal knyttes til lokalvegnettet og til andre deler av overordnet vegnett i Arna og i Åsane/Vågsbotn. Plassering og utforming av kryss og en hensiktsmessig etappevis utvikling av anlegget vil være tema som må utredes i planarbeidet. Statens vegvesen har i planprogrammet konkludert med at det i alternativ 1 vil være større fordeler med å plassere et kryss i/ved Gaupåsvatnet enn det vil være i Blindheimsdalen. Fagetaten mener at slik konklusjon ikke kan trekkes på dette stadiet. Plassering og utforming av kryss på strekningen mellom Arna og Vågsbotn vil bl. a. være avhengig av hvilken funksjon kryssene skal tjene. Dette spørsmålet må utredes videre i planarbeidet. I første omgang vil ny E 16 bli knyttet til dagens vegsystem i Indre Arna og Vågsbotn. Framtidig tilslutning til annet overordnet vegnett i Indre Arna og Vågsbotn er avhengig av avklaring av planer for kryssløsninger mv. Det pågår også andre tilgrensende utrednings- og planarbeider som vil ha betydning for hvordan det overordnede vegnettet utformes, bl. a. reguleringsplan for E39 mellom Midtbygda og Nordhordlandsbrua og KVU for Arna-Voss. Side 16 av 17

17 Oppsummering: Det anbefales at arbeid med reguleringsplan for E16 Arna-Vågsbotn settes i gang i samsvar med forslag i planprogrammet, basert på en veglinje med utgangspunkt i alternativ 1 i planprogrammet. Denne løsningen synes på en god måte å oppfylle tiltakets formål, bedret trafikksikkerhet og et robust og effektivt vegnett, og er egnet for etappevis realisering i tråd med tilgjengelige midler. Plassering og utforming av kryss kan henge sammen med vegens funksjon og en mulig innpassing i et ringvegsystem. Så langt det er mulig bør vegens funksjon i et framtidig ringvegsystem avklares i planarbeidet. Planprogrammet beskriver i hovedsak de utredninger og utredningstema som skal utføres. Bergen kommune som planmyndighet vil presisere i samsvar med Vedlegg III i KUforskriften - at følgende tema bør vurderes og utredes: - mulig forurenset grunn i planområdet (utfyllinger har pågått) Forslag til planprogram foreslås lagt ut til ettersyn. Side 17 av 17