FORSLAG PLANPROGRAM. Foto: Hilde Sanden Nilsen, Statens vegvesen. E16 Arna - Vågsbotn Bergen kommune. Detaljreguleringsplan med konsekvensutredning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORSLAG PLANPROGRAM. Foto: Hilde Sanden Nilsen, Statens vegvesen. E16 Arna - Vågsbotn Bergen kommune. Detaljreguleringsplan med konsekvensutredning"

Transkript

1 PLANPROGRAM FORSLAG Foto: Hilde Sanden Nilsen, Statens vegvesen E16 Arna - Vågsbotn Bergen kommune Detaljreguleringsplan med konsekvensutredning 19. april 2013, revidert 10. juni 2013

2 Forord Dette planprogrammet gjelder for detaljreguleringsplanen «E16 Arna Vågsbotn». En plan som skal legge til rette for ombygging av europaveg 16 mellom Arna og Vågsbotn fra dagens 2-felt landeveg til et vegsystem med 4-feltsveg. Ut fra Plan- og bygningsloven 4-2 og Forskrift om konsekvensutredning 2, bokstav f) er det påkrevet med en særlig utredning av konsekvensene konsekvensutredning i forbindelse med planleggingen av dette prosjektet. For alle planer med konsekvensutredning skal det utarbeides et planprogram. Dette har som hovedformål å gjøre rede for bakgrunnen og forutsetningene for planprosjektet, gjøre rede for hvilke alternativ det skal arbeides med og hvilke tema som skal inngå i konsekvensutredningen. Ellers skal planprogrammet også vise hva som er planområdet sin geografiske avgrensning, forventet planprosess og opplegg for medvirkning. blir lagt ut til offentlig ettersyn samtidig med at det blir varslet oppstart av planarbeid. Dette planprogram er utarbeidet av Statens vegvesen, i samarbeid med Bergen kommune, Etat for plan og geodata. Det har vært dialog med Hordaland fylkeskommune i forbindelse med utarbeidelsen av planprogrammet angående de forutsetninger som legges for kollektivsystemet. met er vedtatt utlagt til offentlig ettersyn av Byrådet i Bergen kommune i sak nr. SS/ÅÅÅÅ den DD.MM.ÅÅÅÅ. met er godkjent av Bergen bystyre i sak nr. SS/ÅÅÅÅ den DD.MM.ÅÅÅÅ. Bergen 10. juni april 2013, revidert 10. juni 2013 Side 2

3 Innhold Forord Bakgrunn, målsetting og formål Overordnede planer og reguleringsplaner Nasjonal transportplan (NTP) Konseptvalgutredning (KVU) Kommuneplanens arealdel Kommunedelplaner Andre reguleringsplaner Andre forutsetninger Overordnede krav til vegutformingen Kryssplassering Lokalvegnett Tilrettelegging for myke trafikanter Kollektivsystem Massehåndtering Traséalternativ Vurderte alternativer Grovsiling Konsekvensvurdering Valg av alternativ Planområdets avgrensning Reguleringsplanens innhold Konsekvensutredningens omfang Planprosessen Organisering Fremdrift i planarbeidet Medvirkning i planprosessen april 2013, revidert 10. juni 2013 Side 3

4 E16 Arna Vågsbotn 1 Bakgrunn, målset ting og formål Målet med dette planarbeidet er å danne grunnlag for utbygging av europaveg 16 mellom Arna og Vågsbotn til standardd som samsvarer med overordnede krav og som gir g et høyere sikkerhetsnivå enn det dagens veg har. Som nevnt i forordet f vil dette si at en utvikler vegsystemet fra a dagens 2-felts landeveg til et vegsystem med 4-feltsveg. Den utløsende faktoren og bakgrunnen for prioritering av prosjektet i Nasjonal transportplan er at tunnelsikkerheten må heves til et akseptabelt nivå i Bjørkhaugtunnelen og Sætretunnelen. Tunnelsikkerhetsforskriften stiller krav om at tunneler på TERN-vegnettet 1 som har en lengde over 500 meter skal ha to løp ved ÅDT 2 over For Bjørkhaugtunnelen og Sætretunnelen var ÅDT i 2012 omtrent , og en venter at en vil passere grenseverdien på tidlig på 2020-tallet. I tillegg til å tilby en sikrere veg ønsker en også å tilby et mer effektivtt transportsystem, og som en følge av dette å redusere trafikantenes transportkostnader. Reguleringsplanen skal fastsette arealbruk for den fremtidige løsningen og hvilke regler som skal s gjelde for denne. I tillegg vil planen være det juridiske grunnlaget for ev. ekspropriasjon av eiendomsretter og/eller bruksretter for å kunne realisere prosjektet. Figur 1: Prosjektetområdets beliggenhet (illustrasjon: Statens vegvesen) 1 TERN står for Trans-European Road Network og omfatter i Norge vegene E6, E16, E18, E39, riksveg 23 og noen grensekryssinger fra E6 mot landegrensen (E10, E14, E75, E105). 2 Årsdøgntrafikk: Det totale antall kjøretøy som passerer et snitt på en veg i løpet av ett år, dividert med april 2013, revidert 10. juni 2013 Side 4

5 E16 Arna Vågsbotn 2 Overordnedee planer og reguleringsplaner 2.1 Nasjonal transportplan (NTP) I Nasjonal transportplan (Meld. St. 26 ( )) som ble lagt fremm av Regjeringen 12. april 2013 er E16 Arna - Vågsbotn prioritert med 470 millioner kronerr (120 mill. i perioden og 350 mill. i perioden ). Dette legger opp til prosjektering gsoppstart i andre halvdel av 2015 og byggestart på slutten avv 2016 eller tidlig i Prioriteringen i NTP er tiltenkt å utbedre tunnelsikkerheten. Det er derfor en forutsetning at løsningen som planlegges må kunne bygges ut med et første byggetrinn som utbedrer tunnelsikkerheten og tilpasser seg kostnadsrammen i NTP. Endelig bevilgning til å starte oppp byggearbeidet blir vedtatt først etter at reguleringsplan er godkjent. For å kunne sette i gang med utbyggingsarbeidet i første fireårsperiode i NTP har det derfor vært nødvendig å fastsettee en stram milepælsplan for prosjektet, se avsnitt 7.2. Store forsinkelser i planprosessen kan gå utover mulighetene forr å realisere prosjektet i som forutsattt i transportplanen. Prosjektet E39 Klauvaneset Nyborg (ny E39 fra Nordhordlandsbrua til Åsane/Nyborg omtrent ved Forvatnet, store deler av vegen i tunnel) t er prioritert med gjennomføring i periodenn i NTP. Dersom E39 Klauvaneset - Nyborg blir realisert med en annen løsning enn den somm er fastsatt i kommunedelplan vedtatt i 2001, må løsningene som denne reguleringsplanen legger opp til i området ved Vågsbotn muligens revideres for å tilpasse seg dette. 2.2 Konseptvalgutredning (KVU) For alle statlige investeringer med en antatt kostnad på over 750 millioner kroner skal det gjennomføres en fagligg statlig utredning av prosjektet i tidlig fase. Denne faglige utredningen, konseptvalgutredning, skal gi svar på om en skal jobbe videre med planleggingen av et prosjekt eller en prosjektpakke, og hvilken retning denne ev. videre planleggingen skal ha. KVUen blir kvalitetssikret eksternt og uavhengig av den statlige virksomheten. E16 Arna Vågsbotn er omfattet av Konseptvalgutredningg for transportsystemet i Bergensområdet (Statens vegvesen, 2011). I denne KVUen ligger det inne en firefelts «Ringvegg øst» i det konseptet som Statens vegvesen anbefaler for fremtidig utvikling av transportsystemet i Bergen. Med «Ringveg øst» menes i denne sammenhengen en 4-feltsveg mellom Åsane og sørlige deler av Bergensdalen/Fana som går via Arna. På bakgrunn av arbeidet med KVUen, og tilhørende Figur 2: Prinsipp for "Ringveg øst" kvalitetssikring gjennomført av Dovregroup og (illustrasjon: Statens vegvesen) Transportøkonomiskk institutt, har Regjeringen besluttet rammenee for utviklingen av transportsystemet i Bergensområdet. Rammene er av en nokså generell karakter og det er ikke definert noen rammerr som er styrende for planleggingen av prosjektet E16 Arna Vågsbotn. 19. april 2013, revidert 10. juni 2013 Side 5

6 For å ha fleksibilitet i forhold til fremtidig utvikling av transportsystemet i Bergensområdet er det en forutsetning at planen for E16 Arna Vågsbotn blir utformet på en slik måte at den kan inngå som en del av en ev. fremtidig østre ringveg etter prinsippene i konseptvalgutredningen. Konseptvalgutredning for E16 og jernbanen på strekningen Voss Arna er under utarbeidelse. Denne utredningen vil legge premisser for fremføringen av E16 gjennom Indre Arna. Siden denne KVUen ikke er ferdigstilt bør planleggingen av E16 Arna Vågsbotn bli avsluttet så langt nord for Indre Arna som mulig for ikke å legge unødvendige bindinger for senere planlegging. 2.3 Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel for perioden 2010 til 2021 legges til grunn for dette planarbeidet. 2.4 Kommunedelplaner Deler av plan for ny E16 vil være innenfor området til gjeldende kommunedelplan for Ytre Arna. I stor grad vil det nye vegsystemet bli ledet i tunnel forbi Ytre Arna og påvirkning på denne kommunedelplanen blir derfor begrenset. Eventuell konflikter mellom planene skal håndteres i det videre planarbeidet. Bergen kommune har besluttet at det skal startes opp arbeid med kommunedelplaner for områdene Haukås Hordvik, Indre Arna og Vågsbotn Gaupås. Grensesnittet mot disse planene skal håndteres i det videre planarbeidet. 2.5 Andre reguleringsplaner Dette planarbeidet vil berøre en del andre reguleringsplaner (både vedtatte planer og planer som er under utarbeidelse). Eventuelle konflikter og grensesnitt mot planer som en berører skal håndteres i det videre planarbeidet. 19. april 2013, revidert 10. juni 2013 Side 6

7 3 Andre forutsetninger I tillegg til de forutsetningene som er presentert så langt i planprogrammet, har en også noen andre forutsetninger for planleggingen: 3.1 Overordnede krav til vegutformingen Vegstandard Det nye vegsystemet skal planlegges i tråd med Statens vegvesen sin vegnormal for veg- og gateutforming. I tråd med denne vegnormalen blir veganlegget dimensjonert for at E16 skal ha standard S9: «Stamveger og andre hovedveger, ÅDT over og fartsgrense 100 km/t». Dette innebærer mellom annet at vegen skal bygges med et normalprofil som dette: Figur 3: Normalprofil for ny E16 (illustrasjon: Statens vegvesen) Noen av de øvrige kravene for denne vegstandarden er: Minste horisontalkurveradius er 700 meter. Det skal bygges planskilte kryss og minste avstand mellom kryss bør være tre kilometer. Vegen skal være avkjørselsfri. Det skal være et tilbud for gående og syklende og dette bør løses via lokalt vegnett. Kollektivholdeplasser skal legges til ramper i forbindelse med kryss og det skal ikke plasseres holdeplasser langs hovedvegen. Vegen skal ha belysningsanlegg. Valg av vegstandard er også sett i sammenheng med «rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging». I denne sammenhengen er det spesielt retningslinjenes pkt. 3.5, andre ledd som er interessant: Når kapasitetsproblemer i vegsystemet oppstår, skal andre alternativer enn økt vegkapasitet vurderes på lik linje Med bakgrunn i at vegutbyggingen skal gjennomføres av hensyn til sikkerhet, robusthet og effektivitet i transportsystemet mener en at den standarden som en har lagt opp til kan aksepteres. Det er også et moment at en ny 4-feltsveg mellom Arna og Vågsbotn kan inngå som en del av et fremtidig østre ringvegsystem som sammen med andre tiltak kan avlaste Bergensdalen for trafikk og således gi positive miljøeffekter. Med en 2-feltsveg vil ikke et østre ringvegsystem være hverken robust eller effektivt nok til å kunne konkurrere med Bergensdalen ved valg av kjørerute. 19. april 2013, revidert 10. juni 2013 Side 7

8 Tunnelstandard Utforming av tunneler skal være i tråd med Statens vegvesen sin vegnormal for vegtunneler. Ut fra trafikkmengde og tunnellengde blir tunnelklasse E lagt til grunn i planleggingen. Tunnelklasse E betyr mellom annet at en skal bygge et tunnelløp med 9,5 meter bredde for hver kjøreretning. Minste horisontalkurveradius i tunnel er 1600 meter dersom en ikke breddeutvider for sikt i innersving. Absolutt minimum for horisontalkurveradius i tunnel er tilsvarende som for veg i dagen; 700 meter. Det er ikke tillatt å etablere kryss i tunnel. 3.2 Kryssplassering Når det gjelder kryssplassering er følgende førende for planleggingen: Det er ikke satt krav til at det skal etableres kryss mellom E16 og lokalvegnettet på strekningen mellom Indre Arna og Vågsbotn, men dette vurderes i forhold til trafikale konsekvenser ved de ulike alternativene. I Vågsbotn ønsker Statens vegvesen at det blir etablert et toplanskryss, men i dette planarbeidet skal en tilpasse seg den kryssutformingen som blir etablert i forbindelse med byggingen av E39 Vågsbotn Hylkje. Valget om å holde planleggingen av et nytt kryss utenfor dette planarbeidet er tatt på bakgrunn av at dette må inngå i en større plan som er knyttet til utviklingen av Vågsbotn-området. 3.3 Lokalvegnett Noen strekninger på lokalvegnettet kan få endret trafikal belastning som følge av endret kryss-struktur på europavegen. I planleggingsarbeidet må det for strekninger på lokalvegnettet der trafikken ventes å øke, gjøres vurderinger av om det er nødvendig med utbedringstiltak for å håndtere denne økningen. Eventuelle krav til utbedringstiltak skal forankres gjennom rekkefølgebestemmelser. Det er i dag ikke sammenhengende lokalvegnett langs E16 på denne strekningen. Dette skal inngå i planleggingen, blant annet for å sikre fremkommelighet for saktegående kjøretøy. 3.4 Tilrettelegging for myke trafikanter Planarbeidet må ivareta hensynet til myke trafikanter. «Sykkestrategi for Bergen » legges til grunn for planarbeidet. I denne er det forankret en bydelsrute mellom Indre Arna og Vågsbotn. I strategien er det for slike ruter sagt at: I områder med lite biltrafikk, lav andel tungtrafikk/kollektivtrafikk og lav hastighet kan syklister kjøre i kjørebanen sammen med andre kjøretøy. Dagens sykkeltilbud, som er basert på blandet trafikk på lokalt vegnett, vurderes ut fra dette å være akseptabelt som en fremtidig løsning i dette planarbeidet. Utbedringer på lokalvegnettet skal sikre at forholdene for myke trafikanter ikke blir forringet i forhold til dagens situasjon. 19. april 2013, revidert 10. juni 2013 Side 8

9 3.5 Kollektivsystem I samråd med Hordaland fylkeskommune har en kommet frem til at kollektivsystemet på strekningen Indre Arna Vågsbotn skal baseres på de samme prinsippene som det er basert på i dag. Dette vil for den lokale kollektivtrafikken si et bussbasert system som betjener lokalvegnettet og har stor flatedekning, og som mater kollektivterminalene i Åsane og Arna. For ekspressbussruter vil det si at disse benytter seg av E16 for å komme raskest mulig frem til Bergen sentrum. 3.6 Massehåndtering I reguleringsplanen skal det gjøres rede for hvordan eventuelle overskudd av masser fra utbyggingen skal håndteres. Det skal i reguleringsplanen beskrives hvordan matjordlaget fra jordbruksareal (fulldyrket jord, overflatedyrket jord og innmarksbeite) som blir bygget ut blir håndtert. Det er en føring at disse massene skal sikres videre bruk, fortrinnsvis til jordbruksformål. 19. april 2013, revidert 10. juni 2013 Side 9

10 4 Traséalternativ 4.1 Vurderte alternativer Gjennom en alternativssøkende prosess i de innledende fasene av planarbeidet, har en kommet frem til en rekke alternativer for fremtidig europavegtrasé mellom Arna og Vågsbotn. Figur 4: Vurderte alternativ (illustrasjon: Statens vegvesen) 19. april 2013, revidert 10. juni 2013 Side 10

11 Alternativ 1: Utvidelse av dagens vegsystem Ny 4-felstveg i hovedsak parallelt med dagens veg mellom Arna og Gaupås og utvidelse av dagens veg fra to til fire kjørefelt mellom Gaupås og Vågsbotn. Det kan etableres avkjøringsfelt for trafikk fra sør ved Festtangen, men om dette skal gjøres blir avgjort i det videre planarbeidet, se også i sammenheng med avsnitt 3.3 og 3.4. Det forutsettes etablert ett toplanskryss med mulighet for alle kryssbevegelser enten i/ved Gaupåsvatnet eller i bunnen av Blindheimsdalen (se Figur 5). Ved den sistnevnte kryssplasseringen er det nødvendig å la dagens Gaupåstunnel være en del av lokalvegnettet for ikke å lede trafikken fra Ytre Arna over Gaupås. Med den førstnevnte kryssløsningen vil noe trafikk fra Blindheimsdalen gå over Gaupås for å komme til det overordnede vegnettet, men denne trafikkmengden vil ikke være større enn at dagens veg over Gaupås vil kunne håndtere dette. Figur 5: Mulige kryssplasseringer med alternativ 1 (illustrasjon: Statens vegvesen) 19. april 2013, revidert 10. juni 2013 Side 11

12 De to mulige kryssplasseringene har blitt vurdert opp mot hverandre og følgende forskjeller mellom disse er avdekket: Konsekvensgruppe Investeringskost. Drift- og vedlikeholdskost. Konsekvensmomenter Marginale forskjeller mellom alternativene. Siden det med kryss i bunnen av Blindheimsdalen vil være behov for å holde dagens Gaupåstunnel åpen som lokalveg vil en få mindre drift- og vedlikeholdskostnader ved å plassere krysset i/ved Gaupåsvatnet. Prissatte konsekvenser Ikke-prissatte konsekvenser Trafikantnytte Trafikksikkerhet Landskap Nærmiljø & friluftsliv Naturmiljø Kulturmiljø Naturressurser Med kryss i bunnen av Blindheimsdalen vil det bli omtrent 1,2 km lengre hver veg til/fra Ytre Arna. Med kryss i/ved Gaupåsvatnet vil trafikk til/fra Blindheimsdalen og til dels på Gaupås få en lengre veg til overordnet vegnett. For trafikantene, samlet sett, vil en kryssplassering i/ved Gaupåsvatnet gi minst kjøring for å nå det overordnede vegnettet. Med kryssplassering i bunnen av Blindheimsdalen vil vannskillet mellom hva som er korteste veg til det overordnede vegnettet fra Ytre Arna (via Orfallet eller lokalveg til Indre Arna) bli flyttet lengre mot nord enn ved kryssplassering i/ved Gaupåsvatnet. På grunn av dette vil kryss i/ved Gaupåsvatnet i større grad begrense trafikk som går via fylkesvegen til Indre Arna og gi en litt bedre situasjon med tanke på trafikksikkerhet. Med plassering av krysset i bunnen av Blindheimsdalen vil en få en større visuell barriere i overgangen mellom Blindheimsdalen og Gaupås/Kvamsdalen. Kryss i/ved Gaupåsvatnet vil med god arrondering kunne gi begrensede negative konsekvenser for landskapet. Det vil derfor være en fordel at krysset blir plassert i/ved Gaupåsvatnet. Kryssplassering i bunnen av Blindheimsdalen vil i eit visst omfang skape en større barriere for kontakt mellom Gaupås og Blindheimsdalen og vil medføre mer støybelastning for nærliggende boliger like nord for dagens E16. Men en vurderer forskjellen mellom de to kryssmulighetene å være liten for dette deltemaet. Det vurderes å være små forskjell mellom alternativene for dette deltemaet. Ingen av kryssplasseringene vil gi noen særlig påvirkning av dette deltemaet. Kryssplassering i/ved Gaupåsvatnet vil redusere volumet vann i vannet, hvilket kan påvirke vannkvaliteten. Kryss i bunnen av Blindheimsdalen vil beslaglegge dyrket mark og våtmark. Det vurderes å være små forskjell mellom alternativene for dette deltemaet. Andre forhold Kryssplassering i bunnen av Blindheimsdalen kan medføre større behov for innløsing av bolighus. Med utgangspunkt i samenstillingen over har en i arbeidet med vurdering av ulike trasé-alternativer valgt å legge til grunn kryssplassering i/ved Gaupåsvatnet. Endelig konklusjon om plassering av kryss vil eventuelt bli avgjort i det videre planarbeidet. Alternativ 2: Veg i dagen over Gaupås/Haugland Ny veg som går over Gaupås/Haugland i stedet for langs nordsiden av Gaupåsvatnet. Det blir etablert et toplanskryss i bunnen av Blindheimsdalen. Ellers er alternativet som alternativ 1. Alternativ 3: Tunnel bak Blindheimsdalen Alternativet omfatter å legge vegen i tunnel på strekningen fra Gaupåsvatnet til toppen av Blindheimsdalen. Det blir etablert toplanskryss i/ved Gaupåsvatnet. Ellers er alternativet som alternativ april 2013, revidert 10. juni 2013 Side 12

13 Alternativ 4: Tunnel fra Orfallet til Svarthamrane Tunnelsystemet på innsiden av Bjørkhaugtunnelen og Sætretunnelen blir ledet til bru over Orfallet. Videre blir vegen lagt i tunnel frem til Svarthamrane mellom Blindheimsdalen og Birkeland. Inn mot Vågsbotn utvides dagens veg. Alternativet vil innebære at en ikke vil ha full kobling mellom overordnet og lokalt vegnett utenom i Indre Arna og Vågsbotn. Ellers er alternativet som alternativ 1. Alternativ 5: Tunnel fra Orfallet til Haukås Alternativet er likt som alternativ 4 fra Arna og forbi Ytre Arna. Nord for Ytre Arna ledes tunnelsystemet i dette alternativet til Haukåsområdet og kobler seg mot Eikåstunnelen. Alternativet må ha toplanskryss på Haukås. Alternativ 6: Tunnel fra Indre Arna til toppen av Blindheimsdalen Alternativet omfatter å lede E16 i tunnel fra Indre Arna til toppen av Blindheimsdalen og utvide dagens veg herifra og frem til Vågsbotn. Dette alternativet vil bare ha kobling mellom overordnet og lokalt vegnett i Indre Arna og Vågsbotn. 19. april 2013, revidert 10. juni 2013 Side 13

14 4.2 Grovsiling Alternativene 5 og 6 har blitt forkastet tidlig i prosessen med å vurdere alternativene. Bakgrunnen for at disse alternativene vurderes som uaktuelle å arbeide videre med er at det er vesentlige negative forhold ved disse, og manglende omfang av positive forhold, sammenlignet med de andre alternativene en har sett på. Figur 6: Alternativ forkastet i grovsilingsprosess (illustrasjon: Statens vegvesen) Bakgrunnen for å forkaste alternativ 5 er at vegen, med tilhørende kryssområde på Haukås, vil komme i stor konflikt med områder som dels er bygget ut og som dels er satt av til ytterligere utbygging i kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner. Alternativet vil også medføre store kostnader (både til investering og drift og vedlikehold) og gjøre europavegen noe lengre for trafikantene. Alternativ 6 har blitt forkastet med bakgrunn i at dette alternativet medfører høye totalkostnader, både til investering og drift og vedlikehold. På grunn av geologiske forhold/krav til fjelloverdekning må 19. april 2013, revidert 10. juni 2013 Side 14

15 tunnelen fremføres med en slik geometri at en bare oppnår en moderat kjøretidsbesparelse for trafikken på E16, sammenlignet med alternativ 1. Det vil heller ikke være mulig å dele opp prosjektet i byggetrinn som er tilpasset den finansieringstakten som Nasjonal transportplan legger opp til. 4.3 Konsekvensvurdering De alternativene som en står igjen med etter grovsilingen har en, for å få et godt grunnlag å skille mellom alternativene på, gjennomført en konsekvensvurdering for. Figur 7 illustrerer alternativene som er inkludert i denne vurderingen. Figur 7: Alternativ inkludert i konsekvensvurderingen (illustrasjon: Statens vegvesen) Under presenteres resultatene av konsekvensvurderingen for de ulike alternativene. Fordelene og ulempene er listet opp momentvis og er vurdert relativt i forhold til konsekvensene ved alternativ 1. Utgangspunktet for å benytte alternativ 1, og ikke dagens situasjon («0-alternativ»), som referanse, er 19. april 2013, revidert 10. juni 2013 Side 15

16 at en utbygging skal finne sted og at det med alternativ 1 som referanse er enklere å se forskjellene mellom alternativene. I neste omgang leder dette til at en har et bedre grunnlag for å velge ut det beste alternativet for den videre planleggingen. Den alternativvurderingen som har blitt gjennomført er vurdert å dekke kravet i Naturmangfoldloven 12 om vurdering av alternativ lokalisering for utbygging. Konsekvensgruppe Alt. 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Alternativ 4 Prissatte konsekvenser Trafikantnytte Drift- og vedlikeholdskostnader Investeringskostnader Alternativ 1 benyttes som referansealternativ og konsekvensene som er presenter til høyre er vurdert i forhold til dette alternativet. Investeringskostnadene ventes å være minst de samme som alt. 1, men kan også bli større avhengig av grunnforhold og miljøhensyn som må tas på strekningen over Gaupås/Haugland. Det er ikke mulig å påvise noen særlig forskjell i forhold til kostnadene med E16. For å ha et tilfredsstillende lokalvegnett må dagens Gaupåstunnel videreføres, hvilket medfører ekstra driftog vedlikeholdskostnader for sidevegnettet. Lengden på E16 blir omtrent 0,3 km kortere (tilsvarer en besparelse på ca. 12 sekunder pr. kjøretøy). Lokaltrafikken må til vestsiden av Gaupåstunnelen for å komme seg inn på det overordnede vegnettet. Dette vil si omtrent 1,2 km lengre hver veg til Ytre Arna fra kryssområde på E16. Dette genererer større trafikantkostnader og er derfor negativt. På grunn av en større mengde tunnel blir investeringskostnadene større. Grove estimat tilsier + ca % større. På grunn av en større mengde tunnel blir kostnadene til drift- og vedlikehold større. Lengden på E16 blir omtrent 0,2 km kortere (tilsvarer en besparelse på ca. 8 sekunder pr. kjøretøy). En sparer trafikken for litt forsinkelser i anleggsfasen som følge av at en slipper å utvide dagens veg på strekningen langs Blindheimsdalen i dette alternativet. På grunn av en større mengde tunnel blir investeringskostnadene vesentlig større. Grove estimat tilsier ca % større. Dette alternativet kan bli spesielt fordyret av byggetrinnsinndeling på grunn av vanskelig tilkobling til dagens veg i området ved Orfallet i et første byggetrinn. På grunn av en vesentlig større mengde tunnel blir kostnadene til drift- og vedlikehold vesentlig større. For å ha et tilfredsstillende lokalvegnett må dagens Gaupåstunnel videreføres som del av lokalvegnettet, hvilket medfører ytterligere kostnader til drift- og vedlikehold i dette alternativet. Lengden på E16 blir omtrent 0,2 km kortere (tilsvarer en besparelse på ca. 8 sekunder pr. kjøretøy). Lokaltrafikken må til Indre Arna eller Vågsbotn for å komme seg inn på det overordnede vegnettet. En sparer trafikken for litt forsinkelser i anleggsfasen som følge av at en slipper å utvide dagens veg på strekningen langs Blindheimsdalen i dette alternativet. Trafikksikkerhet Marginale forskjeller: Noe positivt at E16 blir kortere og at tunnelomfanget er litt redusert. Marginale forskjeller: Noe positivt at E16 blir kortere og noe negativt at tunnelomfanget er litt større. Marginale forskjeller: Noe positivt at E16 blir kortere og noe negativt at tunnelomfanget er litt større. 19. april 2013, revidert 10. juni 2013 Side 16

17 Konsekvensgruppe Alt. 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Alternativ 4 Ikke-prissatte konsekvenser Landskap Nærmiljø & friluftsliv Naturmiljø Alternativ 1 benyttes som referansealternativ og konsekvensene som er presenter til høyre er vurdert i forhold til dette alternativet. Dette alternativet vil gi store negative konsekvenser fordi vegen blir en stor barriere i landskapsbildet i området mellom Gaupås og Blindheimsdalen og vegen vil ødelegge et landskap som til dels er preget av naturmiljø. Veganlegget vil også være av en slik størrelse at opplevelsen av landskapet lengst fra vegen vil influeres. Den viktige grønne korridoren mellom Vågsbotn og Haugland/Kvamsdalen vil fullstendig være dominert av en svært arealkrevende veglinje. Det vil være svært negativt at en leder vegen tettere opp mot bebodde områder, mellom annet på grunn av støy. Det vil også være negativt at vegen vil skape en barriere i det naturlige bevegelsesmønsteret mellom Gaupås og Blinheimsdalen. Innløsing av en del bolighus kan redusere bokvalitene og være negativt for de gjenboende i Haugland- /Gaupås-området. Nærføringen til skole og barnehage på Haugland vil være negativ. Det vil være store negative konsekvenser knyttet til vegfremføring til dels over våtmarksområder som det mellom annet er påvist rødlistearter innenfor. Det vil være positivt at en unngår ytterligere utfylling i Gaupåsvatnet. Positivt at en slipper utvidelse av vegen i Blindheimsdalen og at vegen ikke blir en større visuell barriere mellom Blindheimsdalen og Gaupås enn det den er i dag. Etablering av påhogg i nord vil være negativt for landskapsbildet i toppen av Blindheimsdalen og for flaten mot Birkeland, og nytt veganlegg kan fremstå som en barriere i det trange dalsøkket. Det vil være positivt at en får redusert belastningen som vegtrafikkstøyen medfører i Blindheimsdalen. Det vil være positivt at en får mindre inngrep i natur med dette alternativet. Det kan være negative konsekvenser ved at en i noe større grad må etableres deponi for overskuddsmasse. Positivt at en slipper utvidelse av vegen i Blindheimsdalen og at vegen ikke blir en større visuell barriere mellom Blindheimsdalen og Gaupås enn det den er i dag. Etablering av påhogg i nord vil være negativt for landskapsbildet i Birkelandsområdet, og tunnelportaler og linjeføring kan fremstå som en barriere i det trange dalsøkket. Positivt at en får til en løsning som ikke griper inn i Gaupåsvatnet. Positivt at en får redusert belastningen (hovedsakelig støy) som trafikken medfører på Gaupås og i Blindheimsdalen. Alternativet kan være positivt for nærmiljø og friluftsliv dersom dette alternativet øker bruken av gange og/eller sykkel som transportmetode. Det vil være positivt at en får mindre inngrep i natur med dette alternativet. Det vil være positivt at en unngår ytterligere utfylling i Gaupåsvatnet. Det kan være negative konsekvenser ved at det i vesentlig større grad må etableres deponi for overskuddsmasse. 19. april 2013, revidert 10. juni 2013 Side 17

18 Konsekvensgruppe Alt. 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Alternativ 4 Ikke-prissatte konsekvenser forts. Kulturmiljø Naturressurser Andre forhold Alternativ 1 benyttes som referansealternativ og konsekvensene som er presenter til høyre er vurdert i forhold til dette alternativet. Liten forskjell i konsekvens i forhold til alternativ 1. Det vil være negativt at større areal dyrket mark går med til vegbyggingen og at en vil redusere kvalitetene i vassdraget vesentlig. Det vil være positivt at en slipper inngrep i Gaupåsvatnet. Det vil være et vesentlig større behov for erverv av bebygd grunn og bolighus. Positivt at en slipper inngrep i Blindheimsdalen slik at en ikke forringer kulturlandskapet/-miljøet her. Positivt for opplevelsesverdien av kulturmiljøet at vegtrafikkstøy i Blindheimsdalen blir redusert. Alternativet vil være positivt fordi en slipper inngrep i dyrket mark, våtmark og skog. Det kan være negative konsekvenser ved at en i noe større grad må etableres deponi for overskuddsmasse. Det vil være et noe større behov for innløsning av bolighus. Positivt at en slipper inngrep i Blindheimsdalen slik at en ikke forringer kulturlandskapet/-miljøet her. Positivt for opplevelsesverdien av kulturmiljøet at vegtrafikkstøy i Blindheimsdalen blir redusert. Alternativet vil være positivt fordi en slipper inngrep i Gaupåsvatnet og i dyrket mark og skog. Det kan være negative konsekvenser ved at det i vesentlig større grad må etableres deponi for overskuddsmasse. 19. april 2013, revidert 10. juni 2013 Side 18

19 4.4 Valg av alternativ Basert på arbeidet i de innledende fasene av prosjektet og den konsekvensvurderingen som er presentert over mener forslagsstiller, Statens vegvesen, at alternativ 1 er det som samlet sett gir den beste løsningen og som bør legges til grunn for den videre planleggingen. Statens vegvesen mener at alternativ 2 har kun negative sider og at dette alternativet derfor ikke bør velges. For alternativene 3 og 4 mener Statens vegvesen at det ikke er så store fordeler med disse at den økte totalkostnaden de innebærer kan forsvares. Figur 8: Anbefalt alternativ (illustrasjon: Statens vegvesen) 19. april 2013, revidert 10. juni 2013 Side 19

20 E16 Arna Vågsbotn 5 Planområdets avgrensning Med utgangspunkt i de forutsetningene for planarbeidet som er presentert over har denne ytre grensen for planområdet sin utstrekning ved v planoppstarten blitt fastsatt: Figur 9: Planens avgrensing ved planoppstart (illustrasjon: Statens vegvesen) Planområdet som oppstartsmeldingen omfatter rommer alle alternativv som er inkludert i konsekvens- det vurderingen. Når én trasé er valgt vil det bli utarbeidet reguleringsplann for en vegløsning med utgangspunkt i denne, og da ventes planområdet å bli vesentlig innskrenket i forhold til området blir meldt oppstart innenfor. På prosjektets nettside (www.vegvesen.no/europaveg/e16arnavagsbotn) er det publisert mer detaljerte illustrasjoner av planområdets avgrensning for Ytre Arna og Vågsbotn. 19. april 2013, revidert 10. juni 2013 Side 20

21 6 Reguleringsplanens innhold Reguleringsplanen som skal utarbeides skal inneholde plankart og bestemmelser, som er de juridiske delene av planen, og en planbeskrivelse som skal skildre planens innhold og konsekvensene av planen. Planomtalen vil mellom annet omfatte konsekvensutredning og under er omfanget av denne beskrevet. Det vil også inngå en risiko- og sårbarhetsanalyse som en del av den beskrivende delen av reguleringsplanen. I tillegg til å gjøre rede for hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe med den endelige løsningen, vil arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalysen også benyttes for å belyse om det er behov for å gjøre endringer i planen før denne blir ferdigstilt. I tillegg vil det som en del av arbeidet med å beskrive virkningene av planen bli kartlagt fremtidig støysituasjon og behovet for å gjennomføre støyskjermingstiltak i tråd med «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging» (T-1442). Det vil også bli gjennomført utredning av lokal luftkvalitet som en del av planarbeidet i samsvar med «Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging» (T-1520). 6.1 Konsekvensutredningens omfang Konsekvensutredningen skal gi en grundig beskrivelse av konsekvensene ved prosjektet. I denne sammenhengen så vil denne utredningen være knyttet til å gi et grundig bilde av den løsningen en planlegger, siden valg av trasé blir gjennomført som en del av behandlingen av planprogrammet. Denne utredningen vil bli gjennomført som en såkalt samfunnsøkonomisk analyse av den løsningen som blir planlagt. Analysen vil bli gjennomført i tråd med Håndbok 140 Konsekvensanalyser (Statens vegvesen, 2006). Figur 10: Overordnet fremstilling av konsekvensutredningens innhold (illustrasjon: Statens vegvesen) Som Figur 10 viser vil den samfunnsøkonomiske analysen være todelt. En del som omfatter prissatte konsekvenser og en som omfatter ikke-prissatte konsekvenser. Under er det nærmere omtalt hva hver av disse delene omfatter. Når en har fastlagt konsekvensene for de to gruppene vil en sammenstille disse og således sitte igjen med en utredning av konsekvensene ved prosjektet. En vil sammenligne konsekvensene ved prosjektet med et referansealternativ basert på dagens vegløsning, slik at en kan 19. april 2013, revidert 10. juni 2013 Side 21

22 betrakte hvilken endring prosjektet vil medføre kontra å ikke gjennomføre prosjektet. I referansealternativet vil det bli lagt inn nødvendige fremtidige investeringer for å kunne ha en tilfredsstillende standard på dagens vegsystem. Prissatte konsekvenser De prissatte konsekvensene er økonomiske beregninger og vurderinger for; trafikanter og transportbrukere, operatører, det offentlige, og samfunnet for øvrig. Metodikken for å komme fram til disse verdiene er knyttet til bruk av transportmodeller og beregninger ved hjelp av programvaren Effekt. Resultatene som blir presentert i konsekvensutredningen vil mellom annet peke på hvilke endringer prosjektet medfører i forhold til ulykkestall. Gjennom beregninger i Effekt vil en også komme frem til klimagassutslipp som det fremtidige veganlegget vil generere. Ikke-prissatte konsekvenser De ikke-prissatte konsekvensene omhandler temaene; landskapsbilde, nærmiljø og friluftsliv, naturmiljø, kulturmiljø og naturressurser. Dette er tema som en ikke har god metodikk for å kvantifisere konsekvensene av på en økonomisk skala og som en derfor trekker ut som en egen del av analysen. Gjennom arbeidet med å studere prosjektet med tanke på disse temaene vil en også eventuelt komme frem til avbøtende tiltak for å begrense negative og/eller maksimere positive konsekvenser ved prosjektet. Dette er tiltak som vil bli innarbeidet i planene for å sikre de gjennomført når prosjektet skal realiseres. Felles for alle de ikke-prissatte temaene er at en ved kartlegging av verdigrunnlaget vil benytte seg av tilgjengelige kilder (oppslagsverk, internettsider etc.), og i tillegg vil fagpersoner synfare området. Gjennom slike synfaringer vil en både få en kontroll av kildematerialet, og en vil også vurdere om det finnes andre verdier som ikke har fremkommet av de aktuelle kildene. I konsekvensutredningen skal det tydelig fremgå hvilke kilder som har blitt lagt til grunn i verdikartleggingen. I den grad det vil være nødvendig for å fastsette verdigrunnlaget vil en også gjennomføre prøvetakinger og tilsvarende feltarbeid. De ulike temaene i utredningen av de ikke-prissatte konsekvensene omfatter følgende: Landskapsbilde: Temaet landskapsbilde omhandler de visuelle kvalitetene i omgivelsene og hvordan disse endres som følge av prosjektet. Temaet tar for seg både hvordan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra omgivelsene og hvordan landskapet oppleves for de vegfarende (reiseopplevelse). For dette temaet syner det seg på nåværende tidspunkt at forholdet til den grønne aksen fram Gaupås Blindheimsdalen Vågsbotn og områdene ved Gaupåsvatnet vil være sentrale moment i utredningsarbeidet. Nærmiljø og friluftsliv: Temaet skal belyse tiltakets virkninger for beboerne i og brukerne av de områdene som prosjektet påvirker. I analysen av nærmiljø og friluftsliv vurderes hvordan tiltaket svekker eller bedrer forholdene for trivsel, samvær og fysisk aktivitet i uteområdene. Indirekte har dette betydning for helse. Mer detaljert faller det inn under dette temaet å mellom annet utrede hvordan prosjektet påvirker tilgjengelighet til ute- og friluftsområder (vurdere 19. april 2013, revidert 10. juni 2013 Side 22

23 barrierevirkninger), forhold til gående og syklende og barn og unges oppvekstsvilkår. For dette temaet vil forhold knyttet til bomiljø i området ved fremtidig veg, tilrettelegging for myke trafikanter og påvirkning av naturområder som benyttes til rekreasjon være sentrale moment i utredningsarbeidet. Naturmiljø: Temaet naturmiljø omfatter utredning av planter og dyr sitt levegrunnlag gjennom å studere virkningene for naturtyper og artsforekomster. Temaet omfatter alle terrestriske (landjorda), limnologiske (ferskvann) og marine forekomster (brakkvann og saltvann), og biologisk mangfold knyttet til disse. Som en del av arbeidet med å vurdere naturmiljøverdier ser en dette i sammenheng med ev. forurensning av vann og jord. I nødvendig utstrekning blir det gjennomført feltarbeid med prøvetakinger for å fremskaffe grunnlag for slike vurderinger. Hvordan konsekvensene er for det biologiske mangfoldet må særlig ses i sammenheng med miljømål fastsatt i NTP, kapittel 5, om å bidra til å redusere tapet av naturmangfold. I forhold til dette temaet syner det seg på dette tidspunktet i prosessen å være spesielt interessant å studere virkningene som prosjektet har på artsforekomster i vassdragsområdene i området Kalsås Haugland Gaupås. Viltinteresser, og da spesielt prosjektets virkninger for viltets vandring, vil bli utredet som en del av dette temaet. Konsekvensene ved utslipp av vaskevann fra tunnel blir vurdert under dette temaet. Kulturmiljø: Dette temaet omfatter utredning av prosjektet sine konsekvenser for kulturmiljø og kulturminner. Det blir tatt utgangspunkt i den kulturhistoriske verdien av berørte områder og enkeltelementer, og vurdert om prosjektet vil redusere eller styrke verdien av disse. For dette temaet er pr. tid ikke kjennskap til noen spesielt verdifulle kulturminner som prosjektet kan komme i konflikt med, men kulturmiljøet i Blindheimsdalen syns å være en verdi som vil være sentral i det videre utredningsarbeidet. Naturressurser: Temaet ser på hvordan prosjektet påvirker ressurser fra jord, skog og andre utmarksarealer, fiskebestander i sjø og ferskvann, vilt, vannforekomster, berggrunn og mineraler. Temaet omhandler landbruk, fiske, havbruk, reindrift, vann, berggrunn og løsmasser som ressurser. Det er konsekvensene knyttet til den samfunnsmessige nytten/verdien av ressursene som blir belyst, og vurdering av den økonomiske utnyttelsen av ressursen (bedriftsøkonomiske forhold) er ikke inkludert. Som en del av arbeidet med å vurdere verdien til naturressursene blir det gjort vurderinger av forurensning av vann og jord. I nødvendig utstrekning blir det gjennomført feltarbeid med prøvetakinger for å fremskaffe grunnlag for slike vurderinger. 19. april 2013, revidert 10. juni 2013 Side 23

24 Hvordan konsekvensene er for dyrket jord faller inn under dette temaet, og dette må da særlig ses i sammenheng med miljømål fastsatt i NTP, kapittel 5, om å begrense inngrepet i dyrket jord. I dette prosjektet syns det på nåværende tidspunkt å være forholdet til landbruks- og vassdragsressurser som vil være spesielt interessant å studere i det videre utredningsarbeidet. Når vegløsningen i prosjektet er fastlagt vil en bestemme omfanget som prosjektet medfører for verdiene i prosjektområdet. Basert på dette fastsettes de ikke-prissatte konsekvensen ved hjelp av «konsekvensviften»: Figur 11: Konsekvensvifte (illustrasjon: Statens vegvesen) 19. april 2013, revidert 10. juni 2013 Side 24

25 7 Planprosessen 7.1 Organisering I dette planleggingsarbeidet har Statens vegvesen rolle som forslagsstiller, mens Bergen kommune er planmyndighet. Dette innebærer at Statens vegvesen utarbeider forslag til reguleringsplan, men det er Bergen kommune som har myndighet til å gjøre de formelle beslutningene for planen etter plan- og bygningslovens regler. 7.2 Fremdrift i planarbeidet Planprosessen og frister Prosessen i planleggingsarbeidet vil følge reglene i Plan- og bygningsloven. En skjematisk fremstilling av prosessen er vist i Figur 12. I figuren er elementer som Statens vegvesen har ansvar for markert med oransje bakgrunnsfarge, mens prosesser som Bergen kommune har ansvar for er markert med grå bakgrunnsfarge. Figur 12: Prinsippene i planprosessen (illustrasjon: Statens vegvesen). 19. april 2013, revidert 10. juni 2013 Side 25

26 Milepæler For planleggingsarbeidet har en satt opp følgende milepæler for fremdriften: Dato 1. juli 2013 Milepæl Vedtak om oppstart av reguleringsplanarbeidet og utlegging av planprogram til offentlig ettersyn. 1. november 2013 Godkjent planprogram. 1. april 2014 Oversending av planforslag fra Statens vegvesen til Bergen kommune for politisk behandling. 1. oktober 2014 Vedtak om utlegging av planforslaget til offentlig ettersyn. 1. mai 2015 Vedtak av reguleringsplan. 7.3 Medvirkning i planprosessen I tråd med Plan- og bygningsloven 5-1 skal forslagsstiller legge til rette for medvirkning i planarbeidet. I tillegg til de tiltak som er direkte forankret i loven vil Statens vegvesen legger opp til følgende særlige tiltak for å ivareta kravet om å legge til rette for medvirkning: Arrangere informasjonsmøte for grunneiere og andre interessenter i planarbeidet i forbindelse med oppstart av planarbeidet og utlegging av forslag til reguleringsplan til offentlig ettersyn. Etablering av egen nettside for prosjektet (www.vegvesen.no/europaveg/e16arnavagsbotn) der planmateriell og annen relevant informasjon blir lagt ut. Ha god tilgjengelighet til prosjektleder for eksterne parter gjennom hele planprosessen. Invitere Hordaland fylkeskommune, Fylkesmannen i Hordaland og Norges vassdrags- og energidirektorat til et eget møte i forbindelse med planoppstarten for å gi disse instansene en spesielt tydelig forståelse av bakgrunnen og rammene for planarbeidet m.m. 19. april 2013, revidert 10. juni 2013 Side 26

MEISINGSET FOR RV. (Plan- Teknisk avdeling, 6630. Statens. Vegvesen. Vedlagt. Med hilsen. Saksbehandle. Dato 23..05.2014.

MEISINGSET FOR RV. (Plan- Teknisk avdeling, 6630. Statens. Vegvesen. Vedlagt. Med hilsen. Saksbehandle. Dato 23..05.2014. Tingvoll kommune Teknisk avdeling Økokommunen bedre løsninger for mennesker og miljø Statens Vegvesen Fylkeshuset 6404 MOLDE Melding om vedtak Deres ref: Vår ref 2012/1247-36 Saksbehandle er Roar Moen

Detaljer

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Kvitsøy kommune Saksbehandler/innvalgsnr: Bjørn Åmdal - 51911460 Vår dato: 19.10.2011 Vår referanse: 2011/032186-031 E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy

Detaljer

Revidert forslag til planprogram

Revidert forslag til planprogram Revidert forslag til planprogram Rv. 80 gang- og sykkelveg Stranda Røvik Reguleringsplan for balansefylling ved Klungset Fauske kommune Mai 2012 1 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. PLANPROGRAM... 4 2.1 Hva

Detaljer

Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm. Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm. Kommuner: Verran og Steinkjer

Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm. Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm. Kommuner: Verran og Steinkjer PLANPROGRAM - Del av reguleringsplan SVV Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm Kommuner: Verran og Steinkjer Region midt Steinkjer kontorsted Høringsutgave

Detaljer

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Informasjonsmøte Ski rådhus 29. juni 2015: 1. Bakgrunn for tiltaket 2. Hensikt med planprogrammet 3. Forholdet til Gjersrud-Stensrud 4. Beskrivelse av tiltaket 5.

Detaljer

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma.

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Presentasjon av ulike alternativer og status for rv. 22. Statens vegvesen region øst. Oslo 12.12.2012. Edgar Sande Disposisjon: Status for rv. 22; Isakveien-Garderveien.

Detaljer

Rv.23 Linnes - E18 PLANLEGGING AV NYTT HOVEDVEGNETT I YTRE LIER OFFENTLIG ETTERSYN AV MELDING MED FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM FULLDISTRIBUSJON

Rv.23 Linnes - E18 PLANLEGGING AV NYTT HOVEDVEGNETT I YTRE LIER OFFENTLIG ETTERSYN AV MELDING MED FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM FULLDISTRIBUSJON Rv.23 Linnes - E18 PLANLEGGING AV NYTT HOVEDVEGNETT I YTRE LIER OFFENTLIG ETTERSYN AV MELDING MED FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM FULLDISTRIBUSJON Meldingen ligger ute til offentlig ettersyn frem til 24.02.05.

Detaljer

KVU-prosessen fra A til Å

KVU-prosessen fra A til Å KVU for kryssing av Oslofjorden KVU-prosessen fra A til Å I KVU for kryssing av Oslofjorden utredes muligheter for mer effektiv transport over Oslofjorden, blant annet mulighet for faste forbindelser for

Detaljer

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

Saksbehandler: Anders Johansen Arkiv: PLAID 365 Arkivsaksnr.: 14/9691-48 Dato: 26.05.2016

Saksbehandler: Anders Johansen Arkiv: PLAID 365 Arkivsaksnr.: 14/9691-48 Dato: 26.05.2016 DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anders Johansen Arkiv: PLAID 365 Arkivsaksnr.: 14/9691-48 Dato: 26.05.2016 REGULERINGSPLAN FOR E134 STRØMSÅSTUNNELEN - SLUTTBEHANDLING AV PLANPROGRAM ::: Sett

Detaljer

Rv. 35 Hokksund Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss. Gert Myhren Prosjektleder

Rv. 35 Hokksund Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss. Gert Myhren Prosjektleder Rv. 35 Hokksund Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss Gert Myhren Prosjektleder Disposisjon Tidligere utredninger av rv. 35 Grunnlaget for å starte med kommunedelplan for rv. 35 og fv. 287 Dagens trafikksituasjon

Detaljer

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 1 Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 Lars Syrstad, Rambøll Norge AS PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges 1 PLANBESKRIVELSE 3 Alle planer skal

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 Dok.nr: 3 Arkiv: FA-L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 14.03.2014 GRAFITT I JENNESTAD UTTAKSOMRÅDE - UTLEGGING AV PLANPROGRAM Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER STRAUMSUNDBRUA - LIABØ 29/30-05-2012 Lars Arne Bø HVA ER IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER? Ikke prissatte konsekvenser er konsekvenser for miljø og samfunn som ikke er

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

Reguleringsplan. E39 Smiene-Harestad. Prosjektpresentasjon TUNGENESMØTET SEP.2014. Planleggingsleder Laila Løkken Christensen-Dreyer

Reguleringsplan. E39 Smiene-Harestad. Prosjektpresentasjon TUNGENESMØTET SEP.2014. Planleggingsleder Laila Løkken Christensen-Dreyer Reguleringsplan E39 Smiene-Harestad TUNGENESMØTET SEP.2014 Prosjektpresentasjon Planleggingsleder Laila Løkken Christensen-Dreyer , reguleringsplan Organisasjon Statens vegvesen er byggherre. Tor Geir

Detaljer

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier Planprogram for Gang-/sykkelvei Ormlia-Lohnelier Utarbeidet av Søgne kommune Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 3 2 Situasjonsbeskrivelse... 3 3 Planprosessen... 4 4 Status i arbeidet så langt... 4 5 Forutsetninger

Detaljer

E39 Rogfast Oppstart av arbeidet med reguleringsplaner Åpent møte i Bokn kommune 27. september 2011

E39 Rogfast Oppstart av arbeidet med reguleringsplaner Åpent møte i Bokn kommune 27. september 2011 E39 Rogfast Oppstart av arbeidet med reguleringsplaner Åpent møte i Bokn kommune 27. september 2011 Bjørn Åmdal, Statens vegvesen planleggingsleder Dagsorden Del 1 informasjon - ca. 40 min 1. Hensikt med

Detaljer

Effektiv KU-metode. Lars Syrstad, Rambøll Norge AS

Effektiv KU-metode. Lars Syrstad, Rambøll Norge AS 1 Effektiv KU-metode Lars Syrstad, Rambøll Norge AS HVA BETYR ORDET KONSEKVENS?? 2 Følge Resultat Virkning Tap/skade EFFEKTIV KONSEKVENSUTREDNING 3 Hva er planen - er det krav til KU? Hva er metode? Standard

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

Innsigelsesbefaring 28.01.2014 E16 Skaret - Hønefoss. Gert Myhren - planleggingsansvarlig

Innsigelsesbefaring 28.01.2014 E16 Skaret - Hønefoss. Gert Myhren - planleggingsansvarlig Innsigelsesbefaring E16 Skaret - Hønefoss Gert Myhren - planleggingsansvarlig Disposisjon Planprosessen til nå Konsekvensutredningen og Vegvesenets anbefaling Alternativene som var på høring/offentlig

Detaljer

Referanse: 2010/15896 / 23 Ordningsverdi: 2534pua1 Vår saksbehandler Edle Iren Johnsen, tlf

Referanse: 2010/15896 / 23 Ordningsverdi: 2534pua1 Vår saksbehandler Edle Iren Johnsen, tlf ARENDAL KOMMUNE Saksfremlegg Referanse: 2010/15896 / 23 Ordningsverdi: 2534pua1 Vår saksbehandler Edle Iren Johnsen, tlf Saksgang: Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Bystyret Gang-

Detaljer

Hias IKS. Planprogram for Hias Nordsveodden

Hias IKS. Planprogram for Hias Nordsveodden Planprogram for Hias Nordsveodden Utgave: 1 Plannummer: 0417 312 Dato: 18.05.2016 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Planprogram for Hias Nordsveodden Utgave/dato: 1/ 18.5.2016 Filnavn:

Detaljer

Statens vegvesen anbefaler at det bygges ny E16 Skaret Hønefoss.

Statens vegvesen anbefaler at det bygges ny E16 Skaret Hønefoss. 11-1 11. Anbefaling Fra planprogrammet: Tiltakshaver, det vil si Statens vegvesen Region sør, skal med grunnlag i de utredninger som er gjennomført, komme med en begrunnet anbefaling til ansvarlig myndighet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Vibeke Olsen Arkiv: Q30 &32 Arkivsaksnr.: 14/735-14

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Vibeke Olsen Arkiv: Q30 &32 Arkivsaksnr.: 14/735-14 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Vibeke Olsen Arkiv: Q30 &32 Arkivsaksnr.: 14/735-14 Høring av KVU for kryssing av Oslofjorden Forslag til innstilling: 1. Rygge kommune støtter anbefalingen om å forkaste alternativ

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter

Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter Strategier tilpasset behov STEINKJER TRONDHEIM :Konseptvalgutredning (KVU) Konseptvalgutredning KVU Trondheim- Steinkjer Konseptvalgutredning

Detaljer

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR KRYSSING AV OSLOFJORDEN - HØRINGSUTTALELSE

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR KRYSSING AV OSLOFJORDEN - HØRINGSUTTALELSE Behandles i: Formannskapet Kommunestyret KONSEPTVALGUTREDNING FOR KRYSSING AV OSLOFJORDEN - HØRINGSUTTALELSE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Høringsbrev fra Statens vegvesen 20.11.2014 F, K 2 KVU for

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane Forslag til planprogram Side 0 Reguleringsplanforslag KVENNHUSBEKKEN LERDUEBANE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Februar 2011 Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane

Detaljer

Frokostmøte Molde Næringsforum 6. februar 2015

Frokostmøte Molde Næringsforum 6. februar 2015 E39 Ålesund - Molde E39 Digernes-Vik og Vik-Julbøen Frokostmøte Molde Næringsforum 6. februar 2015 Planprosjektleder Rolf Arne Hamre E39 Ålesund-Molde Fem viktige deler E39 Breivika-Digernesskiftet E39

Detaljer

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan- og utviklingsutvalget 29.10.2013 135/13 Molde formannskap 05.11.2013 103/13 Molde kommunestyre 14.11.

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan- og utviklingsutvalget 29.10.2013 135/13 Molde formannskap 05.11.2013 103/13 Molde kommunestyre 14.11. Molde kommune Rådmannen Arkiv: 124/Q32/&30 Saksmappe: 2012/2549-42 Saksbehandler: Jostein Bø Dato: 20.10.2013 Saksframlegg Kommunedelplan Møreaksen - godkjenning Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan-

Detaljer

TILLEGG TIL PLANPROGRAM

TILLEGG TIL PLANPROGRAM TILLEGG TIL PLANPROGRAM Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 17 og fv. 720 Kvarving-Sprova-Malm Region midt Høringsutgave 11.11.2011 Forord Statenes vegvesen i samarbeid med Steinkjer og Verran kommune

Detaljer

InterCity Drammen - Kobbervikdalen

InterCity Drammen - Kobbervikdalen InterCity Drammen - Kobbervikdalen Hvorfor InterCity-satsing? Befolknings- og næringsutvikling: Kraftig vekst, ref. Statistisk Sentralbyrås befolkningsprognoser moderne jernbane og smart arealutvikling

Detaljer

Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer

Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer Konseptvalgutredning KVU Trondheim- Steinkjer Konseptvalgutredning gjennomført i 2010-2012 for transportløsning veg/bane Trondheim Steinkjer

Detaljer

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29 Byrådssak 1296 /14 Arna gnr. 299 bnr. 25, gnr. 300 bnr. 23 og gnr. 301 bnr. 200. Arnadalsflaten Næring. Arealplan- ID 63340000. Reguleringsplan med konsekvensutredning. Fastsetting av planprogram. ASRO

Detaljer

Planlegging av E6 Ranheim Værnes -doble tunnelløp og firefeltsveg

Planlegging av E6 Ranheim Værnes -doble tunnelløp og firefeltsveg Planlegging av E6 Ranheim Værnes -doble tunnelløp og firefeltsveg Norsk kommunalteknisk forening ÅRSMØTEKONFERANSE Quality Airport Stjørdal Torstein Ryeng Statens vegvesen Dato:27.02.2014 Innhold: 1. Bakgrunn

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/4609-11 Arkiv: L12 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

Detaljer

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Side: 1 av 7 Til: Fra: Steen & Strøm AS Norconsult Dato: 7. oktober 2008 KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Bakgrunn Arbeidet med å finne frem til et veisystem for det fremtidige Krokstad

Detaljer

Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum

Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum Utbyggingen av E18 Vest - Status og fremdrift Knut Gløersen Statens vegvesen Region øst 3.5.2010 Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum Dagens situasjon E18 i Bærum og Oslo har 80-100

Detaljer

Planprogram (FORSLAG)

Planprogram (FORSLAG) Planprogram (FORSLAG) Reguleringsplan for vegforbindelse mellom Fogn, Bokn, Byre, Halsnøy og Børøy Reguleringsplan med tilhørende planprogram mai 2011 Planprogram, reguleringsplan for ny vegforbindelse

Detaljer

Detaljregulering - planprogram. Prosjekt: Fv. 282 Leirpollskogen bru. Kommune: Tana. Høring av forslag til planprogram. Høringsfrist: 30.

Detaljregulering - planprogram. Prosjekt: Fv. 282 Leirpollskogen bru. Kommune: Tana. Høring av forslag til planprogram. Høringsfrist: 30. NVE Detaljregulering - planprogram Prosjekt: Fv. 282 Leirpollskogen bru Kommune: Tana Høring av forslag til planprogram. Høringsfrist: 30. mars 2016 Region nord Vadsø kontorsted Dato: 15.02.2016 Innhold

Detaljer

Statens vegvesen. Fv 562 Juvik Ravnanger; vurdering av alternativ tunnelløsning

Statens vegvesen. Fv 562 Juvik Ravnanger; vurdering av alternativ tunnelløsning Statens vegvesen Saksbehandler/telefon: Hege Løtveit / 55 51 64 04 Vår dato: 19.01.2016 Vår referanse: Notat Til: Fra: Kopi til: Askøy kommune, utvalg for teknikk og miljø Statens vegvesen Region vest,

Detaljer

Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon)

<navn på området> Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon) Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026 (Eventuell illustrasjon) Utarbeidet av Tiltakshaver: Forslagsstiller/Konsulent: Dato: Forslagstillers logo

Detaljer

Statens vegvesen Region øst KVU for kryssing av Oslofjorden

Statens vegvesen Region øst KVU for kryssing av Oslofjorden Statens vegvesen Region øst KVU for kryssing av Oslofjorden 12.11.2014 Pressetreff i Samferdselsdepartementet 19.11.2014 KVU for kryssing av Oslofjorden Samferdselsdepartementet har gitt oss flere oppdrag

Detaljer

19.03.2015. Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet. Størst oppmerksomhet på Oslo - Bergen. Noen forutsetninger for analysene

19.03.2015. Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet. Størst oppmerksomhet på Oslo - Bergen. Noen forutsetninger for analysene Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet Hans Silborn, Styringsstaben, Vegdirektoratet Fra E39 og Sørlandsbanen i sør til E136 og Raumabanen i nord Riksveger: E136 over Raumadalen over

Detaljer

PLANPRGRAM-reguleringsplan SVV. Prosjekt: Fv.17. Parsell: Grøtmo-Namdalseid Kommune: Namdalseid

PLANPRGRAM-reguleringsplan SVV. Prosjekt: Fv.17. Parsell: Grøtmo-Namdalseid Kommune: Namdalseid PLANPRGRAM-reguleringsplan SVV Prosjekt: Fv.17 Parsell: Grøtmo-Namdalseid Kommune: Namdalseid Region midt Steinkjer kontorsted Mai 2013 Forord Statens vegvesen Region midt har startet arbeidet med reguleringsplan

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal og samfunnsplanlegging Kommunestyret

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal og samfunnsplanlegging Kommunestyret Arkiv: 201307 Arkivsaksnr: 2012/2256-11 Saksbehandler: Rolf Brovold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal og samfunnsplanlegging Kommunestyret PlanID 201307 - Reguleringsplan med konsekvensutredning

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: RNR 50490 Arkivsaksnr.: 14/534

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: RNR 50490 Arkivsaksnr.: 14/534 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: RNR 50490 Arkivsaksnr.: 14/534 VEDTAKELSE AV PLANPROGRAM - OMRÅDEPLAN FOR UTVIDELSE AV HERØY MARINE NÆRINGSPARK Rådmannens innstilling: Formannskapet

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

NCC Roads AS. Arna steinknuseverk trafikk og atkomst

NCC Roads AS. Arna steinknuseverk trafikk og atkomst Arna steinknuseverk trafikk og atkomst Utgave: 3 12.05.2016 Arna steinknuseverk trafikk og atkomst 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Arna steinknuseverk trafikk og atkomst Utgave/dato:

Detaljer

Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet

Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet Hans Silborn, Styringsstaben, Vegdirektoratet Foto: Håkon Aurlien Fra E39 og Sørlandsbanen i sør til E136 og Raumabanen i nord Riksveger: E136 over

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte, lag og organisasjoner, Lillehammer: 28.2.2013 Vår saksbehandler: Erik Sollien Vår ref. p.12085 Deres ref.: VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN

Detaljer

Konsekvens for bebyggelse og bomiljø Veglinjen er noe justert i forhold til kommunedelplanen for å tilpasse den bedre til byplan og bebyggelsen.

Konsekvens for bebyggelse og bomiljø Veglinjen er noe justert i forhold til kommunedelplanen for å tilpasse den bedre til byplan og bebyggelsen. INFORMASJON OM PROSJEKT RINGGATAS FORLENGELSE Forlengelsen av Ringgata vil gi en sammenhengende ringveg i ytterkant av sentrumsbebyggelsen. Forlengelsen betyr ny veg fra Vangsvegen ved CC til Stangevegen

Detaljer

10. Mulige forbedringer av vegløsningene

10. Mulige forbedringer av vegløsningene 10. Mulige forbedringer av vegløsningene 10.1 Innledning Underveis i arbeidet med kommunedelplan og konsekvensutredning har det kommet opp to mulige forbedringer av vegløsningene i planprogrammet. Den

Detaljer

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE JOMFRUHOLMEN, HISØY August 2011 PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE TILTAKSHAVER: PLANLEGGER: O.G. OTTERSLAND EIENDOM AS STÆRK & CO AS 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANARBEIDET...

Detaljer

REGULERINGSPLAN 372R-1. Prosjekt: E134 Damåsen - Saggrenda, omregulering Teknologiparken. Kommune: Kongsberg

REGULERINGSPLAN 372R-1. Prosjekt: E134 Damåsen - Saggrenda, omregulering Teknologiparken. Kommune: Kongsberg REGULERINGSPLAN 372R-1 Prosjekt: E134 Damåsen - Saggrenda, omregulering Teknologiparken Kommune: Kongsberg Region sør Skollenborg, anl 16.12.2014 E134 Damåsen Saggrenda, omregulering Teknologiparken. Planbeskrivelse

Detaljer

2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland

2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak-dok. 14/00693-45 Saksbehandler Hege Skotheim Behandles av Møtedato Utvalg for byutvikling 2015-2019 02.12.2015 Bystyret 2015-2019 15.12.2015 2. gangsbehandling Plan

Detaljer

Hovedplan for sykkeltrafikk i Larvik og Stavern

Hovedplan for sykkeltrafikk i Larvik og Stavern Statens vegvesen Hovedplan for sykkeltrafikk i Larvik Kommunedelplan med konsekvensutredning Forslag til planprogram Oppsummering av høringsuttalelser Prosjektnummer 204548 Ansvarssted 22330 Mai 2010 P:\07

Detaljer

Kommunedelplan for E16 Skaret - Hønefoss - oversendelse av innsigelse

Kommunedelplan for E16 Skaret - Hønefoss - oversendelse av innsigelse Vår dato: 05.12.2013 Vår referanse: 2007/9109 Arkivnr.: 421.3 Deres referanse: Saksbehandler: Eli Kristin Nordsiden Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep. 0030 OSLO Innvalgstelefon: 32 26 66 80 Kommunedelplan

Detaljer

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på SYKKELSTAMVEG STAVANGER FORUS/LURA SANDNES KOMMUNEDELPLAN OG

Detaljer

KVU for kryssing av Oslofjorden

KVU for kryssing av Oslofjorden Statens vegvesen Region øst KVU for kryssing av Oslofjorden 30.01,2015 Østlandssamarbeidet 30.01.2015 KVU for kryssing av Oslofjorden Samferdselsdepartementet har gitt oss flere oppdrag Utrede konsepter

Detaljer

VURDERING AV ALTERNATIVE ADKOMSTVEGER TIL EKSISTERENDE EIENDOMMER, PLAN 0424.

VURDERING AV ALTERNATIVE ADKOMSTVEGER TIL EKSISTERENDE EIENDOMMER, PLAN 0424. Dato: 2012-03-19, revidert 11.02.13 VURDERING AV ALTERNATIVE ADKOMSTVEGER TIL EKSISTERENDE EIENDOMMER, PLAN 0424. Det er i sammenheng med utarbeidelse av reguleringsplan 0424 for firefeltsveg på Rv509

Detaljer

Overordnet vegnett. Innspillskonferanse, Bergen kommune 17.03.2016. Olav Lofthus Statens vegvesen

Overordnet vegnett. Innspillskonferanse, Bergen kommune 17.03.2016. Olav Lofthus Statens vegvesen Overordnet vegnett Innspillskonferanse, Bergen kommune 17.03.2016 Olav Lofthus Statens vegvesen Innhold Kort om status for hovedvegnettet Framover kommuneplanen. Biltrafikk sentralt i Bergen Ringveg øst

Detaljer

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON Beregnet til Planforum Dokument type Prosjektpresentasjon Dato 21-03-2014 ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON Revisjon 00 Dato 21-03-2014 Utført av Eva Vefald Bergsodden Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse

Detaljer

Bedre reguleringsplaner (2)

Bedre reguleringsplaner (2) Bedre reguleringsplaner (2) Dokumentasjonskrav: Planbeskrivelse, konsekvensutredning, ROS-analyse mm Tingvoll, 21. mars 2013 Dokumentasjonskrav i PBL Krav: Planprogram Alle Alle Hvis vesentlig virkning

Detaljer

Statens vegvesen. Unntak fra utredningsplikten når tiltaket er tilfredsstillende utredet på høyere plannivå

Statens vegvesen. Unntak fra utredningsplikten når tiltaket er tilfredsstillende utredet på høyere plannivå Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Lier kommune og Drammen kommune Statens vegvesen region sør Saksbehandler: Jorunn Kveim Låte Vår dato: 30.01.2015 Vår referanse: Detaljregulering for Rv.23 Linnes-E18

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 23. mars 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

KORTVERSJON E18 / E39 Ytre ringveg. Høringsutgave KOMMUNEDELPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING

KORTVERSJON E18 / E39 Ytre ringveg. Høringsutgave KOMMUNEDELPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING KOMMUNEDELPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING Høringsutgave KORTVERSJON E18 / E39 Ytre ringveg Vige - Volleberg Kristiansand og Songdalen Plan 1406 - planbeskrivelse Region sør 27.05.2015 Forord Statens vegvesen

Detaljer

Veikonsepter parsell Slependen-Høn Oppsummering av notat datert Multiconsult 16.12.2014 Vedlegg 3

Veikonsepter parsell Slependen-Høn Oppsummering av notat datert Multiconsult 16.12.2014 Vedlegg 3 Alternativ 2.1, E18 i dagen mellom Slependen og Høn Vei i dagen gir lavere samlet kostnadsnivå for investering og drift enn tunneler, og er mer robust i forhold til uforutsette hendelser. God trafikal

Detaljer

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM blå arkitektur landskap ab PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen

Detaljer

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Disposisjon 1) KU av arealdelen - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU

Detaljer

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 1 PROGRAM 2 Plansystemet og formål Planinitiativ og prosesser Plankartet - formål og innhold Planbestemmelser Konsekvensutredning Planbehandling

Detaljer

Rapport fra TS-revisjon. Reguleringsplan E105 Bjørkheim - Storskog Parsell 1B: Ternevann - Elvenes

Rapport fra TS-revisjon. Reguleringsplan E105 Bjørkheim - Storskog Parsell 1B: Ternevann - Elvenes Rapport fra TS-revisjon Reguleringsplan E105 Bjørkheim - Storskog Parsell 1B: Ternevann - Elvenes Region nord Bodø, R.vegktr Miljø og trafikksikkerhet 25.10.2012 1. Innledning Etter henvendelse fra Vegavdeling

Detaljer

Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole - planid 2014 04.

Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole - planid 2014 04. Arkiv: L12 Saksmappe: 2014/553-7033/2015 Saksbehandler: Stein Erik Watne Dato: 24.04.2015 Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole

Detaljer

Referatmalen fylles ut før og under oppstartsmøtet. Referatet skal godkjennes av partene.

Referatmalen fylles ut før og under oppstartsmøtet. Referatet skal godkjennes av partene. Os kommune Teknisk, landbruk og miljø REFERAT FRA OPPSTARTSMØTE I PLANSAKER Referatmalen fylles ut før og under oppstartsmøtet. Referatet skal godkjennes av partene. Arbeidstittel (adresse/stedsnavn):

Detaljer

PLANBESKRIVELSE Plankartets dato: 4.6.2014 Bestemmelsenes dato: 29.4.2015

PLANBESKRIVELSE Plankartets dato: 4.6.2014 Bestemmelsenes dato: 29.4.2015 Detaljreguleringsplan GS -veg Lunde Farsund Radio Fv 651 Farsund kommune PLANBESKRIVELSE Plankartets dato: 4.6.2014 Bestemmelsenes dato: 29.4.2015 1. Innledning har utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan

Detaljer

Prosess og medvirkning Kommunedelplan for E39 Lyngdal vest- Sandnes

Prosess og medvirkning Kommunedelplan for E39 Lyngdal vest- Sandnes 09.12.2015 Prosess og medvirkning Kommunedelplan for E39 Lyngdal vest- Sandnes Torun Lynnebakken og Håkon Lohne Statens vegvesen Region Sør Hove Ålgård Lyngdal vest Sandnes: Ca. 95 km ny E39 30 milliarder

Detaljer

1. Hensikten med planarbeidet

1. Hensikten med planarbeidet Referatmalen fylles ut før og under oppstartsmøtet. Referatet skal godkjennes av partene. Arbeidstittel (adresse/stedsnavn): Plantype: Reguleringsplan Bebyggelsesplan Mindre vesentlig reguleringsendring.

Detaljer

Fet kommune Sammen skaper vi trivsel og utvikling

Fet kommune Sammen skaper vi trivsel og utvikling Fet kommune Sammen skaper vi trivsel og utvikling Arkivsak: 2009/1789-78 Arkiv: Q12 Dato: 01.12.2014 SAMLET SAKSPROTOKOLL Saksbehandler: Kari Marte Haugstad Utv.saksnr Utvalg Møtedato 41/14 Fast utvalg

Detaljer

Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen og Villbekkvegen, samt justering av plangrense

Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen og Villbekkvegen, samt justering av plangrense Trysil kommune Saksframlegg Dato: 25.02.2016 Referanse: 4406/2016 Arkiv: 141 Vår saksbehandler: Christer Danmo Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen

Detaljer

Planprogram områdeplan for Nodeland sentrum oktober 2014

Planprogram områdeplan for Nodeland sentrum oktober 2014 Planprogram områdeplan for Nodeland sentrum oktober 2014 Innhold: I. Innledning II. Formål III. Prosess IV. Behov for utredninger V. Føringer for planarbeidet I. Innledning I henhold til plan og bygningslovens

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

REGULERINGSPLAN - PLANBESKRIVELSE. ViaPhoto. Fv420 Sprøkilen - Torsbudalen, Sykkelfelt. Arendal kommune

REGULERINGSPLAN - PLANBESKRIVELSE. ViaPhoto. Fv420 Sprøkilen - Torsbudalen, Sykkelfelt. Arendal kommune REGULERINGSPLAN - PLANBESKRIVELSE ViaPhoto Fv420 Sprøkilen - Torsbudalen, Sykkelfelt Arendal kommune Region sør Arendal, R.vegktr 13.05.2015 Forord Reguleringsplan er utarbeidet av Statens vegvesen Region

Detaljer

Erfaringer med kompenserende tiltak ved utbygging av E18 i Follo

Erfaringer med kompenserende tiltak ved utbygging av E18 i Follo Erfaringer med kompenserende tiltak ved utbygging av E18 i Follo 02.12.2015 E18 Ørje - Vinterbro 2020? 2016 Prosjektet er ca. 70 km langt Anslått totalkostnad ca. 11 mrd kr 6 parseller er ferdig bygget

Detaljer

E18 Asker Kommunedelplan Slependen-Drengsrud

E18 Asker Kommunedelplan Slependen-Drengsrud E18 Asker Kommunedelplan Slependen-Drengsrud Presentasjon i Asker rådhus 19.3.2015 Gunnar Bratheim Oppdragsleder Multiconsult Dagens temaer Vurderte løsninger og viktige konsekvenser av disse Endringer

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

Trafikkvurdering av Johan Blytts veg og Lægdesvingen

Trafikkvurdering av Johan Blytts veg og Lægdesvingen Trafikkvurdering av Johan Blytts veg og Lægdesvingen Bakgrunn og problemstillinger Ny barnehage ønskes lokalisert i enden av Johan Blytts vei, med opparbeidede grøntarealer og parkering i forbindelse med

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 3974/14 1006/44 m.fl DETALJPLAN - E6 JAGTØYEN - STORLER

Samlet saksfremstilling Arkivsak 3974/14 1006/44 m.fl DETALJPLAN - E6 JAGTØYEN - STORLER Samlet saksfremstilling Arkivsak 3974/14 1006/44 m.fl DETALJPLAN - E6 JAGTØYEN - STORLER Saksansvarlig Kjersti Dalen Stæhli Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Formannskapet 14.04.2015 PS 60/15 Formannskapet

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST ARENDAL KOMMUNE FORSLAGSTILLER: ØYVIND LYBY BAKKE PLANLEGGER: POLLEN BYGG & EIENDOM Pollen Bygg & Eiendom Side 1 av 8 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3

Detaljer

E18-korridoren i Asker

E18-korridoren i Asker E18-korridoren i Asker Beboere i Hagakollen, Hagaveien og Reistadlia Forslag til kommunedelplan 31.03.2016 Gjeldende rammer og premisser Nasjonale føringer Retningslinjer for planlegging av riks- og fylkesveger

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 4/13 Formannskapet 04.02.2013 7/13 Kommunestyret 19.02.2013

Saksnr Utvalg Møtedato 4/13 Formannskapet 04.02.2013 7/13 Kommunestyret 19.02.2013 Kvæfjord kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 24.01.2013 2011/1743 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Torbjørn Larsen 77 02 30 04 Saksnr Utvalg Møtedato 4/13 Formannskapet 04.02.2013 7/13 Kommunestyret 19.02.2013

Detaljer

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen Foto: Jan Aabø Planfaglig nettverk 31. mars 2016 Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen REGIONALE MÅL NASJONALE MÅL Region sør skal være i front på sykkelsatsing Veksten i persontransporten skal

Detaljer

Utvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - SVINSKAUG GÅRD - DETALJREGULERING

Utvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - SVINSKAUG GÅRD - DETALJREGULERING Vestby kommune - Plan, bygg, geodata Utvalgssak Saksbehandler: Sigrun Tytlandsvik Arkiv: // 0172 Arkivsaksnr.: 07/1785 Behandling Utvalgssaksnr. Møtedato Plan- og miljøutvalget PLM -360/08 01.08.2008 Plan-

Detaljer

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Eksempel fra Trøgstad kommune

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Eksempel fra Trøgstad kommune Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel Eksempel fra Trøgstad kommune I planprogrammet Utredningsprogram Ifølge forskrift av 01.04.05 om konsekvensutredninger skal endringer i arealdelens kart og

Detaljer

Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel. Byrådsleder Monica Mæland

Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel. Byrådsleder Monica Mæland Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel Byrådsleder Monica Mæland Antatt befolkningsvekst i Bergensregionen KVU for transportsystemet i Bergensområdet, Statens vegvesen 2011 Bergensprogrammet 31.

Detaljer

PLAN 1121.0423.00: DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG PÅ TANGEN, BRYNE

PLAN 1121.0423.00: DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG PÅ TANGEN, BRYNE Akiv: PLNR-1121.0423.00, K2-L12 Vår ref.: 10/907-17 Journalpostid: 12/469 Saksbeh.: Ubbo Busboom PLAN 1121.0423.00: DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG PÅ TANGEN, BRYNE Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM SPYDEBERG KOMMUNE HOVIN KIRKE OG UTVIDELSE AV KIRKEGÅRDEN Alternativ syd FORSLAG TIL PLANPROGRAM Detaljreguleringsplan for og kirkegård 14. mai 2014 Side 2 av 15 FORORD Spydeberg kommune er forslagsstiller

Detaljer