Møte i brukerutvalget i NAV Hjelpemidler og tilrettelegging

Transkript

1 // REFERAT // Møtedato: // Tilstede: Liv Welde Johansen (NAV), Guri Henriksen (SAFO), Heidi Sørlie-Rogne (FFO), Jan Joakimsen (FFO), Andreas Henden (FFO), Stian Innerdal (FFO), Vibeke Aars-Nicolaysen (vara FFO), og Kristin Horn (NAV) // Forfall: Karl Haakon Sævold (SAFO), Johnny G. Johansen (FFO), Elin Langdahl (vara SAFO) // Referent: Kristin Horn Møte i brukerutvalget i NAV Hjelpemidler og tilrettelegging Sak 1: Hjelpemiddelområdet : Gjennomgang av status i utviklingsarbeidet. NAV presenterte status i utviklingsarbeidet. Brukerorganisasjonene er i stor grad enig i strategisk retning for utviklingsarbeidet, men hadde også noe innspill. Det ser ut som at forvaltning og rutiner overskygger formidlingsfaglige problemstillinger. Prosjektet må ikke avgrenses til arbeid, men ivareta helheten for brukerne; hjelpemidler for å leve aktivt og delta i barnehage, skole/utdanning, arbeid, hjem og fritid. Denne helheten er nedfelt i både folketrygdloven og i forskriften for hjelpemiddelsentralene. Slik målbildet presenteres kan det se ut som om det gjøres en innsnevring av hjelpemiddelsentralenes ansvarsområder. NAV takker for innspill og ser på hvordan man kan tydeliggjøre dette i arbeidet videre. Brukerorganisasjonene fremhevet også at det er viktig at NAV sikrer at kommunene har nok kompetanse og tilstrekkelig kapasitet ved en endret oppgavefordeling med kommunene. Når det gjelder videre arbeid, ble det spesielt satt fokus på hvordan man kan involvere brukere og brukerorganisasjonene. Det jobbes nå med å utforme konsepter, hvor trolig en eller flere vil bli tatt videre som prosjekter. Brukerorganisasjonene vil da bli tatt med, f.eks. som deltakere i referansegrupper eller ressursgrupper. Når det gjelder medvirkning i utforming av konseptene, ser NAV for seg å arrangere en workshop hvor konseptforslagne vil bli presentert, og hvor både brukerteamet og brukerorganisasjonene vil bli invitert til å kommentere hvorvidt forslagene svarer på opplevde problemstillinger og utfordringer på hjelpemiddelområdet. Brukerorganisasjonene syns det er positivt at NAV har gjennomført workshop med enkeltpersoner med funksjonsnedsettelser og rekruttert intervjupersonene gjennom organisasjonene. Dette kan være nyttig for å gi innsikt for NAV, men det ble påpekt at dette ikke må forveksles med brukermedvirkning fra organisasjonene. Organisasjonene må ha innflytelse i prosjektet, og ivareta sin rolle som representant for funksjonshemmede, med erfaringer og synspunkter. De ønsker å få presentert skriftlige beskrivelser i forkant av en workshop slik at de kan sikre involvering av aktuelle parter. NAV HJELPEMIDLER OG TILRETTELEGGING // STYRINGSENHETEN Postadresse: Postboks 6859 St. Olavs plass // 0130 OSLO Besøksadresse: C.J. Hambros plass // OSLO // hjelpemidler@nav.no

2 I forbindelse med det pågående arbeidet ble det også drøftet hvordan NAV kan bistå brukere på en mer effektiv måte. Noe kan man få til gjennom digitaliseringer og endring av ineffektive arbeidsprosesser. Brukerorganisasjonene påpekte at digitalisering er viktig, men samtidig må man ikke glemme at mye av hjelpemiddelsentralenes virksomhet må foregå i nærheten av brukerne. Digitalisering løser i seg selv ingenting. Man får først nytte av det når man jobber annerledes. Det ble også tipset om at brukerorganisasjonenes likepersonsarbeid kan være en ressurs. NAV har også identifisert at det er nødvendig å ha fokus på holdninger blant ansatte. Det er viktig at brukerne opplever å bli møtt med respekt og forståelse. NAV informerte om igangsatt prosjekt i Trøndelag. Det har vært behov for et mer hurtiggående utviklingsløp i Trøndelagsfylkene parallelt med det pågående utviklingsarbeidet. Årsaken til dette er at Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag blir ett fylke fra Hjelpemiddelsentralen i Nord-Trøndelag har også kun en midlertidig ledersituasjon. Det var derfor behov for å ha en vurdering av hvordan tjenestetilbudet i Trøndelag skal være i fremtiden. Også i dette arbeidet vil brukernes behov være utgangspunkt for løsningene som foreslås. Når noe mer konkret foreligger, vil dette bli drøftet i brukerutvalget. Liv Welde Johansen deltar på et møte i regi av Norges handikapforbund på torsdag 30. november hvor hun vil snakke om det pågående utviklingsarbeidet ved NAV Hjelpemidler og tilrettelegging. Sak 2: Udekkede skrivetolkeoppdrag Oppfølging av sak fra forrige møte. Hva har blitt gjort i denne saken for å få til et bedre tilbakemeldingssystem som både er enklere å bruke og som får frem i statistikken hvilke typer tolkeoppdrag som ikke blir dekket? Det er dessverre ikke mulig for NAV å få ut rapporter på udekkede oppdrag som skiller mellom skrivetolk og tegnspråktolk. Grunnen til at det er at det ikke er et eget felt i OEBS (hjelpemiddelsentralenes saksbehandlingssystem) hvor denne type informasjon registreres. Informasjonen om hvilken tolkemetode som brukes registreres i et fritekstfelt, og da er det vanskelig å ta ut sammenlignbare verdier. Det kan være mulig å få ut fritekstfelt som beskriver oppdraget i kombinasjon med statusen. Dette krever at en teknisk ressurs i direktoratet må bli satt på jobben, og NAV Hjelpemidler og tilrettelegging må etterpå gjøre den manuelle sorteringen. Det vil ikke være en god metode å bruke rutinemessig. En annen faktor som vil ha innvirkning på dette i fremtiden, er det pågående arbeidet med datatilsynets pålegg om sletting av taushetsbelagt informasjon i OEBS og ivaretagelse av brukernes personvern. Det er bestilt sletting av informasjon på oppdragene i OEBS etter en viss tid. Det betyr at informasjon om tolkemetode vil bli slettet fra alle oppdrag. Hvis man skal ta ut denne type informasjon på sikker og enkel måte bør man se på muligheten for å opprette et eget felt for registrering av tolkemetode. Dette vil i så fall ta tid og være et økonomisk spørsmål. Brukerorganisasjonene påpekte at det er viktig at NAV holder tak i dette. Mange brukere lar være å bestille tolk fordi det vet de ikke får. F.eks. er det så godt som umulig å få skrivetolk

3 til sosiale begivenheter. Å bruke serviceklage for å få oversikt over antall udekkede oppdrag er ikke hensiktsmessig. De som har klaget får kun til svar at det ikke var tilgjengelige tolker. NAV informerte om at det er et arbeid på gang hvor det vurderes turnus for tolker. Dette vil kunne gjøre det enklere for NAV å stille med tolk når tolkebrukere har behov for det, f.eks. på tidspunkter på ettermiddag og helg. Sak 3: Hjelpemidler til overvektige Det er utfordrende å få hjelpemidler til overvektige. Det er for få hjelpemidler i store nok størrelser. Hvilke muligheter finnes, og hva gjør man i slike saker? NAV fortalte at det dessverre er lite prisforhandlede hjelpemidler i denne brukergruppen, spesielt over 200 kg. Det er i en del rammeavtaler prisforhandlet med egne poster for overvektige. Utfordringen er at disse vektklassene/størrelser kanskje ikke går langt nok opp. For manuelle rullestoler så er det ikke prisforhandlet på brukere som er over 160 kg. Når det gjelder elektriske rullestoler så stopper dette på 220 kg. Utvalget er også begrenset. Det er en egen gruppe for høy brukervekt på hjelpemiddeldatabasen, hvor det er samlet mye hjelpemidler, både prisforhandlede og ikke. For brukere over 200 kilo er det lite hjelpemidler som finnes. Dette har tidligere vært drøftet særskilt. Det ble da sendt ut henvendelse til diverse leverandører for å høre hva de kunne hjelpe oss med. Kommunen gjorde også en god jobb med å kartlegge. Det finnes en del hjelpemidler på det europeiske og ikke minst det amerikanske markedet, men NAV må ha leverandører som er villige til å innhente disse. Vi må også forsikre oss om at hjelpemidlene er godkjente for det norske markedet. NAV innhenter informasjon fra direktoratet v/kontor for brukeranskaffelser vedrørende hvilke krav som legges til grunn ved anbud og innkjøp, f.eks. hvilken vekt ulike hjelpemidler er konstruert for å tåle. Dette gjelder spesielt manuelle rullestoler, elektriske rullestoler og personløftere. Sak 4: Avviksrapportering ifm. periodisk ettersyn Brukerorganisasjonene har meldt inn en sak med følgende problemstilling: NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus har satt bort periodisk ettersyn på heis til et eksternt firma. Ved kontroll ble det avdekket et avvik. Da brukeren tok kontakt med hjelpemiddelsentralen for å høre om status, viste det seg at ettersynet ikke var registrert noe sted fordi firmaet som foretok ettersynet samler opp og sender inn til hjelpemiddelsentralen etter flere måneder. Brukerorganisasjonene forventer at dersom man oppdaget et avvik, så burde det blitt innrapportert umiddelbart og utbedret. Det oppleves som en stor svakhet at det ikke eksisterer systemer som fanger opp hvem som har vært hvor ved disse ettersynene. Brukere forholder seg til NAV Hjelpemiddelsentral. At hjelpemiddelsentralen har valgt å outsource denne jobben bør ikke ha noen konsekvens for brukerne. Dette innebærer at når brukeren ringer inn må NAV ha informasjon om ettersynet. Det er innhentet kommentar fra fungerende avdelingsdirektør ved NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus, Trygve Kalvenes. Han beskriver at alle alvorlige feil/avvik (altså som går på sikkerhet) blir meldt fortløpende, og tas med en gang. Når det gjelder avvik som ikke går

4 på sikkerhet, samles dette til en viss grad opp. De har møter med leverandøren jevnlig (mellom 2 til 4 uker mellom hver gang) og utfylte skjemaer for periodisk ettersyn (heretter PE) overleveres i dette møte. Alle utfylte skjemaer sorteres da, og periodiske ettersyn hvor det er registrert avvik tas først. Skjemaene hvor PE ikke avdekket avvik registreres til slutt. Når PE har avdekket avvik håndteres det på følgende måter: - Noe blir byttesaker, feil utbedres da ikke - Noe medfører utsending av deler til kommune for utbedring - Noe blir utført av leverandørene - Mesteparten utbedres av egne teknikere NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus er kjent med at det i en periode ikke tydelig nok ble formildet beskjed til brukerne når avviket ikke var alvorlig. Dette er det gitt tilbakemelding om til leverandør og brukerne får nå bedre informasjon. Når det gjelder oversikt over utførte PE er den noe mangelfull i sanntid da dette er et manuelt system. Så fort skjemaer for PE blir mottatt, blir disse skannet og lagt til PE-oppdraget som er registrert på bruker. Det betyr at hjelpemiddelsentralen har full kontroll når skjemaene er registrert. De har hele tiden vært ajour med registrering av alvorlige feil, og har pr i dag i overkant av 500 oppdrag som ikke er registrert. Disse er gjennomgått, og ingen av avvikene er alvorlige. All registrering skal være ferdig innen 17. desember. Det utført ca periodiske ettersyn i Oslo og Akershus fra sommeren til nå. Dette har medført 532 forebyggende vedlikehold utført av egne teknikere og 150 forebyggende vedlikehold utført av samarbeidspartner. Sak 5: Støttemateriell ved utprøving av bil: Oppfølging av tidligere sak i brukerutvalgsmøte. NAV informerer om igangsatt arbeid og brukermedvirkning Viser til tidligere diskusjoner i brukerutvalgsmøtet i februar Bilsentrene, med støtte av Fagsenteret for NAV Hjelpemidler og tilrettelegging, samarbeider nå om å utarbeide støttemateriell ved utprøving av bil. Bakgrunnen er at det er nødvendig å øke den faglige støtten for å forbedre tryggheten i vurdering av brukers funksjon opp mot valg av løsning i bilsaker. Det er også nødvendig å bli flinkere til å dokumentere og til å dele dokumentert kunnskap og erfaring. Arbeidet er planlagt ferdigstilt innen juni Arbeidsgruppen jobber nå med å lage en plan for hvordan man kan involvere brukerorganisasjonene. Som et minimum vil det bli drøftet i bilsentrenes brukerutvalg, men også andre ting kan være aktuelt i tillegg, f.eks. intervju med brukere eller lignende. Ønsker brukerutvalget i HoT å bli involvert, eventuelt hvordan? Brukerorganisasjonene ønsker at informasjon også blir sendt til SAFO og FFO gjennom brukerutvalget i NAV Hjelpemidler og tilrettelegging. De ønsker å samordne seg med de lokale brukerutvalgene på bilområdet og med hverandre for å gi felles innspill til informasjonsmateriell og sjekklister. Sak 6: Eventuelt - Viser til tidligere sak på brukerutvalgsmøte. Kan stønad til gruppe 2 bil gis til brukere med betydelig kognitiv svikt dersom den fysiske gangfunksjonen ikke er redusert? Ble det gjort en avklaring vedrørende dette spørsmålet? NAV sendte en forespørsel til

5 direktoratet i etterkant av at saken ble drøftet sist. Svaret fra direktoratet var da som følger: «Det fremgår av forskrift om stønad til motorkjøretøy eller annet transportmiddel 2 at det gis stønad til spesialtilpasset kassebil (gruppe 2 bil) til medlemmer som ikke er i stand til å komme seg inn og ut av bilen på egenhånd, uten å bruke heis eller rampe. Det kan også gis stønad til spesialtilpasset kassebil til medlemmer med sterkt begrenset gangfunksjon. Ved forskriftsendringen som trådde i kraft ble tilskuddsordningen for gruppe 1 bil i dagliglivet (se folketrygdlovens 10-6) avviklet. Det har ikke vært noen endringer av de alminnelige vilkårene for å få stønad til spesialtilpasset kassebil (gruppe 2 bil). Bil i gruppe 2 har blitt utvidet til også å gjelde for de brukerne med sterkt begrenset gangfunksjon. I utgangspunktet kreves det at den fysiske gangfunksjonen er sterkt begrenset. I tillegg må det også være nødvendig med en gruppe 2 bil for eksempel for å kunne medbringe en elektrisk rullestol eller andre hjelpemidler. Det er imidlertid ingen hindring i at det kan gis stønad til brukere med betydelig kognitiv svikt, og som må sitte i rullestol for å komme seg inn og ut av bilen eller har sterkt begrenset gangfunksjon. Teksten i rundskrivet til stønad til motorkjøretøy ble kun omarbeidet slik at den er i samsvar med dagens regelverk på bilområdet, og forskriftsendringen fra Eksempelet dere nevner, om utagerende og forutsigbar bruker, kan vi ikke se faller inn under ordningen for gruppe 2 bil hvis vedkommende ikke har sterkt begrenset gangfunksjon eller sitter i rullestol i tillegg.» I svaret fra direktoratet står det at det ikke har vært endring av vilkårene. Brukerorganisasjonene vet om minst to tilfeller hvor det tidligere er innvilget gruppe 2 bil til brukere hvor behovet for bil er grunnet kognitiv svikt og ikke begrenset gangfunksjon. Betyr dette at det da har vært en praksisendring? Brukere som søkte om stønad til bil og fylte vilkårene før 1. april 2003 fikk et renteog avdragsfritt lån til bil uavhengig om de trengte en stor kassebil eller liten personbil for å løse transportbehovet. Fra og med 1. april 2003 ble stønadsordningen til bil endret. Det ble innført to finansieringsformer; tilskudd (brukere som ikke var avhengig av heis eller rampe for å komme inn og ut av bilen, nå benevnt som en gruppe 1 bil), og rente- og avdragsfritt lån (brukere som var avhengig av heis eller rampe for å komme inn og ut av bilen, nå benevnt som gruppe 2 bil). Fra ble denne ordningen utvidet til å også gjelde alle med sterkt begrenset gangfunksjon. Vedtak som ble gjort før 1. april 2003 ble behandlet etter gammelt regelverk. Brukere som nevnt over kunne derfor få en spesialtilpasset bil som ble finansiert med et rente- og avdragsfritt lån, uten at bilen dermed kan karakteriseres som en gruppe 2 bil etter regelverket som gjelder fra og med 1. april NAV lurer derfor på sakene som vises til er saker fra før 1. april NAV ser at regelverksendringen kan ha fått utilsiktede konsekvenser, og ønsker å drøfte det med direktoratet. - Håndtering av rullestol ved flyreiser. Det er dessverre ikke uvanlig at rullestoler blir ødelagt under frakt med fly. Hvem har ansvaret? NAV er kjent med at det er en problemstilling. Det er flyselskapet som har ansvaret når rullestolen blir ødelagt under

6 frakt. Det vises også til informasjonsside på nav.no hvor det står beskrevet hva bruker selv kan gjøre av forberedelser. Dersom det skulle bli en skade når man er i utlandet, vil hjelpemiddelsentralene se om det er noe som f.eks. kan løses gjennom veiledning på telefon. Ellers vurderer NAV om det er aktuelt å utarbeide en veiledning til ansatte på flyplasser som skal klargjøre rullestol for flytransport. - Brukerorganisasjonene orienterte om tiltak de har igangsatt som følge av forslaget om å gi kommunene økt ansvar på hjelpemiddelområdet. Det er her et nært samarbeid mellom SAFO og FFO. Arbeidet ligger nå i arbeids- og sosialkomiteen. Innstillingen vil behandles og legges frem 15. desember. - NAV informerte om et igangsatt samarbeid med Statped på området alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). NAV Hjelpemidler og tilrettelegging har samarbeidsavtale med statped, både på nasjonalt og regionalt/fylkes nivå. Statped har nylig fått et oppdragsbrev fra Utdanningsdirektoratet hvor de blir bedt om å forsterke satsingen ASK-området. Et av punktene omhandler spesifikt en veileder om rett til og bruk av ASK-hjelpemidler. Her kommer NAV til å jobbe videre med Statped om konkretiseringer av arbeidet. NAV vil involvere brukerorganisasjonene når detaljer er nærmere bestemt ble det gjennomført et dialogforum på tolkeområdet. Norges Døveforbund, HLF, FNDB og LSHDB var representert. På det første møtet diskuterte man spesielt hensikt med dialogforumet, hvordan det er ønskelig å jobbe og aktuelle temaer. Dialogforumet er tenkt å være tidsavgrenset, men det er så langt ikke bestemt hvor mange møter det skal være. Aktuelle temaer kan være akuttolk, bildetolk og kompetanseutvikling på tolkeområdet. Et arbeidsutvalg bestående av 3 fra brukerorganisasjonene og 3 fra Arbeids- og velferdsdirektoratet/nav har ansvar for å planlegge møtene. Jan Joakimsen deltok i dialogforumet fra HLF. Han påpekte at formen var krevende, men det fungerte bra når man kom i gang. Inntrykket er at partene fikk økt respekt for hverandre. NAV deler dette inntrykket. - Møter i 2018: 6. februar, 8. mai, 25. september og 20. november. Tidspunkt for møtene blir som vanlig