Møte i brukerutvalget i NAV Hjelpemidler og tilrettelegging

Transkript

1 // REFERAT // Møtedato: // Tilstede: Liv Welde Johansen (NAV), Guri Henriksen (SAFO), Heidi Sørlie-Rogne (FFO), Stian Innerdal (FFO), Jan Joakimsen (FFO), Andreas Henden (FFO), Karl Haakon Sævold (SAFO), Johnny G. Johansen (FFO) og Kristin Horn (NAV) // Referent: Kristin Horn Møte i brukerutvalget i NAV Hjelpemidler og tilrettelegging Sak 1: Rapport fra ekspertutvalget på hjelpemiddelområdet Rapport fra ekspertutvalget på hjelpemiddelområdet ble lagt frem mandag 6. februar. Brukerorganisasjonene mener konklusjonene i rapporten er bedre enn fryktet, men at noen av anbefalingene allikevel er bekymringsverdig og oppleves som et angrep på dagens ordning. Dette gjelder spesielt forslaget om at fastmonterte hjelpemidler til boligtilpasning skal finansieres gjennom tilskudd som forvaltes av Husbanken/kommunene. Deltakerne i ekspertutvalget er heller ikke enige vedrørende overføring av enkle og høyfrekvente hjelpemidler til kommunene. Selv om utvalgets flertall går for at finansieringsansvaret for denne gruppen hjelpemidler forblir statlig, opplever ikke brukerorganisasjonene at dette viktige spørsmålet er helt landet. Brukerorganisasjonene mener at brukergruppen eldre har fått et stort fokus i utvalgets arbeid, og har inntrykk av at dette har vært førende for anbefalingene. Det fremstår ikke som om alle anbefalingene er tilstrekkelig utredet og faglig forankret. Mest tydelig er dette i delen som handler om boligtilpasning. Fordi Husbankens ordning flyttes til kommunene, vil anbefalingen fra ekspertutvalget innebære at boligtilpasning i fremtiden er tenkt finansiert av kommunenes budsjett. Brukerorganisasjonene mener at konsekvenser av dette ikke er godt nok utredet og drøftet i rapporten. Norges Handikapforbund spurte utvalgsleder Arild Hervik om dette temaet på pressekonferansen. Utvalgsleder bekreftet at forslaget innebærer at hjelpemidler til tilpasning av bolig går ut av folketrygden og overslagsbevilgning, og inn i kommunal rammefinansiering. Han mente imidlertid at funksjonshemmedes rettigheter vil bli ivaretatt. Det oppleves som uklart hva som konkret menes. Brukerorganisasjonene mener dette er svært alvorlig for brukersiden fordi forslaget ikke vil ivareta rettigheter, finansiering og kompetanse. To av utvalgets medlemmer (Lars Ødegård og Astrid Gramstad) tok dissens og støtter ikke forslaget. Brukerorganisasjonene er skuffet over at NAVs representant i ekspertutvalget ikke støttet dissensen på dette spørsmålet. Ekspertutvalgets flertall vurderer at tilskudd kan være hensiktsmessig på noen områder. Brukerorganisasjonene er prinsipielt uenig i bruk av tilskudd da de mener dette vil ramme NAV HJELPEMIDLER OG TILRETTELEGGING // STYRINGSENHETEN Postadresse: Postboks 6859 St. Olavs plass // 0130 OSLO Besøksadresse: C.J. Hambros plass // OSLO // hjelpemidler@nav.no

2 svake brukere. Det oppleves videre som uklart hva innstillingen er til fremtidig ansvar for tilpasningskurs. Brukerorganisasjonene påpeker også at det er flere gode forslag og anbefalinger i ekspertutvalgets rapport. Spesielt nevnes anbefalingene knyttet til brukerpass, å styrke ergoterapikompetanse i kommunene og økt satsing på utvikling av bedre IKTløsninger. NAV kommenterte at rapporten viser til flere områder som er aktuelle for videre tjenesteutvikling, f.eks. knyttet til nye IKT-løsninger og digitalisering. Andre spørsmål det er ønskelig å drøfte videre er spørsmål om regionalisering av områder, f.eks. på tjenester som ikke krever brukernærhet. Konkret når det gjelder spørsmålet om boligtilpasning, er de ikke kjent med diskusjonene som har vært i ekspertutvalget. NAV erfarer imidlertid at dagens ordning ofte gjør det vanskelig å tenke helhetlig. Dersom kommunene får økt ansvar, vil dette trolig også føre til økte krav til utbyggere. Kommunene er ulike, og det vil derfor fremover være viktig med en god og bred diskusjon hvor man lytter til hvordan både store og små kommuner ser sin rolle. Det er også spennende det rapporten sier om brukermedvirkning. NAV ønsker å utrede nærmere hvordan man bedre kan legge til rette for at brukere som kan og ønsker å betjene seg selv, kan gjøre det. Ekspertutvalgets rapport vil bli tema på senere brukerutvalgsmøter, f.eks. i forbindelse med høringen. Det er noe uklart om og eventuelt når det blir høring. Sak 2: Opplæring i bruk av elektrisk rullestol Oppfølging av sak fra tidligere møter. NAV har fått tilbakemelding fra hjelpemiddelsentralene om utilsiktede konsekvenser av beslutningen om at brukerpassbrukere kan forholde seg direkte til hjelpemiddelsentralene ved opplæring. NAV har forståelse for at det er behov for en fleksibel løsning for erfarne hjelpemiddelbrukere hvor ventetid hos kommunal terapeut kan få konsekvenser, f.eks. knyttet til deltakelse i arbeid. NAV har et særskilt ansvar for brukere som er i arbeid, og ser viktigheten av at det blir reagert raskt og ubyråkratisk ved hjelpemiddelbehov. NAV foreslår derfor: - Brukere som er i arbeid kan henvende seg direkte til hjelpemiddelsentralene ved utfordringer i forbindelse med opplæring fra kommunene. - Ved henvendelser gjøres det en avtale om et møte hvor man gjennomgår opplæringsbehov. Dersom man i samarbeid vurderer at det er tilstrekkelig med en forenklet opplæring, gjennomføres dette på møtet. Forenklet opplæring kan bestå av enkel test og samtale med fokus på gjennomgang av bruksanvisning og eventuelle endringer i produkt. Dersom det avdekkes større opplæringsbehov, vises brukeren til kommunens opplæring. - Ved en forenklet opplæring skriver brukeren under på en bekreftelse at nødvendig veiledning/opplæring er gitt. Undertegnet bekreftelse sendes kommunene til deres internkontroll og kopi skannes inn i GOSYS (NAVs elektroniske brukerarkiv).

3 Brukerorganisasjonene mener fremdeles at brukerpassbrukere også bør ha mulighet til å henvende seg direkte til hjelpemiddelsentralene, og ønsker at man går tilbake til formuleringen som ble bestemt på forrige møte. Det er fint at NAV også inkluderer brukere som er i arbeid, men påpeker at også at brukere i utdanning bør inkluderes. NAV viste til at kommunene kjenner brukerne best, og at mange brukerpassbrukere vil ha behov for den mer grundige opplæringen som kommunene kan tilby. NAV har endret sin informasjon til kommunene, slik at alle brukere vil få opplæring tilpasset sin erfaring og opplæringsbehov. Har man ikke behov for den omfattende opplæringen, vil man kunne få en forenklet opplæring også av kommunene. Det er videre en risiko for at dersom mange brukere henvender seg til hjelpemiddelsentralene i forbindelse med opplæring, vil dette innebære lengre ventetid, noe som igjen vil kunne ramme brukere hvor dette vil få negative konsekvenser, f.eks. knyttet til arbeidsdeltakelse. NAVs argumenter endret ikke brukerorganisasjonenes innstilling. Det ble derfor konkludert med at man forsøker en ordning hvor brukerpassbrukere kan henvende seg til hjelpemiddelsentralene ifm. opplæring. Det var enighet om NAV sitt forslag dersom første setning endres til: «Brukere som er i arbeid, utdanning eller har brukerpass kan henvende seg direkte til hjelpemiddelsentralene ved utfordringer i forbindelse med opplæring fra kommunene». Ordningen innføres som et forsøk og erfaringer må evalueres. Tema på neste brukerutvalgsmøte vil være hvordan en slik evaluering bør gjennomføres. Sak 3: Hvordan kan en forenkle og effektivisere prosess ved bestilling av hjelpemidler og samarbeidet Hjelpemiddelsentral/kommune? FFO har fått en henvendelse fra en bruker som beskriver en tungvint prosess knyttet til å få nye kjørehåndtak til rullestolen. Beskrivelse av prosessen er sendt som vedlegg ved innkalling til brukerutvalgsmøte. Kan det være rom for forbedringer? NAV er enig i at dette fremstår tungvint. Brukeren har vært i kontakt med hjelpemiddelsentralen i Oslo og Akershus. Det kan virke som at dette er en problemstilling som primært gjelder i fylket brukeren bor. Det vurderes derfor som mest hensiktsmessig å ta det opp i brukerutvalget ved den aktuelle hjelpemiddelsentralen. Sak 4: Dødsfall i seng fra NAV. FFO har blitt bedt om å ta opp sak angående dødsfall i seng fra NAV. NAV har vist til svikt i interne rutiner noe som førte til at sengen ikke ble kontrollert. Hvordan foretar NAV nå kontroll? Blir alle senger som er utlevert som hjelpemiddel nå kontrollert etter produsentens anbefaling? Og gjelder det også for senger fra den tiden det var svikt?

4 NAV redegjorde kort om saken. Saken er etterforsket av politiet, og det er ikke påvist noen sammenheng mellom dødsfallet og feil i sengen eller manglende periodisk ettersyn. Ved tidspunktet for dødsfallet hadde NAV nettopp avsluttet en evaluering av periodisk ettersyn og vurdering av intervaller. Evalueringsrapporten anbefalte lengre tidsintervaller da man veldig sjeldent fant feil, og når man fant feil var ikke dette med alvorlige konsekvenser. Spørsmålet nå er hvordan man skal prioritere. Periodisk ettersyn er ressurskrevende. NAV skal fremme en sak for direktoratet som skal ta det videre med departementet. Konkrete tiltak som så langt er gjort er å kalle inn alle senger som er eldre enn 15 år. Trolig vil også levetid på produkter bli tatt inn som en faktor ved anskaffelser. Sak 5: Prosjekt 2020: Strategi for tjenesteutvikling i NAV Hjelpemidler og tilrettelegging NAV informerte kort om et utviklingsarbeid som er satt i gang. Sentrale spørsmål for prosjektet er hva vi skal levere i fremtiden, og hvilke krav som skal settes til disse tjenestene. Arbeidet vil trolig være ferdig før sommerferien. NAV ønsker å samarbeide med brukerorganisasjonene i dette arbeidet. Brukerorganisasjonene ønsker å være involvert, også utover kun å ha det som tema på brukerutvalgsmøtene. NAV sender rapport fra forprosjektet og beskrivelse av hovedprosjektet slik at brukerorganisasjonene kan ta stilling til videre involvering. Sak 6: Saker på bilområdet a) Utprøving og valg av hensiktsmessig løsning. Det er behov for bedre medvirkning, innhold og rutiner ved utprøving for å komme fram til hensiktsmessig bil. På møtet i brukerutvalget fortalte NAV at det er igangsatt arbeid med sjekklister ved utprøving. Brukerutvalget skulle få tilsendt et utkast, som i tillegg skulle drøftes i Bilsentrenes brukerutvalg. Hva er status? Når vil brukersiden bli involvert? NAV fortalte at alle bilsentrene har retningslinjer og prosedyrer ved utprøvinger. Det har vært drøftet om det i tillegg er hensiktsmessig med en felles sjekkliste. Her er det både argumenter for og i mot. Felles sjekklister gir økt enhetlig praksis på tvers av landsdeler, men samtidig er det geografiske forskjeller og lokale forhold som gir behov for tilpasninger til hvert bilsenter. Man har enda ikke landet på en konklusjon. Når det gjelder de eksisterende malene og retningslinjene for utprøving ved hvert bilsenter, vil dette kunne være aktuelle temaer i brukerutvalgsmøter på bilsentrene? Brukerorganisasjonene ønsker å få tilsendt retningslinjene og prosedyrene, slik at man kan ta en vurdering av behov videre og koble på brukerutvalgene på bilområdet. NAV samler inn og sender videre til brukerorganisasjonene. b) Stønad til gruppe 2 bil. Hvordan vurderes «reelt og betydelig transportbehov»? FFO har fått henvendelse fra sosionom som jobber ved barne- og ungdomshabilitering ved

5 et sykehus. Personen bistår i mange bilsaker, og har den siste tiden sett en strengere vurdering i enkelte gruppe 2-saker. Vurderingene gjelder barn i ca års alder med alvorlige funksjonsnedsettelser. De oppfyller de medisinske vilkårene, men får avslag fordi vedtaksinstansen mener barna ikke har et «reelt og betydelig» transportbehov. Sosionomen har kontaktet NAV Bilsenter for å få informasjon om hva som ligger i begrepet, og forteller at hun da fikk da beskjed om at det kunne ikke bilsenteret opplyse om for da ville man bare skrive det i søknaden. Hva ligger i «reelt og betydelig transportbehov»? NAV delte ut tekst i rundskrivet som danner grunnlaget for hvordan begrepet skal tolkes. Det er individuelle vurderinger av behov, og det er vanskelig å gi en mer spesifikk beskrivelse utover det som fremkommer av forskrift og rundskrivet. NAV deler ikke oppfatningen om at det generelt har blitt strengere praksis, men vi er klar over at det har vært en jobbet mot en mer enhetlig praksis etter opprettelsen av bilsentrene. Denne praksisen har vi fått bekreftet er på riktig nivå gjennom vedtakskontroller som er gjennomført av direktoratet. Vi jobber kontinuerlig mot riktig og lik praksis ved å bruke nettverkene på bilområdet. NAV informerer bilsenterlederne om henvendelsen som kom til FFO. c) Stønad til gruppe 2 bil for personer med betydelig kognitiv svikt. Sak innmeldt av FFO. I rundskrivet om stønad til anskaffelse av motorkjøretøy står det at gruppe 2 bil også kan gis til brukere med «sterkt begrenset gangfunksjon». Frambu kompetansesenter for sjelden diagnoser har vært i kontakt med Arbeids- og velferdsdirektoratet for å høre om dette betyr at brukere med betydelig kognitiv svikt, der behovet for gruppe 2 bil ikke fysisk problem, ikke lenger kan få stønad til gruppe 2 bil. Da har fått som svar at det fremdeles kan gis stønad til brukere med betydelig kognitiv svikt. Bør ikke dette komme klart frem av rundskrivet? NAV har lest svaret som ble sendt Frambu, og har forstått det slik at det kun er brukere med betydelig kognitiv svikt som må sitte i rullestol for å komme seg inn og ut av bil som kan få stønad til gruppe 2 bil. De ser derfor behov for å få en avklaring av dette fra direktoratet. Når det foreligger en avklaring, sendes denne til brukerorganisasjonene. FFO oppmuntrer også Frambu til selv å kontakte direktoratet dersom de ikke fikk tilstrekkelig tydelig svar på sin henvendelse. d) Antall møter i brukerutvalget på bilområdet. Norges handikapforbund har hatt samling i nettverket med sine representanter i brukerutvalg ved bilsentrene og hjelpemiddelsentralene. De fikk der innspill om at det var ønskelig med hyppigere møter i brukerutvalget på bilområdet. Leder ved ett brukerutvalg på bilområdet uttrykte at dette ikke er mulig fordi mandatet sier 2 møter. I mandatet står det: «Brukerutvalget har møter ca. 2 ganger i året». Dette åpner vel for flere møter enn 2? NAV kommenterte at dersom det er enighet i de enkelte brukerutvalgene om hyppigere møter, er det åpning for dette. Det foreslås at man i hvert brukerutvalg tar en evaluering av samarbeidet så langt. Møtehyppighet kan være et av punktene som evalueres.

6 e) Erfaringer på bilområdet etter omorganiseringen. Hvilke erfaringer har man gjort seg etter omorganiseringen? For å styrke kvaliteten på bilområdet, foreslås det at NAV arrangerer en nasjonal konferanse med målgruppe brukerutvalgene ved bilsentrene, sentralt brukerutvalg og eventuelt andre. NAV kommenterte at evalueringer viser at det går stadig bedre på bilområdet. Det er jobbet aktivt med mer enhetlig praksis. Total leveringstid er redusert. Vedtakskontroller, hvor man ser på kvaliteten i vedtakene som blir gjort, har vist gode resultater. Når det gjelder innspill og erfaringer fra brukerorganisasjonene, har vi vurdert at dette ivaretas av de etablerte brukerutvalgene på bilsentrene. NAV ser derfor ikke helt behov for en nasjonal konferanse. Brukerorganisasjonene mener det er relevant å få en mer systematisk evaluering hvor man gjennomgår i hvilken grad premissene som lå bak omorganisering er oppfylt. Både brukerorganisasjonene og NAV vurderer hvordan dette best kan gjøres til neste møte. Saken tas opp igjen. Sak 7: Eventuelt - Flere hjelpemiddelsentraler vil ikke ta i mot søknader om hjelpemidler dersom det kommer fra andre enn synskontakt i kommunen. Det er ofte langt ventetid for å få avtale med synskontaktene. Personene i Blindeforbundet som bistår brukerne med søknader har i mange tilfeller et bedre kompetansenivå enn synskontaktene i kommunene. Dette oppleves ikke som en fornuftig praksis. NAV undersøker saken nærmere. - Referat fra brukerutvalgene på bilområdet sendes ikke til brukerorganisasjonene slik det står i mandatet. NAV beklager. Dette beror på en misforståelse. Referatene sendes ut fremover. Referat fra møtene som allerede har vært ettersendes. - Representant fra FFO kan ikke stille på neste møte. NAV kaller inn vararepresentant. Neste møte i brukerutvalget i NAV Hjelpemidler og tilrettelegging er 3. mai kl