Møte i brukerutvalget i NAV Hjelpemidler og tilrettelegging

Transkript

1 // REFERAT // Møtedato: // Tilstede: Liv Welde Johansen (NAV), Guri Henriksen (SAFO), Heidi Sørlie-Rogne (FFO), Stian Innerdal (FFO), Andreas Henden (FFO), Johnny G. Johansen (FFO), Karl Haakon Sævold (SAFO), Vibeke Aars-Nicolaysen (vara FFO), Christian Lupke og Eva Kollerud Søndergaard (Kontor for brukeranskaffelser, Arbeids- og velferdsdirektoratet, sak 4), Roar Løken Lunder (NAV, sak 5 og 6) og Kristin Horn (NAV) // Forfall: Jan Joakimsen (FFO) // Referent: Kristin Horn Møte i brukerutvalget i NAV Hjelpemidler og tilrettelegging Sak 1: Praktiseringen av kravene fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) når det gjelder opplæring i bruk av elektriske rullestoler Det har vært en del oppmerksomhet rundt kravene fra DSB, blant annet i media, når det gjelder opplæring av personer som får bl.a. elektrisk rullestol. Saken har vært diskutert på tidligere brukerutvalgsmøter, og innstillingen til brukerorganisasjonene har vært at det er positivt med et opplæringstilbud til folk som får elektrisk rullestol for første gang, men at erfarne rullestolbrukere selv må få avgjøre om de trenger denne opplæringen. Brukerorganisasjonene ønsker derfor å få mer informasjon om pålegget fra DSB. Hvordan blir retningslinjene tolket og praktisert? Hvilke retningslinjer gir NAV? Informasjon om krav til opplæring innen elektromedisinsk, herunder elektriske rullestoler, ble sendt ut sammen med innkallingen. NAV får mange tilbakemeldinger om at kommunene er fornøyd med at de får opplæringen. Erfaring så langt viser at det er stort behov for kompetanse i kommunene. Når det gjelder kommunenes opplæring rettet mot brukerne, har NAV vektlagt at kommunene må praktisere pålegget lempelig og tenke praktiske rundt hvilke brukere som må gjennomføre opplæring. Når de møter en erfaren rullestolbruker må de vi være i dialog med brukerne vedrørende behov for opplæring. Brukerorganisasjonene påpekte at dette må tydeliggjøres og nedfelles skriftlig. Hvis ikke dette blir gjort, blir det for tilfeldig hvordan pålegget blir praktisert. Erfarne brukere må selv kunne avgjøre behovet for opplæring. Konsekvensen av en rigid ordning er en uthuling av brukerpassordningen. I e-læringsprogrammet som retter seg mot kommunene står det lite om brukers medvirkning til en egen opplæring og brukers egen vurdering av behov for opplæring. Dette bør komme tydeligere frem. Etter en gjennomgang av regelverket som ligger til grunn NAV HJELPEMIDLER OG TILRETTELEGGING // STYRINGSENHETEN Postadresse: Postboks 6859 St. Olavs plass // 0130 OSLO Besøksadresse: C.J. Hambros plass // OSLO // hjelpemidler@nav.no

2 for pålegget, vurderer brukerorganisasjonene at det er rom for å få til en praksis som er hensiktsmessig for bruker. Det må forutsettes at kommunene foretar en vurdering av opplæringsbehov i hvert enkelt tilfelle og utøver skjønn der det er nødvendig. NHF har vært i kontakt med DSB, som sier at kravet om opplæring må ses i sammenheng med virksomhetens vurdering av risiko, og at regelverket nevner nyanskaffelser som eksempel på når det kan knyttes fare til bruk og hvor opplæring må risikovurderes. Brukerorganisasjonene forstår «nyanskaffelse» som når man bruker en type hjelpemiddel for første gang, og ikke tidligere har erfaring med å bruke f.eks. elektrisk rullestol. Slik det er i dag må bruker underskrive på at opplæring er mottatt. I stedet kan det formuleres at bruker er tilbudt opplæring, og fått den gjennomgang det er behov for. NAV takker for forslagene, og ser nærmere på hvordan man kan gjøre endringer som sikrer en mer hensiktsmessig ordningen for brukerne. Det kan f.eks. være aktuelt å supplere tekst på nettsider og i forbindelse med e-læringsprogrammet. Sak 2: Trappeheis og akutt reparasjon Brukerorganisasjonene har fått spørsmål om kvaliteten på servicetilbudet ved hjelpemiddelsentralene ved akutt reparasjon etter at en mann ble sittende fast mellom 1. og 2. etasje i boligen sin i nyttårshelgen fordi plattformheisen låste seg. Skal vakten ved hjelpemiddelsentralene kunne reparere løfteplattformer og heiser, eller er hjelpemiddelsentralene avhengig av å bruke leverandørene? Dersom man er avhengig av leverandørene, hvordan kan man sikre at akutte behov blir løst? NAV fortalte at det som regel vurderes fra sak til sak, blant annet sett opp mot hvor spesialisert kompetanse som behøves for å reparere heisen. Av og til kan vi reparere selv, og av og til må vi spørre leverandør. NAV har vært i kontakt med det aktuelle fylket for å få mer bakgrunnsinformasjon. Hjelpemiddelsentralen beskriver generelt at dette normalt er noe teknikerne skal kunne løse. De kurser seg opp på produktene jevnlig, og anser selv at de har god basiskompetanse på dette området. Det påpekes imidlertid at en heis har en avansert elektronikk som igjen inneholder datakretskort og andre avanserte elektroniske komponenter. Hjelpemiddelsentralen har flere typer heiser, som alle har ulike deler. Man har ikke alle deler til alle typer heiser på lager. Noe benyttes så sjeldent at det er bestillingsvare. I enkelte tilfeller ved svært avanserte jobber er hjelpemiddelsentralen fortsatt avhengig av å bestille spesialteknikere fra leverandør. Statistisk har de en meget høy løsningsgrad på akuttutrykninger. Det fins mange typer hjelpemidler, og hvert hjelpemiddel er ofte spesialtilpasset den enkelte bruker. Til tross for dette er det svært få utrykninger som ikke blir løst. Det er viktig å tenke gjennom en back-up løsning hvis teknologien svikter. Normalt sett vil leverandørene bestrebe seg på rask utrykning i tilfeller som klassifiseres som akutt og hvor hjelpemiddelsentralens egne teknikere ikke har klart å reparere. Det kan dessverre ikke gis noen garanti for at alt vil kunne løses innen 24 timer, men det er likevel målsettingen. I slike tilfeller, som heldigvis er svært sjeldne, må pårørende/kommunalt hjelpeapparat omgående på banen, slik at brukeren blir minst mulig skadelidende.

3 Brukerorganisasjonene stilte også spørsmål knyttet til responstiden og grensen for at noe skal defineres som akutt når det kommer til reparasjon av heis. I en sak tok det over en uke for å få reparert en heis ved inngangsparti. Brukeren opplevde dette som akutt da det var store problemer med å komme seg på jobb, og fikk også inntrykk av at det var slik hjelpemiddelsentralen vurderte situasjonen. Det ble imidlertid gitt beskjed om at leverandøren hadde en responstid på 1 uke. Dersom det var slik at denne saken ikke ble vurdert som akutt, hva skal til for at en heis skal regnes som akuttreparasjon? Er ikke jobb og oppfølging av barn akutt? Brukerorganisasjonene påpekte også at det er viktig at de som har akuttberedskap har tilstrekkelig kompetanse til å ta komplekse saker, og ønsker at NAV skal følge opp dette videre. Sak 3: El-sykkel som aktivitetshjelpemiddel for personer over 26 år Rettighetssenteret ved FFO har fått flere henvendelser fra personer som har søkt om el-sykkel, men fått avslag med den begrunnelse at man ikke kan få el-sykkel som aktivitetshjelpemiddel. Slik FFO oppfatter regelverket så kan en f. eks kjøpe sykkel selv og få stønad til selve hjelpemotoren. Det er derfor ønskelig med en orientering rundt dette. NAV har innhentet vurdering fra jurist i arbeids- og velferdsdirektoratet. Praksis er at det kun gis spesialutviklede sykler med hjelpemotor, ikke vanlige sykler og ikke hjelpemotor til vanlige sykler. Hjelpemotor er ansett å være tilgjengelig i ordinær handel og har etter hvert blitt mer vanlig å anskaffe. Hjelpemotor er derfor ikke stønadsberettiget fra folketrygden. Aktuell lovtekst ble delt ut i møtet. Sak 4: Gode manuelle rullestoler faller ut fordi leverandør ikke har brukt riktig testinstitutt I siste nummer av Handikapnytt (03/2016) er det en sak om at Sunrise Medicals Quickie Helium-stol trolig forsvinner fra markedet på grunn av stolen ikke tilfredsstilte kravene i anbudskonkurransen. Stolen var ikke testet hos et prøvningslaboratorium som var akkreditert til å utføre prøvning etter etterspurt standard. Problemstillingen gjelder også Panthera og en manuell rullestol fra Permobil. Quickie Helium er rangert som nummer 1 i postene aktiv fastramme og aktiv fastramme lett i gjeldene rammeavtale. Saken ble klaget til KOFA. Sunrise fikk ikke medhold. Brukerorganisasjonene har forståelse for at NAV sine krav skal følges, men når viktige hjelpemidler ikke lenger får avtale, så er det brukerne som rammes. Hvorfor har denne situasjonen oppstått? Har NAV/EU endret sine regler til akkreditering eller er det leverandør/produsent som har endret sin praksis? Hvordan skal brukerne få tilgang til Quicke framover? Vil man få rullestolen på dispensasjon, selv om den ikke kan vise til godkjent test på akkreditert testlaboratorium? Er det mulig med alternative «straffereaksjoner» fra NAV sin side i form av bøter/gebyr fremfor utestengelse av produktene? Christian Lupke og Eva Kollerud Søndergaard fra Kontor for brukeranskaffelser (KBA) i Arbeids- og velferdsdirektoratet informerte om bakgrunnen for hvorfor NAV stiller

4 produktkrav og krav til akkreditering ved anskaffelse av tekniske hjelpemidler (presentasjon ligger vedlagt). Det er svært viktig at hjelpemidler som leveres fra NAV har høy kvalitet og at man vet at sikkerheten er ivaretatt. Videre er det også viktig at vi har en leverandørbransje som forstår betydningen av at produktene som tilbys tilfredsstiller anerkjente felleseuropeiske standarder og at dette dokumenteres av et akkreditert prøvningslaboratorium. Leverandørene har fått god anledning til å gi innspill til utformingen av anbudet. Majoriteten av de tilbudte rullestolene i konkurransen har oppfylt kravene som ble stilt til rullestolene. Leverandørene har et selvstendig ansvar for å påse at kravene til produktene i konkurransen er oppfylt og det finnes gode oversikter over hvilke testlaboratorier som er akkreditert for de ulike produktstandardene. NAV har også i tidligere anbudskonkurranser på manuelle rullestoler stilt krav om at prøving skal utføres av et akkreditert prøvingslaboratorium, men NAV har vært nødt til å skjerpe kontrollrutinene. Erfaring har vist at det har vært nødvendig, for å sikre at produktene faktisk er prøvet i henhold til kravet om akkreditering. Dersom brukers behov for et nødvendig og hensiktsmessig hjelpemiddel ikke dekkes av avtaleproduktene, er det mulighet for å søke om dispensasjon for kjøp utenfor avtale, slik som det også er mulighet for i dag. Leverandørene anbefales uansett alltid å ha dokumentasjonen i orden på at alle krav er tilfredsstilt. Leverandører som har tilbudt produkter som er blitt avvist er oppfordret til å fremskaffe etterspurt dokumentasjon innen 1. oktober slik at det vil være mulig å søke om dispensasjon dersom rammeavtalens produkter ikke tilfredsstiller brukers behov for et nødvendig og hensiktsmessig hjelpemiddel. KBA gjør oppmerksom på at det er flere gode produkter som er innstilt til kontrakt, og som sannsynligvis også vil møte brukernes behov på en god måte. Det er ikke slik at en leverandør kan være sikker på å få alle sine produkter antatt på avtale selv om de blir tilbudt i en anbudskonkurranse. Brukerorganisasjonene stiller seg bak at det skal stilles hensiktsmessige krav til leverandørene og at hjelpemidler skal være testet etter egnede standarder og ved akkrediterte prøvningslaboratorier der hvor det er mulig. Det sentrale er imidlertid at brukerne nå blir skadelidende, og det er derfor viktig å finne en løsning. Brukerorganisasjonene har ikke problemer med å se at leverandørene må lære seg å følge «spillereglene», men de er opptatt av hva som blir konsekvensen for brukerne når det ikke skjer. Generelt oppleves det som ugunstig at det er anbudsordninger som tvinger brukere til å bytte hjelpemiddel hyppig. Det er uheldig at hjelpemidler som har vært på markedet i flere år og som svært mange brukere er fornøyd med plutselig ikke kommer inn som følge av feil knyttet til dokumentasjon. Det er en stor belastning å skulle prøve ut nye hjelpemidler, spesielt hjelpemidler som er så

5 «kroppsnære» som en manuell rullestol. Det er en utfordring og påkjenning fysisk. Det tar også mye tid og ressurser som er krevende når man er f.eks. i jobb eller under utdanning. Brukerorganisasjonene ba om at det ble vurdert om det er mulig å utlyse anbudet på nytt. NAV kommenterte at dette ikke er aktuelt. Sak 5: Bil og kvalitetssikring for brukerne Brukerorganisasjonene har blitt tipset om noen saker som gjelder utlevering av bil som søker ikke kan bruke. Hvilken kvalitetssikring og rutiner har NAV i utprøving og bestilling av bil? Hvordan er brukermedvirkning nedfelt? NAV påpekte at det er bra slike problemstillinger blir belyst. Det er utarbeidet en del arbeidsprosesser og metodikk på bilområdet som ligger ute på NAVs intranett. Dette ble delt ut på møtet. Utover dette er det igangsatt et arbeid for å utforme en sjekkliste ved utprøvingen. Ved vedtak blir det sendt brev til brukerne med informasjon om type bil og utstyr. Man har muligheter til å klage på vedtaket med 6 ukers frist. Sammen med vedtaket blir det sendt ut et akseptbrev som brukeren må returnere. Først da blir bilen bestilt. Med andre ord, bilen blir ikke bestilt før brukeren har fått tilsendt informasjon om bil og utstyr og returnert akseptbrevet til NAV. Brukerorganisasjonene påpeker at prinsippene som skisseres er bra, men eksemplene viser at det ikke alltid fungerer i praksis. Det må være gode nok rutiner slik at brukerne blir involvert underveis i prosessen og er klar over hva som blir bestilt. Det er utarbeidet godt materiell ved Bilsenter Midt-Norge som flere av Bilsentrene bør ta i bruk. Brukerorganisasjonene påpekte også at de ønsker større medvirkning i det pågående arbeidet med å lage sjekkliste for utprøving. Brukerutvalget ønsker å få tilsendt et utkast når dette foreligger, og det er også naturlig at dette diskuteres i brukerutvalgene på bilområdet. En annen problemstilling som ble meldt inn til møtet er at NAV Bilsenter tviholder på 11- årsregelen, selv når det ikke lenger finnes reservedeler til gammelt spesialutstyr. Bør det være mulig å fravike 11-årsregelen for slike biler? Det oppleves som utrygt å kjøre rundt med slikt utstyr. NAV påpekte at dette er bestemmelser fra departementet, og at bilsentrene har lite handlingsrom knyttet til dette. Sak 6: Svikt i analog joystick på rullestolbiler Det har vært flere hendelser med at joystickstyring av den gamle analoge sorten svikter under kjøring. Det blir sagt at det nye digitale systemet er sikkert. Er det mulig å få en oversikt over hvor mange rullestolbiler som fortsatt kjører med det gamle systemet? For å kunne innhente opplysninger om antall rullestolbiler med analog joystick må NAV involvere firmaene som bygger ut bilene. NAV diskuterer hvordan man kan ha systemer for bedre å møte slike problemstillinger. Dersom brukere oppdager feil ved utstyr, er det viktig at

6 man kontakter Bilsentrene eller ombygger. Da vil også leverandør bli involvert og man kan undersøke om dette er en feil som kan gjelde flere. Sak 7: Henvisning av saker til hjelpemiddelsentralene Fra 1. januar i år har NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus hatt som praksis at de ber brukere, øyeleger og optikere om å henvende seg til kommunene i Akershus og bydelene i Oslo ved behov for bistand. Unntak er arbeidsplass- og skolesaker. Brukerorganisasjonene peker på flere utfordringer med en slik praksis. Synskontaktordningen fungerer ikke godt nok. Det er få synskontakter og mange har denne funksjonen kun som en liten del av stillingen sin. Ofte er det ikke god nok kompetanse i kommunen/bydelene til å håndtere saken som skal til hjelpemiddelsentralen. I tillegg er det ofte veldig lang ventetid, mens hjelpemiddelsentralen kan gjennomføre en utprøving i løpet av 3 uker. Kommunen blir da en flaskehals. For at kommunen skal kunne gjøre den jobben de er tiltenkt fra hjelpemiddelsentralen, må det bli reelle synskontakter som har hele stillinger og god nok kompetanse. Frem til det anmoder brukerorganisasjonene om at hjelpemiddelsentralen må ta imot henvisninger fra enkeltpersoner, øyeleger, organisasjoner, ol. Det er viktig ikke å innføre en for rigid ordning før tilbudet i kommunene er godt nok. Redegjørelse fra Avdelingsdirektør ved NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus v/ Bente Kaldheim ble sendt brukerutvalget i forkant av møtet. For mer detaljer vises det til denne. Bakgrunnen for praksisendringen er at man ønsker at synskontaktene er med brukerne til hjelpemiddelsentralen under utredningen, at de bistår brukerne med å søke og at de gir brukerne opplæring og oppfølging for å sikre at hjelpemidlene avhjelper behovet det er ment å avhjelpe. NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus ønsker ikke å gå tilbake til hvor de gjennomfører utredningene uten at synspedagogene i kommunen/bydelen er med. De vurderer at de da raskt igjen vil blir en situasjon hvor brukere som får utdelt hjelpemidler ikke vil få den opplæringen eller oppfølgingen de har krav på, noe som ikke er gunstig for brukerne. NAV kommenterer at det nå er igangsatt et arbeid som skal se på felles prosesser/rutiner for samarbeidet mellom Voksenopplæringen i Oslo, Helseetaten i Oslo (ergo- /fysioterapitjenesten), Rådgivningskontoret for synshemmede og hørselshemmede i Oslo kommune og Statped for å sikre en best mulig tjeneste til synshemmede voksne i Oslo. NAV tar initiativ til et møte over sommeren med Blindeforbundet og NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus hvor man sammen kan se på erfaringer så langt. Sak 8: Tema for utvidet brukerutvalgsmøte i oktober NAV ønsker å invitere til besøk på NAV Hjelpemiddelsentral Buskerud. Det er god stemning for dette i brukerutvalget. Dato for neste møte er satt til 4. oktober. NAV undersøker om denne datoen passer for hjelpemiddelsentralen. Sak 9: Informasjonssak: Rapport på tolkeområdet fra Agenda Kaupang NAV informerte kort om innholdet i rapporten og prosessen. Rapporten peker på at det leveres gode tjenester, men at de vurderer det er manglende dedikert ledelse. Det anbefales en

7 organisering utenfor NAV Hjelpemidler og tilrettelegging. Det har vært et møte i Arbeids- og velferdsdirektoratet for de brukerorganisasjonene som er mest berørt av rapporten. Brukerorganisasjonene får mulighet til gi innspill til direktoratet med frist 8. juli. NAV Hjelpemidler og tilrettelegging vil også sende sine kommentarer og vurderinger til direktoratet med samme tidsfrist. Direktoratet vil på bakgrunn av innspillene og egne vurderinger gi et svar tilbake til Arbeids- og sosialdepartementet i august. Sak 10: Informasjonssak: Politisk notat fra FFO, NHF og Unge funksjonshemmede Brukerorganisasjonene fortalte kort om lanseringen. De har fått mange gode tilbakemeldinger. NAV opplever notatet som godt. Det er ønskelig å sende ut informasjon om dette til hjelpemiddelsentralene. For å lese det politiske notatet og omtale av frokostmøte med politisk debatt der notatet ble presentert, se her: Sak 11: Informasjonssak: St. melding 33 NAV i en ny tid Utsettes til neste møte. Sak 12: Informasjonssak: Status Etablering av arbeidsrettede veiledningstjenester Utsettes til neste møte.