MØTEINNKALLING. Utvalg: HOVEDUTVALG FOR OMSORG Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 19:00 - NB!! - Se nedenunder ang. frammøte.

Transkript

1 Kragerø kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG FOR OMSORG Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 19:00 - NB!! - Se nedenunder ang. frammøte. Frammøte utenfor rådhuset, v/ hovedinngangen kl Utvalget tas med på en rask befaring rundt til omsorgsboligkompleksene på Kragerø-halvøya før det ordinære møtet fortsetter i formannskapssalen kl Ved eventuelt forfall bes De melde fra snarest til tlf Varamedlemmer møter bare etter spesiell innkalling. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0007/04 04/00005 REFERATSAKER SAKSLISTE 0008/04 04/00861 ARBEIDSMILJØUNDERSØKELSE FOR OMSORGSSEKTOREN FEBRUAR 2004 SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKTET EVENTUELT Omsorgssjefen orienterer Kragerø, Mette K. Ofstad leder

2 Sak 0007/04 REFERATSAKER Saksbehandler: Turi Berg Clausen Arkiv: Arkivsaksnr.: 04/00005 Saksnr. Utvalg Møtedato 0007/04 Hovedutvalg for omsorg Sakliste 1. Protokoll fra møte i hovedutvalg for omsorg den Referat fra driftsstyremøte 2.04 for Andebu Døvblindesenter, 8. mars (ark H34 &17) 3. Årsmelding 2003 for Andebu Døvblindesenter Boenhetene. (ark H34 &14) 4. Fra Helsedepartementet, datert Strategiplan for habilitering av barn; Helsetjenestetilbud til barn med nedsatt funksjonsevne og kronisk syke barn, og deres foreldre organisering og utvikling. (ark. F04) 5. Rundskriv nr. I-3/2004 fra Barne- og familiedepartementet, Helsedepartementet, Sosialdepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet Samarbeid mellom tjenesteytere som gir tilbud til barn og unge under 18 år med nedsatt funksjonsevne bruk av individuell plan. (ark F04) 6. Medisinalmelding 2003 fra Helsetilsynet i Telemark. 7. Fra Sosial- og helsedirektoratet Ny strategi for elektronisk samarbeid i helse- og sosialsektoren S@mspill Fra Arkitekthuset Kragerø AS Forhåndsvarsel i forbindelse med forslag til endring av reguleringsplan for sone 11 Bærøy del av gnr. 31 bnr. 2 m.fl. Kragerø kommune. Frist for kommentarer: (ark. L12) 9. Brev av fra Sykehuset Telemark Vaktordning transport av personell i Kragerøskjærgården. (ark. H06) 10. Brev av til Sykehuset Telemark HF Vaktordning transport av personell i Kragerøskjærgården. (H06) 11. Brev til Fylkeslegen, datert Forespørsel om råd i forbindelse med legedekning på dagtid for Marienlyst sykehjem Kragerø. (ark. J44/G21) 12. Brev fra Fylkeslegen, datert Forespørsel om råd i forbindelse med Side 2 av 13

3 Sak 0007/04 legedekning på dagtid for Marienlyst sykehjem Kragerø. (ark. J44/G21) 13. Åpent brev til Kragerø kommune fra Øyvind Barland, datert Driver kommunen et forsvarlig sykehjemstilbud? (ark. H12/G21) 14. Fra sosialdepartementet Høringsnotat brukerbetaling pleie- og omsorgstjenester. Høringsfrist 21. juni (ark. 231 F &13) Kragerø, den Vidar Stein Andersen sektorleder Side 3 av 13

4 ARBEIDSMILJØUNDERSØKELSE FOR OMSORGSSEKTOREN FEBRUAR 2004 SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKTET Saksbehandler: Vidar Stein Andersen Arkiv: 44 F Arkivsaksnr.: 04/00861 Saksnr. Utvalg Møtedato 0007/04 Eldrerådet /04 Hovedutvalg for omsorg / AMU / Hovedutvalg for Administrasjon Rådmannens forslag til vedtak: 1. Resultatene av den gjennomførte arbeidsmiljøundersøkelsen tas til etterretning 2. Det forutsettes at målrettet arbeid for forbedring av arbeidsmiljøet fortsatt gis høy prioritet i den løpende driften. 3. Utvikling av et lokalt lederopplærings-/utviklingsprogram bør prioriteres i tråd med den sektorovergripende opplæringsplanen. 4. Økte menneskelige ressurser i form av stillingsøkninger vurderes i budsjettsammenheng. Kragerø, den Ole Magnus Stensrud Rådmann Side 4 av 13

5 SAKSOPPLYSNINGER Saken ekspederes til: Rådmannen, distriktsledere, personalsjef, Vestmar Bedriftshelsetjeneste Følgende dokumenter finnes i saksmappen: Samlerapport fra Preventia Medisinske Senter AS v/ dr. Amund Bye, februar 2004 Samlerapport fra Preventia Medisinske Senter AS v/ dr. Amund Bye, oktober 2002 Bakgrunnen for saken Sykefraværet innen omsorgssektoren har gjennom mange år vært høyt i likhet med de fleste kommuner her i landet. Det har ved flere anledninger vært gjennomført arbeidsmiljøundersøkelser som viser at omsorgsyrkene oppfattes som givende men representerer tøffe arbeidsplasser både fysisk, psykisk og ledelsesmessig. Høsten 2000 gjennomførte AETAT en omfattende spørreundersøkelse blant ansatte i omsorgstjenesten som omhandlet organisering, arbeidsmiljø og kompetanse. Bakgrunnen for undersøkelsen var som en del av Handlingsplanen for evaluering av omsorgstjenestene. Undersøkelsen viste at 86% av de spurte trivdes i høyeste grad eller i stor grad. På spørsmål om de ansatte følte seg godt ivaretatt av sin nærmeste leder, svarte 76% at dette gjaldt i høy eller stor grad. Videre hevdet et stort flertall av de ansatte at de ikke opplevde at arbeidssituasjonen virket negativt inn på deres psykiske/fysiske helse. Flertallet var også fornøyd med arbeidslagsmodellen. Kragerø kommune vedtok i 2002 å bli en såkalt IA-bedrift (Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv), og inngikk avtale med Trygdeetatens Arbeidslivssenter. Målet med avtalen var at sykefraværet skulle reduseres med minst 20%, flere med redusert arbeidsevne skal komme i arbeid, og den reelle pensjoneringsalderen skal økes. På samme tid signaliserte Kommunenes Landspensjonskasse (KLP) vilje til å delfinansiere et arbeidsmiljøprosjekt i Kragerø kommune. Omsorgssektoren ble valgt delvis som følge av høyt sykefravær. Det ble inngått en samarbeidsavtale med Preventia Medisinske Senter som i flere år har ført sykefraværsstatistikk for Kragerø kommune, men også er spesialister på arbeidsmiljøproblematikk. Høsten 2002 ble det gjennomført en arbeidsmiljøundersøkelse i en begrenset del av omsorgssektoren som inkluderte, to hjemmetjenestelag, to omsorgsboligkomplekser for eldre og to bofellesskap for psykisk utviklingshemmede, til sammen 6 arbeidslag med 100 ansatte. Svarene på undersøkelsen viste at årsakene til sykefraværet var meget sammensatte. Arbeidsmiljøet sett under ett var bra, resultatene var bedre enn forventet og samsvarte godt med Aetats undersøkelsen fra De aller fleste bekreftet at de trivdes med å jobbe i omsorgssektoren. Undersøkelsen viste også at årsakene til sykefravær ikke alltid har sammenheng med arbeidsmiljøet, og at i snitt kunne det virke som om det er større privat sykelighet enn sykelighet fra arbeidsmiljøet. (Funnene er tidligere presentert i sak 02/03199) Side 5 av 13

6 Selv om resultatene var positive var det også forbedringsområder en må ikke være syk for å bli bedre. På grunnlag av resultatene i undersøkelsen ble det i regi av Vestmar Bedriftshelsetjeneste (VBHT) gjennomført 2 møter med hvert lag der det enkelte lags resultater ble framlagt og der man ba om ideer til tiltak som kunne forbedre arbeidsmiljøet og senke sykefraværet i det enkelte lag og generelt. På grunnlag av disse ideene ble det laget en handlingsplan for hvert lag som skulle gjelde/settes i verk i året Det ble også utarbeidet en tiltaksplan for hele sektoren. Det etterfølgende er i hovedsak kopiert fra Prevetia s sluttrapport februar 2004: I dette året er det gjennomført 2 monitoreringer (oppfølgningsundersøkelser) av i alt fem påstander per lag som skulle være hovedsakene i forbedringsområdene. Monitoreringene har grovt sett ikke vist vesentlige forbedringer i forhold til opplevd arbeidsmiljø på disse områdene. I februar 04 ble det så gjennomført en ny oppfølgings- og spørreundersøkelse med stort sett de samme spørsmål som ble stilt høsten 02 og i de samme arbeidslagene. Det ble utlevert 101 skjemaer. Vi fikk vi inn 89. Tre ble forkastet da fronten ikke var tilstrekkelig utfylt. Vi har altså brukt 86 skjemaer i analysen. Dette er en svarprosent på 88 %. Dette må betegnes som bra, noe som betyr at undersøkelsen er godt representativ og skulle gi sanne svar på de spørsmålene som er blitt stilt. Hovedrapporten bygger på hele materialet ( N= 95) fra tidligere undersøkelse (2002) sammenlignet med hovedgruppen nå (2004) (N=86). Hvor stor turn-over det har vært siden forrige undersøkelse, har vi ikke oversikt over. Det er deretter laget enkle del-analyser over utviklingen i de ovenfor nevnte 6 områdene, samt analyser av aldersgrupper (< 30 år, år, år, år og >59 år). Det er også gjort analyser av følgende yrker (sykepleier, vernepleier, hjelpepleier, omsorgsarbeider, hjemmehjelper, assistent, andre), (fulltid, deltid), (omplassert siste 2 år, ikke omplassert siste 2 år), samt (vikar, fast ansatt). SAKSBESKRIVELSE 1. Arbeidsmiljøundersøkelsen Arbeidsmiljøet er undersøkt med kartleggingsverktøyet TRIVDA der i alt 23 påstander er besvart i 2002 og Svarskalaen er fra 1-10, der 1 er uenig/negativ og 10 er enig/positiv. Et alternativ er ikke å kunne ta stilling til påstanden, eller ikke avgitt svar, og er benevnt 0 i spredningsgrafene Generelle funn: Arbeidsmiljøet oppleves i snitt noe forverret, særlig i forhold til respekt for arbeidsrollen, konfliktløsning i arbeidsmiljøet, arbeidstempo og menneskelige ressurser. Opplevelsen av fysisk og psykisk arbeidsmiljø er blitt forverret. Fortsatt svært lav villighet til omplassering innen kommunen. Litt mindre støtte fra nærmeste leder. Bedre oppleves imidlertid privat helse og arbeidshelse som begge har gitt mindre opplevd sykelighet. Det er færre som er redde for å miste jobben, og flere tror de er i samme jobb om tre år. Side 6 av 13

7 Side 7 av 13 Sak 0008/04 Produktivitetslekkasjen ( redusert arbeidsinnsats) for det psykososiale arbeidsmiljøet er uforandret fra forrige undersøkelse og er beregnet til 1,09 % av arbeidstiden eller ca kr pr år for de 86 deltakerne. Sykefraværet har gått betydelig ned i hele kommunen fra 2002 til 2003, fra 9,21 % til 7,01 % (23,9 %). Dette tilsvarer en beregnet kostnadsinnsparing for kommunen på ca kr , for trygden kr , og dermed for skattebetalerne kr Sykefraværet i Omsorgssektoren har den største prosentuelle nedgangen, og er redusert fra 11,75 % til 8,45 % (28,8 %), og for deltagerne i prosjektet fra 13,31 % til 8,66 % (34,9 %). Det er vanskelig å se trekk ved arbeidsmiljøundersøkelsen som direkte skulle ha bidratt til redusert sykefravær, bortsett selvfølgelig fra bedre opplevd arbeidshelse/privat helse og mindre redsel for å miste jobben. Imidlertid er trenden mellom de to undersøkelsene slik at mange opplever at de jobber hardere, er mer fysisk og psykisk slitne og mener det mangler menneskelige ressurser. Dette vil nok med tiden kunne snu den positive sykefraværstrenden man har sett dette året med mindre det ikke settes inn konkrete tiltak for å motvirke disse opplevde problemstillingene. RESULTATER I DE ENKELTE ARBEIDSLAGENE 2002 og 2004 (Skår = 0 er verst 10 er best) Hjemmetjenester Distrikt 1 (5105 Hjemmetjenester indre by) Resultat 2002: 23 arbeidstakere har svart på spørreskjemaet. Gjennomsnittsskår er 7,68 (for hele materialet 7,38). Best gjennomsnittsskår får opplevelsen av turnusordningen (9,27). Nesten ingen angir å ha blitt syk av arbeidsmiljøet. De fleste er villige til å gjøre en ekstra arbeidsinnsats når jobben krever det, og føler at de blir respektert i arbeidsrollen. De fleste trives også godt, har ikke opplevd voldelig adferd som har skremt dem, er godt motivert og mestrer arbeidet bra. På den negative siden er det ganske mange som føler fysisk og psykisk slitenhet etter endt arbeidsdag, og som mener arbeidstempoet er noe for høyt. Mange opplever også omorganiseringen som unødvendig. Nesten ingen ønsker omplassering innen kommunen. mange syns Kragerø kommune er en heller dårlig arbeidsgiver, og mange syns det er for lite menneskelige ressurser for å kunne gjøre en god jobb. Undersøkelsen i dette laget faller nesten helt likt ut med hovedundersøkelsen. Resultat 2004: 27 har svart på spørreskjemaet. Snitt skår 7,29. Dette er den mest fornøyde gruppen totalt sett. Mer positivt oppleves nå ikke redsel for å miste jobben og ikke syk av privat sykdom.

8 Mer negativt oppleves omorganiseringen, høyt arbeidstempo og fysisk utslitthet, samt turnusordningen. Sykefraværet er redusert fra 2002 til 2003 fra 14,97 % til 13,19 %, altså med 11,9 % Hjemmetjenester Distrikt 2 (5209 Hjemmetjenesten Helle/Sannidal) Resultat 2002: 24 arbeidstakere har svart på spørreskjemaet. Gjennomsnittsskår er 7,19 (for hele materialet 7,38). Best gjennomsnittskår får villigheten til å gjøre en ekstra innsats når jobben krever det (8,88). De aller fleste trives godt, har ikke opplevd vold, eller blitt syke av arbeidsmiljøet. De fleste opplever også at turnusordningen er grei, er respektert i forhold til arbeidsrollen og har vært lite syke av private årsaker. På den negative siden kommer at mange føler seg fysisk utslitt etter en arbeidsdag og omorganiseringen oppleves unødvendig/unyttig. Mange antyder at lederskapet i Omsorgsektoren ikke er godt nok. Kragerø kommune oppleves av de fleste som en heller dårlig arbeidsgiver. Det er liten vilje til omplassering innenfor kommunen, og mange syns arbeidstempoet er for høyt, og at det er for lite ressurser til å kunne gjøre en god jobb. Undersøkelsen i dette laget faller nesten helt likt ut med hovedundersøkelsen. Resultat 2004: 13 har svart på undersøkelsen. Snittskår 6,82. Mer positivt enn før oppleves Kragerø kommune, at man ikke er redd for å miste jobben og regner med å være i jobben om tre år. Mer negativt oppleves mer fysisk og psykisk utslitthet, mer private sykmeldinger og vanskeligere turnusordninger. Sykefraværet er redusert fra 2002 til 2003 fra 9,10 % til 4,70 %, altså med 48,4 % Bofellesskapet Ringveien (5104) Resultat 2002: 13 arbeidstakere har svart på spørreskjemaet. Gjennomsnittsskår er 7,34 (for hele materialet, 7,38) Best gjennomsnittsskår får villigheten til å gjøre en ekstra innsats når jobben krever det (9,08). De aller fleste opplever at de har nok menneskelige ressurser til å kunne gjøre en bra jobb, at arbeidstempoet for tiden er greitt, og at de ikke ønsker å bytte jobb. Side 8 av 13

9 De fleste antyder også at de trives godt, føler seg respektert i arbeidsrollen, og har eller ikke blitt syke av arbeidsmiljøet. På den negative siden er det mange som mener de kunne vært mer effektive i jobben, som mener de burde kunne ha hatt mer påvirkning i jobben, og som har hatt private sykdommer siste år. De fleste er ikke villig til omplassering innenfor kommunen, og mange syns at Kragerø kommune og lederskapet i Omsorgssektoren kunne vært bedre. Mange fremholder også at omorganiseringen i sektoren har vært unødvendig/unyttig. Undersøkelsen av dette laget faller ganske bra sammen med hele materialet, bortsett fra at det virker som det er bra med ressurser og greit arbeidstempo i dette laget. 2004: 9 har svart på spørreskjemaet. Snittskår 7,25. Mer positivt oppleves muligheter til å påvirke egen arbeidssituasjon og mindre private og arbeidsrelaterte sykdommer. Mer negativt oppleves vilje til omplasseringer, motivasjon fra nærmeste leder, arbeidstempoet og menneskelige ressurser. Sykefraværet er redusert fra 2002 til 2003 fra 17,16 % til 10,62 %, altså med 38,1 %. Bofellesskapet Symreveien I (5201) 2002: 11 arbeidstakere har svart på spørreskjemaene. Gjennomsnittsskår er 7;47 (for hele materialet 7,38) Best gjennomsnittsskår er villigheten til å gjøre en ekstra innsats når jobben krever det (9,64). Nesten ingen angir å ha blitt syke av arbeidsmiljøet, De aller fleste opplever god evne til konfliktløsning, samt at de trives godt. De fleste er heller ikke redd for å miste jobben, og suns de har gode muligheter til å påvirke egen arbeidssituasjon. De fleste regner med å være i samme jobb om tre år. På den negative siden mener mange at det er for lite menneskelige resurser til å kunne gjøre en god jobb, at mange opplever omorganiseringen som unyttig/unødvendig, og at Kragerø kommune er en heller dårlig arbeidsgiver. Svært få ønsker omplassering innenfor kommunen. Mange har opplevd voldelig adferd, og er fysisk utslitte etter en arbeidsdag. Mange mener også at lederskapet i Omsorgssektoren burde vært bedre. Undersøkelsen i dette laget samsvarer godt med hele materialet, bortsett fra opplevelsen av mer vold som er større. 2004: 11 har svart på undersøkelsen nå. Snittskår 6,84. Positivt oppleves at man er mer villig til å omstilles inne kommunen. Side 9 av 13

10 Mer negativt oppleves at det er dårligere evne til konfliktløsning i arbeidsmiljøet, liten påvirkningsmulighet og noe redusert trivsel. Sykefraværet er redusert fra 2002 til 2003 fra 7,38 til 6,68, altså med 9,5 %. Omsorgsbolig Tangeheia 2 (5102) 2002: 9 arbeidstakere er kommet med i undersøkelsen. Gjennomsnittsskår 7,18 (for hele materialet 7,38). Sak 0008/04 Aller best skårer villigheten til ekstra innsats (9,56). De aller fleste ønsker å fortsette i jobben, trives bra i sektoren og føler at nærmeste leder, inspirerer, støtter og motiverer. De fleste har heller ikke opplevd voldelig adferd, føler seg respektert i forhold til arbeidsrollen, og har ikke blitt syke av arbeidsmiljøet/arbeidet. På den negative siden finner vi at mange er blitt syke av private årsaker, har opplevd omorganiseringen som unødvendig/unyttig, og at arbeidstempoet i perioder kan være for høyt. Det er svært liten vilje til omplassering innenfor kommunen, og mange føler at Kragerø kommune er en heller dårlig arbeidsgiver. Svært mange i dette laget føler seg fysisk utslitte etter en arbeidsdag, og mener de har for få menneskelige ressurser for å gjøre en god jobb. Undersøkelsen i dette laget samsvarer bra med hovedmaterialet, bortsett fra positivt sett godt lederskap fra nærmeste leder, og negativt sett stor fysisk utslitthet og mangel på menneskelige ressurser. 2004: 12 har svart på undersøkelsen. Snittskår 8,48. Mest positivt oppleves grei turnusordning, ikke redd for å miste jobben og at private sykdommer er redusert. På den negative siden står redusert motivasjon/mestring, redusert respekt for arbeidsrollen, reduserte muligheter til å påvirke arbeidssituasjonen, stort arbeidstempo, og mer psykisk utslitthet. Sykefraværet er redusert fra 2002 til 2003 fra 11,38 til 11,09, altså med 2,6 %. Omsorgsboliger Stabbestad (5208 Sannidal) 2002: 15 arbeidstakere har svart på undersøkelsen. Gjennomsnittsskår 7,32 (for hele materialet 7,38) Best gjennomsnittsskår har villigheten til å gjøre en ekstra innsats (9,60). De aller fleste har heller ikke opplevd voldelig adferd, trives godt, er godt motivert og mestrer arbeidet bra. Side 10 av 13

11 De fleste regner med å være i jobben om tre år, og ønsker ikke å bytte jobb. De angir også god støtte i nærmeste leder. På den negative siden opplever mange at turnusordningen ikke er grei, at det mangler menneskelige ressurser, og at man kan bli psykisk utslitt. Få er villige til om plassering innenfor kommunen. Mange syns Kragerø kommune heller er en dårlig arbeidsgiver, føler seg fysisk utslitt og opplever at det er noe for dårlig konfliktløsning i arbeidsmiljøet. Undersøkelsen i dette laget samsvarer godt med hovedundersøkelsen, bortsett fra positivt lite opplevelse av vold og noe mindre evne til konfliktløsning i arbeidsmiljøet. 2004: 14 har svart med snitt skår 6,48. Positiv forandring i forhold til at arbeidsmiljøet har ikke gjort meg syk, økende kompetanse og bedre evne til konfliktløsning enn tidligere. Turnusordningen oppleves grei. Negativ utvikling i forhold til opplevelsen av omorganisering, nok menneskelige ressurser, motivasjon, redsel for å miste jobben og ikke vøre i jobben om tre år. Sykefraværet for denne gruppen er redusert fra 19,91 % til 4,70 % eller med hele 71,7 %. SAKSVURDERING Diskusjon av resultatene En bør merke seg at det ikke har vært gjennomført omfattende administrative omorganiseringer i omsorgssektoren i 2003, men at antallet sykehjemsplasser ble betydelig redusert. Ansatte som er omfattet av virksomhetsoverdragelsen fra Kragerø Sykehus til Marienlyst sykehjem er ikke med i undersøkelsen. Arbeidsmiljøet Arbeidsmiljøundersøkelsen 04 viser en gjennomsnittlig opplevd forverring i forhold til 04 og dette samtidig som fraværet er gått ned med hele 38 % blant deltakerne i prosjektet. Det som kollektivt oppleves forverret er respekt for arbeidsrollen ( administrasjonen vet ikke hvor hardt jeg jobber ), evne til konfliktløsning i arbeidsmiljøet, samt arbeidstempo og menneskelige ressurser. Både opplevd arbeidsmiljøskapt og privat sykelighet har gått noe ned. Redselen for å miste jobben er mindre, og flere regner med å stå lenger i jobben. Litt bedre påvirkning av arbeidssituasjonen enn før. Dette kan tolkes som hardere jobbing, men noe mer åpenhet/åpne konflikter og mer/bedre kommunikasjon. Selv om sykefraværet nå er historisk lavt, må man vel likevel måtte være bekymret for at det opplevde høye arbeidstempoet og den menneskelige ressursknappheten om ikke lenge vil kunne snu den gode fraværstrenden. Det ser ut som hjemmehjelperne har fått forverret sitt arbeidsmiljø betydelig og de sliter med økende fysisk og psykisk utslitthet. De mangler ressurser og syns Kragerø kommune er en dårlig Side 11 av 13

12 arbeidsgiver. Sykepleiere og hjelpepleierne har en mer stabil utvikling, selv om de også opplever økende utslitthet og mangel på ressurser. I forhold til aldersgrupper er de yngste blitt noe mer fornøyd enn tidligere, spesielt med at de ikke er redde for å miste jobben og samtidig ønsker å beholde den. De opplever også bedre konfliktløsning og mener de har bedre muligheter til å påvirke arbeidssituasjonen. De eldre aldersgruppene opplever mer utslitthet og mangel på ressurser og (naturlig nok?) opplever mer sykelighet. Det er ingen vesentlige forskjeller på heltid/deltid eller omplasseringer. De forskjellige lagene har mye felles problemstillinger. Det er vanskelig å se noen sammenheng mellom kartlagt og opplevd arbeidsmiljø og sykefraværsreduksjonen, annet enn at opplevd og registrert sykelighet pga private og arbeidsmiljørelaterte forhold er blitt redusert. Sykefraværet Utviklingen av sykefraværet i Kragerø kommune har vært svært positiv. Reduksjonen av fraværet i hele kommunen er på hele 23,9 % fra 2002 til For Pleie- og omsorgsektoren er prosentvis reduksjon i fraværet 28,8 %, mens det for de 6 prosjektdeltagerne er på hele 34,9 %. Dette passer godt med teorien om at de som får tiltak/oppmerksomhet får best uttelling, mens de som sitter mer perifert i forhold til prosjektet også får effekter på sykefraværet om enn mindre. Det er likevel i dette tilfellet vanskelig å bedømme hvor mye selve prosjektet har betydd for reduksjonen i fravær, i forhold til oppmerksomheten rundt det, og eventuelt andre positive effekter fra andre tiltak. I følge sektorleder er det neppe mindre arbeidsbyrde i 2003 i forhold til Dette bekreftes også i undersøkelsen 04. En forklaring kan derfor være at arbeidstakerne i prosjektet mestrer bedre, det har vært mer tid til å lufte frustrasjon, mer/bedre kommunikasjon og opplevd mer/bedre støtte fra leder gjennom prosjektet. At andre deler av kommunen også i samme periode får lavere fravær, kan skyldes en slags smitteeffekt og at opplevelsen av Kragerø kommune nå (04) kjennes bedre enn tidligere (02). Innsparingen i utgifter som kommer med lavere sykefravær er her beregnet til ca 3,7 mill. kr for kommunen, og hele 6,3 mill. kr for samfunnet. Dette er gode nyheter for alle skattebetalere! Man er altså inne i en god trend i Kragerø kommune. Kunsten blir nå å holde tak i dette. Arbeidsmiljø- og sykefraværsarbeid er en slags ferskvare. Målrettet arbeid for å beholde et lavt sykefravær bør derfor prioriteres. De viktigste sider ved saken Sykefraværet i omsorgssektoren har gått betydelig ned i prosjektperioden selv om arbeidspresset er blitt høyere. Arbeidsmiljøundersøkelsen viser at på flere områder er situasjonen i 2004 noe forverret sammenlignet med resultatene høsten Det er allikevel viktig å understreke at majoriteten trives godt med jobben. Gjennomsnittskår for hele undersøkelsen var 7,38 i 2002 og 7,19 i Oppmerksomhet og fokus på arbeidsmiljøet antas å ha positiv effekt, noe som igjen kan resultere i Side 12 av 13

13 mindre sykemeldinger. Det at så mange ansatte beskriver en følelse av økende fysisk og psykisk utslitthet etter endt arbeidsdag som følge av ressursknapphet, gir grunn til bekymring. Om det finnes økonomisk grunnlag for flere stillingshjemler må vurderes i budsjettsammenheng. Med tanke på siste budsjettbehandling, er mulighetene sterkt begrenset selv om dette også vil være et prioriteringsspørsmål Målsettingen Opprettholde fokus på arbeidsmiljøet, beholde eller ytterligere redusere sykefraværet. Forslag til løsning 1. Resultatene av den gjennomførte arbeidsmiljøundersøkelsen tas til etterretning 2. Det forutsettes at målrettet arbeid for forbedring av arbeidsmiljøet fortsatt gis høy prioritet i den løpende driften. 3. Utvikling av et lokalt lederopplærings-/utviklingsprogram bør prioriteres i tråd med den sektorovergripende opplæringsplanen. 4. Økte menneskelige ressurser i form av stillingsøkninger vurderes i budsjettsammenheng. KONSEKVENSER Økonomiske konsekvenser Et redusert sykefravær gir reduserte kostnader. Bedre arbeidsmiljø gir også lavere produktivitetslekkasje (redusert arbeidsinnsats som følge av belastningslidelser og det psykososiale arbeidsmiljøet). Fortsatt fokus på arbeidsmiljøet vil kunne bidra til å spare både økonomiske og menneskelige ressurser, noe som igjen vil komme brukere til gode. En aktuell problemstilling vil være: hvor lenge kan man forvente at sykefraværet vil holde seg relativt lavt når svært mange ansatte gir uttrykk for et urimelig høyt arbeidspress og mangel på menneskelige ressurser? Administrative konsekvenser Linjeledere har i henhold til HMS-forskriften en klar forpliktelse til å fokusere og ta opp problemstillinger knyttet til arbeidsmiljøet. Dette inngår som en naturlig del av lederfunksjonen, og kommer ikke i tillegg til alle andre oppgaver. Men dette betinger en åpen, direkte og ærlig dialog med ansatte, samt gjensidig ønske og vilje til forbedringer. En behøver ikke være syk for å bli bedre. Vi ser også at linjeledere kan trenge faglig påfyll, veiledning og opplæring i hva lederrollen innebærer. Et internt opplærings-/lederutviklingsprogram bør utvikles og prioriteres. Side 13 av 13