Fagforeningsbevissthet Hvorfor fagforeningen er plassen for alle. Utdanningsforbundet

Transkript

1 Fagforeningsbevissthet Hvorfor fagforeningen er plassen for alle Utdanningsforbundet

2 Klok som en gås? s2

3 Formasjonsflygning s3

4 Hvordan være klok som en gås? Hvert vingeslag i en gåseformasjon skaper en oppdrift for fuglen som flyr bakom. Ved å fly i V-formasjon legger flokken til 71% større flygeavstand enn hvis de hadde fløyet alene Læring: Å fly i samme retning og å skape et fellesskap gjør at man kan komme lenger - raskere og lettere - enn ved å fly alene. s4

5 3 minutter summing Hva forbinder du med fagforeningsbevissthet? s5

6 Arbeidslivsløpet! Noen år senere s6

7 Utdanningsforbundet Utdanningsforbundet skal ivareta medlemmenes interesser når det gjelder: lønns- og arbeidsvilkår utdanningspolitiske og profesjonsfaglige spørsmål. En fagforening arbeider for det enkelte medlem gjennom å sikre gode kollektive lover og avtaler. Grunntanken er at den enkelte sikres best gjennom kollektive goder. s7

8 Utdanningsforbundet En relativt homogen organisasjon Alle medlemmer jobber innenfor utdanningsløpet Alle medlemmer har høyere utdanning Alle medlemmene tjener relativt sett mindre enn grupper vi liker å sammenligne oss med i privat sektor De fleste medlemmene har trygge arbeidsplasser og greie pensjonsavtaler Likevel forskjell på førskolelærere, grunnskolelærere, videregåendelærere, ansatte i universitet og høyskole, skoleledere med mer.. s8

9 Utdanningsforbundets struktur Utvalg Sentralstyre Råd Sekreteriat Landsmøte Utvalg Fylkesstyre Råd Fylkesårsmøte Utvalg Lokallagsstyre HTV Råd Lokallagsårsmøte s9

10 Faser i lærerorganisering Kall Ingen organisering - standsbevissthet Yrke Organisering - profesjonsbevissthet Lønnsmottaker Organisering fagforeningsbevissthet Kjeldstadli 2009

11 Privat og offentlig sektor Privat sektor Offentlig sektor Mål: Profitt Tiltak: Lavere kostnader Høyere inntekter Mål: Kvalitet (for minst mulig penger?) Tiltak: Reformer Lavere kostnader Høyere inntekter? New Public Management s11

12 Lærerrollen Kunnskapsløftet Dette kan vi! s12

13 AT-rollen Opplærings loven Hovedtariff avtalen SFS2213 Hoved avtalen Folketrygd loven Rettigheter Plikter Arbeidsmiljø loven Ferieloven Forvaltningslo ven SGS 1010 s13

14 AT-rollen Jobber fagforeningen bare for de gamle, slitne, bakstreverske og sykemeldte arbeidstakerne? s14

15 Hva er fagforeningsbevissthet? Solidaritet Kollektiv tenkning Lojalitet Hvordan takle uenighet? Forståelse av overordnede strategivalg Forhold til kampmidler Individuelt ansvar/plikter s15

16 Hva må til? Sterk fagforening som har sin legitimitet fra medlemmene! Et organisasjonsapparat som gjør det mulig å sende signaler fra grasrota til toppen i organisasjonen, og vise versa! Åpenhet internt må være rom for å kritisere, men også lojal styrke når det gjelder! s16

17 Hva kan gjøres kilder til styrke 1. Mengde Verving 2. Selvbevissthet (ingen kan det bedre) En egen utdanninsspolitikk, eks. Hvordan differensiere, hvilken kunnskap og arbeidsmåter 3. Kyndighet Bekjempe regimet av standarder, tester, rapporter og kontroll Bygge opp læreren/førskolelæreren og dens autonomi 4. Kampvilje Bevare samlet forhandlingsrett Kjeldstadli 2009

18 God vilje og sunn fornuft Forholdet mellom ansatte og arbeidsgiver er historisk sett en lang kamp om rettigheter, verdighet og et forsvarlig arbeidsmiljø. Troen på den gode vilje og sunn fornuft holder dessverre ikke, det er rett og slett naivt! Vel taper vi noen slag i dag, men kan noen si hvor vi hadde vært i dag uten fagforeningene? s18

19 Forholdet til fagforeningen Når du melder deg inn i en fagforening, gir du fagforeningen fullmakt til å inngå forpliktende avtaler med arbeidsgiver - på dine (og de andre medlemmenes) vegne. Det er det kun fagforeningene som kan gjøre. Idégrunnlaget for fagbevegelsen er at arbeidstakerne oppnår mest ved å stå sammen. s19

20 Limet i fagforeningen Tariffavtalene og kampen for å opparbeide og å forsvare rettigheter, er selve limet i fagforeningsarbeidet. Fagforeningens eksistens er også forutsetningen for avtalene. Styrkeforhold, strategi, taktikk og den økonomiske situasjonen for landet, er viktige faktorer for resultatet av tariffoppgjørene. Tariffavtaler er derfor ofte et spørsmål om kompromisser. De gode resultatene og rettighetene er kjempet frem over tid. Internt i fagforeningen er det kontinuerlige diskusjoner om når og i hvilke spørsmål det er riktig å velge konfrontasjon, samarbeid eller kompromiss. s20

21 Fagforeningsknusing Disiplin og hopp er ikke det samme som slutt på tanke og debatt.men Fagforeningsknusere vil alltid forsøke å vende medlemmene mot egne ledere Clemet til Helga Hjetland: Jeg har snakket med mange lærere rundt i landet, og de er langt mer positiv til dette enn Utdanningsforbundet Rektor til AT: De lærerne jeg har snakket med er enige med meg s21

22 Politiske kommentatorer Arne Strand er en norsk politiker (Ap) og journalist. Han er sjefredaktør i Dagsavisen og en av Norges mest profilerte politiske kommentatorer. Han var statssekretær i Brundtlands andre regjering ( ). Elin Ørjasæter er ansatt som kommentator i E24, Norges største næringslivsavis på nettet. Hun har tydelige innspill om arbeidsliv og politikk, både i E24 og i debatter i radio/tv. Gunnar Stavrum er en norsk avisredaktør og samfunnsdebattant fra Kristiansand. Han er ansvarlig redaktør og administrerende direktør for Mediehuset Nettavisen hvor den mest kjente publikasjonen er Nettavisen. s22

23 Klubben Klubb møtene må være arena for utløp av frustrasjon, men ikke minst må man i klubben støtte hverandre. Det må være takhøyde for diskusjon, men målet må være å kunne stå sammen utad om viktige arbeidsmiljøspørsmål på arbeidsplassen. s23

24 Klubbarbeid Jevnlige klubbmøter Medlemmene har ansvar for å ta opp saker på egen arbeidsplass gjennom klubben Lag gode informasjonsrutiner Klubben skal være et av arbeidsplassens viktigste diskusjonsforum Ikke la andre fora stjele klubbens saker Den enkelte må oppleve å være av betydning for fellesskapet s24

25 Mer om klubbmøtene Personalsaker eller saker som er følsomme for enkeltmedlemmer skal ikke behandles i klubben NB tilsettingssaker er personalsaker Åpen og frisk diskusjon, på sak og med respekt, engasjerer Klubben er en arena der medlemmene skal føle seg trygge og oppleve reell talefrihet Klubbleder tar ansvar for at diskusjonen går for seg innenfor gode og etiske rammer Opplevelse av innhold og relevans avgjør om medlemmene møter igjen..og om de tar med seg flere neste gang Lokal introduksjon Utdanningsforbundet Hordaland 2010 s25

26 Hvor hadde vi vært uten? Sykelønnsordningen Normalarbeidstiden Arbeidsmiljølovgivningen Pensjon Lønnsvilkår Retten til å drive fagforeningsarbeid Retten til å kunne bruke arbeidskamp s26

27 Vi trenger fagforeninga når Kampen fortsetter! Vi skal slåss for et rettferdig lønnsystem og rimelig lønn Vi skal ha ny arbeidstidsordning Når vi er ansatt uten å ha en tariffavtale Noen forsøker å endre viktige verdier i samfunnet s27

28 Vi trenger fagforeninga når.. Din arbeidssitasjon ikke er til å leve med av grunner som; - konflikter - mobbing - ikke tilrettelagt arbeidssituasjon ut fra alder, helse.. - fare for oppsigelse s28

29 Erik Sølvbergs 10 bod 1. Du skal vite at å være lærer er å oppleve 2. Du skal kunne faget ditt 3. Du skal brenne for faget ditt 4. Du skal brenne for elevane/barna dine 5. Du skal brenne for kollegaene dine 6. Du skal ikke være redd for å stille deg mellom elevene og datamaskinene 7. Du skal i alle fall prøve å stille deg mellom elevene/barna og byråkratene 8. Du skal tvile på omfattende utdanningsreformer 9. Du skal tvile på at det er organisering det handler om 10. Du skal ikke tru at skoler/barnehager er en bedrift» Aftenposten (revidert)

30 Til slutt! Å komme sammen er begynnelsen. Å holde sammen er fremskritt. Å arbeide sammen er suksess. Henry Ford ( ) Henry Ford var grunnleggeren av Ford Motor Company og en av de første som benyttet seg av samlebånd som produksjonsmetode for å lage rimelige biler. s30