VOKS Vidare opplæring i kommunikasjon og samhandling. Modul 3 februar 2010

Transkript

1 VOKS Vidare opplæring i kommunikasjon og samhandling Modul 3 februar 2010

2 VOKS ulike deler Februar: 1. Utdanningsforbundet som fagforeining og profesjonsorganisasjon 2. Erfaringsdeling 3. Møte med arbeidsgjevar Mars: 4. Konflikthåndtering 5. Informasjonsarbeid

3 Nettressursar Brukarnamn: Modul2 Passord: Avtale Innhald: Lover og forskrifter (opplæringslov, barnehagelov m.m) Avtalar (hovudavtaler, hovudtariffavtaler, særavtaler m.m) Forelesningsnotat og andre nyttige ressursar

4 Utdanningsforbundet som fagforening og profesjonsorganisasjon

5 Innhald i økta Historisk gjennomgang Utdanningsforbundet som profesjonsorganisasjon Erfaringsutveksling Presentasjon av dilemma og diskusjon kring desse Klubbarbeid og tillitsvaldrolla

6 Historisk gjennomgang Streifblikk i historien

7 Treng vi fagrørsla? Kvar hadde vi vore i dag utan fagforeiningane? Er samfunnet endra i ei retning som gjer at behovet for fagforeiningar er mindre no enn før?

8 Oppnådde sigrar Sjukelønsordninga Normalarbeidstida Arbeidsmiljølova Pensjonsavtaler Retten til å drive fagforeiningsarbeid Retten til å kunne nytte arbeidskamp

9 Oppgåver for fagforeiningane Kollektiv ivaretaking og individuell hjelp til det einskilde medlem. Verne og vidareutvikle medlemmene sine faglege, økonomiske og juridiske arbeidstakarrettar. Tariffavtaler og hovudavtale. Forsvare organisasjons-, forhandlings- og streikeretten. Påverke samfunnsdebatten og ha innverknad på samfunnsutviklinga. Ha evne og dynamikk til å analysere og å utvikle politikk. Anna?

10 Om agitasjon på arbeidsplassen En oppgave man kanskje ikke er tilstrekkelig oppmerksom på i fagforening og fagforbund, er den å holde medlemmene løpende orientert om fagorganisasjonens arbeid, om saker den tar opp, om motstand den møter, og om oppgaver som blir løst. s. 63, Tillitsmannen av Einar Gerhardsen, 4. utgave, 10. opplag, 1985 s10

11 Fagforeningsmedvit - kjenneteikn Solidaritet Kollektiv tenking Yrkesstoltheit Medvit om den verdi yrket har for samfunnet Engasjement

12 Verdiar og prinsipp for Utdanningsforbundet Formålsparagrafen til Utdanningsforbundet: Utdanningsforbundet er ei partipolitisk uavhengig fagforeining for pedagogisk personale innanfor alle utdanningsnivå Utdanningsforbundet skal ivareta interessene til medlemmene når det gjeld lønns- og arbeidsvilkår, og når det gjeld profesjonsfaglege og utdanningspolitiske spørsmål Utdanningsforbundet skal arbeide for at barn, unge og vaksne får eit kvalitativt godt opplæringstilbod, og for at utdanning skal ha ei sentral rolle i samfunnet

13 Profesjonsorganisasjon Å tilhøyre ein profesjonsorganisasjon tyder: At man utfører eit oppdrag på vegne av samfunnet At man har en felles kunnskapsbase, nokre felles verdiar og etikk At man har kollektivt og individuelt ansvar og frihet til å utforme arbeidet

14 Scene frå landsmøtet 2009 Delegat frå Hordaland utfordrer profesjonsstrategien

15 Vedtak landsmøte: Verdiar og prinsipp for utdanningsforbundet Utdanningsforbundet skal vere ei sterk og solidarisk fagforeining Utdanningsforbundet skal arbeide for gode lønnsog arbeidsvilkår Utdanningsforbundet skal styrkje kvaliteten i utdanninga Utdanningsforbundet skal stå for fagleg og profesjonell styrke Utdanningsforbundet skal vere ein profilert samfunnsaktør

16 Profesjonsstrategi Kva betyr det at forbundet skal utvikle og bruke profesjonsstrategiar?

17 Strategisk situasjon Utdanningsforbundet er etterspurd Utdanning er sentral i samfunnsutviklinga (statsråd Halvorsen snakkar om humankapitalen som en stor del av nasjonalformuen) Utdanningsforbundet vert oppfatta som det legitime talerøret for profesjonen

18 Profesjon og arbeidsvilkår Er det mogeleg å skilje profesjonsspørsmål frå arbeidsvilkår? Barnehage: Kravet om dokumentasjon og kartlegging har økt. Førskulelærarane er pressa på tid. Skule: Med den nye vurderingsforskrifta er arbeidsmengda økt. Lærarane er pressa på tid.

19 2 case Lov- og avtaleverk vs det profesjonelle handlingsrom ein konflikt mellom to legitime omsyn, ein tariffrelatert og ein profesjonsrelatert kjelde. Vi legg mykje arbeid i utvikling og vedlikehald av tariffavtalar. Kva då når medlemmene let vere å krevje/ta ut det dei har rett på? Skule: SGS 1010 Barnehage: Planleggingsdagar lagt til kveldstid

20 Klubben grunnsteinen i organisasjonen Viktigaste kontaktpunkt for det einskilde medlem Klubb lokallag fylkeslag sentralt nivå

21 Kva er ein klubbsak? Arbeidsvilkår (t.d omorganisering, vaktplan, meirinntak, budsjett, satsingsområde, bruk av ubunden tid, ferieavvikling Profesjonssaker (t.d kartlegging) Budsjett Tariff kva skal prioriterast? Organisasjonssaker som til dømes årsmøte, høyringar Korleis få ein klubb til å fungera?

22 Tillitsvaldrolla Må kunne erkjenne kompliserte valsituasjonar som del av medlemmene sin kvardag Må kunne våge å møte dilemma Må ha strategiar for å møte kvardagen