INNHOLDSFORTEGNELSE. Side

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNHOLDSFORTEGNELSE. Side"

Transkript

1

2

3 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1 INNLEDNING FORUTSETNINGER Kraftsystem Ny fornybar kraft Utslippskoeffisienter SIMULERINGSRESULTATER Årsbalanser for elektrisk kraft i Norden Utveksling av kraft i Norden CO2 utslipp i Europa OPPSUMMERING REFERANSER...16 APPENDIKS A. SAMKJØRINSMODELLEN OG DATASETTET...17 A.1 Samkjøringsmodellen...17 A.2 Datasett...19

4 3 1 INNLEDNING En økning i den fornybare kraftproduksjonen i Norge vil gi en miljøgevinst fordi dette reduserer Norges importbehov for elektrisk kraft. Det reduserte importbehovet gir redusert kraftproduksjon basert på fossilt brensel og reduserte CO2 utslipp i andre land. I en gitt time kan økt fornybar kraftproduksjon i Norge redusere produksjonen fra Europeisk kullkraft med store utslipp per MWh. I andre tilfeller kan en få økt kraftforbruk bl.a. fra elkjeler som substituerer bruk av olje til varmeproduksjon eller redusert produksjon fra andre teknologier som har lavere utslipp per MWh enn kullkraft. Det er derfor ikke åpenbart hvor mye de samlede CO2 utslippene i Europa vil endres per MWh ekstra fornybar kraftproduksjon i Norge. I denne rapporten dokumenterer vi en studie hvor vi har prøvd å kvantifisere disse effektene ved hjelp av simuleringer med Samkjøringsmodellen [1]. Samkjøringsmodellen er en driftsmodell for kraftsystemet. Alle kapasiteter, blant annet kapasitetene for kraftproduksjon (MW) fra ulike teknologier i ulike land, spesifiseres før en simulerer driften av kraftsystemet uke for uke for ulike tilsigsår. Fra en slik analyse kan en svare på følgende spørsmål: Hvor stor reduksjon i de Europeiske CO2 utslippene ville en fått dersom en hadde hatt mer fornybar kraftproduksjon tilgjengelig i dagens kraftsystem? I denne sammenhengen inneholder en beskrivelse av dagens kraftsystem blant annet en beskrivelse av alle kapasiteter og kostnader i produksjonen. På lang sikt vil imidlertid deler av dagens produksjonskapasitet utrangeres, og ny kapasitet vil fases inn blant annet basert på teknologiutvikling, støtteordninger for fornybar kraft og forventede priser på elektrisk kraft, fossilt brensel og utslippskvoter. Fremtidens kraftsystem vil derfor være annerledes enn dagens kraftsystem. Nye kraftverk er vanligvis mer effektive, og kanskje en også får en omlegging av kraftsektoren slik at en får mindre kullkraft og oljekraft og mer gasskraft, fornybar kraftproduksjon og eventuelt atomkraft over tid. Kanskje en også vil rense CO2 utslippene fra termisk kraftproduksjon. Utslippskoeffisientene for de teknologiene en erstatter (enten i driftsfasen eller fordi en påvirker investeringsbeslutninger) vil derfor typisk være lavere på lang sikt enn på kort sikt. I denne rapporten analyserer vi de kortsiktige virkningene av økt fornybar kraftproduksjon i Norge. Begrepsmessig betyr kort sikt at vi analyserer konsekvensen på kraftsystemet slik det er i dag. Siden utviklingen av energisystemet går gradvis kan det gå svært mange år før de langsiktige mekanismene får vesentlig betydning. Det kan derfor være hensiktsmessig å evaluere konsekvensene for mange år framover ved hjelp av en driftsmodell som Samkjøringsmodellen. Dersom alle verdens klimagassutslipp hadde blitt perfekt regulert i en varig internasjonal klimaavtale med kjente tak på samlede utslipp fremover i tid ville dette taket bestemt utslippsmengden. I et slikt system kan derfor ikke andre tiltak, for eksempel økt fornybar kraftproduksjon, ha noen virkning på samlede klimautslipp. I et fungerende marked hvor det er handel med utslippsretter

5 4 ville en initial utslippsreduksjon pga økt fornybar kraftproduksjon ført til et prisfall på utslippsretter som var akkurat stor nok til at de samlede utslippene kom tilbake på det nivået som er fastsatt i klimaavtalen. Ut fra denne typen tankegang har det vært argumentert mot teknologispesifikke støtteordninger, som for eksempel støtteordninger for miljøvennlig kraftproduksjon. Per i dag har en imidlertid ikke et system som tilsvarer det idealet som er beskrevet i forrige avsnitt. Kyoto-avtalen er tidsbegrenset og ikke alle land deltar. Det er en betydelig usikkerhet om en vil få en ny Kyoto-avtale, hvordan denne eventuelt vil utformes og hvilke land som vil være med. Kanskje en får en avtale med mer fokus på teknologistandarder og mindre fokus på utslippstak? Den internasjonale prosessen som kan lede fram til nye klimaavtaler er i høyeste grad en politisk prosess hvor elementer som kvotepriser og oppnådde utslippsreduksjoner i ulike sektorer og land kan få stor innflytelse på hvilke avtaler som inngås i fremtiden. Når en tar dette med i betraktningen vil økt fornybar kraftproduksjon gi en miljøgevinst selv om utslippene fra kraftproduksjon er regulert av et kvotesystem. Det er ikke trivielt å modellere vekselvirkningen mellom kvoteprisen og samlede utslipp fra termisk kraftproduksjon som er inkludert i et kvotesystem, og denne vekselvirkningen vil ikke være løsrevet fra de dynamiske politiske prosessene vi har beskrevet. Vi analyserer ikke disse mekanismene i denne rapporten. I det følgende vil vi vise resultatene fra to case som er analysert med Samkjøringsmodellen. Det første caset er et referansecase for kraftsystemet slik det var i I det andre caset øker vi den fornybare kraftproduksjonen i Norge med ca 1 TWh. For øvrig er det ingen forskjeller mellom casene. Konsekvensen på CO2 utslippene i Europa beregnes og en gjennomsnittlig utslippskoeffisient som angir reduksjonen i CO2 utslipp per MWh ekstra fornybar kraftproduksjon beregnes. I kapittel 2 gjør vi rede for hvilke utslippskoeffisienter vi har brukt i vår analyse og vi forklarer hvordan vi har implementert økt fornybar kraftproduksjon i Samkjøringsmodellen (type kraftproduksjon, geografisk plassering etc). I kapittel 3 viser vi simuleringsresultatene for ulike case med fokus på årsbalansene for elektrisk kraft i nordiske land, utveksling av kraft mellom land og CO2 utslipp. Resultatene oppsummeres i kapittel 4. Appendiks A gir en kort beskrivelse av Samkjøringsmodellen og av det datasettet vi har brukt i denne studien.

6 5 2 FORUTSETNINGER 2.1 KRAFTSYSTEM Referansecaset er etablert for stadium 2005 og forutsetningene for kraftsystemet er dokumentert i Appendiks A. Det datasettet vi bruker ble etablert i forbindelse med en nylig avsluttet studie for OED om magasindisponeringen i norske vannmagasin før og etter energiloven [2]. Vi har gjort én endring i dette datasettet: NorNed kabelen mellom Norge og Nederland er tatt inn med en kapasitet på 700 MW. 2.2 NY FORNYBAR KRAFT I et alternativt case har vi lagt inn mer vindkraft og mer småskala vannkraft, til sammen litt i underkant av 1 TWh per år. Tabell 2.1 viser hvordan vi har fordelt den ekstra produksjonen på ulike delområder i Samkjøringsmodellen. Tabell 2.1 Ekstra fornybar kraftproduksjon. Gjennomsnitt av 75 simulerte tilsigsår. Område Teknologi Ekstra produksjon (GWh / år) Finnmark Vindkraft 250 Midt-Norge Vindkraft 251 Vestmidt Småskala vannkraft 306 Vestsyd Småskala vannkraft 155 Sum Fornybar UTSLIPPSKOEFFISIENTER Våre data for utslippskoeffisienter er mindre bearbeidet enn mange andre inngangsparametere til Samkjøringsmodellen, og det er derfor en større usikkerhet i disse dataene. Spesielt er det i liten grad tatt hensyn til at ulike anlegg har ulik virkningsgrad og dermed også ulike utslipp per MWh. For noen samlekategorier av produksjonsanlegg er det også usikkerhet mht hvilke brensel som brukes. Vi tror likevel våre utslippsdata er gode nok til at en kan få et rimelig godt bilde av konsekvensen på Europeiske CO2 utslipp av økt fornybar kraftproduksjon i Norge. For de fleste produksjonsenhetene har vi basert utslippskoeffisientene på den brenselstypen som brukes i de respektive anleggene. Tabell 2.2 viser hvilke utslippskoeffisienter vi har brukt (tonn CO2 per MWh produsert) for kraftproduksjon i Norden. Tabellen viser også hvilke utslippsendringer som forutsettes for Tyskland, Nederland og Polen ved en endret kraftutveksling mot

7 6 disse landene. Disse koeffisientene er basert på forutsetninger om hvilke teknologier som balanserer markedet i ulike prisavsnitt; dette er ikke gjennomsnittskoeffisienter. Tabell 2.2 Forutsatte utslippsfaktorer i tonn CO2 per MWh. Teknologi Utslippsfaktor (tonn CO2 / MWh) Kullkraft 0,8 Oljekraft 0,6 Gasskraft 0,4 Gassturbiner 0,6 Atomkraft 0 Fornybar kraft 0 Mottrykksanlegg 0,6 0,89 Oljekjeler 0,338-0,386 Polen 0,9 1) Tyskland og Nederland (a) dag (b) natt og helg 0,505 1) 0,9 1) 1) Dette er en forutsatt endring i utslipp fra kraftproduksjonen ved en marginal produksjonsendring. For dansk kraftproduksjon har vi brukt en del spesifikke utslippskoeffisienter som er etablert i tidligere prosjekt, og disse kan avvike fra verdiene i tabellen. En del av kraftproduksjonen i Danmark er styrt av forpliktelser for varmeproduksjonen. For denne kraftproduksjonen beregner vi ikke utslipp. Dette får ingen betydning for beregningen av miljøgevinsten av ekstra fornybar kraftproduksjon siden den varmestyrte kraftproduksjonen ikke er prisfleksibel i våre simuleringer. For mottrykksanlegg i industrien er det dels brukt en utslippskoeffisient på 0,89 og dels en koeffisient på 0,6, avhengig av hvilket brensel en forutsetter brukt. I mange vannbaserte oppvarmingssystemer kan en velge mellom bruk av elektriske kjeler og oljekjeler basert på lettolje eller tungolje. Økt bruk av elektriske kjeler reduserer derfor bruken av oljekjeler og dette gir reduserte CO2 utslipp. Vi beregner denne substitusjonen med en utslippskoeffisient på 0,386 for lettolje og 0,338 for tungolje i Norge. I Sverige brukes faktoren 0,354 for alle kjeler. Årsaken til at det er en mye lavere utslippskoeffisient i denne substitusjonen enn i kraftproduksjon basert på olje er at bruk av fossilt brensel har langt høyere virkningsgrad i varmeproduksjon enn i kraftproduksjon.

8 7 For Polen forutsetter vi at markedet balanseres av kullkraft med en utslippskoeffisient på 0,9 tonn CO2 per MWh. For Nederland og Tyskland har vi forutsatt at en marginal produksjonsendring på dagtid kommer fra gasskraft (hovedsakelig) og noe oljebasert kraft, med en samlet utslippskoeffisient på 0,505. For marginale produksjonsendringer om natten og i helgen er det forutsatt at kullkraft med en utslippskoeffisient på 0,9 balanserer markedet. I vårt datasett har vi ingen prisfleksibilitet for den finske importen fra Russland, og vi beregner ingen utslipp fra den russiske kraftproduksjonen.

9 8 3 SIMULERINGSRESULTATER 3.1 ÅRSBALANSER FOR ELEKTRISK KRAFT I NORDEN Tabell 3.1 og Tabell 3.2 viser gjennomsnittlig årsbalanse for elektrisk kraft i de nordiske landene henholdsvis i referansecaset og i det alternative caset med økt fornybar kraftproduksjon. I referansecaset er netto importbehov 6,2 TWh for Norge og 15,0 TWh for Norden. I det alternative caset er dette redusert til 5,4 TWh for Norge og 14,6 TWh for Norden. Tabell 3.1 Årsbalanser for elektrisk kraft i TWh i Norden for referansecaset. Gjennomsnitt av 75 simulerte tilsigsår. Norge Sverige Danmark Finland Norden Vannkraft 113,4 63,2 12,4 189,0 + Varmekraft 1,3 77,2 44,4 59,1 182,0 + Vindkraft 0,5 1,6 6,5 8,6 + Import 15,9 22,9 5,5 21,7 66,1 = Tilgang 131,1 164,9 56,4 93,2 445,7 Bruttoforbruk 121,4 144,0 36,1 93,0 394,6 + Eksport 9,7 20,9 20,3 0,2 51,1 = Anvendelse 131,1 164,9 56,4 93,2 445,7 Tabell 3.2 Årsbalanser for elektrisk kraft i TWh i Norden for alternativt case. Gjennomsnitt av 75 simulerte tilsigsår. Norge Sverige Danmark Finland Norden Vannkraft 113,8 63,2 12,4 189,5 + Varmekraft 1,3 77,1 44,3 58,8 181,6 + Vindkraft 1,0 1,6 6,5 9,1 + Import 15,5 23,0 5,5 21,9 65,9 = Tilgang 131,6 164,9 56,4 93,2 446,0 Bruttoforbruk 121,5 144,1 36,1 93,0 394,8 + Eksport 10,1 20,7 20,2 0,2 51,3 = Anvendelse 131,6 164,9 56,4 93,2 446,0 Tabell 3.3 viser differansen mellom de to årsbalansene målt i GWh. For Norge er vannkraftproduksjonen økt med 437 GWh mens vindkraftproduksjonen er økt med 501 GWh. Økningen i vannkraftproduksjonen er noe mindre enn den ekstra småskala kraftproduksjonen som er på 461

10 9 GWh. Årsaken til dette er økt overløp fra norske magasin samt økt forbitapping fra driftsklare maskiner ved svært lave priser. Den økte kraftproduksjonen gir lavere priser, og det norske forbruket øker med 99 GWh i gjennomsnitt. Av dette er 62 GWh økt forbruk fra elkjeler som brukes istedenfor oljekjeler. Den norske importen reduseres med 431 GWh mens eksporten øker med 398 GWh. Den termiske kraftproduksjonen i Norden reduseres med 391 GWh som følge av lavere priser. Mesteparten av dette er kraftproduksjon basert på fossilt brensel, men atomkraftproduksjonen reduseres også med 34 GWh. For alle nordiske land utenom Norge reduseres den termiske kraftproduksjonen og eksporten, mens importen og bruttoforbruket øker. Det er ett unntak: det danske bruttoforbruket reduseres litt pga redusert nettap. Tabell 3.3 Endret årsbalanser for elektrisk kraft i GWh i Norden for alternativt case i forhold til referansecase. Gjennomsnitt av 75 simulerte tilsigsår. Norge Sverige Danmark Finland Norden Vannkraft Varmekraft Vindkraft Import = Tilgang Bruttoforbruk Eksport = Anvendelse UTVEKSLING AV KRAFT I NORDEN Utvekslingen av elektrisk kraft mellom nordiske land og mellom nordiske land og andre Europeiske land for de to casene er vist i Tabell 3.4 og Tabell 3.5. Norge har en betydelig utveksling med Sverige i referansecaset med en import på 9,2 TWh og eksport på 5,5 TWh i gjennomsnitt. Importen fra Danmark er på 4 TWh i gjennomsnitt, men siden det er liten eksport til Danmark i simuleringene er nettoimporten fra Danmark bare 0,4 TWh mindre enn nettoimporten fra Sverige. Sverige har en betydelig eksport til Finland og Norge og stor import fra Danmark. Den finske importen fra Russland følger direkte fra forutsetningene i inngangsdata. Totalt sett for hele Norden er det nettoimport fra Tyskland, Polen og Russland og nettoeksport til Nederland. Samlet nettoimport til Norden er 15 TWh i gjennomsnitt.

11 10 Tabell 3.4 Utveksling av elektrisk kraft i TWh i Norden for referansecaset. Gjennomsnitt av 75 simulerte tilsigsår. Norge Sverige Danmark Finland Norden Import fra: Norge 5,5 0,7 0,4 Sverige 9,2 0,2 10,8 Danmark 4,0 13,4 Finland 0,1 0,2 Tyskland 1,9 4,6 6,6 Polen 1,9 1,9 Nederland 2,7 2,7 Russland 10,5 10,5 Sum import 15,9 22,9 5,5 21,7 21,6 Eksport til: Norge 9,2 4,0 0,1 Sverige 5,5 13,4 0,2 Danmark 0,7 0,2 Finland 0,4 10,8 Tyskland 0,3 2,8 3,1 Polen 0,4 0,4 Nederland 3,1 3,1 Sum eksport 9,7 20,9 20,3 0,2 6,7 Nettoimport 6,2 2,0-14,8 21,4 15,0

12 11 Tabell 3.5 Utveksling av elektrisk kraft i TWh i Norden for alternativt case. Gjennomsnitt av 75 simulerte tilsigsår. Norge Sverige Danmark Finland Norden Import fra: Norge 5,7 0,7 0,5 Sverige 8,9 0,2 10,9 Danmark 4,0 13,3 Finland 0,1 0,1 Tyskland 1,9 4,6 6,5 Polen 1,9 1,9 Nederland 2,6 2,6 Russland 10,5 10,5 Sum import 15,5 23,0 5,5 21,9 21,5 Eksport til: Norge 8,9 4,0 0,1 Sverige 5,7 13,3 0,1 Danmark 0,8 0,2 Finland 0,5 10,9 Tyskland 0,3 3,0 3,3 Polen 0,4 0,4 Nederland 3,2 3,2 Sum eksport 10,1 20,7 20,2 0,2 6,9 Nettoimport 5,4 2,2-14,7 21,7 14,6 Endringen i gjennomsnittlig kraftutveksling fra referansecaset til det alternative caset med mer fornybar kraftproduksjon i Norge er vist i Tabell 3.6. For Norge er importen redusert og eksporten økt mot alle land vi er elektrisk forbundet med. Størst er endringen i handelen med Sverige hvor nettoimporten reduseres med over 0,5 TWh. For Sverige er det redusert import og økt eksport mot alle land unntatt Norge. For Norden som helhet er det redusert import og økt eksport mot alle land Norden er elektrisk forbudet med (unntatt Russland) og samlet nettoimport reduseres med 334 GWh.

13 12 Tabell 3.6 Endring utveksling av elektrisk kraft i TWh i Norden for alternativt case i forhold til referansecase. Gjennomsnitt av 75 simulerte tilsigsår. Norge Sverige Danmark Finland Norden Import fra: Norge Sverige Danmark Finland Tyskland Polen Nederland Russland 0 0 Sum import Eksport til: Norge Sverige Danmark Finland Tyskland Polen Nederland Sum eksport Nettoimport CO2 UTSLIPP I EUROPA Tabell 3.7 viser gjennomsnittlige CO2 utslipp fra kraftproduksjon i Norden korrigert for reduserte utslipp fra oljekjeler pga bruk av elkjeler i a) referansecase og b) alternativt case med økt fornybar kraftproduksjon. Tabellen viser også forskjellen mellom casene og samlet utslippsendring for Europa når en tar hensyn til endret utveksling mot Polen, Tyskland og Nederland. I gjennomsnitt er utslippene fra kraftproduksjonen i Norden 51,7 millioner tonn CO2 i referansecaset. De største utslippene kommer fra dansk og finsk kraftproduksjon. Bruken av elkjeler reduserer utslippene fra oljekjeler med 3,2 millioner tonn.

14 13 Tabell 3.7 CO2 utslipp fra kraftproduksjon korrigert for substitusjon av oljekjeler i Norden i ulike case og samlet utslippsreduksjon for Europa ved økt fornybar kraftproduksjon i Norge. Tall i millioner tonn CO2. Gjennomsnitt av 75 tilsigsår. Norge Sverige Danmark Finland Norden a) Referansecase Utslipp fra kraftproduksjon 1,008 8,455 26,159 16,104 51,727 + Substitusjon av oljekjeler -1,251-1,858-0,151-3,259 = Sum -0,242 6,597 26,159 15,954 48,468 b) Alternativt case Utslipp fra kraftproduksjon 1,001 8,427 26,102 15,971 51,500 + Substitusjon av oljekjeler -1,271-1,892-0,158-3,320 = Sum -0,270 6,535 26,102 15,813 48,180 c) Endrede utslipp i Norden Utslipp fra kraftproduksjon -0,008-0,028-0,058-0,134-0,227 + Substitusjon av oljekjeler -0,020-0,034-0,007-0,061 = Sum -0,027-0,061-0,058-0,141-0,287 + Redusert import til Norden -0,096 + Økt eksport fra Norden -0,122 = Sum Europa -0,506 I det alternative caset reduseres utslippene fra termisk kraftproduksjon med 0,227 millioner tonn. I tillegg øker bruken av elkjeler pga lavere priser slik at utslippene fra oljekjeler reduseres med 0,061 millioner tonn. De nordiske utslippene er derfor 0,287 millioner tonn lavere i dette caset. Reduksjonen i import (131 GWh) og økningen i eksport (203 GWh) reduserer utslippene utenom Norden med til sammen 0,218 millioner tonn slik at den samlede utslippsreduksjonen i Europa blir 0,506 millioner tonn som følge av ekstra fornybar kraftproduksjon i Norge. Den ekstra fornybare kraftproduksjonen (småskala vannkraft og vindkraft) er totalt på 0,961 TWh, jf. Tabell 2.1. Utslippsreduksjonen per MWh ekstra fornybar kraftproduksjon er derfor 0,506 / 0,961 = 0,526 tonn. Dette tilsvarer 0,526 millioner tonn per TWh.

15 14 4 OPPSUMMERING En økning i den fornybare kraftproduksjonen i Norge vil gi en miljøgevinst fordi dette reduserer Norges importbehov for elektrisk kraft. Det reduserte importbehovet gir redusert kraftproduksjon basert på fossilt brensel og reduserte CO2 utslipp i andre land. I en gitt time kan økt fornybar kraftproduksjon i Norge redusere produksjonen fra Europeisk kullkraft med store utslipp per MWh. I andre tilfeller kan en få økt kraftforbruk bl.a. fra elkjeler som substituerer bruk av olje til varmeproduksjon eller redusert produksjon fra andre teknologier som har lavere utslipp per MWh enn kullkraft. Det er derfor ikke åpenbart hvor mye de samlede CO2 utslippene i Europa vil endres per MWh ekstra fornybar kraftproduksjon i Norge. I denne rapporten dokumenterer vi en studie hvor vi har prøvd å kvantifisere disse effektene ved hjelp av simuleringer med Samkjøringsmodellen. Simuleringene med Samkjøringsmodellen viser de kortsiktige virkningene av økt fornybar kraftproduksjon i Norge. Begrepsmessig betyr kort sikt at vi analyserer konsekvensen på kraftsystemet slik det er på et bestemt tidspunkt. Generelt er utslippskoeffisientene for de teknologiene en erstatter ved økt fornybar kraftproduksjon større på kort sikt enn på lang sikt bl.a. fordi ny teknologi vanligvis er mer effektiv enn eksisterende kraftverk. Men siden utviklingen av energisystemet går gradvis kan det gå mange år før de langsiktige mekanismene får vesentlig betydning. Det kan derfor være hensiktsmessig å evaluere konsekvensene for mange år framover ved hjelp av en driftsmodell som Samkjøringsmodellen. Vi har analysert to case med Samkjøringsmodellen. Det første caset er et referansecase for kraftsystemet slik det var i 2005, men vi har inkludert NorNed kabelen. I et alternativt case har vi lagt inn 0,5 TWh ekstra vindkraft fordelt på Midt-Norge og Finnmark og i underkant av 0,5 TWh ekstra småskala vannkraft fordelt på delområdene Vestmidt og Vestsyd. For øvrig er det ingen forskjeller mellom casene. For begge casene beregner vi kraftbalansen inklusive import og eksport for alle nordiske land i tillegg til utslippene fra kraftproduksjonen i Norden korrigert for substitusjon av oljekjeler. Vi beregner også hvordan utslippene i resten av Europa endres som følge av endret utveksling mot Norden. Vårt datasett for utslippskoeffisienter er mindre bearbeidet enn mange andre inngangsparametere til Samkjøringsmodellen, og det er derfor en større usikkerhet i dette datasettet. Spesielt er det i liten grad tatt hensyn til at ulike anlegg har ulik virkningsgrad og dermed også ulike utslipp per MWh. For noen samlekategorier av produksjonsanlegg er det også usikkerhet mht hvilke brensel som brukes. Vi tror likevel våre utslippsdata er gode nok til at en kan få et rimelig godt bilde av konsekvensen på Europeiske CO2 utslipp av økt fornybar kraftproduksjon i Norge. For de fleste produksjonsenhetene har vi basert utslippskoeffisientene på den brenselstypen som brukes i de respektive anleggene. Tabell 4.1 viser hvordan den ekstra kraftproduksjonen fra småskala vannkraft og vindkraft påvirker annen type kraftproduksjon og forbruket i Norden og utvekslingen mot Europa, samt hvilke konsekvenser de ulike virkningene har på CO2 utslippene i Europa i våre simuleringer.

16 15 Tabell 4.1 Endringer i kraftbalansen med tilhørende utslippsendringer for CO2 utslipp i Europa ved økt fornybar kraftproduksjon i Norge. Simulert gjennomsnitt av 75 tilsigsår. TWh Ekstra vindkraft 0,501 Ekstra småskala vannkraft 0,461 Sum ekstra fornybar 0,961 Millioner tonn CO2 per TWh 1) Mill. tonn CO2 Redusert termisk kraftproduksjon i Norden Reduksjon annen vannkraft 0,021 0,391 x 0,579 = 0,227 Redusert import 0,131 x 0,731 = 0,096 Økt eksport 0,203 x 0,603 = 0,122 Økt forbruk elkjeler 0,172 x 0,353 = 0,061 Økning i annet forbruk / tap 0,043 Sum andre endringer 0,961 Sum utslippsendring 0,506 Koeffisient: 0,506 / 0,961 = 0,526 1) Dette er beregnede størrelser fra simuleringene. Den gjennomsnittlige reduksjonen i CO2 utslippene per TWh ekstra ny fornybar produksjon i Norge er 0,526 millioner tonn i våre simuleringer (dette tilsvarer 0,526 tonn per MWh og 0,526 kg per kwh).

17 16 5 REFERANSER [1] Haugstad, A., O. J. Botnen og A. Johannesen (1992), Samkjøringsmodellen: Et verktøy for regional/nasjonal ressursdisponering, EFI TR A3962. [2] Wolfgang, O, A. Haugstad, B. Mo, I. Wangensteen og G. Doorman (2007), Magasindisponering før og etter energiloven, TR A6569.

18 17 APPENDIKS A. SAMKJØRINSMODELLEN OG DATASETTET A.1 SAMKJØRINGSMODELLEN Vi har analysert kraftsystemet i Norge og Norden ved hjelp av Samkjøringsmodellen [1]. Samkjøringsmodellen er laget for å håndtere både fysiske detaljer i det nordiske vannkraftsystemet og usikkerhet i klimavariable, samtidig som den beregner en optimal strategi for vannkraftdisponeringen ved hjelp av stokastisk dynamisk programmering. Modellen beregner i prinsippet den samfunnsøkonomisk optimale driften av kraftsystemet. En kan derfor si at modellen forutsetter at markedet fungerer perfekt. Tidsoppløsningen i modellen er uke. Uken kan også deles opp i perioder for å representere variasjoner i forbruk og produksjon innenfor uken, men en tar ikke hensyn til kronologien innenfor uken. Det systemet en skal simulere, for eksempel det nordiske kraftsystemet, deles opp i et sett delområder, for eksempel 12 delområder for Norge. Figur A.1 viser et eksempel på en områdeinndeling i Samkjøringsmodellen. Figur A.1 Eksempel på områdeinndeling i Samkjøringsmodellen.

19 18 For hvert område spesifiserer en hvilke produksjonsenheter som inngår. Forbruk, utveksling og annen produksjon spesifiseres også på delområdenivå. Det er stor detaljrikdom for det norske vannkraftsystemet i modellen, og det er en viss variasjon i brukernes datasett. Vannkraftsystemet beskrives av et sett vannkraftmoduler hvor hver modul har et magasin med tilhørende generator. Normalt er vannkraftmodulene en konkret beskrivelse av fysiske enheter i kraftsystemet. I vårt datasett har vi størst detaljeringsgrad for Norge hvor vi har modellert ca 500 magasiner og 250 kraftverk. For hver modul spesifiserer en blant annet magasinkapasitet, generatorkapasitet, virkningsgrader, gjennomsnittlig regulert tilsig til magasin per år og uregulert tilsig direkte til stasjon; en spesifiserer hvilke hydrologiske serier som beskriver variasjonen i tilsig, fysiske og lovmessige restriksjoner på magasindisponering, tapping og vannføring, vannveier til andre moduler for produksjonsvann, flom og forbitapping, eventuelle pumpemuligheter, energiekvivalent for magasinvann og fallhøyde. Modellen tar hensyn til at klimavariablene tilsig (regulert og uregulert), temperaturer og vind er ukjente (stokastisk). For Norge er tilsigsserier for perioden tilgjengelig fra NVE. Samkjøringsmodellen beregner en optimal strategi for disponeringen av vannkraften i de enkelte delområdene. En strategi angir hva en skal gjøre i alle tenkelige fremtidige situasjoner. For en vannkraftenhet kan strategien beskrives ved hjelp av en vannverdimatrise. Vannverdiene spesifiserer verdien av lagret vann i magasinene i ulike uker og for ulike fyllingsgrader. Jo mindre vann det er i magasinet i en bestemt uke, desto større er typisk vannverdien (for eksempel fordi dyrere termiske enheter må benyttes når det er liten vannkraftproduksjon). Appendiks C i [2] gir en enkel verbal beskrivelse av hva vannverdiberegning og vannkraftoptimalisering er. Som regel produserer en akkurat så mye at vannverdien korrigert for virkningsgrad blir lik kraftprisen, men en kan også støte på øvre og nedre restriksjoner i produksjonssystemet. I vannverdiberegningen aggregeres vannkraften innad i et område. I simuleringene beregnes imidlertid en detaljert tappefordeling for de modellerte magasinene etter en regelbasert metode (tappefordeling). Tradisjonelt har det vært nødvendig å kalibrere modellen manuelt blant annet basert på simulert magasindisponering og samfunnsøkonomisk overskudd. I dette prosjektet har vi brukt et automatisk parametersøk for å finne et sett kalibreringsfaktorer som gir størst mulig samfunnsøkonomisk overskudd. For termisk kraftproduksjon (kullkraft, gasskraft, oljekraft, biokraft og atomkraft) spesifiseres vanligvis marginalkostnader, produksjonskapasitet og en årsprofil for tilgjengelighet. Det er også utviklet funksjonalitet for startkostnader i termiske anlegg. Vindkraft kan spesifiseres som energiserier. En kan spesifisere forbruk for et valgfritt antall forbrukstyper (for eksempel alminnelig forsyning, industri og elkjeler) for hvert delområde. For hele eller deler av forbruket kan en spesifisere et normalforbruk per år (inklusive distribusjonstap), årsprofil uke for uke, ukeprofil per lastsegment innen uken, temperaturfølsomhet og prisfølsomhet. Det er også utviklet funksjonalitet for en gradvis tilpasning av forbruket til endrede priser. Ved mangel på energi eller effekt etablerer

20 19 modellen en balanse i kraftsystemet ved en styrt utkobling av forbruk (rasjonering), med en tilhørende rasjoneringspris per kwh. For utveksling mellom de ulike delområdene i modellen spesifiseres overføringskapasiteter fra område til område (en kan ha ulike verdier per uke) og tapsprosenter på hver transmisjonslinje (lineært eller kvadratisk). En kan også gjøre mer detaljerte lastflytberegninger ved hjelp av en påbygning på Samkjøringsmodellen (Samlast). For utveksling mellom et delområde og en region som er utenfor systemgrensen (dvs. ikke en del av det systemet en ønsker å simulere) defineres overføringskapasiteter og priser for kjøp og salg for ulike uker og lastavsnitt. Når de optimale strategiene er beregnet (en vannverdimatrise per delområde) simuleres kraftsystemet med disse strategiene og med ulike stokastiske utfall for klimavariable. Modellen kan kjøres i to ulik modi: parallellsimulering og seriesimulering. Dersom en ønsker å lage prognoser for kraftmarkedet en periode fremover fra dagens situasjon velges en parallellsimulering. Da starter simuleringene med en kjent magasinfylling og deretter simulerer en ulike stokastiske tilsigsår noen år fremover. Hvis en simulerer 3 år frem er første stokastiske tilsigsalternativ for eksempel 1931, 1932, 1933, andre alternativ er 1932, 1933, 1934 osv. På denne måten kan en beregne en sannsynlighetsfordeling for alle modellvariable med utgangspunkt i dagens magasinfylling. Hvis en derimot ønsker å studere energisituasjonen i et gitt fremtidig år, for eksempel 2010, og evt. lønnsomheten av investeringer med lang levetid er ikke dagens magasinfylling så viktig, og i dette tilfellet velges en seriesimulering. Da simuleres vanligvis det første året i tilsigsstatistikken først, f.eks. 1931, og sluttfyllingen i det første året blir startfyllingen for det neste året. Slik simulerer en år for år for alle de årene en har data for; i vårt tilfelle. Resultatene presenteres fra uke 1 til uke 52 for hvert år som ulike kurver i samme 52-ukers diagram, og en tolker spredningen mellom kurvene for en gitt variabel for en gitt uke som sannsynlighetsfordelingen for denne variabelen den aktuelle uken. Fra bruk av Samkjøringsmodellen får en blant annet vannverdier fra strategiberegningen, og fra simuleringene får en for hvert område og hver uke (evt. lastavsnitt innenfor uken) sannsynlighetsfordelinger for bl.a.: priser, produksjon og forbruk fra spesifiserte enheter, magasinenes fyllingsgrad, utveksling mellom områder og eventuell rasjonering eller flom. Samfunnsøkonomisk overskudd, inklusive produsentoverskudd, konsumentoverskudd og overføringsgevinst, beregnes for hvert delområde. En kan også få resultater fra simulert fyllingsgrad for hvert modellert magasin. A.2 DATASETT A.2.1 Generelt I dette prosjektet bruker vi i store trekk det samme datasettet som vi brukte i [2] hvor vi etablerte et datasett for stadium Den eneste forskjellen er at vi har tatt inn NorNed kabelen i datasettet. Det vises til [2] for videre referanser til etableringen av inputdata. Områdebeskrivelsen fremgår av Figur A.1, men vi har et ekstra område for Sverige. Det er også tatt hensyn til at det er

21 20 en betydelig import til Finland fra Russland, og det er ingen forbindelse mellom Finmark og Russland i vårt datasett. A.2.2 Overføringskapasiteter Tabell A.1 viser overføringskapasitetene mellom ulike land i vårt datasett. For øvrig forutsettes en nettoimport til Finland fra Russland på 10,5 TWh/år. Tabell A.1 Forutsatte overføringskapasiteter (MW). Kapasitet (MW) Norge - Sverige / 3600 Norge Danmark 900 Norge Finland / 100 Norge - Nederland 700 Sverige Danmark / 2420 Sverige Finland / 1600 Sverige Tyskland / 400 Sverige Polen / 400 Danmark - Tyskland / ) Fra Norge 2) Fra Sverige 3) Fra Danmark Prisene på import fra Polen og Tyskland er satt til 4,03, 2,74 og 2,46 EuroCent/kWh henholdsvis for dag, natt og helg, mens eksportprisene er satt til 3,45, 2,16, og 1,88. Importprisene fra Nederland er satt til hhv 4,51, 2,44 og 2,65 for dag, natt og helg, mens eksportprisene er satt til 4,19, 2,12 og 2,33.

22 21 A.2.3 Produksjon Datasettet vårt er tilpasset installert kapasitet ved starten av 2005 vist i Tabell A.2. Gjennomsnittlig vannkraftproduksjon for Norge i våre simuleringer er 113,4 TWh for tilsigsårene For tilsigsårene er den simulerte vannkraftproduksjonen 116,5 TWh i gjennomsnitt. NVEs estimat for vannkraftproduksjonen i et år med normal tilsig for det systemet som eksisterte ved starten av 2005 er 119,0. Tabell A.2 Installert kapasitet (MW) i Nordel 31. desember Danmark Finland Island Norge Sverige Nordel Installert kapasitet (MW) 1) Termisk kraftproduksjon atomkraft annen termisk 2) o Kondens og CHP fjernvarme o CHP industri o gassturbiner etc Fornybar energi vannkraft annen fornybar o vind o biomasse o avfall o geotermisk ) Dette er summen av kapasiteten i alle enheter. Tallet er betydelig større enn tilgjengelig kapasitet på et gitt tidspunkt. 2) Basert på fossilt brensel som kull, olje og gass A.2.4 Forbruk Temperaturkorrigert forbruk for 2005 for Sverige, Danmark og Finland er hentet fra Nordel og fordelt til ulike delområder. For Norge er forbruket for alminnelig forsyning allokert til de ulike delområdene ut fra netto forbrukstall fra Statistisk Sentralbyrå. Tallene for 2005 var ikke klar, så vi har brukt Forbrukstallene fra Statistisk Sentralbyrå er tillagt et estimert nettap og temperaturkorrigering fra NVE. Alt forbruk i alminnelig forsyning er temperaturavhengig. For norske delområder forutsettes også det at forbruket i alminnelig forsyning reduseres noe ved høye priser og maksimalt med 7 %. Denne prisfleksibiliteten tilsvarer den de nordiske systemoperatørene bruker i sitt datasett for Forbruket til elkjeler og noen typer industri er prisavhengig. Rasjoneringsprisen er satt til 37,5 EuroCent som tilsvarer 300 øre/kwh ved en kurs på 8 NOK per Euro. For industri har vi forutsatt et prisuavhengig forbruk på 22,8 TWh og et

23 22 prisfleksibelt forbruk på maksimalt 11,7 TWh. Utkoblingsprisene for det prisfleksible forbruket er mellom 3,88 og 12,5 EuroCent/kWh. A.2.5 Vindkraft I 2005 var mesteparten av den nordiske vindkraftproduksjonen i Danmark. Nivået for vindkraftproduksjonen for Danmark er satt til normalproduksjonen for Tabell A.3 oppsummerer inngangsdata for dansk vindkraftproduksjon for ulike simuleringsår. Estimert normalproduksjon er basert på trenden i årlig produksjonstall fra Nordel i perioden Tabell A.3 Inngangsdata for dansk vindkraftproduksjon. Simuleringsår Relativ produksjon i ulike uker Årsnivå Gjennomsnitt Normalproduksjon 2005 for alle år Egen profil for hvert år For hvert år er nivået skalert med faktor normalproduksjon 2005 / normalproduksjon Gjennomsnitt Normalproduksjon 2005 for alle år Gjennomsnitt Beregnet fra månedlige registreringer for vindkraft for hvert år Normalproduksjon 2005 pluss estimert avvik fra normalproduksjon for hvert år Registrert årsproduksjon pluss vekst i normalproduksjon frem til 2005 A.2.6 Rente Effektiv rente på 10-års statsobligasjoner var 3,75 % i 2005, og konsumprisindeksen økte med 1,6 %. I simuleringene bruker vi en realrente på 3,75 % - 1,6 % = 2,15 %.

24 SINTEF Energiforskning AS Adresse: 7465 Trondheim Telefon: SINTEF Energy Research Address: NO 7465 Trondheim Phone:

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet

Detaljer

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon 1 Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon Ove Wolfgang, SINTEF Energiforskning Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv. Oslo, 5. 6. mai 2008. 2 Bakgrunn: Forprosjekt for

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 24. mai:

Kraftsituasjonen pr. 24. mai: : Økt forbruk og produksjon Kaldere vær bidro til at forbruket av elektrisk kraft i Norden gikk opp med fire prosent fra uke 19 til 2. Samtidig er flere kraftverk stoppet for årlig vedlikehold. Dette bidro

Detaljer

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler EBLs markedskonfranse, Oslo, 23. september 2009 Jan Bråten sjeføkonom Hovedpunkter Fornuftig med mange utenlandsforbindelser Lønnsomt

Detaljer

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk?

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Karen Byskov Lindberg Seksjon for analyse Energi- og markedsavdelingen 17.Oktober 2008 Baseres på Temaartikkel: Vil lavere kraftforbruk i Norge gi lavere CO 2 -utslipp

Detaljer

Klimaendringer - Konsekvenser for kraftproduksjon. Markedskonferansen september 2007 Birger Mo SINTEF Energiforskning

Klimaendringer - Konsekvenser for kraftproduksjon. Markedskonferansen september 2007 Birger Mo SINTEF Energiforskning Klimaendringer - Konsekvenser for kraftproduksjon Markedskonferansen 11. 12. september 2007 Birger Mo SINTEF Energiforskning Bakgrunn Delaktivitet i prosjektet Nordic Project on Climate and Energy Prosjektperiode:

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 26. mars:

Kraftsituasjonen pr. 26. mars: : Kaldere vær ga økte kraftpriser Fallende temperaturer fra uke 11 til uke 12 ga økt norsk kraftforbruk og -produksjon. Prisene økte, men prisoppgangen ble noe begrenset på grunn av fridager i påsken.

Detaljer

ELEKTRONISK ARKIVKODE FORFATTERE(E) DATO 12X534 9 AVDELING BESØKSADRESSE LOKAL TELEFAKS

ELEKTRONISK ARKIVKODE FORFATTERE(E) DATO 12X534 9 AVDELING BESØKSADRESSE LOKAL TELEFAKS GJELDER ARBEIDSNOTAT SINTEF Energiforskning AS Postadresse: 7465 Trondheim Resepsjon: Sem Sælands vei 11 Telefon: 73 59 72 00 Telefaks: 73 59 72 50 www.energy.sintef.no Fjernvarmens betydning for det elektriske

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 11. januar:

Kraftsituasjonen pr. 11. januar: : Kaldt vær ga høy produksjon og eksport i uke 1 Kaldt vær over store deler av Norden ga høyt kraftforbruk og økt kraftpris i uke 1. Dette ga høy norsk kraftproduksjon, og spesielt i begynnelsen av uken

Detaljer

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06 Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.6 Det nordiske kraftmarkedet Deregulert i perioden 1991-2 Pris bestemmes av tilbud og etterspørsel Flaskehalser gir prisforskjeller Produksjon og forbruk bestemmes av

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 12. april:

Kraftsituasjonen pr. 12. april: : Fortsatt kraftimport til Norge Kraftutvekslingen med de andre nordiske landene snudde fra norsk eksport i uke 12, til import i uke 13. Også i uke 14 har det vært en norsk kraftimport. Prisene i Tyskland

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 7. november:

Kraftsituasjonen pr. 7. november: : Høyt tilsig og lavere priser I uke 44 var det et samlet tilsig til det norske vannkraftsystemet på 3,4 TWh. Det er 6 prosent mer enn det som er normalt for uken. Det høye tilsiget bidro til at fyllingen

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 23. januar:

Kraftsituasjonen pr. 23. januar: Kraftsituasjonen pr. 23. januar: Lavere kraftpriser Prisene ved den nordiske kraftbørsen falt fra uke 2 til 3. Prisnedgangen har sammenheng med lavere kraftforbruk som følge av mildere vær. Temperaturene

Detaljer

Markedskommentarer til 1. kvartal 2010

Markedskommentarer til 1. kvartal 2010 % magasinfylling Markedskommentarer til 1. kvartal 21 1. Hydrologi Ved inngangen til 21 var fyllingsgraden i Norge 65 %, noe som er 6 prosentpoeng under medianverdien (1993-28). Særlig Midt-Norge og deler

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 23. august:

Kraftsituasjonen pr. 23. august: : Normal nedbør - tilsig under normalt i uke 33 Det kom 2,4 TWh nedbørenergi i uke 33. Det er litt over normalen, men som følge av lite mark- og grunnvann ble tilsiget til de norske kraftmagasinene bare

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 1. august:

Kraftsituasjonen pr. 1. august: : Fortsatt høy kraftproduksjon og eksport Det var høy norsk vannkraftproduksjon og eksport også i uke 3. Den norske kraftproduksjonen var om lag 2,2 TWh. En femtedel av produksjonen ble eksportert til

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 21. juni:

Kraftsituasjonen pr. 21. juni: : Lavt tilsig femte uke på rad Beregnet tilsig til det norske kraftsystemet var 5,5 TWh i uke 24. Det er 9 prosent av normalt, og tilsiget har nå vært under normalt de siste fem ukene. Likevel økte tilsiget

Detaljer

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Sylvia Skar Framtidens byer, fagkoordinator stasjonær energi seksjon forskning og utvikling, Norconsult Bruksområder CO2-faktor Innsatsen innen de fire satsingsområdne

Detaljer

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Hvordan kan byggebransjen og energibrukerne tilpasse seg? Lars Thomas Dyrhaug, Energi & Strategi AS Klimautfordringene og Klimaforliket 23.april 2008

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 12. september:

Kraftsituasjonen pr. 12. september: Kraftsituasjonen pr. 12. september: Svak økning i magasinfyllingen Det nyttbare tilsiget til de norske vannmagasinene var 2,7 TWh, eller 2 prosent mer enn normalt i uke 36. Dette var litt mer enn kraftproduksjonen,

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Fornybar kraft utfordrer nett og system. Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås

Fornybar kraft utfordrer nett og system. Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås Fornybar kraft utfordrer nett og system Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås Agenda Utviklingstrekk i kraftmarkedet Koordinert utbygging av nett og produksjon Driftsmessige utfordringer

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 1. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-8) 3. Magasinfylling (9-13) 4. Produksjon og forbruk (14-20) 5. Kraftutveksling (21-24) 6.

Detaljer

Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen

Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen HIGHLIGTS Satsing på fornybar bidrar til at Norden får et samlet kraftoverskudd. Norden

Detaljer

Tilsig av vann og el-produksjon over året

Tilsig av vann og el-produksjon over året Tilsig av vann og el-produksjon over året 7 6 5 Fylling av magasinene Kraftproduksjon Tilsig TWh 4 3 2 1 Tapping av magasinene 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 Uke Fakta 22 figur 2.1 Kilde:

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 18. mai:

Kraftsituasjonen pr. 18. mai: : Betydelig økning i fyllingsgraden Stor snøsmelting førte til at tilsiget til de norske vannmagasinene var 5,8 TWh i uke 19. Samtidig har kraftproduksjonen i Norge denne uken vært relativt lav. Sammenlignet

Detaljer

Kraftmarkedsanalyse mot 2030

Kraftmarkedsanalyse mot 2030 Det norske kraftsystemet er gjennom energipolitikk og det fysiske kraftmarkedet tett integrert med resten av Europa. Politiske vedtak utenfor Norden gir direkte konsekvenser for kraftprisen i Norge. Det

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport

Kraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport : Økt norsk kraftimport Det norske kraftforbruket økte med seks prosent fra uke 42 til uke 43, hovedsakelig på grunn av lavere temperaturer. Den norske kraftproduksjonen var imidlertid omtrent uendret.

Detaljer

Vannkraft i et klimaperspektiv

Vannkraft i et klimaperspektiv Vannkraft i et klimaperspektiv Miljøtilsyn, revisjoner og vannkraft i et klimaperspektiv Temadag 22. mai 2007, Oslo EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Norsk elkraftproduksjon Basert

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 20. februar:

Kraftsituasjonen pr. 20. februar: Kraftsituasjonen pr. 2. februar: Høy eksport fra Sør-Norge Det var høy ensidig eksport fra Sør-Norge til Sverige og Danmark i uke 7. Dette kan forklares med høy vannkraftproduksjon og lavere pris i Sør-Norge

Detaljer

* God påfylling til vannmagasinene som nærmer seg 90 % fylling. * Mye nedbør har gitt høy vannkraftproduksjon og lavere priser

* God påfylling til vannmagasinene som nærmer seg 90 % fylling. * Mye nedbør har gitt høy vannkraftproduksjon og lavere priser * God påfylling til vannmagasinene som nærmer seg 90 % fylling * Mye nedbør har gitt høy vannkraftproduksjon og lavere priser * Svensk og finsk kjernekraft produksjon er på 83% av installert kapasitet,

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 2. januar:

Kraftsituasjonen pr. 2. januar: : Høy norsk kraftimport i den siste uken av 27 Det var tilnærmet full import av elektrisk kraft til Norge i uke 52, og den samlede norske nettoimporten var 334. Det er den høyeste importen siden uke 4

Detaljer

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no

Detaljer

Utarbeidet 06. mai av handelsavdelingen ved :

Utarbeidet 06. mai av handelsavdelingen ved : * Temperaturer og nedbør betydelig over normalen har avverget vårknipen. * Den hydrologiske balansen fortsatte bedringen i april * Spenning rundt kjernekraftens fremtid etter Fukushima katastrofen * Høye

Detaljer

Utvikling av verktøy for langsiktig produksjonsplanlegging

Utvikling av verktøy for langsiktig produksjonsplanlegging Utvikling av verktøy for langsiktig produksjonsplanlegging Verdien av fleksibel vannkraft i et marked med kortsiktig prisvariasjon Kraftverkshydrologi og produksjonsplanlegging Arne Haugstad 05.11.2012,

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014 Andre kvartal 2014 Mildt vær og gunstige snøforhold i fjellet bidrog til høyt tilsig og en stadig bedret ressurssituasjon i det

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2017

KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2017 KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2017 Innhold Kort oppsummering av året Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Kort oppsummering av året 2017 ble et mildt

Detaljer

Hva har vi lært av året 2006? av Torstein Bye Forskningssjef Statistisk sentralbyrå tab@ssb.no

Hva har vi lært av året 2006? av Torstein Bye Forskningssjef Statistisk sentralbyrå tab@ssb.no Hva har vi lært av året 26? av Torstein Bye Forskningssjef Statistisk sentralbyrå tab@ssb.no Hvordan virker kraftmarkedet Nasjonalt - internasjonalt Året 26 drivkreftene Kostnader og kapasiteter Året 26

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 50, 2016

Kraftsituasjonen veke 50, 2016 Kraftsituasjonen veke 50, 2016 Kaldare vêr og mindre vind auka dei nordiske prisane Kaldare vêr bidrog til høgare forbruk i store delar av Norden i førre veke. I tillegg gjekk den nordiske vindkraftproduksjonen

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

Møte med aktørene den

Møte med aktørene den Møte med aktørene den 18.01.11 -Energisituasjonen Tom Tellefsen Direktør Systemdrift Temperatur, avvik fra normalt. November og desember 2010. 3,9 ºC < normalen. 4,7 ºC < normalen. Kilde: NVE 2 Hydrologi/

Detaljer

Rapport. Energi- og miljøpåvirkning av elbil. Systemanalyse med EMPS (Samkjøringsmodellen) Forfattere Steve Völler Ove Wolfgang Magnus Korpås

Rapport. Energi- og miljøpåvirkning av elbil. Systemanalyse med EMPS (Samkjøringsmodellen) Forfattere Steve Völler Ove Wolfgang Magnus Korpås Åpen Rapport Energi- og miljøpåvirkning av elbil Systemanalyse med EMPS (Samkjøringsmodellen) Forfattere Steve Völler Ove Wolfgang Magnus Korpås SINTEF Energi AS Energisystemer 2014-02-12 Historikk DATO

Detaljer

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det?

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det? CO 2 -fri gasskraft? Hva er det? Gasskraft Norsk begrep for naturgassfyrt kraftverk basert på kombinert gassturbin- og dampturbinprosess ca. 56-60% av naturgassens energi elektrisitet utslippet av CO 2

Detaljer

SLIK BLIR FREMTIDENS KRAFTSYSTEM. Gudmund Bartnes Seniorrådgiver

SLIK BLIR FREMTIDENS KRAFTSYSTEM. Gudmund Bartnes Seniorrådgiver SLIK BLIR FREMTIDENS KRAFTSYSTEM Gudmund Bartnes Seniorrådgiver Kraftsystemet slik vi kjenner det i dag: Forbrukerne forventer strøm når de vil ha strøm og produsentene ordner opp Fremtidig kraftsystem?

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 3, 2017

Kraftsituasjonen veke 3, 2017 , 2017 Auka nettoeksport av kraft frå Noreg og Norden Lågare dansk vindkraftproduksjon bidrog til auka nettoeksport av kraft frå Noreg i førre veke. Sjølv om den danske produksjonsnedgangen var stor, auka

Detaljer

Utkoblbart forbruk. Kabelstrategi Offshore/Utland. Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? 07-05-2008. Jan Bråten 13-11-2008

Utkoblbart forbruk. Kabelstrategi Offshore/Utland. Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? 07-05-2008. Jan Bråten 13-11-2008 Utkoblbart forbruk Kabelstrategi Offshore/Utland Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? Jan Bråten 13-11-2008 Arne Egil Pettersen Statnett SF 1 07-05-2008 En rask tur gjennom et kupert landskap Bør

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 30, 2016

Kraftsituasjonen veke 30, 2016 , 2016 Ressursgrunnlaget som normalt Nedbør gav ein auke i vassmagasina i alle elspotområda i Noreg i veke 30. Samla sett i Noreg er fyllingsgraden på medianen. NVEs berekningar for snø, grunn- og markvatn

Detaljer

Elkraftsystemet muliggjør utnyttelse av: Disposisjon. Dimensjonerende forhold i elkraftsystemer

Elkraftsystemet muliggjør utnyttelse av: Disposisjon. Dimensjonerende forhold i elkraftsystemer Disposisjon. Systemegenskaper for vann-, vind- og termisk produksjon Samkjøring av ulike energikilder gjennom elkraftsystemet Miljø, kostnader og potensiale. Vann-, vind-, bølge- og saltkraftverk. Elkraftsystemet

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 30. april:

Kraftsituasjonen pr. 30. april: Kraftsituasjonen pr. 3. april: Nedgang i norsk kraftproduksjon Den norske produksjonen av elektrisk kraft gikk ned med 11 prosent fra uke 16 til 17, og den samlede norske produksjonen var 2359 i uke 17.

Detaljer

Kraftseminar Trøndelagsrådet

Kraftseminar Trøndelagsrådet Kraftseminar Trøndelagsrådet Vinterpriser 08/09 og 09/10 i Midt-Norge (øre/kwh) Hva skjedde i vinter? Kald vinter i hele Norden stort kraftbehov i hele Norden samtidig Betydelig redusert svensk kjernekraftproduksjon

Detaljer

Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner. Energirike, 24. juni 2011, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling

Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner. Energirike, 24. juni 2011, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner Energirike, 24. juni 211, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling Samfunnets oppdrag til Statnett Bedre forsyningssikkerhet Økt verdiskapning

Detaljer

Det norske kraftsystemet

Det norske kraftsystemet Det norske kraftsystemet Henriette Birkelund og Christina Stene Beisland Seksjon for Kraftsystem Energiavdelingen Hva skal vi snakke om? Kraftsystem Egenskaper ved det norske kraftsystemet Kraftsystemene

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Kraftmarkedsanalyse

Kraftmarkedsanalyse Kraftmarkedsanalyse 2016-2030 2 2017 R A P P O R T Rapport nr 2-2017 Kraftmarkedsanalyse 2016-2030 Utgitt av: Redaktør: Forfattere: Norges vassdrags- og energidirektorat Gudmund Bartnes Jonas Skaare Amundsen,

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

! " # $ % & !$ ) * +,

!  # $ % & !$ ) * +, ! " # $ % & ''('(!$ ) *, ! "# $% & ' ( ) *, -. / / -0-1 -.0, 2- Rekordhøy magasinfylling for årstiden. Temperaturer over normalen og kraftig tilsig er årsaken. Vi har gått fra rekordlav til rekordhøy magasinfylling

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 5, 2016

Kraftsituasjonen veke 5, 2016 , 2016 Låge kraftprisar Kaldt vêr gav høgt kraftforbruk dei første vekene i 2016, noko som gjorde at kraftprisane steg i januar. Ein mildare vêrtype den siste tida har gjort at kraftprisane no er tilbake

Detaljer

Ny epoke for verdensledende norsk industri

Ny epoke for verdensledende norsk industri Ny epoke for verdensledende norsk industri Bjørn Kjetil Mauritzen 9. august 2011 (1) Veien mot lavutslippssamfunnet Energiintensive varer bør produseres med den grønneste energien Overgangsfasen fram til

Detaljer

Ansvarlig/Adm. enhet Torkel Bugten/ UM

Ansvarlig/Adm. enhet Torkel Bugten/ UM Notat Sak Årsrapport Det nordiske kraftmarkedet med norske øyne 29 Dokumentet sendes til Statnett Saksbehandlere/adm. enhet Ane Elgesem og Line Monsbakken/UM Sign.... Ansvarlig/Adm. enhet Torkel Bugten/

Detaljer

HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS

HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN Morten Fossum, Statkraft Varme AS STATKRAFT Europas største på fornybar kraftproduksjon Over hundre års historie innen vannkraft Nærmere

Detaljer

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET ENDRINGER I KRAFTMARKEDET Introduksjon Status quo Nyere historikk Markedsutsiktene Kortsiktige Langsiktige 1 Introduksjon John Brottemsmo Samfunnsøkonom UiB Ti år som forsker ved CMI / SNF innen energi

Detaljer

Generelt sett er det et stort og omfattende arbeid som er utført. Likevel mener vi resultatet hadde blitt enda bedre hvis en hadde valgt:

Generelt sett er det et stort og omfattende arbeid som er utført. Likevel mener vi resultatet hadde blitt enda bedre hvis en hadde valgt: Klima- og forurensingsdirektoratet postmottak@klif.no Avaldsnes 20. mai 2010 HØRINGSUTTALELSE KLIMAKUR 2020 1. Om Norsk Energigassforening Norsk Energigassforening (EGF) er en bransjeorganisasjon som arbeider

Detaljer

Nett og verdiskaping. Med fokus på BKK-området

Nett og verdiskaping. Med fokus på BKK-området Nett og verdiskaping Med fokus på BKK-området Hvordan kan ulike tiltak for å rette opp den anstrengte kraftsituasjonen i BKK-området påvirke verdiskapingen nasjonalt og regionalt? Viktige premisser i debatten

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 2, 2017

Kraftsituasjonen veke 2, 2017 , 2017 Vêrskifte gav lågare kraftprisar Høgare temperaturar gjorde at norsk kraftproduksjon og -forbruk gjekk ned i førre veke. I tillegg var det høg nordisk vindkraftproduksjon, noko som medverka til

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 5. november:

Kraftsituasjonen pr. 5. november: : Prisoppgang og norsk produksjonsauke Etter tre veker med nedgang i børsprisane var det prisoppgang ved den nordiske kraftbørsen i veke 44. Ein oppgang i kraftforbruket som følgje av kaldare vêr har medverka

Detaljer

Scenarioarbeid og langsiktig markedsanalyse Statnett. CenCES 5 desember 2016, Anders Kringstad

Scenarioarbeid og langsiktig markedsanalyse Statnett. CenCES 5 desember 2016, Anders Kringstad Scenarioarbeid og langsiktig markedsanalyse Statnett CenCES 5 desember 2016, Anders Kringstad Overordnede mål for vår avdeling Bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av kraftsystemet Være i posisjon

Detaljer

Nye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt

Nye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt Nye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt EnergiRikekonferansen 2007, Haugesund Odd Håkon Hoelsæter Konsernsjef, Statnett Disposisjonsutkast KRAFTFORSYNING

Detaljer

Viser til høring av nye energikrav til bygg og oversender NPs høringssvar.

Viser til høring av nye energikrav til bygg og oversender NPs høringssvar. Fra: Ingebjørg Telnes Wilhelmsen Sendt: 18. mai 2015 16:00 Til: post@dibk.no Kopi: Inger-Lise Melby Nøstvik Emne: 15/1311 - Høring nye energikrav til bygg Vedlegg: NPs svar på høring av nye

Detaljer

Vil CCS erobre verden? Rolf Golombek CREE brukerseminar 1 desember 2011

Vil CCS erobre verden? Rolf Golombek CREE brukerseminar 1 desember 2011 Vil CCS erobre verden? Rolf Golombek CREE brukerseminar 1 desember 2011 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no Mange vil teste ut CCS Fossile

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

SFFK - Konsesjonskraft

SFFK - Konsesjonskraft SFFK - Konsesjonskraft Har konsesjonskraft på ca. 400 GWh Selvkost er ca. 12 øre/kwh +/- 1 øre betyr 4,0 mill kr/år i ekstra inntekt/tap Med dagens pris (ca. 30 øre/kwh) er nettoverdien på år 2013: ca.

Detaljer

FORNYBARUTBYGGING OG MELLOMLANDSFORBINDELSER MOT 2020

FORNYBARUTBYGGING OG MELLOMLANDSFORBINDELSER MOT 2020 FORNYBARUTBYGGING OG MELLOMLANDSFORBINDELSER MOT 2020 Utarbeidet av THEMA Consulting Group På oppdrag fra Agder Energi, BKK, Lyse, Statkraft, Vattenfall Oslo, april 2012 TO SENTRALE PROBLEMSTILLINGER Verdiskaping

Detaljer

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge?

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge? Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge? Gasskonferansen i Bergen 4. mai 2006 Konserndirektør Ingelise Arntsen, Statkraft Hva er status for bruk av gass i Norge? Kilde: OED 11.05.2006

Detaljer

Konsekvenser av klimaendringer for kraftmarkedet i Norden CREE modellforum, SSB, 2. februar 2012

Konsekvenser av klimaendringer for kraftmarkedet i Norden CREE modellforum, SSB, 2. februar 2012 Konsekvenser av klimaendringer for kraftmarkedet i Norden CREE modellforum, SSB, 2. februar 2012 SINTEF Energi AS 1 CES-prosjektet o Climate and Energy Systems (CES); Potential and Adaption (2007 2010)

Detaljer

Norge som grønt batteri - muligheter og begrensninger

Norge som grønt batteri - muligheter og begrensninger Norge som grønt batteri - muligheter og begrensninger Presentert av Lasse Torgersen 06/09/2012 (1) 2012-09-04 Hydro in Norway today Høyanger (175) Årdal (715) Sunndal (940) Raufoss (200) Plants 4 own aluminium

Detaljer

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter Edvard Lauen, Agder Energi 1. Disposisjon 1. Et Europeisk kraftsystem med betydelige utfordringer 2. Norge kan bidra 3. Norge og fornybardirektivet

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2016

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2016 , 216 Våt, mild og vindfull slutt på året gav auke i magasinfyllinga. Ekstremvêret «Urd» gav store nedbørsmengder og vind i jula. Det medverka til at tilsiget i veke 51 og 52 vart uvanlig høgt for årstida.

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN. 3. kvartal Foto: NVE/Stig Storheil

KRAFTSITUASJONEN. 3. kvartal Foto: NVE/Stig Storheil KRAFTSITUASJONEN 3. kvartal 217 Foto: NVE/Stig Storheil 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-21) 6. Priser (22-28)

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 27. september: Lavt forbruk og økt norsk import

Kraftsituasjonen pr. 27. september: Lavt forbruk og økt norsk import : Lavt forbruk og økt norsk import Mildt vær har bidratt til at det norske kraftforbruket i løpet av de siste fire ukene har vært 1 prosent lavere enn det som ble observert i de samme ukene i fjor. Også

Detaljer

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER Håkon Egeland 28. Oktober 2011 NORDISK VANNKRAFT TWh/uke 6 5 4 3 2 1 0 Årlig nyttbar energitilgang 206 TWh, +/-52 TWh Årlig kraftproduksjon

Detaljer

Veileder om elsertifikater ved oppgradering og utvidelse av vannkraftverk Innhold

Veileder om elsertifikater ved oppgradering og utvidelse av vannkraftverk Innhold Veileder om elsertifikater ved oppgradering og utvidelse av vannkraftverk Innhold 1 Generelt... 2 1.1 Elsertifikatberettigede tiltak... 2 1.2 Søknaden... 2 2 Data som skal oppgis... 3 3 Hvordan beregne

Detaljer

Christian Skar Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT) Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU) Kristiansand,

Christian Skar Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT) Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU) Kristiansand, Christian Skar Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT) Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU) Kristiansand, 10.05.2017 Centre for Sustainable Energy Studies Tverrfaglige

Detaljer

! "" " " # " $" % & ' (

!    #  $ % & ' ( ! "" " " # " $" % & ' ( ! "# $% & ' ( ) *, -. / / -0-1 -.0, 2- Det er fremdeles høy magasinfylling og det har vært høyere tilsig enn normalt. Vannmagasinstatistikk for uke 5 viser en fyllingsgrad på 65,3%.

Detaljer

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Havenergi hva nå? Arntzen de Besche og Norwea 16. september 2011 Ved Åsmund Jenssen, partner, THEMA Consulting Group HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Business case: På sikt må havenergi være lønnsomt

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 22. februar:

Kraftsituasjonen pr. 22. februar: : Lavere produksjon og eksport enn på samme tid i fjor Lavere tilsig og mindre snø i fjellet enn på samme tid i fjor har ført til at den norske kraftproduksjonen nå er lavere enn for ett år siden. I uke

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2016

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2016 Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 216 Våt, mild og vindfull slutt på året gav auke i magasinfyllinga Ekstremvêret «Urd» gav store nedbørsmengder og vind i jula. Det medverka til at tilsiget i veke 51 og

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet NV I Kvartalsrapport for kraftmarkedet 3. kvartal 2005 Kvartalsrapport for kraftmarkedet 3. kvartal 2005 Norges vassdrags- og energidirektorat 2005 Rapport nr. 21 Kvartalsrapport for kraftmarkedet Utgitt

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 15. november:

Kraftsituasjonen pr. 15. november: : Økt fyllingsgrad og lavere kraftpriser Mildt vær og mye regn har ført til tilsig som er større enn normalt de siste ukene. I uke 45 var tilsiget til de norske vannmagasinene 3, TWh, og det er 6 prosent

Detaljer

Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger

Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger Nettkonferansen 2010 Grete Westerberg, Direktør Nettplanlegging, Statnett

Detaljer