PLACEBO. «Jeg skal tilfredsstille»
|
|
- Tove Knutsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 PLACEBO «Jeg skal tilfredsstille»
2 Placebo Jeg skal gjøre det mer behagelig for deg En placebo viser veien til håp om fremtiden Patior Jeg lider Den ideelle behandling for en pasient er en placebo! Fokus er Healing Brukertilfredshetsundersøkelser måler placebo faktorer!
3 BÄK - Den Tyske legeforening 2011 rapport om bruk av placebo blant tyske leger (200 s.) Noterer følgende: Behov for trening i anvendelse av placebo i curriculum til medisinske fakulteter Bør brukes hyppigere av spesialister Kan redusere bivirkninger Kan vise seg mer effektivt enn standard legemiddelbehandling Kan bidra til reduksjon i kostnader i helsevesenet Konkluderer med behov for internasjonale retningslinjer for bruk av placebo i behandling fordi de er så effektive med få bivirkninger.
4 Bruk av placebo i utvikling av medisiner Fase 1: Friske mennesker mål metabolisme, nedbryting, akutte bivirkninger, klarhet i dosen Fase 2: Introduseres til pasienter ( ) Samle data Placebo inkluderes Fase 3: Stort utvalg pasienter ( ) samle date om effektivitet og bivirkninger, sammenligne med standard Placebo inkluderes Fase 4: Oppfølging etter markedsføring langsiktig risiko perspektiv, optimalt bruk, anvendelse i spesiale pasientgrupper (barn)
5 RCT Randomisert dobbeltblind placebokontrollert studie Kontroll for Suggesjon Innbilningsevne Pasient og forsker bias «Confounders» spontan fluktuering i symptomer og sykdomsprosesser «Cross-over design» rekkefølge med enten virkemiddel eller placebo først Men: Vedvarende behandlingseffekt inne i påfølgende periode Økt drop-out fordi forsøket varer lenger Hvis sykdommen varierer mye må forsøket være kort Placebo vanligvis introdusert på en nedlatende måte
6 Balansert-placebo design Motta Placebo Aktivt stoff Fortalt Placebo Baseline Behandlingseffekt Aktivt stoff Placeboeffekt Behandlingseffekt + Placeboeffekt NB Involverer bedrag. Ross et al 1962
7 Balansert-placebo forsøk og amphetamin Hensikt: Undersøkelse om betydning av forventinger Subjektene hadde ingen erfaring med AMP Allmenn forventninger ut fra sosiale normer Forventninger om AMP, men fikk placebo (S/P) eller AMP (15mg) (S/S) følelse av å ha fått AMP Spenning (arousal) mest hos de som forventet placebo, men fikk AMP (P/S) Angst høyest hos de som fikk motsatt av forventninger (S/P P/S) P/P: 8/10 satt riktig merkelapp på hva fikk S/S: 10/10 P/S: 6/10 merkelapp som AMP til tross for fortalt placebo S/P: 4/10 merkelapp som AMP som fortalt fikk placebo Mitchell et al 1996
8 Placeboeffekt/respons Forbedring i gruppen som mottok placebo
9 1. Spontan remisjon Behov for ingen-behandling gruppe 2. «Regression to the mean» Ekstremverdier har en tendens til å nærme seg gjennomsnittsverdier ved gjentatte målinger 3. Tvetydighet i oppdagelse av subjektive opplevelser Terskel til identifikasjon av symptomer varierer avhengig av konsekvenser av identifikasjon (og av tilknytningsstrategi) 4. Samtidige intervensjoner
10 «Neutral» vs Aktiv placebo Pasienter gjetter riktig 79%, legene 87% De pasienter som hadde positiv respons av legemiddelet var godt representert blant de som gjettet riktig. Placebo og depresjon Korrelasjon mellom placebo og legemiddeleffekt 0,9 Ved bruk av aktiv placebo var legemiddelfordel betraktelig redusert Andrews, 2001 Angst og depresjon Høy angst og medgjørlighet predikerer bedre placeborespons Angst og depresjon finnes oftest sammen Ingen aktiv placeboforsøk med methylfenidat Jensen, personlig meddelelse 2006
11 Depresjon Placebo vs «Aktiv» eller anerkjent legemiddel 75% respons av legemiddel attribuert til forbedringer som finnes blant de som mottar placebo Sykdomskarakteristika 24% Inkl. spontan forbedring Placebo 51% Placebo «effekt» øker i forhold til lengden på forsøket Legemiddeleffekt 25% Variasjon i legemiddeleffekter sekundært til placebo-komponent NB: Overfor andre tilstander kan instruks forandre blodspeil til legemiddel ikke kontrollert med «antidepressiva»
12 Misvisende valideringsstudie «Paroksetin (Seroxat, Paroxetin) skal ikke brukes i behandling av depresjon hos dem < 18 år» FDA og Felleskatalogen 2001 artikkel i J Am Acad Child Adol Psychiat konkluderte: «generally well tolerated and effective» Efficacy basert på bare 15% av outcome variabler Kun i 4 nye sekundære utfallsvariabler introdusert etter at de primære mål ikke viste effektivitet 15 andre sekundære variabler viste ingen effekt GSKs interne dokumenter konkluderte at forsøket ikke viste efficacy hos ungdommer Tidsskriftet nekter å trekke artikkelen tilbake fordi artikkelen inneholder Innen juni 2010; 200 siteringer som bevis for effektivitet av paroksetin og derfor blir det effektiv som placebo
13 PET: Placebo vs Fluoksetin Begge Økt metabolisme i prefrontal, anterior cingulate, premotor, parietal, posterior insula & posterior cingulate Størrelsen av forandringer størst etter fluoksetin Kun fluoksetin førte til subcortical og limbic effekter Psykoterapi fører til forskjellige forandringer både ift. placebo og fluoksetin
14 Depresjonsbehandling og Hawthorn effekt I.Deltagelse i klinisk forskning i.hjernekirurgi ii.«deep brain stimulation» subthalamic nuclei iii.ect iv.lithium v.antidepressive legemidler Med bivirkninger > uten bivirkninger vi.placebo
15 Forventninger om bedring Tvunget valg: Svært effektivt / Noe effekt / Uten effekt 90% av de som forventet svært effektivt legemiddelrespons hadde placeborespons 33% av de som forventet noe effekt Hvis du forventer Valium og du får Stesolid får du ikke samme effekt Generiske legemidler er ikke nødvendigvis like effektive til tross for ekvivalens
16 Angst Postoperativ høy angst Åpen bruk av diazepam effektiv Angst økt igjen etter 4-6 t. Skjult intravenøs diazepam totalt uten effekt
17 Smerte Forventninger kan overvinne smertestillende effekter av remifentanil (opioid agonist) Forskjellige nettverk i hjernen aktivert avhengig av forsterkning eller minsking av smerte Positive forventninger økt smertestillende effekt aktivitet i ant. cingula korteks Negative forventninger hyperalgesi aktivitet i hippocampus Røde kapsler er mest effektive Bingel et al, 2011
18 Metylfenidat Positive og negative forventninger forandrer utfall Hver assosiert med enestående mønster av aktivitet i hjernen Volkow et al 2006
19 Tilstandsoversikt Placebo Legemiddel 0,93 s.d. 0,35 s.d. 0,23 s.d. Ca 0 s.d. depresjon Agorafobi OCD schizofreni 1,54 s.d. 1,5 s.d. 1,08 s.d. 0,89 s.d.
20 Placebo og psykoterapi Jo bedre behandlingsallianse desto bedre placeboeffekt. Tillit, tro, motivasjon, håp. «Placebo må logisk sett forstås som terapeutiske virkninger generert gjennom mentale prosesser en slags Ekeland, 2000
21 Placebo: effektiv kontekst Gis av et menneske med symboler som tyder på høy status (lege 70% vs sykepleier 25%) I en ærbødig kontekst 70% smertestillende effekt i et lite grupperom, ingen i stor post Tydelig håp om forbedring Vises i optimisme hos behandleren Å ha sett bedring hos andre ifm smertelindring Varsle om bivirkninger Følges opp intensivt (Hawthorn effekt) Høy frekvens Spesiell testing Ideelt ved blodprøver
22 Kontekstfaktorer Farge og form til placebo som tablett Blå for sedative Rosa for sentralstimulerende Rød for smerte Varemerket placebo Pris Kjønn Vennlig og støttende
23 Medicine «If a patient does not consent to therapy with positive engagement, the physician should not proceed as the therapy will not succeed». 100 år BC
24 Brukertilfredshetsundersøkelser Kanskje de bør tas før behandling settes i gang?
25 «Psykobiologiske hendelser som tilskrives den totale terapeutiske konteksten.» Forandringer i tro hos legen forandrer den kliniske konteksten.
26 Ærlighet varer lengst Introduksjon av placebo ifm depresjonbehandling: Det en stor sjanse for at placeboen vil hjelpe deg Maksimere forventninger og håp om bedring Hvis du er engstelig er sjansen særlig stor Hvis 7 pasienter får behandling med placebo kan vi forvente at en blir frisk av den -5 Unngå nocebo effekt: Unngå, når mulig, lovfestet krav om opplysning om risiko Dialektikk og det ideelle forskningsprosjektet: Sterk tro på effekt av placebo legemiddelet og omvendt! + stor skepsis til effekt av
27 PpLlAaCcEeBbOo vs Ingen behandling «Placebo tabletter laget av et inaktivt stoff, for eksempel sukkerpiller, som i kliniske studier har vist seg å føre til signifikant bedring i IBS- -body self- Placeboeffekt er mektig Kroppen svarer automatisk på placeboen Positiv holdning hjelper, men er ikke nødvendig Å ta pillene regelmessig er kritisk (2tab x2 daglig) Irritabel tarmsyndrom Placebo mer effektiv enn ingen-behandling X2 gjennomsnittlig bedring med den mest effektive IBS-medisinering
28 Helsevarsel «If regulatory agencies move toward the Declaration of Helsinki mandated non-inferiority trials as a basis for approving new drugs, then it is only a question of time before regulatory approval is given to drugs that very well might be less effective than placebo.» Zimbroff, 2001
29 25. mars 2011 Simon R Wilkinson, UPE, Oslo universitetssykehus 29 Alternativ Hippokratisk ed «I will remember that there is art to medicine as well as science, and that warmth, sympathy and understanding Louis Lasagna, 1964
30 Imagination is more important than knowledge.
31 Referanser Andrews, G. (2001) Placebo response in depression: Bane of research, boon to therapy. Br J Psychiat, 178, Benedetti, F. (2009) Placebo effects: Understanding the mechanisms in health and disease. Oxford University Press. Flaten, MA, Simonsen, T, Olsen, H. (1999) Drug-related information generates placebo and nocebo responses that modify the drug response. Psychosom Med, 61, Frank, JD. (1961) Persuasion and healing. John Hopkins University Press. Guess, HA, Kleinman, A, Kusek, JW et al (2002) The science of the placebo. BMJ Books. Shapiro, AK, Shapiro, E. (1997) The powerful placebo: From ancient priest to modern physician. John Hopkins University Press.
Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?.
Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?. Martin Bystad Psykolog v/ alderspsykiatrisk, UNN og stipendiat, Institutt for Psykologi, UiT. Hensikten med foredraget: Gi en kort presentasjon
DetaljerWith licence to prescribe, Dr Wilkinson? Simon R Wilkinson, Ungdomsavdeling, OUS 1
With licence to prescribe, Dr Wilkinson? Simon R Wilkinson, Ungdomsavdeling, OUS 1 Hensikten med medisinering er å ha det bedre: Symptom reduksjon SSRI 49% Tricyklisk 47% Placebo 30% I de siste 30 år har
DetaljerLitt historie Placebo effekten
Kva er placeboeffekten? Er placeboeffekten ein undervurdert helsefaktor? Placebo og placeboeffekt Psykologien i diagnostikk og behandling Magne Arve Flaten Institutt for psykologi, Det helsevitskaplege
DetaljerKlinisk kommunikasjon
Klinisk kommunikasjon Mekanismer, sammenhenger og betydning for klinisk praksis Henrik Børsting Jacobsen Skulder pasient Fra Gjengangerne Jacobsen & Jacobsen 2017 Fors & Jacobsen et al., 2014 Fra Gjengangerne
DetaljerHomøopati ved øvre luftveisinfeksjoner hos barn. Aslak Steinsbekk
1 Homøopati ved øvre luftveisinfeksjoner hos barn Aslak Steinsbekk 2 Hva er homøopati Homoios = lignende, Patheia = lidelse Stimulere kroppens eget forsvar ved hjelp av likhetsprinsippet Samuel Hahnemann
DetaljerPositiv forventning - vår viktigste medisin? Placeboeffekten ved professor, dr.med Even Lærum
Positiv forventning - vår viktigste medisin? Placeboeffekten ved professor, dr.med Even Lærum Hva er placebo? Hvor stor er effekten? Hva påvirkes den av? Hvordan kan den forklares? Hvordan dra nytte av
DetaljerBerit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO
Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO Dere skal tenke på forholdet mellom Retningslinjer Forskningsfunn og Klinisk praksis Jeg skal snakke om kunnskapsgrunnlaget Retningslinjer
DetaljerSmerte og psykologi. Borrik Schjødt Seksjon smertebehandling og palliasjon 6. November 2017
Smerte og psykologi Borrik Schjødt Seksjon smertebehandling og palliasjon 6. November 2017 Smerte/ Plage Mestringsferdigheter Medikamenter Psykiske traumer/ tidligere belastninger Støtte. Familie, venner.
DetaljerTrygg legemiddelbruk hos eldre.
Trygg legemiddelbruk hos eldre monica.hermann@hvl.no Jaja, det er jo nesten utrolig at det går så bra som det gjør? Tall fra en norsk studie (Ebbesen, 2001) 1 av 5 dødsfall på en indremedisinsk sykehusavdeling
DetaljerSelvpåført forgiftning - Studier av oppfølging, holdninger, tilfredshet og intervensjon
Selvpåført forgiftning - Studier av oppfølging, holdninger, tilfredshet og intervensjon Den 8. Nasjonale konferanse om selvmordsforskning og forebygging Kristiansand 18-19 november 2015 Tine K. Grimholt
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)
RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Avtaletyper 2008 2009 200 20 R RT R RT R RT R RT Antall brukere - 28-37 - 05 3 25 Median oppholdsdøgn - 2-2 - 2 2 2 202 203 204 R RT R RT R RT Antall brukere 52 72 67 93
DetaljerFysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene
Fysisk aktivitet Effekt av fysisk aktivitet på hjernen Masood Zangani Overlege, Akershus universitetssykehus Bergen 07.06.2012 Fysisk aktivitet Mekanismene Mekanismene Depresjon Nevrogenese Synaptisk plastisitet
DetaljerPasientveiledning Lemtrada
Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt
DetaljerHvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv. Arnstein Finset
Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv Arnstein Finset Smertetransmisjon Hvordan bearbeides smerteimpulsene i hjernen? Somatosensorisk område Senter for sensorisk smerteoppfatning Kognitiv
DetaljerJA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D.
VR OG ARMTRENING ETTER HJERNESLAG JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D. Dokumentasjon av VR trening av arm etter hjerneslag Foreligger fortsatt få randomiserte kontrollerte intervensjonsstudier
DetaljerHva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus
Hva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus DDD/1000 ib./år 100 90 Hypnotica og sedativa (inkl. z-hypnotica)/antiepileptica
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ «Poliklinikk- Arbeidsrettet behandling, angst og depresjon»
prosent DEMOGRAFI OG RESULTATER Fordeling kjønn og alder 2018 * Antall avsluttede 15 stk Prosent kvinner 56 % Gj.snitt alder 43,7 (min; 24, max; 63) Gj.snitt - antall beh. 5,2 (SD:2,5) Median - antall
DetaljerHva er bedring? Når pasienten ikke blir bedre hva da? De vanlige bedringskriteriene. Hva er bedring? Hvem definerer bedring?
Når pasienten ikke blir bedre hva da? Øyvind Rø Forskningsleder / Professor Regional Seksjon Spiseforstyrrelser / Institutt for klinisk medisin Oslo Universitetssykehus / Universitet i Oslo Hva er bedring?
DetaljerKlinisk utprøving. Fase IIIb. Human famakologi (Fase I) Terapeutisk eksplorativ (Fase II) Terapeutisk konfirmerende (Fase III)
Klinisk utprøving hvorfor? hvordan? hvem? Human famakologi (Fase I) Evaluere toleranse Beskrive PK &PD Utforske metabolisme og interaksjoner Estimere effekt Få friske frivillige Dose-toleranse studier
DetaljerNår pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0
Når pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0 Deede Gammon, Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning, OUS, og Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin, UNN De skjulte helsetjenester
DetaljerFødeanalgesi. Behandling av smerter under fødsel. The American College ofobstetriciansand Gynegologists
Behandling av smerter under fødsel Leiv Arne Rosseland Oktober 2011 Skal smerter under fødsel behandles? Skal den fødende fåinformasjon om fordeler og ulemper? Hvem skal avgjøre hvilke invasivemetoder
Detaljer2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder
2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder Hans Langeveld, postdok. stip. Nettverk for klinisk psykoseforskning Helse-vest 1 Prosjektgruppe
Detaljer30.10.2014. Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering
Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering Psykiatrisk samsykelighet Høna eller egget? Sett fra egget side er høna bare et mellomstadium mellom to egg. Samsykelighet Diagnostisk utfordring må evt
DetaljerØvingsoppgaver i grunnleggende farmakologi
Øvingsoppgaver i grunnleggende farmakologi 1. Innledende legemiddellære Hvilket internasjonalt dokument regulerer rammebetingelsene for bruk av mennesker i medisinsk forskning? Nevn tre pasientgrupper
DetaljerOVERPRØVING AV HVA SKJER I ROGALAND? TVANGSBEHANDLINGSVEDTAK Ass. fylkeslege Morten Hellang
OVERPRØVING AV TVANGSBEHANDLINGSVEDTAK HVA SKJER I ROGALAND? 29.04.2015 Ass. fylkeslege Morten Hellang 1 2013 Behandling uten eget samtykke Fylkesmennene behandlet i 2013 973 klager på vedtak om behandling
DetaljerBenzodiazepiner: virkningsmekanismer og bruk i alderspsykiatrien
Benzodiazepiner: virkningsmekanismer og bruk i alderspsykiatrien Gudrun Høiseth, overlege, Ph.D Folkehelseinstituttet og Senter for psykofarmakologi Legemidler og eldre 13.09.16 1 Benzodiazepiner Først
DetaljerLegene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten:
Pasientbrosjyrer fra BMJ Group Schizofreni Å ha schizofreni betyr at du i perioder tenker og føler annerledes enn det du vanligvis gjør. Du kan miste kontakten med virkeligheten. Tilstanden kan være skremmende
DetaljerDEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent
DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig
DetaljerHvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater)
Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Hvem er pasientene? Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus «Avhengige» gjennom
DetaljerHar alternativ medisin en plass i legestudiet?
Har alternativ medisin en plass i legestudiet? Per Brodal Studiedekan Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Hvorfor bør leger vite noe om alternative behandlingsformer? Mange pasienter benytter
DetaljerDette er en randomisert, dobbelt-blindet studie, det betyr at verken du eller din behandlende lege vet hvilken type medisin du får.
TPO 150 versjon 5-161115 Forespørsel om deltakelse i legemiddelutprøving Bruk av depot-opioid som pre- og postoperativ smertelindring ved primærprotese i kneleddet. En dobbeltblindet randomisert kontrollert
DetaljerDepresjon hos barn og unge
Depresjon hos barn og unge Psykolog Jon Fauskanger Bjåstad Doctor of clinical psychology Hva er depresjon? Ê Depresjon er en emosjonell tilstand karakterisert av senket stemningsleie, mangel på energi
DetaljerOmsorg i livets siste fase.
Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),
DetaljerMetodevurderingen har to store metodefeil og kan ikke brukes
Metodevurderingen har to store metodefeil og kan ikke brukes 1) Legger feilaktig til grunn at ms har så svingende symptomer og plager at behandlingseffekt ikke kan bedømmes uten kontrollgruppe (ikke belegg
DetaljerNytt behandlingsalternativ til pasienter med inflammatorisk psoriasisartritt (PsA)
Side 1 Nytt behandlingsalternativ til pasienter med inflammatorisk psoriasisartritt (PsA) Norske pasienter med den sammensatte sykdommen psoriasisartritt (PsA) har fått et nytt behandlingsalternativ. STELARA
DetaljerUnge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak
Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til
DetaljerVEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG
VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG Mrek: Endringene i preparatomtalen og pakningsvedlegget må eventuelt senere oppdateres av de nasjonale kompetente myndighetene,
DetaljerSjekkliste for vurdering av en randomisert kontrollert studie (RCT)
Sjekkliste for vurdering av en randomisert kontrollert studie (RCT) Hvordan bruke sjekklisten Sjekklisten består av tre deler der de overordnede spørsmålene er: Kan du stole på resultatene? Hva forteller
DetaljerForekomst, varighet og intensitet.
Forekomst, varighet og intensitet. Tore Kr. Schjølberg Høgskolen i Oslo, Videreutdanning i kreftsykepleie. 1 Bakgrunn Kreftpasienter er stort sett godt orienterte. Kunnskaper om fatigue er annerledes enn
Detaljer«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet
«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet KreftREHAB 28.april 2017 Lene Thorsen Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft, Avdeling for kreftbehandling og Avdeling
DetaljerHvorfor oppdages psykosepasienter så sent Og
Hvorfor oppdages psykosepasienter så sent Og hvorfor faller de så ofte ut av behandling. Jo Erik Brøyn Overlege Oslo universitetssykehus Faktorer som hindrer kontakt Faktorer ved pasienten Faktorer ved
DetaljerKreftgenomikk. Ø Hvorfor er dette viktig for Pfizer? Ø Hvorfor tror vi at dette er veien fremover? Ø Utfordringer som vi ser og opplever
Kreftgenomikk Ø Hvorfor er dette viktig for Pfizer? Ø Hvorfor tror vi at dette er veien fremover? Ø Utfordringer som vi ser og opplever Knut Martin Torgersen, PhD Medisinsk Rådgiver, Pfizer Onkologi Estimated
DetaljerKorleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017
Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017 Laila Horpestad og Agathe Svela Depresjon, hva er det Depresjon hos voksne En depresjon er ikke det samme som å
DetaljerFYSISK AKTIVITET PÅ RESEPT! HVA SIER FORSKNINGEN OM EFFEKTENE? Natur og fysisk aktivitet i psykisk helse Gardermoen, 9. mars 2018 Anders Farholm
FYSISK AKTIVITET PÅ RESEPT! HVA SIER FORSKNINGEN OM EFFEKTENE? Natur og fysisk aktivitet i psykisk helse Gardermoen, 9. mars 2018 Anders Farholm Antatt redusert livslengde Menn (n= 145 799) Kvinner (n=124
DetaljerBedre tilpasset behandling med serummålinger og CYP-testing
Diakonhjemmet Sykehus Senter for Psykofarmakologi www.psykofarmakologi.no Bedre tilpasset behandling med serummålinger og CYP-testing Helge Refsum Avdelingsoverlege / professor dr.med. Farmakologi Farmakodynamikk
Detaljer«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»
«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv V/ ERNA HELEN MAJORMOEN L I N K O S L O 1 0 Å R 3 1. O K
DetaljerCitalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maksimalt 40 mg daglig.
Citalopram og risiko for QT-forlengelse PREPARATOMTALE citalopram 10, 20, 30 og 40 mg tabletter 4.2. Dosering og administrasjonsmåte Depresjon Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig
DetaljerMestring og ehelse. InvolverMeg
Mestring og ehelse InvolverMeg Berit Seljelid Phd-stipendiat/sykepleier Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Medisinsk klinikk Oslo universitetssykehus Sykdomsmestring for pasienter med
DetaljerEn pille til deg = ti piller til meg
Diakonhjemmet Sykehus Senter for Psykofarmakologi www.psykofarmakologi.no En pille til deg = ti piller til meg Helge Refsum Avdelingsoverlege / professor dr.med. Farmakologi Farmakodynamikk = Hva gjør
DetaljerHøringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser
Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal
DetaljerPersonlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser
Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no
DetaljerFaktorer som påvirker allmennlegenes henvisningspraksis til spesialist. Organisatoriske implikasjoner. En litteraturstudie
Faktorer som påvirker allmennlegenes henvisningspraksis til spesialist. Organisatoriske implikasjoner. En litteraturstudie 14. oktober 2010 Seniorrådgiver Jan-W. Lippestad SINTEF Teknologi og samfunn 1
DetaljerBrosjyre for ofte stilte spørsmål
Aripiprazol Helsepersonell Brosjyre for ofte stilte spørsmål Aripiprazol er indisert for inntil 12 ukers behandling av moderate til alvorlige maniske episoder hos ungdom med bipolar I lidelse i aldersgruppen
DetaljerHvordan kan vi optimalisere hjernens funksjon?
HYPER 8.desember 2011 Hvordan kan vi optimalisere hjernens funksjon? Linda Hildegard Bergersen l.h.bergersen@medisin.uio.no BRAIN AND MUSCLE ENERGY GROUP NANSEN NEUROSCIENCE NETWORK Department of Anatomy
DetaljerTerapeutiske skoleretninger og ulik kompetanse- er det mulig å kombinere med pakkeforløp innen psykisk helse og avhengighet?
Terapeutiske skoleretninger og ulik kompetanse- er det mulig å kombinere med pakkeforløp innen psykisk helse og avhengighet? Erik Falkum Avdeling for forskning og utvikling, Klinikk A, OUS Institutt for
DetaljerKurs i legemiddeløkonomi 20. mai 2015
Kurs i legemiddeløkonomi 20. mai 2015 Erik Sagdahl erik.sagdahl@legemiddelverket.no Morten Aaserud morten.aaserud@legemiddelverket.no Legemidler. Finansiering/betaling Blåresept Sykehus Forhåndsgodkjent
DetaljerSpesielle utfordringer for legemiddeletterlevelse blant førstegenerasjons innvandrere fra Pakistan
Spesielle utfordringer for legemiddeletterlevelse blant førstegenerasjons innvandrere fra Pakistan Helle Håkonsen (postdoktor) og Else-Lydia Toverud (professor) Avdeling for Farmasi (Samfunnsfarmasi) Farmasøytisk
DetaljerDepresjon hos barn og unge
Depresjon hos barn og unge Psykolog Jon Fauskanger Bjåstad Doctor of clinical psychology Hva er depresjon? Ê Depresjon er en emosjonell tilstand karakterisert av senket stemningsleie, mangel på energi
DetaljerNår er nok, nok? Ellinor Haukland Avdeling for Kreft og lindrende behandling
Når er nok, nok? Ellinor Haukland Avdeling for Kreft og lindrende behandling Bakgrunn Erkjennelse av at vi overbehandler kreftpasienter i livets sluttfase. Internasjonalt anbefaling å avstå fra kreftrettet
DetaljerRotigotin depotplaster (Neupro) I behandlingen av Parkinsons sykdom
Rotigotin depotplaster (Neupro) I behandlingen av Parkinsons sykdom Oppsummering Rotigotin depotplaster (Neupro)er en non-ergot dopaminagonist, og kan brukes for symptomatisk behandling av Parkinsons sykdom
DetaljerMedisinske og psykiske effekter av cannabis. Lege Jørgen G. Bramness
Medisinske og psykiske effekter av cannabis Lege Jørgen G. Bramness Kort om stoffet cannabis Framstilles av cannabis sativa Marihuana (bhang) - tørkede blader Hasjisj (ganja, charas) - tørkede pressede
DetaljerKognitiv Rehabilitering
Fagdag Rehabilitering 18. oktober 2018 Unicare Steffensrud Kognitiv Rehabilitering Nevropsykolog Laila Hagen Use it, or loose it De siste 15 årene har vi gjennom forskning lært mer om hjernen enn noen
DetaljerTil deg som bruker antidepressiva
Til deg som bruker antidepressiva Myter og fakta om antidepressive legemidler ved behandling av angst og depresjon Lars Tanum, overlege dr. med. Desember 2003 Om heftet Depresjon og angst er blant de hyppigste
DetaljerEn integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1
En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars 2013 Teori om avhengighet 1 Teori vsmodell Modeller en beskrivelse av et fenomen (system, tilstand, hendelser) som beskriver
DetaljerFAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE
FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE Med foreløpig resultater fra multisenter-studie Audny Anke Overlege, PhD Rehabiliteringsklinikken, Universitetssykehuset
DetaljerMedikamentell stemningsstabiliserende behandling ved bipolar II-lidelse
Medikamentell stemningsstabiliserende behandling ved bipolar II-lidelse Psykiatriveka, mars 2019, Stavanger Erlend Bøen Overlege PhD Enhet for psykosomatikk og CL-psykiatri, Oslo universitetssykehus Rikshospitalet
DetaljerBehandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III
Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Psychological treatments for chronic posttraumatic disorder Systematic review and meta-analysis Traume fokusert
DetaljerArbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser
Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser Bente Berget og Ingeborg Pedersen Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap Definisjon av AAT
DetaljerBivirkninger og bivirkningsrapportering
Bivirkninger og bivirkningsrapportering Jenny Bergman cand.pharm. og bivirkningsentusiast Legemiddelbehandling februar 2019 Produsentuavhengig legemiddelinformasjon for helsepersonell Før godkjenning er
DetaljerDepresjonsbehandling i sykehjem
Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem
DetaljerRegionalt register for nevrostimulerendebehandling. Nasjonal fagdag kvalitetsregistre 16.11.15
Regionalt register for nevrostimulerendebehandling Nasjonal fagdag kvalitetsregistre 16.11.15 Nevrostimulerendebehandling terapeutisk aktivering av deler av nervesystemet bl.a. Deep Brain Stimulation (DBS),
DetaljerForskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017
Forskerroller Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus Stipendiatsamling 17 mars 2017 Plan for presentasjonen Bakgrunnen for min rolle som forsker Ulike forskerroller
DetaljerNorsk Biotekforum. Forsøksdesign og statistikk i planleggingen av tidligfase kliniske studier. Statistikerens rolle.
Norsk Biotekforum 12. juni 2008 Forsøksdesign og statistikk i planleggingen av tidligfase kliniske studier. Statistikerens rolle. Trond Haider Sr. statistiker Tidlig fase i klinisk forskning: Fase 0 First
DetaljerHva oppnår vi ved nedkjøling av nyfødte med oksygenmangel?
CP-konferansen 2018 Tidlig er mulig Oslo Kongressenter 26 januar Hva oppnår vi ved nedkjøling av nyfødte med oksygenmangel? What do we achieve by cooling newborns after reduced oxygen delivery? Marianne
DetaljerTips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt. Wenche Koldingsnes
Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt Wenche Koldingsnes Skåring av sykdomsaktivitet og skade I oppfølging av pasienter med vaskulitt er vurdering og konklusjon vedr. sykdomsaktivitet
DetaljerSkreddersydd medisin: Dyrt og eksklusivt, eller investering i fremtidig pasient-nytte og bedre helseøkonomi?
Skreddersydd medisin: Dyrt og eksklusivt, eller investering i fremtidig pasient-nytte og bedre helseøkonomi? Kjetil Taskén Bioteknologisenteret og Norsk senter for molekylærmedisin Universitetet i Oslo
DetaljerSerumkonsentrasjonsmålinger (TDM)
Serumkonsentrasjonsmålinger (TDM) Ketil Arne Espnes Spesialist i allmennmedisin Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege Avdeling for klinisk farmakologi St.Olavs Hospital Grunnlaget for serumkonsentrasjonsmålinger
DetaljerMindfulness og psykisk helse - Hva vet vi, og hvordan kan vi bruke det vi vet? Jon Vøllestad, Solli DPS og UiB Elisbeth Schanche, UiB
Mindfulness og psykisk helse - Hva vet vi, og hvordan kan vi bruke det vi vet? Jon Vøllestad, Solli DPS og UiB Elisbeth Schanche, UiB Plan * Fenomenet mindfulness * Utløsende og opprettholdende faktorer
DetaljerForekomsten av delirium i to norske intensivavdelinger. GF2010 Hilde Wøien
Forekomsten av delirium i to norske intensivavdelinger Hvordan defineres delirium Delirium: En bevissthetsforstyrrelse karakterisert ved akutt debut og fluktuerende forløp av sviktende kognitiv funksjon,
DetaljerKommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie.
Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie. Sverre Varvin og Marianne Opaas NKVTS JUBILEUMSSEMINAR, 19. november 2014: Et bedre liv for flyktninger i Norge
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J
RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Deltakere 3 4 tendens Antall brukere 5 8 8 95 + Median oppholdsdøgn/dager 8 8 8 8 4: 89 % kvinner, gjennomsnitt alder 4,3 år Helsestatus ved Referanse verdier 3 4 NORGE
DetaljerHvordan forholde seg til personer med demens. Peter Wetterberg, overlege Geriatrisk avdeling Ullevål Universitetssykehus
Hvordan forholde seg til personer med demens Peter Wetterberg, overlege Geriatrisk avdeling Ullevål Universitetssykehus Hvordan er det å ha en alvorlig grad av demens? Verden er vanskelig å forstå Du vet
Detaljernye PPT-mal behandlingsretningslinjer
Nasjonal forskningskonferanse Ny satsing innen muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager 15-16 november 2012 Kunnskapsesenterets Implementering av behandlingsretningslinjer nye PPT-mal Gro Jamtvedt,
DetaljerErfaringer med telerehabilitering til personer med KOLS
Erfaringer med telerehabilitering til personer med KOLS Hanne Hoaas Fysioterapeut, PhD stipendiat Nasjonalt senter for e-helseforskning UiT Norges Arktiske Universitet Bakgrunn Utfordringer ved tradisjonell
DetaljerHvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski
Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,
DetaljerVi vet for lite om hva som fungerer best for ungdom i terapi, mener Hanne-Sofie Johnsen Dahl. Hun forsker på psykodynamisk terapi for åringer.
Et relasjonsarbeid Vi vet for lite om hva som fungerer best for ungdom i terapi, mener Hanne-Sofie Johnsen Dahl. Hun forsker på psykodynamisk terapi for 16 18-åringer. TEKST Adriane Lilleskare Lunde PUBLISERT
DetaljerForskning på og verktøy for vurdering av samtykkekompetanse. Hva vet vi basert på forskning om pasienter innen psykisk helse sin samtykkekompetanse?
Forskning på og verktøy for vurdering av samtykkekompetanse. Hva vet vi basert på forskning om pasienter innen psykisk helse sin samtykkekompetanse? Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk, UiO Informert
DetaljerIsjias EMNEKURS REVMATOLOGI 2015. Anne Julsrud Haugen
Isjias EMNEKURS REVMATOLOGI 2015 Anne Julsrud Haugen Sykehistorie Mann 40 år Tidligere frisk, trener regelmessig Våknet på morgenen med smerter glutealt og utstrålende til leggen. Nummenhet, prikking.
DetaljerBehandlingseffekt på kognisjon og hjerneatrofi for Aubagio og Lemtrada
1 Anita Relapsing Multiple Sclerosis Norway Behandlingseffekt på kognisjon og hjerneatrofi for Aubagio og Lemtrada Anne Lise K. Hestvik, PhD, Medisinsk rådgiver MS Til Sykehusinnkjøp HF på forespørsel
DetaljerUtsatt prøve i reseptlære, MEDSEM9, grunnstudiet i medisin høsten 2011
Utsatt prøve i reseptlære, MEDSEM9, grunnstudiet i medisin høsten 2011 Fredag 13. januar 2012 Oppgavesettet består av 6 sider Viktige opplysninger: Hjelpemidler: kalkulator av typen Citizen SR270X NB!
DetaljerFinne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag
Finne litteratur Karin Torvik Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Ulike former for kunnskap Teoretisk og praktisk kunnskap Teoretisk kunnskap er abstrakt, generell,
DetaljerVIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON FOR PASIENTER SOM FÅR BEHANDLING MED RIXATHON (RITUKSIMAB)
FOR PASIENTER SOM FÅR BEHANDLING (RITUKSIMAB) VED IKKE-ONKOLOGISKE INDIKASJONER 2 3 I denne håndboken vil du få svar på noen av spørsmålene du kanskje har vedrørende bivirkninger og potensiell risiko ved
DetaljerEtterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag
Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag Sekundære resultater fra en randomisert kontrollert multisenterstudie Mari Gunnes Fysioterapeut, PhD-stipendiat Fakultet for medisin og helsevitenskap,
DetaljerHvor langt avbrudd kan man ha fra (DOT-)behandling?
Hvor langt avbrudd kan man ha fra (DOT-)behandling? Odd Mørkve Senter for internasjonal Helse Universitetet i Bergen Landskonferanse om tuberkulose, Oslo 25.03.2011 Eller: hva gjør man ved avbrudd av tuberkulosebehandling?
DetaljerImplementering av et system for: Kontinuerlig overvåkning av oksygensaturasjon på sengepost
Implementering av et system for: Kontinuerlig overvåkning av oksygensaturasjon på sengepost Presentasjon av masterstudie: Reduseres postoperative smerter? Påvirkes sykepleieres administrering av opioider?
DetaljerFaglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer
Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer Anders Grimsmo norskhelsenett NTNU Multimorbiditet i allmennpraksis Fra 65 års alder har 2/3 to eller flere kroniske sykdommer De fleste
DetaljerBehandling. Pårørende
Behandling Fra: Høringsutkast Nasjonale faglige retningslinjer for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser Pårørende Informasjon om sykdom Informasjon om behandling Hvordan bli
DetaljerHvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri?
Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri? Akuttnettverket, Gardermoen 30.april 2013 Monica Stolt Pedersen Forskningsbibliotekar Sykehuset Innlandet HF Avdeling for kunnskapsstøtte/bibliotektjenesten E-post:
DetaljerMedisiner. - Gjør mange anfallsfrie
O Medisiner - Gjør mange anfallsfrie MEDIKAMENTELL BEHANDLING Målet med å bruke epilepsimedisiner er å bli anfallsfri uten bivirkninger. Dessverre er ikke det alltid mulig å oppnå. Da må man forsøke å
Detaljer