Har alternativ medisin en plass i legestudiet?
|
|
- Laurits Hanssen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Har alternativ medisin en plass i legestudiet? Per Brodal Studiedekan Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo
2 Hvorfor bør leger vite noe om alternative behandlingsformer? Mange pasienter benytter alternative tilbud Tillitsfull kommunikasjon baserer seg på åpenhet og kunnskap Åpenhet nødvendig for å unngå interaksjoner og manglende oppfølging Legen bør kunne gi råd og bidra til et enhetlig opplegg for pasienten Unngå at den ene terapeuten rakker ned på den andre og tar fra pasienten troen på bedring
3 Plass i legestudiet i Oslo 10. semester (Pasient og samfunn/ utplassering) To timer: Introduksjon til alternative behandlinger Dagsseminar (6 ½ time): Alternative behandlingsformer i medisinen Mer sporadisk i flere semestre I klinisk smågruppeundervisning når pasientene forteller om erfaringer med alternativ behandling Ved opplæring i anamneseopptak
4 Navnet skjemmer ingen? Komplementær heller enn alternativ? Det viktige er ikke hvilken bås behandlingen plasseres i, men at den virker på det den er ment å virke på Eksempler på båsflytting : akupunktur og hypnose Akseptert fordi: Dokumentert effekt, plausible hypoteser om virkningsmekanismer
5 Kontrollerte forsøk er ikke alltid egnet til å avgjøre hva som virker Behandling med betydelig interaksjon behandler pasient; dvs. selve behandlingen består av menneskelig interaksjon Hvordan kontrollere for forventning uten å endre behandlingen? Mye behandling handler om læring hva skaper et godt læringsmiljø?
6 Årsaker til bedring ved behandling Spesifikk virkning av behandlingen Regresjonsfenomenet Forventning om bedring
7 Er det noe moderne medisin har glemt?
8 Overdreven bruk av teknologi? The culprit is not technology itself, but the intellectual and emotional immaturity of the medical profession, which seemed unable to exert the necessary self-control over its new-found powers
9 Om drømmer og håp.. Olav Duun (i Medmenneske, s. 164): Nei, men utan draumar er vi ingenting; av voner og draumar er livet vevd. Bakom vona er andre voner, elles kunne ho ikkje være til.
10 Om forventning.. Benson & Friedman, Annu. Rev. Med. 47: , 1996 If beliefs can so profoundly influence clinical outcome, shouldn t we be attempting to utilize this effect and more precisely determine its efficacy? Shouldn t we be more interested in developing strategies to maximize the placebo effect in clinical practice in an ethical and safe fashion?
11 Tillit som nødvendig faktor for å skape forventning om bedring.. Hva skal til for at behandleren skal føle seg rimelig sikker på at behandlingen skal virke? Er det etisk forsvarlig å gi behandling man vet ikke virker? Er det etisk forsvarlig ikke å prøve å finne ut om behandlingen har virkning(er)?
12 Om å søke etter sannhet Tallrike eksempler på at resultater av medisinsk forskning er feiltolket eller anvendt ukritisk Tallrike eksempler på behandling uten eller med direkte skadelig virkning Likevel: stadig ny søken etter bedre viten, forkasting av sannheter Finnes det noe alternativ?
13 Bør alternativ/komplementær behandling ha større plass i legestudiet? Muligens.. Seks år lang tid? Stort press på studiene fra ulike grupper som ønsker mer av sitt
14 Sørg for at studentene lærer mer om.. Overvektproblematikk Spiseforstyrrelser Fysisk aktivitet og helse Rehabilitering Rusproblemer Homofili Ledelse Pasientsikkerhet Evidence-based medicine Etikk Humanistisk medisin Rygglidelser Equality and value diversity in medicine Nakkesleng Slagbehandling Smertetilstander generelt En rekke sjeldne sykdommer Obs jeg glemte mer biokjemi, anatomi, fysiologi, statistikk, epidemiologi, cellebiologi, genetikk, akuttmedisin, ortopedi, revmatologi, kulturforskjeller, psykiatri, farmakologi, kommunikasjon
15 Utfordringer for legeutdannigen.. Ansvar for en helhetlig utdanning; unngå fragmentering; integrering Helhetssyn på mennesket og sykdom Endring av holdninger tar tid og må begynne med lærerne Utvikling av vitenskapelig tankegang: åpen og kritisk
16 Hva vi må streve etter.. Større åpenhet, ikke avvisning uten kunnskap Ikke kritikkløs akseptering uansett hvem som kommer med det nye (obs moteretninger i medisinen) Hele tiden søke ny kunnskap, stille spørsmål Forståelse for at ikke all behandling kan dokumenteres med kontrollerte forsøk og kvantitative metoder
Tentativt forslag til rammetimeplan for bachelordelen av kiropraktorutdanningen
: Tentativt forslag til rammetimeplan for bachelordelen av kiropraktorutdanningen 1. semester Felles medisin og kiropraktikk 1. semester består av 4 emneområder: Examen philosophicum Human biologi Individ
DetaljerVedlegg 1: Oversikt over fag pr. semestre. Vedlegg 2: Oversikt over justeringer fra 2015-versjonen av semestrene til den foreliggende versjonen.
Mars 2017 Medisin 2015 Oversikt over de enkelte semestre, med fordeling av tema og fag. Første versjon av oversikt for studieplan Medisin 2015 ble fremmet i fakultetsstyresak 89/14 26.11.2014. Den ble
DetaljerAnalytiske muligheter, juridiske begrensninger og tekniske løsninger
Analytiske muligheter, juridiske begrensninger og tekniske løsninger Biobank- og helsedatakonferansen 2015 Dag Undlien Avdeling for medisinsk genetikk Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo Persontilpasset
DetaljerStudieplan Medisin 2005 ************
1 http://www.uib.no/mofa/utdanning/studiekvardag/studieinformasjon/medisinstudiet - studieinformasjon/studielop/undervisningsblokker-ved-medisinstudiet/ Bergen, 21.05.2012 GKL/ABS info@mofa.uib.no UNDERVISNINGSBLOKKER
DetaljerTil Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo
Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier
DetaljerUNDERVISNINGSBLOKKER STUDIEÅRET 2014/2015 FOR PREKLINIKK OG KLINIKK I MEDISINSTUDIET VED DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET
1 Bergen, 19.08.14 KB UNDERVISNINGSBLOKKER STUDIEÅRET 2014/2015 FOR PREKLINIKK OG KLINIKK I MEDISINSTUDIET VED DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET Vårsemesteret starter 05.01.15 KULL 08B: Studieplan Medisin
DetaljerMedisin Oversikt over de enkelte semestre, med fordeling av tema og fag
12.03.2015 Medisin 2015 Oversikt over de enkelte semestre, med fordeling av tema og fag. Den prosentvise fordelingen av fag viser innsatsfaktorer for samarbeid om fagelementene i semesteret, og fungerer
DetaljerOversikt over moduler i medisinstudiet i «Oslo 2014» 3
Vedlegg 4: Oversikt over moduler i medisinstudiet i «Oslo 04». studieår Modul (. og. sem.): Introduksjon og humanbiologi Omfang 40 uker (50 stp 4 + EXPHIL0 0 stp) Omfang: Introduksjonsuke + 40 uker (50
DetaljerGenetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker
Genetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker Trine Prescott Overlege Seksjon for klinisk genetikk Avdeling for medisinsk genetikk Oslo Universitetssykehus / Rikshospitalet 07.01.09 1 Huntington
DetaljerDekanmøte i medisin 1. - 3. juni 2004 NASJONAL UTVEKSLING
Dekanmøte i medisin 1. - 3. juni 2004 Arkivkode: Sak nr.: Sak: Møte: NASJONAL UTVEKSLING Bakgrunn Spørsmålet om nasjonale utveksling for medisinstudenter har vært tatt opp ved flere anledninger. Saken
DetaljerKvalitetssikring av komplementærmedisinen. Om Fritt Helsevalg og vårt fremtidige kvalitetsstempel
Kvalitetssikring av komplementærmedisinen Om Fritt Helsevalg og vårt fremtidige kvalitetsstempel Om Fritt Helsevalg (FHV) Fritt Helsevalg er en forbrukerorganisasjon som jobber for et integrert helsetilbud,
Detaljernye PPT-mal Kunnskapsesenterets Innføring i GRADE på norsk Vandvik Holmsbu Mai 2016 med vekt på behandlingsvalg i klinisk praksis
Vandvik Holmsbu Mai 2016 Innføring i GRADE på norsk med vekt på behandlingsvalg i klinisk praksis Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Per Olav Vandvik lege SIHF-Gjøvik og forsker ved Kunnskapssenteret Læringsmål:
DetaljerStudieplan Medisin 2005
1 http://www.uib.no/mofa/utdanning/studiekvardag/studieinformasjon/medisinstudiet - studieinformasjon/studielop/undervisningsblokker-ved-medisinstudiet/ Bergen, 16.01.14 KBJ/ABS info@mofa.uib.no UNDERVISNINGSBLOKKER
DetaljerFysioterapi og MeDisiNsK akupunktur
Fysioterapi OG MEDISINSK akupunktur Hva er medisinsk akupunktur eller bruk av nåler i fysioterapi? Medisinsk akupunktur er en terapeutisk modalitet hvor tynne nåler brukes i behandling. Medisinsk akupunktur
DetaljerStedkode (avdeling) 000051 (510000 519999) 510000 Institutt for medisinske basalfag
000005 (500000 599999) 500000 Det medisinske fakultet 000050 (500000 509999) sadministrasjonen 005001 (500100 500199) sadministrasjonen 500100 Seksjon for ledelse 500101 Arkiv og administrativ service
DetaljerMedisinsk etikk. 1. semester 3. semester 4. semester B 5. semester 8. semester 9. semester 10. semester 11/12. semester
1 Medisinsk etikk 1. semester 3. semester 4. semester B 5. semester 8. semester 9. semester 10. semester 11/12. semester 1. semester Grunnleggende innføring i medisinsk etikk Undervisningen gis i forelesninger
DetaljerLæringsmål som ledetråd i medisinstudiet
Læringsmål som ledetråd i medisinstudiet Asbjørn M. Nilsen, IKM, NTNU Hvorfor læringsmål? Dreining av oppmerksomheten fra undervisning til læring. Studentene må selv bevisstgjøre seg på hva de trenger
DetaljerTverrprofesjonell læring også på Helsefak
Tverrprofesjonell læring også på Helsefak Fellesmøte HSAM USAM 21.Februar 2014 Nanna Hauksdottir Prodekan utdanning Helsefak Hva er TPS? «Tverrprofesjonell samarbeidslæring» Studenter fra to eller flere
DetaljerSJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN STUDIE SOM TESTER EN NY DIAGNOSTISK TEST
SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN STUDIE SOM TESTER EN NY DIAGNOSTISK TEST Målgruppe: studenter og helsepersonell Hensikt: øvelse i kritisk vurdering FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene?
DetaljerStudieplan 2018 Årsenhet i grunnmedisin
Studieplan 2018 Årsenhet i grunnmedisin Studiet er sist godkjent i Høyskolekollegiet 22.11.13 (HK-sak 56/13) Godkjent i Undervisningsutvalget: 14.09.17 (UUV-sak 48/17) Side 1 av 9 Innhold 1. Innledning...
DetaljerInnledning Kapittel 1 Relasjonen i et helhetlig syn på behandling Kapittel 2 Karakteristika ved god psykoterapi
Innhold Innledning... 11 Mottakelighet... 12 Konteksten... 13 Ressurser... 13 Kulturen... 14 Følelser... 15 Mening... 16 Selvtillit... 16 Autonomi... 17 Kapittel 1 Relasjonen i et helhetlig syn på behandling...
DetaljerRyggen på tyrkisk. Et prosjekt om å tilpasse helsetilbud til personer med ikke etnisk norsk bakgrunn.
Ryggen på tyrkisk Et prosjekt om å tilpasse helsetilbud til personer med ikke etnisk norsk bakgrunn. Prosjektledere: Ingvild Lie Indergaard og Sigrid Hveding Sørensen 6.mai 2010 Kysthospitalet, Avd. Bedrift
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE KLH3004 Medisinsk statistikk (Medical statistics) KLMED8004 Medisinsk statistikk, del I (Medical Statistics, Part I)
Det medisinske fakultet Institutt for kreftforskning og molekylær medisin EKSAMENSOPPGAVE KLH3004 Medisinsk statistikk (Medical statistics) KLMED8004 Medisinsk statistikk, del I (Medical Statistics, Part
DetaljerBachelor i sykepleie OMRÅDER TIL REFLEKSJON
Bachelor i sykepleie PLAN FOR Å OPPNÅ FORVENTET LÆRINGSUTBYTTE VED PRAKSISSTUDIEAVTALE, 3. STUDIEÅR Studentens navn: Kull: Praksisveileder(e): Praksislærer: Praksisstudiested: Praksisstudieperiode: OMRÅDER
DetaljerElæringsutvikling ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo. Per Grøttum
Elæringsutvikling ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Per Grøttum Disposisjon 1. Strategi 2. Metodisk grunnlag 3. Eksempler 4. Forslag til samarbeid Strategi Berike annen undervisning med
DetaljerTillit, risiko og personvern etiske spørsmål. Dag Elgesem Seksjon for humanistisk informatikk Universitetet i Bergen
Tillit, risiko og personvern etiske spørsmål Dag Elgesem Seksjon for humanistisk informatikk Universitetet i Bergen Oversikt Betydningen av tillit i sosiale relasjoner Hva er sammenhengen mellom tillit,
DetaljerNAFKAM Hva vet vi hjelper hva tror vi hjelper?
Hva vet vi hjelper hva tror vi hjelper? Vinjar Fønnebø NAFKAM Hva vet vi hjelper? Akupunktur/akupressur ved: Postoperativ kvalme Cellegiftindusert kvalme Svangerskapskvalme Johannesurt Depresjon Hva tror
DetaljerUtplassering» i allmennpraksis
Utplassering» i allmennpraksis look to Oslo? PRAKSIS-PLASS Oslo 96 Integrering: mellom ulike fagområder, spesielt mellom basalfag og kliniske fag, som et mottrekk mot en tiltakende fragmentering og spesialisering
DetaljerRevisjon av medisinutdanningen og utdanning i bevegelsesvitenskap ved NTNU
Revisjon av medisinutdanningen og utdanning i bevegelsesvitenskap ved NTNU Midt-Norsk samarbeidsutvalg for utdanning og forskning i helse- og velferdstjenestene Stjørdal, 6. juni 2014 Prodekan utdanning
DetaljerPasienten som en del av løsningen - Kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient
Pasienten som en del av løsningen - Kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient Arnstein Finset Helse SørØst 17.04.13 Kommunikasjon er viktig Kommunikasjon mellom behandler og pasient har betydning
DetaljerKAM- studien Komplementær og Alternativ Medisin (KAM) blant pasienter med inflammatorisk tarmsykdom, helse, mestring og livskvalitet
KAM- studien Komplementær og Alternativ Medisin (KAM) blant pasienter med inflammatorisk tarmsykdom, helse, mestring og livskvalitet Randi Opheim Doktorgradskandidat/Fag og forskningssykepleier Gastromedisinsk
DetaljerUtfordringer ved bruk av kliniske retningslinjer i allmennpraksis
Utfordringer ved bruk av kliniske retningslinjer i allmennpraksis Bjarne Austad Spesialist i allmennmedisin, Sjøsiden legesenter, Trondheim Førsteamanuensis, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie,
DetaljerHøring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876)
Høring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876) Hvordan besvare høringen? Høringen gjennomføres ved hjelp av en kombinasjon av faste svarkategorier og åpne spørsmål. Metodikken
DetaljerAnestesisykepleie - videreutdanning
Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Varighet:
DetaljerSykepleie til pasienter med revmatisk sykdom
Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom Christin Lunner Olsen Fagsykepleier på 2Sør revmatologi Klinisk spesialist i sykepleie Mastergradsstudent i helsefagvitenskap ved Universitetet i Oslo Disposisjon
DetaljerKreftsykepleie - videreutdanning
Kreftsykepleie - videreutdanning Vekting: 60 studiepoeng Heltid/deltid: Deltid Introduksjon Studiepoeng 60. Videreutdanning i kreftsykepleie er et deltidstudie over fire semester. Kreftsykepleier utøver
DetaljerBefolkningsundersøkelse om akupunktur
Befolkningsundersøkelse om akupunktur Webundersøkelse gjennomført for Norsk Akupunkturforening Oslo Prosjektbeskrivelse Undersøkelsen ble gjennomført på web i juni 2006 blant Totalt besvarte 1036 personer
DetaljerPlan for Fagprøve for sykepleiere utdannet utenfor EØS og Sveits HSN
Plan for Fagprøve for sykepleiere utdannet utenfor EØS og Sveits HSN 1 Innholdsfortegnelse Innledning.s. 3 Formålet med fagprøve.s. 3 Krav til fagprøve..s. 3 Opptakskrav.s. 4 Kvalifikasjon..s. 4 Krav for
DetaljerHøring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876)
Høring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876) Hvordan besvare høringen? Høringen gjennomføres ved hjelp av en kombinasjon av faste svarkategorier og åpne spørsmål. Metodikken
DetaljerFYSIOTERAPI OG AKUPUNKTUR
FYSIOTERAPI OG AKUPUNKTUR Hva er akupunktur? Akupunktur er en gammel kinesisk behandlingsform som både gjennom lang erfaring og moderne medisinsk forskning har vist seg å være en effektiv behandlingsmetode
DetaljerSLUTTRAPPORT. ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering
SLUTTRAPPORT ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering Virksomhetsområde: Forebygging Prosjekt nr: 2012/1/0281 Prosjektnavn: Tobakk nei takk! Prosjektgruppe: Pustepilotenes leder (skiftet hvert år), Karl
DetaljerBjørg Rene, ergoterapispesialist Ergoterapiavdelingen Ortopedisk klinikk Haukeland universitetssjukehus
ERGOTERAPEUTEN SOM «COACH» I LYS AV MODELL FOR TILSIKTET SAMSPILL (IRM) Bjørg Rene, ergoterapispesialist Ergoterapiavdelingen Ortopedisk klinikk Haukeland universitetssjukehus Fagkongress i Ergoterapi
DetaljerTroms legeforening. Dato for datauttrekk: Forening nr: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total TOTAL
1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj
DetaljerDet femårige masterstudiet i klinisk ernæring flytting av studiestart fra vårsemesteret til høstsemesteret
Det femårige masterstudiet i klinisk ernæring flytting av studiestart fra vårsemesteret til høstsemesteret Til: Det medisinske fakultet ved studiedekan Kristin Heggen Fra: Avdeling for ernæringsvitenskap
DetaljerEvalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet. Betydningen for kvalitet, trivsel og verdibevissthet i norske kommuner i dag?
Evalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet. Betydningen for kvalitet, trivsel og verdibevissthet i norske kommuner i dag? Hvordan lykkes med etikkarbeidet? Hemmere og fremmere. Christine
DetaljerKvalitetsforbedring i helsevesenet - En medisinstudents perspektiv
Kvalitetsforbedring i helsevesenet - En medisinstudents perspektiv Vian J. Hamam Stud.med, UiO Nasjonal leder ForBedring-Studenter Styremedlem ForBedring-Leger Hovedtemaer! Hvorfor medisinstudenter skal
DetaljerUNDERVISNINGSBLOKKER STUDIEÅRET 2016/2017 FOR MEDISINSTUDIET VED DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET
1 Bergen, 24.02.16 UNDERVISNINGSBLOKKER STUDIEÅRET 2016/2017 FOR MEDISINSTUDIET VED DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET For informasjon om studieløpet som helhet, se studieprogrambeskrivelsen: http://www.uib.no/studieprogram/prmedisin
DetaljerForventninger til farmasøyter i tverrfaglige team. Trine Marie Gundem Overlege kirurgisk intensiv Oslo Universitetssykehus, Ullevål
Forventninger til farmasøyter i tverrfaglige team Trine Marie Gundem Overlege kirurgisk intensiv Oslo Universitetssykehus, Ullevål Intensiv pasienten, også farmasøytiske utfordringer Sykehistorie med
DetaljerOrganisatoriske og økonomiske utfordringer knyttet til lokalsykehus og primærhelsetjenesten som undervisningsarena
Organisatoriske og økonomiske utfordringer knyttet til lokalsykehus og primærhelsetjenesten som undervisningsarena Finn Wisløff, dekanus Undervisning ved lokalsykehus og i allmennpraksis Studieplanen for
DetaljerProgrambeskrivelse Årsenhet i grunnmedisin. 60 studiepoeng
Programbeskrivelse Årsenhet i grunnmedisin 60 studiepoeng 2019 Studiet er sist godkjent i Høyskolekollegiet 22.11.13 (HK-sak 56/13) Programbeskrivelsen er godkjent i Utdanningsutvalget: 01.02.19 (UU/H-sak
DetaljerNy legespesialistutdanning en ansvars- og kvalitetsreform
Ny legespesialistutdanning en ansvars- og kvalitetsreform Kjært navn har mange barn LIS: Leger i spesialisering Ledelsesinformasjonssystemet (HN-LIS) Legemiddelinnkjøpssamarbeidet Fra student til ferdig
DetaljerSør-Trøndelag lægeforening
1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj
DetaljerHvilken kunnskap må forskere ha om GCP / Helsinki deklarasjonen Bergen 6. April 2017
Hvilken kunnskap må forskere ha om GCP / Helsinki deklarasjonen Bergen 6. April 2017 Jan Petter Akselsen Norsk lov Norsk forskrift Forskrift om klinisk utprøving av legemidler I 1-2.God klinisk utprøvingspraksis
DetaljerFagplan - Allmennmedisin
Fagplan - Allmennmedisin Innledning 4. semester 8. semester Overordnet mål 5. semester 9. semester 1. semester 6. semester 10. semester 2. semester 7. semester 11.-12. semester Innledning Allmennmedisin
DetaljerSykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1
Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSN142_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart
DetaljerSykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1
Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSY142_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart
DetaljerBeslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.
Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem 1 Bakgrunn Spørsmål rundt oppstart av behandling og tilbaketrekking av behandling ved livets slutt øker i omfang i tråd med utvikling og bruken
DetaljerSluttevaluering av 1. semester i profesjonsstudiet i medisin høsten 2008.
Universitetet i Oslo Det medisinske fakultet 6. april 2009/RGØ Sluttevaluering av 1. semester i profesjonsstudiet i medisin høsten 2008. Det ble foretatt semestersluttevaluering av 1. semester i profesjonsstudiet
DetaljerLÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD
LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Foto: Claudia Mocci «Å se sin mor forsvinne litt etter litt handler om så mye mer enn bare praktiske spørsmål» Læring og mestring noter som gir god klang (NK LMH 2012) «De fleste
DetaljerVaksine mot livmorhalskreft - så flott! Så hvorfor ikke udelt entusiasme?
Vaksine mot livmorhalskreft - så flott! Så hvorfor ikke udelt entusiasme?, dr. med, MSc redaktør, r, Tidsskrift for Den norske legeforening Når r vet vi nok til å anbefale ny behandling? til å gi medikamenter
Detaljersykdommer Egen liste P 1-7 Egen liste P8-14 studiedag 08:30-16:00 Kirurgi (ku) Chirurgia minor
Uke 04-09: Muskel/ledd. Smertefysiologi og psykologi. Kalenderuke 14 PBL-oppgave: Diffuse plager Muskelfysiologi og muskelmetabolisme. Leddets anatomi. Smertefysiologi mandag 31.03.08 fri tirsdag 01.04.08
DetaljerDen nye studiplanen - VitKom. Finn Egil Skjeldestad Seksjon for utdanningstjenester Det helsevitenskapelige fakultet
Den nye studiplanen - VitKom Finn Egil Skjeldestad Seksjon for utdanningstjenester Det helsevitenskapelige fakultet Vitenskapelig kompetanse i den nye studieplanen Valgfri fordypning 1 MED 2501-4 uker
DetaljerEpidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille
Epidemiologi - en oppfriskning Epidemiologi Deskriptiv beskrivende Hyppighet og fordeling av sykdom Analytisk årsaksforklarende Fra assosiasjon til kausal sammenheng Ikke skarpt skille Viktige begreper
DetaljerBehovsdrevet innovasjon i nasjonale og internasjonale nettverk. Innovasjonskonferansen 2008 Tore Lærdal
Behovsdrevet innovasjon i nasjonale og internasjonale nettverk Innovasjonskonferansen 2008 Tore Lærdal Lærdal startet med forlag og leketøy ...og fortsatte med helping save lives 1958: Veiskille fra klinisk
DetaljerNAFKAM sin rolle og forskningsprosjekter hva har vi oppnådd og funn så langt? Vinjar Fønnebø Senterleder
NAFKAM sin rolle og forskningsprosjekter hva har vi oppnådd og funn så langt? Vinjar Fønnebø Senterleder Antall sykehus 25 20 15 10 5 Bruk av alternativ medisin i norske sykehus 1975-2001 Akupunktur Annen
DetaljerHelsepolitisk seminar I Midt-Norge 17.nov. 2017, Trondheim FORVENTNINGER TIL FREMTIDENS HELSETJENESTE
1 Helsepolitisk seminar I Midt-Norge 17.nov. 2017, Trondheim Arne Lyngstad, nestleder RBU HMN: FORVENTNINGER TIL FREMTIDENS HELSETJENESTE Takk for invitasjonen og introduksjonen. Jeg er med I Regionalt
DetaljerNÅLEBEHANDLING I FYSIOTERAPI
NÅLEBEHANDLING I FYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om sammenhenger
DetaljerKorleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017
Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017 Laila Horpestad og Agathe Svela Depresjon, hva er det Depresjon hos voksne En depresjon er ikke det samme som å
DetaljerPlacebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?.
Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?. Martin Bystad Psykolog v/ alderspsykiatrisk, UNN og stipendiat, Institutt for Psykologi, UiT. Hensikten med foredraget: Gi en kort presentasjon
DetaljerNullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014
Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag Stiklestad 10. september 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune Ansvar for folkehelse og utdanning 5000 ungdommer Mange å ires for Det aller verste: Å miste elever
DetaljerNettstudier. Studieplan 2018 Årsenhet i grunnmedisin
Studieplan 2018 Årsenhet i grunnmedisin Nettstudier Studiet er sist godkjent i Høyskolekollegiet 22.11.13 (HK-sak 56/13) Godkjent i Undervisningsutvalget: 23.02.18 (UUV-sak 7/18) Side 1 av 9 Innhold 1.
DetaljerMedisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning
Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)
DetaljerEpidemiologi - en oppfriskning. En kort framstilling. Er det behov for kunnskaper om epidemiologi?
Epidemiologi - en oppfriskning En kort framstilling Dere kan finne en kort gjennomgang av epidemiologifaget i et kapittel som jeg skrev i en bok. Jacobsen BK. Epidemiologi. I: Kvantitativ forskningsmetodologi
DetaljerSemestersluttevaluering- 10. sem. - høsten 08
Semestersluttevaluering- 10. sem. - høsten 08 Publisert fra 28.01.2009 til 12.03.2009 57 respondenter (57 unike) 2. Er du? 1 Kvinne 55,4 % 31 2 Mann 44,6 % 25 Total 56 1 4. Har du barn? 1 Ja 16,4 % 9 2
DetaljerKreftsykepleie - videreutdanning
Kreftsykepleie - videreutdanning Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Deltid Varighet: 4
DetaljerAntall spesialistgodkjenninger per godkjent spesialist, yrkesaktive medlemmer av Legeforeningen under 70 år per 3. november 2014.
Antall spesialistgodkjenninger per godkjent spesialist, yrkesaktive medlemmer av Legeforeningen under 70 år per 3. november 2014. Antall godkjente hovedspesialiteter per hovedspesialitet V40 ANTHOVSP:
DetaljerSkreddersydd medisin: Dyrt og eksklusivt, eller investering i fremtidig pasient-nytte og bedre helseøkonomi?
Skreddersydd medisin: Dyrt og eksklusivt, eller investering i fremtidig pasient-nytte og bedre helseøkonomi? Kjetil Taskén Bioteknologisenteret og Norsk senter for molekylærmedisin Universitetet i Oslo
DetaljerRus: Intervensjonsmodeller i sykehus - presentasjon av verktøyet «Lommerus» 20.oktober 2017
Rus: Intervensjonsmodeller i sykehus - presentasjon av verktøyet «Lommerus» 20.oktober 2017 Overlege Svein Skjøtskift Avdeling for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Vanlig: Hvorfor? Ca.12% av befolkningen
DetaljerEt langt liv med en sjelden diagnose
Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92
DetaljerFUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE. Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere
1 FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre 05.09.2011 NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere 1 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 1 KVALITETSKRAV...
DetaljerForskning og kvalitetsregistre hvilke muligheter finnes? Kaare Harald BønaaB Trondheim
Forskning og kvalitetsregistre hvilke muligheter finnes? Kaare Harald BønaaB Trondheim Gardermoen 30.11.2012 «No matter how beautiful the strategy, you should occasionally look at the results.» Winston
DetaljerPalliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon
Palliativ medisin og kommunikasjon Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Definisjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort
DetaljerKunnskapsesenterets. Pasientsikkerhet - Øystein Flesland, leder, Nasjonal enhet for pasientsikkerhet
Kunnskapsesenterets Pasientsikkerhet - hvordan nye komme PPT-mal videre? Øystein Flesland, leder, Nasjonal enhet for pasientsikkerhet Innhold Begrepsapparat Pasientsikkerhetsindikatorer Kunnskap Meldekultur
DetaljerDental faginformasjon og bruk av digitale medier
Dental faginformasjon og bruk av digitale medier 6 & 10 semester Asbjørn Jokstad Institutt for klinisk odontologi Universitetet i Oslo Artikler Bøker Forskning Informasjonskilder Dataassistert læring Internett
DetaljerStudieplan Profesjonsår i Osteopati 8.semester SEM 8
Studieplan Profesjonsår i Osteopati 8.semester SEM 8 1. Grad Profesjonsgrad D.O. Det fjerde året i osteopatiutdannelsen er et fordypningsår med klinisk praksis ved studentklinikken, emnespesialisering,
DetaljerIdentifisering av pasienters mulige barrierer mot samvalg
Identifisering av pasienters mulige barrierer mot samvalg Denne manualen dekker en del av den didaktiske utformingen og tilpasningen av samvalgsverktøy i DAfactory, og inneholder: 1) Rammer og forutsetninger
DetaljerStrategi. Design: Stian Karlsen Print: Skipnes kommunikasjon
Strategi Rapport publisert av: NTNU Det medisinske fakultet Institutt for samfunnsmedisin Samfunnsmedisinbygget, Håkon Jarls gate 11. 7030 Trondheim www.ntnu.no/dmf Design: Stian Karlsen Print: Skipnes
Detaljeransatte med nedsatt funksjonsevne tilgjengelighet Sykehusets møte med pasienter og - om kropp, sårbarhet og likeverdig
Sykehusets møte med pasienter og ansatte med nedsatt funksjonsevne - om kropp, sårbarhet og likeverdig tilgjengelighet Inger Marie Lid Teolog, ph.d., førsteamanuensis Høgskolen i Oslo og Akershus, fakultet
DetaljerSemestersluttevaluering 7.semester, høst 2010
Semestersluttevaluering 7.semester, høst 2010 Data er innhentet fra perioden 13.12.2010 til 31.01.2011. Det er kommet 52 responser fra 103 inviterte studenter. Dette er en svarprosent på 50,5. Resultatene
DetaljerSemestersluttevaluering i 3.semester, høsten 2010
Semestersluttevaluering i 3.semester, høsten 2010 Data er innhentet fra perioden 12.12.2010 til 31.01.2011. Det er kommet 61 responser fra 138 inviterte studenter. Dette er en svarprosent på 44,2. Resultatene
DetaljerStudieplan 2017/2018
Seksuell helse ved sykdom Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Videreutdanningen er et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng. Bakgrunn for studiet Studiet er utviklet
DetaljerEt Helse Nord-perspektiv på utdanning av medisinere for hele helsetjenesten
Et Helse Nord-perspektiv på utdanning av medisinere for hele helsetjenesten Finn Henry Hansen Helse Nord RHF Konferanse i regi av Nasjonalt Senter for distriktsmedisin Bodø 13. mars 2008 Helse Nord RHF
DetaljerAnestesisykepleie - videreutdanning
Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon
DetaljerPasientsikkerhet Hva innebærer det, og hvem er bidragsyterne? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør
Pasientsikkerhet Hva innebærer det, og hvem er bidragsyterne? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Fra legemiddel til pasient Godkjenning Lege/ sykehus Apotek Pasient Utprøving Legemiddelindustri Legemiddelverket
DetaljerHvordan holde seg ajour faglig? 6 & 10 semester Asbjørn Jokstad Institutt for klinisk odontologi Universitetet i Oslo Artikler Bøker Forskning Holde s
Hvordan holde seg ajour faglig? 6 & 10 semester Asbjørn Jokstad Institutt for klinisk odontologi Universitetet i Oslo Artikler Bøker Forskning Holde seg ajour Dataassistert læring Internett webmedisin
DetaljerTallene forteller hva som virker
Tallene forteller hva som virker «Viten på lørdag» 7. Mars 2015. Odd O. Aalen, Avdeling for biostatistikk Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Berømt historisk eksempel: Håndvask og barselfeber
DetaljerØstfold lægeforening
Dato for datauttrekk: 0.05.202 Forening nr: : Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj
DetaljerStudieplan Profesjonsår i osteopati 7. semester
Studieplan Profesjonsår i osteopati 7. semester 1. Grader Profesjonsgrad D.O. Det fjerde året i osteopatiutdannelsen er et fordypningsår med klinisk praksis ved studentklinikken, emnespesialisering, teoretisk
DetaljerSD-2, fase 2 _ våren 2001
SD-2, fase 2 _ våren 2001 TILLEGGSSKJEMA FOR SYKEPLEIERSTUDENTER 1. I hvilken grad har spesielle forhold i livet ditt hatt betydning for at du ønsket å ta en sykepleierutdanning? Bestemte personer (utenom
DetaljerGentesting ved alvorlig sykdom. Rapport fra
Gentesting ved alvorlig sykdom Rapport fra Torunn Fiskerstrand, dr philos, Laboratorieoverlege, spesialist i medisinsk genetikk, amanuensis Møte i Prioriteringsutvalget, Helsedirektoratet 6 april 2017
Detaljer