Metodevurderingen har to store metodefeil og kan ikke brukes

Transkript

1 Metodevurderingen har to store metodefeil og kan ikke brukes 1) Legger feilaktig til grunn at ms har så svingende symptomer og plager at behandlingseffekt ikke kan bedømmes uten kontrollgruppe (ikke belegg og dokumentasjon for dette): «Den største begrensningen i denne metodevurderingen er mangelen på kontrollerte studier. En godt kontrollert studie vil for eksempel kunne utjevne mulighetene for at pasientene inkluderes når symptomene er som verst, og at en bedring skyldes svingninger i sykdomsforløpet uten å være knyttet til intervensjonen» Konstante symptomer og plager som sterkt reduserer livskvaliteten til ms-pasienter: Fatigue: hos 86 % Kognitive problem: hos 70 % Søvnproblem: hos over 50 % Balanseproblem: hos % Tarm-blære problem: hos 80 % Smerter: hos 43 % Etc. 2) Legger feilaktig til grunn at i kunnskapsbasert praksis kan behandlingseffekt ikke bedømmes uten kontrollgruppe (dette stemmer ikke): «Innen kunnskapsbasert praksis sidestilles ordet effekt med relativ effekt, det vil si at effekt av en behandling vurderes relativt til et alternativ. Vår metodevurdering viser at det, med unntak av en liten RCT, ikke foreligger effektstudier med kontrollgruppe for HSCT. Det var derfor ikke mulig å beregne relative effektestimat» Innen kunnskapsbasert praksis kan behandlingseffekt bedømmes uten kontrollgruppe i studier av sykdommer med ganske konstante symptomer og plager, som f. eks. ms

2 Metodevurderingen har to store metodefeil og kan ikke brukes 1) Legger feilaktig til grunn at ms har så svingende symptomer og plager at behandlingseffekt ikke kan bedømmes uten kontrollgruppe (ikke belegg og dokumentasjon for dette): «Den største begrensningen i denne metodevurderingen er mangelen på kontrollerte studier. En godt kontrollert studie vil for eksempel kunne utjevne mulighetene for at pasientene inkluderes når symptomene er som verst, og at en bedring skyldes svingninger i sykdomsforløpet uten å være knyttet til intervensjonen» Konstante symptomer og plager som sterkt reduserer livskvaliteten til ms-pasienter: Fatigue: hos 86 % Kognitive problem: hos 70 % Søvnproblem: hos over 50 % Balanseproblem: hos % Tarm-blære problem: hos 80 % Smerter: hos 43 % Etc. - Fatiguen min er nå borte (før konstant i 5 ½ år) - Mine kognitive problem nesten borte (før konstant i 5 ½ år) - Jeg sover nå godt hver natt (før dårlig søvn hver natt i 5 ½ år) - Balansen min er nå mye bedre (før konstant dårlig i 5 ½ år) - Nå mye bedre (før konstant dårlig i 5 ½ år) 2) Legger feilaktig til grunn at i kunnskapsbasert praksis kan behandlingseffekt ikke bedømmes uten kontrollgruppe (dette stemmer ikke): «Innen kunnskapsbasert praksis sidestilles ordet effekt med relativ effekt, det vil si at effekt av en behandling vurderes relativt til et alternativ. Vår metodevurdering viser at det, med unntak av en liten RCT, ikke foreligger effektstudier med kontrollgruppe for HSCT. Det var derfor ikke mulig å beregne relative effektestimat» Innen kunnskapsbasert praksis kan behandlingseffekt bedømmes uten kontrollgruppe i studier av sykdommer med ganske konstante symptomer og plager, som f. eks. ms

3 Stamcelletransplantasjon etter 15 år fortsatt ikke etablert behandling fordi: Fase 1 studie Fase 2 studie Fase 3 studie* Fase 4 studie Medisiner/behandlinger for en sykdom godkjennes i fase 1-4 studier Teste om medisinen/behandlingen er skadelig (bivirkninger) på personer Teste behandlingseffekt på pasienter, og nærmere bedømme bivirkninger Endelig test på pasienter mht. effekt og bivirkninger. Ofte randomisert studie (med kontrollgruppe: tilfeldig utvalgt hvem som får den nye medisinen eller ikke) Studie etter at medisinen/behandlingen er godkjent og tatt i bruk. Gir ytterligere informasjon om effekt, bivirkninger og optimal dosering *For godkjenning av en medisin/behandling, må den vanligvis ha vist effekt i en fase 3 studie med kontrollgruppe. Fase 3-studier er kostbare, og staten har med dagens system i praksis «outsourcet» (satt bort) fase 3-studier til legemiddelfirmaer. Dette har legemiddelfirmaer utnyttet til sin fordel i årevis: MS-pasientene har i 15 år vært gisler i systemet fordi: a) legemiddelfirmaer ikke vil utføre en kostbar fase 3-studie på stamcelletransplantasjon som kan medføre store inntektstap på bremsemedisiner og b) nevrologene ikke gjør noe til tross for at dette er uetisk*: *Etikk Hvis en behandling (stamcelletransplantasjon) for en alvorlig sykdom (ms) i fase 1-2 studier viser seg å være moderat-mye bedre enn etablert behandling (bremsemedisiner), er det uetisk med randomiserte kontrollerte studier og ikke å ta den nye behandlingen (stamcelletransplantasjon) raskt i bruk

4 AHRQs* rapport fra april 2015 konkluderte med at det ikke er dokumentert at bremsemedisiner reduserer funksjonstap ved ms *AHRQ ( Agency for Healthcare Research and Quality ) i USA tilsvarer Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten i Norge Evidence was insufficient for long-term benefits of DMTs (bremsemedisiner) for secondary progressive MS patients and most outcomes for relapsing-remitting MS (RRMS) patients. Rapporten påpeker: bremsemedisinene har sterkt livskvalitetssenkende bivirkninger og farlige komplikasjoner det er en åpenbar mangel at bremsemedisinstudiene ikke bedømmer effekt på livskvalitet

5 Legemiddelfirmaers og nevrologenes ms-behandling en medisinsk skandale Vært kjent i over 10 år at stamcelletransplantasjon kan stanse ms-sykdommen Legemiddelfirmaene tjener kr årlig per pasient i opptil 20 år på bremsemedisiner MS er en alvorlig sykdom med økt dødelighet hvor gjennomsnittlig levetid er redusert med 8-10 år, livskvaliteten er sterkt redusert og 50 % er helt ute av arbeidslivet 20 år etter diagnosen. Likevel må ms-pasientene først bruke bremsemedisiner som a) mangler dokumentasjon på at de reduserer funksjonsnedsettelse og b) har bivirkninger som ytterligere sterkt forverrer livskvaliteten Cellegiftene som brukes i stamcelletransplantasjon er rimelige og mesteparten av engangsomkostningen på kr går til helseforetakene Sigbjørn Rogne, interessekonflikter: - ingen

6 Bremsemedisinene en pengemaskin for legemiddelfirmaer, a) d): a) Alemtuzumab (Lemtrada): samme virkestoff som i kreftmedisinen Campath I 2012 avregistrerte legemiddelfirmaet Sanofi kreftmedisinen Campath (alemtuzumab) fordi alemtuzumab hadde langt større inntjeningsmuligheter som ms-medisin (Lemtrada) I 2013 viste en fase-3 studie med 334 deltakere at Lemtrada (alemtuzumab) var mer effektiv enn Rebif (beta-interferon) mot ms Lemtrada ble godkjent som ms-medisin i 2013 av EU og Statens Legemiddelverk, og i 2014 av FDA i USA Sanofi tidoblet så prisen for alemtuzumab (Lemtrada) sml. med Campath

7 b) Dimetylfumarat (Tecfidera): samme virkestoff som i psoriasismedisinen Fumaderm Fumaderm inneholder både dimetylfumarat og monoetylfumarat. Det er kjent at det er dimetylfumarat og ikke monoetylfumarat som er virkestoffet Biogen fikk under tvil EU-godkjenning for dimetylfumarat som «New active substance» (NAS) mot ms, siden virkestoffet i praksis er det samme som i Fumaderm Fase 3-studie viste at dimetylfumarat sammenlignet med placebo og glatirameracetat virket bedre mot ms, og Tecfidera fikk godkjenning som ms-medisin i 2013 Biogen tidoblet så prisen for dimetylfumarat (Tecfidera) sml. med Fumaderm

8 c) Teriflunomide (Aubagio): samme virkestoff som i leddgiktmedisinen Arava Arava (leflunomide) spaltes etter inntak til det aktive virkestoffet teriflunomide Sanofi fikk under tvil EU-godkjenning for teriflunomide som «New active substance» (NAS), siden teriflunomide i praksis er det samme som leflunomide i Arava Sanofi viste i fase 3-studie at teriflunomide sammenlignet med placebo virket bedre mot ms, og Aubagio fikk godkjenning som ms-medisin i 2013 Sanofi tjuedoblet så prisen for teriflunomide (Aubagio) sml. med Arava

9 d) Ocrelizumab: utviklet fra leddgiktmedisinen rituximab (MabThera) Rituximab (MabThera) er verdens mest brukte biologiske legemiddel, og brukes i behandlingen av en rekke autoimmune sykdommer, aller mest mot RA (leddgikt), men også mot ms (off-label) Rituximab har god bivirkningsprofil, med langt lavere risiko for PML enn Tysabri. Roche utførte ikke kostbare fase 3-studier for å godkjenne rituximab som ms-medisin, selv om fase 1-2 studier gav svært gode resultater, antageligvis fordi patentet på rituximab går ut i Roche begynte derfor for flere år siden å utvikle ocrelizumab fra rituximab Studier med ocrelizumab i behandling av RA (leddgikt) viste ikke bedre effekt enn rituximab, men dårligere bivirkningsprofil med mange alvorlige infeksjoner som førte til tre dødsfall. Roche søker derfor ikke om godkjenning av ocrelizumab som RA-medisin Roche søker nå godkjenning for ocrelizumab som ms-medisin. Ocrelizumab har antageligvis ikke bedre effekt mot ms enn rituximab, og har dårligere bivirkningsprofil. Inntjeningspotensialet er ekstra stort hvis ocrelizumab godkjennes som eneste medisin mot primær progressiv ms. Behandlingseffekten ved ppms er beskjeden: ocrelizumab hadde en signifikant effekt på å redusere risikoen med 25 prosent for forverring av sykdommen i minst 24 uker (studien med 732 deltakere varte i minst 120 uker)

10 Hva bør gjøres? Dagens helsepolitikk legger opp til at pasientene i større grad selv bestemmer behandling for sin sykdom, siden risiko og effekt varierer mellom behandlinger. MS-pasientene må selv få bestemme om de vil ha bremsemedisiner eller stamcelletransplantasjon Bevilge mer statlige midler til behandlingsstudier med stamcelletransplantasjon slik at ms-pasientene får et reelt behandlingstilbud Raskt innføre behandlingsstudier med stamcelletransplantasjon siden behandlingen har større effekt jo tidligere den gis (400 nye ms-pasienter hver år, og til sammen i Norge) Opprette forsvarlig statlig regulering av systemet for godkjenning av legemidler og behandlinger av legemiddelfirmaenes rolle i helsevesenet, og av samarbeidet mellom legemiddelfirmaer og offentlig helsevesen